ROSENBERG VERFTS KLUBB

ROSENBERG VERFTS KLUBB ÅRSBERETNING 2005

ROSENBERG VERFTS KLUBB Beretninger og regnskaper samt innkomne forslag for 2005 Forsidebilde: Montering av flammebommen på Melkøya - en jobb der våre folk var sterkt involvert. 1

Medlemmer som har gått bort siden forrige årsmøte: Tordis Alvær Toralv William Berge Emil Egedahl Edvar Edvartsen Kornelius Fossan Bertel Fossmark Kåre Hagen Ruth Husebø Magnus Laugaland John Litsheim Sverre Johannes Madsø Rudolf Monsen Herbjørn Nikolai Nilsen Einar Henry Rønning Marthon Totland Roald Johannes Volden Vi minnes disse våre arbeidskamerater og lyser fred over Deres minne. 2

ÅRSMØTE I SPISESALEN I ROSENBERGHALLEN MANDAG 6. MARS KL. 1130-1200 TIRSDAG 7. MARS KL. 1130-1200 ONSDAG 8. MARS KL. 1130-1200 TORSDAG 9.MARS KL. 1330 Dagsorden: 1.Beretninger 2.Regnskaper 3.Innkomne forslag 4.Honorarer 5.Valg For at årsmøtet skal kunne avvikles på en rimelig tid, ber vi alle gå gjennom beretning, regnskap og innkomne forslag på forhånd. 3

INNHOLDSFORTEGNELSE Dagsorden punkt 1 - Beretning 2005 side 1. Faglig politiske og økonomiske forhold 5 2. Rosenberg - Klubbåret 2005 7 3. Avtaler og lønnsforhandlinger 10 4. Velferds- og sosialsaker 16 5. Klubbens organisasjon 21 6. Vernearbeidet 23 7. Årsrapport for lærlinger og studiearbeidet 27 8. Andre aktiviteter 28 Dagsorden punkt 2 - Regnskaper 32 Dagsorden punkt 3 - Innkomne forslag 34 4

KAPITTEL 1 Fagpolitiske og økonomiske forhold 2005 var prega av Stortingsvalget. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet hadde funnet sammen, og gikk til valg som et rød/grønt alternativ til den sittende markedsliberalistiske Bondevik regjeringa. Fagbevegelsen støtta de rød/grønne, og hadde gjort dette i lang tid. Nå skulle den lange valgkampen avgjøres. Bakgrunnen for støtten var klar: for arbeidsfolks rettigheter mot et totalt frislepp av markedsløsninger. Dette viste igjen i næringspolitikken der Bondeviks folk ikke hadde verktøy. Det viste igjen på nytt utkast til Arbeidsmiljølov med nesten ikke grenser for overtid, mulighet for kortidsansettelser og svekkelse av oppsigelsesvernet. Det viste igjen i de gjentatte diskusjoner og endringer i permitteringsregelverket. Det viste igjen på muligheten til å få i gang friskoler, dvs. skoler betalt av det offentlige men privat drevet. Det viste igjen på konkurranseutsetting av offentlige tjenester. Og det viste igjen på at kommuneøkonomien blei skvisa. Fagbevegelsen støtta de rød/grønne og hadde klare krav til hva disse måtte innfri. AP, SV og SP gikk til valg på Soria Moria erklæringen, som inneholdt klare løfter til fagbevegelsen. Valget ble spennende, og de rød/grønne fikk et knapt flertall. For første gang skulle SV bli med i en regjering, i seg sjøl en stor utfordring for et parti som alltid har vært i opposisjon. Regjeringa skal styre på grunnlag av Soria Moria erklæringa, og det kan være nyttig å sitere noen viktige punkter om olje og industripolitikk: Regjeringa vil bl.a: sikre et sterkt offentlig og nasjonalt eierskap for å nå viktige politiske mål og sikre avkastning og inntekter til fellesskapet. at våre energi ressurser skal være hele folkets eie. Vi vil derfor ha et sterkt offentlig eierskap til våre vannkraftressurser og våre petroleumsforekomster. sikre stabil aktivitet i norsk olje- og gassvirksomhet. Vi skal være verdensledende på teknologi og miljø. Et mangfold av statlige og private - små og store - aktører er nødvendig for å oppnå dette. at utvinningsgraden i feltene må økes gjennom økt forskning og også ved bruk av CO2 injeksjon. trappe opp innsatsen for å redusere CO2-utslippene fra norsk sokkel, blant annet gjennom økt energieffektivitet, elektrifisering og CO2-deponering. gjennom høye nasjonale miljøkrav og en aktiv nordom rådestrategi, legge til rette for at norske selskaper får en plass i fremtidig petroleumsutvinning også på russisk side. at staten gjennom et statlig selskap deltar i finansieringen av infrastruktur for transport av naturgass, sammen med kommersiell aktører, og at det gjennom dette legges til rette for Co2 - fjerning og transport. at konsesjonene som er gitt for gasskraft skal stå ved lag. Regjeringen vil samarbeide med utbyggerne av gasskraft om anlegg for CO2 fangst, og bidra til at dette kan gjennomføres så snart som mulig. Det er viktige signaler at norske naturressurser skal være i offentlig eie, og at det skal satses miljøoffensivt på olje og gass i Norge. Sterke krefter i SV og miljøbevegelsen har gått inn for å totalfrede store deler av havområdene i nord for olje og gassvirksomhet. De har ikke fått gjennomslag, og det er bra. Olje og gass forurenser, men eneste alternativ som kan erstatte olje og gass på kort sikt, er kull - som forurenser enda mer. Derfor er det viktig at vi i Norge med staten i spissen går inn for å bruke CO2 til trykkstøtte for å presse mer olje ut av feltene. Klarer vi det, har vi tatt et langt skritt for å redusere CO2 utslipp fra olje- og gassvirksomheten i Norge. I tillegg kan vi tilby løsninger til andre ved at CO2 deponeres i tidligere oljefelt. Høg oljepris merkes på aktiviteten i bransjen. Den har vært rekordhøg i 2005, og nye felt står foran utbygging. Likevel var leiteaktiviteten lav på norsk sokkel i 2005. Det skyldtes bl.a. mangel på rigger. Aker Kværner skal bygge borerigger på egne verft, en positiv satsning som gir godt belegg for verftene der. Olje- og gass industrien har ei framtid, og vi i bransjen må gjøre det vi kan for å spre dette budskapet. Skal vi klare å rekruttere nye ungdommer, må disse se at yrkesvalget de gjør gir de et arbeidsliv som varer. Lønnsnivået for vår bransje har sakka akterut, og også lønnsmessig må det bli bedre dersom nye folk skal finne det fristende å satse. Våre oppdragsgivere oljeselskapene er de mest betalingsdyktige som finnes. Skal de ha norsk kompetanse så må de gi leverandørindustrien bedre vilkår enn det vi har hatt så langt. En fornyelse av arbeidsstokken på sokkelen er helt avhengig av en industri i land. Regjeringa har tilført norske kommuner sårt tiltrengt penger, og de har reversert Bondeviks reaksjonære framlegg til ny arbeidsmiljølov. Derimot har de rota det til med permitteringsloven ved å gå inn for 10 dagers betalingsplikt og 34 uker permitteringslengde. Dette må endres. På toppen har de gått inn for et skatteopplegg som vil gi de høgest lønte skattelette. Argumentasjonen at utbytte skattlegges tyngre og dermed oppveier lettelse i lønnsskatt, holder ikke for all erfaring - som LO helt rett har påpekt. Permitteringsloven Sjøl om fagbevegelsen aktivt støtter den nye regjeringa, er det viktig at vi klart sier fra når den er på ville veier. Klubben har engasjert seg i permitteringsloven fordi en god lov gir vår bransje mulighet til å holde på folk når vi det er lite arbeid. Etter regjeringas merkelige forslag til permitteringslov, skrev vi følgende til de rød/grønne stortingsrepresentantene fra Rogaland: Gode venner. Vi er glade for regjeringsskifte. Tanken på Morten Meyers ufordragelige glis i 4 år til, er jo nok til å vurdere emigrasjon. Nå slipper vi det, men vi synes ikke om at vår regjering trør i Meyers fotefar. 5

