DEN NORSKE KIRKE Stavanger biskop



Like dokumenter
Norsk kirkebyggkonferanse Gunnar Rønnestad Assisterende stiftsdirektør Stavanger bispedømmekontor

Hvem definerer menighetens behov for endring av kirkebygget?

Konstituerende møte og valg i menighetsråd og kirkelig fellesråd veiledning

DEN NORSKE KIRKE Oslo bispedømmeråd

DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 16/15 Fra protokollen

Forslag til Regler om liturgisk inventar og utstyr

Når en sammenlikner forslaget med gjeldende regelverk, er de mest vesentlige endringene følgende:

Saken gjelder et forslag til reviderte Regler for bruk av kirkene.

KM 13/15 Trondheim april 2015

Forskrift om ordning for døvemenigheter og døveprestetjenesten

HØRINGSBREV ENDRING AV KIRKELIG INNDELING VED KOMMUNESAMMENSLÅING ASKER, HURUM OG RØYKEN

Forvaltningsrett. Delegering i kommunen Kommunens endring av vedtak i klageomgang. Ingebjørg Haug

Det kongelige kulturdepartement Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. Høring: Staten og Den norske kirke et tydelig skille

DEN NORSKE KIRKE. Holmen, DET KONGELIGE KULTUR- OG KIRKEDEPARTEMENT Postboks 8030 Dep 0030 Oslo. .,..,...a -,...

Rapport om kirker og kirkegårder. til. Bispevisitas i soknene. Vera, Vuku, Vinne og Stiklestad. Sør-Innherad prosti

Veivalg for fremtidig kirkeordning

Veivalg for fremtidig kirkeordning

Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo

DEN NORSKE KIRKE Sør-Innherad prostistyre

Veivalg for fremtidig kirkeordning

Kirkerådet Oslo, 23. mars Mindre endringer i valgreglene - nytt valgoppgjør

DELEGASJONSREGLEMENT FOR FORHOLDET MELLOM OSLO BISPEDØMMERÅD OG DAGLIG LEDER

Veivalg for fremtidig kirkeordning - høringssvar fra Oslo bispedømmeråd

Veivalg for fremtidig kirkeordning

Veivalg for fremtidig kirkeordning - høringssvar fra Tunsberg bispedømmeråd og Tunsberg biskop

Veivalg for fremtidig kirkeordning

DEN NORSKE KIRKE Skjervøy menighetskontor Postboks 49, 9189 Skjervøy

Forslag til endringer i kirkeloven og i valgordning for de kirkelige valg (demokratireformen) - med sammenfatning av høring

Vedlegg til høringsnotat Forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Høring om justering av bispedømmegrensen mellom Sør- Hålogaland- og Nord-Hålogaland bispedømme.

DEN NORSKE KIRKE Hamarøy kirkelige felles- og menighetsråd

Staten og den norske kirke et tydelig skille

Veivalg for fremtidig kirkeordning Høring februar mai 2015

Høringsbrev - Endring av kirkelig inndeling Asker, Røyken og Hurum

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Den norske kirke Stavanger kirkelige fellesråd Kirkevergen

KM 11.1/12. Ordning for tilsetting av proster DEN NORSKE KIRKE. Kirkemøtet. Sammendrag. Forslag til vedtak. Saksorientering

FREMTIDIG KIRKEORDNING HØRINGSSVAR FRA PORSANGER MENIGHETSRÅD

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven

Kirkeordning for Den norske kirke. Høring høsten 2018

KR 30/03 Publisering av liturgisk materiell

Deres ref.: Vår ref.: Vår saksbeh.: Arkivkode: Dato: 14/ Kristin Meløe

MØTEINNKALLING. Kommunalt råd for funksjonshemmede har møte i Rådhuset, rådmannens møterom 2.etg. Rringeklokke i borggården kl. 18.

