Oppdragsgiver: Oppdrag: 612571-01 Nedgravde avfallsanlegg i sentrum Detaljregulering Dato: 12.01.2018 Skrevet av: Lise Kolberg Kvalitetskontroll: KUNNSKAPSNOTAT INNHOLD 1 Bakgrunn...2 2 Forutsetninger...2 3 Avfallstekniske løsninger...2 3.1 Avfallsbeholdere...2 3.2 Nedgravde miljøstasjoner...3 3.3 Avfallssugsystem...4 4 Avfallssuganlegg i Arendal...4 4.1 Arealmessige forhold...4 4.2 Lokale miljøforhold...6 4.3 Brukervennlighet...6 4.4 Trafikksikkerhet...6 4.5 Dimensjonering...7 4.6 Regneeksempel: Tyholmen...7 4.7 Relevante referanseanlegg...8 5 Øvrige avfallstyper...14 5.1 Farlig avfall og elektrisk- og elektronisk avfall...14 5.2 Grovavfall inkludert hageavfall...14 5.3 Næringsavfall...15 5.4 Nye, innovative løsninger...15 6 Oppsummering...16
Side 2 av 16 1 BAKGRUNN Det planlegges å etablere nye systemer for oppsamling av kildesortert avfall i Arendal sentrum. Området består av både boliger, næringsvirksomhet og offentlige bygg og byrom. Avfallet som oppstår i Arendal sentrum er derfor en blanding av husholdningsavfall og næringsavfall. I første omgang ønsker å finne gode løsninger for husholdningsavfall. Husholdningsavfallet i Arendal skal kildesorteres i følgende 5 avfallstyper: - papp, papir, drikkekartong - matavfall - plastemballasje - glass- og metallemballasje - restavfall I tillegg skal innbyggerne kildesortere farlig avfall og elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall). Næringsavfallet består dels av de samme avfallstypene som husholdningsavfallet, men omfang og sammensetning varierer fra bransje til bransje. I tillegg kommer avfall i uteområder som genereres av forbipasserende i uteområdene og som den enkelte grunneier har ansvar for. 2 FORUTSETNINGER Avfallet som oppstår skal i størst mulig grad kildesorteres for materialgjenvinning i tråd med lokal og nasjonal avfallspolitikk. Kildesortering krever at kommunene tilbyr innbyggerne et brukervennlig, miljø- og kostnadseffektivt system for avfallshåndtering. En viktig forutsetning for god kildesortering er at avfallssystemet er enkelt å bruke. Systemet for utendørs oppsamling av avfall må av brannhensyn plasseres minst 5 meter fra vegg, men bør av brukerhensyn plasseres så nær boligene som mulig (maks 100 meter fra vegg) og må ha tilstrekkelig kapasitet til å ta imot alle relevante avfallstyper, samt god tilgjengelighet for renovatørene som skal hente det kildesorterte avfallet på en trafikksikker måte. 3 AVFALLSTEKNISKE LØSNINGER 3.1 Avfallsbeholdere Avfallet kildesorteres og samles i dag opp i tradisjonelle avfallsbeholdere, hvor hver avfallstype oppbevares i en separat plastbeholder som hentes ved at beholderne trilles til og tømmes i renovasjonsbil. Arendal ønsker å fase ut tradisjonelle avfallsbeholdere med nye, moderne avfallsløsninger.
Side 3 av 16 3.2 Nedgravde miljøstasjoner Mange steder kan det være hensiktsmessig å etablere nedgravde miljøstasjoner, dvs. anlegg hvor avfall mottas via luker og mellomlagres i tanker under bakken. Lagringstankene tømmes av renovasjonsbil etter behov. Illustrasjon 1: Eksempel på nedgravd container for kildesortert avfall (nedgravd returpunkt) En nedgravd miljøstasjon krever et utendørs areal på ca. 4 m2 pr. container, dvs. ca. 24 m2 for en nedgravd miljøstasjon for 5 avfallstyper + 1 reservecontainer fordi hver tank ofte har en diameter på 1,8 meter, og tankene har ofte en dybde på ca. 1,6 meter. Antall miljøstasjoner avgjøres av akseptabel gangavstand fra bolig til miljøstasjon. I Forskrift om husholdningsavfall,, Aust-Agder anbefales det at gåavstand fra boenhet (hovedinngang) til nedgravd avfallscontainer er inntil 150 meter. Ved etablering av nedgravd renovasjonsanlegg må følgende være ivaretatt: - Adkomstmulighet for renovasjonsbil - Manøvreringsareal for renovasjonsbil - Oppstillingsplass for renovasjonsbil ved tømming - Ca. 10 m fri tilgang i høyden over renovasjonsbil for løftekran - Adkomstmulighet for publikum - Trafikksikkerhet Deler av Arendal har så lite tilgjengelig areal og/eller manglende adkomstmulighet for renovasjonsbil at det ikke er aktuelt å etablere slike nedgravde miljøstasjoner som forutsetter tømming med store kranbiler. Da kan et avfallssuganlegg være et hensiktsmessig alternativ.
