STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen :00 REFERATSAKER KOMMUNESTYRET

Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen 24.11.2016 18:00 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 92/16 Sak 93/16 Sak 94/16 Sak 95/16 Sak 96/16 Sak 97/16 Sak 98/16 REFERATSAKER KOMMUNESTYRET 24.11.16 HØRING AV POLITIMESTERENS FORELØPIGE FORSLAG TIL LOKAL STRUKTUR I INNLANDET POLITIDISTRIKT INNSPILL PÅ UTREDNING- "EN NY REGION - HEDMARK OG OPPLAND?" KLASSIFISERING AV DET KOMMUNALE VEGNETTET MULIGHET FOR UTFASING AV FOSSILT DRIVSTOFF I KOMMUNENS KJØRETØYPARK. VALG AV MÅLFORM I NYE FJERDUM KRETS ETTER RÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMNING ENDRING AV FORSKRIFT FOR GRUNNSKOLEN I GAUSDAL KOMMUNE KNYTTET TIL SKOLEPLASS OG SKOLEBYTTE Sakene er utlagt i politisk sekretariat fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf. 61 22 44 00. Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, 17.11.2016 Hans Oddvar Høistad Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

Gausdal kommune 2 Ark.: 033 Arkivsaksnr.: 16/1841 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 92/16 Kommunestyret 24.11.2016 Saksbehandler: Randi Solberg Kristiansen REFERATSAKER KOMMUNESTYRET 24.11.16 1. Skriv fra KMD av 25.10.16. Svar på søknad om skjønnsmidler etter flom i Gausdal kommune. 2. Innkalling til ekstraordinær generalforsamling i Tekstilvask Innlandet AS. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Referatsakene tas til etterretning. Side 2 av 34

Gausdal kommune 3 Ark.: Arkivsaksnr.: 16/1730 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 84/16 Formannskapet 10.11.2016 93/16 Kommunestyret 24.11.2016 Saksbehandler: Rannveig Mogren HØRING AV POLITIMESTERENS FORELØPIGE FORSLAG TIL LOKAL STRUKTUR I INNLANDET POLITIDISTRIKT Vedlegg: Høringsbrev fra politimesteren i Innlandet politidistrikt, datert 20.10.2016 Arbeidsgruppens forslag til politimesteren om effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder i Innlandet, merket 201601032-26. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Sammenstilling av informasjon om dagens tjenestesteder i Innlandet politidistrikt Oppsummering fra workshop/samarbeidsmøte om politiets fremtidige lokale struktur, merket Hamar, 26.09.2016. SAMMENDRAG: Politiet må være synlig og tilstede når det trengs. Det forebyggende arbeidet og samarbeidet med kommunen må utvikles videre. BAKGRUNN FOR SAKEN: De politiske mål for nærpolitireformen er, jfr. Stortingsproposisjon nr 61 (2014-2015): Et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger og sikre innbyggernes trygghet. Det skal utvikles et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti der befolkningen bor. Samtidig skal det utvikles robuste fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer. Administrative oppgaver skal så langt som mulig ivaretas på politidistriktsnivå og ved de geografiske driftsenhetene. Følgende kriterier er lagt til grunn for forslag til effektivisering av lokal struktur. Tilgjengelighet og service overfor publikum Kvalitet i forebygging, etterforskning og beredskap Effektiv ressursbruk i politidistriktet Helhetlig styring og ledelse i politidistriktet Fleksibilitet i politidistriktet. Side 3 av 34

Sak 93/16 Effektiviseringen av politidistriktenes lokale struktur skal sikre at publikum opplever et tilgjengelig og nært politi. Endringen skal bidra til å frigjøre tid og ressurser, slik at politiet kan være mer tilgjengelig og tilstede i nærmiljøene. Justis- og beredskapsdepartementet har gitt Politidirektoratet i oppdrag å fastsette politidistriktenes lokale struktur. Endringer i tjenesteenheter og tjenestesteder skal besluttes i Politidirektoratet, etter tilrådning fra politimesteren. Politimesterens foreløpige forslag til lokal struktur i Innlandet politidistrikt I sitt høringsbrev (se vedlegg) skriver politimesteren i Innlandet: Innlandet politidistrikt skal ha en lokal struktur som best mulig støtter opp om løsninger av samfunnsoppdraget til politiet og som er i tråd med politiske målsettinger og føringer. Effektmålene som er satt, er at politiet skal: Være mer tilgjengelig og tilstedeværende Levere likere polititjenester med bedre kvalitet Ha en mer målrettet innsats Besitte bedre kompetanse og kapasitet Ha en kultur preget av åpenhet og tillit Arbeide mer effektivt Det er viktig å understreke at nærpolitireformen er både en struktur- og kvalitetsreform. Mange av gevinstene i reformen er kvalitative. Politimesterens forslag til lokal struktur for vårt distrikt er: Tjenesteenhet Lillehammer bestående av kommunene Lillehammer, Gausdal og Øyer. Enheten vil ha tjenestested på Lillehammer. Forslag navn: Lillehammer politistasjonsdistrikt. Med "tjenesteenhet" menes politistasjons- eller lensmannsdistrikt som består av en eller flere kommuner. Tjenesteenhetene skal ivareta følgende oppgaver: Levere ressurser til vakt- og patruljetjenesten Ha publikumsekspedisjon Kriminalitetsforebyggende arbeid Etterforske det store flertall av straffesaker Ha kontakt med samarbeidspartnere Utføre sivile rettspleie - og forvaltningsoppgaver. Tjenesteenhetene skal ha tilstrekkelig bemanning til å løse sine oppgaver og skal yte polititjenester og ivareta sine oppgaver innenfor rammene av de geografiske driftsenhetene. Tjenesteenhetene, politistasjons- og lensmannsdistriktene, skal ivareta følgende kvalitetskrav: Motta anmeldelser, søknader og andre henvendelser, samt gi publikum veiledning om politiets tjenestetilbud. Bidra til et kvalitativt løft for etterforskningsarbeidet Ha fleksible åpningstider som gjør det mulig å få utført tjenester hos politiet utenfor kontortid minst èn dag i uken. Side 4 av 34

