Bedre kildesortering

Like dokumenter
Remmen, Kostøl, Johansen, Reitan og Frøyland, under arb. Johansen (2016) Hva er et oppdrag?

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende tonn CO 2

Fra boller og refleksvest til læring - hvordan lykkes med undervisning utenfor klasserommet? Anette Braathen og Kristine B. Kostøl

Resultater og fremtidsutsikter

En skattekiste med søppel

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar

Solenergi for landbruk

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?

Solenergi for landbruk

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

«Det hviler et stor ansvar på små skuldre»

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Kommunekart per

Fyllestasjon for biogass i Drammen.

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Inter IKEA Systems B.V. 2012

Om drivstoffpyramider og livssyklusanalyser Eric L. Rambech & Valentin Vandenbussche

Bærekraftig og Klimanøytral

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

ASKO er en del av NorgesGruppen

Klima- og miljøplan Næringsforeningen, Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef

Kildesortering i Vadsø kommune

Tingvoll vidaregåande skole

Status BIOLOGISK BEHANDLING 2018

Noen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo

Bærekraftig og klimanøytral

VI SORTERER METALLER NATURFAG MATEMATIKK trinn min.

Konseptutredning EL Fornebu - WS3 energi og effekt. Utnyttelse av solenergi på Fornebu. Peter Bernhard, Asplan Viak AS.

Kristiansund videregående skole + Fagskolen i Kristiansund

Det grønne skifte i Hamar og konsekvenser for VAR område. Kjetil Wold Henriksen, Teknisk sjef, Hamar kommune ÅPEN MODIG PÅLITELIG HELHETLIG

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver.

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID

Årlig klima- og miljørapport for 2018

Energi for framtiden Gründercamp

Klimaregnskap for avfallshåndtering og behandling i Oslo kommune. TEKNA frokostmøte Aina Stensgård Østfoldforskning

Newton-kurs 14. april

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

Miljørapport. - Klimaregnskap - Sortering - Forsøpling. Miljørapport. Årsrapport RfD 2017 side 48

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T A V F A L L O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"

Hva skal jeg si noe om?

ER FORBRUKEREN INTERESSERT? HVORDAN KAN FORBRUKER- FLEKSIBILITETEN BLI TATT I BRUK?

Lave strømpriser nå! GARANTIKRAFT avtalen som gir god sikkerhet ved store svingninger i kraftprisen

5 4,31 % 4,18 % 4 3,65 %

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

VTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Klimavennlig transport ladepunkter for el bil

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

Gratulerer! 1. Steg for steg. 3. Miniordbok. 2. Spar miljø og penger

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Eiermøte Olav Volldal, styreleder. VISJON Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - for miljøets skyld

KLP - Hovedkontor i Oslo

Nasjonale føringer i klimapolitikken

SYSTEMER FOR SOLCELLER BauderSOLAR for flate tak og beplantede tak

LIVSLØPSVURDERINGER (LCA)

Bruk av Miljølære og forskningskampanjen som metode i undervisning i en elevgruppe.

Klima og Energi i (Sør-)Trøndelag Fylkeskommune

Utskriftsvennlig statistikk - Majorstuen skole - Miljøfyrtårn. Årlig klima- og miljørapport for 2018

Tingvoll vidaregåande skole

REGIONALT SAMARBEID - FORNYBAR NORD NETTVERKET. Tromsø, 27 mai 2019

Den Magiske Fabrikken og veien fram. KS Bedrift Møteplassen, Fornebu 19. april 2016 Pål Smits, Adm. dir. Lindum AS

BLI KJENT MED ALUMINIUM

ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator

NVE s VINDKRAFTSEMINAR

Kvadraturen skolesenter

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

BLI KJENT MED ALUMINIUM

Utnyttelse av solenergi. hvordan stimulere markedet? Title 1. Subtitle 1 Subtitle 2.

