UNIVERSITETET I TROMSØ UIT

UNIVERSITETET I TROMSØ UIT DEl HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET MØTEINNKALLING Til: Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet Møtetid: 24. mars 2010, ki. 09:00 Møtested: Râdsrommet, Mh-bygget Arkivref.: 2010/50 ASSO32 /M0TEBOK Saksliste Sak nr.: Arkivref.: FS Helsefak 14-10 201 0/45 FS Helsefak 11-10 2009/7339 FS Helsefak 15-10 2009/130 FS Helsefak 16-10 201 0/1019 FS Helsefak 17-10 201 0/701 FS Helsefak 18-10 2010/2069 FS Helsefak 19-10 2010/1 972 ES Helsefak 20-10 2010/1973 FS He!sefak2l-10 2009/2396 FS Helsefak22-10 201 0/1 867 ES Helsefak 23-10 2009/8627 FS Helsefak 24-10 Tittel/beskrivelse: Referater og orienteringssaker Ny behandling - Endring av styresammensetning for fond og legater under Det helsevitenskapelige fakultet Endringer I studieplanene for studieprogram i biologi med oppstart fra og med studieâret 2010/2011 Utdanningsmelding for 2008/2009 Delegasjon av myndighet til a oppnevne sensorer ved Det helsevitenskapelige fakultet Arsoppgjør Balanse og forpliktelser pr. 31.12.09 økonomirapport pr 28.02.10. Sakspapirene deles Ut I møte. Ansvar, myndighet og oppgaver I det systematiske HMS - arbeidet ved Det helsevitenskapelige fakultet Forslag til overordnet mal for arbeidet med helse-, miljø- og sikkerhet ved Det helsevitenskapelige fakultet for perioden 2010-2013 Rapportering av forskningsvirksomhetene 2009 - Helsefak. Et utkast legges frem for dialog I møte. Eventuelt Tromsø, 18. mars 2010 Age Danielsen styreleder Arnfinn Suncfsfjord dekan ( 9037 Tromsø. postmottak@uit.no. www.uit.ro. Seritralbord: 77644000. Faks: 77644900

UNIVERSITETET I TROMSØ UIT C) Referat og orienteringssaker 2010/45 Referat fra fakultetsstyremøte 28. januar 2010 2010/45 Sirkulasjonssak 8. mars 2010 2009/7459 Fuilmaktssak: Oppretting av emner pa bachelor-/mastergradsprogrammet I psykologi Orientering til fakultetsstyret ved dekan Arnfinn Sundsfjord; 1. Status ved fakultetet inkludert bruk av det økonomiske handlingsrommet 2. Instituttenes og fakuftetsadministrasjonens ârsplaner 3. H&vârsseminar med fakultetsstyret og instituttederne 8-9. september og agenda for seminaret

UNIVERSITETET I TROMSØ UIT DET HELSE\/!TENSKAPELIGE FAKULTET MØTEREFERAT Møte I: Fakultetsstyret til Det helsevitenskapelige fakultet Møtedato: 28.januar 2010 Møteleder/referent: Age Danielsen/Ashild Strømmesen Arkivref.: 2010/50 ASSO32/MØTEBOK Til stede: Age Danielsen, styreleder Marit Lind, nestleder Ashild Fause, representant for vitenskapelige ansatte Ellisiv B. Mathisen, representant for vitenskapelige ansatte Martin Raimond Eisemann, representant for vitenskapelige ansatte Eva Sjøttem, representant for vitenskapelige ansatte Ole Petter Rekvig, representant for vitenskapelige ansatte Tonje Fiskâ, representant for midlertidig vitenskapelige ansatte Randi Olsen, representant for teknisk administrativt ansatte Alberto Valiente Thoresen, representant for teknisk administrativt ansatte lngvild Hersoug Nedberg, studentrepresentant Petter Gjerpe, studentrepresentant Runa Margret S. Halsør, studentrepresentant Forfall: Ingen Det var ingen merknader til møteinnkallingen. FS HELSEFAK 01/10 REFERAT FRA STYREMØTE 1. DESEMBER 2009 Referatet ble enstemmig god kjent. FS HELSEFAK 02/10 REFERAT FRA SIRKULASJONSSAK 6. JANUAR 2010 Referat fra sirkulasjonssaken ble enstemmig godkjent. FS HELSEFAK 03/10 STRATEGIPLAN FOR DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET 2010-2013 Forslaci til vedtak: Fakultetsstyret takker alle som har bidratt til utarbeidelsen av strategiplanen og godkjenner planen med de merknader som er fremkommet I møtet. Dekanen far fullmakt til a innarbeide merknadene og godkjenne planen endelig. Fakultetsstyret mener strategiplanen gir en tydelig faglig, strategiske og forutsigbar retning og understreker betydningen av at alle medarbeiderne bidrar iii a realisere strategien for Det helsevitenskapelige fakultet. Styret gjorde følgende enstemmig vedtak: FakultetssLyret takker alie som har bidratt til utarbeideisen av strategiplanen, og vii gjerne uttiykke anerkjenneise for prosess og endelig resuitat. Strategipian for Det heisevitenskapelige fakuitet 2010-2013 godkjennes med de merknader som er fremkommet I møte. Dekanen far fui!makt tilo innarbeide merknadene og godkjenne planen endelig. Fakuitetsstyret mener strategiplanen gir en tydelig faglig, strategiske og forutsigbar retning og understreker betydningen av at alle medarbeiderne bidrar til O realisere strategien for Det heisevitenskapeiige fakultet. 9037 Tromsø. postmottak@uit.no. www.uit.norn Sentralbord: 77644000. Faks: 77644900

UNIVERSITETET I TROMSØ U1T FS HELSEFAK 04/10 FRA STRATEGI VIA BUDSJETI OG ARSPLAN TIL HANDLING, DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET Forsiag th vedtak: Fakultetsstyret tar dekanens redegjørelse for fakultetets status og satsninger 12010 til etterretning. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. FS HELSEFAK 05/10 EN DELIG BUDSJETTFORDELING 2010, DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET Forsiag til vedtak: 1. Følgende fordeling vedtasjfbudsjettfordelingsmodellen: a. Ressursenheter fordeles som vist I tabellen under for ô balansere de godkjente budsjettinnspillene TQtaIt IMH Ressursenhet ordinr 397 23 59 23 31 99 23 73 23-43 Ressursenhet Qaranti 30 4 16 4 2 - - - 4 b. Forskningskomponenten resultatbasert, nøkkeifordeies etter budsjeti-fordeiingsmodelien,jf vediegg 2 c. Strategiske forskningsmidler og øremerkede tildelinger føres ned til enhetene d. Utdanningskomponenten nøkkeifordeles etter budsjettfordeiingsmodellen, jf vediegg 3 e. Formidiingskomponenten, disponeres av dekan for 2010 etter føringene i saksfremlegget Dette gir samiet tildeling pr enhet, tall! 1000 kr: Enhet Fodehrfg Klinisk medisin 43 118 Medisinsk biologi 74466 Samfunnsmedisin 35 503 Farmasi 33 520 klinisk odontobgi 54 128 Psykologi 34118 Helse- og omsorgsfag 68 475 FagIge Fellesressurser 25 583 Fellesmedisin 15 135 Fakadm 41 709 Ufordelt 6 988 Totàlt post 50 432 743 2. Strategiske midlerjf vedtatt budsjettfordelingsmodeii disponeres silk: a. Dekanen disponerer 5 miii tii strategiske formoi innen utdanning, forskning og formidiingsaktivitet og støttefunksjoner. b. Prodekan utdanning - medisinerstudiet disponer etter dialog med programstyret inntii 2,5 miii av studiepoengmidlene fra medisinerstudiet, tii strategiske tiltak innen profesjonsstudiet Medisin. Andre tiltak innenfor utdanningsvirksomheten kan prioriteres innen for rammen.

