Elevtall ungdomsskolen utvidet analyse Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 3/2011 ( )

Like dokumenter
Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen

Fremmedspråk i videregående opplæring : Flere elever velger nivå II og III

Om tabellene. Januar - februar 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018

Prosentdel elever som velger fremmedspråk på 8. trinn

Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen

Fremmedspråk i videregående opplæring

GSI-tallene for viser en markant oppgang for tysk og en nedgang for fransk.

Elevenes valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet for skoleåret 15/16 og utviklingen de siste ti årene

Fransk Spansk Tysk Andre fs. I alt Østfold 13,1 % 30,2 % 27,0 % -

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Vedlegg 1: Statistikkrapportering årsrapport 2016

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring

Vedlegg 2: Statistikkrapportering årsrapport 2017

I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultat på nasjonale prøver i lesing i 2013.

Vedlegg 2: Statistikkrapportering 2018

HL langrenn Stafett Startliste :00:00

Analyse av nasjonale prøver i regning,

GSI 2012/2013: Voksne i grunnskoleopplæring

Fellesfag, spansk, tysk og fransk i prosent

Prosentdel elever som velger fremmedspråk på 8. trinn

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016

Fraværet i videregående stabiliserer seg - analyse av foreløpige fraværstall

Analyse av nasjonale prøver i regning 2011

Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på 5., 8. og 9. trinn i 2012.

Nasjonalt tolkeregister

Fravær i videregående skole skoleåret

Tabell 1.1 Personer med nedsatt arbeidsevne, absolutte tall ved utgangen av måneden 2011

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

Prosjektledersamling overgangsprosjektet

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

Fellesfag, spansk, tysk og fransk i prosent

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Om statistikken. Innhold i rapporten Antall og andel av alderspensjonister som mottar gradert alderspensjon. Formål/bestiller.

Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret

Analyse av nasjonale prøver i engelsk,

Utdanning. Innvandring og innvandrere Utdanning

Fellesfag, spansk, tysk og fransk i prosent

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis

Supplerende tildelingsbrev

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI)

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2012

Estimert innsamlet beløp husvis pr

Karakterstatistikk for grunnskolen 2012/13

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Balestrand

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen.

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

I dette notatet presenterer vi statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen og i videregående opplæring.

Skolebidragsindikatorer i videregående skole analyse

3. Behov for årsverk og ansettelser fram mot Alle sektorer.

Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i lesing på 5., 8. på 9. trinn for 2012.

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper

3. Utdanning. Utdanning. Innvandring og innvandrere 2000

Om tabellene. Januar 2018

I 2018 var det totalt nye lærlinger. Det er 987 flere enn i fjor

Februar Rapport - læremiddelundersøkelse for KS 2017

Fraværet har gått ned endelige fraværstall etter skoleåret

Analyse av nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning på 5. trinn 2014

GSI , endelige tall

Eksamen i tamil - erfaringer

1Voksne i grunnskoleopplæring

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen.

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl

Analyse av nasjonale prøver i lesing 2011

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, Astrid Brennhagen

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Fravær foreløpige fraværstall etter skoleåret

I samfunnskontrakt for flere læreplasser er det et mål om at alle kvalifiserte søkere skal få tilbud om læreplass.

Februar Læremiddelundersøkelse for KS

Samordna opptak 2011 økende interesse for fremmedspråk, men fortsatt få søkere Bakgrunn for notatet Økning for engelsk, fransk, spansk og tysk

Uføreytelser pr. 30. juni 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Fortsatt økning i tilgangen til uføreytelser, men veksten er avtakende

Fremmedspråk på universiteter og høyskoler - status for studieåret

Karakterstatistikk for grunnskolen

Uføreytelser pr. 30. september 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Februar Læremiddelundersøkelse for KS

5Norsk og samfunnskunnskap for

Uføreytelser pr. 31. desember 2009 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl,

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under:

SPRÅK. Valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet ELEV BOKMÅL

Om tabellene. November 2012

Tilstandsrapport om kommunale. musikk- og kulturskoler

Økende antall, avtakende vekst

Selvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år Antall. Selvmord etter kjønn og årstall Antall

Transkript:

Elevtall ungdomsskolen 2010-2011 utvidet analyse Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 3/2011 (17.3.2011) Innledning Utdanningsdirektoratet har publisert elevtall for skoleåret 2010-2011. Tallene er tilgjengelig gjennom Grunnskolens informasjonssystem (GSI): http://www.wis.no/gsi. I dette notatet beskriver vi situasjonen for fremmedspråk og språklig fordypning. Notatet inkluderer også tall for arbeidslivsfaget, som er et nytt fag under utprøving på ungdomstrinnet. I tabell 1 gjengis antall elever per fag på 8. trinn for inneværende skoleår sammenliknet med i fjor. Vær oppmerksom på at samlet antall elever på 8. trinn i år er noe lavere enn i fjor. Dette må tas i betraktning når man ser på elevtallene for de enkelte fagene. For å få et realistisk bilde av utviklingen per fag har vi valgt å også ta med fagenes relative andel. Tabell 1. Antall elever (i absolutte tall og relativt 1 ) per fag (fremmedspråk og språklig fordypning) på 8. trinn i skoleåret 2010-2011 sammenliknet med 2009-2010. Fag Elevtall 8. trinn i 2009-2010 Elevtall 8. trinn i 2010-2011 Fransk 9411 14,6% 9792 15,5% Spansk 20859 32,4% 20314 32,1% Tysk 16779 26,1% 16137 25,5% Andre fremmedspråk 176 <1,0% 205 <1,0% Fremmedspråk i alt 47225 73,3% 46448 73,3% Fordypning engelsk 12165 18,9% 10627 16,8% Fordypning norsk 3327 5,2% 3073 4,9% Fordypning samisk 19 <1,0% 38 <1,0% Fordypning i alt 15511 24,1% 13738 21,7% Arbeidslivsfag 2 320 <1,0% 1956 3,1% Ikke oppført under fag 3 1345 2,1% 1206 1,9% I alt 64401 100% 63348 100% 1 Summen av prosentene kan avvike fra 100% grunnet avrundingsfeil. 2 Arbeidslivsfag er et nytt fag som er under utprøving fra skoleåret 2009-10. Se eget punkt på side 3-4. 3 Samlet antall elever for fagene i oversikten for fremmedspråk og språklig fordypning (tabell H i GSI) er noe lavere enn samlet antall elever på 8. trinn. Dette kan skyldes at noen elever er fritatt for undervisning i disse fagene og av den grunn ikke har blitt oppført under enkeltfag. Forskjellen kan også skyldes feil ved innrapportering av tallene fra skolene til GSI.

Antall elever som har valgt fremmedspråk, ligger samlet sett omtrent på samme nivå som i fjor: 47225 elever i 2009-2010 og 46448 elever i 2010-2011. I begge årene utgjør dette 73,3% av elevene. Hvis vi ser på enkeltfagene, kan vi registrere at fransk har hatt en liten økning sammenliknet med i fjor: nesten 9800 elever (ca. 15%) valgte fransk i 2010-2011, som er ca. 400 flere enn i fjor. Spansk og tysk har litt færre elever enn i fjor: ca. 20300 elever og 32% valgte spansk og ca. 16100 elever og 25% valgte tysk. Endringene er marginale tatt i betraktningen at også samlet antall elever har gått ned. I år er det færre elever som velger fordypning i engelsk eller norsk, ca. 22% mot 24% året før. Dette kan ha sammenheng med at utprøvingen av arbeidslivsfaget er utvidet. I år deltar nesten 2000 elever i utprøvingen mot ca. 300 elever i fjor. Store og små fremmedspråk Spansk, tysk og fransk er de tre dominerende språkene på ungdomstrinnet. Andre fremmedspråk enn disse utgjør samlet ca. 200 elever, dvs. under 1% av elevmassen. Det gis opplæring i russisk til ca. 50 elever på 8. trinn på en rekke ungdomsskoler i Troms og Finnmark. Her finner vi også noen små elevgrupper som har finsk eller samisk som fremmedspråk. Kinesisk undervises i år til ca. 70 elever på 8. trinn på ungdomsskoler i Bergen, Bærum, Oslo og Trondheim. En skole i Drøbak gir opplæring i italiensk. En rekke skoler i Oslo tilbyr arabisk, tyrkisk eller urdu. Elevene som velger disse fremmedspråkene (i alt ca. 50) har som regel språket som morsmål. Arabisk, tyrkisk og urdu er også blant de ti største språkene som undervises i forbindelse med morsmålsundervisning/ tospråklig fagundervisning i grunnskolen. Andre store språk i denne sammenhengen er albansk, kurdisk, polsk, somali, tamil, thai og vietnamesisk (kilde: SSB). Regionale forskjeller Bak oversikten i tabell 1 skjuler det seg til dels store regionale forskjeller. Tysk og spansk har en relativt jevn spredning over landet. Størsteparten av elevene hadde anledning til å velge disse to fagene. Fransk tilbys derimot på betydelig færre skoler (som ofte befinner seg i de større byene), og det gir tydelige utslag på statistikken. Hvis vi sammenlikner fylkene med hverandre (se tabell 2 nedenfor), ser vi at ca. 20-25% av elevene i Oslo, Akershus og Vestfold har fransk, samtidig som andelen ligger under 10% i Telemark, Nordland og Finnmark. Tallene for spansk er mer stabile, med unntak av Finnmark og Sogn og Fjordane, hvor mange skoler ikke tilbyr faget og andelen spanskelever er under 20%. Tysk tilbys på forholdsvis mange