HMS. Energi og klima. Våre prioriterte miljøområder er: Eksterne samarbeidspartnere

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen

TULL MED TALL? KS Bedriftenes møteplass 19. april 2016 Øivind Brevik

m co.l mai rnew.jl

Smart Arctic Building

Anbud og samfunnsansvar Avfall Norges nye anbudsveileder for behandlingstjenester for avfall. Cathrine Lyche, Asplan Viak AS

Intensjonsavtale - Ettersorteringsanlegg

Hafslund Miljøenergi Borregaard Waste to Energy. Presentasjon. Endres i topp-/bunntekst

«Ønsker å sikre utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, og klimasmart transport av avfall og øvrig transport. Slik jobber vi og dette ønsker vi»

Kolumbus AS. Årlig klima- og miljørapport for Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Sertifikat

Veien mot fornybar distribusjon

LilleStortinget 2018 på tverrfaglig grunnlag. Et rollespill ved Lillestrøm videregående skole

ECOPRO AS. v/tore Fløan

Innhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus

BLI KJENT MED ALUMINIUM

Bakgrunn og formål med virksomheten

The new electricity age

KOLLEKTIVTRAFIKK I UTVIKLING Tematime Grønn mobilitet i kommunestyret. Frode Hvattum og Robert Fjelltun Ruter

Solenergi i Energimeldingen

Eiermelding fra styret i RfD

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten?

Lindum. Presentasjon av Lindum september 2017 Pål Smits, Adm. dir. Lindum AS

Oppsummering av Registreringssdata KMT 11/12

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Årlig klima- og miljørapport for 2016

LEGO Education. Vitenskap og teknologi. Kreativ naturvitenskap NATURFAG FRA TRINN. Fremtiden tilhører de kreative

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2011

Transkript:

Bedre kildesortering Fag og trinn: Elektrolinjene, vg1 Skole: Lier videregående skole Samarbeidspartner: Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) Oppdraget: Vurdere og foreslå løsninger for bedre kildesortering Avfall er en ressurs som kan gjenvinnes til nye produkter. For å kunne utnytte råvarene i avfallet, er vi imidlertid avhengige av at de ulike avfallstypene er sortert. Ved å gjenvinne avfallet: - Reduserer vi uttak av nye ressurser fra naturen - Reduserer vi utslipp av CO 2 - Utnytter vi råvarene flere ganger - Sparer vi energi På en skole og i arbeidslivet er det mye avfall som skal sorteres. Erfaring viser at jo bedre det er tilrettelagt for kildesortering, jo mer sorterer vi. Farlig avfall, ledningsstumper, elektriske og elektroniske komponenter og produkter (EE-avfall) skal ikke kastes i restavfallet, men skal leveres til materialgjenvinning. Farlig avfall og EE-avfall kan videre inneholde stoffer som er skadelige for mennesker, dyr og natur, og er derfor ekstra viktig at blir levert til sanering og gjenvinning. RfD er blitt gjort oppmerksom på at Lier videregående skole, og elektrolinja spesielt, har et potensiale for å forbedre sin kildesortering. RfD ønsker at elevene legger frem: - Hva sorteres og hva sorteres feil i elektroklassene? (Er det mulig å si noe om mengder?) - Hva skjer videre med avfallet fra elektroklassene? - Hva er potensialet for forbedring, og hva er det viktigst å få til bedre sortering av? - Forslag til konkrete tiltak for forbedringer. Løsningen på oppdraget legges frem for RfD etter nærmere avtale.

Kommentarer fra lærere på energikonferansen E = Excited Veldig konkret. Aktuelt for elevene som skal gjennomføre oppdraget. Direkte observasjon av resultatet. Spennende og ikke alt for omfattende. Hverdagsnært. Kan benyttes av flere avdelinger. Holdningsskapende. Relevant. Fine spørsmål å ta utgangspunkt i. Elevene motiveres godt til arbeidet. Elevnært og relevant. Deres hverdag. N = Need to know I hvilke timer/fag arbeides det med oppdraget? S = Suggestion for moving forward Forslag bør deles med alle vgs som har elektrofag = større miljøgevinst

