Del 1 - Befolkningsforhold

Del 1 - Befolkningsforhold Innhold 1 Befolkningsforholdene i Nord -Trøndelag... 2 1.1 Folketallsutviklingen... 2 1.2 Fødselstall, dødstall og flytting... 4 1.3 Befolkningsstruktur: Kjønns- og aldersfordeling... 6 1.4 Sivil status... 7 1.5 Befolkningsprognose... 7 1.6 Samisk befolkning... 8 1.7 Innvandrere, asylsøkere og etnisitet... 9 1.8 Flyttemønster og bosettingsmønster... 12 1.8.1 Boligtetthet i tettsteder... 14 2 Tabell- og figurliste... 16 0

Sammendrag og vurdering Folketallet øker i Nord-Trøndelag. Dette skyldes i hovedsak innvandring. Selv om folketallet vokser hos oss, er økningen atskillig større i landet som helhet. Det er store geografiske variasjoner i folketallsutviklingen i fylket. Aldersstrukturen i befolkninga endrer seg. Vi blir flere i aldersgruppen 55-69 år og i aldersgruppen over 85 år. Det er også en svak vekst i aldersgruppen 10-24 år. Det er store geografiske forskjeller i aldersstruktur. Befolkninga kommer til å vokse i tida framover. Andelen eldre vil øke. Antallet og andelen innvandrere øker i fylket. Både alders- og kjønnsstruktur blant innvandrerne skiller seg noe fra den øvrige befolkninga. Vi finner relativt sett flere yngre voksne og menn blant innvandrerne enn i befolkninga ellers. Flyttestrømmen i fylket går sørover og stadig flere bor i urbane strøk. Selv om mange fortsatt bor i eneboliger, så øker særlig andelen som bor i blokk i de kommunene som har størst tilflytting. Folketallsvekst, økning i andel innvandrere, endring i aldersstruktur og endring i flytte- og bosettingsmønster i fylket har konsekvenser for folkehelsearbeidet. Det er viktig at kommunene tar høyde for endringene i sin planlegging slik at det legges til rette for samfunnsdeltakelse for alle uavhengig av kjønn, alder og etnisitet. Dette gjelder alle arenaer; skole, arbeid og fritid. Det er særlig viktig å planlegge slik at sosiale ulikheter i samfunnsdeltakelse og helse utjamnes. 1

1951 1953 1955 1957 1959 1961 1963 1965 1967 1969 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 BEFOLKNINGSFORHOLD Befolkningsforhold omfatter folkevekst, befolkningsstørrelse, alders- og kjønnsfordeling, sivilstatus, etnisitet, flyttemønster m. v. Delen bygger på Grunnlagsdokument for Regional planstrategi 2012 2016 og oppdatering av dette dokumentet høsten 2013 med oppdatert folketall for 2014. Del 1 vil oppdateres igjen seinhøsten 2014/tidlig 2015. 1 Befolkningsforholdene i Nord -Trøndelag 1.1 Folketallsutviklingen Per 1.1.2014 talte den nordtrønderske befolkningen 135 118 personer. Veksten i folketallet har økt de siste åra. Endringen i åra 2011-2012 tilsvarer en vekst på 2,2 prosent. Til sammenlikning var veksten i fra 2007-2010 1,9 prosent, og 2004-2007 0,9 prosent. Denne utviklingen med tiltagende vekst i folketallet har pågått siden tidlig på 2000-tallet. I perioden 2000-2010 var det en vekst på 3,5 prosent. I perioden 2003-2013 vokste folketallet med 5,4 prosent. Ser vi på året 2011, er det faktisk bare to tilfeller av høyere vekst tidligere i tidsserien i perioden 1951-2013. Selv om folketallet i Nord-Trøndelag vokser raskere og raskere, synker fortsatt Nord-Trøndelags andel av landets befolkning. Dette er en følge av at landet sett under ett vokser raskere enn i Nord-Trøndelag. Folketilvekst Folkemengde 1. januar 1400 1200 1000 800 600 400 200 0-200 -400-600 140000 135000 130000 125000 120000 115000 110000 105000 100000 Figur 1: Folkemengde (høyre akse) og folkevekst (venstre akse) 1951 til 2013. Antall personer. Kilde: SSB Det er fortsatt store geografiske variasjoner i folketallsutviklingen i fylket sett over en periode på ti år. Veksten kommer langs aksen Stjørdal-Namsos og er sterkest lengst sør i fylket. Foruten «aksekommunene» har det vært tydelig vekst i Vikna og Verran, og en moderat vekst i Overhalla og Leksvik. Kommunene Flatanger, Nærøy, Røyrvik og Grong, som alle har hatt en nedadgående trend siste ti år, har de siste åra hatt en positiv utvikling i folketallet. 2