UNIVERSITETET I TROMSØ U1T c. Prodekan forskning disponer etter dialog med plattformlederne 2,5 mill til utviklingsarbeid, kompetanseheving og kjøp av utstyr til infrastruktur. 3. Ufordelte midlerpâ 6,988 mill tildeles dekanen for disponering etter dialog med instituttlederne til vitenskapelig utstyr og tiltak knyttet til ârsplan og strategi. 4. Instituttene skal I samrâd med fakultetsadministrasjonen a redegjøre for balansen pr 31.12.09 og forpliktelsene knyttet til denne til fakultetsstyremøtet i mars. 5. Dekanen skal legge frem et forslag til bruk av balansens frie midler til fakultetsstyremøtet i mars. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. FS HELSEFAK 06/10 ARSPLAN 2010, DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET Forsiag til vedtak: Fakultetsstyret godkjenner ärsplanen med de merknader som kommer frem I møtet. Stvret ajorde følgende enstemmig vedtak: 1. Fakultetsstyret godkjenner ârsplanen med de merknader som kommer frem I møtet. 2. Erfaringene med planen systematiseres og evalueres ved slutten av Oret. FS HELSEFAK 07/10 ØKONOMIRAPPORTERING PER 31.12.2009 Forsiag til vedtak: Fakultetsadministrasjonen bes om 6jobbe videre med ô utvikle gode systemer for økonomistyring, slik at man sikrer god styringsinformasjon Innstillingen ble enstemmig vedtatt. FS HELSEFAK 08/10 GODKJENNING AV NY EMNEPORTEFØUE VED INSTITUTT FOR MEDISINSK BIOLOGI Forslaa til vedtak: Fakultetet godkjenner emneporteføljen til Institutt for medisinsk biologi Innstillingen ble enstemmig vedtatt. FS HELSEFAK 09/10 ANBEFALING AV STYRING OG LEDELSE AV STUDIEPROGRAM VED INSTITUTT FOR MEDISINSK BIOLOGI Forsiag til vedtak: Fakultetsstyret godkjenner strukturen for styring og ledelse av studieprogram ved Institutt for medisinsk biologi. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. FS HELSEFAK 10/10 ORIENTERINGSSAK - FULLMAKTSSAK - OPPRETTELSE AV VIDEREUTDANNINGSTILBUD I FORSøKSDYREL 1RE FOR FORSKERE (FELASA KATEGORI C) VED AVDELING FOR KOMPARATIV MEDISIN Forslaa til vedtak: Fakuitetet oppretter videreutdanningstilbud I forsøksdyreire for forskere (FELASA kategori C) ved Avdeling for komparativ medisin vâren 2010. Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

UNIVERSITETET I TROMSØ UIT 4) FS HELSEFAK 11/10 OPPNEVNING AV NYTT STYRE FOR FOND OG LEGATER VED DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET. NY BEHANDUNG. Forsiag til vedtak: Fondsstyret oppnevner Arnfinn Sundsfjord (dekan), John-Bjarne Hansen (prodekan forskning), Jan H. Rosenvinge (prodekan forskerutdanning) og Stie Liijedal (seksjonsleder forskning) ved Det heisevitenskapelige fakuitet tip fast fondsstyre for følgende fond/legat: Hjerte -09 karforskningsfondet, Det medisinske forskningsfond, Herborg Hofstad Bergs minnefond, A. J. P. Hagenes legat, Sigrid og Vidar Fredriksens Pegat og Kreftforskningsfondet. Det nye styret trer I kraft fra og med 1.januar 2010. Administrasjonen bes om oppdatere statuettene til alle fondene silk at de henviser til fly styresammensetning og ny organisasjonsstruktur ved UIT. Videre endres 6 statuettene for Herborg Hofstad Bergs minnefond til føigende: Universitetet i Tromsø ved Avdeling for okonomi fungerer som forretningsfører og velger ekstern revisor for fondet. Beretning om fondets virksomhet avgis sammen med ârsberetnirig for Universitetet. Styret gjorde føiçjende enstemmig vedtak: Saken utsettes til neste møte, men kan tas pa sirkulasjon ved behov. Det bes am at det fremlegges et forsiag pa styre sam gjørat begge kjønn errepresentert. FS HELSEFAK 12/10 EVENTUELT Ingen saker ble tatt opp under eventuelt. Tromsø, 28.01.2010 Age D:nieen /1 / fill 2 Arnfinn Sundsfjord \, dekan

UNIVERSITETET I TROMSØ U1T DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET MØTEREFERAT Møte I: Fakultetsstyret Møtedato: 8.3.2010 Møteleder/referent: Age Daniesen/Ashild Strømmesen Arkivref.: 2010/50 ASSO32/M0TEBOK Til stede: Age Danielsen, styreleder Marit Lind, nest!eder Ashild Fause, representant for vftenskapelige ansatte ElIisiv B. Mathisen, representant for vitenskapelige ansatte Martin Raimond Eisemann, representant for vitenskapelige ansatte Eva Sjøttem, representant for vitenskapelige ansatte Ole Petter Rekvig, representant for vitenskapelige ansatte Tonje Fiskâ, representant for midlertidig vitenskapelige ansatte Randi Olsen, representant for teknisk administrativt ansatte Alberto Valiente Thoresen, representant for teknisk administrativt ansatte lngvild Hersoug Nedberg, studentrepresentant Petter Gjerpe, studentrepresentant Runa Margret S. Halsør, studentrepresentant Forfall: Ingen Møteinnkallingen med sakspapirene ble sendt som sirkulasjonssak til fakultetsstyret den 1. mars 2010 pa e-post med aktiv svarfrist 8. mars 2010. Det var ingen merknader ti! innkallingen. FS HELSEFAK 13/10 OPPNEVNING AV EKSTERNE STYREMEDLEMMER TIL STYRET VED INSTITUTT FOR HELSE- OG OMSORGSFAG Forsiaci til vedtak: I henhold til vedtak I FS Helsefak 31-09 om eksterne styremedlemmer I instituttstyret ved Institutt for helse og omsorgsfag oppnevnesfølgende til styremedlemmer: Tone Arntsen, fra spesialisthelsetjenesten Jan Hugo Hermansen, fra kommunehelsetjenesten, med Margrethe Kristiansen som vararepresentant Funksjonsperioden erfram til 31.7. 2013 Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Tromsø, 8.3.2010 f Age Danielsen styreleder / (1 / fi III Arnfinn Sundsfjord dekan 9037 Tromsø. postmottak@uit.no. www.uit.no. Sentralbord: 77644000. Faks: 77644900