Forslag til Regler for bruk av kirkene

HØRINGSSVAR VEIVALG FOR FREMTIDIG KIRKEORDNING

Komiteen legger i hovedsak saksorienteringen til grunn og har følgende merknader:

Veivalg for fremtidig kirkeordning - høringssvar fra Oslo biskop. 4. Mulighet for forenkling og rasjonell utnyttelse av ressurser

Høringsnotatet ble lagt fram på bispedømmerådes møte den 27. februar 2017 og her gjorde bispedømmerådet slikt vedtak:

HØRINGSSVAR VEIVALG FOR FREMTIDIG KIRKEORDNING

Vedlegg til høringsnotat Forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Larvik kirkelige fellesråd Møteinnkalling

Veivalg for fremtidig kirkeordning

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 14/ / D13 & HØNEFOSS KIRKE - BYGGEPROSJEKT - SVAR PÅ SPØRSMÅL

Veivalg for fremtidig kirkeordning

RANDABERG KIRKELIG FELLESRÅD MØTEPROTOKOLL Møtested: Randaberg menighetskontor

EIENDOMSFORVALTNINGSUTVALGET UTVALGETS VURDERINGER OG FORSLAG NÅR DET GJELDER KIRKEBYGG

Instruks for Personvernnemnda. 23.oktober 2018

STAT OG KIRKE. Høringssvar til NOU 2006:2

Demokratireformen i Den norske kirke. Forslag om endring i lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke. Høringsuttalelse

Høring om kirkebygg. Presteforeningens høringssvar. Behandlet i Presteforeningens representantskap 2. juni 2014

DEN NORSKE KIRKE Flakstad menighetsråd med fellesrådsfunksjon

Svar: Flertallet i Hvaler sokn ønsker å etablere bispedømmenivå som regional enhet, hvor bispedømmerådet vil kunne delegere noen av sine oppgaver.

DEN NORSKE KIRKE Lyngen kirkelige fellesråd 9060 Lyngseidet

KM 08/16 Veivalg for fremtidig kirkeordning

Trossamfunnslov Kirkerådets høringsinnspill. Foreløpige vurderinger 17. november 2017

MØTEREFERAT MØTEDELTAKERE

Kirkerådets forslag til Tjenesteordning for biskoper. Forordning av gudstjenester 2 Biskopen forordner gudstjenester i bispedømmets prostier.

REGLEMENT FOR BYGGE- OG EIENDOMSVIRKSOMHETEN FOR HELSE MIDT-NORGE rev

KR 35/16 Asker, juni 2016

DEN NORSKE KIRKE Flakstad menighetsråd med fellesrådsfunksjon

TROSOPPLÆRING MED ALLE

DEN NORSKE KIRKE Stavanger bispedømmeråd

Høringsspørsmål om fremtidig kirkeordning. En felles uttalelse fra menighetsrådene: Fluberg, Skute og Søndre Land - og fellesrådet i Søndre Land.

KR 38/13. Delegasjonsreglement for Kirkerådet DEN NORSKE KIRKE. Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Sammendrag

Veivalg for fremtidig kirkeordning

Opprettelse av samisk menighet i sørsamisk språkområdepermanent. Fram til i dag har sørsamisk menighet som kategorialmenighet vært en forsøksordning.

Intern retningslinje. Saker for Sivilombudsmannen

Veivalg for fremtidig kirkeordning

Staten og den norske kirke et tydelig skille

KR 10/03 Saksbehandlingsrutiner ved behandling av budsjett/budsjetthjul

Rundskriv F-16-10: Forskrift om studieforbund og nettskoler

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Deres ref Vår ref Dato 2005/01100 KiF Avtalen følger vedlagt, jf. ellers rundskriv V-7B/2005 av 15. mars 2005 til presteskapet.

Kirkeordning etter 2013

Høringssvar - Alminnelige bestemmelser Ordning for hovedgudstjeneste og Alminnelige bestemmelser for dåp

Veivalg for fremtidig kirkeordning

TILLATELSE TIL ENDRING Svar på søknad om tillatelse til endring for tiltak etter plan- og bygningsloven 93

Det er i denne prosessen ønskelig at det lokale og regionale beslutningsnivå styrkes.