Figur 2: Endring i folketall siste 10 år, siste 2 år og folketall 2013 i nordtrønderske kommuner. Kilde: SSB Den positive trenden i folketallet i en del kommuner ser vi også i figur 3 hvor endringer i folketallet er vist etter samarbeidsregioner. I kystgruppene er det i all hovedsak Vikna kommune som sørger for veksten. I Indre Namdalen er det Grong kommune som trekker opp, og til en viss grad Røyrvik kommune. I Værnesregionen er det Stjørdal kommune som står for den kraftige veksten, som har vært stabilt høy siste ti-årsperiode med rundt to prosent årlig. 3

Indeks 2000=100 120 Værnesregionen 115 Norge 110 Innherred samkommune 105 100 Nord-Trøndelag Inn-Trøndelagsregionen Midtre Namdal samkommune Kystgruppen Fosen regionråd 95 90 2000 2001 2002 Figur 3: Endring i folketall. Samarbeidsregioner i Nord-Trøndelag, Norge og Nord-Trøndelag fylke. Indeks. 2000=100. Kilde: SSB Inndeling samarbeidsregioner: Indre Namdalen regionråd: Snåsa, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet Fosen regionråd: Leksvik, Ørland, Rissa, Bjugn, Åfjord, Roan, Osen Værnesregionen: Meråker, Stjørdal, Frosta, Malvik, Selbu, Tydal Midtre Namdal samkommune: Namsos, Namdalseid, Overhalla, Fosnes, Flatanger Kystgruppen: Vikna, Nærøy, Leka Innherred samkommune: Levanger, Verdal Inn-Trøndelagsregionen: Steinkjer, Verran, Inderøy 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Indre Namdalen regionråd 2013 1.2 Fødselstall, dødstall og flytting Sammen med fødselsoverskuddet er nettoflytting avgjørende for endringer i folketallet. Siden år 2000 (2000-2013) er det født knappe 19 200 barn i Nord- Trøndelag, mens det døde vel 16 550 personer. Det gir et fødselsoverskudd på om lag 2650 personer. Folkeveksten var på hele 7340 personer. Veksten i folketallet skyldes i tillegg til fødselsoverskuddet altså netto innflytting. Av figur 4 ser vi at netto innvandring har økt (forholdet mellom antall personer som flytter til fylket fra utlandet og personer som flytter fra fylket til utlandet). Antall innvandrere til fylket økte særlig i 2011 og 2012 i tillegg til at antall utvandrere minsket. 4

1 400 Netto innenlandsk innflytting Fødselsoverskudd Nettoinnvandring Tilvekst 1 200 1 000 800 600 400 200 0-200 -400 389 212 401 243 256 88-475 -283-346 965 412 470 408 303 167 189 222 208 137-28 -224-384 -315-327 1 054 1 110 677 661 604 248 318 186 189 192-66 9-155 -224-243 -600 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Figur 4: Nettoflytting, fødselsoverskudd og nettoinnvandring. Kilde: SSB. Tabell 1 viser nettoflytting, innenlandske og utenlandske etter aldersgrupper for åra 2004-2012 (summen av personer som flytter ut og inn av fylket, både norske og ikke norske statsborgere). Det er stor netto utflytting av personer mellom 20 og 29 år, og netto innflytting i de fleste andre aldersgrupper. Aldersgrupper 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 0-5 år 178 125 160 162 185 179 208 254 229 6-15 år 146 73 72 84 185 123 129 140 50 16-19 år -30-32 -41-50 -20 9-14 17 15 20-29 år -273-432 -422-319 -303-221 -156-117 -119 30-39 år 152 131 209 379 325 261 193 442 444 40-49 år 42 41 88 188 117 66-11 217 134 50-59 år 33 37 40 112 37 81 0 51 70 60-66 år 27 50 34 41 30-6 3 25 14 67 år eller eldre 0 35 15 41 39 30 28 35 30 Totalt 275 28 155 638 595 522 380 1064 867 Tabell 1: Nettoflytting, innenlandske og utenlandske etter aldersgrupper. 2004-2012. Kilde: SSB. Unntatt flyttinger innenfor fylkene. Totalt har Nord-Trøndelag netto innenlandsk utflytting, dvs. flere flytter fra fylket til andre deler av landet enn til fylket (tabell 2). 5