SAx26-09 Til: Møtedato: Arkivref: Fakultetsstyret Fullmaktssak 2009/7459 MSI000/ OPPRETTING AV EMNER PA BACHELOR-/MASTERGRADSPROGRAMMET I PSYKOLOGI Bakgrunn Institutt for psykologi ønsker a opprette et nytt valgemne (10 sp) pa mastergradsprogranimet for a bedre emnetilbudet fra og med varen 2010. Instituttet ønsker ogsâ a endre undervisnings- og vurderingstermin for PSY-2001, samt a gjøre det til et forkunnskapskrav for PSY-2002 fra og med 2011. Dette skal forenkle strukturen og undervisningspianleggingen pa bachelorprogrammet, samt bedre den metodiske kvaliteten pa bacheloroppgavene. Saken ble vedtatt pa fuilmakt av instituttleder Magne Arve Flaten 25.11.2009 pa vegne av programstyret. Det følger av kvalitetssystemet for utdamiingsvirksomheten ved Universitetet i Tromsø kapittel 3 at myndigheten til a opprette, legge ned og foreta endringer av enkeltemner er delegert til fakultetene. 1 Det er sâledes fakultetsstyret som treffer vedtak om oppretting og endring i fakultetets emneportefølje. Forsiag til opprettelse av nytt emne ved IPS Det foresiás a opprette et nytt emne pa masterprogrammet fra og med varen 2010: PSY-30 17 Sexologi og seksuell helse (10 sp). Fagansvarlig for emnet er professor i psykologi med undervisningsplikt og stor kompetanse pa omrâdet. Det vii derfor ikke kreves nye ressurser for oppretting og gjennomføring av emnet. Emnet skal vre et valgemne, og kommer ikke i stedet for obligatorisk undervisning. IPS er forpliktet til a kjøre 4-5 emner pa masterprogrammet hvert semester, og de vii tilby emner de har sterk faglig kompetanse pa og som studentene selv ønsker. Masteremnet PSY-3017 Sexologi og seksuell helse bygger tematisk pa bacheloremnet PSY-2016 Sexologi, uten at emnene overlapper med hensyn til studiepoeng, arbeidskrav og eksamen. Opprettingen av emnet er sâledes et ledd i instituttets satsing pa helsepsykologi med fordypning i et popu1rt og etterspurt emne blant studentene. http://www2.uit.no/ikbviewer/content/1 43734/Kap%203%2OKVALITETSSIKRING%2OAV%2OSTUDIEPROGRAM %200G%2OEMNER%2OVED%2OUNIVERSITETET%201%2OTROMSØ.pdf DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET Institutt for psykologi

Rekrutteringsgrunniaget for det nye masteremnet er studenter pa masterprogrammet (1, 2 og 3 semester), enkeitemnestudenter pa mastemivä og utveksiingsstudenter som behersker norsk/svensk (eksempeivis nordiske studenter). Vurdering Emnebeskrivelsen til det nye emne i sexologi og seksueii helse, som er vedtatt av instituttieder pa fullmakt, er tiifredsstiiiende i henhoid til de krav som stilies gjemiom universitetets kvaiitetssikringssystem, se vediegg 1. Det har blant annet i Utdanningsmeidingen for 2007/2008 vrt fokusert pa UiTs store emneporteføije der flere emner har liten oppslutning biant studentene og som er svrt ressurskrevende. Fakuitetene har derfor et srskilt ansvar for sikre at alie emner har et godt rekrutteringsgrunnlag. Samtidig er det nødvendig a utvikle nye og forbedrede studietilbud. Opprettingen av emnet er et iedd i instituttets satsing pa heisepsykologi med fordypning i et popukert og etterspurt emne biant studentene. Det vii derfor were grunn til a tro at oppretting av dette emnet vii were et iedd i utviklingen og forbedring av emneporteføijen. Revidering av emner pa bachelorprogrammet fra og med 2011: 1) Emnet PSY-2001 Psykologisk metode og statistikk II har undervisnings- og eksamenstermin bade høst og var, men vii fra og med 2011 kun ha undervisning og eksamen i høstsemesteret. Dette vii gi et mer stabilt antall studenter i undervisningssemesteret, noe som igjen vii forenkle planieggingen av og bedre kvaliteten pa undervisningen. Det vii ogsâ were i trâd med oppsettet for bachelorprogrammet i studiekatalogen. 2) PSY-2001 Psykoiogisk metode og statistikk vii bli et forkunnskapskrav for PSY-2002 Bacheioroppgaven fra og med 2011. Hensikten er at studentene først tiiegner seg metode og statistikk kunnskaper som de deretter kan benytte i bacheioroppgaven. Dette vii bidra tii a bedre den metodiske kvaiiteten pa bacheioroppgavene, som ogsà er i trád med oppsettet for bachelorprogrammet i studiekatalogen. Som f1ge av disse endringene, anbefaies det at utveksling legges til 2. âret av bachelorprogrammet. Revideringene av disse emnene er vedtatt pa fuiimakt av instituttleder Magne Arve Fiaten 25.11.2009 pa vegne av programstyret. Forsiag til vedtak: Fakultetsstyret godkjenner de endringer som er nevnt ovenfor Tronlsø, 26.1)1.2ô 1/ i 7 Aráa dekan Stij5,/ fakuité tidjfëktør Saksbehandier: Merethe hen Simonsen 2

Vedlegg: Emnebeskrivelse for PSY-3017 Programstyrevedtak ved IPS (arkivref. 2009/7459). Saken ble vedtatt pa fullmakt av dekan Arnfirm Sundsfjord 8.desember 2009 DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET Det helsevitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I TROMSØ UIT 0) DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET FS Helsefak 11-10 - Ny behandling Til: Møtedato: Arkivref.: 2009/7339 1K1002/ FS Helsefak 11-10- Endring av styresammensetning for fond og legater under Det helsevitenskapelige fakultet. Ny behandling I fakultetsstyret den 1. desember 2009 ble det i sak 25/09 Oppnevning av nytt styre for fond og legater ved Det helsevitenskapelige fakultet og revidering av statutter fattet følgende enstemmige vedtak: Fondsslyret oppnevnerarnfinn Sundsfjord (dekan), John-Bjarne Hansen(prodekanforskning), Jan Rosenvinge (prodekanforskerutdanning) og Sta le Liljedal (seksjonslederforskning) ved Det helsevitenskapelige fakultet til fastfondssiyre for Hjerte-kaiforskningsfondet, Det medisinske forskningsfond, Herborg Hofstad Bergs minnefond, A.J.P.Hagenes legat, Mariane og Roif Bjørns fond, Sigrid og Vidar Fredriksens legat og Kreftforskningsfondet. Administrasjonen bes om d oppdatere statuttene til allefondene slik at de henviser til fly styresammensetning og fly organisasjonsstruktur ved UiT. Videre endres 6 i statuttene for Herborg Hofstad Bergs minnefond tilfølgende: Universitetet i Tromsø vedavdeling for Økonomifungerer somforretningsfører og velger ekstern revisorforfondet. Beretniflg omfondets virksomhet avgis sammen med drsberetning for Universitetet. I ettertid fremkom at saksframlegget inneholdt feil som medførte at formuleringen i vedtaket var for upresis. I FS 25/09 var Marianne og Roif Bjørns fond inkludert i listen over fakultetets fond. Dette fondet har eget styre som administreres fra Universitetsdirektøren og kan derfor ikke regnes som ett av fakultetets fond, selv om midlene gr til medisinsk forskning. Nâr det gjelder vedtaksteksten er det videre et krav at fondene nevnes konkret og at dato for styrets tiltredelse ogsâ framkommer. Det helsevitenskapelige fakultet har 6 forskningsfond med følgende status per 31.12.2009: Fond Total egenkapital Fri egenkapital (midler til disposisjon) Hjerte-karforskningsfondet 92 688 10 723 Det medisinske forskningsfond 5 681 0 Herborg Hofstad Bergs minnefond 610 901 68 980 A. J. P. Hagenes legat 217 631 15 817 Sigrid og Vidar Fredriksens legat 1 662 802 205 126 Kreftforskningsfondet 7 502 021 901 851 9037 Tromsø. postmottak@uft.no. www.uit.no. Sentralbord: 77644000. Faks: 77644900