Gjenvinning av matavfall Fag og trinn: Naturfag, vg3 Skole: Færder videregående skole Samarbeidspartner: Den Magiske Fabrikken Oppdraget: Fabrikken tar i mot 50 000 tonn matavfall og 55 000 tonn husdyrgjødsel per år som blir til biogjødsel for landbruket og biodrivstoff for kjøretøy. Oppdraget til Færder knyttes til Vesar s mål om at 70% av avfallet skal bli kildesortert. Den Magiske Fabrikken trenger hjelp til å øke utsortering av matavfall fra restavfallsdunkene i skolekantiner og i husholdningene generelt. Vi ønsker en rapport fra Færder vgs som inneholder følgende: 1. Status for skolens matavfallssortering. Bruk for eksempel intervju, kartlegging, loggføring og statistikk. Fremstill gjerne resultatene av de registrerte feilsorteringsmengdene grafisk. 2. Kartlegg hva som blir konsekvensene av feilsorteringen på skolen. 3. Kom med forslag til ulike forbedringstiltak! Oppdraget avsluttes med en presentasjon av resultatet for en Vesaransatt. En rapport fra hver gruppe overleveres Den Magiske Fabrikken. Vi håper at resultatene vil være med å gi oss gode forslag til hvordan vi kan hjelpe skolene til å kildesortere bedre, slik at fabrikken får tak i matavfallsresursene som kan omdannes til biogass og biogjødsel, i stedet for at de går til forbrenningsanlegg. Vesar har som mål at avfall ikke skal komme på avveie, men at de forblir i kretsløpet og kan gjenvinnes om og om igjen. Dersom vi får inn god forbedringsforslag ønsker vi å dele disse på Den Magiske Fabrikkens Facebook-side, slik at andre skoler kan lære og bli inspirert.

Kommentarer fra lærere på energikonferansen E = Excited Holdningsskapende. Bevisstgjørende. Konkret. Knyttet til elevenes hverdag på skolen. Så utvides perspektivet etter hvert. Pensumrelevant. Konkret. Kan ha en reel effekt på skolen. Kult at dere får med matematikk (grafisk). Framtidsrettet. Ressursbruk energi er svært aktuelt. Konkret, rett på elevenes hverdag. Aktuelt for skolehverdagen. Oppdraget går direkte på elevenes handlinger. Bevisstgjøring av ungdom om noe som angår alle. W = Worrisome Oppdraget mangler utfordringer for vg3-elever. Arbeidskrevende for elevene. Være kritisk til intervjuene, er alle ærlige? N = Need to know Bruker dere noe tall på hvor mye energi en får ut av matavfall? Følger/resultat av de ulike forbedringstiltakene. S = Suggestion for moving forward Bruke resultatene til å gjennomføre en kampanje på ungdomsskoler og barneskoler i nærheten.

Hvordan sikre forsyningssikkerheten til Stavanger? Fag og trinn: Naturfag, vg1 Skole: Blindern videregående skole Samarbeidspartner: Statnett, Region Sør Oppdraget: Region Sør ønsker å høre deres forslag til løsning på følgende oppdrag: Mer ekstremvær kan i fremtiden skape utfordringer for forsyningssikkerheten for en kystby som Stavanger. For å forbedre situasjonen, vurderer derfor Region Sør å bygge en strømforbindelse mellom Stavanger og Lysefjorden (figur 1). Det er to typer strømforbindelse som kan bygges i området, enten luftlinje eller undervannskabel langs havbunnen (HVDC). For strømforbindelsen i luftlinje er to alternative traséer kartlagt, mens for undervannskabel er kun en trasé kartlagt. Mange hensyn skal tas når man bygger nye linjer for å forsyne et område og for å opprettholde N-1- drift. Anslå hvor stor kapasitet forbindelsen mellom Stavanger og Lysefjorden bør ha for at N-1- prinsippet skal overholdes. Skriv en rapport der dere beskriver og undersøker de tre byggealternativene sett på figur 2, og kommer med en anbefaling for hvilket alternativ dere mener bør gjennomføres. Diskuter kostnader, miljøinngrep, turisme og forsyningssikkerhet på de tre alternativene, og kom med en anbefaling. Figur 1 Figur 2

Kommentarer fra lærere på energikonferansen E = Excited Bra å få med miljøinngrep. Veldig aktuelt. Interessant hva ungdom tenker om inngrep i natur vs kostnad. Her kan man blande inn mange fagfelt bl.a. biologi og naturforvaltning. Fremtidsrettet. Spennende og tverrfaglig. Setter faget i et samfunnsfaglig perspektiv. W = Worrisome Oppdraget ser veldig omfattende og arbeidskrevende ut. Savner konkret info om sentrale begreper brukt i oppdragsbeskrivelsen. N = Need to know Undervannskabel hva er utsiktene for å koble seg til undervannsskabel i etterkant utvikle nettverk eventuelt service/vedlikehold. Hva går N-1-prinsippet ut på? S = Suggestion for moving forward Samarbeid med matematikk? 1P/1T?