Aldersgrupper: 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 0-5 år 113 61 101 92 102 107 114 138 101 6-15 år 75-24 22-21 80 4 13 44-50 16-19 år -61-49 -72-87 -78-56 -81-30 -43 20-29 år -327-526 -541-543 -452-397 -390-443 -471 30-39 år 83 44 104 86 145 101 135 169 129 40-49 år 25 6 17 29 45 5-42 65 14 50-59 år 25 32 15 42 22 56-3 18 46 60-66 år 30 41 28 37 32 1 6 22 9 67 år eller eldre 9 31 11 38 38 24 24 26 22 Totalt -28-384 -315-327 -66-155 -224 9-243 Tabell 2: Netto innenlandsk flytting for Nord-Trøndelag etter aldersgrupper. 2004-2012. Kilde: SSB Tallene viser samlet sett, som tidligere påpekt, at det er innvandring (personer som flytter fra andre land) til fylket som gjør at vi har netto innflytting totalt. 1.3 Befolkningsstruktur: Kjønns- og aldersfordeling I løpet av de siste ti åra har aldersstrukturen endret seg i Nord-Trøndelag. Det har blitt flere i aldersgruppene 55-69 år, mens det har vært en moderat vekst i aldrene 10-24 år, og svak vekst blant de over 85 år. Gjennomsnittsalderen i Nord-Trøndelag var i 2013 40 år. På landsbasis var snittalderen vel 39 år. Det er regionale forskjeller i befolkningens gjennomsnittsalder i Nord-Trøndelag. Befolkningen i Stjørdal har lavest gjennomsnittsalder på 38 år, mens Leka har høyest gjennomsnittsalder på 47 år (tabell 3). Grovt sett kan man si at kommuner langs aksen Stjørdal-Namsos har den yngste befolkningen. Det er imidlertid noen unntak. Vikna kommune har en relativt ung befolkning med gjennomsnittsalder på omtrent samme nivå som Stjørdal, mens Steinkjer har en noe høyere snittalder enn Nord-Trøndelag sett under ett. Vekst i folketall og lav gjennomsnittsalder ser dessuten til å høre sammen. I kommuner hvor det over tid er vekst i folketallet, har også lavere gjennomsnittsalder enn kommuner med nedgang. 6