Høringsuttalelse. Veivalg for en fremtidig kirkeordning

Sak KR 14/01 - Regler om sammensetning av og valg til de døvekirkelige organer, og om formene for deres virksomhet

Kirkelig inndeling og soknestruktur utfordringer og muligheter. Tormod Stene Hansen stiftsdirektør

DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2015 KM 17/15 Fra protokollen

Veivalg for fremtidig kirkeordning

Saksliste til menighetsmøte i Skårer menighet

RAMMETILLATELSE Svar på søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven kapittel 20.

DEN NORSKE KIRKE Moskenes menighetsråd med fellesrådsfunksjon

Dato: Vår ref: 17/ Deres ref: Høringssvar nye kirkevalgsregler fra Borg bispedømmeråd

KAPITTEL 5: DEN LOKALE KIRKES ORGANISASJON OG LEDELSE

Transkript:

DEN NORSKE KIRKE Stavanger biskop Kirkelige fellesråd Menighetsrådene Prostene Dato: 15.04.05 Vår ref.: 04/35-16 GR Deres ref.: Saksbehandler: Gunnar Rønnestad Prosedyre for behandling av godkjenningssaker knyttet til kirkebyggene Stavanger biskop vil med dette orientere om hvordan søknader etter kirkeloven 18 og 21 skal behandles. Når kirkelig fellesråd omtales i det følgende, omfatter dette også menighetsråd i kommuner med ett sokn Aktuelle bestemmelser i det kirkelige regelverk Kirkeloven 18 første og fjerde ledd, annet punktum, lyder: Forvaltningen av kirkene hører under kirkelig fellesråd, med mindre annet er bestemt av departementet. Anskaffelse og avhendelse av kirkens inventar og utstyr skal godkjennes av biskopen. Kirkeloven 21 fjerde ledd første punktum lyder: Oppføring, ombygging, utvidelse og nedleggelse av kirke skal godkjennes av departementet. I delegasjonsvedtak av 15.04.00 har departementet overført myndigheten til å godkjenne ombygging og utvidelse av kirker til biskopene. Myndigheten til å godkjenne oppføring og nedleggelse av kirke ligger til departementet. I disse sakene gir biskopen en begrunnet tilråding til departementet. Disse sakene vil det ikke blir gjort rede for i denne orienteringen. Biskopens vedtak etter kirkeloven 21 fjerde ledd kan påklages til Kirkedepartementet av kirkelig fellesråd eller andre med rettslig klageinteresse. I Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets og Miljøverndepartementets rundskriv T-3/2000 står følgende: Postboks 629 Sentrum Tlf.: 51 84 62 70 stavanger.biskop@kirken.no Org. Nr.: 4003 Stavanger Telefaks: 51 84 62 71 www.kirken.no Bankkontonr.:

Med "ombygging" menes enhver endring i kirkens faste struktur som f.eks. Nytt toalettanlegg, installasjon av sprinkleranlegg, nye vinduer, endring av galleriet for tilpassing av nytt orgel og ommøblering/flytting av fast inventar som f.eks. benker, prekestol, alterring, alter og orgel. For kirker bygget i eller før 1850 og listeførte kirker bygget etter 1850 regnes også skifting av kledning som ombygging. Med "utvidelse" menes enhver form for tilbygg og påbygg. En rullestolrampe vil normalt anses som et tilbygg. I Tjenesteordning for proster står det følgende i 7 første ledd bokstav i) og n): Prosten i) holder seg orientert om kirkene i prostiet og medvirker ved kirkevigsler n) gir uttalelse i saker som gjelder forhold i prostiet og etter anmodning av høyere myndighet også i saker som gjelder bispedømmet eller hele Den norske kirke Formålet med prosedyrereglene Stavanger biskop har ved flere anledninger erfart at saker sendes biskopen til godkjenning etter at anskaffelse, utvidelse eller ombygging er utført. Vi ser også at det inngås bindende kontrakter før prosjektene er godkjent av biskopen. I de store prosjektene legges mange av premissene for det ferdige resultatet tidlig i prosessen. Endringer senere i prosessen medfører gjerne merkostnader for kirkelig fellesråd. Stavanger biskop ser det som uheldig at vi mottar sakene til godkjenning på et så sent tidspunkt at eventuelle endringer medfører merutgifter eller kontraktsbruddsansvar for kirkelig fellesråd. Derfor ønsker Stavanger biskop å motta sakene til vurdering på et så tidlig tidspunkt at det foreligger en reell mulighet for at kirkelig fellesråd kan gjøre vesentlige endringer i prosjektet i samsvar med biskopens vurderinger. Prosedyrebeskrivelsene tar også sikte på å gjøre tydeligere hvem som er parter og tar del i en godkjenningssak, samt rekkefølgen i de ulike saksbehandlingstrinnene. Hvem fremmer søknad overfor biskopen? Kirkeloven 18 første ledd lyder: Forvaltningen av kirkene hører inn under kirkelig fellesråd, med mindre annet er bestemt av departementet. I dette ligger at kirkelig fellesråd fremmer søknader om godkjenning overfor biskopen. Kirkelig fellesråd er også ansvarlig for at det gjennomføres en forsvarlig saksbehandling og at prosjektene er tilstrekkelig finansiert. Stavanger biskop behandler ikke søknader som er fremmet av menighetsråd, prester eller andre instanser. Kirkelig fellesråd avgjør hvordan menighetrådene, og eventuelt andre instanser, skal medvirke i prosessen. Side 2

Det er imidlertid viktig at menighetsrådene, som brukere av kirkebygget, gis anledning til å ta initiativ til og uttale seg om saker knyttet til kirkebygget. Vi minner også om at det er kirkelig fellesråd i møte som fatter vedtak i saker knyttet til kirkebygget. For at kirkevergen skal kunne fremme slike søknader overfor biskopen, må rådet ha overlatt dette til kirkevergen gjennom et delegasjonsreglement eller at dette bestemes for den konkrete saken. Søknader knyttet til større bygge- og anskaffelsesprosjekter bør alltid behandles av kirkelig fellesråd i møte. Dersom et utvalg (for eksempel en byggekomité) skal inneha kirkelig fellesråds myndighet, må det gjøres vedtak om dette i henhold til 8 i Regler om formene for menighetsrådets og kirkelig fellesråds virksomhet, fastsatt av Kirkemøtet 15.november 1996: 1. Menighetsrådet/kirkelig fellesråd kan oppnevne utvalg til forberedende behandling av saker som hører inn under rådet, til å utføre særskilte verv, til å lede grener av rådets virksomhet og til å utføre særskilt angitte oppgaver innen rådets ansvarsområde. Til slike utvalg kan det velges også andre enn rådets medlemmer. Begge kjønn skal om mulig være representert. 2. Slike utvalg kan tildeles avgjørelsesmyndighet i alle saker som er lagt inn under utvalgets mandat hvor ikke annet er bestemt eller følger av lov. Dersom et utvalg eller kirkevergen har fått delegert kirkelig fellesråds myndighet til å fremme søknad, må det opplyses om dette i søknaden til biskopen. I alle saker kan det være tjenlig at fellesrådet tidlig i prosessen tar kontakt med kirkekonsulenten og Riksantikvaren for å få råd og veiledning. Prostenes rolle i saker knyttet til kirkebygget Stavanger biskop legger til grunn at prostene skal være orientert om alle saker knyttet til kirkebyggene. Kirkelig fellesråd skal derfor sende kopi av alle søknader til prosten til orientering. Dette gjør det mulig for prosten, på eget initiativ, å gi en uttalelse i saken. Det foreligger altså ikke en plikt, men en mulighet, for prosten til å uttale seg i saken. Prostens eventuelle uttalelse sendes til biskopen med kopi til fellesrådet. Avhendelse av kirkelig inventar og utstyr Stavanger biskop minner om at kirkelig inventar bare kan fjernes permanent fra kirkerommet dersom dette er godkjent av biskopen i medhold av kirkeloven 18 fjerde ledd. Avhendelse innbefatter ikke bare salg og destruering av en gjenstand, men også det å flytte gjenstanden permanent ut av kirkerommet regnes som en avhendelse etter kirkeloven 18. En søknad om avhendelse av kirkelig inventar og utstyr må redegjøre for hva som skal skje med gjenstanden etter at den er tatt ut av kirkerommet. For eksempel må det nøye gjøres rede for hvordan kirketekstiler som tas ut av bruk, skal oppbevares. Dersom inventar og utstyr skal lagres, er det svært viktig at gjenstandene oppbevares slik at man unngår skader og forringelse. Side 3