UNIVERSITETET I TROMSØ U1T Hvert fond har en total egenkapital samt at 1/10 av ârlige renteinntekter tilføres fondet. Fondene har hatt ett fast styre siden 2001 (FS 156-01, 200106427-1) som har bestâtt av dekan, prodekaner og fakultetsdirektør. Forvaitningen av fondene er regulert av Stifteisesloven og hvert fond har et styre og et fondskontor ved U1T. Fondskontoret ligger under Universitetsdirektøren og betjenes av førstekonsuient Svetlana V. Olsen ved Avdeiing for Økonomi. Fondskontoret har hovedansvaret for administrering av fondene, som for eksempei sørge for oppdaterte statutter, utbetaling av stipend og oppdatering I Brønnøysundregistrene. Fondsstyrets oppgave er a ta stilling til utlysning av midler, prosess for dette, gjøre tildelingsvedtak og godkjenne ârsregnskapet. Tidligere har Fakultetsdirektørens stab administrert Fondsstyret. I det nye fakultetet ble det fremmet forslag om at Seksjon for forskningstjenester skal administrere fondene, samt at fakultetsdirektøren ikke skal inngâ I styret, men byttes ut med Seksjonsleder forskning. Som føige av fusjonen, fly dekan og nye prodekaner ma det oppnevnes nytt styre. Ved det nye fakuitetet er det 4 prodekaner og med mindre fondsstyret utvides tiisvarende vii kun to av disse fâ plass I styret. Da fondene/legatene tildeles som forskningsstipend bie det foreslâtt at prodekanene innen forskning og forskerutdanning oppnevnes scm mediemmer I styret. Dette bie begrunnet ogsa ut I fra at prodekan forskerutdanning er stedfortreder for prodekan forskning. En utvidelse av styret anbefales I utgangspunktet ikke da hvert enkeit styremediem ma signere regnskap og ârsberetning, samt alle vedtak. I denne sammenheng bemerkes det at før 2001 fungerte fakultetsstyret som fondsstyre, og at man oppnevnte et fondsstyre med frre medlemmer for forenkle prosedyrene. Statuttene ma oppdateres. I de fieste framkommer fortsatt..fagomrâdet for medisin... og.. Det medisinske fakuitet... Etter pâiegg fra Stifteisestilsynet ma alle statuttene endres silk at det gjenspeiler dagens organisasjonsstruktur ved UiT. For eksempel vii..fagomradet for medisin.. byttes Ut med Det heisevitenskapelige fakultet. Fondskontoret ber fakultetsstyret cm a endre 6 I Herborgs Hofstad Bergs minnefond i samsvar med Stiftelsesioven 30. Pa bakgrunn av redegjøreisen ovenfor ble det I forsiag tii vedtak: Fakultetsstyre den 28.01.10, sak 11/10 reist følgende Fondsstyret oppnevner Arnflnn Sundsfjord (dekan), John-Bjarne Hansen (prodekan forskning), Jan Rosenvinge (prodekan forskerutdanning) og Stale Liljedal seksjonsiederforskning,) ved Det heisevitenskapeiige fakuitet tilfastfondsstyreforfølgende fond/legat: Hjerte-karforskningsfondet, Det medisinske forskningsfond, Herborg Hofstad Bergs minnefond, A. J. P. Hagenes legat, Sigrid og Vidar Fredriksens legat og Kreftforskningsfondet. Det nye styret trer I kraftfra og med 1. januar 2010. Administrasjonen bes om a oppdatere statuttene til aliefondene silk at de henviser til fly styresammensetning og ny organisasjonsstruktur ved UIT. Videre endres6 statuttene for Herborg Hofstad Bergs minnefond tiiføigende: Universitetet I Tromsø ved Avdeiing for økonomifungerer som forretningsfører og veiger ekstern revisor forfondet. Beretning am fondets virksomhet avgis sammen med ârsberetning for Universitetet. Tii forsiag til vedtak bie det reist innsigeiser mot kjønnssammensetningen, og styret fattet følgende enstemmig vedtak: Saken utsettes til neste møte, men kan tas pa sirkulasjon ved behov. Det bes om at detfremlegges etforsiag pa slyre som gjør at begge kjønn er representert. 2

UNIVERSITETET I TROMSØ UiT Med bakgrunn I FS Helsefak sak 11-10 fra styremøte den 28.01.10, FS Helsefak sak 25-09 fra styremøte 01.12.09 fremmes nytt forsiag til vedtak. Forsiag til vedtak: For a oppnâ jevn kjønnssammensetning og sørge for at begge kjønn er representert ifondsstyre for 6fond og legat under Det helsevitenskapeligefakultet oppnevnes Arnfinn Sundsfjord (dekan), John-Bjarne Hansen (prodekan forskning), Thrina Loennechen (instituttleder ved lnstituttforfarmasi) og Inger Marie Hoim (nestleder Seksjonforforskningstjenester) ved Det helsevitenskapeligefakultet ti/fast fondsstyre. Det nye styret trer I kraft etter at Stiftelsestilsynet harfattet vedtak om endring av vedtekter av 6f0/gende fond og legat under He/sefak: Hjerte-karforskningsfondet, Det medisinske forskningsfond, Herborg Hofstad Bergs minnefond, A. i. P. Hagenes legat, Sigrid og Vidar Fredriksens legat og Kreftforskningsfondet. Fondskontoret (Økonomiavdelingen ved Svetlana Olsen) bes om a oppdatere statutterfor de aktuelle fondene iht. styrevedtak 11/10 Ny behandling, iht. ny organisasjonsstruktur ved Universitetet I Tromsø og iht. kravfra Stifte/sestilsynet. / -i /_ Troø, 17.. O1p 4 kjj ArnfinnSundsfjd rd dekan I Stig øfije / fakultetsdh ektør Saksbehandler: Seksjonsleder Stale Liljedal 09 radgiver Inger Marie Hoim. Ved Iegg: Statutter Arne Hagenes Legat Statutter Herborg Hofstad Bergs minnefond Statutter Sigrid og Vidar Fred riksens Legat 30.10.08 Statutter Det medisinske forskningsfond Statutter Hjerte-karforskningsfondet Statutter Kreftforskningsfondet Statutter Marianne og Roif Bjørns fond 3

Statutter for Hjerte-karforskningsfondet ved Universitetet I Tromse 1 Ved FagomArdet medisin er det opprettet et fond som skal bre navnet Hjerte karforskningsfondet ved Universitetet i Tromsø. Fondet tilferes midler ved donasjoner øremerkct hjerte-karforskning. Grunnkapitalen er pr. 1.1.1991 pa kr. 69623,- og er urørlig. Gayer til fondet skal normak utdeles árlig. 2 Fondets fonnm er a yte støtte til hjerte-karforskning ved Universitetet i Tromsø. 3 Kapitalen skal anbringes som for offentlige stiftelser og legaters midler til enhver tid bestemt. Kapitalen kan ikke angripes. hvert âr anvendes iii 11W opp1y11else matte bli brukt, overføres Iii senere Ars av àrlige renter tilføres kapitalen. Netto avkastning kan av fondets formal. Den del av den arlige avkastning som ikke bruk. 4 Fondets styre skal besta av fakultetsdirektør, dekan og fakultet med til sammen 4 personer. 2 prodekaner ved det medisinske 5 Beretning om fondets virksomhet avgis sammen med Arsberetning for Universitetet. 6 Statuttene trer i kraft sa snart de er undertegnet av fondets styre.