Solcelleanlegg på Rosenvilde vgs Fag og trinn: Naturfag, vg1 Skole: Rosenvilde videregående skole Samarbeidspartner: Asplan Viak AS Oppdraget: Solenergi er sannsynligvis den viktigste energikilden på veien mot et utslippsfritt samfunn. Solceller er en teknologi for å utnytte solenergi til lokal produksjon av solstrøm. Dermed kan behovet for å kjøpe strøm fra nettet reduseres og i perioder om sommeren kan man til og med levere strøm tilbake til nettet. På vegne av Asplan Viak AS får dere i oppdrag å utrede mulighetene for å montere et solcelleanlegg på taket til Rosenvilde vgs. Rosenvilde har et årlig strømforbruk på ca.1 500 000 kwh og skolen har et stort takareal der det er mulig å plassere et solcelleanlegg. I oppdraget skal det utredes følgende problemstillinger: - Finnes det miljømessige grunner til at skolen bør montere et solcelleanlegg? - Er det økonomisk fordelaktig for Akershus Fylkeskommune å montere et slikt anlegg? - Teknisk utforming: På hvilke takarealer bør et solcelleanlegg plasseres? Finnes det alternativer til takarealene? Plasser solcellemoduler på de arealene som dere mener er best egnet. Hva er årlig solinnstråling på Rud på en horisontal flate og de valgte takflatene? Prøv å anslå hvor mye strøm deres anlegg kan produsere per år. Hver gruppe presenter sin løsning den 8. desember 2016. Vi håper dere synes at dette er et interessant oppdrag og imøteser deres resultater. Med vennlig hilsen Peter Bernhard Energi og miljø Asplan Viak AS

Kommentarer fra lærere på energikonferansen E = Excited Konkret, tydelig og spennende. Enkelt å overføre til egen skole. Vi gjør det samme i Narvik + solfanger/varmepumpe. Spennende, gjennomførbart. Tett knyttet til læreplanen. Knyttet til elevenes skolehverdag. Presis oppgaveformulering. Mest spennende og konkrete forslag i dag. Veldig tydelig hva oppdraget er. Relevant og konkret. Utnytte eksisterende tak. Øke fornybar energi når faktisk skolen har behov (i skoletiden) Veldig relevant, konkret. En etablert teknologi elevene har en viss kjennskap til. Problemstilling knyttet til skolebygg (interessant og motivasjon for elever) Overføring til andre bygg. Spennende og realistisk. Enkelt å engasjere elever på ulike nivå. Mange ulike arbeidsoppgaver. Nært. Realistisk. W = Worrisome Rent teoretisk prosjekt mindre det jobbes med modeller. N = Need to know Hva er elevaktiviteten her? Tid? S = Suggestion for moving forward Første spørsmål kan besvares ja/nei. Bør omformuleres. Gjenbruk av gamle solcellepanel, levetid på disse.

Fossilfri 2020 Fag og trinn: Naturfag, vg1 Skole: Heltberg private gymnas Samarbeidspartner: Ruter Oppdraget: Vurdere og avgjøre hvilke(n) fornybar transportløsning som bør velges Ruter planlegger, koordinerer og sørger for offentlig transport i Oslo og Akershus. Ruter har fått i oppdrag fra Oslo og Akershus fylkeskommune om at all kollektivtransport skal være fornybar innen 2020. Prosjektet er kalt Fossilfri 2020. Ruters t-baner og trikker kjører på sertifisert strøm, men de fleste bussene og fergene bruker diesel, noe som gir store CO2- utslipp. Vi i Ruter vil gjerne ha innspill fra dere på hvordan vi kan realisere målet om at all vår kollektivtransport skal være fornybar innen 2020, og håper at vg1-elevene ved Heltberg Private Gymnas kan gi oss noen gode ideer. Vi bestiller herved følgende oppdrag fra dere: Vurder og avgjør hvilke(n) fornybare transportløsninger Ruter bør velge fremover. Valget må begrunnes ut i fra et naturfaglig perspektiv, teknologisk perspektiv, økonomisk perspektiv og bærekraftig perspektiv. Hver klasse presenterer (inntil) to forslag på løsninger på oppdraget for oss den 28. april 2016 kl 10. Vi ser frem til å høre deres anbefalinger for hvordan Ruter kan gjøre kollektivtransporten i Oslo og Akershus fossilfri. Vi håper dere stiller dere positive til oppdraget og imøteser deres tilbakemelding på saken. Med vennlig hilsen Frode Hvattum Strategisjef Ruter AS