Sak 93/16 Lokaliseres slik at minst 90 % av innbyggerne i politidistriktet har maksimalt 45 minutters kjøretid til nærmeste tjenestested. Med "tjenestested" menes lokasjon hvor politiet yter tjenester til publikum (kontorsted). Et tjenestested skal minimum ivareta følgende oppgaver: Ha faste åpningstider som gjør det mulig å få utført tjenester hos politiet flere dager i uken Motta anmeldelser, søknader og andre henvendelser Gi publikum veiledning om politiets tjenestetilbud Om Politiets tilgjengelighet i kommunene skriver Politimesteren: «Tilstedeværelse, lokalkunnskap og en bred kontaktflate utfordres når det blir færre tjenestesteder. Et forpliktende samarbeid gjennom politiråd, SLT-samarbeid (Samordningsmodell for lokale, forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet), og politikontakt skal være med på å utvikle nærhet, lokalkunnskap og en bred kontaktflate med kommunen, aktuelle samarbeidspartnere og publikum. Politikontakt er en nyetablert funksjon, og hver kommune i Innlandet politidistrikt skal ha sin faste kontakt. Denne skal være fysisk tilgjengelig for den enkelte kommune minst èn dag i uken. Vedkommende skal ha myndighet til å ta beslutninger innenfor sitt ansvarsområde på vegne av politiet. Politikontakten skal ha god kunnskap om den aktuelle kommunen, og kontakten skal bli systematisk og forpliktende.» VURDERING: Den lokale strukturen skal utformes slik at den fremmer politiets oppgaveløsning og den skal ta hensyn til et fremtidig risikobilde. Hovedfokus ved gjennomføringen av strukturdelen av nærpolitireformen er å utvikle en struktur som setter Innlandet politidistrikt bedre i stand til å løse samfunnsoppdraget. Gjennom endring i den lokale strukturen skal en få bedre utnyttelse av politidistriktets ressurser, og gjennom bedre samarbeid med kommunene skal kravene oppfylles og målene i nærpolitireformen nås. Forslag om effektivisering av politidistriktets lokale struktur skal gjøres ut fra følgende vurderingskriterier: Tilgjengelighet og service overfor publikum Kvalitet i forebygging, etterforskning og beredskap Effektiv ressursbruk i politidistriktet Helhetlig styring og ledelse i politidistriktet Fleksibilitet i politidistriktet Når kommunene skal vurdere forslag til organisering er det noen tema som er viktige: betydningen av lokalkunnskap hos politiet, herunder både ved forebyggende arbeid og ved beredskap og kriser synlighet og trygghet geografi avstander Side 5 av 34

Sak 93/16 samarbeid kommune og politi politiets evne til forebyggende arbeid stor befolkningsøkning i perioder knyttet til turisme/hyttetetthet økonomi politistillinger kapasitet til nærpoliti i byene Det er viktig at politiet er tilstede i kommunene når ting skjer. Denne strukturendringen må føre til at ressursene i politiet blir brukt slik at det som er viktig for innbyggerne og kommunene som samarbeidspart, blir ivaretatt. Samtidig er det viktig med god beredskap i byene. Det er her de fleste bor, og her de fleste alvorlige hendelsene skjer. Det er også hit ungdom og andre drar for å ta del i utelivet. Det er også viktig at politiet bygger spesialkompetanse/fagmiljøer slik at man er i stand til å håndtere alvorlige hendelser. Konklusjon Alle strukturendringer er utfordrende. Dersom det må gjøres strukturendringer anbefaler rådmannen at kommunen uttaler seg positivt til politimesterens forslag om ny tjenesteenhet i Lillehammer bestående av kommunene Lillehammer, Gausdal og Øyer. Lillehammer-regionen er et felles bo- og arbeidsmarked, har ikke spesielt store avstander, har et felles brann- og redningsvesen og har ungdommer som reiser på kryss og tvers over kommunegrensene. Rådmannen vil framheve viktigheten av at regionen som sådan blir styrket ved en slik organisering. Om antallet lokasjoner går ned må kapasiteten bli opprettholdt eller styrket, slik at politiet er synlige når det trengs både i by og bygd, har kapasitet til å arbeide forebyggende, oppnår et kvalitativt løft for etterforskningsarbeidet osv. Rådmannen ber om at det ved valg av løsning og ved dimensjonering av bemanning, tas hensyn til det store antallet fritidsinnbyggere og øvrige besøkende i kommunen og regionen. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Kommunestyret i Gausdal kommune understreker at politiet må være synlig og tilstede når det trengs. Det forebyggende arbeidet og samarbeidet med kommunen må videreutvikles. 2. Kommunestyret i Gausdal kommune ønsker primært at lensmannskontoret i Gausdal består, men vil framheve at om en strukturendring skjer, så er forslaget om ny tjenesteenhet Lillehammer bestående av kommunene Lillehammer, Gausdal og Øyer det beste alternativet. Gausdal kommunestyre vil poengtere viktigheten av at denne tjenesteenheten ved en slik endring totalt sett blir styrket kompetanse- og bemanningsmessig. Det forutsettes i tillegg at kompenserende tiltak i henhold til «Arbeidsgruppens forslag til politimesteren om effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder i Innlandet politidistrikt» følges opp. Side 6 av 34

Sak 93/16 Formannskapet behandlet saken saksnr. 84/16 den 10.11.16. Behandling: Jon Arild Sagheim, Sp, satte fram dette forsaget: «1. Kommunestyret i Gausdal mener det er viktig at politiet er synlig og tilstede i lokalsamfunnet, ikke bare når det er hendelser som krever tilstedeværelse, men i det daglige for å kunne drive et godt forebyggende arbeid i samarbeid med kommunen. Nytt punkt 2. Gausdal kommune er den kommunen nord for Lillehammer med størst befolkningstetthet i Gudbrandsdalen, og er, slik forslaget fra arbeidsgruppen ligger, det eneste fullverdige lensmannskontoret som er foreslått nedlagt i Gudbrandsdalen. Det er i dag et velfungerende lensmannskontor med et godt samarbeid på det forebyggende planet med øvrige instanser i kommunen. Kommunestyret mener at det forebyggende arbeidet som er høyt prioritert i reformen vil bli dårligere om kontoret blir borte fra nærmiljøet. Det knyttes også usikkerhet til hvordan ordningen med politikontakt skal fungere i praksis når vi vet hva lokal tilknytning og kunnskap betyr i dag, samt resursene politiet har til rådighet på kjøretøysiden. Nytt punkt 3: Kommunestyret mener at lensmannskontoret i Gausdal skal bestå som egen enhet. Det har stor betydning for Gausdal som lokalsamfunn. Det at vi har et tilstedeværende politi med lokalkunnskap og som er tett på ungdom og miljøene i kommunen mener vi er viktig og vil bli svekket med en nedleggelse. Skulle vi ikke bli hørt og vi må forholde oss til en strukturendring vil kommunestyret i Gausdal poengtere viktigheten av at denne tjenesteenheten ved en slik endring totalt sett blir styrket kompetanse- og bemanningsmessig. Det forutsettes i tillegg at kompenserende tiltak i henhold til «Arbeidsgruppens forslag til politimesteren om effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder i Innlandet politidistrikt» følges opp.» Harald Eivind Bakke, Felleslista, foreslo denne endringen i punkt 2 til rådmannens forslag første setning: «Kommunestyret i Gausdal vil framheve at når strukturendring skjer, så er forslaget om ny tjenesteenhet Lillehammer bestående av kommunene Lillehammer, Gausdal og Øyer det beste alternativet» Votering: - Innstillingen fikk 0 stemmer. Side 7 av 34

