Undersøkelse blant pedagogiske ledere og barnehagelærere

Like dokumenter
6-åringer og lek i skolen. Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er lærere i førsteklasse

Tid til å være førskolelærer

Elevtall og pedagogisk kvalitet. Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er grunnskolelærere

Offentliggjøring av resultater fra nasjonale prøver

Pålegg fra lokale skolemyndigheter/politikere. Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er grunnskolelærere

Bruk av vikarer i barnehagen

Utdanningspolitiske saker

Undersøkelse blant skoleledere. Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er skoleledere

Skoleledelse, åpenhet, og karrieremuligheter

Lærervikarer. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Lærerrollen, samarbeidet med skoleeier og rektor

Praktisk tilnærming i undervisningen i ungdomsskolen

IKT og arbeidsmetoder

Åpenhet. Medlemsundersøkelse blant rektorer og skoleledere januar 2015 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Medlemsundersøkelse blant Utdanningsforbundets lærere i grunnskole og videregående skole

Videreutdanning. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Tid å være lærer. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Kartlegging av klassestørrelse på 1. trinn. Undersøkelse blant rektorer på barneskoler i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger

Konsekvenser av overgangen til rammetilskudd. Undersøkelse blant barnehagestyrere

Karakterer på 5. klassetrinn

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse mai Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Anonymiserte prøver. Medlemsundersøkelse blant lærere i ungdomskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Tiltak for bedre leseferdigheter blant elever

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Tiltak for bedre leseferdigheter blant elever

Viktighet av åpenhet for ledere i skoler og barnehager

Økonomisk situasjon for skolen

Skolelederes ytringsfrihet

Videreutdanning. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Holdninger til ulike tema om Europa og EU

Åpenhet. Medlemsundersøkelse blant rektorer og skoleledere januar 2015 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Foreldres holdning til pedagogisk tilbud i barnehagene

Rektorers syn på egen arbeidssituasjon og skole

Utbygging av vindmøllepark i Lebesby. Oppdragsgiver: Lebesby Kommune. Dato: 12. februar Konsulent: Idar Eidset

ID-tyveri og sikkerhet for egen identitet

Medievaner og holdninger

Omdømmeundersøkelse - Gjenvinningsindustrien. Undersøkelse blant befolkning, lokalpolitikere og lokale og regionale myndigheter

Kjennskap til Graveklubben og gravearbeider i Sentrum

Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin

Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen. Nasjonale prøver. Undersøkelse blant rektorer i grunnskolen. 19. desember

Kjennskap og kunnskap om lavenergi og passivhus

Tilhørighet og veivalg for Ås kommune

Rekruttering av rektorer

Holdning til innføring av bydelsstyrer i Bergen

ID-tyveri og sikkerhet for egen identitet

Tilhørighet og veivalg for Eide kommune

Tilhørighet og veivalg for Midsund kommune

Åpenhet i Bergen kommune

Tilhørighet og veivalg for Molde kommune

Trening og sunn livsstil

Tilhørighet og veivalg for Nesset kommune

Veivalg i kommunereformen for Vanylven kommune

Røykevaner og bruk av snus

Tilhørighet og veivalg for Rauma kommune

Kommuneundersøkelse høst 2010 for Distriktssenteret - Kompetansesenter for distriktsutvikling

Valg av OL-by i 2018 Landsomfattende Omnibus desember 2006

Evaluering av Jeg reiser smart -kampanjen. Spørreundersøkelse blant deltakere i kampanjen 5. desember januar 2009

Pensjonsordninger kjennskap og preferanse

Undersøkelse om idretts- og kulturtilbudet i Bergen. Bergen omnibus desember 2012 Bergen Kommune

Holdning til innvandrere i Bergen

Tillit til norske institusjoner

Bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring. Undersøkelse blant næringslivsledere november 2016 Oppdragsgiver: Språkrådet

Medievaner og holdninger

Yrkesaktives vurderinger av utviklingen i arbeidslivet

Bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring. Befolkningsundersøkelse november 2016 Oppdragsgiver: Språkrådet

Internasjonalt samarbeid og EU

Ytringsfrihet i offentlig sektor August-september 2018

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Nordmenns holdninger til å være fosterhjem og kunnskap om muligheten til å bli fosterforelder

Holdninger til Europa og EU

Røyking og bruk av snus

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Åpenhet, lojalitet og karrieremuligheter

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Velferdsoppgaver Ordføreres og rådmenns syn på kommunenes forutsetninger for å løse sine velferdsoppgaver

Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen. Legetjenester. Landsomfattende omnibus mai Oppdragsgiver: Legeforeningen