Kommentarer fra lærere på energikonferansen E = Excited Konkret og bra for ungdom. Veldig relevant for faget, og elevene får også en følelse av å bidra. Håndfast og relevant. Veldig relevant i forhold til pensum. Aktuell. Relevant i forhold til elevene. Ambisiøst. Svært aktuelt. W = Worrisome For omfattende? Krever mye forkunnskap, omfattende. Elevene skal være kreative og komme med nye løsninger, men det er uklart hva elevene skal lære utover dette.

Fremtidens kraftsystem i Nord-Norge Fag og trinn: Naturfag, vg1 Skole: Blindern videregående skole Samarbeidspartner: Statnett, Region Nord Oppdraget: Nordland, Troms og Finnmark har blant de mest gunstige vindforholdene i hele Europa og interessen for økt utbygging av fornybar kraftproduksjon i dette området er stor. Samtidig er nettet i Finnmark nord for Balsfjord mindre utbygd enn ellers i landet. Forsyningssikkerheten er noen steder lavere enn ønsket slik at N-1 ikke alltid er oppfylt. Utbygging av mer kraftproduksjon i dette området og forventet økende kraftetterspørsel fra industri vil legge enda mer press på nettet. Statnett planlegger derfor, og har allerede igangsatt, store prosjekter for å forbedre forsyningssikkerheten og for å legge til rette for fremtidig vekst i både forbruk og produksjon. Men nettutbygging i regionen er svært dyrt på grunn av de lange avstandene linjene må bygges over for å knytte sammen produksjon og forbruk. En del av strømmen vil også tapes undervegs når den transporteres over så store områder. Det kan derfor tenkes at Finnmark er godt egnet for å ta i bruk lokale"smarte løsninger" som sikrer strømtilgangen for alle, til enhver tid, uten det samme behovet for utbygging av store kraftlinjer. Mange mener at slike lokale løsninger er fremtiden, hvor batterier, smart styring av strømbruk, lokale nett og små, private produksjonsenheter er viktige brikker. Region Nord ønsker å høre deres forslag til løsning på følgende oppdrag: Som et alternativ til å gjøre store nettutbygginger inn til Kirkenesområdet i Finnmark vurderer Region Nord å ta i bruk lokale, smarte nett med små produksjonsenheter hos forbrukerne. Dere skal hjelpe Region Nord med å ta en beslutning ved å skrive en rapport som undersøker hvordan lokale, smarte nett kan brukes i Finnmark. For å gjøre beslutningen enklest mulig for oppdragsgiver bør rapporten deres forklare: Hvorfor det er utfordrende å bygge vanlig strømnett i Finnmark, og hvorfor lokale, smarte nett kan være et godt alternativ. Hvilke utfordringer som er forbundet med å basere kraftproduksjon i et lokalt strømnett på vindkraft og solkraft. Og hvordan disse utfordringene kan løses. Hvordan et bolighus kan tilpasse det daglige strømforbruket sitt i fremtiden, for eksempel ved bruk av batteriet i elbiler, slik at behovet for store nettutbygginger blir mindre.

Kommentarer fra lærere på energikonferansen E = Excited Oppdeling av problemstilling Nytenkende, utfordrende. Tenke lokalt. Morsomt med tanke på at batteriet i El-bilen kan nyttast til hus. W = Worrisome Relevant for Oslo-elever? For omfattende? Holdt med en problemstilling. Omfattende. Stor avstand skole Finnmark. Elevene lite eierskap til problemstillingen? Nærmere forankring til kompetansekrav? Flere eksempler på oppdragsbrev finner dere her: https://www.lektor2.no/c2181367/artikkel/vis.html?tid=2185712