Årsplan i matematikk for 10. trinn

Like dokumenter
Årsplan i matematikk for 8. trinn

LÆREPLAN MATEMATIKK 10.TRINN SKOLEÅRET

Årsplan på 10. trinn for skoleåret 2018/2019 Nye Mega 10 A og B + Faktor 10

Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet)

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE MATEMATIKK 9.TRINN

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning

Årsplan i matematikk ved Blussuvoll skole.

Læreplan i matematikk. Kompetansemål etter 10. årstrinn

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Augsep.

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Augsep.

Årsplan i matematikk Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole Heidi Sandvik, Jostein Torvnes og Elizabeth N Malja

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Matematikk for 9. trinn 2015/16. TID TEMA KOMPETANSEMÅL Eleven skal kunne:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN SKOLEÅR

Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen

Tavleundervisning Læresamtale Individuelt arbeid Arbeid med læringspartner Spill Begrepskart Omvendt undervisning

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Matematikk

Læreplan, nivå 1. Innhold / tema. Hovedområde Kompetansemål Elevene skal kunne: Tall og algebra:

Fag: Matematikk. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. emner

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Matematikk Trinn: 10. Lærere: Siri Trygsland Solås, Trond Ivar Unsgaard og Unni Grindland

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9

Årsplan i matematikk Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole

MATEMATIKK kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Tall og algebra:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATTE 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8

Fag: Matematikk. Underveisvurdering Tverrfaglige emner. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter

Årsplan matematikk 10. trinn

Læringsressurser Arbeidsmåter og tilpasset opplæring egnet til å nå kompetansemålene

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Matematikk Trinn: 10. Lærer: Tove Mørkesdal og Tore Neerland. Tidsr om (Dato er/ ukenr, perio der.

Faktor 2 Kapittel 1 Tall og tallforståelse. Tidsbruk: 4 uker. Kikora. Faktor 2 Kapittel 2 Algebra. Diverse konkreter.

Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Tall og algebra

Årsplan i matematikk for 9. trinn

Årsplan i matematikk for 10. trinn

Læringsressurser Arbeidsmåter og tilpasset opplæring egnet til å nå kompetansemålene

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅR

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9

Årsplan matematikk 10. trinn

Fag: MATEMATIKK Årstrinn: 10.klasse Skoleår: 18/19

Matematikk, ungdomstrinn 8-10

Årsplan i matematikk 8.trinn, Faglærere: Rolf Eide (8A og 8B) og Halldis Furnes ( 8C) Lærebok: Nye Mega 8A og 8B

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN 2014 / 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATTE 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9

Lokal læreplan 9 trinn matematikk

Åkra ungdomsskole- Helårsplan matematikk 2016

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

Årsplan i matematikk 8.trinn, Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: Nye Mega 8A og 8B

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser

Halvårsplan høst trinn

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN 2017 / Uke Fagemne Delmål Arbeidsmetoder Mål fra Kunnskapsløftet Vurdering

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN 2015 / Uke Fagemne Delmål Arbeidsmetoder Mål fra Kunnskapsløftet Vurdering

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅRET Side 1 av 8

Farnes skule, årsplan

Farnes skule, årsplan

[2017] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. Matematikk. 10a & 10b. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time. 40 elevar. Lye ungdomsskule

Årsplan matematikk 8. trinn

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

Halvårsplan i matematikk fellesfag; Notodden voksenopplæring våren 2013

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål

FAG: Matematikk TRINN: 10

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Geometri Konstruksjon, perspektiv 13, 10, 18, 3, : 21,22,23, 6

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Matte. Klasse: 9 Klasse 2017/2018. Rand Dyrseth, Geir Bø, Frode Småmo. Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering

Grunnleggende ferdigheter i faget:

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Matematikk. Trinn: 9. trinn

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett

ÅRSPLAN MATEMATIKK 10.TRINN SKOLEÅR

Årsplan matematikk 10. trinn

Årsplan matematikk 10. trinn

(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett

8 årstrinn, vår Christine Steen & Trond Even Wanner

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG: Matematikk

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2018/2019 Læreverk: Multi Lærer: Anita Nordland og Astrid Løland Fløgstad UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

Årsplan matematikk 8. trinn

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG: Matematikk

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett

Årsplan Matematikk

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN HØSTEN

FARNES SKULE ÅRSPLAN

Grunnleggende ferdigheter i faget:

Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Naturlige tall. Primtall. Faktorisering. Hoderegning. Desimaltall. Overslagsregning.

Årsplan i matematikk 9.klasse

Metoder og læringsressurser Faktor 8 Grunnbok kap. 1 Oppgavebok kap. 1 Alt. Oppg.bok kap. 1

Årsplan matte 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule

Matematikk 5., 6. og 7. klasse.

