SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: L32 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/1609-1 Adressering og navning av veger i Klæbu Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar, med hjemmel i matrikkelloven kap. 4 og matrikkelforskriften kap. 12, at det skal tildeles offisielle vegadresser i hele Klæbu kommune. Finansiering av prosjektet, kr. 230 000, tas opp i forbindelse med budsjettarbeidet for 2012. Med hjemmel i 21 i matrikkelloven og 5 i stadnamnlova, vedtar kommunestyret følgende vegnavn i henhold til vedlagt kart datert 27.05.2011: 1. Brøttemsvegen, fylkesveg 704 og 926, Skjøla Selbusjøen (til krysset Ståggån). 2. Bjørklivegen, fylkesveg 926 fra Ståggån (krysset) langs Selbusjøen, til snuplass for buss. 3. Tanemsbruvegen, fylkesveg 921, Sentrum Tanemskrysset. 4. Sveanvegen, fylkesveg 885, Klæbu sentrum Moenkrysset. 5. Bostadvegen, fylkesveg 924, Bostad. 6. Nordsetvegen, fylkesveg 922, Korsen - Nordset til Kambrua. 7. Osvegen, fylkesveg 922, Vangsmo Tanemsbrua. 8. Ståggån, kommunal veg, Ståggån. 9. Rønningsvegen, fylkesveg 922 og 923 og kommunal veg, fra Lysklett om Rønningen til Amundsdalen 10. Nidengvegen, privat veg Nideng: 11. Vassfjellvegen, fylkesveg 925, til Vassfjellet skisenter: 12. Amundsdalen, fylkesveg 885, Klæbu sentrum Trondheim: 13. Skjøla, privat sideveg til fylkesveg 704 mot nord ved Skjøla. 14. Bromstadtrøa, privat sideveg til fylkesveg 704 mot vest ved Tullusmyra. 15. Svevegen, privat sideveg til fylkesveg 704 mot vest nord for Moenkrysset. 16. Løkkaunet, privat veg ved boliger på Løkkaunet. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Kart over Klæbu med henvisning til foreslåtte vegnavn. 2. Kart med henvisning til Navnekomiteens vedtak. 3. Innkomne forslag til navn. 4. Navnekonsulentens tilrådninger. Saksopplysninger Formålet med et godt adressesystem er angitt i matrikkelforskriftens 49 hvor det heter:
Adresser og skilt skal sørge for at alle på en lett og forståelig måte kan identifisere og finne fram til bygninger, atkomst til bygninger, boliger og andre objekter eller steder som det er viktig å finne fram til. Adressen skal også tjene som stedfestingsobjekt og nøkkel til aktuell informasjon i private og offentlige registre og arkiv. Føring av adresser i matrikkelen skal bidra til et felles adressesystem for hele landet. Klæbu kommune har innført offisielle vegadresser rundt Klæbu sentrum, på Tanem og i Brøttemsåsen. I øvrige deler av kommunene benyttes områdenavn, gårdsnavn og matrikkeladresser, dvs. gårds- bruks- og festenummer. Denne form for adressering egner seg dårlig for å finne fram, spesielt for tilreisende og nyinnflyttere som ikke er kjent i kommunen. Andre som har store problemer med matrikkeladresser er ambulansetjenesten, brannvesen, drosjer, posten, andre leverandører med mer. Det er tidkrevende å finne fram til en bolig ved hjelp av gård- og bruksnr. eller stedsnavn. Lovverk Matrikkelloven Ifølge 21 i matrikkelloven er det kommunen som fastsetter offisiell adresse. Vedtak i henhold til matrikkelloven i Klæbu er delegert til Nærings- og utbyggingstjenesten (NUT). I matrikkelforskriften gis det nærmere regler for utforming, tildeling, endring og skilting av offisiell adresse. Ifølge forskriftens 51 skal kommunen tildele alle gater, veger, stier, plasser og områder som blir brukt til offisiell adressering, et navn som er entydig innenfor kommunen. Skrivemåten fastsettes imidlertid etter reglene i stadnamnlova. I merknadene til forskriften sies det at navnet bør mest mulig følge den lokale namneskikken, samtidig som det bør være lett å skrive og oppfatte. Også private veger og områder kan tildeles navn av kommunen... Før kommunen tildeler eller endrer vegadresse, skal kommunen informere eier/fester og andre som avgjørelsen får virkning for, slik at disse skal få anledning til å uttale seg, jf. forskriften 50 p.7. Uttaleretten er imidlertid, ifølge veilederen, knyttet til spørsmål om hvilken veg adresseobjektet skal knyttes til, og eventuelt hvilket adressenummer enheten har. Valg av adressenavn er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven og kan således ikke påklages. Veilederen sier at naturlige start- og stoppunkt for veger vil være vegkryss, endepunkt, vegdele og lignende. Startpunkt skal normalt ligge der det er naturlig å komme til først når en beveger seg ut fra sentrum. 58 i forskriften sier at to eller flere kommuner kan samarbeide om adressetideling i hele eller deler av kommunene. Vi viser her til fylkesveger til Trondheim og Melhus. Lov om stadnamn Det er viktig å skille mellom valg av navn og vedtak om skrivemåten. Ifølge 5 i stadnamnlova er det kommunen som gjør vedtak om skrivemåten av offisiell adresse og av navn på veger, bustadfelt ol. Dette er i Klæbu lagt til kommunestyret da de ikke har delegert denne loven videre. 6 i loven legger føringer for saksbehandling. Det sies her at namnekonsulentane har rett til å uttale seg som skrivemåten. Videre har grunneier/festere rett til å uttale seg mht. gårdsnavn, og lokale organisasjoner har rett til å uttale seg om i saker som gjelder navn de har særlig tilknytning til. Saken skal dessuten kunngjøres.