skoler, og det fører til at andelen elever med tysk er ganske lik i de forskjellige fylkene. Et unntak danner Oslo, Troms og Finnmark, som alle ligger på ca. 20%. I Sogn og Fjordane har derimot hele 40% av elevene tysk. Andelen elever med fremmedspråk varierer fra over 80% i Oslo og Rogaland til under 50% i Finnmark. Likevel har Finnmark, sammen med Oslo, den største bredden når det gjelder tilbud av forskjellige fremmedspråk. Tabell 2. Andel elever per fag på 8. trinn i skoleåret 2010-2011, fylkesvis. Fransk Spansk Tysk Andre språk Engelsk ford. Norsk ford. Østfold 18% 27% 28% - 17% 5% Akershus 22% 33% 25% < 1% 13% 3% Oslo 24% 34% 18% 1% 16% 3% Hedmark 16% 29% 27% - 14% 8% Oppland 15% 26% 34% - 16% 5% Buskerud 18% 27% 28% - 16% 8% Vestfold 19% 33% 22% - 13% 4% Telemark 8% 30% 31% < 1% 19% 7% Aust-Agder 13% 28% 25% - 22% 3% Vest-Agder 11% 30% 30% - 15% 8% Rogaland 13% 40% 30% < 1% 11% 2% Hordaland 15% 39% 22% < 1% 17% 2% Sogn og Fjordane 11% 20% 40% - 19% 4% Møre og Romsdal 10% 34% 22% - 23% 5% Sør-Trøndelag 17% 32% 24% < 1% 18% 6% Nord-Trøndelag 13% 30% 25% < 1% 18% 6% Nordland 7% 31% 22% - 26% 10% Troms 11% 29% 20% < 1% 20% 10% Finnmark 6% 17% 20% 5% 34% 4% Arbeidslivsfaget I 2009 satte Utdanningsdirektoratet i gang utprøving av et nytt fag i ungdomsskolen, arbeidslivsfaget. Utprøvingen omfattet i skoleåret 2009-10 i alt 320 elever i fem kommuner i Akershus, Hordaland, Troms og Vestfold. I 2010-11 er utprøvingen utvidet til ca. 2000 elever i over 80 kommuner i hele landet. Disse elevene utgjør ca. 19% av elevmassen på de deltakende skolene. Vi kan ut fra tallgrunnlaget ikke slå fast hvilke fag elevene hadde valgt om de ikke hadde deltatt i utprøvingen, men det kan se ut som arbeidslivsfag-elevene kommer både fra fremmedspråk og fra fordypning i engelsk eller norsk. Andelene for fransk, spansk og tysk er

