UTDANNING Fagopplæring i Buskerud framover Tilgangen på læreplasser i 2020 og behovet for fagarbeidere i 2022 Buskerud fylkeskommune Yrkesopplæringsnemnda september 2018
Innhold 1. SAMFUNNSKONTRAKTEN...6 2. FRAMSKRIVINGER OG FRAMTIDIG BEHOV...7 3. KUNNSKAPSLØFTETS STRUKTUR...8 3.1 Grunnkompetanse...9 3.2 Praksisbrev og fagbrev på jobb...9 3.3 Fleksibilitet i opplæringsløpene...10 3.4 Yrkes- og studiekompetanse...11 3.5 Forholdet mellom elever og lærlinger...12 3.6 Forklaring til de neste kapitler...12 4. UTDANNINGSPROGRAM FOR BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK...14 4.1 Anleggsteknikk...15 4.2 Byggteknikk...16 4.3 Klima, energi og miljøteknikk...17 4.4 Overflateteknikk...17 4.5 Treteknikk...18 4.6 Særløp...19 5. UTDANNINGSPROGRAM FOR DESIGN OG HÅNDVERK...20 5.1 Aktivitør...20 5.2 Blomsterdekoratør...21 5.3 Børsemaker...21 5.4 Båtbyggerfag...22 5.5 Design og doudji...22 5.6 Design og gullsmedhåndverk...23 5.7 Design og tekstil...23 5.8 Design og trearbeid...24 5.9 Frisør...24 5.10 Interiør og utstillingsdesign...25 5.11 Medier og kommunikasjon...25 5.12 Pianostemming og pianoteknikk...26 5.13 Smed...26 5.14 Ur- og instrumentmaker...27 Side 2 av 60
5.15 Særløp...28 6. UTDANNINGSPROGRAM FOR ELEKTROFAG...29 6.1 Automatisering...29 6.2 Data og elektronikk...30 6.3 Elenergi...31 6.4 Flyfag...32 6.5 Kulde- og varmepumpeteknikk...33 7. UTDANNINGSPROGRAM FOR HELSE- OG OPPVEKSTFAG...34 7.1 Ambulansefag...34 7.2 Barne- og ungdomsarbeiderfag...35 7.3 Fotterapi og ortopediteknikk...36 7.4 Helsearbeiderfag...36 7.5 Helseservicefag...37 7.6 Hudpleie...38 8. UTDANNINGSPROGRAM FOR NATURBRUK...39 8.1 Akvakultur...39 8.2 Anleggsgartner- og idrettsanleggsfag...39 8.3 Fiske og fangst...40 8.4 Heste- og hovslagerfag...40 8.5 Landbruk og gartnernæring...41 8.6 Reindrift...42 8.7 Skogbruk...42 9. UTDANNINGSPROGRAM FOR RESTAURANT- OG MATFAG...43 9.1 Kokk- og servitørfag...43 9.2 Matfag...44 10. UTDANNINGSPROGRAM FOR SERVICE OG SAMFERDSEL...46 10.1 IKT-servicefag...46 10.2 Reiseliv...47 10.3 Salg, service og sikkerhet...48 10.4 Transport og logistikk...49 11. UTDANNINGSPROGRAM FOR TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON...50 11.1 Arbeidsmaskiner...50 Side 3 av 60
11.2 Bilskade, lakk og karosseri...51 11.3 Brønnteknikk...51 11.4 Industriell møbelproduksjon...52 11.5 Industritekstil og design...52 11.6 Kjemiprosess...53 11.7 Kjøretøy...54 11.8 Laboratoriefag...54 11.9 Maritime fag...55 11.10 Industriteknologi...55 11.11 Særløp...58 12. KONKLUSJON...59 13. REFERANSER...60 Side 4 av 60
Forord Yrkesopplæringsnemnda skal fremme behov og synspunkt fra arbeidslivet overfor fylkeskommunen. Yrkesopplæringsnemnda skal arbeide for best mulig dimensjonering av den videregående opplæringa, og gi fylkeskommunen råd om tiltak i forbindelse med den årlige fastsettinga av tilbud. Fylkeskommunen er helt avhengig av samarbeid med regionens arbeidsliv for å oppfylle sitt ansvar for fag- og yrkesopplæring. Likeledes er regionens arbeidsliv avhengig av fylkeskommunen for å øke sin andel faglærte. I Buskerud-samfunnets Regionale plan for verdiskaping og næringsutvikling 2015-2020 er ett av delmålene: Mer relevant kompetanse for fremtidens arbeidsliv. Blant de prioriterte handlingene for å få det til er at næringslivet påvirker yrkesfaglig utdanning, og at det er gjøres nok læreplasser tilgjengelig i bedrifter og offentlig sektor. Dette dokumentet er yrkesopplæringsnemndas samlede vurdering om tilgangen på læreplasser og behovet for fagarbeidere i Buskerud framover. Fagopplæring i Buskerud framover - er vedtatt i Yrkesopplæringsnemndas møte 11.09.2018. Drammen, 11.09.2018 Jan Petter Gundersen Yrkesopplæringsnemndas leder Side 5 av 60
1. Samfunnskontrakten Samarbeidet om fag- og yrkesopplæring i Norge ble fornyet med en Samfunnskontrakt for flere læreplasser i 2016. Samfunnskontrakten ble forankret lokalt av Yrkesopplæringsnemnda i Buskerud i juni 2016. Partene har forpliktet seg til felles innsats, men også til innsats i egen bransje ut fra egne forutsetninger. Samfunnskontrakten følges opp på ulike vis av partene, bransjeorganisasjoner og opplæringskontor. Fag- og yrkesopplæringen har lange tradisjoner og er solid og tydelig verdsatt i mange av de store aktørene i arbeidslivet. Med fag- og yrkesopplæringens tette samarbeid om læringsarenaer, har arbeidslivets organisasjoner bidratt til at nye fagarbeidere kan formes tett på et nærliggende behov. Kanskje er det sin egen nye fagarbeider lærebedriften former. Tilgangen på læreplasser er vesentlig både som opplæringsarena, og for å gi ungdom en unik inngangsport til arbeidsmarkedet. Et samarbeid om læreplasser er essensielt for at fylkeskommunen kan innfri sitt ansvar for videregående opplæring. Ved å stille læreplass til disposisjon påtar lærebedriften seg et ansvar for å gi opplæring til lærlingen, og kan selv velge metode for opplæringen og hvordan de kombinerer dette med verdiskaping i bedriften. Lærebedriftens ansvar for lærlingen skiller seg fra bedriftens ansvar knyttet til utplassering av elever og andre former for samarbeid om videregående opplæring. Stadig færre unge har deltidsjobb, og særlig andelen unge i alderen 15-17 år som har yrkesinntekt, har gått klart ned fra slutten av 1990-tallet viser en analyse fra SSB. For gutter som var 17 år i 1998, var det for eksempel nærmere 75% registrert med en yrkesinntekt det året. I 2015 var det mindre enn halvparten av guttene på samme alderstrinn med slik inntekt. Oppfølging av Samfunnskontrakten for flere læreplasser vil være et betydelig bidrag for å få flere inn porten til arbeidsmarkedet. Læretid og fagbrev gir overgang til arbeid. Utdanningsdirektoratet presenterer i sin måling av sysselsettingsgrad for fagarbeidere; at 77 % av de som oppnår fagbrev i Buskerud, er i arbeid året etter. For øvrig er 15 % er i utdanning året etter oppnådd fagbrev, mens 9 % står utenfor både utdanning og arbeid. Både St. meld. 20 (2012-2013) På rett vei og Indikatorrapporten 2017 for oppfølging av samfunnskontrakten viser at det fortsatt er enkelte fag og utdanningsprogram hvor fagopplæring ikke fungerer etter intensjonen, der det er mer krevende å engasjere virksomheter som lærebedrifter, og fagbrev i mindre grad vektlegges ved nyansettelser. Tilgangen på læreplasser er det viktigste signalet fylkeskommunen kan benytte for å vite om arbeidslivet ønsker et fagarbeidernivå og om de ønsker dagens ungdom som framtidige fagarbeidere. I tillegg til erfaringer fra tidligere år og årets formidling, oversikt over godkjente lærebedrifter, årlig inngåtte nye lærekontrakter og beståtte fagprøver, er opplæringskontor og større bedrifter bedt om å anslå tilgangen på læreplasser i 2020 og forventet behov for fagarbeidere i 2022. Side 6 av 60