Når det gjelder skrivemåten av stedsnavn sies det i 4 i loven at det ved fastsetting av skrivemåten skal tas utgangspunkt i den nedarvede uttalen, og at den skal følge gjeldende rettskrivingsprinsipp. Det er viktig å få avklart hva som er primærfunksjonen for navnet. Etter 8 i forskriften skal skrivemåten i primærfunksjonen vedtas først. Et eksempel her er forslaget fra navnekomiteen om Fosshodevegen/Fosshauvegen som er avledet fra et gårdsnavn. Det må således reises navnesak på Fosshode/Fosshau før det gjøres vedtak om navnet. I henhold til 10 i lov om stadnamn kan de som etter loven har rett til å ta opp saker om skrivemåten av stadnamn klage på vedtak om skrivemåte. Adressenavnet kan ikke påklages. Navnekomiteen Med bakgrunn i innkomne innspill og tilrådninger om skrivemåten fra navnekonsulentene, gjorde Navnekomiteen følgende vedtak i møte 26.04.11, sak 1-19/11: (Det vises til kart i vedlegg 2 mht. vegstrekning. Disse er lik de i forslag til vedtak.) 1. Brøttemsvegen 2. Bjørklivegen 3. Tanemsbruvegen 4. Sveanvegen 5. Bostadvegen 6. Nordsetvegen 7. Osvegen 8. Avventer behandling i Melhus kommune. Målsjøvegen alternativt Fremovegen. 9. Ståggån 10. Rønningsvegen 11. Nidengvegen 12. Statens kartvek reiser navnesak på primærnavnet, gnr 41 bnr 1. Fosshauvegen (ev. Fosshodevegen) 13. Vassfjellvegen 14. Amundsdalen 15. Skjøla 16. Bromstadtrøa 17. Svevegen 18. Stasjonsvegen fra Svean, Løkkaunet avstikker. Stasjonsvegen må ut på høring. 19. Solemstrøa nytt navn i stedet for Damtjønnvegen. Solemstrøa må på høring. Høring Vegnavnene som her skal behandles ble sendt på høring til historielag, velforeninger/grendelag og til Statens vegvesen og Trondheim Energi, i 2 puljer, i 2009 og i 2010, brev datert 06.10.09 og 10.12.10. Saken har også vært offentliggjort i Klæbuposten og på hjemmesida til kommunen. Forslag til vegnavn er sendt navnekonsulenten for uttalelse. Kun navn det kan gjøres vedtak på i kommunestyret, dvs. ikke må ut til ny høring, nevnes her. Følgende har sendt innspill til vegnavn/skrivemåte av vegnavn: Frode Røstum, datert 19.10.2009:
Gunnar Indseths veg foreslås på veg i Nideng, med bakgrunn i at det var han som hadde ansvaret for vegen i flere tiår. Klæbu historielag, datert 05.11.2009: Amundal, Fv. 885 Klæbu sentrum-trondheim. Åsvegen, Fv. 924. Osvegen, Fv. 922. Nideng, privat veg Nideng. Hans Reiten, datert 06.11.2009: Lysklettvegen: Fv 885 Klæbu sentrum til Trondheim, til avtak til Bostad, ev. til Trondheim. Nordsetvegen: Fv 922 Kambrua til Vangsmo. Osvegen: Fv. 922-923 Lysklett- Vangsmo- Osen. Nidengvegen: Privat veg Nideng. Sofie Helene Heggheim, datert 19.11.2009: Trondheimsvegen. Fv. 885 Klæbu Trondheim. Var hovedveg til Trondheim. Amundveien. Alternativt. Åsavegen. Vegen om Bostad. Bebyggelsen langs åsen ble tidligere kalt Åsagrenda. Mener Bostad har fått for stor plass i området. Tulluan og Moen velforening v/paul Steinar Berg, datert 19.11.2009: De ønsker ikke offisiell adresse. Greit som det er. Per Ulseth, datert 25.03.2010: Tanemsvegen, Fv. 921 Tanem-Sentrum. Blir ofte brukt. Klæbuvegen, Fv. 885 Sentrum-Trondheim. Usikker på om navnet kan brukes da det finnes i