Sak 93/16 - Forslaget til Jon Arild Sagheim ble satt opp mot forslaget til Harald Eivind Bakke. Jon Arild Sagheims forslag ble tiltrådt med 6 stemmer. 1 stemte for forslaget til Harald Eivind Bakke. Innstilling: 1. Kommunestyret i Gausdal mener det er viktig at politiet er synlig og tilstede i lokalsamfunnet, ikke bare når det er hendelser som krever tilstedeværelse, men i det daglige for å kunne drive et godt forebyggende arbeid i samarbeid med kommunen. 2. Gausdal kommune er den kommunen nord for Lillehammer med størst befolkningstetthet i Gudbrandsdalen, og er, slik forslaget fra arbeidsgruppen ligger, det eneste fullverdige lensmannskontoret som er foreslått nedlagt i Gudbrandsdalen. Det er i dag et velfungerende lensmannskontor med et godt samarbeid på det forebyggende planet med øvrige instanser i kommunen. Kommunestyret mener at det forebyggende arbeidet som er høyt prioritert i reformen vil bli dårligere om kontoret blir borte fra nærmiljøet. Det knyttes også usikkerhet til hvordan ordningen med politikontakt skal fungere i praksis når vi vet hva lokal tilknytning og kunnskap betyr i dag, samt resursene politiet har til rådighet på kjøretøysiden. 3. Kommunestyret mener at lensmannskontoret i Gausdal skal bestå som egen enhet. Det har stor betydning for Gausdal som lokalsamfunn. Det at vi har et tilstedeværende politi med lokalkunnskap og som er tett på ungdom og miljøene i kommunen mener vi er viktig og vil bli svekket med en nedleggelse. Skulle vi ikke bli hørt og vi må forholde oss til en strukturendring vil kommunestyret i Gausdal poengtere viktigheten av at denne tjenesteenheten ved en slik endring totalt sett blir styrket kompetanse- og bemanningsmessig. Det forutsettes i tillegg at kompenserende tiltak i henhold til «Arbeidsgruppens forslag til politimesteren om effektivisering av tjenesteenheter og tjenestesteder i Innlandet politidistrikt» følges opp.» Side 8 av 34

Gausdal kommune 9 Ark.: 121 Arkivsaksnr.: 16/1657 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 96/16 Formannskapet 22.11.2016 94/16 Kommunestyret 24.11.2016 Saksbehandler: Rannveig Mogren INNSPILL PÅ UTREDNING- "EN NY REGION - HEDMARK OG OPPLAND?" Vedlegg: Utredningene er tilgjengelig på http://www.oppland.no/politikk/regionreform. SAMMENDRAG: På spørsmålet fra Oppland fylkeskommune om fylkeskommunen skal gå videre med arbeidet om en mulig sammenslåing, rår rådmannen kommunestyret til å svare «ja». I tillegg går rådmannen inn for at kommunestyret oppfordrer Oppland fylkeskommune til å stille krav om utflytting av statlige arbeidsplasser i forbindelse med en eventuell sammenslåing av Oppland og Hedmark fylkeskommuner. SAKSOPPLYSNINGER: Kommunal- og regionaldepartementet har bedt fylkeskommunene fatte vedtak om eventuell sammenslåing innen 1. desember 2016. Det tas sikte på å legge frem en proposisjon om nye oppgaver og ansvar til nye folkevalgte regioner våren 2017, og at nye folkevalgte regioner trer i kraft fra 1. januar 2020. I juni 2016 fattet fylkestingene i Hedmark og Oppland likelydende vedtak om at det skulle utarbeides et felles beslutningsgrunnlag for en eventuell etablering av en ny folkevalgt region i innlandet bestående av dagens Oppland fylkeskommune og Hedmark fylkeskommune. Videre ba fylkestingene om at det i desember legges frem et vedtak om å inngå et eventuelt prinsippvedtak om sammenslåing, eller videreføre dagens fylkeskommuner. Oppland fylkeskommune har sendt utredningen på høring til kommuner og regionråd i Oppland med ønske om at høringsinstansene gir en tilbakemelding på om Oppland fylkeskommune skal gå videre med arbeidet om en mulig sammenslåing. Den administrative arbeidsgruppen har vurdert de sentrale politikkområdene til fylkeskommunene. Dette er: Videregående opplæring, samfunnsplanlegging, areal og miljø, næring og samfunnsutvikling, samferdsel, kultur, kulturarv, fylkesbibliotek og internasjonalt arbeid. Disse er vurdert etter 4 kriterier: funksjonalitet, kvalitet, effektivitet/produktivitet og demokrati. Vurderingene knyttes opp mot en videreutvikling av regional folkevalgt nivås rolle som samfunnsutvikler. I tillegg konsekvensene for demokrati og økonomiske forhold omtalt. Utredningene mv. er tilgjengelig på http://www.oppland.no/politikk/regionreform Hedmark fylkeskommune har på samme måte sendt utredningen på høring, men med helt konkrete spørsmål når det gjelder forhold som kvalitet og prioritering av tjenestetilbud, valg av skolemodell, Side 9 av 34

Sak 94/16 betydningen for framtidig vekst og demokrati, den enkelte kommunes oppfatning av regiontilhørighet mv. Regjeringens mål er formulert i melding til Stortinget nr. 22 2015-16: «Regjeringen ønsker en helhetlig forvaltningsstruktur som kan møte fremtidens utfordringer og der de ulike leddene fungerer godt sammen. Regjeringens mål er å utvikle et folkevalgt mellomnivå som spiller på lag med stat og kommune, som kan gripe sentrale samfunnsutfordringer og legge til rette for utvikling og vekst i alle deler av landet. Regjeringen vil derfor tydeliggjøre og utvikle det regionale folkevalgte nivå som samfunnsutviklere. Reformen skal legge til rette for utvikling ut fra regionale muligheter og fortrinn og for samordning av sektorer og prioriteringer som er viktige for utviklingen i regionen. Reformen skal bidra til styrking av lokaldemokratiet». I Innstilling 333 S (2014-2015) uttalte et flertall i Stortinget at «utgangspunktet er at oppgaver og ansvar som legges til regionnivået i hovedsak er relatert til rollen som regional aktør for samfunnsutvikling. Dette vil også omfatte innbyggerrettet tjenesteproduksjon». VURDERING: Skal Oppland fylkeskommune gå videre med arbeidet om en mulig sammenslåing? Rådmannen mener at svaret er ja blant annet fordi: Stortingets intensjon er å overføre flere oppgaver/funksjoner til det «nye» regionale nivået. Flere virkemidler under regional folkevalgt kontroll gir større kraft i samfunnsutviklerrollen. Andre steder i landet slår flere fylkeskommuner seg sammen. Også fylker med større geografiske avstander enn Hedmark og Oppland. Dersom ikke våre to fylker slår seg sammen blir Innlandet svakt i konkurransen med de nye regionene andre steder i landet, dette vil kunne innebære at Innlandet taper i kampen om statlige infrastruktursatsninger i vei og jernbane, og i kampen om plassering av statlige etater/direktorater. En større region vil med større kraft kunne utnytte Innlandets fortrinn og potensiale, våre naturgitte forutsetninger. Lillehammer er i dag vertsby både for fylkeskommunen og fylkesmannsembetet. Rådmannen mener at det må settes som en forutsetning for å etablere en stor region i innlandet at denne ikke bare blir tilført oppgaver fra staten, men at det også overføres statlige arbeidsplasser til de tre mjøsbyene Lillehammer, Gjøvik og Hamar. Helt konkret vil vi anbefale Oppland fylkeskommune å sette som forutsetning for videre prosess både et krav om satsing på de tre mjøsbyene, men også helt konkrete krav til hvilke direktorat som bør flyttes for gi nødvendig kraft til den nye regionen. Med bakgrunn i utdanningsinstitusjoner, andre kompetansemiljø og innlandsfylkenes næringsstruktur, vil eksempelvis Utdanningsdirektoratet kunne lokaliseres til Lillehammer og DIFI til Gjøvik. Statlig organisering byr på samordningsutfordringer. Ulike statlige etater har ulike regionale inndelinger. Dette fører til utfordringer i samhandling og samarbeid med sikte på helhetlige løsninger der ulike sektorinteresser må veies opp mot hverandre. Det er viktig å understreke klare forventninger om en harmonisering av regionstrukturen både på folkevalgt og statlig regionalt nivå. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende Side 10 av 34