Tromsø 27.november 2008 Medlemmer av fagstyret for medisin: Olav Helge Førde // 522 Arnfinn Sundsord 44 4 Nils-Erik Huseby M/. ( /z BArd Smedsrød Svein-lvar Meflgren Bjørn Straume Thrina Loennechen Haraid Enksen (:c$j. aae f Kristin A. Fenton Torbjarn Søreng j v > d - Hege Devoid CV ( O( Kristine Hammer Leitegaard 14 9G Audun Sivesen Jonas Zahi Tor lngebngtsen f - \

Statutter for det medisinske forskningsfond ved Universitetet I Tromsø Ved fagomradet for medisin er det opprettet et fond som skal bre navnet Det medisinske forskninsfond ved Universitetet i Tromsø. Fondet tilføres midlier ved donasjoner øremerket medisinsk forskning, unntatt kreft og hjerte-karforskning. Grunnkapitalen er pr. 1.1.1991 pa kr. 2 059,26 og er urørlig. Gayer til fondet skal normalt utdeles Arlig. 1 Fondets formal er A yte støtte til hjerte-karforskning ved Universitetet i Tromsø. 2 3 Kapitalen skal anbringes som for offentlige stiftelser og legaters midler til enhver tid bestemt. Kapitalen kan ikke angripes. 1/10 av klige renter tilfgres kapitalen. Netto avkastning kan anvendes til oppfyllelse av fondets formal. Den del av den Arlige avkastning som ikke matte bli bnikt, overføres til senere Ars bruk. hvertr Fondets styre skal bests av fakultetsdirektør, dekan og 2 prodekaner ved det medisinske fakultet med til sammen 4 personer. 4 Beretning om fondets virksomhet avgis sammen med arsberetning for Universitetet. 5 Statuttene trer i kraft sa snart de er undertegnet av fgndets styre. 6

Tromsø27.november 2008 Medlemmer av fagstyret for medisin: Olav Helge Førde Arnfinn Sundsfjord Nils-Erik Huseby Bard Smedsrod Svein-Ivar Mellgren Bjørn Straume Thrina Loennechen Harald Eriksen Kristin A. Fenton Torbjørn Søreng Kristine Hammer 9ftCwt Audun Sivertsen Tor Ingebrigtsen C).- } (1

Statutter for Herborg Hofstad Bergs minnefond ved Universitetet I Tromso 1 Ditlef Berg og Magny Hofstad, Tromsø, har den 2.12.1991 gitt kr. 400 000,- til et fond som skal bre navnet Herborg Hofstad Bergs minnefond ved Universitetet i Trornsø. 2 Fondets formal er a yte støtte til diabetesforskning ved Universitetet i Tromsø. 3 Fondets grunnkapital, kr. 400 000,-, er urørlig, og skal anbringes som for offentlige stiftelser og legaters midler til enhver tid bestemt. Senere gayer til fondet skal tillegges kapitalen. 4 1/10 av de ãrlige renter tillegges kapitalen. Resten av fondets renteavkastning kan liven âr anvendes til oppf lle1se av fondets formal, jfr. 2. 5 Fondets styre skal bestâ av fakultetsdirektør, dekan og 2 prodekaner ved det medisinske fakultet med til sammen 4 personer. 6 Universitetet i Tromsø fimgerer som forvalter og velger ekstern revisor for fondet. Dette skjer uten administrasjonsutgifter for fondet. Beretning om fondets virksomhet avgis hvert âr sarnmen med universitetets ársberetning. 7 Statuttene trer i kraft sâ snart de er undertegnet av fondets styre.

Tromsø 27.november 2008 Medlemmer av fagstyret for medisin: OIav Helge Forde / / Arnfinn Sundsfjord J( Nils-Erik Huseby k-fa L Bard Smedsred Svein-Ivar Meligren tc21(. (ZY1A_._ 4_. Bjørn Straume Thrina Loennechen Harald Eriksen df Kstin A. Fenton Torbjørn Soreng Hege Devoid 4 j Kristine Hammer Løitegaard Jonas Zah Tor Ingebrigtsen

Statutter for Arne Hagenes legat til fremme av kreftforskningen ved Universitetet i Tromsø Âme Johan Peder Hagenes, Ansvik i Sørfold, har testamentert kr. 100 000.-. etthunderetusen. til et legat som skal bare navnet Arne Hagenes legat til fremme av kreftforskning ved Iiniversitetet i Tromse. Legatets formal er a yte støtte til kreftforskning ved Universitetet I Tromsø. 1 2 3 Gaven, med tillegg av opptjente renter pr. 31.desember 1980, danner legatets grunnkapital. 1/10 av de Arlige renter tilføres kapitalen. Legatets grunnkapital skal anbringes som for offentlige stiftelser og legaters midler til enbver tid bestemt. Netto avkastning kan hvert âr anvendes til oppf 11else av legatets form3i. Den del av den ãrlige avkastnng som ikke matte bli brukt kan overføres til senere Ars bruk. Fondets styre skal besta av fakultetsdirektør, dekan og 2 prodekaner ved det medisinske fakultet med til sammen 4 personer. Beretning om Legatets virksomhet avgis sammen med Arsberetning for Universitetet. 4 5 Statuttene trer I kraft sâ snart de er undertegnet av Legatets styre. 6

Tromsø 27.november 2008 Medlemmer av fagstyret for medisin OIav Helge Førde Arnfinn Suridsfjord L Nils-Erik Huseby BArd Smedsrød Svein4var Mellgren Bjørn Straume Thrina Loennechen Haraki Enksen Kristin A. Fenton Torbjø Søreng J - Hege Devoid 4Q Xcdc( Kristine Hammer Løitegaard Audun Sivesen Jonas Zahi Tor Ingebrigtsen S o

VEDTEKTER FOR MARIANE OG ROLF BJØRNS FOND FOR MEDTSINSK FORSKNING VED UN1VERSITETET I TROMSØ 1 Navn Fondets navn er Mariane og Roif BjØrns fond for medisinsk forskning ved Universitetet i TromsØ. 2 Formdl Fondets fonnal er a bidra til medisinsk forskning ved Universitetet i Tromsø. Dette skal skje ved tildeling av stipendier til personer som er tilknyttet medisinsk fagomrâde ved Universitetet i TromsØ, ved Økonomisk støtte til bestemte forskningsprosjekter ved samme universitet eller pa annen mate som styret matte bestemme. Hjerte- og kreftforskning skal sr1ig tilgodesees. 3 Grunnktzpital Fondets grunnkapital er pa kr 1.000.000,-. Grunnkapitalen skal vre urørlig. Av den ârlige avkastning skal minst 10% tillegges den urørlige kapital. Til fremme av fondets formal kan styret benytte de til enhver tid disponible midler utover grunnkapitalen. Gave eller arv scm fondet matte bli tilført fra stifteme, skal ansees scm Økning av gronnkapitalen og behandles pa sainme mate som denne med mindre det av stifterne I gavebrev eller testament blir bestemt annerledes. 4Styre Fondet skal ha et styre pa3 medlemmer. Styret skal besta av følgende personer: - DirektØren ved Universitetet i TromsØ eller den han matte oppnevne I sitt sled (styreformann) - Rektor ved Universitetet i TromsØ eller den han matte oppnevne i sitt sled (nestformann) - Gunhild BjØrn, representant for stifternes familie. Fylkesmannen oppnevner nyu styremedlem etter Gunhild BjØrn nar hun trer Ut av styret. Det skal da fortrinnsvis oppnevnes et styremedlem tilhørende stifternes faniilie eller slekt.