Makt er kompromisser, det forstår vi. Likevel er vi sterkt misfornøyde med framlegget til permitteringsperiode og betalingspliktperioden. Noen av dere er vel kjent med vår argumentasjon for minimum 42 ukers permitteringsperiode og maks 5 dagers betalingsplikt. I forrige Stortingsperiode var dette en sak som Stortinget gang på gang måtte endre i forhold til regjeringas forslag. Det klarte vi, ikke minst fordi dere fra Rogaland argumentere og jobbet for industrien og fagbevegelsens forslag. Her er våre hovedpoenger for at vi alle fall skal beholde den ordningen vi fikk mot Bondeviks vilje: Ordningen er et viktig rammevilkår for verftsindustrien og bygning. Rammevilkår bør være forutsigelige og ligge fast - ikke en sak for intens lobby to ganger i året. Offshore som vi tilhører, er syklisk. I tillegg skrur våre oppdragsgivere oljeselskapene igjen kranen med umiddelbar virkning dersom oljeprisen er lav. Vår industri står nå overfor en gedigen utfordring fordi ungdom oppfatter den som usikker - vi sliter med rekruttering. En dårlig permitteringslov vil bety at bedriftene vil holde all bemanning på lavmål. Et fryktelig signal i en periode der vi trenger nye folk. Norge er et høykostland. Skal vi klare å opprettholde industri som konkurrerer på verdensmarkedet, må vi i alle fall holde på virkemidler som gir oss mulighet for fleksibilitet. En god permitteringslov betyr at bedriftene våre kan holde på folk gjennom en dårlig periode. Resultatet ellers vil være oppsigelser og overgang til skjerma næringer. Rosenberg er et eksempel på en bedrift som har kommet seg gjennom en tung periode fordi vi har hatt permitteringsperioder som har gjort det mulig å holde på folk. Permitteringsloven gjelder spesielt for konkurranseut satt industri. Dersom vi vil ha det, må vi også ville virkemidlene. Ingen av de rød grønne partiene gikk til valg for en ordning som var like dårlig som den de nedkjempa mot Bondevik og Meyers vilje. Det er noe som heter utgifter til inntekts ervervelse - tydeligvis en formastelig tanke for livsfjerne regnemestre i finansdepartementet. Vi har sagt det før : I Oslo er all industri lagt ned. Den er usynlig, betyr ingen ting og Hegnar kan få taletid i alle media for å fortelle at vi like godt kan dyrke banan er som å satse på industri. Som Kjartan Fløgstad sier: Oslo er blitt ideologiprodusent der Norge utenfor Oslo ikke eksisterer. Det er en av grunnene til at vi får dårlig håndverk fra departementene. Neste år vil det bli få permitteringer. Både bygg og industri går på høygir. Vårt hovedpoeng er ikke kostnaden med loven, men at den gir mulighet til å holde på og utvikle kompetanse dersom vi får en nedtur i markedet. Vi regner med at dere kan snu denne saken. Vennlig hilsen Einar Risa Klubbleder Rosenberg verfts klubb Så få vi se om de tar signalene og snur. Pensjon Tilleggspensjon er nå blitt obligatorisk for alle bedrifter. Den skal gjennomføres i løpet av 2006, og da skal også AFP opp til diskusjon. Hvordan AFP skal tilpasses ny folkepensjon, blir spennende å se. Fagbevegelsens krav er krystallklart: Vi må ha en AFP ordning for å sikre de som har behov for det en verdig avgang fra arbeidslivet. I tillegg så ser vi fram til en økt satsning både fra bedriftene og det offentlige slik at eldre arbeidstakere får en hverdag som gjør at de kan jobbe flere år. Men en trenger ikke være mye til profet for å spå at her ligger mye politisk sprengstoff. Team fra Statfjord senfase i Rosenberghallen. Fra venstre: Arne B. Handeland, Petter Holst, Jørgen Harbo, Steinar Haugen og Stein Håland 6