Gjennomsnittsalder 2013 Folketall 2013 Endring folketall siste 10 år % Stjørdal 38 22379 18,2 % Vikna 39 4300 8,6 % Levanger 39 19078 7,8 % Namsos 39 12988 4,9 % Overhalla 39 3688 2,3 % Verdal 39 14539 6,1 % Inderøy 40 6692-1,1 % Steinkjer 41 21392 4,8 % Frosta 41 2627 6,2 % Nærøy 41 5097-3,3 % Høylandet 41 1263-0,9 % Leksvik 41 3531 0,6 % Grong 42 2465-2,6 % Snåsa 42 2154-6,8 % Namdalseid 43 1699-5,6 % Flatanger 43 1158-6,9 % Meråker 43 2510-1,8 % Røyrvik 43 503-8,0 % Lierne 43 1401-9,7 % Verran 44 2834 5,8 % Fosnes 44 669-12,2 % Namsskogan 45 902-6,6 % Leka 47 574-14,6 % Tabell 3: Gjennomsnittsalder, folketall 2013 og endring i folketall siste 10 år for kommunene i Nord-Trøndelag. Kilde: SSB 1.4 Sivil status Knappe 35 prosent av befolkninga i Nord-Trøndelag er gift. Dette ligger om lag på samme nivå som landet som helhet. I Nord-Trøndelag lever 5, 5 prosent som enke/enkemann mot 4,8 prosent for hele landet. 10-19 år 20-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-69 år 70-79 år 80-89 år Ugift 18508 14356 8182 6738 3370 1350 543 341 Gift 10 1417 5745 9509 10527 11172 5914 2160 Enke/enkemann 0 6 27 115 345 1175 2043 2805 Skilt 0 64 654 2120 2904 2506 933 219 Separert 0 67 237 486 314 184 64 26 Annen sivilstand 0 1 8 18 18 6 1 0 Tabell 4: Folkemengde etter sivilstand og alder. Nord-Trøndelag 2013. Kilde: SSB. Naturlig nok er det flest enker og enkemenn blant de eldste (tabell 4). 1.5 Befolkningsprognose SSBs hovedalternativ for befolkningsprognoser 4M gir et anslag på drøyt 150 000 personer i 2030. Dette er om lag 5 000 høyere enn tidligere prognoser (2010). Fram mot 2040 anslås Nord-Trøndelags befolkningsstørrelse å være i overkant av 157 000. Endring i befolkningens alderssammensetning er vist i figur 5. Vi ser et 7

Alder liknende bilde som vi har sett tidligere, med en tydelig vekst i de øvre aldersgruppene. I grove trekk kan man si at prognosene spår befolkningsvekst i kommunene fra Stjørdal til Vikna og befolkningsnedgang på Fosensiden og i Indre Namdalen. Noen unntak er det imidlertid. Det forventes vekst i Grong, Høylandet, Overhalla og Nærøy. Videre forventes veksten å bli lav i Steinkjer sammenliknet med tilgrensende kommuner i sør og nord. 100 90 80 70 Prognose Prognose 60 50 40 30 20 10 0 1500 1000 500 0 500 1000 1500 MENN KVINNER Figur 5: Nord-Trøndelags befolkning etter ettårig alder 2013 og 2040 (4M prognose). Kilde: SSB 1.6 Samisk befolkning 1 Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Engerdal i sør på norsk side. Sørsamene har nære forbindelser over riksgrensene. Blant annet har tradisjonelle reinflyttinger stort sett foregått i en øst-vestlig retning. Det er derfor er nære slekts- og familierelasjoner på tvers av riksgrensen. Det er vanskelig å tallfeste hvor mange sørsamer som bor i området, men en antar at det finnes omlag 2000 sørsamer i Norge og Sverige til sammen. 1 1.6: Samisk befolkning er hentet fra http://saemiensijte.no/om-sorsamer/ og http://www.regjeringen.no/nb/dep/asd/dok/regpubl/stmeld/2007-2008/stmeld-nr-28-2007-2008-/3/3.html?id=512850 og Grunnlagsdokument Regional planstrategi 2012-2016 8

Den midtre regionen av det sørsamiske området omfatter hovedsakelig hele Nord- Trøndelag fylke. Om lag 200 personer var knyttet til 40 aktive reindriftsenheter i 2009. Begge antallene har vært relativt stabile de seinere år. Det sørsamiske språket er under sterkt press. Store avstander gjør det krevende å drive sørsamisk språk- og kulturarbeid. Snåsa kommune og Røyrvik kommune er innlemmet i forvaltningsområdet for samelovens språkregler. I disse kommunene er sørsamisk og norsk språk likestilt. Dette er svært viktige tiltak for å styrke sørsamisk språk og kultur. 1.7 Innvandrere, asylsøkere og etnisitet Siden 2000 har antall innvandrere i Norge økt med 95 prosent, altså nær en dobling. Utviklingen i Nord-Trøndelag har fulgt landet for øvrig, men tiltok noe i perioden 2003 til 2008, og har økt med 123 prosent fra 2000. 2 Over halvparten, eller 54 prosent av innvandrerne kommer fra Europa (unntatt Tyrkia). Personer fra Asia (inkludert Tyrkia) og Afrika utgjør henholdsvis 27 og 16 prosent. Antall personer fra Europa (unntatt Tyrkia) var stabil i perioden 2000 til 2007, men økte etter dette fra 2079 til 3212, eller 54 prosent. Personer med opprinnelse fra Afrika har økt jevnt siden 2000. 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 Sør- og Mellom-Amerika Oseania Nord-Amerika Europa unntatt Tyrkia Asia med Tyrkia Afrika 1000 0 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Figur 6: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Nord-Trøndelag etter landbakgrunn. Antall personer. Kilde: SSB Per 1.1.2013 bodde det 8549 innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (heretter kalt innvandrere) i Nord-Trøndelag. Veksten i antall innvandrere i Nord- Trøndelag har vært stor de siste åra. Siden 2010 har antallet økt med 2615 personer. Dette tilsvarer 44,1 prosent. Dette er høyere enn landet sett under ett som har en økning på 28,6 prosent, og høyere enn de fleste andre fylker i landet. Selv om veksten har vært sterk de siste årene er andelen innvandrere i Nord-Trøndelag lavest i landet med drøyt seks prosent (figur 7). For landet sett under ett var andelen 14 prosent. 2 Økningen fra 2007 til 2008 er noe usikker grunnet usikkerhet om tall for Verran. 9

