ESERO AKTIVITET LIV PÅ ANDRE PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6



Like dokumenter
ESERO AKTIVITET DE ÅTTE PLANETENE. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

ESERO AKTIVITET UNIVERSETS HISTORIE. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8

ESERO AKTIVITET STORE OG SMÅ PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

ESERO AKTIVITET KONTAKT MED ROMVESENER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 3-4

ESERO AKTIVITET SOLEN, JORDEN OG MÅNEN. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 3-4

ESERO AKTIVITET HVILKEN EFFEKT HAR SOLEN? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8

ESERO AKTIVITET HVORDAN BLE KANALENE PÅ MARS DANNET? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

ESERO AKTIVITET KJENNE PÅ GRAVITASJON. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 3-4

ESERO AKTIVITET STØRRELSEN PÅ MÅNEN. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

ESERO AKTIVITET HVORDAN SER MÅNEN UT? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn x-x

ESERO AKTIVITET HVORFOR ER MARS RØD? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 3-4

ESERO AKTIVITET LAG DITT EGET TELESKOP. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8

ESERO AKTIVITET VANNDRÅPER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 1-2

ESERO AKTIVITET HVA ER EN KONSTELLASJON? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8

ESERO AKTIVITET Grunnskole og vgs

ESERO AKTIVITET. Flyter Saturn? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 1-2

ESERO AKTIVITET EN ROBOTARM. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

Kolonisering av andre planeter

ESERO AKTIVITET Grunnskole

Solsystemet, trinn

ESERO AKTIVITET Klassetrinn: grunnskole

ESERO AKTIVITET Grunnskole

Er det liv i verdensrommet?

ESERO AKTIVITET Klassetrinn grunnskolen

ESERO AKTIVITET Klassetrinn: grunnskole

Forslag til aktiviteter i barnehager

ESERO AKTIVITET Klassetrinn: grunnskole

Kan vi høre verdensrommet?

En reise i solsystemet trinn minutter

Kapittel 4. Algebra. Mål for kapittel 4: Kompetansemål. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.

Hvorfor kjennes det varmere hvis du setter føttene dine i varmt vann, enn hvis du gjør det samme med hendene?

Hva er bærekraftig utvikling?

Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER. Bokmål

Historien om universets tilblivelse

Tycho Brahe Observatoriet på UiA

Kjenn på gravitasjonskraften

Blikk mot himmelen trinn Inntil 90 minutter

AST En kosmisk reise Forelesning 2: De viktigste punktene i dag. Det geosentriske verdensbildet 1/23/2017

Elevenes egenvurdring,

Hovedområder og kompetansemål fra kunnskapsløftet:

ESERO AKTIVITET GODT ELLER DÅRLIG SIGNAL? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn: alle. Utviklet av

Kloder i bevegelse trinn 60 minutter

Eggcellen en del av selve moderskapet? En kulturanalyse av eggcellens betydninger I den norske debatten om eggdonasjon Kristin Hestflått, NTNU

Planetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur

Gips gir planetene litt tekstur

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner

STEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk.

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Spektroskopi. Veiledning for lærere

Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

Hvordan vet vi det? Forskning i verdensrommet

2/12/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Jupiter. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner


Kapittel 4. Algebra. Mål for Kapittel 4, Algebra. Kompetansemål. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Himmelen og verdensrommet Barnehage 60 minutter

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i Senere ble det laget film av Proof.

Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym?

AST En kosmisk reise Forelesning 3: Fra middelalderen via Kopernikus til Galilei og Newton

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen

AST En kosmisk reise Forelesning 2:

TIMSS og Astronomi. Trude Nilsen

AST En kosmisk reise Forelesning 2:

Eventyr og fabler Æsops fabler

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

Woodcraft Spørsmål NR 5-Kamp 2004

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet

Telle i kor steg på 120 frå 120

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2

Kapittel 11 Setninger

ESERO AKTIVITET 0-99 år

Sikre passord. Substantiv 1: Substantiv 2:

AST1010 En kosmisk reise

AST En kosmisk reise Forelesning 2: Litt astronomihistorie Det geosentriske verdensbildet Det heliosentriske verdensbildet

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

En reise i solsystemet

Fins det liv i verdensrommet?