2. Framskrivinger og framtidig behov Regjeringen oppnevnte før sommeren 2017 et Kompetansebehovutvalg. Kompetansebehovutvalget er en oppfølging av Nasjonal kompetansepolitisk strategi, og skal være en felles arena for sammenstilling, analyse og drøfting av hvordan arbeidslivet som er i stor omstilling, skal få riktig og nok kompetanse framover for å løse viktige samfunnsoppgaver. Kompetansebehovsutvalget skal frambringe den best mulige faglige vurderingen av Norges fremtidige kompetansebehov som grunnlag for nasjonal og regional planlegging og for den enkeltes og arbeidslivets strategiske kompetansebeslutninger. De skal altså bidra til å legge et godt grunnlag for den jobben yrkesopplæringsnemnda skal gjøre her. Foreløpig har de primært sammenstilt informasjon som allerede er tilgjengelig. Det finnes ulike varianter av framskrivinger og kartlegging av kompetansebehov. Hovedbildet i SSB sin siste publiserte framskriving er at utviklingen med økende etterspørsel etter personer med høyere utdanning og fagutdanning fortsetter. En synkende andel av etterspørselen vil i framtida rette seg mot de som kun har grunnskole eller grunnkurs fra videregående skole. Framskrivningene tyder på at etterspørselen etter arbeidskraft med videregående fagutdanning vokser raskere enn tilbudet. NAV gjennomfører årlig en undersøkelse blant bedrifter om deres rekrutteringsplaner og utfordringer. NAVs bedriftsundersøkelse 2018 viser at det på landsplan er størst mangel på arbeidskraft (antall personer) innen følgende næringer: Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Helse- og sosiale tjenester Bygge- og anleggsvirksomhet Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting er en sammensatt næringsgruppe som blant annet omfatter forskjellige typer konsulentvirksomheter, juridisk og regnskapsmessig tjenesteyting, rengjøringsbedrifter og bedrifter som driver med utleie av arbeidskraft. Blant yrkesgruppene det er mangel på i denne næringen er ingeniører og sivilingeniører, regnskapsmedarbeidere og ulike IKT-yrker. Blant denne sammensatte næringsgruppen finnes det i dag svært få lærebedrifter, og det kan også synes usikkert om det er en vesentlig andel av potensielle lærebedrifter. Næringene som har høyest netto andel som forventer økning i sysselsettingen er i Buskerud: Finansierings- og forsikringsvirksomhet, Bygge- og anleggsvirksomhet og Informasjon og kommunikasjon. NAVs bedriftsundersøkelse er gjennomført i februar og mars 2018. Undersøkelsen gir et øyeblikksbilde av virksomhetenes etterspørsel etter arbeidskraft, og gir innsikt i eventuelle vansker med å skaffe den etterspurte kompetanse. Siden undersøkelsen gjennomføres årlig, kan man også sammenlikne mellom år. Yrker og kategorisering samsvarer ikke nødvendigvis med kompetanser i videregående opplæring, men vil være med på å gi oss et bilde av nært beslektede kompetansebehov. For 2018 viser undersøkelsen at det er litt færre bedrifter i Buskerud som forventer sysselsettingsvekst enn i 2017. NHOs kompetansebarometer er basert på hva NHOs medlemsbedrifter har svart om framtidig kompetansebehov 5 år fram i tid. Kompetansebarometeret for 2018 foreligger ikke enda, men Side 7 av 60
barometeret for 2017 viser et klart behov for fagarbeidere, og viser også hvilke fagområder behovet for fagarbeider finnes i. Undersøkelsen gjelder hele landet og ulike bransjeforeninger. Før Kompetansebehovsutvalget ble oppnevnt ga Kunnskapsdepartementet Samfunnsøkonomisk analyse og DAMVAD i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å analysere usikkerheter om Norges kompetansebehov fram til 2030. Usikkerhet om hvorvidt vi klarer å benytte kunnskapen fra oljevirksomheten i nye eksportnæringer og om robotisering erstatter arbeidskraftsbehovet i personrettede tjenestesektorer, har gitt opphav til fire scenarioer. Scenarioene har fått navnene Grønn industri, Helseinnovasjon, Techlandet og Smarte byer. I Buskerud har det som oppfølging av regional plan for verdiskaping og næringsutvikling gjennomført prosesser for å kartlegge regionenes fortrinn. Disse har yrkesopplæringsnemnda, opplæringskontor og ulike lærebedrifter vært involvert i. Oxford og Dietz sin rapport fra dette foreligger ikke når dette skrives, men forventes å være tilgjengelig svært snart. Framtidig kompetansebehov skal beskrives og tolkes i forhold til videregående opplæring. Regjeringen har i tillegg til kompetansebehovsutvalget også igangsatt et opplæringslovutvalg og Lied-utvalget. Opplæringslovutvalget er gitt i oppgave å se på regelverket for grunnskolen og videregående opplæring. Utvalget skal levere forslag til et nytt regelverk innen 1. desember 2019. Lied-utvalget skal beskrive styrker og svakheter ved dagens videregående opplæring og skal levere første delinnstilling i desember 2018. Hovedinnstillingen fra Lied-utvalget skal leveres et år etter delinnstillingen og skal inneholde forslag til endringer i struktur, organisering og fagsammensetning i fremtidens videregående opplæring. For å se framover, kan det også hjelpe å vite hvor vi kommer fra. Forskning på kvalitet i fag- og yrkesopplæringen har sett på nasjonale sysselsettings- og utdanningsregistre for 10 årskull av fagarbeidere (Høst (red), 2015). Rapporten viser at det store flertallet av de faglærte er i jobb året etter at de har tatt fagbrev. Undersøkelsen viser videre at tilknytningen til arbeidslivet er stabil og i noen grad forsterkes over tid. De høye sysselsettingstallene kan tolkes som uttrykk for at faglærte generelt har en kompetanse som er etterspurt i det norske arbeidsmarkedet. Selv om ledighetsnivået blant de faglærte er lavt, finnes det likevel betydelige forskjeller mellom ulike fagområder. Faglærte innen restaurant- og matfag, samt service og samferdsel skiller seg ut med et noe høyere ledighetsnivå og en betydelig høyere andel av de faglærte i deltidsstillinger. Analysene her tyder heller ikke på at deltidsarbeid gir tilgang til heltidsstillinger på lengre sikt. Samlet sett tyder derfor undersøkelsen på at fagbrevet i varierende grad kan sies å gi grunnlag for en stabil og varig tilknytning til arbeidslivet. 3. Kunnskapsløftets struktur Kunnskapsdepartementet fastsatte mars 2018 endringer i tilbudsstrukturen for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Ny tilbudsstruktur innføres fra skoleåret 2020-2021, dvs oppstart med Vg1 og gradvis innføring. Arbeidslivets aktører er invitert inn i arbeidet med å utvikle nye læreplaner og fornying av dagens læreplaner. Yrkesopplæringsnemnda vil i denne rapporten strukturere tilrådingen etter dagens struktur, slik at det kan benyttes som mest mulig konkret råd for skoletilbudet kommende skoleår. Side 8 av 60