på disse skolene ca. 2-3 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet, mens andelen elever som velger engelsk fordypning er ca. 5 prosentpoeng lavere (se tabell 3). Tabell 3. Gjennomsnittlig fordeling av elevene på fag på skoler som deltar i utprøvingen av arbeidslivsfaget (8. trinn, 2010-2011). Fag Skoler med arbeidslivsfag Alle skoler Differanse Arbeidslivsfag 1956 15,8% 3,1% +15,8% Fransk 1402 13,6% 15,5% -1,9% Spansk 3142 30,4% 32,1% -1,7% Tysk 2280 22,1% 25,5% -3,4% Fordypning engelsk 1196 11,6% 16,8% -5,2% Fordypning norsk 265 2,6% 4,9% -2,3% Bytte underveis Før innføringen av Kunnskapsløftet byttet mange elever fra fremmedspråk til språklig fordypning eller praktisk prosjektarbeid i løpet av ungdomsskolen. I den nye forskriften er reglene for fagbytte skjerpet, og dette har ført til at færre elever bytter underveis nå enn tidligere. Hvis vi ser på årskullet som begynte på 8. trinn i 2008-2009 og følger disse elevene gjennom ungdomsskolen, går det fram at ca. 6000 elever bytter fra fremmedspråk til engelsk eller norsk fordypning. Fremmedspråkfagenes samlede andel går ned fra ca. 74% til ca. 63%. Fordypning i engelsk og norsk øker tilsvarende. Årsaken til bytte kan være av forskjellig art: Elever kan selv ønske å bytte til et annet språk, men bytte kan også bli nødvendig på grunn av flytting eller fordi skolen ikke lengre tilbyr faget på grunn av endringer i lærerstaben. Tabell 4. Antall elever (i absolutte tall og relativt) per fag (fremmedspråk el. språklig fordypning) på 8. trinn i skoleåret 2008-2009, 9. trinn i 2009-2010 og 10. trinn i 2010-2011. Fag 8. trinn 2008-2009 9. trinn 2009-2010 10. trinn 2010-2011 Fransk 8701 13,7% 8082 12,6% 7794 12,1% Spansk 20948 33,1% 19058 29,8% 17902 27,8% Tysk 16790 26,5% 15413 24,1% 14771 23,0% Andre fremmedspråk 221 <1,0% 226 <1,0% 229 <1,0% Fremmedspråk i alt 46660 73,7% 42779 66,9% 40696 63,2% Fordypning engelsk 11808 18,6% 14826 23,2% 16006 24,9% Fordypning norsk 3253 5,1% 4830 7,6% 5799 9,0% Fordypning samisk 30 <1,0% 29 <1,0% 44 <1,0% Fordypning i alt 15091 23,8% 19685 30,8% 21849 34,0% Ikke oppført under fag 1571 2,5% 1455 2,3% 1806 2,8% I alt 63322 100% 63919 100% 64351 100%

Valg av fremmedspråk i et lengre perspektiv Hvis vi ser på fremmedspråkenes situasjon i ungdomsskolen siden skoleåret 2001-02, er det to iøynefallende utviklinger (se figur 1 på neste side): 1) Fram til innføringen av Kunnskapsløftet ble andelen elever som valgte fremmedspråk (i hovedsak tysk og fransk) litt mindre år for år. Etter innføringen av Kunnskapsløftet økte antallet elever som valgte fremmedspråk betydelig (som følge av avskaffelsen av praktisk prosjektarbeid), og andelen elever med fremmedspråk har siden dette ligget stabilt rundt 75%. 2) Spansk har på få år utviklet seg til å bli det største fremmedspråket. Utviklingen faller sammen med avskaffelsen av muligheten til å velge praktisk prosjektarbeid og har bare i liten grad gått på bekostning av tysk og fransk. Figur 1. Andel elever som velger spansk (grønn), tysk (blå) og fransk (rød) på 8. trinn i perioden 2001-02 til 2010-2011. Forsøk med fremmedspråk på 6. og 7. trinn Utdanningsdirektoratet har satt i gang et toårig forsøk (2010-2012) med fremmedspråk på 6. og 7. trinn. Over 70 skoler i hele landet deltar i forsøket, som skal danne grunnlag for en eventuell beslutning om innføring av fremmedspråk som fellesfag på disse trinnene. Hovedpartene av elevgruppene i forsøket har fransk, spansk eller tysk. Det er også grupper som får opplæring i mandarin og russisk. Innholdet i dette notatet kan brukes fritt, men det skal alltid henvises til kilden (Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 3/2011). For mer informasjon ta kontakt med seksjonsleder for FoU, dokumentasjon og analyse Gerard Doetjes (tlf. 69 21 58 36).