KAPITTEL 2 Rosenberg i 2005 Styret i Rosenberg oppsummerte det første året etter salget slik: For året 2004 har bedriften hatt som strategi fortsatt å være blant de ledende innenfor HMS, vinne kontrakter i nye markeder, holde budsjettene, være en god arbeidsplass, ha fornøyde kunder, styrke det fleksible verksted, øke fokus på produktivitet og effektivitet og mer fokus på fasilitetsbasert salg. Som oppsummering over året 2004 har bedriften hatt god fremdrift på de fleste av disse områdene. Bedriften er ikke fornøyd med andelen en har oppnådd i nye markeder, og ser at dette tar lengre tid enn tidligere antatt. hadde mange anbud, men lyktes bare nesten. Og i denne bransjen er sølv som kjent nederlag. Vi tapte noen oppdrag pga pris, andre fordi oljeselskapene valgte leverandører som de kjente bedre enn samarbeidskonstellasjoner som vi er avhengige av. Som kjent legger salgsavtalen fra Aker Kværner konkurransebegrensninger på oss ut 2006, og det hindrer oss i å opptre på egen hånd i en del sammenhenger. Viktige jobber gikk tapt, og stemningen etter to slike tap i sommer var heller laber. På mange måter ble 2005 som 2004. Det største problemet var å sikre verkstedarbeid og nye kontrakter. På grunn av manglende oppdrag inne på verftet, ble permitteringsperiodene mange og lange. For klubbens medlemmer ble det noen tunge perioder uten arbeid. Heldigvis var det full rulle på Melkøya, og gjentatte sprekk i planene der har ført til mye ekstraarbeid for Aker Kværner og dermed og for Rosenberg. I 2005 var det rundt 125-30 av våre folk som var på Melkøya, 100 av disse var operatører. Aker Kværner får toppbemanning vinteren/våren 2006, og det går nå charterfly fra Stavanger til Alta alle hverdager. Med så stor bemanning valgte prosjektet av praktiske grunner å arbeide gjennom jule- og nyttårshelga. Tilbakemeldingen fra Melkøya er gode, med minus på lønn for operatørene. Det er ikke bare et Rosenbergproblem, men et problem for hele jern- og metallbransjen. Bakgrunnen er billig, utenlandsk arbeidskraft som har dominert landanlegga helt fram til 2003. Det ble av den grunn vedtatt å allmenngjøre tariffavtalene for samtlige landanlegg. Allmenngjøringen ble i praksis iverksatt i fjor, og skal sikre en norsk minimumsstandard på lønn for samtlige - uansett hvor de kommer fra. I tillegg skal arbeidstidsordningen med 2 uker på og 3 uker fri som klubbene i Aker Kværner sitt prosjekt fikk gjennomslag for, kun gjelde for LO-organiserte. Dette håndheves nå på Melkøya og Aukra (Ormen Lange), og bidrar dermed til å skape mer like konkurransevilkår. Snøhvit har vært et godt prosjekt på den måten at det har sikret god inntjening og sysselsetting for både Aker Kværner og Rosenberg. Da prosjektet startet, ble det etablert bonus både for HMS (orden og ryddighet) og for produktivitet og framdrift. Disse bonusene ga fram til august 2005 en samlet uttelling på i overkant av 12 kroner. HMS bonusen fortsetter, og klubbene arbeider for å etablere en ny bonus for å sikre ferdigstillelse av anlegget innenfor de nye tidsfristene. Vårt hovedanliggende er nå å få Snøhvit ferdig. Verkstedet 2005 ble et år med rekordinvesteringer i oljå. De tunge oppdragene var Ormen Lange og Snøhvit, men en vedvarende høg oljepris medførte stor aktivitet også for utbygging- og modifikasjonsprosjekter offshore. Rosenberg Steinar Winum og Sigbjørn Fotland ved kantslipemaskinen som Sigbjørn forbedret slik at vedlikeholdskostnadene gikk ned. For dette fikk han 10000 kr. i premie av bedriften. Heldigvis var det flere muligheter. Av Aker Kværner Offshore Partner ble vi tildelt prefabrikasjon til Statfjord senfase. En stor og viktig jobb som gir godt belegg i verkstedet i 2006, og som gir arbeid helt fram til 2009. I september fikk vi to moduler fra Vetco. Dette var arbeid til Alvheim skipet som skulle vært gjort i Russland, men der var det ingen framdrift. Vetco valgte da å ta ut jobben og gi den til oss. Dette gir full sysselsetting og behov for innleie til ut mai 2006. Vetco jobben har medført entreprise fra Litauen. Firmaet fra Lithauen heter Undoris og har gjort et bra inntrykk. Problemet er lønn: Klubben har bedt om opplysninger ang. lønnsnivå, men det er det vanskelig å finne ut av. Dersom det ikke avklares, blir det en sak som må følges opp i henhold til VO, bilag 9 som omhandler entreprise, sosial dumping og inntak av firma fra lavkostland. Markedet framover er bra, og neste år er siste året salgsavtalen binder oss. For øvrig har vi et greit forhold til Aker Kværner, det samarbeides godt i felles prosjekter. Klubbene har som alltid et aktivt faglig politisk samarbeid gjennom både forbund, lokalt og Vestlandskonferansen. Samarbeid om lønn og nye offshoreprosjekter var viktig i 2005 og kommer ikke til å bli mindre viktig i åra som kommer. 7

