3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG

Like dokumenter
3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG

3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG

3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG

10. EKSAMENSDAGER 2001/02

3.12 LEKTORUTDANNING I REALFAG

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

10. EKSAMENSDAGER 1997/98

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

LEKTORUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG

2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK

3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM

2.6 BACHELORGRADSPROGRAM I KJEMI

2.8 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOMATEMATIKK

3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM

2.3 BACHELORGRADSPROGRAM I FYSIKK

2.2 BACHELORGRADSPROGRAM I BIOLOGI

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI)

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS)

EMNEOVERSIKT MATEMATISK NATURVITENSKAPELIGE FAG

2.6 BACHELORGRADSPROGRAM I KJEMI

2.6 BACHELORPROGRAM I KJEMI (BKJ)

Biologi - bachelorstudium BBI år

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

2.7 BACHELORGRADSPROGRAM I MATEMATIKK OG STATISTIKK

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS)

Fysikk og matematikk - masterstudium (5-årig) MTFYMA år. HØST 1. år 1. år Master i fysikk og matematikk

2.6 BACHELORGRADSPROGRAM I KJEMI

LEKTORUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG 2015/2016

2.6 BACHELORPROGRAM I KJEMI (BKJ)

2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK

2.7 BACHELORGRADSPROGRAM I MATEMATISKE FAG

2.3 BACHELORPROGRAM I FYSIKK (BFY)

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

EMNEOVERSIKT MATEMATISK NATURVITENSKAPELIGE FAG

2.3 BACHELORPROGRAM I FYSIKK (BFY)

2.3 BACHELORPROGRAM I FYSIKK (BFY)

3.11 NATURRESSURSFORVALTNING MASTERGRADSPROGRAM

3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I

2.3 BACHELORPROGRAM I FYSIKK (BFY)

5. UNIVERSITETSSENTERET PÅ SVALBARD (UNIS)

Fysikk og matematikk - masterstudium (5-årig) MTFYMA år. HØST 1. år 1. år Master i fysikk og matematikk

2.8 FORURENSNINGSSTUDIER

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

3.10 MASTERGRADSPROGRAM I KVANTITATIV

MASTERSTUDIUM I TEKNOLOGIFORMIDLING (Foreløpig vedtak om grad: Master med lektorkompetanse)

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK

2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK

2.3 BACHELORPROGRAM I FYSIKK (BFY)

3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI

2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK

Studiehåndbok. Bachelor i matematiske realfag (B-MR) FYSIKK INFORMATIKK MATEMATIKK STATISTIKK

2.4 FORURENSNINGSSTUDIER

3.10 KVANTITATIV BIOLOGI - MASTERPROGRAM

2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK

3.6 MASTERPROGRAM I FYSIKK

2.6 BACHELORPROGRAM I KJEMI (BKJ)

MASTER I REALFAG MED TEKNOLOGI femårig lærerutdanningsprogram

3.10 KVANTITATIV BIOLOGI - MASTERGRAD- SPROGRAM

3.3 MASTERGRADSPROGRAMMER I BIOTEKNOLOGI

3.6 MASTERPROGRAM I FYSIKK

3.4 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5)

3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG

3.9 MASTERGRADSPROGRAM I KJEMI

2.6 BACHELORPROGRAM I KJEMI (BKJ)

3.11 MASTERGRADSPROGRAM I NATURRESSURSFORVALTNING

2.2 BACHELORPROGRAM I BIOLOGI (BBI)

3.15 MARINE RESSURSER/AKVAKULTUR MASTERPROGRAM

2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I

Nanoteknologi - masterstudium (5-årig) MTNANO år. HØST 1. år 1. år Master i nanoteknologi. VÅR 1. år 1. år Master i nanoteknologi

3.2 MASTERGRADSPROGRAM I BIOLOGI

3.2 MASTERGRADSPROGRAM I BIOLOGI

Nanoteknologi - masterstudium (5-årig) MTNANO år. HØST 1. år 1. år Master i nanoteknologi. VÅR 1. år 1. år Master i nanoteknologi

3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5)

3.13 MASTERSGRADSPROGRAM I MARINE RESSURSER/ AKVAKULTUR

Matematiske fag - bachelorstudium BMAT år. HØST 1. år Obligatoriske emner 1. studieår Obligatoriske emner 1. studieår

Masterspesialiseriger innen LUN

3.3 MASTERPROGRAM I BIOTEKNOLOGI 5-ÅRIG (MBIOT5)

3.6 MASTERPROGRAM I FYSIKK

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram (IMN)

2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I

Vesentlige endringer i studieplanen for studieåret 2016/2017

Kjemi - bachelorstudium BKJ år

3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI

3.6 MASTERGRADSPROGRAM I FYSIKK

Studiehåndbok. Lektorutdanning i naturvitenskapelige fag (M-LUN)

3.2 MASTERPROGRAM I BIOLOGI

2.7 BACHELORGRADSPROGRAM I MATEMATISKE FAG

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram

Kjemi - bachelorstudium BKJ år

Møte 02/13 Mandag kl. 09:00 11:00 Møtested: NT-IKJ Guldberg & Waage (360.E2-125B) Realfagsbygget

2.7 BACHELORGRADSPROGRAM I MATEMATISKE FAG

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram (IMN)

2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK

3.6 MASTERGRADSPROGRAM I FYSIKK

Studieplan: Matematikk og statistikk - bachelor

FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

Transkript:

3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG SIDE 225 3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG 3.14.1 GENERELT Læreryrket er et spennende alternativ for de som ønsker å kombinere sin faglige interesse og arbeid blant barn og ungdom. Det er også et viktig yrke. Grunnleggende matematisk kompetanse og forståelse av naturvitenskapelige spørsmål og forklaringer er i dag avgjørende for allmenndannelse og demokrati. Folk flest må kunne forholde seg til problemstillinger innen genteknologi og global oppvarming. Samtidig er samfunnet avhengig av fagfolk som arbeider med matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske oppgaver. Disse skal bidra til å løse miljøproblemer og legge grunnlag for samfunnets utvikling og vekst. Fundamentet for alt dette legges i skolen. Vi har alle minner fra skolen. Vi husker den inspirerte lærer som vekket vår entusiasme og åpnet øynene for interessante fenomener og perspektiver, men også den kjedelige læreren som fikk oss til å mislike et fag. Vårt mål er å skape den gode læreren og rekruttere mennesker som på en positiv måte kan bidra til et inspirerende møte med realfagene i skolen. Dette skal skje i et bredt samspill med universitetets faglige og pedagogiske miljøer. Studieprogrammet som presenteres her er et femårig masterstudium. Ved ansettelse i skolen kan man få stilling som lektor. Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) er integrert i studiet. Denne studieveien er en av flere mulige for å bli lærer. Studiet består av to undervisningsfag, et generelt IT-emne for de som ikke har informatikk som fag, og PPU. De to undervisningsfagene kan være: Matematikk og fysikk Kjemi og biologi Matematikk og kjemi Matematikk og naturfag Matematikk og informatikk De to fagene studeres i ulik mengde ut fra egne valg: Ett fag skal være på minst 82,5 studiepoeng og kalles fag 1 mens det andre er på minst 60 studiepoeng og kalles fag 2. Studiet avsluttes med en masteroppgave på 30 studiepoeng. Denne oppgaven gir fordypning i fag 1, ut fra arbeid med en realfaglig eller fagdidaktisk problemstilling. Læringsmål og yrkesmuligheter Læringsmålene i studiet er delt mellom den faglige og den praktisk pedagogiske delen. Det femårige masterstudiet er beregnet på studenter som ønsker å arbeide med undervisning i grunnskolen og videregående skole. Det gir også mulighet for doktorgradsstudier blant annet innen skolefagenes fagdidaktikk. Dette er både et forskningsfelt og et viktig grunnlag for arbeid med lærerutdanning. Masterstudiets fremste målsetning er utdanning av lærere for skolen, men den oppnådde kompetansen egner seg godt for andre formidlingsoppgaver også. Både næringsliv og generell formidlingsvirksomhet har behov for

SIDE 226 3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG mennesker med krysskompetanse fra pedagogikk og realfag. Studenter med et femårig masterstudium har også en høy faglig kompetanse, som åpner for videre forskningsutdanning innenfor de samme områdene som ordinære realfagsstudier. For lærerstudentene er det normalt behov for noen ekstra emner for å oppnå full faglig dybde. Som nevnt bygger utdanningen på to undervisningsfag. Studentene blir kvalifisert for å undervise i disse fagene på alle nivåer fra 5. klasse i grunnskolen. I grunnskolen og første år på videregående blir naturfagene (kjemi, biologi og fysikk) undervist som ett fag. Lærerne underviser da normalt alle naturfagene. Spesiell kompetanse for å kunne undervise faget naturfag kan oppnås ved å velge naturfag som ett av fagene i studieløpet. Studiet av pedagogikk skal bidra til å utvikle en helhetlig forståelse av oppdragelse og undervisning, og øke studentenes innsikt i skolen som samfunnsinstitusjon. Det skal åpne for en kritisk vurdering av verdier, kunnskaper og praksisformer i skolen, og gi grunnlag for utvikling av en analytisk reflekterende holdning til egen praksis. Studiet skal gi studentene et grunnlag for å vurdere utdannings- og oppdragerspørsmål på et faglig grunnlag og øke forståelsen av sammenhengen mellom lærerprofesjonen og skolens funksjon i samfunnet. Studiet skal samtidig gi studentene fagdidaktisk kompetanse innen sine undervisningsfag. Fagdidaktikken skal være en utvidelse og videreføring av den kunnskapen studentene har med seg fra fagstudiet, samtidig som den tilfører faget nye dimensjoner. En av disse dimensjonene er at studentene utvikler evnen til kritisk refleksjon. Internasjonal studentutveksling Program for lærerutdanning (PLU) har etablert samarbeid med lærerutdanningsinstitusjoner i flere land. For et begrenset antall studenter tilbys mulighet for å gjennomføre en praksisperiode ved en utenlandsk skole. Organisering og administrasjon Studieprogrammet administreres av Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME), og er et samarbeid med Program for lærerutdanning (PLU) og de fakulteter/enheter som tilbyr undervisningsfagene. Program for lærerutdanning er faglig ansvarlig for den praktisk-pedagogiske delen, inkludert Ex.paed. Studiets oppbygging og struktur Femårig lærerutdanning er et helhetlig profesjonsstudium som setter fokus på læreryrket gjennom hele utdanningen. Studiet er derfor fast programmert med mindre valgfrihet enn for mange andre studier. Den praktisk pedagogiske delen av studiet (PPU) er bundet til visse semester, og permisjoner eller andre forhold som gjør at dette forskyves, kan føre til forlengelse av studietiden. Detaljene i oppbyggingen av masterstudiet avhenger av hvilke to undervisningsfag som velges. Tabellen viser den prinsipielle oppbyggingen.