Side 4 av 16 3.3 Avfallssugsystem Et stasjonært avfallssuganlegg innebærer at avfall samles inn og transporteres via et rørbasert system til containere, og man trenger et nedkast og en container for hver avfallstype. Nedkastene for avfall plasseres der innbyggerne har behov for å levere avfall og containerne med kildesortert avfall plasseres i en avfallssugterminal som lokaliseres slik at det er enkelt for renovatørene å hente de fulle containerne. Legger man til grunn et avfallssuganlegg med 5 nedkastrør pr. nedkastpunkt, dvs. et system hvor man kan kaste 5 ulike avfallstyper. Hvert nedkastpunkt koster erfaringsmessig (Beregnet for utbygging i Asker kommune) ca. kr. 440 000,- for hvert nedkastrør, dvs. at hvert nedkastpunkt med 5 nedkastrør koster ca. kr. 2,2 millioner kroner. Rør for avfallssug koster erfaringsmessig 4000 kroner pr. meter, hver rørbend koster ca. 30 000 kroner, hvert påstikk (avgreining) koster ca. 50 000 kroner og hver inspeksjonsluke koster ca. 50 000 kroner og plasseres helst pr. 50 meter rørledning. I tillegg er det vanlig å regne 5 % påslag for rigg, 5 % påslag for diverse og 40 % risikotillegg for prosjekt- og markedsrisiko. Selve rørtransporten foregår i samme transportrør fra nedkast til container. Her er en illustrasjon som beskriver prinsippene for et avfallssuganlegg: Illustrasjon 2: avfallssuganlegg 4 AVFALLSSUGANLEGG I ARENDAL Arendal har spesielle lokale forhold som må ivaretas ved valg av avfallsløsning, herunder topografi, arealknapphet, og hensyn til miljø og trafikksikkerhet. 4.1 Arealmessige forhold Arendal har et kompakt bysentrum omringet av havet på den ene siden og fjell på den andre siden. Dette fører til en arealknapphet som gjør at man bør velge avfallsløsninger som tar minst mulig overflateareal. Man må både ta hensyn til areal for oppsamlingsenheter og mellomlager for kildesortert avfall og areal som kreves for at renovatører kan hente avfallet på en trafikksikker måte, herunder areal for trygg manøvrering av renovasjonsbiler.