Dagens struktur, med et stort omfang i faget yrkesfaglig fordypning på Vg1 og Vg2, gir store muligheter for samarbeid mellom skoler og lærebedrifter for et helhetlig opplæringsløp. Det skal være handlingsrom for å tilpasse opplæringen til den enkelte elev og den enkelte lærebedrift. Begrensningene for samarbeid finnes etter hvert i stadig mindre grad i lovverket, men ligger i større grad i skolenes og lærebedriftenes mulighet for å tilrettelegge for fleksibiliteten. Omfanget av yrkesfaglig fordypning videreføres i nye tilbudsstruktur. Strukturen i videregående opplæring er fastsatt i rundskriv Udir 1-2018: Kunnskapsløftet om fag- og timefordelingen for grunnopplæringen og tilbudsstrukturen i videregående opplæring. Partene i arbeidslivet er representert i de faglige rådene som bidrar til utforming både av strukturen i videregående opplæring og læreplanene for Vg1, Vg2 og Vg3. Det kan likevel være at struktur eller læreplaner gjør det mer eller mindre aktuelt for deler av arbeidslivet å ta inn lærlinger. 3.1 Grunnkompetanse Erfaringsmessig vet vi at en del ungdommer ikke vil kunne klare full kompetanse i videregående opplæring. Disse kan omdefinere målet for sin videregående opplæring til å oppnå grunnkompetanse. De siste årene har i overkant av 80 ungdommer årlig avsluttet sin videregående opplæring som lærekandidat med opplæringskontrakt med en lærebedrift. Etableringen av lærekandidatkoordinatorer ved de videregående skolene har styrket overgangen til opplæringskontrakt for ungdom i løp mot grunnkompetanse. På dette området er innsalg av enkeltindividet en mer effektiv metode, enn å jobbe fram bransjers generelle behov. 14 opplæringskontor/bedrifter svarte i 2017 at de ikke er interessert i praksisbrev, men at det kan være aktuelt å tilpasse opplæring for en enkelt lærekandidat. Det er få bedrifter eller kommuner som melder at de har behov for arbeidskraft med grunnkompetanse, men det finnes bransjer som har et behov for arbeidskraft med kompetanse på lavere nivå enn fag- eller svennebrev. Flere lærebedrifter viser et stort samfunnsansvar ved å bidra til å finne meningsfulle arbeidsfelt for den enkelte ungdom. I tabellene i kapitlene for hvert utdanningsprogram er omfanget av lærekandidater utelatt. Der er kun lærlinger og de som oppnår fullverdig fag- eller svennebrev oppgitt. 3.2 Praksisbrev og fagbrev på jobb Opplæringsloven åpner for at fylkeskommunene kan benytte opplæringsordningen praksisbrev fra 1.8.2016. Praksisbrev er en ordning med toårig kontrakt for ungdom, som etter grunnskolen kan ha svake karakterer, høyt fravær, men som ikke har lærevansker eller særskilte opplæringsbehov. Praksisbrevkandidater skal kunne oppnå kompetansemålene ved en mer praktisk opplæring i bedrift. Omfanget av læreplanen skal utgjøre omlag halvparten av omfanget for et fullverdig fageller svennebrev. Side 9 av 60
Målgruppen som er beskrevet for praksisbrevet har til nå i Buskerud blitt tilbudt videregående opplæring gjennom full opplæring i bedrift, avklaring og inngang til videregående opplæring gjennom Ung Invest AIB eller ordinær videregående skole. Opplæring i ordinær videregående skole kan omfatte utstrakt bruk av en eller flere alternative opplæringsarenaer. Det finnes eksempler på læreplaner som er benyttet i forsøkene i forkant av lovendringen, og det er utarbeidet noen læreplaner i andre fylkeskommuner, men det er ikke utarbeidet en eneste læreplan til nå i Buskerud. I 2017 ble det stilt spørsmål til opplæringskontor og større bedrifter om interesse for praksisbrev. Hovedandelen av aktørene svarte at dette ikke var interessant og at det kun var aktuelt med tilpasset opplæring for en enkelt lærekandidat. Oppfølging av de som viste positiv interesse for praksisbrev har til nå enda ikke ledet fram til den første konkrete læreplanen for praksisbrevkontrakt i Buskerud. Fra åpnet også opplæringsloven for ordningen fagbrev på jobb, for å få flere til å oppnå fagbrev. Opplæringsordningen bygger på at kandidaten i utgangspunktet har en arbeidsavtale som er overordnet en «fagbrev på jobb»-kontrakt, i motsetning til ordinær lærekontrakt som er overordnet arbeidsavtalen. Det forventes at ordningen i første omgang treffer flere av de som i dag oppnår fagbrev gjennom praksiskandidatordningen. I undersøkelsen er opplæringskontor og lærebedrifter ikke blitt spurt spesielt om mulig omfang på denne ordningen. Spørsmålene er formulert generelt om hvor mange læreplasser de har tilgjengelig, og hvor mange fagarbeidere det er bruk for. 3.3 Fleksibilitet i opplæringsløpene Det arbeides for å legge bedre til rette for tettere samarbeid mellom skole og lærebedrift. Ved å benytte det handlingsrommet opplæringsloven gir kan man prioritere å bruke henholdsvis opplæringsarenaene skole og lærebedrift når de er best egnet for økt læringsutbytte. Skolenes samarbeid med arbeidslivet har økt i omfang, spesielt ved at det i stor grad er ønskelig å benytte arbeidslivet som opplæringsarena i faget yrkesfaglig fordypning. Opplæringsloven åpner for at det kan inngås lærekontrakter med annen organisering av opplæringen, som at lærebedriften tar større ansvar for opplæringen. Lærekontrakter der lærlingen har mer opplæring i bedrift enn Kunnskapsløftets opplæringsordning for faget tilsier, er en betydelig anvendt fleksibilitet. I tabellene i kapitlene for hvert utdanningsprogram er lærlinger i slike opplæringsløp i faget innlemmet. Gjennom opplæringsløpene med yrkes- og studiekompetanse (dobbeltkompetanseløp) får vi erfaring med å organisere opplæring for både fagbrev og studiekompetanse samtidig, men også erfaring med å gjennomføre opplæringen i en annen rekkefølge enn hovedmodellen for faget. Disse opplæringsløpene organiseres med veksling over tid mellom opplæringsarenaene, noe som gir behov for utstrakt og tett samarbeid mellom skole og lærested, og som dermed kan bidra til å øke kvaliteten på begge opplæringsarenaene. Ekstra mulighet for fleksibilitet er nå også knyttet til at skoleeier kan legge fag på andre trinn enn det som er fastsatt i fag- og timefordelinga. Skoleeier skal i så fall gi forskrifter der det kommer fram på hvilket trinn de ulike fagene skal ligge. Fag- og timefordelinga må sikre progresjonen i Side 10 av 60