5 Styrets oppgaver Styret representerer fondet utad og er ansvarlig for at dets midler blir benyttet og forvaltet i samsvar med fondets formal og gjeldende bestemmelser for forvaitning av slike midler. Styiet fastsetter i samrad med fagstyret for medisin ved Universitetet i TromsØ de nrmere regler for tildeling av midler fra fondet innenfor rammen av fondets formal. Styret har ansvar for at det føres regnskap for fondet og for vaig av revisor. Forøvrig kommer bestemmelsene i stiftelsesloven av 23. mal 1980 nr. 11 til anvendelse. TromsØ,.7.s: Roif Bjørn TromsØ,.. /... 1Cc4 2 Tove Bull Llarald Overvaag Gunhild Børn

STATUTI ER FOR SIGRID OG VIDAR FREDERJKSENS LEGAT TIL STØTTE FOR MEDJSINSK FORSKNTNG VED UN.IVERSITETET I TROMSO Ektefeflene, RØde Kors-utdannet sykepleier Sigrid Frederiksen, f. FØlstad, f. 16.1,1903, og kjøpmann Vidar Frederiksen, f. 9.8.1900, opprettet 27.12.1967 et gjensidig testament, hvor deres felles samlede formue ved lengstlevendes død skulle tilfalle Universitetet i Tromsø i form av et legat til støtte for medisinsk forskning. Ekteparet hadde ilcke livsarvinger. Sigrid Frederiksen døde 6.11.1968 og ektefellen Vidar Frederiksen døde 6.7.1991. Ved hans død trmte Universitetet i TromsØ inn som universalarving i henhold til testanientet. I U ifi Ektefellene Frederiksen var bosatte pa Melbo, og dødsboet er skiftet ved VesterAlen Skifterett som dødsbo 4191 med slutning og utlodning av 24.2.1992. Den samlede utlodning er pa kr 1.325.069,46 som utgjør legatets urørlige kapital. Iv Legatets formal er A yte støtte til medisinsk forskning. Sr1ig skal midlene komme forskning innenfor tidlig fødsel- og spedbarnsdødelighet til gode. V Kapitalen skal anbringes som for offentlige stiftelser og legaters midler til enhver lid bestemt. Kapitalen kan ikke angripes, 1/10 av de Arilge renter tilføres kapitalen. Forøvrig skal netto avkastning, etter kunngjøring innenfor Universitetet, tildeles en eller flere personer til støtte for medisinsk forskning ved Universitetet i TromsØ eller i samarbeid med andre viten skapelige institusjoner. Legatet bestyres av Fagstyret for medisin. Fagstyret kan oppnevne et radgivende organ. Beretning om legatets virksomhet avgis sammen med Arsberetning for Universitetet. VI VII

vu Statuttene trer i kraft sâ snart de er underskrevet av legatets styre. TromsØ, / t A auk &AiC Uf 1ç r r9t3kj frc

Statutter for Kreftforskningsfondet ved Universitetet I Tromso 1 Ved Fagomrâdet medisin er det opprettet et fond som skal bre navnet Kreftforskningsfondet ved ljniversitetet I Tromsø. Fondet tilføres midler ved donasjoner øremerket kreftforskning. Grunnkapitalen er pr. 1.1.1991 pa kr. 202 635,41 og er urørlig. Gayer til fondet skal normalt utdeles Arlig. Fondets formal er a yte støtte til kreftforskning ved Universitetet i Tromsø. 2 3 Kapitalen skal anbringes som for offentlige stiftelser og legaters midler til enhver tid bestemt. Kapitalen kan ikke angripes. 1/10 av r1ige renter tilføres kapitalen. Netto avkastning kan hvert àr anvendes til oppf 11e1se av fondets formal. Den del av den klige avkastning som ikke matte bli brukt, overføres til senere Ars bruk. 4 Fondets styre skal besta av fakultetsdirektør, dekan og 2 prodekaner ved det medisinske fakultet med til sammen 4 personer. Beretning om fondets virksomhet avgis samnien med Arsberetning for Universitetet. Statuttene trãr i kraft sâ snail de er undertegnet av fondets styre. 5 6

Tromsø 27.november 2008 Medlemmer av fagstyret for medisin: OIav Helge Førde Amfinn Sundsord Nils-Erik Huseby Bird Smedsrød Is Svein-Jvar Meligren Bjørn Straume Thrina Loennechen Haraid Eriksen Kristin A. Fenton Torbjern Søreng Hege Devoid f4? Kristine Hammer Jonas Zahi Tor 1ngebrisen

UNIVERSITETET I TROMSØ UIT DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET FS Helsefak sak 15-10 Til: Fullmaktssak - dekan pa vegne av fakultetsstyret Motedato: Arkvref.: 2009/130 MS 1000/333 Endringer i studieplanene for studieprogram I biologi med oppstart fra og med studieâret 2010/2011 Det følger av instruks for dekan at Dekanen godkjenner endringer i emner og studieprogrammer. Sak om endringer studieplanene for studieprogram i biologi med oppstart fra og med studieret 2010/2011 legges derfor fram for dekanen. Sakens bakgrunn Den 4. oktober 2009 sendte Det helsevitenskapelige fakultet søknad til universitetsdirektøren om godkjenning av nye studieprogram I biologi for studieâret 2010/2011, jfjournalpost 2009/130-22. Universitetsstyret behandlet saken I møte den 19.11.2009 I saks 77-09 og fattet vedtak om godkjenning av følgende nye studieprogram ved 1MB: 1. Bachelorprogram I biomedisin 2. Master s degree Programme in Biomedicine 3. Mastergradsprogram i medisinske laboratoriefag Videre saksgang I oversendelsesbrevet fra universitetsdirektøren fremkommer følgende merknader til programmenes studieplaner: Vi har gjennomgâtt de studieplanforslagene som er mottatt, og har følgende merknader: Lringsmâlene bør relateres tettere til kvalifikasjonsrammeverkets krav til beskrivelse av Iringsutbytte. Punktet Opptak bør i alle studieplanene formuleres mer presist og i henhold til opptaksforskriften. For bachelorprogrammet bør man korte ned teksten og skrive Generefl studiekompetanse, samt følgende spesielle opptakskrav:.... Avsnittet om Reform 94 bør tas ut. For mastergradsprogrammene anbefaler vi at formuleringene som er gitt I opptaksforskriftens 11 brukes. Krav til fordypning mangler for Mastergradsprogram I medisinske laboratoriefag, og dette ma spesifiseres. I tillegg ber vi fakultetet vurdere om de bør fastesette karakterkrav (eksempelvis C) for opptak til begge mastergradsprogrammene. Begrepet valgemner bør brukes framfor begrepet valgfag. Eksamen og vurderingsordning ma beskrives I studieplanene. Bruk av begrepet videreutdanning kan vre misvisende. Det er kanskje mer korrekt a bruke formuleringer som bygger pa eller lignende. Det fremstar som uklart hva som menes med faglig spesialisering kontra fordypning I masterprogrammene. Dette ma spesifiseres tydelig. Vi anbefaler a bruke begrepet selvstendig arbeid (ikke forskningsarbeid) om mastergradsoppgaven, jf. departementets forskrift om krav til mastergrad. Det ma fastsettes nrmere regler om det selvstendige arbeidet (masteroppgaven) I studieplanen, inkludert omfang, vurderingsform og om arbeidet kan/skal utføres individuelt eller som gruppearbeid. Mastergradsprogram i biomedisin: Hele studieplanen bør skrives pa engelsk. 9037 Tromsø postmottak@uit.no www.uit.no Sentralbord: 7764 40 00 Faks: 77 64 49 00