3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG SIDE 227 År Semes ter Mastergradsstudiet 5 10 vår Masteroppgave Masteremne Masteremne 9 høst Masteremne Masteremne 4 8 vår 7 høst 3 6 vår Fag 1 5 høst Prosjekt/ 2 4 vår IKT-emne 3 høst 1 2 vår Ex.Phil. 1 høst Ex.Paed. Pedagogikk Fag 1 Pedagogikk Fag 1 Fagdid. Fag 1 Fagdid. Fag 1 Fag 2 Fagdid. Fag 2 Fagdid. Fag 2 Emnestørrelse 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP Fra tabellen ser vi at de to første studieårene består i hovedsak av emner fra de to undervisningsfagene. Dette er obligatoriske emner. I tillegg vil det være et pedagogisk innføringsemne og generell innføring i IKT. 5. og 8. semester inneholder pedagogikk og fagdidaktikk. I begge disse semestrene inngår praksis i skolen. For fagkombinasjonen kjemi og biologi tas pedagogikk og fagdidaktikk i 7. og 8. semester. Ex.phil. gjennomføres i 2. semester. Emner der studentene arbeider sammen på tvers av realfagene er markert med grått. Metodekurs kan erstattes av ut fra behov til fordypning i masteroppgaven. De valgbare emnene er en fordypning i undervisningsfagene. Totalt skal det oppnås minst 82,5 studiepoeng i ett av undervisningsfagene (fag 1) og 60 i det andre (fag 2) før man starter på 5. og siste år av studiet. Omfanget av masteroppgaven er i modellen 30 studiepoeng og lagt over to semestre. Her kan det gjøres tilpassinger ut fra hvilke emner studentene ønsker å velge i 9. og 10. semester. De valgbare emnene i 9. og 10. semester skal velges i samråd med veileder, og minst 15 studiepoeng være på masternivå (3000-nivå). Ved valg av fagdidaktikk/formidlingsrettet masteroppgave, uansett studieretning, vil RFEL3091 Naturfag fagdidaktikk (7,5 sp) (V), RFEL3092 Fagdidaktikk forskningsmetode og/eller RFEL3093 Episoder fra naturvitenskapens historie være aktuelle emner. De resterende 15 studiepoengene kan være på 2000-nivå. Emnene må være faglig relevante for masteroppgaven.

SIDE 228 3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG NB: Velges en faglig masteroppgave i naturfag, godtas det at 7,5 studiepoeng er på 3000-nivå, og 22,5 studiepoeng er på 2000-nivå. Prosjektet i 5. semester er på 7,5 studiepoeng og kan velges i enten matematikk, kjemi, fysikk, biologi eller informatikk. Det anbefales at man tar prosjekt i det faget man skal skrive masteroppgave i. Det vil bli gitt nærmere informasjon om de ulike prosjektoppgavene som tilbys. Hvis man vil ta et ordinært i stedet for prosjektet, er det mulig. Man må da beregne en god del selvstudium i perioden med praksis i PPU-semesteret. Hvis man velger et prosjekt i matematikk, er MA6301 en av mulighetene. Dette er et nettbasert kurs i tallteori, og overlapper 7,5 sp med MA1301 Tallteori. Derfor har det ingen hensikt å velge begge emnene. Masteroppgaven i siste studieår kan være faglig eller fagdidaktisk, og er gjerne knyttet til en skolerettet og/eller formidlingsrettet problemstilling. Dette kan både være en faglig problemstilling med relevans for skolen, en fagdidaktisk problemstilling eller en problemstilling knyttet til mer allmenn formidling av realfag/teknologi. Progresjon For å kunne gjennomføre PPU, stilles det egne krav til avlagte studiepoeng i undervisningsfagene. For å kunne begynne på PPU1 (femte semester), må man ha minst 105 studiepoeng undervisningsfag, fordelt på en slik måte at hvert av de to undervisningsfagene har minst 45 studiepoeng. For å kunne begynne på PPU2 (8. semester), er kravet minst 60 studiepoeng i begge fag. Begrunnelsen for dette er at en stor del av PPU er praksis i skolen, hvor det stilles krav til faglig kompetanse. Se ellers de utfyllende reglene til lærerutdanningen. Innpassing til studiet Innpassing av emner vil skje i henhold til universitets- og høgskoleloven. Siden femårig lærerutdanning er et helhetlig profesjonsstudium, og det er begrenset antall praksisplasser, kan man imidlertid ikke forvente å få tilsvarende innpassing med tanke på studietid. Det betyr at den totale studietiden kan bli fem år, på tross av at man har fått faglig fritak for fag som er fullført før opptak. Studiemodeller for de ulike fagkombinasjonene Tabellene på de neste sidene presenterer studieløpet for de ulike fagkombinasjonene. Det vil kunne bli gjort mindre endringer i emnerekkefølgen.