Eierforhold Aker Kværner avviklet i fjor siste rest av Kværnersystemet. Det som gjensto av virksomheter i Storbritannia, ble skilt ut gjennom et ledelsesoppkjøp, såkalt management buy out. I det salget fulgte Aker Kværners aksjer i Rosenberg med. Aker Kværner beklaga dette, og hevdet at dette ikke var planlagt. Aker Kværners styreformann Leif Arne Langøy kom på besøk sommeren 2005. Han ville se på en mulighet for en løsning med Aker Kværner og Rosenberg. Flere møter med vår ledelse og representanter fra Aker Kværner førte ikke fram til noe konkret. Derimot oppsto det en uenighet om overføringen av Rosenbergs aksjer. Aker Kværner hevda at dette var en intern overføring, mens våre aksjonærer mente at dette var et salg som ikke ble varsla i tide. I henhold til aksjeloven skal da aksjene tilbys eksisterende aksjonærer. Saken er nå en rettslig tvist om Aker Kværner har holdt seg til varslingsfristen. Våre aksjonærer har fått medhold i to rettsinstanser på at varslingsfrist ikke er holdt. Om de dermed og har førsterett på kjøp framfor de som fikk aksjene av Aker Kværner, gjenstår å se. Technor gikk ut av Rosenberg, og de andre aksjonærene overtok Technors aksjer. Klubben økte ved dette videresalget sin del av aksjene i Rosenberg fra 10 til 12,8%. Klubben har gjort det klart at vi foretrekker lokale eiere, og at vår aksjepost kan selges slik at vi sikrer en styrking av lokalt eierskap. Men skal det skje, må vi ha en avklaring på eiersitsen og - enda viktigere: En plan for hvordan bedriften skal styrkes og utvikles videre. Rekruttering Rosenberg trenger flere folk, og i fjor begynte vi så smått å ansette både ingeniører og operatører. Oppgangen i oljå har ført til manko på fagfolk, ikke rart etter de omfattende rundene med oppsigelser som prega bransjen for 3-4 år siden. De store svingningene og mangel på langsiktighet fra oljeselskapene, har sjølsagt ført til at ungdom ikke har olje- og gassvirksomhet som førstevalg når yrker skal velges. Dette kommer i tillegg til en merkverdig mangel på utdanningspolitikk, der politikerne prioriterer ungdommens valg mer enn samfunnets behov. Vi siterer politisk redaktør i Bergens Tidende, Trine Eilertsen: Akkurat for tiden er samtlige politikere enige om et par ting. Vi trenger flere omsorgsarbeidere, bedre lærere, vi trenger flere realsiter, og alle bør bli flinkere til å skrive og regne. Hun peker på at i Hordaland dobles elevplassene i studieretning for medie- og kommunikasjonsfag i 2006. De andre vinnerne heter dans, sang og drama, og idrett. Taperne heter yrkesfag som elektro, bygg- og anlegg og helse og sosial. I Rogaland jobbes det mer målretta, og fylket er det i landet som har flest lærlingeplasser. Vi har fått universitet, og det er et samarbeid mellom skole og næringsliv. Vår egen industri, Rosenberg med, har likevel mye ugjort. Vår kontakt med videregående opplæring og universitet og høyskoler er for dårlig. Skal vi sikre oss motivert ungdom, må vi sjøl være aktive mot nærmiljøet: skoler og videregående utdanning. Det som er bra, er at vi på Rosenberg er enige om at her må vi komme oss mer ut. Så får vi se hva vi får til. I september fikk Rosenberg to moduler til Alvheim fra Vetco. Her er arbeidet i gang med å samle stålbjelkene til modul TU25. 8

Tegning av rørverkstedet. Investeringer I løpet av 2005 skulle vi vært ute av den gamle rørhallen. Det skjedde ikke. Investering i ny hall ble utsatt fordi ordresituasjonen lenge var uavklart. Etter at vi fikk Statfjord senfase og Alvheim modulene, ble det klart at vi hadde behov for å produsere i den gamle hallen et godt stykke inn i 2006. 20.12 besluttet styre å investe i ny rørhall (se tegning). I tillegg er det investert i nytt sveiseutstyr. Ny rørhall som inkluderer maskinverkstedet, vil gi et enda mer effektivt og kompakt verksted. Med dette vil vi være godt rusta til framtidige oppdrag. GMC GMC var i fjor på jakt etter nytt område der de kunne samle aktivitetene sine. De har en leieavtale på skjæret som går ut 2006. Rosenberg disponerer et stort område med god plass til andre. GMC må ha en dokk for sin virksomhet, og leide i fjor gamle dokken for flere dokksettinger av båter som skulle overhales. Dette har fungert bra, og det ble enighet om at GMC leier gamledokken og området rundt den av oss. Etter vårt syn er det bra at området på Buøy benyttes av flere industribedrifter. Det sikrer ro omkring bruken av området som er regulert til næringsformål. GMC og Rosenberg er ikke i samme marked. Vi får dermed ikke konflikter om anbud, men kan i stedet avhjelpe hverandre dersom det er behov og mulighet for det. Ryfast Den såkalte fastlandsforbindelsen med Strandalandet - Nord Jæren skapte mange og hissige diskusjoner i 2005. Strandalandet er så absolutt fastland, men korteste vei til Stavanger eller Sandnes er båt over fjorden. Ryfast planlegges som tunnel til Stavanger som må opp i dagen på Hundvåg. Et av flere forslag viste at veien skar inn på vårt område mellom Rosenberghallen og maleriet. De medførte sjølsagt heftige protester fra bedrift og klubb, og vi får håpe at denne planen er lagt helt vekk. Dersom den blir stående, vil det bety takk og farvel for videre drift på Rosenberg. 9