Side 5 av 16 Ved etablering av avfallssugsystem er det kun innkastene til systemet som tar overflateareal. Innkastene kan også plasseres inn i vegg dersom det er ønskelig. Illustrasjon 3: Eksempel fra Spania hvor innkast til avfallssuganlegg er plassert i vegg. Det kildesorterte avfallet transporteres via rør til containere, en for hver avfallstype, og rørene kan enten graves ned eller festes i taket i garasjeanlegg. Containerne med kildesortert avfall kan gjerne plasseres underjordisk eller i fjellanlegg, og rørene kan enten graves ned eller festes i taket i parkeringsanlegg. Illustrasjon 4: Eksempel på underjordisk avfallsterminal i Singapore Illustrasjon 5: Eksempel på plassering av avfallssugrør i taket i parkeringshus i Singapore
Side 6 av 16 4.2 Lokale miljøforhold Valgte avfallsløsning må bidra positivt til å holde byen ren og pen og fri for sjenerende forsøpling, og nærheten til sjøen gjør at man må ha oppsamlingsenheter for avfall som har så stor kapasitet at man unngår overfylling med tilhørende forsøpling av omgivelsene. Avfall med lav tetthet, som for eksempel plastavfall, vil meget raskt blåse av gårde og bli marin forsøpling, og etter hvert marin mikroplast, dersom det ikke samles opp på en hensiktsmessig måte. Renovasjonsbiler genererer støy ved henting av avfall, og det er avgjørende for et godt lokalmiljø at støybelastning fra renovasjon holdes nede på et minimum. Dersom man velger avfallssuganlegg vil avfallet samles i containere som kan plasseres på områder hvor støy fra renovasjonsbiler er til lite sjenanse, for eksempel inn i et parkeringsanlegg. 4.3 Brukervennlighet Avfallssystemet i innebærer at det skal være nedkast for 5 ulike avfallstyper i avfallssuganlegg i Arendal; et nedkast for papiravfall (papp, papir og drikkekartong), et nedkast for matavfall, et nedkast for plastemballasje, et nedkast for glassog metallemballasje og et nedkast for restavfall. Byggteknisk forskrift (TEK10) stiller konkrete minimumskrav for å sikre at behovene til brukere av avfallssystemer ivaretas. I henhold til TEK10 skal det maksimalt være 100 meter å gå til nærmeste nedkast for avfall. Dette innebærer at man må legge til rette for tilstrekkelig mange nedkast slik at TEK10-kravet overholdes. Nærhet og god tilgjengelighet mellom boenhet og innsamlingspunkt for avfall er en viktig faktor for god brukervennlighet. Som beskrevet i tidligere avsnitt så gir et avfallssuganlegg mulighet for plassering av nedkastpunkt i nærhet til boenheter i by- og boligområder med lite tilgjengelig areal da systemet er lite plasskrevende, ikke medfører behov for adkomstvei eller manøvreringsareal for renovasjonsbil. 4.4 Trafikksikkerhet Ideell plassering av nedkastpunkt er i umiddelbarnærhet til boenhet og langs gangveier og bevegelseslinjer for beboere og publikum, med andre ord i områder med stor andel myke trafikanter og dermed behov for god trafikksikkerhet. Drift av avfallssuganlegg medfører ikke kjøring til nedkastpunkter. Med hensyn til trafikksikkerhet og sammenlignet med nedgravde avfallsanlegg der drift medfører kjøring, og i noen tilfeller også rygging med renovasjonsbil, så vurderes avfallssuganlegg som det beste avfallssystemet med hensyn til trafikksikkerhet.
Side 7 av 16 4.5 Dimensjonering Det er avgjørende at man tenker nytt og smart slik at man ikke etablerer et altfor stort anlegg. Leverandører av avfallssuganlegg har bekreftet at det er mulig å etablere et «miniavfallssuganlegg» hvor hver container kan deles i to kammer som kan tømmes hver for seg. Dette innebærer for eksempel at en container kan samle opp restavfall i 70 % av containervolumet og matavfall i 30 % av volumet, mens en annen container kan dele volumet 50/50 mellom papir- og plastavfall. Dermed kan man etablere et miniavfallssuganlegg for mottak av 4 avfallstyper fra anlegg med bare to containere, og det er jo smart når det omfatter så få husstander som i dette tilfellet. Arealbehovet for containerne ved et «miniavfallssuganlegg» blir 4 meter x 20 meter pr. container dvs. 160 m2 for 2 containere. I tillegg kommer selvfølgelig areal hvor bilen kan rygge inntil containerne. En standard container er 3,5 meter bred, 3,5 meter høy og 20 meter lang. Selv om høyden er opplyst til å være minst 3,5 meter så må det være minst 4,5 meters takhøyde akkurat i det området hvor containere løftes på og av bilen. Illustrasjon 6: Eksempel fra Spania hvor avfallssugterminalen er plassert delvis inn i terreng 4.6 Regneeksempel: Tyholmen For å illustrere problemstillingen så ser vi her for oss et tenkt eksempel hvor avfallssug etableres på Tyholmen med 4 nedkastpunkter. Hvert nedkastpunkt koster erfaringsmessig (Beregnet for utbygging i Asker kommune) ca. kr. 440 000,- for hvert nedkastrør, dvs. at hvert nedkastpunkt med 5 nedkastrør koster ca. kr. 2,2 millioner kroner, dvs. 8,8 millioner kroner for Tyholmens 4 nedkastpunkter. Rør for avfallssug koster erfaringsmessig 4 000 kroner pr. meter, dvs. 2,8 millioner kroner for 700 meter rør på Tyholmen. Hvert rørbend koster ca. 30 000 kroner, dvs. 120 000 kroner for 4 rørbend. Hvert påstikk (avgreining) koster ca. 50 000 kroner, dvs. 150 000 kroner for 3 påstikk. Hver inspeksjonsluke koster ca. 50 000 kroner og plasseres helst pr. 50 meter rørledning, dvs. 300 000 kroner for 6 inspeksjonsluker.