3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG SIDE 229 År Semes ter Matematikk og fysikk 5 10 vår Masteroppgave Masteremne Masteremne 9 høst Masteremne Masteremne 4 8 vår 7 høst 3 6 vår MA2401 Geometri 5 høst PPU4702 Pedagogikk Prosjekt/ 2 4 vår IT1102 Informasjonstekn. gk. 3 høst MA1301 Tallteori (evt MA6301 i 5H) 1 2 vår 1 høst EXPH0001 Ex.Phil. PPU4000 Ex.Paed. PPU4700 Pedagogikk FY1002 Bølgefysikk MA1102 Grunnkurs i analyse II MA1101 Grunnkurs i analyse I PPU4723 fysikk II PPU4722 fysikk I FY1004 Innføring i kvantefysikk MA1103 Flerdimensjonal analyse MA1201 Lineær algebra og geometri PPU4729 matem.ii PPU4728 matem. I FY1013 Elektrisitet og magnetisme II FY1003 Elektrisitet og magnetisme I FY1001 Mekanisk fysikk Emnestørrelse 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP Blant de valgbare emnene må være minst 15 studiepoeng fysikk og 15 studiepoeng i matematikk. Valgbare fysikkemner (alle emner er 7,5 sp): FY1005 Termisk fysikk (V) FY2045 Kvantefysikk (H) FY2302 Biofysikk I (H) FY2450 Astrofysikk (V) FY3006 Målesensorer/transdusere (H) FY3020 Romteknologi I (H) FY3070 Lys, syn, farge (V) FY3201 Atmosfærens fysikk (V, bygger på TFY4300) FY3402 Subatomær fysikk (V, bygger på FY2045) FY3403 Partikkelfysikk (H, bygger på FY2045) FY3452 Gravitasjon og kosmologi (V, bygger på FY2045) TFY4185 Måleteknikk (H) TFY4190 Instrumentering (V, bygger på TFY4185)

SIDE 230 3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG TFY4195 Optikk (V) TFY4200 Optikk, videregående kurs (V, bygger på TFY4195) TFY4205 Kvantemekanikk (V, bygger på FY2045) TFY4220 Faste stoffers fysikk (H, bygger på FY2045) TFY4225 Kjerne- og strålingsfysikk (H, bygger på FY2045) TFY4230 Statistisk fysikk (H, bygger på FY1005) TFY4240 Elektromagnetisk teori (H) TFY4245 Faststoff-fysikk, videregående kurs (V, bygger på TFY4220) TFY4255 Materialfysikk (V, bygger på TFY4220) TFY4280 Signalanalyse (V) TFY4290 Kvanteoptikk (H, bygger på FY2045) TFY4300 Energi- og miljøfysikk (H) TEP4105 Fluidmekanikk (H) TEP4145 Klassisk mekanikk (V) Av teknologiemnene er TEP4105 på 1000-nivå, TFY4185, TFY4230, TFY4240 og TFY4300 på 2000-nivå, og de øvrige på 3000-nivå. Ønskes en hovedprofil i fysikk (fag 1), må, ved siden av emnene FY1001 1004 og FY1013, følgende emner inngå: FY1005 og minst to av emnene FY2045, TFY4205, TFY4185 og TFY4190. For å oppnå en hovedprofil innen området astrofysikk/partikkelfysikk, bør en ta emnene FY1005, FY2045 og TFY4205 i henholdsvis 4., 7. og 10. semester. Valgbare emner er i: 6. sem.: FY2450, FY3070, TEP4145, TFY4195 7. sem.: TFY4185, TFY4230, TFY4240, TFY4300 9. sem.: FY3403, TFY4220, TFY4230, TFY4240 10. sem.: FY3402, FY3452, TFY4200 For å oppnå en hovedprofil innen området optikk/kondenserte mediers fysikk, bør en ta emnene FY1005, FY2045 og TFY4205 i henholdsvis 4., 7. og 10. semester. Valgbare emner er i: 6. sem.: FY2450, FY3070, TFY4195 7. sem.: TFY4185, TFY4230, TFY4240, TFY4300 9. sem.: FY3403, TFY4220, TFY4225, TFY4290 10. sem.: TFY4200, TFY4245, TFY4255 For å oppnå en hovedprofil med vekt på eksperimentalfysikk, bør en ta emnene FY1005, TFY4185 og TFY4190 i henholdsvis 4., 7. og 10. semester. Valgbare emner er i: 6. sem.: FY3070, TFY4195, FY2450 7. sem.: FY2045, FY2302, TFY4300, TEP4105 9. sem.: FY3006, FY3020, TFY4220, TFY4225 10. sem.: FY3201, TFY4200, TFY4280 For matematikk som fag 2 må de siste 15 sp i faget bestå av ett av følgende tre valg: ST1101 Sannsynlighetsregning (7,5 sp) (V) + ST1201 Statistiske metoder TMA4120 Matematikk 4K /MA2104 Differensiallikninger og kompleks funksjonsteori + TMA4240/TMA4245 Statistikk (7,5 sp) (H/V) MA1202 Lineær algebra med anvendelser (7,5 sp) (V) + TMA4240/ TMA4245 Statistikk (7,5 sp) (H/V)