UNIVERSITETET I TROMSØ UIT Fakultetene har selv myndighet til og ansvar for ferdigstille og fastsette de endelige emnebeskriv&sene og studieplanene for de nye studieprogrammene som n er vedtatt opprettet. Som et ledd i den interne kvalitetssikringen, ber vi fakultetene om a sende studieplanene til de andre fakultetene som tilbyr undervisning pa programmene for eventuelle uttal&ser. Institutt for biologi har oppdatert studieplanene og endret dem Ut fra de merknader som ble nevnt i brevet fra universitetsdirektøren. Studieplanene er i tillegg oversendt fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi og tii naturvitenskapelig fakultet for eventuelle uttalelser. Vi har ikke fatt noen tilbakemeldinger fra disse fakultetene. Vi viser til det ovenstaende og foreslar følgende vedtak: Endringene I studieplanene godkjennes. Saksbehandler: Merethe Iren Simonsen, Seksjon for Utdanningstjenester Vedlegg: 1. Studieplan til Bachelorprogram i biomedisin (Vedlegg til journalpost 32 I sak 2009/130) 2. Studieplan til Master s degree Programme in Biomedicine (Vedlegg til journalpost 32 i sak 2009/130) 3. Studieplan til Mastergradsprogram i medisinske laboratoriefag (Vedlegg til journalpost 32 I sak 2009/130) Endringer i studieplan ble vedtatt pa fullmakt av dekan den 2.3.2010

: sc )5-)c Bachelorprogrammet i biomedisin ved Det helsevitenskapelige fakultet. Sist oppdatert 28.01.2010 o6c 3-ãrig bachelorgradsprogram i biomedisin Studieplan

Bachelorprogrammet i biomedisin ved Det helsevitenskapelige fakultet. Sist oppdatert den 28.01.2010 1. Navn pa programmet Bokmâl: Bachelorprogram i biomedisin Nynorsk: Bachelorprogram i biomedisin Engeisk: Bachelor s Degree Programme in Biomedicine 2. Oppnãdd grad Bachelor i biomedisin 3. Opptakskrav Generell studiekompetanse, samt fblgende spesielle opptakskrav: matematikk Ri eller S 1+S2 og i tillegg ett av foigende fag: Matematikk (Ri +R2) Fysikk( 1+2) Kjemi( 1+2) Biologi( 1+2) Informasjonstekn.( 1+2) Geofag(1+2) Teknologi og forskn.ire (1+2). 4. Mâlgruppe Studieprogrammet er utformet for studenter som har interesse for human biologi og biomedisinske problemstiilinger, og som ønsker a utvikle laboratorietekniske ferdigheter innenfor moderne celle- og mo1eky1rbio1ogi. 5. Laringsmà1 Mâlet med bachelorgradsutdanningen i biomedisin er a utdanne kandidater i grunnleggende biomedisinske fag for kunne løse oppgaver innenfor diagnostikk, forvaitning, industri og utdanning. Studenten vii gjennom de ulike bachelorgradsemnene fâ bade teoretisk og praktisk oppiring. I lopet av bachelorgradsprogrammet skal studenten ogsâ ra trening i a hente informasj on fra internasjonale publikasjoner, omsette dette til kunnskap og nyvinning i eget arbeid, samt ra en praktisk opphering i laboratorieteknikker og dataanaiyser som benyttes innen moderne biomedisinsk forskning. Etter endt studium vii kandidaten vere godt kvalifisert til a begynne pa mastergradsprogram i biomedisin. Ferdige kandidater skal ha bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, probiemstiiiinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor biomedisinske fagomrãder, og de skal kunne anvende faglig kunnskap og relevante resuitater. Videre skal de kunne reflektere over egen fagiig utovelse og justere denne under veiledning. I tillegg forventes det at uteksaminerte kandidater skal kunne pianiegge a gjennomfore varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, bade individuelt og som deltaker i grupper, samt a formidle sine faglige kunnskaper gjennom relevante uttrykksformer. 6. Spràk Programmet og emner vii foregâ pa norsk, men ifolge kvalitetsreformen skal ett semester holdes ápent for muiiggjøre uteniandsopphold. Dette betyr at vi ogsá ma ha tilbud til innreisende utvekslingsstudenter og det tredje hostsemesteret vii derfor bli gitt pa engeisk. Emnene som tilbys pa engeisk er Farmacology and Toxicology 1(MBI 2005), Introduction to bioinformatics 1(XXX-xxxx) samt Bachelor thesis in biomedicine (MBI 2008). Prosjektoppgaven vii bli tilgjengeiig for utveksiingsstudenter bade var og høst. 2

Vi): Bachelorprogrammet i biomedisin ved Det helsevitenskapelige fakultet. Sist oppdatert den 28.01.2010 7. Omfang 180 studiepoeng. Normert studietid er 3 àr. 8. Innhold, undervisning og oppbygging av studiet Bachelorgradsprogrammet i biomedisin vii vere sammensatt av basisemner som allerede i dag tilbys innenfor fagomrâdet, og skal belyse grunnieggende problemstillinger og metoder innenfor kj emefagene biokjemi, cellebiologi, farmakologi, fysiologi, genetikk, histologi, immunologi, mikrobiologi og patologi. Kandidatene skal ogsâ gjennomføre noe eksperimenteit arbeid samt fa erfaring med skrifthig presentasjon av vitenskapelig arbeid i form av a gjennomfore en bacheloroppgave. Studieprogrammet har en spesifisert studieplan (Tabell 1) der ett semester er äpent for valgemne og utenlandsopphold. Dette gir muligheter for kombinasjon med ikke-medisinske emner for gi en bredere utdanning nâr dette er onsket. Alle emner er satt til 10 stp unntatt BlO-lOOl Celle- og mo1eky1rbio1ogi som er 20 stp. Obligatoriske emner: BIO-xxxx Introduksjon til biologi, MAT-000 1 Brukerkurs i matematikk, KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi, BlO-lOOl Celle- og molekylierbiologi, FIL-0700 Ex.phil, MBI-2001 Biokjemi, MBI-2002 Cellebiologi, BIO-2305 Generell fysiologi, MBI-2003 Mo1eky1r cellebiologi og genomikk, BIO-2601 Generell mikrobiologi, MBI-2005 Farmakologi!toksikologi, MBI-2004 Immunologi, XXX-xxxx Bioinformatikk. Anbefalte valgemne: MBI-2008 Prosjektoppgave i biomedisin, FYS-0 100 Fysikk, KJE-1002 Organisk kjemi, STA0001 Statistikk, KJE-1003 Praktisk organisk kjemi og MBI-2007 Sykdomskere og patologi. Tabell 1. Studieplan for Bachelor i biomedisin. Semester V3 Vaigemne (10 stp) Vaigemne (10 stp) Vaigemne/MBI-2008 Prosjektoppgave i biomedisin (10 stp) H3 MBI-2005 MBI-2004 Immunology XXX-xxxx Introducion Farmacology/Toxicology (10 stp) to Biomformatics (10 stp) (10 stp) V2 MBI-2002 Cellebiologi Bio-2305 Genereli BIO-2601 Generell (10 stp) fysiologi (10 stp) mikrobiologi (10 stp) H2 MBI-2001 Biokjemi (10 MBI-2003 Molekylr MBI-2006 Statistikk (10 stp) ceilebiologi og stp) / Valgemne( 10 stp) genomikk (10 stp) Vi BlO-lOOl Ceile- og moiekyirbio1ogi (20 stp) FIL-0700 Ex.phil (10 stp) Hi XXX-xxxx Introduksjon MAT-0001 Brukerkurs i KJE-1001 Introduksjon til biologi (10 stp) matematikk (10 stp) til kjemi og kjemisk bioiogi (10 stp) Forste studieâr (Hi Forste studieâr gjennomfores i samarbeid med Fakultet for biovitenskap, fiskeri og okonomi (BFE) og er en feiles grunnblokk for alle studieprogrammene i biologi ved UiT. Parallelt med dette skal det gis en introduksjon til 3