fagene og at den videregående opplæringen samla sett følger ordinær opplæringstid. Skoleeier som gir forskrifter om endra fag- og timefordeling, må òg tilby den ordinære fag- og timefordelinga. Fleksibilitet for slike bestemte løp i eget og andre fylker utfordrer også fleksibiliteten ved den enkelte skole som kan få elever som har forlatt et slikt tilpasset løp. Buskerud fylkeskommune har åpnet for at det kan fastsettes forskrifter med lokal endring i fag- og timefordelingen, og det er nå vedtatt lokale forskrifter for 7 ulike løp ved to ulike skoler. 3.4 Yrkes- og studiekompetanse Opplæringsloven åpner nå for at ungdommer med bestått yrkeskompetanse (fagbrev) etter søknad skal få rett til påbygging til generell studiekompetanse etter yrkeskompetanse (pb4). Dette bør være et minst like tilgjengelig tilbud for ungdommene som tilbud om Vg3 påbygging til generell studiekompetanse (pb3) som er mulig etter yrkesfaglig Vg2. Fjorårets innspill fra opplæringskontor og de største lærebedriftene tyder på at de med erfaringer med lærlinger mener at det bør finnes ulike tilbud for pb4, både: ett ordinært skoleår etter oppnådd fagbrev undervisning på kveldstid over to år mer fleksibelt nettstøttet opplæringstilbud Retten til påbygging til generell studiekompetanse etter yrkeskompetanse, kom etter at det i Buskerud ble startet 3 dobbeltkompetanseløp. Opplæringsløp som gir både yrkes- og studiekompetanse inngår ikke i tilbudsstrukturen for videregående opplæring, fastsatt i Udir 1-2018. Det ser heller ikke ut til at slike tilbud inngår i ny tilbudsstruktur fastsatt av Kunnskapsdepartementet i mars 2018. De 3 dobbeltkompetanseløpene som tilbys i Buskerud utfordrer kunnskapsløftets struktur ved å pakke fem år på fire. Det er en forutsetning at samarbeidsavtaler om læreplasser er på plass innen 1. april før tilbudet starter opp. Det ble i 2018 gjennomført en evaluering av tilbudene for dobbeltkompetanse i Buskerud, og Hovedutvalget for utdanningssektorene påpekte i sak 51/17 både positive effekter og forbedringsområder. Det ble satt opp følgende kriterier for søknader om eventuelle nye tilbud for dobbeltkompetanse: Samarbeidsavtaler om læreplasser er på plass innen 1. april før tilbudet starter opp Godkjent modell for fag- og timefordeling er på plass Modell for arbeidsavtale er godkjent av samarbeidspartnerne Søknaden om dobbeltkompetanseløp følges av en uttalelse fra arbeidslivet som vurderer behovet for denne type kompetanse Det har ikke framkommet ønsker fra bransjer eller lærebedrifter om nye dobbeltkompetanseløp. Avklaring av framtidig behov kanaliseres forhåpentligvis inn i utforming av innhold og struktur i den nye tilbudsstrukturen. Yrkesopplæringsnemnda ser fram til at kvaliteten i eksisterende dobbeltkompetanseløp videreutvikles ved at prinsipper for arbeidsavtaler avklares i samarbeidsavtalene mellom skole og Side 11 av 60
arbeidsgiver, og at dobbeltkompetanseløpet innen helsefag harmoniseres til en modell, slik hovedutvalget vedtok i sak 51/17. 3.5 Forholdet mellom elever og lærlinger Kunnskapsskolen har som mål å oppnå mestring for alle, maksimere læring og minimere frafall. Overgangen mellom videregående skole og lærebedrift er en kritisk fase for å sikre fullføring, og i samfunnskontrakten er det nå mål om at alle kvalifiserte søkere skal få læreplass. Erfaringsmessig er antallet søkere til læreplass lavere enn antall elever i Vg2, men samtidig vesentlig høyere enn antallet som blir lærlinger. På samme måte som flere elever velger å ikke søke læreplass, er det også noen søkere som velger å gjøre noe annet enn å bli lærling, selv om de har søkt læreplass. At noen søkere ikke blir lærlinger kan i enkelte tilfeller skyldes tilgangen på læreplasser, men noe kan også skyldes søkerens vurdering av læreplasstilbudet, for eksempel i forhold til lokalisering, innhold eller arbeidsvilkår. Noe skyldes også kvaliteter ved søkeren, for eksempel mangel på motivasjon, eller redusert faglig eller sosial kompetanse. Markussen, 2012 viser at kun om lag 6% av elevene på Vg3 påbygg til generell studiekompetanse var der som en følge av at de ikke fikk læreplass. Lærebedriften er suveren i avgjørelsen om hvem som tas inn som lærling. En lærebedrift som vurderer søkere til læreplass kan velge å ta inn eller avvise søkere, men de kan også konkludere med at det ikke tas inn lærling, f.eks. på grunn av forhold som ikke har med søkernes kvaliteter å gjøre. Lærebedriften kan også prioritere søkere med og uten opplæringsrett ulikt. Arbeidsgiverne ønsker gjerne i utgangspunktet at det er flere tilgjengelige søkere enn læreplasser, mens søkerne gjerne ser at det er flere tilgjengelige læreplasser enn søkere. Et av samfunnskontraktens mål er at alle kvalifiserte søkere skal få læreplass. For hvert utdanningsprogram anslås det hvor mange lærlinger det blir i 2020. Antallet læreplasser tilgjengelig bør ligge noe høyere. 3.6 Forklaring til de neste kapitler I tillegg til erfaringer fra tidligere år og årets formidling, oversikt over godkjente lærebedrifter, årlig inngåtte nye lærekontrakter og beståtte fagprøver, er opplæringskontor og større bedrifter bedt om å anslå tilgangen på læreplasser i 2020 og forventet behov for fagarbeidere i 2022. Undersøkelsen som er gjennomført blant opplæringskontor og et utvalg lærebedrifter har hovedspørsmålene: Hvor mange læreplasser har dere tilgjengelig i 2020? Hvor mange nye fagarbeidere har dere bruk for i 2022? I tillegg var det blant annet spørsmål om hvordan de kommende endringene vil påvirke hvor aktuelt det er å ta inn lærlinger og ha behov for fagarbeidere i faget. Side 12 av 60
Forklaring til tabellene: Antall inngåtte kontrakter: Her er kun oppgitt nye lærekontrakter som ble godkjent i det aktuelle kalenderåret. Opplæringskontrakter og elever i Vg3 fagopplæring i skole er ikke med. Alle lærekontrakter med mål om fag- eller svennebrev er med i antallet, uansett hjemmel for kontrakten. Antall fag- og svenneprøver: Har er kun angitt beståtte fag- eller svenneprøver med prøvedato i det aktuelle kalenderåret. Tallet vil altså tilsvare antall nye fagarbeidere. I tallet inngår både elever, lærlinger og praksiskandidater som har bestått fagprøven. Beståtte kompetanseprøver for lærekandidater er ikke med i antallet. Vurderingen av forventet antall lærlinger i 2020 baserer seg på at volum på yrkesfaglige Vg1 i 2018/2019 er gitt. Dette påvirker hvor mange Vg2 det er mulig å fylle for skoleåret 2019/2020. I hvilket omfang andre rekrutteringsveier til lærekontrakt enn Vg2 benyttes, har man noe erfaringstall på. Dette er med i vurderingene som anslår antall lærlinger for lærefag som i strukturen tilhører det aktuelle programområdet. Side 13 av 60
4. Utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk Utdanningsprogram for Bygg- og anleggsteknikk tilbys i Buskerud med følgende volum: Vg1 Bygg- og anleggsteknikk 265 plasser 265 plasser 294 plasser Utdanningsprogrammet tilbys ved skolene Ål, Hønefoss, Buskerud, Åssiden, Røyken, Kongsberg og Numedal. Alle disse skolene har Vg1 bygg- og anleggsteknikk og Vg2 byggteknikk. Vg2 klima, energi og miljø tilbys ved Hønefoss vgs og Åssiden vgs. Åssiden vgs har Vg2 overflateteknikk og Vg2 treteknikk. Kongsberg vgs, Numedal vgs og Ål vgs har Vg2 anleggsteknikk. Vg2 anleggsteknikk tilbys ved 17 andre skoler i landet, hvorav 6 av disse har status som landslinjer. NAVs bedriftsundersøkelse viser at bygge- og anleggsnæringen er blant næringene i Buskerud med høyest anslått mangel på arbeidskraft, med en anslått mangel på 550. Blant disse er mangel oppgitt til 25 andre håndverkere, 25 andre bygningsarbeidere og 25 gips- og sparklingsarbeidere. NHOs kompetansebarometer viste i 2017 at bedriftene i Buskerud har omtrent det samme behovet som landsgjennomsnittet for å rekruttere ansatte med yrkesfaglig utdanning innen byggog anleggsteknikk. 26 % av virksomhetene i Buskerud forventet behov for å rekruttere fra byggog anleggsteknikk. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2019: Volum på Vg1 kan økes noe. Side 14 av 60
4.1 Anleggsteknikk Fjell- og bergverksfaget Bedrifter 2015 2016 2017 2015 2016 2017 1 2 11 8 14 15 5 8 11 Asfaltfaget 1 1 5 1 2 4 2 4 5 Vei- og anleggsfaget 2 4 24 9 14 18 3 5 6 Banemontørfaget 0 1 1 2 4 5 1 8 3 Opplæringskontor Anleggsmaskinførerfaget 11 4 86 35 35 47 28 31 42 Vg2 anleggsteknikk 53 plasser 53 plasser 66 plasser Landslinjer NAVs bedriftsundersøkelse viser en mangel på 450 anleggsmaskinførere på landsbasis, og en mangel på 25 i Buskerud. OKAB-BVT svarer at de har minst 30 læreplasser i anleggsmaskinførerfaget, 15 læreplasser i veiog anleggsfaget og 15 læreplasser i fjell- og bergverksfaget tilgjengelig i 2020. Opplæringskontoret for jernbanesektoren påpeker at bransjen er i omorganisering og at det derfor er vanskelig å si noe om behovet framover, men antyder at det kan være tilgang på 3 læreplasser i banemontørfaget i 2020, og at det er behov for 3-5 nye faglærte banemontører i 2022. Tverrfaglig opplæringskontor i Numedal har også en læreplass i anleggsmaskinførerfaget og en læreplass i veg- og anleggsfaget i 2020. BYGGOPP-BTV svarer at de har 2 læreplasser i anleggsmaskinførerfaget, 15 i asfaltfaget, 5 i fjell- og bergverksfaget og 2 i vei- og anleggsfaget i 2020. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2020: 90 nye lærlinger Side 15 av 60
4.2 Byggteknikk Bedrifter Opplæringskontor 2015 2016 2017 2015 2016 2017 Tømrerfaget 110 5 143 101 99 100 95 77 82 Murerfaget 8 3 120 9 7 7 6 5 9 Betongfaget 11 1 19 11 15 19 18 25 20 Stillasbyggerfaget 1 1 1 0 0 0 0 0 2 Vg2 byggteknikk 145 plasser 145 plasser 145 plasser Basert på NAVs bedriftsundersøkelse og tidligere erfaringer vurderes det at antallet læreplasser holder seg på et høyt nivå. På landsbasis er mangelen på tømrer (og snekkere), murere og betongarbeidere estimert til henholdsvis 3200, 150 og 1150. For Buskerud oppgis mangelen på tømrere og betongarbeidere til henholdsvis 325, 25 og 125. Opplæringskontoret for bygghåndverksfagene i Buskerud (OBU) forventer at de har over 35 læreplasser i tømrerfaget, 10 læreplasser i murerfaget og 2 læreplasser i betongfaget i 2020. OBU antar at behovet for fagarbeidere i 2022 vil være 31-40 i tømrerfaget, 11-20 i murerfaget og 3-5 i betongfaget. BYGGOPP-BTV forventer at de i 2020 har 30 læreplasser i tømrerfaget, 20 i betongfaget og 2 i stillasbyggerfaget. Hallingdal opplæringskontor (HOPP) forventer tilgang på 6 læreplasser i tømrerfaget i 2020, med behov for 6-10 nye tømrere i 2021. Murmesternes forenings opplæringskontor svarer for hele sitt virkeområde som er Oslo og Akershus i tillegg til deler av Buskerud. De melder at de har tilgang på 26 læreplasser i murerfaget i 2020, og forventer at behovet er over 50 nye fagarbeidere i 2022. De av deres medlemsbedrifter som har adresse Buskerud, antar de har behov for 3-5 lærlinger hvert år. Tverrfaglig opplæringskontor i Numedal forventer tilgang på 6 læreplasser i tømrerfaget i 2020, og et behov på 3-5 faglærte i 2022. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2020: 130 nye lærlinger Side 16 av 60
4.3 Klima, energi og miljøteknikk Bedrifter Opplæringskontor 2015 2016 2017 2015 2016 2017 Rørleggerfaget 2 1 64 28 46 49 45 31 29 Ventilasjons- og blikkenslagerfaget Tak- og membrantekkerfaget 3 2 16 5 8 5 5 4 7 2 1 2 0 1 0 1 0 0 Vg2 klima, energi og miljøteknikk 45 plasser 45 plasser 45 plasser På landsbasis estimerer NAVs bedriftsundersøkelse at det er mangel på 900 rørleggere og VVSmontører, mens mangelen i Buskerud oppgis å være 100. På landsbasis er det estimert en mangel på 150 kobber- og blikkenslagere og 200 taktekkere, med en mangel i Buskerud på 25 taktekkere. Opplæringskontoret for håndverksfag (Vestfold) forventer at de i 2020 har 8 læreplasser i ventilasjons- og blikkenslagerfaget og 3 læreplasser i tak- og membrantekkerfaget tilgjengelig. Behovet for nye faglærte i 2022 forventer OKHV er henholdsvis 6-10 tak- og membrantekkere og 11-20 ventilasjons- og blikkenslagere. Opplæringskontoret for bygghåndverksfagene i Buskerud (OBU) antar at de har over 35 læreplasser i rørleggerfaget og 8 læreplasser i ventilasjons- og blikkenslagerfaget tilgjengelig i 2020. OBU har flere løpende lærekontrakter med lærlinger med kun Vg1 BAT eller annen skolegang, enn de har med lærlinger fra Vg2 KEM fra Hønefoss og Åssiden vgs. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2020: 50 nye lærlinger 4.4 Overflateteknikk Bedrifter Opplæringskontor 2015 2016 2017 2015 2016 2017 Side 17 av 60
Malerfaget 5 2 9 2 4 1 3 1 5 Industrimalerfaget 0 0 0 0 0 0 0 0 0 5 0 0 0 0 0 17 27 19 Vg2 overflateteknikk 0 plasser 0 plasser 15 plasser NAVs bedriftsundersøkelse viser at det på landsbasis er en estimert mangel på 300 renholdere i bedrifter, 100 andre rengjørere og mangel på 250 malere og byggtapetserere. I Buskerud er det estimert en mangel på 25 renholdere i bedrifter og 25 malere og byggtapetserere. Opplæringskontoret for bygghåndverksfagene i Buskerud (OBU) forventer at de har 15 læreplasser i malerfaget tilgjengelig i 2020. Behovet for nye faglærte malere i 2022 anslår OBU til 11-20. Hverken Kommunenes opplæringskontor eller kommunene som har svart har læreplasser i renholdsoperatørfaget tilgjengelig i 2020, og ingen av dem forventer å ha behov for nye faglærte i faget i 2022. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2020: 10 nye lærlinger. 4.5 Treteknikk Bedrifter Renholdsoperatørfaget Opplæringskontor 2015 2016 2017 2015 2016 2017 1 1 21 11 12 6 5 8 11 Trelastfaget 1 1 1 0 0 0 1 2 1 Trevare- og bygginnredningsfaget Limtreproduksjonsfaget 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Vg2 treteknikk 15 plasser 15 plasser 15 plasser Side 18 av 60