Sak 94/16 innstilling: Saksframlegget sendes som Gausdal kommunes innspill til utredningen «En ny region Hedmark og Oppland?» Side 11 av 34

Gausdal kommune 12 Ark.: Q05 Arkivsaksnr.: 16/601 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 82/16 Formannskapet 10.11.2016 95/16 Kommunestyret 24.11.2016 Saksbehandler: Torbjørn Furuhaugen KLASSIFISERING AV DET KOMMUNALE VEGNETTET Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Kommunestyret inviteres til å diskutere spørsmålet om klassifisering av vegnettet i kommunen. Fra administrasjonens side foreslås det at det i denne omgang ikke gjennomføres noen omklassifisering av veger. Saken er imidlertid utredet slik at det er mulig for kommunestyret å foreta endringer i eierforhold og vedlikeholdsansvar. Rammereduksjonen på 400.000 kr lagt til grunn i strategiplanen 2016-2019 foreslås dekket ved at bevilgningen til private veger i sin helhet fjernes. Dette gir en årlig innsparing på kr. 250.000. Videre foreslås at alle veger som har som hovedfunksjon adkomst til kommunale VA-anlegg tas ut og finansieres gjennom avgiftssystemet. Utgiftene dekkes av økte vannog kloakkavgifter, og reduserer behovet for egne vedlikeholdsmidler med ca. 40.000. Manglende inndekning av den forutsatte rammereduksjonen tas på et senere tidspunkt. SAKSOPPLYSNINGER: I forbindelse med behandling av budsjett og handlingsprogram for perioden 2016 2019 har kommunestyret, etter forslag fra administrasjonen, gjort vedtak om at det skal utredes hvilke konsekvenser det vil ha å legge ned deler av det kommunale vegnettet. Ansvaret og grensesnittene for drift og vedlikehold av det offentlige vegnettet er stadig oppe til vurdering, dette gjelder både på nasjonalt og lokalt nivå. Senest i 2015 tok fylkeskommunen opp spørsmålet om nedklassifisering av en rekke fylkesveger til kommunale veger. Saken ble utsatt bl.a. med bakgrunn i den pågående kommunereformen. Det er påregnelig at saken vil komme opp på nytt, med det resultat at kommunens eierskap til det offentlige vegnettet igjen vil øke. Det har nemlig sjeldent gått andre vegen. Side 12 av 34

Sak 95/16 Tilsvarende har spørsmålet om eierskap og ansvar for det lokale vegnettet vært oppe til vurdering en rekke ganger. Felles for kommunestyrets behandlinger er imidlertid at det ikke har skjedd endringer i eierskap og ansvar, og at antall meter kommunal veg har holdt seg stabilt. Tabellen nedenfor, Tabell I, gir et bilde av hva som har skjedd og hvilke prosesser som har vært gjennomført. (Tabell I) Møte Dato Sak.nr Organ Vedtak BUDSJETTINNSPILL 2001 K Det forberedes en egen sak for kommunestyret om hvilke veger det er aktuelt å nedklassifisere, og i hvilken stand de skal være ved overdragelse til private vegselskap. Saken fremmes innen 1. mai. 15.05.01 0025/01 K 1. Nedklassifisering av bestående vegnett i spredt bebyggelse utsettes og behandles samtidig med sak om nedklassifisering i tettstedene. Det utarbeides en så fullstendig oversikt som mulig over konsekvenser vedr. omklassifisering. 2. Før eventuell omklassifisering skal veiene ha brukbar standard. Hver enkelt parsell vurderes med hensyn til grad av opprusting. 3. Det forutsettes at eiendomsskatt ikke innføres. BUDSJETTINNSPILL 2005 K Planutvalget må i løpet av 1. halvår foreta en gjennomgang av alle kommunale veger med sikte på at enkelte kommunale veger overføres til private vegselskaper. 24.06.06 P Dagens kommunale veger opprettholdes. 01.07.06 F Saken utsettes. Planutvalget henstilles til å foreta en ny og grundigere gjennomgang av alle veger i kommunen kommunale og private. Planutvalget anmodes spesielt om å vurdere omklassifisering på bakgrunn av om vegen er gjennomkjøringsveg (og i hvilket omfang) eller ikke. Planutvalget bes også vurdere om det er hjemmel og grunnlag for innføring av brøyte og vedlikeholdsavgift på det kommunale vegnettet. Formannskapet ønsker saken forelagt som en del av vurderingen av tekniske tjenester, seinest innen 15.10.05 P 1. Dagens kommunale veger opprettholdes. 2. Dagens private veger opprettholdes. 3. I henhold til Veglovens 20 1. ledd er det ikke hjemmel for å innføre avgifter på planlegging, bygging, utbetring, vedlikehald og drift av kommunale vegar. K Kommunestyret finner ikke planutvalgets innstilling tilfredsstillende. Kommunestyret anbefaler at det arbeides videre med saken i 2006. Det utarbeides et mer konkret mandat for planutvalgets arbeid som framlegges formannskapet for godkjenning snarest mulig. 02.06.06 0031/06 F Saken utsettes og at saken fremmes på nytt ved en eventuell vurdering av innføring av eiendomsskatt 16.05.08 0053/08 P 1. Gjeldende regler for opptak av kommunale veger beholdes uten endringer. Side 13 av 34

Sak 95/16 2. Bestående kommunale veger opprettholdes som kommunale veger hvis vegene er i samsvar med gjeldende regler for opptak av kommunale veger. 19.05.08 0039/08 F 1. Gjeldende regler for opptak av kommunale veger beholdes uten endringer. 2. Bestående kommunale veger opprettholdes som kommunale veger hvis vegene er i samsvar med gjeldende regler for opptak av kommunale veger. Hvilke kryssende interesser og motsetninger kan identifiseres i en slik sak? Eiendomsskatt. Tidligere politiske behandlinger viser at saken er komplisert. Komplisert i den forstand at det er et fåtall som ønsker å miste offentlige goder, og at debatten avspeiler politiske skillelinjer med hensyn til grensesnittene mellom offentlig og privat oppgavefordeling. Det synes å være et stadig stigende krav og økende forventning fra innbyggerhold om at det offentlige, kommunen, skal ha ansvar for «vegstellet» i hele kommunen. Innføring av eiendomsskatt i hele kommunen uavhengig av beliggenhet, har trolig bidratt til å forsterke en slik holdning. Kommunestyret har i forbindelse med fastsetting av rammer og retningslinjer for eiendomsskatten fastsatt en korreksjonsfaktor for eiendommer med privat adkomst over 200 meter. I retningslinjene heter det: Boligeiendommer og våningshus som har privat atkomst over 200 m får reduksjon 0,1 i ytre faktor. Nedklassifisering av kommunale veger til privat eierskap vil, dersom bestemmelsene ikke endres, innebære at langt flere eiendommer kommer inn under ordningen med reduksjonsfaktor, med tap i eiendomsskatteprovenyet som resultat. Rådmannen har ikke regnet på hva det faktisk kunne innebære av tapte skatteinntekter, men et teoretisk anslag på 150 nye eiendommer gir følgende konsekvenser: 150 boliger med en gjennomsnittlig skattetakst på kr 750.000,- med skattesats på 5 promille gir en årlig reduksjon i skatteinntektene med ca. kr 56.000 pr år. Rammer og retningslinjer kan selvfølgelig endres, og dagens bestemmelse om reduksjonsfaktor for lang privat adkomst kan oppheves. Underfinansiering. Kommunesektoren må stadig forholde seg til knappe og trangere økonomiske rammer, og etter mange år med omstilling og rammekutt er det kjernetjenestene som vil måtte justeres. Side 14 av 34