Trondheim. Haugdalsvegen, Fv. 885 Sentrum-Moen. Brukt i dagligtale fra Sentrum til Svean. Bostadvegen, Fv. 924. Går til Bostadgårdene. Fjæremsvegen, Fv. 923. Osvegen, Fv. 922 helt fram til krysset med Lysklett. Heter Osvegen i dagligtale. Ståggåvegen, kommunal veg. Navnet bør bestå. Nidengvegen, kommunal veg Nideng. Underskriftkampanje Nordset, 29 personer, datert 27.07.2010: Nordsetvegen, Kambru-Svaakorsen Fv 922. Man bør unngå bokstaven æ i Fjærem. Det er i Nordset flest bor. Mye virksomhet her. Vegstrekningen Kambru-Nordset har alltid hett Nordsetbakkan. Lillian Krokum, datert 27.08.2010: Kambruvegen, Fv. 922 Lysklett-Kambrua. Like naturlig for de som bor i nordre del av strekningen å bruke navnet Fjæremsvegen som Nordsetvegen. Viser til Tillerbruvegen, Tanemsbruvegen. Forslaget er luftet for flere som synes det er bra. Statens vegvesen, datert 07.01.2011 Vegvesenet har kommentert følgende navn: - Bjørklivegen, - alternativt Bjørkliavegen - Tanemsbruvegen, - alternativt Tanemsvegen
- Åsvegen, - (navnet brukes for Fv. 736 i Melhus kommune) alternativt Bostadvegen - Fjæremsvegen/Nordsetvegen/Kambruvegen, - Nordsetvegen brukes i dag. - Nidelvvegen/Amundsdalen/Amundsdalvegen/Amundvegen, - Amundsdalen benyttes i dag. - Bromstadtrøa, - alternativt Bromstadtrøvegen. - Svevegen, - alternativt Storsvevegen eller Svemovegen. Trondheim kommune, datert 27.04.2011: Strekningen Klæbu sentrum til rundkjøring ved Bratsberg ble sendt på høring til Trondheim kommune. Dette da deler av strekningen befinner seg i Trondheim. Forslag kommet fram etter høring i Klæbu ble lagt ved. Saken ble behandlet i kultur- idrett og friluftslivkomiteen i møte 05.04.2011, sak14/11, hvor de foreslår Amundsdalen som vegnavn på Fv. fra Klæbu senturm til rundkjøringen til Bratsberg. Komiteen har fått innspill fra Heimdal og Tiller historielag som sier at slutter seg til forslaget fra Klæbu om å bruke Amundal i en eller annen form. Amundsdalen ble da forelslått da de mente at Amundalsvegen føltes for langt og tungt i bruk. Kultur- idrett- og friluftskomiteen sier i sitt vedtak at kart- og oppmålingssjefen avklarer med Klæbu kommune om videre saksgang fram til endelig vedtak om navn. Dersom vegnavnet som fremmes til vedtak blir annet enn Amundsdalen, skal kultur-, idretts og friluftslivskomiteen uttale seg på nytt. Språkrådet, datert 14.012011 Tilråding fra navnekonsulentene: - Bostadvegen, Når det gjelder navnevalg ber de kommunen være oppmerksomme på Åsvegen i Klæbu sentrum (jf. SSR). Bostadvegen er derfor et bedre valg. - Nordsetvegen, alternativt Kambruvegen, Navnet på vegen bør referer til veiens endepunkt, jf. Vegvesenets adresseringsbestemmelser. - Ståggåvegen, En bør som hovedregel ikke benytte rene bruks- naturnavn som veinavn. En bør derfor vanligvis ha med et etterledd -veien, -stien, -bakken eller liknende i veinavn. - Amundsdalvegen, Nidelvvegen bør unngås (vegen går ikke nær nok Nidelva). Etterleddet - vegen bør være med, det samme bør -dal-. - Skjølvegen, -stien eller liknende, se merknader ovenfor. - Bromstadtrøvegen -stien, se merknader ovenfor. -Løkkaunvegen,jf. vedtak primærnavnet Løkkaunet. Se ellers merknader ovenfor.