NAVs bedriftsundersøkelse viser at det på landsbasis er flere virksomheter innen trevareindustri som forventer økning enn nedgang i sysselsettingen. Det er estimert en mangel på 100 møbelsnekkere på landsbasis. Treringen forventer tilgang på 20 læreplasser i trevare- og bygginnredningsfaget og 5 læreplasser i trelastfaget i 2020. Tilsvarende vil de ha behov for 21-30 nye faglærte i trevare- og bygginnredningsfaget og 6-10 faglærte i trelastfaget i 2022. Til tross for god tilgang på læreplasser er det krevende for bransjen å få fylt disse. Med volumet på Vg1 BAT som startet i 2018, er det lite trolig at det kan bli mer enn 1 klasse Vg2 treteknikk som rekrutteringsgrunnlag for lærlinger i 2020. Det må forventes at det rekrutteres noen lærlinger med annen skolebakgrunn. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2020: 12 nye lærlinger 4.6 Særløp Bedrifter Opplæringskontor 2015 2016 2017 2015 2016 2017 Steinfaget 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Feierfaget 4 1 1 1 0 2 3 4 5 Isolatørfaget 1 0 0 0 0 0 0 0 0 Glassfaget 1 1 6 1 1 1 2 0 5 Byggdrifterfaget 2 1 5 2 2 1 0 6 6 NAVs bedriftsundersøkelse viser at bransjen eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting er næringen med størst mangel på arbeidskraft. Det relativt nye faget byggdrifter kan påvirkes av dette. For glassarbeidere er det estimert en mangel på 50 på landsbasis. Drammensregionens brann- og feiervesen forventer å ha 2 læreplasser i feierfaget i 2020, med et behov for 1-2 nye feiere i 2022. Ringerike brann- og feiervesen forventer å ha en læreplass tilgjengelig i 2020, og behov for 1-2 nye fagarbeidere i 2022. Opplæringskontoret for håndverksfagene i Vestfold melder at de vil ha 3 læreplasser i glassfaget tilgjengelig i Buskerud i 2020, og at behovet for nye faglærte i 2022 vil være 6-10. Mange lærebedrifter i glassfaget fra øvrige deler av landet kjøper opplæringstjenester fra det fylkeskommunalt eide glassfaglige miljøet på Kongsberg vgs. Kommunenes opplæringskontor antar at de har tilgjengelig 8 læreplasser i byggdrifterfaget i 2020 og at det er behov for 6-10 nye faglærte i 2022. Hole kommune har også oppgitt at de har tilgang på en læreplass i byggdrifterfaget i 2020. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2019: 8 nye lærlinger årlig. Side 19 av 60
5. Utdanningsprogram for design og håndverk Utdanningsprogram for Design og håndverk tilbys i Buskerud med følgende volum: Vg1 Design og håndverk 165 plasser 165 plasser 135 plasser Vg1 Medieproduksjon 0 plasser 0 plasser 0 plasser Det er færre primærsøkere enn plasser for utdanningsprogrammet. Mange gjør omvalg etter Vg1 design og håndverk. Utdanningsprogrammet tilbys ved Hønefoss, Åssiden, Lier, Røyken og Kongsberg vgs. Hønefoss vgs og Åssiden vgs har Vg2 frisør. Lier vgs har Vg2 blomsterdekoratør. Vg2 design og tekstil tilbys ved Kongsberg vgs og de har også Vg2 ur- og instrumentmaker som har status som landslinje. Vg2 interiør og utstillingsdesign tilbys ved Hønefoss vgs og Åssiden vgs, mens Vg3 utstillingsdesign tilbys ved Hønefoss vgs og Vg3 interiør tilbys ved Åssiden vgs. Etter at utdanningsprogram for medier og kommunikasjon ble gjort om fra et yrkesfaglig utdanningsprogram til et studieforberedende utdanningsprogram er den yrkesfaglige retningen Vg1 medieproduksjon ikke tilbudt i Buskerud. I NHOs kompetansebarometer i 2017 oppgir 13% av virksomhetene i Buskerud at de har behov for å rekruttere ansatte med yrkesfaglig bakgrunn fra design og håndverk. NAVs bedriftsundersøkelse gir ingen tegn som skal tilsi vekst i sysselsettingen innen design og håndverk. Behovet for frisører og møbelsnekkere lav stramhetsindikator. 5.1 Aktivitør Bedrifter Opplæringskontor 2015 2016 2017 2015 2016 2017 Aktivitør 1 1 2 1 1 1 0 0 0 Kun Hole kommune har oppgitt at de kan ha en læreplass tilgjengelig i aktivitørfaget i 2020, og de antyder også at de har et behov for 1-2 nye faglærte i 2022. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2020: 1 ny lærling Side 20 av 60
5.2 Blomsterdekoratør Opplæringskontor Blomsterdekoratørfaget Bedrifter 2015 2016 2017 2015 2016 2017 3 1 19 10 2 3 4 1 6 Vg2 blomsterdekoratør 15 plasser 15 plasser 15 plasser Blomsterdekoratørenes opplæringskontor (BLOK) forventer å ha tilgang på 5 læreplasser i Buskerud i 2020. Dette er en nedgang som kan relateres til at det er stor konkurranse og presset økonomi i mange små bedrifter. Det er også nye faglærte som har blitt fast ansatt, slik at det ikke er rom for lærlinger. Små lærebedrifter gjør det utfordrende å få riktig match mellom søker og lærebedrift. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2020: 4 nye lærlinger 5.3 Børsemaker Børsemaker 1 0 0 0 0 0 0 0 0 Minimal opplæringsaktivitet i faget i Buskerud. Buskerud er det eneste fylket på østlandet som har prøvenemnd i faget. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2020: Ingen opplæringsaktivitet i Buskerud. Side 21 av 60
5.4 Båtbyggerfag Trebåtbyggerfaget 1 0 0 0 0 1 0 0 0 Komposittbåtbyggerfaget 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Ingen opplæringsaktivitet i fagene i Buskerud. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2020: Ingen opplæringsaktivitet i faget i Buskerud 5.5 Design og doudji Horn-, bein og metalldoudjifaget Skinn- og pelsdoudjifaget 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Tekstildoudjifaget 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Tredoudjifaget 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Veve- og håndstrikkedoudjifaget 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Ingen opplæringsaktivitet i fagene i Buskerud. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2020: Ingen opplæringsaktivitet i faget i Buskerud Side 22 av 60