Sak 95/16 På overordnet nasjonalt nivå er det dokumentert et betydelig misforhold mellom de økonomiske rammer som er avsatt til vegvedlikehold og dokumenterte behov og forventninger. Denne underfinansieringen, eller gapet mellom avsatte ressurser og behov, forklarer noe av utfordringene. Vi har ikke et eierskap til de ulike vegtyper som er finansielt rigget for oppgaven. Denne ubalansen kan teoretisk påføre oss store økonomiske utfordringer. Omdømmetap. En større del av fellesskapets utgifter og oppgaver tas ut og gjennomføres i privat regi. Kostnadene fordeles på brukerne. Dette kan innebære økte kostnader og mulig omdømmetap for lokalsamfunnet i bosettingssammenheng. Det kan bli mindre attraktivt å bosette seg i spredtbygde strøk. Forholdet mellom overordnet og lokalt eierskap til vegnettet. Et annet forhold som også påvirker disse problemstillingene er det som skjer på statlig og fylkeskommunalt nivå, hvor det gjennomgående har vært en trend at stat/fylkesnivå ensidig har skjøvet ansvaret og oppgavene nedover; statlige og fylkeskommunale veger er nedklassifisert til kommunalt ansvar. Prosessen som ble varslet og startet i 2015/16, som innebar en gjennomgang av det fylkeskommunale vegnettet, ble som kjent utsatt i påvente av kommunereformen, men den kommer med sikkerhet opp igjen. I premissene for prosessen er det imidlertid forutsatt at endringene skjer innen et «nullsumsspill», som betyr at finansiering og oppgaver følges ad. Kompetanse. Kommunen har, både som eier og drifter av det kommunale vegnettet, betydelig erfaring og kompetanse i disse spørsmål. Kompetansen er relatert både til praktisk vegskjøtsel, men også kompetanse og erfaring med å legge disse oppgavene ut som anbud. Det er ikke gitt at private veglag eller privatpersoner har samme kompetanse og erfaring. Det må etableres fellesskap som overtar det praktiske og operative ansvar for vedlikehold. Merarbeid med omregulering administrasjon av vedlikehold. De aller fleste veg-parseller innenfor regulerte områder er i dag eiet og vedlikeholdt av kommunen. Ved en eventuell nedklassifisering av vegnettet vil en også måtte ta med vegnettet innenfor boligområdene. Dette vil kreve et betydelig arbeid med omregulering i samtlige boligområder. Hvorfor tas saken opp til vurdering og hva er målet med drøftingen? De siste 10 20 år er kjennetegnet ved stadige omstillinger, dels som følge av nye oppgaver men også reduserte økonomiske rammer mer generelt. Over tid har dette ført til ubalanse i forholdet Side 15 av 34

Sak 95/16 mellom de økonomiske rammer som er stilt til disposisjon, og oppgaver som skal løses innenfor rammen. Omstillingstiltakene rettes etter hvert mot kjerneoppgave kommunen har, og med konsekvenser for brukere både når det gjelder kvalitet og volum. Vi må derfor være forberedt og åpne for en gjennomgang av tjenestetilbudet innenfor alle områder også de områder som smerter og skaper uro. STATUS Det kommunale vegnettet i Gausdal, som utgjør veger, gang- og sykkelveger og som vinterbrøytes, utgjør pr dato 89 939 løpemeter veg, eller nesten 9 mil som fordeler seg på de enkelte roder som følger av tabell II nedenfor. Veger som har adkomst til kommunens vann- og avløpsanlegg som sin hovedfunksjon trekkes ut, i det disse vegene har sin egen finansiering gjennom avgiftssystemet. Dette utgjør 1 472 løpemeter veg. Videre trekkes gang- og sykkelveger ut med til sammen 11 400 meter, da disse er lite aktuelle å privatisere. Vi får da en sentral begrepsstørrelse som vi kaller «vinterbrøyta kommunale veger». Inneværende brøytesesong utgjør det begrepet 77 057 meter veg. Av disse 7,7 mil veg ligger 66 % (5,7 mil) utenfor regulerte områder og resterende 34 % (2,0 mil) innenfor regulerte områder. (Tabell II) Kretser Total lengde komm. veger Vinter - brøyta komm. veger Follebu 11 117 7 033 Fjerdum 20 616 15 496 Myra/Engjom 15 495 14 225 Forset 9 776 7 368 Auggedal 19 310 19 310 Bødal/Olstad 11 455 11 455 Svatsum 2 170 2 170 Sum 89 939 77 057 Tabell III viser at kommunen ligger på snittet i forhold til kommuner som vi normalt sammenligner oss med, dette gjelder både hva angår volumer, kvalitet og kostnader. Det kan dermed konkluderes med at det ikke er spesielle forhold knyttet til det lokale vegstellet. Det registreres et mindre avvik i antall km kommunal veg rapportert i KOSTRA og veglengder i tabell III. Avviket anses uvesentlig i foreliggende sammenheng. (Tabell III) Gausdal Nord Fron Øyer Nordre Land Nord-Aurdal Side 16 av 34