3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG SIDE 231 For matematikk som fag 1 må følgende emner velges: MA1202 Lineær algebra med anvendelser (7,5 sp) (V) TMA4120 Matematikk 4K /MA2104 Differensiallikninger og kompleks funksjonsteori TMA4240/TMA4245 Statistikk (7,5 sp) (H/V) eller kombinasjonen ST1101 Sannsynlighetsregning (7,5 sp) (V) og ST1201 Statistiske metoder I tillegg må man fylle opp til 82,5 sp i matematikk med emnene: MA2010 Lærerutdanningsprosjekt i matematikk MA2201 Algebra (7,5 sp) (V) MA2501 Numeriske metoder (7,5 sp) (V) Det anbefales at alle de tre sist nevnte emnene tas. Skrives masteroppgaven i matematikk kan man velge mellom tre ulike retninger: Algebra, analyse eller matematikkdidaktikk. I algebra er emnene MA3201 Ringer og moduler og MA3202 Galoisteori (7,5 sp) (V) obligatoriske, i analyse er TMA4145 Lineære metoder og TMA4225 Analysens grunnlag obligatoriske, og i matematikkdidaktikk er RFEL3092 Fagdidaktikk forskningsmetode og MA3001 Mastergradsseminar i matematikk (7,5 sp) (H/V) obligatoriske. Øvrige valgbare emner velges i samråd med veileder på masteroppgaven og i henhold til tidligere angitte regler for emnevalg. I de øvrige valgbare ne kan det velges videregående og avanserte emner innen fysikk og matematikk. Ved valg av fag må det tas hensyn til tidligere angitte regler om omfang av fag 1 og fag 2.

SIDE 232 3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG År Semes ter Kjemi og biologi 5 10 vår Masteroppgave Masteremne Masteremne 9 høst Masteremne Masteremne 4 8 vår 7 høst PPU4702 Pedagogikk Prosjekt/ 3 6 vår kjemiemne PPU4700 Pedagogikk PPU4727 kjemi II PPU4726 kjemi I PPU4721 biologi II PPU4720 biologi I 5 høst BI1003 Evolusjonsbiologi BI1004 Fysiologi 2 4 vår BI1001 Celle- og molekylærbiologi 3 høst 1 2 vår 1 høst TDT4110 Informasjonstekn. gk. EXPH0001 Ex.Phil. PPU4000 Ex.Paed. TBT4100 Biokjemi gk. el. KJ1040 Fysikalsk kjemi(15 sp) MA0002 Brukerkurs i matematikk B MA0001 Brukerkurs i matematikk A BI1002 Faunistikk og floristikk KJ1030 Uorganisk kjemi KJ1020 Organisk kjemi KJ1000 Generell kjemi Emnestørrelse 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP Valgbare kjemiemner her er: Sterkt anbefalte emner: KJ2022 Spektroskopiske metoder i organisk kjemi (7,5 sp) (V) KJ2050 Grunnkurs i analytisk kjemi KJ2053 Kromatografi (7,5 sp) (V) KJ2070 Naturmiljøkjemi (15 sp) (V) TBT4105 Biokjemi VK (7,5 sp) (V) Andre valgbare emner: KJ2031 Videregående uorganisk kjemi TKJ4111 Organisk kjemi VK (7,5 sp) (V) TKJ4130 Organisk kjemisk syntese lab (7,5 sp) (V) Ønskes hovedprofil i kjemi (fag 1), må følgende emner inngå: KJ1000 Generell kjemi (15 sp) (H)

3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG SIDE 233 KJ1020 Organisk kjemi (15 sp) (V) KJ1030 Uorganisk kjemi (15 sp) (H) Enten TBT4100 Biokjemi GK + kjemiemne (7,5 sp) eller KJ1040 Fysikalsk kjemi (15 sp) (H) 22,5 studiepoeng fra listen over valgbare kjemiemner Valgbare emner i biologi: Ved fordypning i biologi må de valgbare ne velges fra samme gruppe. Gruppe A BI2011 Genetikk (7,5 sp) (V) BI2012 Cellebiologi (7,5 sp) (V) BI2013 Immunologi BI2014 Molekylærbiologi BI2015 Molekylærbiologi, lab.kurs BI3013 Eksperimentell cellebiologi BI3016 Molekylær cellebiologi Gruppe B ZO2020 Zoofysiologi (15 sp) (H) ZO2050 Funksjonell anatomi ZO2051 Histologi ZO3020 Generell økofysiologi (15 sp) (1.sem H, 2.sem V) Gruppe C BO2021 Planteøkofysiologi BO2022 Plantevekst og utviklingsfysiologi (7,5 sp) (V) BO3020 Eksperimentell plantefysiologi BO3022 Avansert plantefysiologi (7,5 sp) (1.sem H, 2.sem V) Gruppe D BI2033 Populasjonsøkologi (7,5 sp) (V) BI2034 Samfunnsøkologi BI2040 Evolusjonsbiologi ZO2041 Etologi (7,5 sp) (V) BI3001 Systematikk/taksonomi II (7,5 sp) (V) BI3031 Interaksjoner og stoffomsetning (7,5 sp) (V) BI3032 Populasjonsøkologi (7,5 sp) (V) BI3080 Biodiversitet (7,5 sp) (V) ZO3031 Atferdsøkologi (7,5 sp) (V) ZO3032 Evolusjonær økologi Gruppe E BI2036 Marin biodiversitet BI2060 Marin økologi (7,5 sp) (V) BI2061 Vannkjemi og akvakultur (7,5 sp) (V) BI3060 Biologisk oseanografi BI3061 Eksperimentelle akvatiske metoder I de øvrige valgbare ne kan det velges videregående og avanserte emner innen kjemi og biologi. Det kan også velges FY0001 Brukerkurs i fysikk. Ved valg av fag må det tas hensyn til tidligere angitte regler om omfang av fag 1 og fag 2.