5.6 Design og gullsmedhåndverk Gullsmed 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Sølvsmed 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Filigransarbeid 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Det er marginal aktivitet i enkelte av fagene. Lærebedriftene er små, og med liten lønnsevne. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2020: Ingen ny lærling 5.7 Design og tekstil Bunadstilvirker 0 1 1 2 1 1 0 0 0 Strikk 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Håndvever 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Herreskredder 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Kjole- og draktsyer 0 1 2 1 1 1 0 0 1 Modist 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Kostymesyer 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Møbeltapetserer 1 0 0 0 0 0 0 0 0 Buntmaker 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Salmaker 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Skomaker 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Vg2 design og tekstil 15 plasser 15 plasser 7 plasser Side 23 av 60
Det er relativt fast opplæringsaktivitet i møbeltapetsererfaget, og for øvrig minimal opplæringsaktivitet i fagene i Buskerud. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2020: 1 ny lærling. 5.8 Design og trearbeid Orgelbygger 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Bøkker 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Tredreier 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Treskjærer 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Møbelsnekker 0 1 5 0 0 0 0 0 1 NAVs bedriftsundersøkelse viser estimert mangel på 100 møbelsnekkere på landsbasis. Treringen har tidligere vist til at de har medlemsbedrifter som kan forestå opplæring i møbelsnekkerfaget, men det er andre lærefag som er mer sentrale for deres virksomhet. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2020: Ingen ny lærling. 5.9 Frisør Frisør 18 2 54 32 40 30 22 22 25 Vg2 frisør 60 plasser 60 plasser 42 plasser NAVs bedriftsundersøkelse viser estimert mangel på 350 frisører på landsbasis. Side 24 av 60
Frisørenes opplæringskontor i Buskerud forventer tilgang på 14 læreplasser i 2020, og anslår behovet for nye faglærte frisører til å være 11-20 i 2022. Det er høy andel av selvstendige lærebedrifter, i tillegg til at det nå er to godkjente opplæringskontor. Hver 4. lærling har ikke gjennomført Vg2 frisør før lærekontrakten tegnes. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2020: 30 nye lærlinger 5.10 Interiør og utstillingsdesign Profileringsdesign 4 0 0 2 1 0 1 1 1 Interiør - - - - - - - - Utstillingsdesign - - - - - - - - Vg2 interiør og 45 plasser 45 plasser 37 plasser utstillingsdesign Vg3 interiør 15 plasser 15 plasser 15 plasser Vg3 utstillingsdesign 8 plasser 8 plasser 8 plasser Både interiør og utstillingsdesign er 3-årig løp mot yrkeskompetanse i skole. Profileringsdesign er et relativt nytt lærefag, men det er godkjente lærebedrifter i faget i Buskerud. Opplæringskontoret for visuell kommunikasjon (VisKom) forventer ikke at det er læreplasser eller behov for faglærte i profileringsdesignfaget i Buskerud. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2020: 1 ny lærling. 5.11 Medier og kommunikasjon Vg1 medier og 0 plasser 0 plasser 0 plasser kommunikasjon YF Vg2 medieproduksjon 90 plasser 0 plasser 0 plasser Vg3 mediedesign 0 plasser 0 plasser 0 plasser Side 25 av 60
Utdanningsprogram for medier og kommunikasjon er gjort om fra et yrkesfaglig utdanningsprogram til et studieforberedende utdanningsprogram fra skoleåret 2016-2017. Foreløpig inngår fagene som et opplæringsløp innen utdanningsprogrammet design og håndverk. I ny tilbudsstruktur er lærefagene foreslått å tilhøre det nye utdanningsprogrammet IKT og medieproduksjon, og rekruttere fra Vg2 medieproduksjon sammen med et nytt lærefag film- og videoteknikkfaget. Fotograffaget 1 0 0 0 0 0 1 0 0 Mediegrafikerfaget 6 2 5 1 1 3 2 0 1 Mediedesign - - - - - - - - Kommentar: Mediedesign har 3-årig opplæringsløp mot yrkeskompetanse i skole. Lærlinger i fagene har i liten grad hatt skolebakgrunn fra Vg2 medier og kommunikasjon. Opplæringskontoret for visuell kommunikasjon (VisKom) forventer ikke at det er læreplasser eller behov for faglærte i mediegrafikerfaget i Buskerud. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2020: 1 ny lærling. 5.12 Pianostemming og pianoteknikk Pianostemming og pianoteknikk - - - - - - - - - Kommentar: Pianostemming og pianoteknikk er 3-årig opplæringsløp mot yrkeskompetanse i skole. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2020: Ingen opplæringsaktivitet i Buskerud. 5.13 Smed Smed 1 0 0 0 1 0 0 0 0 Side 26 av 60
Minimal opplæringsaktivitet i faget i Buskerud. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2020: Ingen ny lærling. 5.14 Ur- og instrumentmaker Urmaker 1 0 0 0 0 1 0 0 0 Storurmaker 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Optroniker 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Nautisk instrumentmaker 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Vg2 ur- og instrumentmaker 15 plasser 15 plasser 15 plasser Det er marginal opplæringsaktivitet i fylket. Det finnes ikke læreplasser i Buskerud som ikke blir benyttet, og behovet for faglærte synes å være begrenset. Buskerud fylkeskommune er det eneste fylket på østlandet som har prøvenemnd i urmakerfaget. Det har vært avlagt 3 svenneprøver i året de siste årene. Den private PLUS-skolen i Østfold har nå søkt og fått godkjenning for opprettelse av Vg2 ur- og instrumentmaker, men startet ikke tilbud for skoleåret 2018/2019. Hvordan oppstart av Vg2 ur- og instrumentmaker ved PLUS-skolen i Østfold vil påvirke innsøking til Buskerud sin landslinje er fortsatt uklart, men det er lite sannsynlig at det er nok tilgengelige læreplasser til at begge skolene kan opprettholde tilbud. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2020: 1 ny lærling. Side 27 av 60
5.15 Særløp Blyglasshåndverker 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Forgyller 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Gipsmaker 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Glasshåndverker 1 0 0 0 0 1 1 0 0 Gjørtler 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Gravør 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Håndbokbinder 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Maskør- og parykkmaker 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Kurvmaker 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Keramiker 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Repslager 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Seilmaker 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Taksidermist 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Det er marginal opplæringsaktivitet i enkelte av lærefagene. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2019: 1 ny lærling årlig. Side 28 av 60