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING Data og statistikk

ÅRSPLAN I MATEMATIKK KLASSE: 10a og 10b FAGLÆRAR: Yngve Hopen og Hanne Vatshelle. Kjelde: DELMÅL ARBEIDSMÅTAR/ VURDERING KJELDER

Årsplan matematikk 8. trinn

Grunnleggende ferdigheter i faget:

Årsplan i 7. klasse matematikk

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN symmetri, speiling perspektiv

ÅRSPLAN Lærere: Siri Trygsland Solås, Tove Mørkesdal og Ingvild Roll Gimse

[2016] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. FAG: Matematikk KLASSE/GRUPPE: 10. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time TALET PÅ ELEVAR: 45

Årsplan i matematikk Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål

Transkript:

Årsplan i matematikk for 10. trinn Emne på etter KAP A GEOMETRI Før høstferien (34-39) analysere, også digitalt, egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer og bruke dem i sammenheng med konstruksjoner og beregninger utføre og begrunne geometriske konstruksjoner og avbildninger med passer og linjal og andre hjelpemidler MÅLING gjøre overslag over og beregne lengde, omkrets, vinkel, areal, overflate, volum og tid, og bruke og endre målestokk Bruke formlikhet i for bindelse med be regning av ukjente stør relser. Utføre og begrunne konstruksjon med passer og linjal. Analysere egenskaper ved to og tredimen sjonale figurer med og uten digitalt verktøy. Anvende disse ved konstruksjoner og beregninger. Anvende målestokk i beregninger og i tegning Bruker skjemaet kjennetegn på for å tilpasse læringsmålene individuelt. Skjemaet ligger som vedlegg. før brukes LESING: Øve elevene i å lese oppgavene riktig. Finne ut hva det spørres om og bruke informasjon som ligger i teksten DIGITALE: Geogebra MUNTLIG: Kunne uttrykke seg muntlig ved å bruke et matematisk språk. SKRIVE: Lage gode, oversiktlige hjelpefigurer, samt konstruksjonsforklaringer. opplysninger i oppgaven for å løse oppgaver. KAP B TALL OG ALGEBRA 41-43 sammenlikne og regne om hele tall, desimaltall, brøker, prosent, promille og tall på standardform, og uttrykke slike tall på varierte måter regne med brøk, utføre divisjon og brøker og forenkle brøkuttrykk Regne med brøk, utføre divisjon av brøker og forenkle brøkuttrykk. Behandle algebrauttrykk på brøkform med ett ledd i nevner. Multiplikasjon av parenteser før brukes LESING: Forstå og bruke symbolspråk, for å skape mening i tekster DIGITALE: Regneark. Se nytten av verktøyet MUNTLIG: Kunne lytte, tale og samtale om emnet. Kunne bruke presis fagterminologi. SKRIVE: Beskrive og forklare en tankegang.

på etter behandle og faktorisere enkle algebrauttrykk og regne med formler, parenteser og brøkuttrykk med ett ledd i nevneren symbolspråk, matematiske begrep, fremgangsmåter og varierte strategier til problemløsning. Tar utgangspunkt i praktiske, dagligdagse situasjoner og i matematiske problemer. KAP C PRAKTISK BRUK AV MATE- MATIKK 44-47 lage, på papiret og digitalt, funksjoner som beskriver numeriske sammenhenger og praktiske situasjoner, tolke dem og oversette mellom ulike representasjoner av funksjoner, som grafer, tabeller, formler og tekst identifisere og utnytte egenskapene til proporsjonale, omvendt proporsjonale, lineære og enkle kvadratiske funksjoner, og gi eksempler på praktiske situasjoner som kan beskrives med disse funksjonene identifisere proporsjonale og enkle kvadratiske funksjoner. Anvende eksempler i forhold til praktiske situasjoner som fremmed valuta, vei, fart og tid, masse, volum og massetetthet. Arbeide med funksjoner med og uten digitalt verktøy. før brukes LESING: Øve elevene i å lese oppgavene riktig. Finne ut hva det spørres om og bruke informasjon som ligger i teksten opplysninger i oppgaven for å løse oppgaver. Muntlige: Kommunisere ideer og drøfte problemer, løsninger og strategier med andre. Repetisjon 1-2 uker Repetisjon av høstens fagstoff. Anbefaler gjennomføring av tentamen første eller andre uka i desember. KAP D LIGNINGER OG ULIKHETER 2-6 løse ligninger og ulikheter av første grad og enkle ligningssystemer løse ligninger med en ukjent og brøkuttrykk. Løse ligningssystemer med to ukjente på varierte måter. før brukes bruke matematiske symbol og det formelle matematiske språket til å løse problem og presentere løsinger.