Side 8 av 16 I tillegg er det vanlig å regne 5 % påslag for rigg, 5 % påslag for diverse og 40 % risikotillegg for prosjekt- og markedsrisiko. Regneeksempelet for Tyholmen en grovt estimert investeringskostnad på 11,9 millioner kroner pluss standard påslag for rigg (10 %), diverse (10 %) og risiko (40 %) blir den estimerte kostnaden totalt 17,9 millioner kroner eksklusiv kostnader til gravearbeid og terminal. Ved detaljprosjektering vil man kunne redusere usikkerheten, antall nedkastpunkt og antall meter rør, noe som igjen vil kunne bidra til å redusere totalkostnaden. 4.7 Relevante referanseanlegg Det er en del kommuner som har tatt i bruk avfallssug for oppsamling av flere avfallstyper. Denne løsningen finnes blant annet i flere kommuner i Sverige, Spania, Nederland og i enkelte asiatiske land, i tillegg til i norske kommuner som Oslo, Bærum, Bergen og Tromsø. Her er bilder av innkastlukene for et par norske avfallssuganlegg som er i drift i dag: Illustrasjon 7: Innkast for avfallssug på Fornebu i Bærum. Illustrasjon 8: Innkast for avfallssug i Bergen.
Side 9 av 16 Legg merke til innkastluken for restavfall hvor det er lagt opp til adgangskontroll for å kaste hele poser med restavfall, men hvor «on-the-go-avfall» kan kastes direkte inn via en liten luke i hovedluken. Her er eksempler på hvordan brukergrensesnittet er for et avfallssuganlegg i Stockholm hvor innbyggerne sorterer avfallet i 3 ulike fraksjoner; Illustrasjon 9: Innkast for avfallssug i Stockholm. Illustrasjon 10: Innkast for avfallssug i Stockholm. Tønsberg kommune er godt i gang med å planlegge et stasjonært avfallssuganlegg i hele sentrum hvor man iverksetter tiltak for bedre overvannshåndtering samtidig som man graver ned rør for avfallssug. Her er noen eksempler på hvordan brukergrensesnittet er for avfallssuganlegg som er plassert i sjønære byer:
Side 10 av 16 Illustrasjon 11: Innkast for avfallssug i Stockholm. Illustrasjon 12: Innkast for avfallssug i Stockholm.. Illustrasjon 13: Innkast for avfallssug i København. Brukergrensesnittet kan tilpasser lokale forhold og utseende på innkastene varierer derfor mye. Her er eksempler som illustrerer variasjonen:
Side 11 av 16 Illustrasjon 14: Innkast for avfallssug i Sanya i Kina Illustrasjon 15: Innkast for avfallssug i Paris. Illustrasjon 16: Innkast for avfallssug i El Toyo i Spania. Enkelte kommuner har valgt å samle innkastene i fellesmoduler i stedet for å ha innkastene for ulike avfallstyper hver for seg. Her er eksempler på hvordan slike fellesmoduler kan utformes:
Side 12 av 16 Illustrasjon 17: Innkast for avfallssug i Vitoria-Gasteiz i Spania Illustrasjon 18: Innkast for avfallssug i Singapore Containerne for kildesortert avfall stilles ofte opp i et eget bygg som inneholder avfallsteknisk utstyr og containere for oppsamling av avfall, og dette omtales ofte som en avfallssugsentral. Det er viktig at en eventuell avfallssugsentral lokaliseres slik at det er god adkomst for renovasjonsbilene som skal hente containere med avfall og levere tomme containere. Det legges derfor som regel opp til at avfallssugsentraler er bygg på ca. 500 m2. Byggene kan være både over og under bakken, men må ha god adkomst for renovasjonsbiler som henter de fulle containerne og leverer tomme containere. Illustrasjon 19: Eksempel 1 på en avfallssugterminal med containere for kildesortert avfall.
