Gode rom - korleis definerer ein eit egna rom for framføring av musikk? Bård Støfringsdal COWI bst@cowi.no 1
Kva er god akustikk? Skape gode forhold for kommunikasjon (tale, musikk etc.) Understøtte det arkitektoniske konseptet, skape riktig atmosfære Kontrollere støy frå trafikk ventilasjonsanlegg og andre tekniske installasjonar andre personar i nabobygg/naborom andre personar i same rom 2
Den akustiske behovspyramiden Perfekt akustikk Optimale forhold (lydnivå, klang, definisjon, varme, balanse, romkjensle) Tilstrekkeleg klarheit/kontroll og høgt nok lydnivå til å oppfatte detaljane i musikken Låg nok bakgrunnsstøy til at den ikkje overdøver musikken Ikkje så høgt at det gjer vondt 3
Bygningsakustikk/ lydisolasjon Romakustikk Vern mot støy Elektroakustikk 4
Kva bestemmer akustikken i rommet? Akustikken i rommet Volum Overflater Romform Absorpsjon Diffusjon (spreiing) Refleksjon 5
Hva betyr romforma? Fokuserer Spreier utan ekko Ekko mellom harde parallelle veggar ("flutterekko") Konvekse (bulande) overflater sprer lyden 6
7
Etterklangstid (T) Tida det tar før lyden dør ut i rommet etter at lydkjelda er slått av Etterklangstida er frekvensavhengig 8
Kva er lydabsorpsjon? 9
Kva påverkar etterklangstida? Volum Mengda av lydabsorberande materiale V T A T 10
Kva ønskjer ein å oppnå på ei konsertscene? Publikum skal få ei god oppleving Musikarane skal kunne levere på scena Nøkkelen: God kommunikasjon! Motstand eigenart atmosfære Skal rommet være nøytralt? 11
Kva finst av forskningsresultat og tilrådingar? [N.W. Adelman-Larsen et al, «On a new, variable broadband absorption product and acceptable tolerances of T30 in halls for amplified music», Proc. of POMA - 162nd Meeting Acoustical Society of America, San Diego, California, 2011] 12
Kva er ein god sal for rytmisk musikk? Unngå sterke refleksjonar frå bakvegg i sal Gode samspelforhold for musikarar Unngå resonansar i scenegolv Kontrollert lågfrekvensrespons i scenerom Diffuserande og delvis absorberande scenerom Like lytteforhold for publikumsareal og mikseposisjon Kontrollere/diffusere sterke tidlege refleksjonar via vegg- og takflater mot publikumsareal Kontrollert lågfrekvensrespons i sal ned til 50 Hz God og lik lytteoppleving for alle i den primære publikumssona Romgeometri som gir mogelegheit for jamn dekning av heile publikumsarealet God kontakt mellom musikarar og publikum 13 Kontrollert etterklangstid, men ikkje for tørt. Gjerne reflekterande himling midt framfor scena
Scene Musikarane skal kunne høyre kvarandre; monitorar er i prinsippet krykker "Shit in, shit out"; mikrofonsignala må ha riktig timbre/klangfarge, men overhøyring er ikkje nødvendigvis negativt: Kan nyttast aktivt av gode teknikarar Akustiske forhold på scena om lag som i salen. Musikarane skal føle tryggheit, og helst føle at dei spelar i det same rommet som publikum er i. Veldempa og tungt scenegolv; lite eigenresonansar. Spesielt viktig ved subar under scena! Unngå flutterekko! Lett å dempe velfungerande scenerom med tekstilar ved behov 14
NS8178 Omhandlar lydforhold i rom, ikkje lydisolasjon mellom rom. Ut frå sjanger og ensemblestørrelse vert det definert krav til: Romhøgde, romvolum og geometri Akustisk behandling av overflater Etterklangstid 15