6. Utdanningsprogram for elektrofag Utdanningsprogram for elektrofag tilbys i Buskerud med følgende volum: Vg1 elektrofag 294 plasser 294 plasser 293 plasser Vg1 elektrofag SK 15 plasser 15 plasser 15 plasser Vg1 elektrofag SK helse 0 plasser 0 plasser 15 plasser Utdanningsprogrammet har oversøking i forhold til antall plasser. Det gis tilbud om elektrofag ved Ål, Hønefoss, Buskerud, Åssiden, Lier, Røyken, Kongsberg og Numedal. Alle skolene tilbyr Vg1 elektrofag. Disse skolene gir også tilbud om Vg2 elenergi. Vg2 automatisering og Vg3 automatiseringsfaget tilbys ved Kongsberg, Røyken vgs og Åssiden vgs. Tilbud om Vg2 data og elektronikk gis ved Kongsberg vgs og Åssiden vgs, mens Vg3 dataelektroniker kun tilbys ved Kongsberg vgs. Hønefoss vgs har gjort om sitt tilbud innen Vg2 data og elektronikk til et studieforberedende tilbud som ikke kvalifiserer til læreplass. Lier vgs har fra 2018 startet et tilsvarende tilbud rettet mot helse basert på Vg2 datateknikk. Vg2 kulde og varmepumpeteknikk tilbys ikke på Åssiden vgs for skoleåret 2018/2019. NHOs kompetansebarometer for 2017 viste at 17% av virksomhetene i Buskerud har behov for å rekruttere ansatte med yrkesfaglig utdanning innen elektrofag. NAVs bedriftsundersøkelse viser ingen mangel på arbeidskraft i Buskerud innen næringsgruppa elektrisitet, vann og renovasjon. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2019: Summen av behov for fagarbeidere og tilgang på læreplasser tilsier at omfanget av elevplasser på Vg1 ikke bør økes. 6.1 Automatisering GODKJENTE LÆREBEDRIFTER Bedrifter Opplæringskontor 2015 2016 2017 2015 2016 2017 Automatiseringsfaget 19 2 18 27 16 20 26 19 28 Tavlemontørfaget 1 2 8 6 6 8 1 6 6 Fjernstyrte undervannsoperasjoner 0 0 0 0 0 0 0 1 0 Vikler 0 1 1 0 1 0 0 0 0 Side 29 av 60
K-tech forventer tilgang på 5 læreplasser i automatiseringsfaget i 2020 og at behovet for nye faglærte er 6-10 i 2022. Ipraxis forventer å ha 1 læreplass i automatiseringsfaget og 1 læreplass i viklerfaget tilgjengelig i 2020. ELFOB forventer i 2020 en tilgang på 4 læreplasser i automatiseringsfaget og tilgang på 10 læreplasser i tavlemontørfaget, og at behovet for nye faglærte kan være henholdsvis 3-5 automatikere og 11-20 tavlemontører. Høsten 2018 er 14 søkere tilbudt å gå opp til fagprøve i automatiseringsfaget uten læretid, da det ikke finnes tilstrekkelig antall læreplasser. Denne gang er tilbudet om å gå opp gitt til søkere både med og uten ungdomsrett. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2020: 25 nye lærlinger 6.2 Data og elektronikk Bedrifter 2015 2016 2017 2015 2016 2017 Dataelektronikerfaget 10 0 0 3 4 1 8 6 7 Vg2 automatiseringsfaget 45 plasser 45 plasser 45 plasser Vg2 automatisering SK 15 plasser 15 plasser 15 plasser Vg3 automatisering 45 plasser 45 plasser 45 plasser Opplæringskontor Produksjonselektronikerfager Telekommunikasjonsmontørfaget 1 0 0 1 2 2 0 2 1 1 1 8 1 4 5 3 4 7 Romteknologifaget - - - - - - - - Vg2 data og elektronikk 45 plasser 45 plasser 30 plasser Vg2 data og elektronikk 0 plasser 0 plasser 15 plasser SK Vg3 dataelektroniker 15 plasser 15 plasser 15 plasser Side 30 av 60
NAVs bedriftsundersøkelse viser på landsbasis en estimert mangel på 100 serviceeelektronikere, 50 teknikere innen telekom og 200 tele- og IKT-installatører. I Buskerud er det mangel på 25 Teleog IKT-installatører og 25 serviceelektonikere. K-tech forventer tilgang på 4 læreplasser i produksjonselektronikerfaget i 2020 og at behovet for nye faglærte er 3-5 i 2022. Ipraxis forventer å ha tilgang på 1 læreplass i dataelektronikerfaget i 2020. ELFOB regner i 2020 med å ha 4 læreplasser tilgjengelig i telekommunikasjonsmontørfaget. Høsten 2018 er 4 søkere tilbudt å gå opp til fagprøve i dataelektronikerfaget uten læretid, da det ikke finnes tilstrekkelig antall læreplasser. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2020: 10 nye lærlinger 6.3 Elenergi Elektriker 0 4 92 89 95 116 92 84 88 Energimontør 1 3 27 22 17 14 22 11 21 Energioperatør 0 1 5 2 2 1 1 2 0 Elektroreparatør 2 1 1 2 0 2 1 3 0 Heismontør 0 1 1 0 0 0 1 0 0 Maritim elektriker 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Signalmontør 0 1 1 0 4 4 4 0 0 Togelektriker 1 0 0 0 2 0 1 5 5 Vg2 elenergi 156 plasser 156 plasser 158 plasser NAVs bedriftsundersøkelse viser mangel på 600 elektrikere på landsbasis, og 100 i Buskerud. På landsbasis er det estimert mangel på 50 energimontører. Tverrfaglig opplæringskontor i Numedal forventer tilgang på 2 læreplasser i elektrikerfaget i 2020 og 4 læreplasser i energimontørfaget i 2020. De forventer et behov for 3-5 nye elektrikere og 1-2 Side 31 av 60
nye energimontører i 2022. Opplæringskontoret for elkraft forventer å ha tilgang på 12 læreplasser i energimontørfaget og 2 læreplasser i energioperatørfaget i 2020. I 2022 forventer de at behovet er for nye faglærte er 11-20 energimontører og 1-2 energioperatører. ELFOB forventer i 2020 med å ha 115-120 læreplasser i elektrikerfaget, 4 læreplasser i energimontørfaget og 1 læreplass i elektroreparatørfaget, de forventer at behovet for nye faglærte er henholdsvis 121-130 elektrikere, 3-5 energimontører og 1-2 elektroreparatører i 2022. Opplæringskontoret for jernbanesektoren påpeker at bransjen er i omorganisering og at det derfor er vanskelig å si noe framover, men de antyder at det kan være tilgang på to læreplasser i signalmontørfaget i 2020, og at det er behov for 1-2 nye faglærte signalmontører i 2022. Mantena AS forventer å ha 1 læreplass i togelektrikerfaget tilgjengelig i 2020, og har behov for 3-5 nye fagarbeidere i 2022. Heismontørenes opplæringskontor (Opphei) forventer at de har 3 læreplasser tilgjengelig i 2020, og at det er behov for 3-5 nye faglærte heismontører i 2022. Høsten 2018 har 18 ungdommer fått tilbud om Vg3 elektriker i skole, da det til tross for tidenes høyeste inntak av lærlinger i elektrikerfaget, ikke har lykkes å finne læreplass for disse 18 søkerne. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2020: 130 nye lærlinger 6.4 Flyfag Avionikerfaget 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Flymotormekanikerfaget 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Flystrukturmekanikerfaget 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Flysystemmekanikerfaget 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Ingen opplæringsaktivitet i fagene i Buskerud. Yrkesopplæringsnemndas vurdering for 2020: Ingen opplæringsaktivitet i fagene i Buskerud. Side 32 av 60