Side 13 av 16 Illustrasjon 20: Eksempel 2 på en avfallssugterminal med containere for kildesortert avfall. Illustrasjon 21: Eksempel 3 på en avfallssugterminal med containere for kildesortert avfall. Alternativt kan containere graves ned i bakken og heises opp ved tømming. Et godt eksempel på en slik løsning er i Mariaparken i Stockholm. Her samles alt avfall fra alle avfallsbeholderne i parken opp i en nedgravd container via et stasjonært avfallssuganlegg. Illustrasjon 22: Mariatorget i Stockholm har avfallssug som samles i nedgravd container.
NOTAT Side 14 av 16 Illustrasjon 23: Mariatorget i Stockholm når container heises opp for tømming. Dersom containerne står under bakken krever det en høyde på minst 3,5 meter. I tillegg kreves 1 ekstra meter takhøyde på området hvor containerne trekkes opp på krok- og lift bil. 5 ØVRIGE AVFALLSTYPER 5.1 Farlig avfall og elektrisk- og elektronisk avfall Man har behov for løsninger for mottak og disponering av farlig avfall og elektrisk- og elektronisk avfall. Dette kan samles inn via røde bokser (liten boks med rødt lokk) som før. Illustrasjon 24: Eksempel på boks for farlig avfall og småelektronikk 5.2 Grovavfall inkludert hageavfall Store volumer med avfall i form av grovavfall inkludert hageavfall bringes til gjenvinningsstasjon.
Side 15 av 16 5.3 Næringsavfall Flere kommuner tilbyr næringskunder å kaste sitt avfall i avfallssuganlegg. Her er et eksempel på hvordan innkastluker for sekker med næringsavfall kan utformes: Illustrasjon 25: Almere i Nederland. Innkast for sekker fra næringsvirksomhet. 5.4 Nye, innovative løsninger Det som synes mest krevende er å finne gode løsninger for innsamling av glass- og metallemballasje og farlig avfall inkludert småelektronikk. Ingen leverandører av avfallssuganlegg anbefaler at det kastes glass- og metallemballasje eller farlig avfall inkludert småelektronikk i avfallssug. Både med leverandører av avfallssuganlegg og Syklus som mottar/kjøper den kildesorterte glass- og metallemballasjen har bekreftet dette. Standard løsning er derfor plastbeholdere eller nedgravde beholdere for glass- og metallemballasje og rød plastboks for farlig avfall inkludert småelektronikk. Ny teknologi kan hjelpe oss her, og Syklus er interessert i å være med på en innovasjonsprosjekt for smartere innsamling av glass- og metallemballasje. Kanskje Arendal kommune er interessert i å utvikle en ny og spennende løsning? En slik løsning ville også kunne benyttes både for innsamling av glass- og metallemballasje og farlig avfall inkludert småelektronikk, se for eksempel en utvidet variant av en løsning som de tester ut i Stockholm. Avfallet hentes med ordinær varebil og «stasjonen» kan stå for seg selv, bygges inn i en bygningskropp eller plasseres i et garasjeanlegg: https://www.youtube.com/watch?v=1q5etxhf-e0 På den måten blir avfallsanlegget både moderne og brukervennlig, og det blir enkelt og morsomt å levere avfallet på riktig måte.
Side 16 av 16 Illustrasjon 26: Nyhavn i København. Innkast for sekker fra næringsvirksomhet og avfallsbeholdere for «on-the-go-avfall» 6 OPPSUMMERING Matavfall, plastemballasje, papiravfall, plastemballasje, glass- og metallemballasje og restavfall kan samles inn via nedgravde avfallsbeholdere. Alle disse avfallstypene, muligens med unntak av glass- og metallemballasje som kan være utfordrende, kan samles inn via avfallssugsystem. I henhold til TEK10 skal det maksimalt være 100 meter å gå fra husstand til nærmeste leveringspunkt for husholdningsavfall. Ved etablering av avfallsløsninger må man sørge for at renovasjonsbil har god og sikker adkomst for henting av oppsamlet avfall.