Bachelorprogrammet i biomedisin ved Det helsevitenskapelige fakultet. Sist oppdatert den 28.01.2010 biologi slik at studentene tidlig møter det fagomrâde som star sentralt i utdanningen. Examen philosophicum, grunnieggende emner i matematikk og kjemi i det første studieáret er nødvendige for videre studier i biomedisin. BlO- 1001 Celle- og molekykurbiologi er et sentralt emne i dette bachelorprogrammet, men ogsâ i flere studieprogram ved UiT (bachelor i biologi, mann bioteknologi, akvakultur, farmasistudiet, fiskehelse, moleky1r bioteknologi, samt noen studenter pa lektorutdanning i realfag). Emnet er lagt til Helsefak og undervisningen er delt med BFE. Andre og tredje studieâr (H2 - V3): Emner i denne delen av studiet er navngitt tematisk uten a knytte dem opp mot náwerende emneportefølje (bortsett fra emner som blir gitt av andre institutt/fakultet). Emnebeskrivelser er gitt nedenfor. Intensjon er a gi studentene videreutdanning i de emner som inngâr i BlO- 1001 samt a gi fordypning i emnene som er kjernefagene i biomedisin. Det vil ogsâ vre anledning til noen selvvalgte emner. Følgende emner anbefales: MBI-2008 Prosjektoppgave i biomedisin, FYS-0 100 Fysikk, KJE-1002 Organisk kjemi, KJE-1003 Praktisk organisk kjemi, STA0001 Statistikk og MBI-2007 Sykdomshere og patologi 1. Laboratorieundervisning ved bachelorgradsprogrammet vii vre knyttet til de enkeite emnene, videre vii MBI-2008 (10 stp) kunne gi studentene erfaring med gi en skrifflig presentasjon av et vitenskapelig arbeid. Emnebeskrivelser: En viktigforutsetningfor opprettelse av Bachelor- og Mastergradsprogram i biomedisin er revision av nâvcerende emneportefølje. Vi har som mâl a modernisere emnene og unnvike overlapp i undervisningen. I revisjon skal vi ogsâ se pa mulighetenefor a utnytte den âpenbare synergien somfinnes mellom undervisning I biomedisin, bioingenirsrfag og andre biologfag ved UiT. Detaijerte emnebeskrivelser ble utarbeidet i løpet av høsten 2009. Emner som allerede eksistererpresenteres kun med innholdsdelenfra studiekatalogen. BIO-xxxx Introduksjon til biologi (10 stp) Nytt emne. BFE-fak. har ansvar for utforming av emnebeskriveise. MAT-000l Brukerkurs i matematikk (10 stp) Emnet bygger pa matematikkunnskaper tilsvarende nest høyeste trinn (2MX!2MN) i den videregâende skolen. Brukerkurset er et tilbud til studenter fra fiskerifag og andre institutter som onsker a tilegne seg elementre matematiske kunnskaper til bruk i sift eget fag. Det kan ogsa tas av studenter som ikke har tiistrekkeiige forkunnskaper til a begynne pa MAT- 1001 Kalkulus 1 eller MAT- 1005 Diskret matematikk 1. Brukerkurset omhandler funksjoner, grenseverdier, derivasjon, integrasjon, differensialligninger og flervariabelanalyse. KJE-J001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi (10 stp) Emnet er ment a gi en moderne introduksjon til kjemi i en tid der de tradisjonelle grensene meliom fagene blir stadig mindre tydelig: i dag er kjemi en essensiell del ogsa av biologi, medisin, materiaivitenskap og var forstaelse av miljøet. Emnet omhandler tre tema: (a) atom og molekylstruktur og det periodiske system, (b) kjemisk likevekt, elementr termodynamikk, kjemisk kinetikk og (c) noen aspekter av deskriptiv kjemi: stoffkjemi, eiementer organisk kjemi og biokjemi. Emnet bygger pa 2KJ fra videregãende skole. 4

Bachelorprogrammet i biomedisin ved Det helsevitenskapelige fakultet. Sist oppdatert den 28.01.2010 BIO-1 001 Celle- og molekykerbiologi (20 stp) BlO-lOOl bestâr av fire fagmoduier, biokjemi, ceilebiologi, genetikk og mikrobiologi. Undervisningen i de fire fagmodulene vii gi en innføring i celienes struktur og funksjon, elementer biokjemi, mikrobiologi samt kiassisk og molekyker genetikk. Laboratorieøveisene vii gi trening i modeme biokjemiske, genetiske, cellebiologiske, og mikrobiologiske teknikker og arbeidsmetoder. Biokjemi Undervisningen i biokjemi vii gi en innføring i molekylers struktur og funksjon med eksempier av relevans for forskjeiiige disipliner innen biologien. Aminosyrer, peptider og proteiner vii bli presentert, med vekt pa enzymers tredimensjonale struktur, funksjon og kinetikk. Videre vii det bli gitt en elementr innføring i karbohydratkjemi/giykobioiogi, lipider og lipoproteiner. Cellebiologi Undervisningen i celiebiologi vii behandie det molekylre grunniaget for celiens struktur og organisering. Viktige tema er membraner og transport over membraner, endomembransystemet og andre organeiler, signaloverforing, sortering av proteiner, cytoskjeiettet, energiomsetning og metaboiisme. Genetikk Undervisningen i genetikk vii gi en beskriveise av DNA- struktur og funksjon. Studentene skal ra forstáelse for hvordan genetisk informasjon er organisert i cellen samt hvordan den blir videreført gjennom mitose (ceiledeling) og meiose (kjonnsceiledeling). Grunnieggende prinsipper innen kiassisk genetikk og hvordan mutasjoner kan endre ceiiens egenskaper vii bli diskutert. Undervisningen vii ogsâ gi en innforing i intracei1u1r signaloverforing og mekanismer for kreft. Videre vii undervisningen ta for seg forskjeiiige reguieringsmekanismer for genuttrykk. Det vii ogsâ bli presentert noen eksempler pa praktisk bruk av genteknoiogi. Mikrobiologi Undervisningen i mikrobioiogi vii gi en oversikt over funksjonen til og betydningen av mikroorganismer med vekt pa en morfoiogisk, fysiologisk og funksjonell (okoiogisk) beskrivelse. Dette vii omfatte mikroorganismers oppbygning, metabolisme og vekst. Det vii ogsâ bli gitt en innforing i mikroorganismenes funksj on i okosystemet, vert-mikroorganisme mteraksjoner (normaimikroflora, symbiose, patogenitet), samt mikroorganismers roiie i bioteknoiogi og bioremediering. FIL-0700 Ex.phil (10 stp) Hovedomrâdene er filosofihistorie med vitenskapsteori og etikk. Uiike tanketradisjoner og filosofer som har formet var vitenskapeiige tradisjon. Etikk, som undersoker forutsetningene for moraisk riktig handiig. 5