Sak 95/16 Folkemengde i alt 6227 5741 5072 6751 6458 Brutto dr. utg. i 1000 kr for kommunale veger og gater 5934 17355 3314 7185 5806 Kommunale veier og gater i km med belysning 34 41 24 50 24 Fylkesveg lengde i km 178 97 99 202 133 Kommunale veger og gater i km 77 116 36 83 69 Private veier i km 518 565 485 462 861 Kommunale veger uten fast dekke 52 58 18 30 29 VEG- OG GATENORMAL Kommunestyret har i sak 132/77 vedtatt regler for opptak av kommunale veger. Reglene har følgende ordlyd: 1. Eiendomsrett til grunn. Grunn til vegen avstås til det offentlige etter følgende regler: 2,5 m fra vegkant/kant av møteplass, lasteramper og lignende, eller 60 cm fra fyllingsfot/skjæringstopp. 2. Trafikkforhold. Vegen skal være av en slik standard at den kan trafikkeres med motorkjøretøyer hele året. 3. Gjerder og gjerdehold. Grinder i vegen tillates ikke. Kommunen bestemmer i hvert enkelt tilfelle om det skal tillates ferister i vegen, eller om det skal gjerdes langs vegen. Oppføring og vedlikehold av og ansvar for gjerder og ferister påligger den som har gjerdeplikten. 4. Teknisk utførelse. Vegen skal være minimum 4,5 m bred med 2 x 50 cm skulder. Stigning må ikke overskride 1:10 (ikke over 10%) på rett veg og med mindre stigning i kurver. Det godtas ikke veger med kurver hvor radius er under 15 meter. Vegbredden i kurver må dimensjoneres etter kurveradien. Teknisk kontor pålegges å utarbeide nærmere forskrifter for utforming av kurver, bærelag og gruslag, stikkrenner, bruer, grøfter, skråninger, ferister o.s.v. 5. Før noen veg overtas må det foreligge godkjenning fra teknisk utvalg om at de stilte krav er oppfylt. 6. Kommunestyret kan i særlige tilfelle dispensere fra disse bestemmelser. I henhold til pkt. 4 er det utarbeidet egne veg- og gatenormaler. Selv om disse normalene relativt sett er gamle holder de faglig sett fortsatt mål, og anbefales brukt bl.a. som grunnlag for tekniske krav til vegstandarder. Normalen er et dokument på 13 sider, og har bestemmelser om geometrisk utforming med horisontal og vertikalkurveradius, bredder, grøfter, snuplasser, avkjørsler, rekkverk, drenering, oppbygging av vegkroppen m.m. Dokumentet ligger som utrykt vedlegg til saken. Side 17 av 34

Sak 95/16 KRITERIER FOR KLASSIFISERING Det man i utgangspunktet er ute etter her er å finne målbare kriterier for å klassifisere vegnettet. Er det grunnlag for å endre status på vegen med utgangspunkt i vedtatte kriterier. Kommunale veger kan gjøres private, og private veger kan gjøres kommunale. For det første må vegene ha en teknisk og vedlikeholdsmessig standard i tråd med veg- og gatenormalen. Kriteriene som er fastsatt har fungert i nesten 40 år og anses fortsatt fullt ut anvendbare og relevante. Videre er det knyttet vilkår om funksjonalitet hva er hovedfunksjonen til den aktuelle veg parsellen, hvilken trafikal eller samfunnsmessig rolle spiller den? I kriteriene som er foreslått er følgende samfunnsmessige funksjoner prioritert: Funksjon som forbindelsesveg mellom andre offentlige veger Knytte befolkningskonsentrasjoner sammen Knytte befolkningskonsentrasjoner til det offentlige vegnettet Veger med spesiell samfunnsmessig interesse For å bli definert og tatt opp som kommunal veg må parsellen ha en funksjon som beskrevet i punktene 1-5 i tabellen. Hvert funksjonskriterium er gitt en tredelt vekting som angir om vilkårene som er satt oppfylles; oppfyller vilkårene helt (I), oppfyller vilkårene delvis (II) og oppfyller ikke vilkårene (III) (Tabell IV) Kriterium/vilkår I II III 1 Vegen fyller vilkårene i veg- og gatenormal fra 1977 2 Vegen skal tjene som forbindelsesveg mellom andre offentlige veger. Vegen må ha en minimum årsdøgntrafikk (1) på 3 Vegen skal knytte lokale befolkningskonsentrasjoner med hverandre. Som et minimum må befolkningskonsentrasjonen utgjør 25 boenheter eller mer 4 Vegen skal knytte en lokal befolkningskonsentrasjon til det offentlige vegnettet. Som et minimum må befolkningskonsentrasjonen utgjør 25 boenheter eller mer 5 Veien har en spesiell offentlig interesse, så som veier til offentlige institusjoner, friluftsområder eller lignende. (1) Gj.snittlig trafikkmengde gjennom året Kriterier/vilkår som er foreslått står fast, men innretningen av vilkårene, nivåene som er foreslått må avstemmes mot omfanget av rammekuttet. For 2017 er det forutsatt en reduksjon bevilgninger til vedlikehold av kommunale veger på kr 400.000,-. Det legges til grunn at vedlikeholdskostnader pr løpemeter veg blir fordelt likt. Bevilgning til vegvedlikehold neste år utgjør ca. kr. 2,4 mill. Dersom denne potten fordeles likt ut på de enkelte vegparseller har vi ca. kr. 30,- pr. løpemeter veg til vedlikehold. Med uendret kvalitet innebærer innsparingen at vi må omklassifisere 13,3 km kommunal veg. Følgende beregning ligger til grunn: Side 18 av 34

Sak 95/16 Kr. 2.400.000 / 78.574 løpemeter = kr. 30,- pr. løpemeter veg Kr. 400.000 /30 kr/løpemeter = 13,3 km VURDERING: Rådmannen er i tvil om hva som er den riktige og fornuftige måten å handtere saken på videre, og har kommet til at det ikke anses hensiktsmessig å foreslå endringer i eierskap og vedlikeholdsansvar for det kommunale vegnettet. Rådmannen legger i sin vurdering vekt på følgende forhold: Fra overordnet politisk nivå er det i mange år gitt et klart signal om at dagens grensesnitt i forholdet mellom kommunale og private veger er hensiktsmessig. En eventuell endring når det gjelder eierskap og vedlikeholdsansvar vil åpenbart skape debatt og motstand i befolkningen. Den økonomiske innsparingen antas ikke å stå i forhold til den splid og motsetninger forslaget vil gi. En økt andel private veger over 200 m vil gi et redusert proveny fra eiendomsskatten. Kommunen har, både som eier og drifter av det kommunale vegnettet, betydelig relevant erfaring og kompetanse. Kompetansen er relatert både til praktisk vegskjøtsel, men også kompetanse og erfaring med å legge disse oppgavene ut som anbud. Omklassifisering av vegnettet i regulerte områder vil medføre betydelig arbeid med endring av reguleringsplaner. Kommunen er pr dato ikke ajour i forhold til en rekke større planprosesser, og det kan stilles spørsmål ved en slik prioritering. Mulig omdømmetap for kommunen. Bebudede endringer i forholdet mellom fylkeskommunale og lokale veger. Dette bør ses i sammenheng. Dersom kommunestyret velger å starte prosessen med omklassifisering vil det etter rådmannens oppfatning være hensiktsmessig å gjøre ytterligere undersøkelser og utredninger som grunnlag for et vedtak i saken. Følgende utredninger bør foretas: Ytterligere utredning om vegenes funksjonalitet i forhold til kriterier/vilkår, herunder å gjennomføre trafikktellinger. Status i forhold til omregulering/endring av reguleringsplaner. Opprettelse av private vegsamarbeid praktisk bistand til oppsittere. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Deler av planlagt innsparing i 2017, kr 400.000 gjennomføres som følger: Tilskudd private veger fjernes i sin helhet med virkning fra 2017, og utgjør kr. 250 000,-. Side 19 av 34