Figur 7: Innvandrerbefolkningen som andel av befolkningen totalt. Prosent. 2013. Fylker og landet. Kilde: SSB Drøyt halvparten av veksten på 2 615 innvandrere siden 2010 har landbakgrunn fra Europa, en femdel har fra Asia inkludert Tyrkia, mens en snau fjerdedel kommer fra Afrika. Nord-Amerika 1 % Oseania 0 % Sør- og Mellom- Amerika 2 % Afrika 24 % Europa unntatt Tyrkia 53 % Asia med Tyrkia 20 % Figur 8: Veksten i bosatte innvandrere 2010-2013 fordelt etter landbakgrunn. Nord-Trøndelag. Prosent. Kilde: SSB Hovedvekten av innvandrerne bor i kommunene Steinkjer, Namsos, Stjørdal, Levanger og Verdal (tabell 5). 10

1970 1980 1990 2000 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Steinkjer 118 145 226 422 530 562 620 706 789 904 1 017 1 159 1 279 Namsos 66 73 154 348 528 530 550 580 642 714 803 861 921 Meråker 46 45 64 138 119 124 122 140 130 145 182 205 224 Stjørdal 74 111 221 392 570 642 686 761 835 926 1 048 1 205 1 375 Frosta 3 9 25 22 45 45 51 52 64 78 142 191 191 Leksvik 17 47 37 77 86 86 99 104 113 108 110 132 171 Levanger 118 134 271 512 641 677 722 791 844 920 1 067 1 200 1 272 Verdal 41 114 149 270 407 423 431 479 507 570 638 693 774 Verran 45 32 27 31 54 57 106 474 484 497 224 347 517 Namdalseid 3 11 26 23 40 43 42 50 55 45 42 51 58 Snåsa 35 29 32 39 49 48 46 54 51 58 62 74 77 Lierne 55 47 42 46 52 55 58 56 63 73 72 76 86 Røyrvik 15 15 9 17 17 19 22 19 18 21 23 28 28 Namsskogan 9 7 10 19 25 21 26 34 31 34 37 34 28 Grong 20 16 22 101 86 71 70 80 90 108 135 174 258 Høylandet 3 3 3 7 11 13 15 15 18 30 24 33 36 Overhalla 6 18 39 10 48 30 30 46 73 79 116 147 177 Fosnes 0 3 7 6 6 7 16 20 22 23 38 52 57 Flatanger 6 3 4 10 16 15 19 21 31 32 46 76 100 Vikna 11 16 16 29 98 90 92 94 138 172 221 285 323 Nærøy 21 44 37 49 88 97 97 107 142 158 190 223 281 Leka 6 3 7 9 14 15 19 20 17 21 26 33 31 Inderøy 28 26 54 82 161 183 210 198 205 218 226 241 285 Nord-Trøndelag 746 954 1 482 2 659 3 691 3 853 4 149 4 901 5 362 5 934 6 489 7 520 8 549 Tabell 5: Antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Nord-Trøndelag. 1970-2013*. Kilde: SSB Andelen innvandrere av befolkningen varierer fra om lag to til seks prosent. Kjønnsfordelingen blant innvandrerne viser noe større overvekt av menn sammenlignet med den nord-trønderske befolkningen hvor det er nesten like mange kvinner som menn. Kjønnsfordelingen blant innvandrerne varierer til dels sterkt mellom kommunene, og betydelig mer enn befolkningen for øvrig. Aldersfordelingen blant innvandrerne skiller seg noe fra resten av befolkningen Nord- Trøndelag. Aldersgruppen 20-44 år dominerer, mens personer eldre enn 67 år er representert med en liten andel sammenliknet med befolkningen for øvrig. Videre utgjør aldersgruppen 16-19 år en liten andel sammenliknet med den nordtrønderske befolkningen. I august 2013 var det om lag 500 asylsøkere boende på asylmottak i Nord- Trøndelag. Kommunene Steinkjer, Namsos, Levanger og Verdal har asylmottak. Fordelingen er som vist i figur 9. De fleste asylsøkere takker ja til tilbudet om å bo på asylmottak. Noen få velger andre løsninger, som for eksempel å bo hos noen de kjenner. 11