Kjennelse SFS Tillitsvalgtkurs 27. jan. 2014

Undersøkelse om justering av kommunegrensene på Austra

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Norsk Elbilforening. Omnibusundersøkelse Juni 2014

Valg av vinterdekk. Markedsundersøkelse i Kristiansand og omegn november Oppdragsgiver: Vest-Agder Vegkontor

SFS 2201 Barnehager, skolefritidsordninger, skole og familiebarnehager

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Amatørundersøkelsen 2019

Innbyggerundersøkelse kommunereform Trysil kommune 2016

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse 25. februar 17. mars 2009

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse kommunereform: Iveland og Vennesla

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Kompetansekartlegging innen byggenæringen Prosjekterende ledd

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus mai 2015

Brukerundersøkelse for barnehagene i Stavanger kommune 2014

Bryn Aarflot - imessage

Medievaner og holdninger

Innbyggerundersøkelse om kommunesammenslåing Sandefjord, Stokke og Andebu. Telefonundersøkelse Januar 2015

Boligmeteret Juni 2017 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler

Innbyggerundersøkelse

Transkript:

Undersøkelse blant pedagogiske ledere og barnehagelærere Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er pedagogiske ledere og barnehagelærere 14. 26. februar 2018 1

Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 14. 26. februar 2018 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1212 Kartlegge barbehagelærernes situasjon i forhold til arbeidstid og tid til planlegging, for- og etterarbeid. Web-intervju Utvalg: Vekting: Undersøkelsen er gjennomført mot et representativt utvalg av Utdanningsforbundets medlemmer som er barnehagelærere eller pedagogiske ledere i barnehager. Undersøkelsen ble sendt ut til et utvalg på 4000 av Utdanningsforbundets medlemmer som jobber i barnehage, Siden målgruppen var barnehagelærere ble det innledningsvis spurt om en var barnehagelærer, pedagogisk leder eller annet. De som hadde en annen stilling enn barnehagelærere eller pedagogisk leder, ble screenet ut av undersøkelsen. Det var til sammen 1341 som gikk inn for å svare på undersøkelsen, av disse ble 129 screenet ut fordi de ikke var i målgruppen. Vi purret en gang. Svarprosenten er således på 34 %, hvis vi tar med alle som gikk inn for å svare. Hvis vi antar at andelen som ble screenet ut av disse gjenspeiler hvor stor andel disse utgjør i hele bruttoutvalget, kan vi beregne at svarprosenten blant de som var barnehagelærere også er 34 %. Resultatene er ikke vektet Feilmargin: Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer på +/-1,7-2,8 prosentpoeng for hovedfrekvensene for hele landet. Feilmarginene for undergrupper er større. Oppdragsgiver: Kontaktperson: Respons Konsulent: Utdanningsforbundet Rikke Bjurstrøm Idar Eidset Prosjektnummer: 20180781 2

Innledning Denne undersøkelsen ble gjennomført mot et utvalg av barnehagelærere og pedagogiske ledere i barnehager fra Utdanningsforbundets medlemsregister. Det er totalt trukket et bruttoutvalg på 4000. På forhånd kunne vi ikke sikkert vite at noen av de som var trukket ut ikke hadde andre stillinger i barnehagen. For å sikre at det var barnehagelærere og pedagogiske ledere som fikk disse spørsmålet, startet vi derfor med et spørsmål om stilling. De som hadde annen stilling enn de to vi var ute etter, ble screenet ut av undersøkelsen. Totalt var det 1341 som gikk inn for å svare på undersøkelsen. Av disse ble 129 screenet ut i spørsmålet om stilling, da de ikke var pedagogiske ledere eller barnehagelærere. Antall pedagogiske ledere/barnehagelærere i undersøkelsen er således 1212. 3

Bakgrunnsspørsmål I undersøkelsen stilte vi noen spørsmål som var ment som bakgrunnsinformasjon. Dette var spørsmål om stilling, og hvor mange barn der var i barnehagen. I tillegg har vi lagt inn opplysninger om geografi og kommunestørrelse. Nedenfor gjengis hvordan de som har svart på undersøkelsen fordeler seg på disse spørsmålene. Bakgrunnsinformasjon 0% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Pedagogisk leder Barnehagelærer 20% 80% Alder Under 40 år 40-49 år 50 år og eldre 26% 37% 37% Antall barn Færre enn 25 25-49 barn 50-99 barn 100-124 barn 125 eller flere 6% 9% 22% 54% Region Østlandet Sør- og Vestlandet Trøndelag og Nord-Norge 25% 34% 41% Kommunestørrelse Under 10000 innbyggere 10000-49999 innbyggere 50000 og flere innbyggere 26% 34% 40% 4