Saksbehandlingsprosedyre ved inventaranskaffelser, samt mindre ombygginger og utvidelser av kirkebygget Saker om anskaffelse av kirkelig inventar og utstyr etter kirkeloven 18 og mindre ombygginger og utvidelser av kirkebygget etter 21, behandles på samme måte. Med anskaffelser etter kirkeloven 18 menes det for eksempel anskaffelse av alterutstyr, lysglobe, kirketekstiler, piano og møbler. Mindre ombygginger etter kirkeloven 21 er for eksempel fjerning av faste benker. Eksempel på en mindre utvidelse av kirkebygget er bygging av utvendig rullestolrampe. Følgende prosedyre gjelder for inventaranskaffelser (og avhendinger), samt mindre ombygginger og utvidelser av kirkebygget: 1. Søknad fremmes av kirkelig fellesråd, eller av kirkevergen i medhold av delegasjonsvedtak. Søknaden må sendes til biskopen så tidlig i prosessen at det foreligger en reell mulighet for at biskopens vurderinger kan tas til følge. Bilder, fargetegninger og andre tegninger større enn A-3 format, må vedlegges søknaden i 3 eksemplarer. Kirkelig fellesråd/kirkevergen sender kopi av søknaden til prosten. a. Dersom det i saken ikke allerede foreligger uttalelse fra kirkekonsulenten, innhenter Stavanger biskop slik uttalelse. I saker der fellesrådet har innhentet uttalelse fra kirkekonsulenten, må det være samsvar mellom innholdet i søknaden til biskopen og det kirkekonsulenten har uttalt seg om. Alle saker, unntatt kurantsaker, skal vurderes av kirkekonsulenten. b. Saker vedr. ombygginger, utvidelser og større inventaranskaffelser/avhendelser knyttet til middelalderkirker, skal godkjennes av Riksantikvaren i tillegg til biskopens godkjennelse. Biskopen innhenter godkjenning fra Riksantikvaren dersom kirkelig fellesråd ikke selv har innhentet slik godkjenning. c. Saker vedr. ombygginger, utvidelser og større inventaranskaffelser/avhendelser knyttet til listeførte kirker skal forelegges Riksantikvaren for vurdering. Biskopen innhenter vurdering fra Riksantikvaren dersom kirkelig fellesråd ikke selv har innhentet slik vurdering. d. Biskopens orgelkonsulent / kunstnerisk utvalg / kunstnerisk konsulent vurderer enkelte av sakene før biskopen godkjenner, men etter at Riksantikvaren og kirkekonsulenten har uttalt seg. 2. Stavanger biskop tar stilling til godkjenningsspørsmålet. Side 4