Levanger 33 Steinkjer 150 Grong Namsos 145 171 0 50 100 150 200 Personer Tallene omfatter Tallene omfatter alle asylsøkere som har søknad om beskyttelse til behandling hos Utlendingsdirektoratet, og som har takket ja til å bo på asylmottak. Kilde: Utlendingsdirektoratet Figur 9: Antall beboere på asylmottak, august 2013. Kilde: Utlendingsdirektoratet 1.8 Flyttemønster og bosettingsmønster Stadig flere bor i urbane strøk. Denne trenden ser man over hele verden inkludert Norge og Nord-Trøndelag. Andel personer bosatt i urbane strøk på verdensbasis har økt fra litt under 30 prosent i 1950 til om lag 50 prosent i 2010. Prognoser indikerer at denne andelen vil være nær 70 prosent på verdensbasis og 85 prosent i Europa i 2050. I Norge forventes en noe sterkere urbanisering enn for Europa, med nesten 90 prosent av befolkningen bosatt i urbane strøk i 2050. Figur 10: Utvikling i folkemengde i Norge etter spredt og tettbygd strøk. 1769-2009. Kilde: SSB Bosettingsmønsteret i Nord-Trøndelag har endret seg. Andelen bosatt i tettbygde strøk vokser og andelen i spredte strøk minker. Likevel er Nord-Trøndelag blant fylkene i landet som er minst urbanisert. Om lag 58 prosent av befolkningen i Nord-Trøndelag bodde i tettbygde strøk i 2011. I Norge sett under ett, samme år, bodde vel 79 prosent i tettbygde strøk. Antall personer som bor i tettbygde strøk i Nord-Trøndelag, øker. 12

Figur 11: Antall personer i Nord-Trøndelag etter tett- og spredt bosetting. Kilde: SSB 13

Figur 12: Befolkning per km 2 i Nord-Trøndelag 2010. Kilde: SSB. Bearbeidet av Nord-Trøndelag fylkeskommune 1.8.1 Boligtetthet i tettsteder (Oppdateres tidlig høst 2014 når nye tall kommer). Om lag 89 prosent av den nordtrønderske befolkningen som bodde i tettsteder i 2005, var bosatt i eneboligområder. På landsbasis var denne andelen 71 prosent samme år. Det er spesielt andelen bosatte i blokkbebyggelse som skiller Nord- Trøndelag fra landet for øvrig. Bosettingen varierer mye mellom kommunene. Kommuner med vekst i befolkningen, har større andel bosatte i blokker og rekkehus enn i kommuner med ingen eller negativ vekst. 14