Kap. 4 Generelle kriterier 4.1 Forsterket musikk ( ) For forsterket musikk er det generelt viktig at følgende forhold blir ivaretatt: kort etterklang, jevn etterklangstid som funksjon av frekvens; tilstrekkelig bassabsorpsjon; kontroll av repeterte refleksjoner, vinkling av flater, diffusjon og lydspredende elementer for å unngå ekko; ikke for sterk romresonans; jevn frekvensrespons; gunstig romstørrelse (nettovolum og -areal); god lydisolasjon mot tilstøtende rom. 16
Kategorisering av rom Forsterka musikk Lydsterk akustisk musikk Lydsvak akustisk musikk Øvecelle Lite ensemblerom Mellomstort ensemblerom Stort ensemblerom Framføringslokale 17
Eksempel på krav til akustiske eigenskapar Framføringssal med opptil 500 (1000) tilhørere a Egenskap Forsterket musikk Lydsterk musikk Lydsvak musikk Antall tilhørere Klubbscene 100-500 Sal 200-1000 150-500 d 100-500 Ensembletyper M1 Se 4.1 Se 4.1 Se 4.2 Se 4.3 Netto midlere 4 m - 6 m M2 4 m - 10 m 8 m -12 m 6 m - 12 m romhøyde, Nettovolum, NTV M1 300 m 3-800 m 3 600 m 3-1000 m 3 10 m 3 /person inkl. musikere 12 m 3 /person inkl. musikere d d 1500 m 3-6500 m 3 Nettoareal, NTA 100 m 2 200 m 2 150 m 2 2000 m 3-6500 m 3 M1 Sceneareal 30 m 2 50 m 2 100 m 2 M3 75 m 2 M3 Romgeometri M1 Akustisk behandling b M1 D, HA, BA, VA D, HA, BA Unngå konkave romflater og trekant-/vifteform Minst 4 m romhøyde ved bakerste rad i amfi c e Noe diffuserende flater Etterklangstid, T Se figur 1 og 2 Flatt gulv eller svakt hellende amfi M4 Unngå konkave romflater og trekant-/vifteform Minst 4 m romhøyde ved bakerste rad i amfi e c D Fleksibel absorpsjon Bakgrunnsstøynivå NS 8175 tabell 11 for undervisningsrom f NS 8175 tabell 11 for musikkrom f Scene D D D T som i sal Kontrollere lydnivå på små scener T som i sal g Delvis absorberende bakvegg Stor romhøyde, minst samme som salen T som i sal g Delvis absorberende bakvegg Stor romhøyde, minst samme som salen Scenegulv h Scenegulv h 18 MERKNAD 2 Intime klubbscener med lavere takhøyder kan også fungere dersom de akustiske forholdene er tilrettelagt.
Krav til etterklangstid som funksjon av volum og bruksområde 19
Kva er optimal etterklangstid? Er middelverdien av etterklangstida kritisk? Eller er det kanskje forma på etterklangskurva, samt tidsforløpet til romrefleksjonane vi eigentleg burde vere mest opptatt av? 20
Grenser for etterklangstid som funksjon av frekvens Akustisk musikk, øving og framføring 21
Grenser for etterklangstid som funksjon av frekvens Forsterka musikk, framføring 22
Kvifor er bassabsorpsjon så viktig? Høgtalarsystemet har låg direktivitet ved LF; låg direktelydsandel Sentralt for rytmikk, driv Veldig høge lydtrykknivå (typisk +10-12 db relativt MF) Betydeleg maskering 23
Kan det bli for mykje? Tradisjonell løysing; eit sett stabla subar på kvar side av scena: 31,5 Hz 1/1 oktav 63 Hz 1/1 oktav Fire subar på linje midt fram scena med optimalisert filtrering: 31,5 Hz 1/1 oktav 63 Hz 1/1 oktav 24
Kva betyr eit løft i etterklangstida for midlare og høgare frekvensar? Sterkare oppleving av rommet for musikarar og publikum Betre kommunikasjon mellom sal og scene, publikum opplever ikkje å vere åleine Maskerer lettare sterke enkeltrefleksjonar Komplementerer publikumsabsorpsjon og høgtalardirektivitet 25