SIDE 234 3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG År Semes ter Matematikk og kjemi 5 10 vår Masteremne Masteremne Masteroppgave 9 høst Masteremne Masteremne 4 8 vår 7 høst 3 6 vår MA2401 Geometri 5 høst 2 4 vår 1 2 vår PPU4702 Pedagogikk Prosjekt/ IT1102 Informasjonstekn. gk. 3 høst MA1301 Tallteori (evt MA6301 i 5H) 1 høst EXPH0001 Ex.Phil. PPU4000 Ex.Paed. PPU4700 Pedagogikk MA1103 Flerdimensjonal analyse MA1201 Lineær algebra og geometri MA1102 Grunnkurs i analyse II MA1101 Grunnkurs i analyse I PPU4727 kjemi II PPU4726 kjemi I PPU4729 matem. II PPU4728 matem. I KJ1030 Uorganisk kjemi KJ1020 Organisk kjemi KJ1000 Generell kjemi Emnestørrelse 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP Blant de valgbare ne må det være minst 15 studiepoeng kjemi og 15 studiepoeng matematikk. Valgbare kjemiemner her er: Sterkt anbefalte emner: KJ1040 Fysikalsk kjemi (15 sp) (H) KJ2022 Spektroskopiske metoder i organisk kjemi (7,5 sp) (V) KJ2050 Grunnkurs i analytisk kjemi KJ2053 Kromatografi (7,5 sp) (V) KJ2070 Naturmiljøkjemi (15 sp) (V) TBT4100 Biokjemi GK Andre valgbare emner: KJ2031 Videregående uorganisk kjemi TBT4105 Biokjemi VK (7,5 sp) (V) TKJ4111 Organisk kjemi VK (7,5 sp) (V) TKJ4130 Organisk kjemisk syntese lab (7,5 sp) (V)

3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG SIDE 235 Ønskes hovedprofil i kjemi (fag 1), må følgende emner inngå: KJ1000 Generell kjemi (15 sp) (H) KJ1020 Organisk kjemi (15 sp) (V) KJ1030 Uorganisk kjemi (15 sp) (H) Enten TBT4100 Biokjemi GK + kjemiemne (7,5 sp) eller KJ1040 Fysikalsk kjemi (15 sp) (H) 22,5 studiepoeng fra listen over valgbare kjemiemner For matematikk som fag 2 må de siste 15 sp i faget bestå av ett av følgende tre valg: ST1101 Sannsynlighetsregning (7,5 sp) (V) + ST1201 Statistiske metoder MA2104 Differensiallikninger og kompleks funksjonsteori + TMA4240/TMA4245 Statistikk (7,5 sp) (H/V) MA1202 Lineær algebra med anvendelser (7,5 sp) (V) + TMA4240/ TMA4245 Statistikk (7,5 sp) (H/V) For matematikk som fag 1 må følgende emner velges: MA1202 Lineær algebra med anvendelser (7,5 sp) (V) MA2104 Differensiallikninger og kompleks funksjonsteori TMA4240/TMA4245 Statistikk (7,5 sp) (H/V) eller kombinasjonen ST1101 Sannsynlighetsregning (7,5 sp) (V) og ST1201 Statistiske metoder I tillegg må man fylle opp til 82,5 sp i matematikk med emnene: MA2010 Lærerutdanningsprosjekt i matematikk MA2201 Algebra (7,5 sp) (V) MA2501 Numeriske metoder (7,5 sp) (V) Det anbefales at alle de tre sist nevnte emnene tas. Skrives masteroppgaven i matematikk kan man velge mellom tre ulike retninger: Algebra, analyse eller matematikkdidaktikk. I algebra er emnene MA3201 Ringer og moduler og MA3202 Galoisteori (7,5 sp) (V) obligatoriske, i analyse er TMA4145 Lineære metoder og TMA4225 Analysens grunnlag obligatoriske, og i matematikkdidaktikk er RFEL3092 Fagdidaktikk forskningsmetode og MA3001 Mastergradsseminar i matematikk (7,5 sp) (H/V) obligatoriske. Øvrige valgbare emner velges i samråd med veileder på masteroppgaven og i henhold til tidligere angitte regler for emnevalg. I de øvrige valgbare ne kan det velges videregående og avanserte emner innen kjemi og matematikk. Ved valg av fag må det tas hensyn til tidligere angitte regler om omfang av fag 1 og fag 2.

SIDE 236 3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG År Semes ter Matematikk og informatikk 5 10 vår Masteroppgave Masteremne Masteremne 9 høst Masteremne Masteremne 4 8 vår 7 høst TDT4186 Operativsystemer 3 6 vår MA2401 Geometri 5 høst 2 4 vår 1 2 vår PPU4702 Pedagogikk Prosjekt/ MA1103 Flerdimensjonal analyse 3 høst MA1201 Lineær algebra og geometri 1 høst EXPH0001 Ex.Phil. PPU4000 Ex.Paed. PPU4700 Pedagogikk TDT4140 Systemutvikling IT1301 Datastøttet læring MA0301 Elementær diskret matematikk MA1101 Grunnkurs i analyse I PPU4725 inform. II PPU4724 inform. I TDT4145 Datamodellering og databasesystemer TDT4120 Algoritmer og datastrukturer MA1102 Grunnkurs i analyse II IT1101 Informatikk basisfag PPU4729 matem. II PPU4728 matem. I TDT4100 Objektorientert programmering IT1103 Programmering gk Emnestørrelse 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP Med informatikk som fag 1 må minst 3 av de valgbare emnene være IT-emner på 2000- eller 3000- nivå (evt. emner fra 3. årskurs eller høyere fra sivilingeniørstudiet). For å få de anbefalte forkunnskapene til å ta emner på 2000- og 3000-nivå bør man vente til 6. og 7. semester med å ta disse emnene. Det betyr at de valgbare emnene i 3. og 4. semester bør være matematikk/statistikk. For matematikk som fag 2 må de siste 15 sp i faget bestå av ett av følgende tre valg: ST1101 Sannsynlighetsregning (7,5 sp) (V) + ST1201 Statistiske metoder MA2104 Differensiallikninger og kompleks funksjonsteori + TMA4240/TMA4245 Statistikk (7,5 sp) (H/V) MA1202 Lineær algebra med anvendelser (7,5 sp) (V) + TMA4240/