Sak 95/16 Vedlikehold av veger til kommunale vann- og avløpsanlegg tas rent finansielt ut av det kommunale vegvedlikeholdet og finansieres gjennom avgiftssystemet, og utgjør ca. kr. 40 000,-. 2. Det anses samlet sett ikke hensiktsmessig å starte en prosess med nedklassifisering av kommunale veger på nåværende tidspunkt, og videre arbeid med dette stilles i bero. Formannskapet behandlet saken saksnr. 82/16 den 10.11.16. Behandling: Odd Steinar Bækken, Bygdalista, og Jon Arild Sagheim, Sp, tok opp sin habilitet siden de er mottakere av tilskudd til private veger. De gikk fra ved voteringen. 5 representanter tilstede. Formannskapet vedtok enstemmig at de to er inhabile. 5 representanter tilstede ved behandling av saken. Anne Synnøve Østensen, Ap, satte fram dette forslag 1. «Deler av planlagt innsparing i 2017, kr 400.000 gjennomføres som følger: Vedlikehold av veger til kommunale vann- og avløpsanlegg tas rent finansielt ut av det kommunale vegvedlikeholdet og finansieres gjennom avgiftssystemet, og utgjør ca. kr. 40 000,-. 2. Det anses samlet sett ikke hensiktsmessig å starte en prosess med nedklassifisering av kommunale veger på nåværende tidspunkt, og videre arbeid med dette stilles i bero.» Votering: 4 stemte for forslaget til Anne Synnøve Østensen. 1 stemte for rådmannens forslag. Innstilling: 1. Deler av planlagt innsparing i 2017, kr 400.000 gjennomføres som følger: Vedlikehold av veger til kommunale vann- og avløpsanlegg tas rent finansielt ut av det kommunale vegvedlikeholdet og finansieres gjennom avgiftssystemet, og utgjør ca. kr. 40 000,-. 2. Det anses samlet sett ikke hensiktsmessig å starte en prosess med nedklassifisering av kommunale veger på nåværende tidspunkt, og videre arbeid med dette stilles i bero. Side 20 av 34

Gausdal kommune 21 Ark.: K21 Arkivsaksnr.: 16/1743 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 83/16 Formannskapet 10.11.2016 96/16 Kommunestyret 24.11.2016 Saksbehandler: Torbjørn Furuhaugen MULIGHET FOR UTFASING AV FOSSILT DRIVSTOFF I KOMMUNENS KJØRETØYPARK. Vedlegg: Oversikt over kommunens kjøretøy Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: En arbeidsgruppe nedsatt med medlemmer fra teknisk, hjemmetjenesten og hab./rehab. har vurdert muligheten for å fase ut fossile drivstoff i hele kommunens kjøretøypark. Arbeidsgruppas konklusjon er at det er litt for tidlig med anskaffelser av El-biler. Bilene som er på markedet i dag er små lette biler med for liten plass til utstyr. Dessuten kan tiden det tar å lade by på utfordringer for «utrykningsbiler». SAKSOPPLYSNINGER: I forbindelse med behandlingen av strategiplan og budsjett i desember i 2015, fattet kommunestyret blant annet følgende vedtak i sak 132/15: 28. Kommunestyret ber rådmannen utrede mulighet for å fase ut fossile drivstoff i hele kommunens kjøretøypark. Det har vært nedsatt en arbeidsgruppe bestående av personer fra teknisk, hjemmetjenesten og hab./rehab. som har vurdert saken. Det som er vurdert er: Hva er kommunens behov og krav til kjøretøyene, og hva finnes i markedet som kan dekke dette behovet? VURDERING: Det er vurdert at det er el-biler som vil være mest aktuelle å gå over til, da det pr. i dag ikke finnes fyllestasjoner i Gausdal for biler som går på andre typer drivstoff som gass og biodiesel. Kommunens kjøretøypark består av totalt 32 kjøretøyer inkl. lastebiler. Arbeidsgruppen har vurdert at det må stilles følgende krav til kjøretøyene: 4 WD (alle, unntatt lastebiler) Trafikksikker Driftssikker Nødvendig rekkevidde Plass til nødvendig utstyr Side 21 av 34

Sak 96/16 Kupevarmer GPS Lillehammer kommune har tatt i bruk noen el-biler, og har følgende erfaringer så langt: kalde biler og dugg-problemer dårlig veigrep og bruker føler seg utrygg i trafikken med liten og lett bil bilen (2WD) hadde lett for å skli på vinterføre når de slapp «gassen» og batteriene skulle lades. Hva finnes i markedet: Mindre biler som f.eks. Golf og Caddy, er små og best egnet for ren persontransport. Nesten bare Tesla har 4WD. Prisen på disse (ikke Tesla) starter på ca. kr 220.000,-. Rekkevidde (Golf) oppgis til 190 km, men dette er ved helt optimale forhold og reduseres betydelig i minusgrader, vanskelige kjøreforhold og mange stopper. Ladetiden fra alminnelig stikkontakt: ca. 13 timer. Ladetid fra «ladestasjon»: 80% på 30 min. Det finnes nesten ikke El-biler med 4WD og nødvendig lastekapasitet. De litt større bilene som Tesla og Audi har også betydelig større rekkevidde, 500km, litt større bagasjeplass, men de er veldig kostbare. En eventuell overgang til el-biler vil kreve ladestasjoner for hurtiglading i Forset, Follebu og Segalstad Bru. Et grovt kostnadsoverslag viser en at dette vil medføre en investering på ca. kr 250 000.-. Vurdering og konklusjon: Gruppa er kommet til at det er litt for tidlig med anskaffelser av El-biler av typen VW Caddy eller lignende. De 4 WD bilene som er på markedet i dag, er små lette biler med for liten plass til utstyr. Dessuten kan tiden det tar å lade by på utfordringer for «utrykningsbiler». Det er ingen El-biler på markedet i dag som tilfredsstiller våre krav. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Gausdal kommune avventer utfasing av kjøretøy drevet med fossilt drivstoff nå, men vurderer nøye ved behov for utskifting av kjøretøy fremover om det finnes el-biler på markedet som dekker kommunens behov. Formannskapet behandlet saken saksnr. 83/16 den 10.11.16. Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: Gausdal kommune avventer utfasing av kjøretøy drevet med fossilt drivstoff nå, men vurderer nøye ved behov for utskifting av kjøretøy fremover om det finnes el-biler på markedet som dekker kommunens behov. Side 22 av 34