Timer til planlegging, for- og etterarbeid I særavtalen SFS 2201, som regulerer arbeidstiden i barnehagen står det at:.minst 4 timer i gjennomsnitt pr av den ordinære arbeidstiden skal anvendes til planlegging, for- og etterarbeid for pedagogiske ledere/barnehagelærere. Vi begynte selve undersøkelsen med et spørsmål om hvor mange timer barnehagen har avsatt for den enkelte lærer til å br på planlegging, for- og etterarbeid. 3. Hvor mange timer er det i din barnehage bestemt at du skal br til planlegging, for- og etterarbeid pr? Hvor mange timer er det i din barnehage bestemt at du skal br til planlegging, for- og etterarbeid pr? (n=1212) 100% 90% 93% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 0% 4% 1% 1% 0% 1% 4 timer pr 5 timer pr 6 timer pr 7 timer pr Mer enn 7 timer pr Vet ikke For de aller fleste er det satt av de fire timene som særavtalen angir. Bare 6 % av de som har svart oppgir at barnehagen har satt av mer enn 4 timer til dette, og da er det for de fleste 5 timer som er satt av. 5

Vi fulgte så opp med spørsmål om hvor mange timer man i gjennomsnitt har brukt siste året i n til planlegging, for- og etterarbeid. 4. Hvis du tar utgangspunkt i det siste året, hvor mange timer har du gjennomsnittlig brukt til planlegging, for- og etterarbeid pr? Eventuell tid brukt på fritiden skal ikke telles med her. Det kommer spørsmål om det senere. 100% 90% 80% 70% 60% Hvis du tar utgangspunkt i det siste året, hvor mange timer har du gjennomsnittlig brukt til planlegging, for- og etterarbeid pr? (n=1212) 50% 40% 44% 30% 20% 0% 0% 0 timer pr 3% 1 time pr 8% 2 timer pr 15% 3 timer pr 4 timer pr 11% 11% 5 timer pr 6 timer pr 3% 2% 4% 7 timer pr Mer enn 7 timer pr Vet ikke Dette viser at til sammen 71 % oppgir at de i gjennomsnitt har brukt 4 timer eller mer i n til slikt arbeid, mens 26 % har brukt mindre enn de 4 timene som særavtalen foreskriver. Siden vi her spør om gjennomsnittlig tidsbruk, betyr dette at det ikke er snakk om enkelte tilfeller, men mer regelen enn unntaket. Vi ser en viss tendens til at andelen som brr mindre enn 4 timer er noe høyere blant de som jobber i de større barnehagene. Vi ser også en tendens til at yngre ledere/lærere får brukt mindre tid til dette enn de eldre. På den positive siden ser vi at det er flere som brr 5 eller flere timer, enn det barnehagene har satt av i spørsmål 3. 6

Hvis vi ser på andelen som brr mer, like mye, eller mindre enn det som er avsatt får vi følgende fordeling. Merk at vi her ikke har tatt med de som svarer vet ikke på et eller begge spørsmålene. 100% 90% 80% 70% 60% Timer i gjennomsnitt brukt til planlegging, for- og etterarbeid, i forhold til hva som er avsatt (n=1160) 50% 46% 40% 30% 20% 21% 25% 4% 4% 0% 3 eller flere timer færre 1-2 timer færre Like mye som er avsatt 1-2 timer mer 3 eller flere timer mer Dette viser at 46 % brr omtrent like mange timer som er avsatt til planlegging, for- og etterarbeid. Videre er det 25 % som i snitt brr færre timer enn avsatt, mens 29 % brr flere timer. 7

Vi stilte så spørsmål om hva grunnen eller grunnene er til at en ikke får brukt den tiden som er avsatt. Vi valgte her å stille dette til alle, da vi antok at dette er noe mange kan oppleve fra tid til annen, uten at det påvirker gjennomsnittet i løpet av året. 5. Hvis du har brukt mindre tid enn det er avsatt. Hva er grunnen eller grunnene til det? Flere svar mulig Hva er grunnen eller grunnene til at du ikke får brukt timene som er avsatt til planleggingsarbeid? (n=1212) 0% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Har ikke brukt mindre tid enn det er avsatt 56% At vi har vært for få på jobb 34% At jeg har blitt pålagt administrative oppgaver 6% At jeg har vært syk/borte fra jobben Andre grunner 7% Vet ikke 2% Vi ser da at 56 % av alle i undersøkelsen oppgir at det ikke har hendt at de har brukt mindre tid enn det som er avsatt. For de som har opplevd at de får brukt mindre tid enn avsatt, ser den viktigste grunnen ut til å være at det har vært for få på jobb. 34 % av alle i undersøkelsen svarer at dette er grunnen til at de ikke har fått brukt tiden som er avsatt. Videre er sykdom nevnt som en grunn for 10 %, mens 6 % peker på at de er pålagt administrative oppgaver. Blant de som oppgir at de i gjennomsnitt har brukt færre enn 4 timer til planlegging, for og etterarbeid siste år, svarer 79 % at dette skyldes at det har vært for få på jobb. En del (7 %) peker også på andre grunner enn de vi har tatt med her. En del av dette gjelder at de har krevende barn på avdelingen som tar mye tid. En del nevner også ting som kurs og møter som gjør det vanskelig å få tid til planleggingsarbeidet. 8