KAPITTEL 3 Avtaler og lønnsforhold Det sentrale tariffoppgjøret I fjor var lønnsoppgjøret et mellomoppgjør uten avstemming. Fellesforbundet fikk en hevning av timelønna med kr. 1 for vårt område - Verkstedoverenskomsten. Ellers var det enighet mellom partene å følge opp temaet sosial dumping. Man kunne like godt si at partene var enige om å være uenige. Hva som legges i sosial dumping når det kommer til reelle eksempler, er avhengig av om du er i NHO eller i LO. Fra vår side går det på arbeidsforhold og lønn, jfr. det lithauske selskapet Undoris som kom inn på entreprise i fjor høst. Det lokale lønnsoppgjøret Lønnsoppgjøret i 2005 startet da vi fortsatt hadde permitterte og mangel på langvarige arbeidsoppdrag. Under forhandlingene fikk vi kontrakten med modulene til Alvheim, slik at arbeidssituasjonen bedret seg betraktelig. Vi forhandla som vanlig ut i fra Verkstedoverenskomsten (VO) sine kriterier. I VO heter det at grunnlaget for forhandlingene skal være bedriftens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter, konkurranseevne og den aktuelle arbeidskraftsituasjonen. Vårt hovedproblem var mangel på arbeid inne på verkstedet. Mangel på arbeid ga mangel på inntjening, Rosenberg hadde problemer med å vinne nye kontrakter. Kundene har vært usikre på hva vi er gode for nå, og ikke minst på hva Rosenberg sammen med andre firma er i stand til. De allianser vi har hatt sammen med andre i forsøket på å få inn arbeid, har vært oppfattet som ukjente og usikre i forhold til etablerte firma som eks. Vetco, Aker Kværner og Fabricom. Dermed har vi blitt valgt vekk, sjøl om vi har konkurrert på pris. På mange måter har det nesten vært som å starte en ny bedrift etter at vi fikk nye eiere. Heldigvis økte arbeidsomfanget på Melkøya. I tillegg til et tungt bidrag til inntjeningen, ga det behov for folk i et mye lengre tidsrom enn det som var den opprinnelige planen. Det sier seg sjøl at dette ikke var den beste situasjonen å drive lønnsforhandlinger i. Folkene våre på Melkøya var misfornøyde med reiselønna, og det kan vi både forstå og være enige i. Situasjonen er stort den samme for heile bransjen vår. Reiselønn på landanlegg har sakka akterut fordi vi i de siste åra har hatt et stort innslag av utenlandske firma med billig arbeidskraft på landanlegga (Kårstø, Mongstad, Kollsnes). I tilegg til det har vi i en situasjon der vi som bedrift må trø forsiktig i forhold til Aker Kværner. Dette gjelder også hva vi kan avtale i forhold til arbeidet på Melkøya. Det betyr at vi hadde mye mindre spillerom enn med en situasjon der vi har egne jobber, og der vi sjøl setter rammer. På denne bakgrunn ble klubb og bedrift enige om følgende oppgjør: Generelt tillegg til alle på kr. 2,50. Timelønna for fagarbeider øker da fra kr. 148 til kr. 150,50 Ny reisesats som øker fra kr. 140, 27 til kr. 145. Med 20 % utetillegg blir ny reisesats kr. 174. Det betyr at inklusive sentralt og lokalt tillegg har timelønna for oppdrag med overnatting økt med kr. 6,88 dette året. Reisesatsen øker med andre ord med kr. 3,38 mer enn timelønn på verksted. Grunnsats offshore økes til kr. 142. Ny offshorelønn blir da 207,28 Det gis et engangstilskudd til permitteringsfondet på kr. 100 000. For arbeid i Stavangerområdet utenfor bomringen, vil det bli gitt daglig kompensasjon tilsvarende bussbillett mellom RV og midlertidig arbeidssted. Lærlingene får prosentvis tillegg av det generelle tillegget i forhold til lærlingeskalaen. I tillegg til dette skulle det ses på annen vinterbekledning enn varmejakkene. Bedrift og klubb var også enige om at vi må gå gjennom bedriftens måte å jobbe på, for å se om vi er rett organisert, at vi har den rette kompetanse og hva som til for at vi skal sikre oss arbeid og rekruttering i framtida. Oppgjøret hadde en ramme på 3,2%. Klubbstyret anbefalte oppgjøret med 10 mot 2 stemmer. Avstemmingen etterpå ga 110 ja, 54 nei mens 18 stemmer ble forkastet. Oppgjøret var dermed vedtatt. Andre avtaler I forbindelse med overgangen fra 12-9 til 14-21 rotasjon på Melkøya, ble det tull med timene. Det krevde mange og lange runder mellom bedrift og prosjekt før de var enige om hvordan manglende timer i denne forbindelse skulle føres. Bedriften hadde underveis diskusjoner med klubben. Alle av klubbens medlemmer som tapte timer skal ha fått disse kompensert. For de som ikke har blitt trekt timer allerede, er det likevel enighet om at siste avspasering etter endt oppdrag på Melkøya skal være 14 dager. Dette for å kompensere likt for timetapet som oppsto sommeren 2004 ved overgang til ny rotasjon. Bedrift og klubb har inngått avtale at prosedyresveising betales ekstra med kr. 10 pr. arbeidet time. Det ble også inngått avtale om julegratiale for de som jobbet jule og nyttårsaften på Melkøya. 10