2/7/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: IAUs definisjon av en planet i solsystemet (2006)

Hennie 10 år og Stammer

Stephanie C. Werner Physics of Geological Processes, University of Oslo, Norway. Jubileumsseminar - 40 år etter Apollo-17

Last ned. Beskrivelse mangler. Se gjerne forlagets (Createspace Independent Publishing Platform) hjemmeside, der det kan finnes mer informasjon.

Frå byen det berer. Eg lyfter på hatt. Gud veit no den dagen når dit eg kjem att.

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Glenn Ringtved Dreamteam 1

Hva skal vi forske på?

Gro Wollebæk KAPITTELPRØVER. Nynorsk

UNIVERSITETET I OSLO

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

To forslag til Kreativ meditasjon

NOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%.

Nysgjerrigper Kjerringråd om hvordan man unngår å gråte når man skjærer løk

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Nasjonale prøver. Lesing 8. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg.

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

Mennesket i verdensrommet

De punktene i dag

Uttrykk & Følelser. Forslag til bruk av flanellografene

Transkript:

ESERO AKTIVITET Klassetrinn 5-6 Lærerveiledning og elevaktivitet

Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 80 min. Å: oppdage at forskjellige himmellegemer har forskjellige betingelser når det gjelder temperatur, gravitasjon, atmosfære og oksygen vite at levende vesener på andre himmellegemer ikke ville sett ut som oss datamaskiner med internett bøker om planeter fargestifter Sammendrag Elevene skal i denne aktiviteten lære om atmosfæren på ekstrasolare planeter. Innhold Innhold Lærerveiledning... 2 Liv på jorden 10 min.... 2 Folk på andre himmellegemer 50 min.... 3 Hvordan ser de ut? 20 min.... 3 Arbeidsark - Liv på andre planeter... 5 Kilder... 8 1

Lærerveiledning For aktiviteten Liv på jorden tegner du en tabell på tavlen som vist under, med ordene temperatur, gravitasjon, atmosfære og oksygen i venstre kolonne. Resten av kolonnene skal dere fylle med detaljer av planetene dere skal undersøke. Liv på jorden 10 min. Vis barna tabellen på tavlen. Fullfør kolonnen for Jorden sammen med barna. Forklar at Jorden har gravitasjon, atmosfære og at luften inneholder oksygen. Forklar disse begrepene hvis nødvendig, og skriv ja i tilsvarende felt i tabellen. Skriv også ned at gjennomsnittlig temperatur på Jorden er 13 grader ( C). Jorden Venus Saturn Temperatur 13 C Gravitasjon Ja Atmosfære Ja Oksygen Ja Be barna beskrive hvordan mennesker ser ut. Ser alle like ut? Forklar at folk kan være forskjellige, men hovedkjennetegnene våre er like. Forklar at andre himmellegemer vi kjenner til skiller seg fra Jorden i de punktene som vises på tavlen. Spør barna om de tror at folk hadde sett annerledes ut hvis forholdene på Jorden hadde vært annerledes. Barna undersøker hvordan folk hadde sett ut på andre himmellegemer. 2