på etter Regne: Å bruke symbolspråk, matematiske begrep, framgangsmåter og varierte strategier til problemløsning og utforsking som tar utgangspunkt både i praktiske, dagligdagse situasjoner og i matematiske problemer. Lese: Sortere informasjon. Muntlig: Kommunisere ideer og drøfte problemer, løsninger og strategier med andre. KAP E FUNK- SJONER 7-11 lage, på papiret og digitalt, funksjoner som beskriver numeriske sammenhenger og praktiske situasjoner, tolke dem og oversette mellom ulike representasjoner av funksjoner, som grafer, tabeller, formler og tekst identifisere og utnytte egenskapene til proporsjonale, omvendt proporsjonale, lineære og enkle kvadratiske funksjoner, og gi eksempler på praktiske situasjoner som kan beskrives med disse funksjonene Identifisere proporsjonale, omvendt proporsjonale og enkle kvadratiske funksjoner. Anvende eksempler i forhold til praktiske situasjoner som fremmed valuta, vei, fart og tid, masse, volum og massetetthet. Arbeide med funksjoner med og uten digitalt verktøy. før brukes lage tegninger, skisser, figurer, grafer, tabeller og diagram som er tilpassa mottakeren og situasjonen. beskrive og systematisere enkle situasjoner med matematikkfaglig innhold til å bygge opp en helhetlig argumentasjon omkring komplekse samanhenger. Digitale: Bruke Geogebra/ dynamiske regneprogram. Regne: Kjenne igjen og løse problemer ut i fra enkle situasjoner.

på etter KAP F MATE- MATIKK I MANGE SAMMEN- HENGER 12-15 sammenlikne og regne om hele tall, desimaltall, brøker, prosent, promille og tall på standardform, og uttrykke slike tall på varierte måter sette opp enkle budsjett og gjøre beregninger i forhold til privatøkonomi bruke, med og uten digitale hjelpemidler, tall og variabler i utforskning, eksperimentering, praktisk og teoretisk problemløsning og i prosjekter med teknologi og design utforske, eksperimentere med og formulere logiske resonnementer ved hjelp av geometriske ideer og gjøre rede for geometriske forhold som har særlig mye å si i teknologi, kunst og arkitektur finne sannsynlighet gjennom eksperimentering, simulering og beregning i dagligdagse sammenhenger og spill beskrive utfallsrom og uttrykke sannsynlighet som brøk, prosent og desimaltall orne og gruppere data, finne og drøfte median, typetall, gjennomsnitt og variasjonsbredde, og presentere data med og uten digitale verktøy vise ved eksmpler og finne mulige løsninger på enkle kombinatoriske problemer Analysere egenskaper ved to og tredimen sjonale figurer med og uten digitalt verktøy. Anvende disse ved konstruksjoner og beregninger. Beskrive geometriske forhold av særlig betydning innenfor kunst og arkitektur. Analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale figurer med og uten digitalt verktøy. Anvende disse egenskapene ved konstruksjoner og beregninger. Vise ved eksempler og bestemme antall muligheter i enkle kombina toriske problemer slik som for eksempel sammensetning av menyer, valg av klesplagg osv. før brukes bruke matematiske symbol og det formelle matematiske språket til å løse problem og presentere løsinger. Regne: Å bruke symbolspråk, matematiske begrep, framgangsmåter og varierte strategier til problemløsing og utforsking som tar utgangspunkt både i praktiske, dagligdagse situasjonar og i matematiske problemer. DIGITALE: Hensiktsmessig bruk av Regneark og Geogebra. Se nytten av verktøyet.

på etter Repetisjon Frem mot Tentamen og evnt eksamen i slutten av april Jobber med fjorårets tentamen og eksamen : To halve fagdager per halvår. Planlegges inn samtidig med heldagsprøver. Gjerne rike oppgaver. Eksamensoppgaver jobbes med som en del av lekse og i delingstimene hver annen uke hele året. For å forberede og trygge elevene på hva som kreves og hvordan de kan gå frem for å løse oppgaver. Muntlig. Sette av tid til å snakke matematikk. Både ved definere oppgaver, finne ut hva vi kan, og hvilke ferdigheter som skal til for å løse oppgaven. Samt legge inn små økter med hoderegning i løpet av uke. : Grunnlag for karakter. Terminkarakter fastsettes i hovedsak på bakgrunn av karakter på heldagsprøver i slutten av hver terminen. Måloppnåelsestester, kapittelprøver, innleveringer og muntlige aktiviteter gir eleven og læreren en pekepinn på i de forskjellige kompetansemålene. Vi bruke læreverket sin tentamen både høst og vår. Eksamensoppgaver bruker vi som øvingsoppgaver året igjennom slik det er beskrevet ovenfor.