Tabell: Oversikt over navneforslag. Navnekomiteens vedtak Sendt på høring av Navnekomiteen 1. Brøttemsvegen Brøttemsvegen 2. Bjørklivegen Bjørklivegen Høringsforslag Merknader * Navnekonsulentene Merknader 3. Tanemsbruvegen Sørborgenvegen Tanemsvegen Tanemsbruvegen Tanemsbruvegen 4. Sveanvegen Sveanvegen Haugdalsvegen 5. Bostadvegen Bostadvegen Åsvegen 6. Nordsetvegen Fjæremsvegen Nordsetvegen Kambruvegen 7. Osvegen Osenvegen Åsavegen Åsvegen Bostadvegen Nordsetvegen Fjæremsvegen Kambruvegen Osvegen Bostadvegen Nordsetvegen (Kambruvegen) Osvegen 8. Ståggån Ståggån Ståggåvegen Ståggåvegen 9. Rønningsvegen Rønningsvegen Rønningsvegen 10. Nidengvegen Nidengskaret Nidengvegen 11. Vassfjellvegen Vassfjellvegen Gunnar Indseths veg Nidengvegen Nideng 12. Amundsdalen Nidelvvegen, Amundsdalen, Amundsdalvegen, Amundvegen Amundsdalen Amundveien Amundal Lysklettvegen Trondheimsvegen Klæbuvegen Amundsdalvegen 13. Skjøla Skjøla Skjølvegen, -stien 14. Bromstadtrøa Bromstadtrøa Bromstadtrøvegen Bromstadtrøvegen 15. Svevegen Svevegen Svemovegen 16. Løkkaunet Løkkaunet (fra Svean) Løkaunet Løkkaunvegen * Høringsuttalelser er ført inn når forslag er ulikt vedtak fra Navnekomiteen eller når flere forslag har vært på høring.
Vurdering Rådmannen støtter forslaget fra Navnekomiteen. Navn på veger som er behandlet etter stedsnavnloven og som har vært på høring og som ikke trenger videre behandling i form av høring og behandling hos navnekonsulenter legges her fram. Kommunen vil ikke kunne gjøre vedtak før foreslåtte vegnavn har vært ute på ny høring. Gjennom arbeidet med plan for skilting og nummerering regner vi dessuten med at behov for navnsetting av mindre vegstrekninger vil synliggjøre seg. Kommentarer til enkelte vegnavn: Brøttemsvegen, det er naturlig at Brøttemsvegen i Trondheim som ender i Klæbugrensa fortsetter til Brøttem i Klæbu. Amundsdalen, Det vil være naturlig å føre adressenavnet fram til rundkjøringen i Bratsbergveien. Kommunegrensen er ingen naturlig fysisk grense. Strekningen på Trondheims side har dessuten ikke fått navn. Skrivemåten på Trondheims side er vei og på Klæbus side veg. Dette kan være et medvirkende argument for å kutte dette leddet. Målsjøvegen, vi har ikke mottatt svar fra Melhus kommune på henvendelse om samarbeid om felles navn til Fremo. Det foreslås at vi avventer navning av denne strekningen til vi mottar svar. Kommunegrensa er ingen naturlig fysisk grense. Nordsetvegen, navnet på vegen bør referere til vegens endepunkt. Det er naturlig at Klæbu sentrum bør være utgangpunkt og sentrum for navning. Sveanvegen, vegstrekningen er foreslått fra Tine Bugges veg til Moenkrysset. Adressene til Hestrøvegen vil da legges til Sveanvegen. Bromstadtrøa, navnekomiteen har et ønske om å benytte trøa som siste ledd for en del adressenavn i Klæbu. Solemstrøa og Hallsettrøa kan her nevnes. Disse må det imidlertid gjennomføres navnesak på. Løkkaunet, mht til skrivemåten med en k var dette en skrivefeil i brev som ble sendt høring til navnekonsulentene. Fosshauvegen/Fosshodevegen, Statens kartverk har reist navnesak på primærnavnet. Dette er sendt kommunen på høring, men er ikke behandlet. Det må først sendes grunneier for uttalelse. Stasjonsvegen, foreslått på strekningen fra Svean til Løkkaunet. Denne har ikke vært på høring. Økonomiske og administrative konsekvenser Vegnavnskilt bekostes av kommunen som besørger oppsetting av skiltene. Grunneier er pliktig til å bekoste nummerskilt. Det er beregnet at ca. 100 skilt må settes opp. Kostnadene ved oppsetting av skilt er anslått til kr. 230.000, inkludert skilt og arbeid. Administrativt arbeid med organisering og utarbeiding av skiltplan er ikke medregnet.