3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG SIDE 237 TMA4245 Statistikk (7,5 sp) (H/V) For matematikk som fag 1 må følgende emner velges: MA1202 Lineær algebra med anvendelser (7,5 sp) (V) MA2104 Differensiallikninger og kompleks funksjonsteori TMA4240/TMA4245 Statistikk (7,5 sp) (H/V) eller kombinasjonen ST1101 Sannsynlighetsregning (7,5 sp) (V) og ST1201 Statistiske metoder I tillegg må man fylle opp til 82,5 sp i matematikk med emnene: MA2010 Lærerutdanningsprosjekt i matematikk MA2201 Algebra (7,5 sp) (V) MA2501 Numeriske metoder (7,5 sp) (V) Det anbefales at alle de tre sist nevnte emnene tas. Skrives masteroppgaven i matematikk kan man velge mellom tre ulike retninger: Algebra, analyse eller matematikkdidaktikk. I algebra er emnene MA3201 Ringer og moduler og MA3202 Galoisteori (7,5 sp) (V) obligatoriske, i analyse er TMA4145 Lineære metoder og TMA4225 Analysens grunnlag obligatoriske, og i matematikkdidaktikk er RFEL3092 Fagdidaktikk forskningsmetode og MA3001 Mastergradsseminar i matematikk (7,5 sp) (H/V) obligatoriske. Øvrige valgbare emner velges i samråd med veileder på masteroppgaven og i henhold til tidligere angitte regler for emnevalg. I de valgbare ne kan det velges videregående og avanserte emner innen matematikk og informatikk. Ved valg av fag må det tas hensyn til tidligere angitte regler om omfang av fag 1 og fag 2.

SIDE 238 3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG År Semes ter Matematikk og naturfag 5 10 vår Masteroppgave Masteremne Masteremne 9 høst Masteremne Masteremne 4 8 vår 3 6 vår 7 høst 5 høst 2 4 vår 1 2 vår PPU4702 Pedagogikk KJ1020 Organisk kjemi Prosjekt/ MA2401 Geometri 3 høst TDT4110 Informasjonstekn. gk. 1 høst EXPH0001 Ex.Phil. PPU4000 Ex.Paed. PPU4700 Pedagogikk PPU4731 naturfag II PPU4730 naturfag I BI1001 Celle- og molekylærbiologi KJ1000 Generell kjemi MA1102 Grunnkurs i analyse II MA1101 Grunnkurs i analyse I MA1103 Flerdimensjonal analyse MA1201 Lineær algebra og geometri PPU4729 matem. II PPU4728 matem. I FY1003 Elektrisitet og magnetisme I FY1001 Mekanisk fysikk FY0001 Brukerkurs i fysikk a MA1301 Tallteori (evt MA6301 i 5H) Emnestørrelse 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP 7,5 SP a. Studenter med fordypning i fysikk fra videregående skole (tilsvarende 2FY+3FY) kan og bør bytte ut FY0001 med FY2290 Energiressurser (7,5 sp). De med kun 2FY kan også velge FY2290 istedet for FY0001. For naturfag som fag 1 er følgende emner obligatoriske: I biologi må minst ett av emnene BI1002 Faunistikk og floristikk (15 sp) (V), BI1003 Evolusjonsbiologi (15 sp) (H) og BI1004 Fysiologi (15 sp) (H) velges I fysikk må minst ett av emnene FY1002 Bølgefysikk og FY1005 Termisk fysikk (7,5 sp) (V) velges Øvrige valgbare emner for de ulike fagene er listet opp på neste side.