Gausdal kommune 23 Ark.: 003 Arkivsaksnr.: 16/829 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 94/16 Formannskapet 22.11.2016 97/16 Kommunestyret 24.11.2016 Saksbehandler: Cathrine Furu VALG AV MÅLFORM I NYE FJERDUM KRETS ETTER RÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMNING Vedlegg: Samlet saksfremstilling, rådgivende folkeavstemming om målform i Fjerdum krets etter skolesammenslåing, behandlet i kommunestyret 26.05.2016, sak 39/16 Samlet saksfremstilling, rådgivende folkeavstemming om målform i Fjerdum krets etter skolesammenslåing, behandlet i kommunestyret 01.09.206, sak 67/16 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Valgstyrets protokoll fra rådgivende folkeavstemming. SAMMENDRAG: I denne saken skal kommunestyret vedta målform for nye Fjerdum krets etter gjennomføring av rådgivende folkeavstemming. Vedtak om målform vil være gjeldende for Engjom/Fjerdum krets inntil utbygging/ombygging av Fjerdum skole er ferdigstilt, og deretter for nye Fjerdum skolekrets. Målform for grunnskolene skal fastsettes i forskrift. SAKSOPPLYSNINGER: Kommunen gir forskrifter om hvilken målform som skal være hovedmålet ved den enkelte skole, jfr. opplæringslova 2-5. 1. ledd. I henhold til opplæringslovas bestemmelser, skal det holdes rådgivende folkeavstemming ved skifte av hovedmål ved en skole, jfr. 2-5, 7. ledd. Dette gjelder både ved skifte av hovedmål ved en eksisterende skole, og ved sammenslåing av to skoler med ulik målform. Med bakgrunn i sammenslåing av skolene Engjom og Fjerdum, der hovedmålet ved Engjom er nynorsk og hovedmålet ved Fjerdum er bokmål, ble det avholdt rådgivende folkeavstemming 7. november 2016. Stemmerett hadde alle over 18 år som er bosatt i kretsene Engjom og Fjerdum, samt foresatte til elever ved Engjom/Fjerdum skole, uavhengig av bostedsadresse. Resultatet av den rådgivende folkeavstemmingen var 20,91 % for nynorsk og 79,09 % for bokmål. Valgdeltakelsen var på 18,04 %. Det er per i dag ingen elever med nynorsk som hovedmål ved Engjom/Fjerdum skole. Side 23 av 34

Sak 97/16 Endring av målform skal fastsettes i forskrift, jfr. opplæringslova 2-5, 1. ledd. Forvaltningsloven kapittel VII har bestemmelser knyttet til utferdigelse av forskrifter. Av forvaltningsloven 37 fremgår følgende: Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Offentlige og private institusjoner og organisasjoner for de erverv, fag eller interessegrupper som forskriftene skal gjelde eller gjelder for eller hvis interesser særlig berøres, skal gis anledning til å uttale sig før forskriften blir utferdiget, endret eller opphevet. Så langt det trenges for å få saken allsidig opplyst, skal uttalelse også søkes innhentet fra andre. Forvaltningsorganet bestemmer på hvilken måte forhåndsvarslingen skal foregå og kan sette frist for å gi uttalelse. Forhåndsvarsling kan unnlates forsåvidt den: a) ikke vil være praktisk gjennomførlig, eller b) Kan vanskeliggjøre gjennomføring av forskriften eller svekke dens effektivitet, eller c) må anses åpenbart unødvendig. Formkrav og krav om kunngjøring av forskrifter fremgår av forvaltningsloven 38, der det av første ledd fremgår følgende: En forskrift skal: inneholde en uttrykkelig henvisning til den eller de bestemmelser som gir a) forvaltningsorganet hjemmel til å utferdige forskriften, og en henvisning i samsvar med EØS-høringsloven 12 hvis forskriften inneholder tekniske regler i henhold til nevnte lov. b) nevne det forvaltningsorgan som har gitt forskriften; c) kunngjøres i Norsk Lovtidend; d) i kunngjøringen betegnes som forskrift. Av forvaltningsloven 39 fremgår følgende: En forskrift kan ikke påberopes overfor den enkelte før den er kunngjort som fastsatt i 38, med mindre det påvises enten at forvaltningsorganet på annen forsvarlig måte har gjort forskriften kjent for offentligheten eller for vedkommende erverv, fag, interessegruppe eller for den forskriften påberopes overfor, eller at vedkommende har fått kjennskap til forskriften. VURDERING: Kommunestyret har vedtatt sammenslåing av skolene Engjom og Fjerdum, der hovedmålet ved Engjom skule er nynorsk og hovedmålet ved Fjerdum skole er bokmål. Det er gjennomført rådgivende folkeavstemming i tråd med opplæringslovas bestemmelser. Valgdeltakelsen var lav, men resultatet viser et klart flertall for bokmål som hovedmål ved Engjom/Fjerdum skole. Per i dag er det ingen elever ved skolen som har nynorsk som hovedmål. Side 24 av 34

Sak 97/16 Med bakgrunn i overnevnte, foreslår rådmannen at bokmål blir hovedmålet for Engjom/Fjerdum skole, og deretter for nye Fjerdum skole når denne står ferdig. Endring av målform skal fastsettes i forskrift. Dette innebærer at forvaltningslovens krav til utarbeidelse av forskrifter, som fremgår av lovens kapittel VII, skal oppfylles. Blant annet stilles krav om at de berørte skal gis anledning til å uttale seg, jfr. forvaltningsloven 37. Forhåndsvarsling kan derimot unnlates dersom det må anses åpenbart unødvendig. I dette tilfellet er det avholdt rådgivende folkeavstemming, der alle over 18 år som er bosatt i kretsen, samt foresatte til elever ved Engjom/Fjerdum skole, har hatt stemmerett. Folkeavstemmingen er annonsert i lokalavisen, på kommunens nettsider og på sosiale medier, og muligheten til å uttale seg ved å avgi stemme anses således å ha vært tilfredsstillende annonsert. Rådmannen anser således at de som berøres av endringen er gitt anledning til å uttale seg om ønsket målform. Det er per i dag ingen elever ved skolen som har benyttet seg av muligheten for å ha nynorsk som hovedmål, og elevene er i tillegg gitt indirekte mulighet til å uttale seg gjennom sine foresatte. Med bakgrunn i overnevnte, mener rådmannen at det er åpenbart unødvendig å forhåndsvarsle ytterligere om forskriftsendringen i henhold til forvaltningsloven 37, 3 ledd bokstav c. En forskrift skal, ihht. forvaltningsloven 38, inneholde en uttrykkelig henvisning til den eller de bestemmelser som gir forvaltningsorganet hjemmel til å utferdige forskriften og nevne det forvaltningsorgan som har gitt forskriften. Forskriften skal videre kunngjøres i Norsk Lovtidend, og skal i kunngjøringen betegnes som forskrift. I henhold til forvaltningsloven 39, kan ikke en forskrift legges til grunn før den er kunngjort i Norsk Lovtidend. Rådmannen foreslår derfor at forskrift knyttet til målform for grunnskolen trer i verk straks den er kunngjort. Med bakgrunn i at de øvrige skolene i Gausdal kommune også har bokmål som hovedmål, foreslår rådmannen følgende ordlyd i forskriften: Forskrift for grunnskolen i Gausdal kommune Målform ved skolene Kommunestyret i Gausdal kommune har vedtatt at grunnskolene i Gausdal skal ha bokmål som hovedmål, hjemlet i opplæringslova 2-5. Forskrift om målform trer i kraft fra den dato den er kunngjort i Norsk Lovtidend. Den generelle overskriften «Forskrift for grunnskolen i Gausdal kommune» er valgt, slik at forskriften etter hvert kan utvides til å inkludere andre bestemmelser som skal eller kan forskriftsfestes for grunnskolen, eksempelvis fastsettelse av kretsgrenser og retningslinjer for skolebytte. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Hovedmål for Engjom/Fjerdum skole og deretter nye Fjerdum skole skal være bokmål. Side 25 av 34