Antall bosatte per km2 Småhusområde Rekkehusområde Blokkbebyggelse Blandet bolig og næring Norge 71 13 15 1 Oslo 9 22 55 13 Nord-Trøndelag 89 8 3 1 1702 Steinkjer 87 8 5 0 1703 Namsos 91 8 1 1 1711 Meråker 95 2 3 0 1714 Stjørdal 84 14 2 0 1718 Leksvik 97 0 3 0 1719 Levanger 86 10 3 1 1721 Verdal 86 10 4 0 1724 Verran 98 2 0 0 1725 Namdalseid 100 0 0 0 1729 Inderøy 100 0 0 0 1736 Snåsa 100 0 0 0 1739 Røyrvik 100 0 0 0 1742 Grong 92 1 3 4 1743 Høylandet 100 0 0 0 1744 Overhalla 95 2 2 0 1749 Flatanger 100 0 0 0 1750 Vikna 92 6 0 2 1751 Nærøy 99 1 0 0 Tabell 6: Fordeling av bosatte i tettsteder etter boligtypeområde. 2005. Prosent. Kilde: SSB Befolkningstettheten i eneboligområder i Nord-Trøndelag var i 2005 omtrent på samme nivå som landet for øvrig. Sammenliknet med Oslo hadde eneboligbosatte i Nord-Trøndelag noe mer plass. Tettheten i rekkehusbebyggelsen i Nord-Trøndelag lå noe lavere enn landet sett under ett, og klart lavere enn i Oslo. For blokkbebyggelsen var det store forskjeller. Statistikken fra 2005 viser at man i Oslo bodde nær 20 000 per km 2, mens samme tall for Norge og Nord-Trøndelag var henholdsvis 15 000 og 6 700 per km 2. 25000 Nord-Trøndelag Norge Oslo 20000 15000 10000 5000 0 Småhusområde Rekkehusområde Blokkbebyggelse Blandet bolig og næring Figur 13: Antall bosatte per km2 i tettsteder etter boligtypeområder. Nord-Trøndelag, Norge og Oslo. 2005. Kilde: SSB 15

2 Tabell- og figurliste Tabell 1: Nettoflytting, innenlandske og utenlandske etter aldersgrupper. 2004-2012. Kilde: SSB. Tabell 2: Netto innenlandsk flytting for Nord-Trøndelag etter aldersgrupper. 2004-2012. Kilde: SSB Tabell 3: Gjennomsnittsalder, folketall 2013 og endring i folketall siste 10 år for kommunene i Nord-Trøndelag. Kilde: SSB Tabell 4: Folkemengde etter sivilstand og alder. Nord-Trøndelag 2013. Kilde: SSB. Tabell 5: Antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Nord-Trøndelag. 1970-2013. Kilde: SSB Tabell 6: Fordeling av bosatte i tettsteder etter boligtypeområde. 2005. Prosent. Kilde: SSB. Figur 4: Folkemengde og folkevekst 1951 til 2013. Antall personer. Kilde: SSB Figur 2: Endring i folketall siste 10 år, siste 2 år og folketall 2013 i nordtrønderske kommuner. Kilde: SSB Figur 3: Endring i folketall. Samarbeidsregioner i Nord-Trøndelag, Norge og Nord- Trøndelag fylke. Kilde: SSB Figur 4: Nettoflytting, fødselsoverskudd og nettoinnvandring. Kilde: SSB Figur 5: Nord-Trøndelags befolkning etter ettårig alder 2013 og 2040 (4M prognose). Kilde: SSB Figur 6: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Nord-Trøndelag etter landbakgrunn. Antall personer. Kilde: SSB Figur 7: Innvandrerbefolkningen som andel av befolkningen totalt. Prosent. 2013. Fylker og landet. Kilde: SSB Figur 8: Veksten i bosatte innvandrere 2010-2013 fordelt etter landbakgrunn. Nord- Trøndelag. Prosent. Kilde: SSB Figur 9: Antall beboere på asylmottak, august 2013. Kilde: Utlendingsdirektoratet Figur 10: Utvikling i folkemengde i Norge etter spredt og tettbygd strøk. 1769-2009. Kilde: SSB Figur 11: Antall personer i Nord-Trøndelag etter tett- og spredt bosetting. Kilde: SSB Figur 12: Befolkning per km 2 i Nord-Trøndelag 2010. Kilde: SSB. Figur 13: Antall bosatte per km2 i tettsteder etter boligtypeområder. Nord-Trøndelag, Norge og Oslo. 2005. Kilde: SSB Figur 13: Antall bosatte per km2 i tettsteder etter boligtypeområder. Nord-Trøndelag, Norge og Oslo. 2005. Kilde: SSB 16