Langeledrøret i dokken før utskipning til feltet. Sverre Gravdal og Per Magne Hellesøy i sving med Alvheim på sveiseplanet i Rosenberghallen. 11

Gjeldende lønnsskala fra 01.10.2005 Trinn Timefortj. Ulempetillegg for stålsveis/ Tillegg for TIG + stålsveis malere og TIG sveis instrument rørlegger (1 fagbrev + min. med 2 fagbrev 5 TIG sertifikater) 5 (2 fagbrev) 155,50 2,50 4,00 0,00 4 150,50 2,50 4,00 5,00 3 146,30 2,50 4,00 5.00 2 145,30 2,50 4,00 5,00 1 144,30 2,50 4,00 5,00 Trinn SPESIALARBEIDER HJELPEARBEIDER Timefortj. Timefortj. 4 140,80 136,80 3 139,80 135,80 2 138,80 134,80 1 138,10 133,90 Lønnskala lærlinger i % av fagarbeider i trinn 1. Før reform 94 Etter reform 94 Overtid beregnes på trinn 1, hjelpearbeider Ansettelsestid 8. halvår - 90% / 80% 139,87 115,44 7. halvår - 80% / 50% 115,44 72,15 6. halvår - 70% / 40% 101,01 57,72 5. halvår - 61% / 30% 88,02 43,29 Lønnskala unge arbeidere i Alder i år Timefortj. % av hjelpearbeider i trinn 1 + % 17,5 år - 90% 120,51 17,0 år - 80% 107,12 16,5 år - 70% 93,73 16,0 år - 61% 81,68 Andre satser Grunnlønn for reise land kr. 145,00. Reisetillegg land kr. 23,50 Tinefortjeneste land for trinn 4 fagarbeider kr. 174,00 Grunnlønn reise offshore kr. 142,00 Tillegg offshore kr. 39,30 Timefortjeneste offshore for trinn 4 fagarbeider kr. 207,28 12

Protokoll mellom Rosenberg Verft AS og Rosenberg Verfts klubb Lønnsoppgjøret 2005 I forbindelse med årets lønnsforhandlinger er det oppnådd enighet mellom bedrift og klubb om følgende: 1. Arbeid utenfor bedriften Dersom midlertidig arbeidssted i Stavanger distriktet ligger utenfor bomringen, vil det bli gitt en daglig kompensasjon tilsvarende bussbillett mellom RV og midlertidig arbeidssted. 2. Grunnlønn verksted Topp fagarbeider økes med kr 1,00 fra sentralt oppgjør + kr 2,50 lokalt, til kr 150,50 Tillegg fra sentralt oppgjør gis per 01.04.2005. Lokalt tillegg gis med virkning fra 01.10.2005 3. Oppdrag utenfor bedriften som medfører overnatting Reisesats økes med kr 4,73 kr til kr 145,00. Samlet reiselønn blir da kr 145,00 x 20% = kr 174,00 Økt lønn reise 2005: kr 4,73+ kr 2,00 = kr 6,68 Reisetillegget vil fremkomme som kr 23,50, på lønns slipp. Tillegget gis med virkning fra 01.10.2005. 4. Offshore lønn Reisesats offshore økes til kr 142,00. Dette gir en ny samlet offshorelønn = kr 207,28 Tillegget gis med virkning fra 01.10.2005. 5. Tilskudd til RV-klubb Det gis et engangstilskudd til RV-klubbs stønadsfond = kr 100.000,00 6. Tiltak for å forbedre bedriftens konkurransekraft Bedrift og klubb er enige i at det settes i gang et prosjekt for å se på bedriftens organisering, muligheter for å forbedre produktivitet og øke den enkeltes kompetanse. Dette for å bedre gjennomførings evnen og produktivitet på de jobbene vi har, samt for å styrke bedriftens konkurranse evne med tanke på fremtidige oppdrag.. Stavanger 15. november 2005 Einar Risa Bernhard Nesvik Ove Iversen Rolf Norås Pettersen. Børge Baardsen for Rosenberg Verfts AS for Rosenberg Verfts Klubb 13