Folk på andre himmellegemer 50 min. Forklar at liv på andre planeter i solsystemet vårt ikke er mulig (ennå). Del barna inn i grupper på fire. Gi et eget himmellegeme til hver gruppe. Hver gruppe undersøker forholdene på dette himmellegemet. Dette inkluderer temperatur (varmere eller kaldere enn på Jorden), gravitasjon (sterkere eller svakere enn på Jorden), om det finnes en atmosfære og om det er mer eller mindre oksygen i luften enn på Jorden. Barna bruker bøker og internett for å undersøke. Dette er spørsmålene til himmellegemene: Himmellegeme Spørsmål Svar Venus Temperatur, varmere eller kaldere enn på Jorden? Høyere Saturn Temperatur, varmere eller kaldere enn på Jorden? Lavere Månen Gravitasjon, sterkere eller svakere enn på Jorden? Svakere Jupiter Gravitasjon, sterkere eller svakere enn på Jorden? Sterkere Merkur Er det atmosfære der? Nei Mars Oksygen: mer eller mindre enn i luften på Jorden? Mindre Barna bruker hva de har funnet ut om himmellegemene for å svare på Oppgave 1a og b på arbeidsarket. Diskuter hvordan folk måtte ha endret seg for å være i stand til å leve med disse forholdene. Gruppen fra planeten Merkur, for eksempel, undersøker farene ved å leve på en planet uten atmosfære. Del ut fargestiftene. Barna fullfører Oppgave 1c på arbeidsarket ved å tegne hvordan folk på himmellegemet kunne ha sett ut. Hvordan ser de ut? 20 min. Spør hver gruppe hva de har funnet ut om himmellegemet. Skriv svarene i tabellen på tavlen. Deretter spør du barna hvordan de tror at folk på dette himmellegemet hadde sett ut. Hvorfor tegnet de folkene slik som de har gjort? Mulige forklaringer er: Folk som bor på Venus hadde måttet beskytte seg mot Solen. Dette kan de kanskje gjøre ved å utvikle en spesielt tykk hud, akkurat som en elefant på Jorden. 3

Folk som bor på Saturn hadde måttet beskytte seg mot kulden. Dette kunne de ha gjort ved å ha et tykkere lag med fett, eller masse hår. På Månen hadde folkenes ben ikke måttet bære så tung vekt som på Jorden. Derfor kunne de hatt tynnere ben. Hvis det hadde bodd folk på Jupiter, hadde de måttet tilpasse seg den sterke gravitasjonskraften. Dette ville gjort det svært vanskelig å bevege seg, og derfor hadde det kanskje hjulpet hvis de hadde hatt mange muskler i bena, og en svært liten kropp. Merkur har ingen atmosfære. Dette betyr at det ikke finnes noe lufttrykk. Derfor ville folk på Mars ha eksplodert hvis de ikke hadde tilpasset seg dette. De hadde trengt en slags beskyttelse, som en romdrakt for å være i stand til å leve på denne planeten. Folk på Mars hadde måttet tilpasse seg en svært mindre mengde oksygen i luften. Lungene deres hadde måttet være svært effektive for å absorbere den lille mengden oksygen som finnes der. Kom til konklusjonen at folk på Jorden ser ut som de gjør fordi de har tilpasset seg forholdene her. Forklar at barnegruppene kun har undersøkt én forskjell mellom Jorden og et annet himmellegeme. I virkeligheten er det mange flere forskjeller mellom himmellegemene og forholdene på Jorden. Og hvis vi finner liv andre steder i universet, vil de derfor se svært annerledes ut enn det som lever på Jorden. Barna fullfører Oppgave 2 på arbeidsarket. 4

Arbeidsark - Liv på andre planeter 1. Folk på andre himmellegemer a. Hva har dere funnet ut om himmellegemet deres? b. Hvilke endringer hadde vært nødvendige for at folk hadde kunnet leve med disse forholdene? 5

c. Tegn hvordan du tror en person på denne planeten hadde kunnet sett ut. 2. Hvordan ser de ut? a. Tegn en sirkel rundt riktig svar. På Venus er det varmere / kaldere enn på Jorden. På Saturn er det varmere / kaldere enn på Jorden. På Månen er det sterkere / svakere gravitasjon enn på Jorden. På Jupiter er det sterkere / svakere gravitasjon enn på Jorden. Merkur har / har ikke atmosfære. Mars har mer / mindre oksygen i luften enn Jorden. 6

b. Hvilke endringer hadde vært nødvendige hvis folk skulle levd på: Venus Saturn Månen Jupiter Merkur Mars 7

c. Hvis vi hadde funnet liv på en annen planet, hadde det sannsynligvis sett svært annerledes ut enn mennesker. Hvorfor det? Kilder Innholdet er utviklet av ESERO Nederland, men oversatt og tilpasset av Nordic ESERO 8