3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG SIDE 239 Valgbare emner i kjemi: Sterkt anbefalte emner: KJ1030 Uorganisk kjemi (15 sp) (H) KJ2022 Spektroskopiske metoder i organisk kjemi (7,5 sp) (V) KJ2050 Grunnkurs i analytisk kjemi KJ2053 Kromatografi (7,5 sp) (V) KJ2070 Naturmiljøkjemi (15 sp) (V) TBT4100 Biokjemi GK Andre valgbare emner: TBT4105 Biokjemi VK (7,5 sp) (V) TKJ4111 Organisk kjemi VK (7,5 sp) (V) Valgbare emner i biologi: Ved fordypning i biologi må de valgbare ne velges fra samme gruppe. Gruppe A BI2011 Genetikk (7,5 sp) (V) BI2012 Cellebiologi (7,5 sp) (V) BI2013 Immunologi BI2014 Molekylærbiologi BI2015 Molekylærbiologi, lab.kurs BI3013 Eksperimentell cellebiologi BI3016 Molekylær cellebiologi Gruppe B BI2000 Systematikk/taksonomi I BI2036 Marin biodiversitet ZO2050 Funksjonell anatomi ZO2051 Histologi BI3001 Systematikk/taksonomi II (7,5 sp) (V) BI3031 Interaksjon og stoffomsetning (7,5 sp) (V) Valgbare emner i fysikk: FY1004 Innføring i kvantefysikk (15 sp) (H+V) eller TFY4215 Kjemisk fysikk og kvantemekanikk (7,5 sp) (V) FY2290 Energiressurser (7,5 sp) (V) eller TFY4300 Energi- og miljøfysikk FY2302 Biofysikk I FY2450 Astrofysikk (7,5 sp) (V) TFY4185 Måleteknikk For matematikk som fag 2 må de siste 15 sp i faget bestå av ett av følgende tre valg: ST1101 Sannsynlighetsregning (7,5 sp) (V) + ST1201 Statistiske metoder TMA4120 Matematikk 4K /MA2104 Differensiallikninger og kompleks funksjonsteori + TMA4240/TMA4245 Statistikk (7,5 sp) (H/V) MA1202 Lineær algebra med anvendelser (7,5 sp) (V) + TMA4240/ TMA4245 Statistikk (7,5 sp) (H/V) For matematikk som fag 1 må følgende emner velges: MA1202 Lineær algebra med anvendelser (7,5 sp) (V) TMA4120 Matematikk 4K /MA2104 Differensiallikninger og kompleks funksjonsteori TMA4240/TMA4245 Statistikk (7,5 sp) (H/V) eller kombinasjonen ST1101 Sannsynlighetsregning (7,5 sp) (V) og ST1201 Statistiske metoder I tillegg må man fylle opp til 82,5 sp i matematikk med emnene:

SIDE 240 3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG MA2010 Lærerutdanningsprosjekt i matematikk MA2201 Algebra (7,5 sp) (V) MA2501 Numeriske metoder (7,5 sp) (V) Det anbefales at alle de tre sist nevnte emnene tas. Skrives masteroppgaven i matematikk kan man velge mellom tre ulike retninger: Algebra, analyse eller matematikkdidaktikk. I algebra er emnene MA3201 Ringer og moduler og MA3202 Galoisteori (7,5 sp) (V) obligatoriske, i analyse er TMA4145 Lineære metoder og TMA4225 Analysens grunnlag obligatoriske, og i matematikkdidaktikk er RFEL3092 Fagdidaktikk forskningsmetode og MA3001 Mastergradsseminar i matematikk (7,5 sp) (H/V) obligatoriske. Øvrige valgbare emner velges i samråd med veileder på masteroppgaven og i henhold til tidligere angitte regler for emnevalg. De valgbare ne kan velges blant grunnleggende, videregående og avanserte emner innen matematikk, fysikk, kjemi eller biologi. Ved valg av fag må det tas hensyn til tidligere angitte regler om omfang av fag 1 og fag 2.

3.14 FEMÅRIG LÆRERUTDANNING MED MASTERGRAD I REALFAG SIDE 241 3.14.2 EMNEOVERSIKT Under følger en oversikt over enkelte emnekoder som er aktuelle for LURstudiet. Emnekode Tittel Sp Sem Adgangsbeg. PPU4000 Examen Pedagogicum 7,5 H Ja* PPU4700 Pedagogikk 7,5 H Ja* PPU4702 Pedagogikk 15 V Ja* PPU4720 Fagdidaktikk i biologi del I 7,5 H Ja* PPU4721 Fagdidaktikk i biologi del II 7,5 V Ja* PPU4722 Fagdidaktikk i fysikk del I 7,5 H Ja* PPU4723 Fagdidaktikk i fysikk del II 7,5 V Ja* PPU4724 Fagdidaktikk i informatikk del I 7,5 H Ja* PPU4725 Fagdidaktikk i informatikk del II 7,5 V Ja* PPU4726 Fagdidaktikk i kjemi del I 7,5 H Ja* PPU4727 Fagdidaktikk i kjemi del II 7,5 V Ja* PPU4728 Fagdidaktikk i matematikk del I 7,5 H Ja* PPU4729 Fagdidaktikk i matematikk del II 7,5 V Ja* PPU4730 Fagdidaktikk i naturfag del I 7,5 H Ja* PPU4731 Fagdidaktikk i naturfag del II 7,5 V Ja* MA3950 Masteroppgave i matematikk 30 H+V Ja** IT3950 Masteroppgave i informatikk 30 H+V Ja** KJ3950 Masteroppgave i kjemi 30 H+V Ja** FY3950 Masteroppgave i fysikk 30 H+V Ja** BI3950 Masteroppgave i biologi 30 H+V Ja** NATBI3950 Masteroppgave i naturfag*** 30 H+V Ja** NATFY3950 Masteroppgave i naturfag*** 30 H+V Ja** NATKJ3950 Masteroppgave i naturfag*** 30 H+V Ja** MA2010 Lærerutd.prosjekt i matematikk 7,5 H Nei KJ2091 Lærerutdanningsprosjekt i kjemi 7,5 H Ja FY2800 Lærerutdanningsprosjekt i fysikk 7,5 H Nei BI2093 Lærerutdanningsprosjekt i biologi 7,5 H Nei * Studenter som er tatt opp på studieprogrammet har automatisk plass på faget ** Alle LUR-studenter må velge ett og bare ett av disse emnene *** De som skriver masteroppgave i naturfag må melde seg opp til koden som hører til det instituttet som har hovedansvaret for masteroppgaven.