Saksbehandlingsprosedyre ved større inventaranskaffelser, ombygginger og utvidelser Med større ombygginger etter kirkeloven 21 menes for eksempel omfattende ombygging av kirkerommet, utskifting av altertavle og innsetting av store orgler. Eksempel på større utvidelser er oppføring av tilbygg på kirkebygget. Inventaranskaffelser etter kirkeloven 18 kan få et så stort omfang, at de må behandles etter denne prosedyren. Eksempler på dette kan være at alle de liturgiske møblene i kirkerommet blir skiftet ut. Vi legger følgende saksbehandlingsprosedyre til grunn ved større inventaranskaffelser, ombygginger og utvidelser: 1. Orientering til biskopen Ved oppstarten av prosjektet, når de første tegninger og beskrivelser foreligger (skisseprosjekt), må en orientering om prosjektet sendes til Stavanger biskop. Dersom det i saken ikke allerede foreligger vurdering fra kirkekonsulenten, vil Stavanger biskop innhente slik vurdering. På grunnlag av denne orienteringen, vil Stavanger biskop gi en forhåndsuttalelse med en vurdering av prosjektet. Det vil også bli sagt noe om hvilken videre saksbehandling som anses hensiktsmessig. 2. Første søknad om godkjenning Før bindende avtaler med byggefirma, leverandører og kunstnere inngås, sender kirkelig fellesråd en første søknad om godkjenning til biskopen. Søknaden må inneholde de endelige planer og tegninger. I de saker der det utarbeides et forprosjekt, er forprosjektet grunnlag for biskopens vurdering av godkjenningsspørsmålet. Bilder, fargetegninger og andre tegninger større enn A-3 format, må vedlegges søknaden i 3 eksemplarer. Kirkelig fellesråd/kirkevergen sender kopi av søknaden til prosten. a. Saker vedr. ombygging og utvidelse knyttet til middelalderkirker skal godkjennes av Riksantikvaren i tillegg til biskopens godkjenning. Biskopen innhenter godkjenning fra Riksantikvaren dersom kirkelig fellesråd ikke allerede har gjort dette. b. Saker vedr. ombygging og utvidelse knyttet til listeførte kirker skal forelegges Riksantikvaren for vurdering. Biskopen innhenter vurdering fra Riksantikvaren dersom kirkelig fellesråd ikke allerede har gjort dette. Hvis biskopen finner at prosjektet er akseptabelt, kan godkjenning gis allerede etter første søknad om godkjenning. Kirkelig fellesråd må imidlertid påregne at biskopen kan anmode om videre bearbeidelse av saken ut fra konkrete føringer. Fellesrådet kan nå vurdere om kontraktsinngåelse er forsvarlig i forhold til innholdet i biskopens anmodning. Side 5

3. Endelig søknad om godkjenning Etter at kirkelig fellesråd har bearbeidet planene etter anmodningen fra biskopen, utarbeider fellesrådet en endelig søknad om godkjenning. Biskopen fatter nå vedtak om godkjenning eller eventuelt avslag. Det er et grunnleggende prinsipp for biskopens saksbehandling at godkjenning gis dersom de føringer som ble gitt ved første søknad er fulgt. Endringer i prosjektene Stavanger biskop ser at prosjektene bearbeides og videreutvikles etter at godkjenningsvedtak er fattet. Vi minner om at alle vesentlige endringer i et godkjent prosjekt krever ny godkjenning. Biskopens vedtak Stavanger biskop sender sitt vedtak til kirkelig fellesråd. Det blir sendt kopi til prost og menighetsråd, og til Riksantikvaren og kirkekonsulenten i de saker disse har uttalt seg. I saker om ombygging og utvidelse av kirker etter kirkelovens 21, vil det bli opplyst om at kirkelig fellesråd eller andre med rettslig klageinteresse, kan påklage biskopens vedtak til departementet. Hvilke organer som har rettslig klageinteresse, vil kunne være forskjellig fra sak til sak. Vi legger til grunn at menighetsrådet alltid vil ha rettslig klageinteresse Med vennlig hilsen Ernst Baasland biskop Åge Bognø stiftsdirektør Kopi: Kirkekonsulenten Riksantikvaren Vedlegg : Riksantikvarens oversikt over fredete, vernete og listeførte kirker i Stavanger bispedømme Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets og Miljøverndepartementets rundskriv T-3/2000, kapittel 1 og 2 Side 6