14

15

KAPITTEL 4 Velferds og sosiale saker Møter klubb - bedrift Det har vært holdt konferanseprotokollmøter, møter angående permitteringssituasjonen og møter om konkrete saker som fortløpende har vært oppe til drøfting. Bedrift og tillitsvalgte har hatt en rekke møter om arbeidssituasjonen og permitteringer. Stort sett var vi enige om hvordan permitteringene skulle håndteres, men i noen saker har det vært uenighet. Siden dette dreier seg om hvem som skulle bli permittert, skal vi ikke legge skjul på at slike saker var med på å forsure forholdet mellom driftsledere, tillitsvalgte og operatører. Andre saker som har vært oppe er betalingsforhold Melkøya - helligdager, ferie, forskjøvet, kursvirksomhet - spesielt offshorekurs og inntak av firma og arbeidstakere fra Lithauen. Salg Klubbkontoret har solgt noen få artikler fra Oltedal- gensere og sokker. Videre har det vært formidlet salg av kjøkkenkniver og pipesett. Kongeparkbilletter til redusert pris har også vært solgt via klubbkontoret. Til slutt kan vi nevne at vi har en avtale med Fjordline på rabatterte billetter til England og Danmark. Internett Klubben fikk i 2005 sin egen hjemmeside på internett. Her legges ut aktuelle saker fra klubben og innen HMS. Det ligger og informasjon om forsikringer, rabatter og liknende. Årsrapporten er også lagt ut på hjemmesiden. Nå er det viktig at flest mulig kommer med saker og innspill til internettsidene våre. Adressen er: www.avd25.no.rosenberg Banksaker Klubben har fortsatt med samarbeid med SR-bank angående bank og forsikring. Vår faste kontakt var med Kåre Gundersen og kontoret til SR-bank på Hundvåg. Ove Iversen har vært klubbens kontakt til SR-bank, og styrte også i fjor avtalen klubben har angående forbrukslån. Medlemmer som har behov for en prat om bank og forsikring, kan henvende seg til klubben for nærmere avtale med enten Kåre Gundersen eller folk på bankens Hundvåg kontor. Trygdesaker Også i 2005 opplevde vi at enkelte av våre medlemmer ble gående lenge i Trygdesystemet uten å få avklaring på sin sak. Dette gjelder både medlemmer som gikk på attføring og medlemmer som ventet på svar på uføretrygdsøknad. Bedriften er med i Inkluderende Arbeidsliv (IA) som IAbedrift. Dette fungerer bra i forhold til saksbehandling av den enkelte. IA kontaktene hjelper også med å presse fram avklaring på de sakene som har lang behandlingstid. Et hovedproblem for oss i fjor, var at mangel på arbeid gjorde intern attføring vanskelig. Klubben hadde også i 2005 - og har - avtale med advokat Odd Netteland. Sjøl om Netteland i fjor hadde færre saker enn året før, så er det dessverre behov for hans hjelp. Dette gjelder spesielt forsikrings- og trygdesaker. I fjor ble saken angående erstatning for Jan Erik Opsahls yrkesskade endelig avslutta. Saken har gått over 10 år, og er et eksempel på at yrkesskade erstatning på ingen måte kommer automatisk til utbetaling. Seint i fjor ble det inngått forlik i en annen yrkesskadesak som går tilbake til 1998. Klubben måtte inn med advokat, som fikk presset fram en akseptabel erstatning. Vi har etter hvert erfaring med at yrkesskade erstatning er vanskelig å få, sjøl om det er opplagt at det er en yrkesskade. Dette viser behov for at vi i fagbevegelsen tar en runde med det politiske miljøet, slik at yrkesskade loven faktisk fungerer etter det som var hensikten. Klubben kommer til å prøve å belyse våre erfaringer gjennom Magasinet. Vi tror bestemt at det er mange som har krav på erstatning, som ikke får. Hjelp via klubben Klubben har avtale med advokat Odd Netteland som kan ta vanskelige saker angående angående økonomi, forsikring og hjelp i trygdesystemet. Dersom du har spørsmål om denne ordningen, kontakt klubbkontoret. Forsikringer Flere har nå begynt å bruke Sparebank 1 sitt nummer ( tlf: 02300) for å melde skader og lignende, men fortsatt er det mange som har en del spørsmål rundt forsikring. Skader kan også meldes via internett for de som har nettbank i SRbank. Vi bringer her en oversikt over de forsikringene medlemmene i klubben har i Spare Bank 1 SR - Bank. Forklaringer på forsikringsuttrykk. Medisinsk Invalid: Hvis du får en lyte eller skade ( mister eks. finger eller hørsel) blir det en prosentvis medisinsk invalid ut ifra skala i rikstrygdeverket. Forsikringen som dette gjelder i er LO ulykkeforsikringen ligger i LO-medlemskapet) og klubbens Lo favør ulykkeforsikring som gjelder i fritiden. Ervervsmessig ufør: Er hvis du ikke kan utføre jobben grunnet f.eks. sykdom. Uføreforsikringen kommer til utbetaling ved 50% ufør eller mer. Det er viktig å legge merke til at ingen blir ervervsmessig ufør under 50%. 1G = Grunnbeløpet i folketrygden som blir regulert årlig i mai/juni. Gjeldende G = kr. 60 699 Begunstigelse = Du begunstiger en person el. flere eller institusjon erstatningsbeløpet hvis du faller fra. Begunstigelse gjelder både klubbens og bedriftens forsikringer ved død. Før du gjør dette er det viktig å ta kontakt med forsikringsselskapet eller klubb, bedrift. Husk å gjøre 16

Sveising av stålbjelker på planet i Rosenberghallen til Alvheimmodul det på begge forsikringene. Forsikringene gjelder for eksempel ikke for samboere før en har hatt samme adresse i to år. Da har man mulighet å begunstige samboer slik at forsikringen også gjelder for samboer. Hvilke type begunstigelse. Gjenkallelig begunstigelse vil si at kun forsikringstaker skriver under. Gjenkallelig begunstigelse kan oppheves av forsikringstaker. Denne form for begunstigelse er den mest vanlige. Ugjenkallelig begunstigelse. To stykker skriver under og begge må skrive under for å fjerne begunstigelsen. Spare Bank 1 SR - Bank Gjeldende forsikringer som du har ved medlemskapet i forbundet: Kollektiv hjem, Grunnforsikring liv og LO`s ulykke/fritidsforsikring Kollektiv hjemforsikring (Gjelder i Norden). Din Kollektive hjemforsikring har ingen øvre erstatningsgrense, og gir deg derfor full trygghet for at du får tilbake det tingene er verd ved f.eks brann. På forhånd trenger du ikke opplyse hva du eier, men ta vare på kvitteringer eller takstpapirer. Enkeltgjenstander er forsikret for inntil kr 100.000 og mynt/ frimerkesamling etc. med inntil kr 100.000 pr.samling. Egenandelen er kr 3000. Er det to personer som er medlemmer i et LO forbund bortfaller egenandelen. Bortsett fra ved rettshjelp, naturskade og avskrivninger. Toppforsikringen (tabbeforsikringen) Gjelder i Norden. (ligger inne i trekket på 300 kr pr.lønn) Skader på gjenstander som faller eller blir revet ned, velter og lignende. Tyveri av løsøre fra låst bil, for eksempel klær, bag eller fotoapparat. Skade på eget inventar og løsøre under transport. Tyveri av gjenstander fra balkong, terasse og klesnor. Matvarer som blir ødelagt i fryser på grunn av strømbrudd eller feil på fryseren. 1: Hvem forsikringen gjelder for Forsikringen gjelder for alle som tilhører medlemmets faste husstand. 17

Forsikringsdekningen gjelder for medlemmets ektefelle / samboer registrert partner ved samlivsbrudd. Medlemmets forsikring gjelder for den andre parten inntil denne har ordnet seg med ny forsikring, men ikke lenger en 2 måneder etter at partene har flyttet fra hverandre. Hvis medlemskapet i forbundet opphører, gjelder forsikringene inntil ny forsikring er avtalt, men ikke lenger en 2 måneder etter at medlemskapet opphørte. Ved dødsfall gjelder imidlertid andre regler. 4: Hvilke skader som erstattes. Det nevnes positivt at utilsiktet utstrømning av brannslukningsutstyr (pulverapparat) dekkes. Forsikringen dekker tyveri fra (låst) låsbar oppbevaringsenhet på siktedes arbeidsplass (f eks garderobeskap) med inntil kr 5.000,-. I vilkårene er det unntatt for tyveri i enkelte angitte virksomheter, bl.a. hoteller, og fra steder det hvor det er alminnelig adgang. I noen grad har det likevel vært dekning på noen typer arbeidsplasser. Etter de nye vilkårene vil alle som har sitt arbeid på sted som ellers er unntatt fra tyveridekningen være dekket med inntil kr 20000 ved tyveri. Det gjøres oppmerksom på sikkerhetsforskriftenes krav til låsing. Dekning for tap ved napping av veske (veskenapping) omfatter også tyveri fra veske. Dekning med inntil kr. 20.000,- for skade om bord på fartøy eller installasjon til havs ved forlis, havari eller tyveri. Dekningen gjelder bare for sikrede som har fartøyet eller installasjon som arbeidsplass, og det gjøres fradrag for det beløp som sikrede har krav på fra arbeidsgiver i følge lov eller overenskomst. 5: Skadeoppgjør Det fratrekkes ikke lenger aldersfradrag ved sykkeltyveri. Egenandelen ved skade er kr 3.000,-Er sykkelen registrert i Falken sykkelregister reduseres egenandelen til kr 500,-. Er det flere i samme husstand som betaler for kollektiv hjem, fratrekkes ingen egenandel. Ved skade på innbo og løsøre i leiet bolig og skade på bygning ved samme tilfellet, fratrekkes ikke egenandel i erstatningen for innbo og løsøre hvis sikrede belastes for egenandel i bygningserstatningen. Grunnforsikring liv Grunnforsikring liv er ment å være økonomisk førstehjelp. Barn medl. med Medlem med ektef./saboer ektef./samboer og enslige medl. Alder og enslige med Ektefelle/ med barn under t.o.m. barn under 21 år samboer Enslig 21 år 50 26.400,- 26.400,- 11000,- 16.500,- pr barn 60 11000,- 11000,- 5.500- under 21 år 65 5.500,- 5.500,- 3.850,- Forsikringen utbetales uansett dødsårsak, og vil komme i tillegg til eventuelle andre livsforsikringer. Grunnforsikring dekker både medlemmet og medlemmets familie. Premien betales via fagforeningskontigent. Fra 67 år og livet ut kr 3.300,- Grunnforsikring liv synker for hvert år fra 50 år og til 67 år. Skalaen med de eksakte beløp finnes under forsikringer på www.fellesforbundet.no LO`s fritidsforsikring Dekker ulykker i fritiden på medlem. Ved død dekkes det kr. 10.000,- for enslige og kr.100.000,- for forsørgere. Ved invaliditet dekkes der kr.150.000,-. for alle NB!!! Gjelder kun medlem og ved ulykke i fritiden. Forsikringer gjennom egen klubbavtale: Toppforsikring på kollektiv hjem Gruppeliv ved uførhet LO favør ulykkesforsikring Toppforsikringens dekning står omtalt i forbindelse med kollektiv hjem. Gruppeliv gjelder ervervsmessig uførhet som er varig over 50%. Det utbetales 3 G ved 100% uførhet inntil 60 år. Er uførheten mindre enn 100%, betales i forhold til dette. Eks. gir 50% uførhet 50% utbetaling. Dersom uførheten øker før fylte 60 år, betales i forhold til det. Denne forsikringen er den eneste vi har som dekker ervervsmessig uførhet. Flere av våre medlemmer har i de siste åra fått utbetaling på denne delen av forsikringene våre. Medlem i klubb, har 2 ganger -LO favør ulykke, -yrkesskadeforsikring fra 1% - 14,99% og -toppforsikring i tilknytning til kollektiv hjem. Denne dekker uhell. Disse forsikringer gjelder for dem som ikke har reservert seg tidligere. LO favør ulykkesforsikring. Forsikringen dekker både deg som medlem, din ektefelle eller samboer og hjemmeboende, ugifte barn under 21 år og partnerskapsavtale. Ulykkesskader i fritiden, som fører til varig medisinsk invaliditet eller død. Utgifter til lege og tannlege etter ulykkeskade, med inntil 5% av forsikringssummen. Død som inntreffer inntil ett år etter skadetidspunktet. Gjelder frem til fylte 67 år. Pkt 6 i avtalen. Forsikrings beløpene utbetales i henhold til familiens sammensetning på skadedagen etter nedenstående oppstilling. 18