Fordeling av timer på selvstendig arbeid og arbeid sammen med andre Planleggingsarbeid, for- og etterarbeid blir i ulik grad gjort selvstendig eller sammen med kolleger. I spørsmål 6 ba vi dem svare på hvor mange timer som gjennomsnittlig er brukt sammen med kolleger og til selvstendig arbeid. 6. Med utgangspunkt i timene du har brukt til planlegging, for- og etterarbeid pr.. Hvor mange timer har gjennomsnittlig blitt brukt A) Sammen med andre? B) Til selvstendig arbeid? Med utgangspunkt i timene du har brukt til planlegging, forog etterarbeid pr.. Hvor mange timer har gjennomsnittlig blitt brukt 0% 20% 40% 60% 80% 100% 0 timer pr 1 time pr 1% 5% 41% 41% 2 timer pr 11% 15% 3 timer pr 4 timer pr 1% 1% 27% 33% Sammen med andre Selvstendig arbeid 5 timer pr Mer enn 5 timer pr Vet ikke 1% 1% 3% 3% 8% 8% Det er som vi ser få som brr særlig tid sammen med andre når det gjelder planleggingsarbeid o.l. 41 % brr ikke noe av tiden som er avsatt til dette sammen med kolleger. 41 % brr 1 time, mens 15 % brr mer enn dette sammen med kolleger. De fleste brr altså timene som er avsatt til dette alene. Det er en viss tendens til at de som får brukt 4 timer eller mer også brr noe mer av planleggingstiden sammen med andre. 9

Bruk av fritid til planlegging, for- og etterarbeid Når vi stilte spørsmål om hvor mange timer man i gjennomsnitt får brukt pr til planlegging, forog etterarbeid, presiserte vi at dette ikke gjaldt evt. tid man brukte i fritiden til dette. I spørsmål 7 stilte vi derfor spørsmål om det hender at en brr fritiden til planlegging, for- og etterarbeid. 7. I tillegg til tiden som er avsatt til planlegging, for- og etterarbeid, hender det at du brr fritiden din til dette? 100% I tillegg til tiden som er avsatt til planlegging, for- og etterarbeid, hender det at du brr fritiden din til dette? (n=1212) 90% 86% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 0% 13% Ja Nei Vet ikke 1% Et klart flertall (86 %) av du spurte oppgir at det hender at en brr av fritiden sin til slikt arbeid. Vi finner ikke særlige forskjeller når vi bryter dette ned på bakgrunnsvariablene. 10

For å være mer konkrete spurte vi også om hvor mange timer de anslår at de i gjennomsnitt har brukt per det siste året på planlegging, for- og etterarbeid. Dette stilte vi til alle. 8. Hvis du tenker på det siste året. Hvor mange timer av din fritid vil du anslå at du gjennomsnittlig har brukt til planlegging/for og etterarbeid pr? 100% 90% 80% 70% 60% 50% Hvis du tenker på det siste året. Hvor mange timer av din fritid vil du anslå at du gjennomsnittlig har brukt til planlegging/forog etterarbeid pr? (n=1212) 40% 30% 30% 28% 20% 0% 12% 0 timer pr 1 time pr 2 timer pr 11% 3 timer pr 5% 4 timer pr 2% 2% 1% 1% 5 timer pr 6 timer pr 7 timer pr Mer enn 7 timer pr 9% Vet ikke Det er 12 % som oppgir at de ikke har brukt noen timer på slikt arbeid. Det er altså 79 % som oppgir at de i snitt bruk 1 eller flere timer i n av fritiden sin til planlegging, for- og etterarbeid. De fleste (58 %) oppgir at det er snakk om 1-2 timer i n, mens 22 % brr mer enn dette. Vi finner ikke noe sammenheng mellom hvor mange timer man får brukt i barnehagen (spørsmål 4) og hvor mye man brr fritiden til slikt arbeid. Antall timer brukt av fritiden er minst like høy blant de som brr 4 timer eller mer som blant de som brr færre enn 4 timer. Heller ikke størrelse på barnehagen gir noen særlige utslag på dette spørsmålet. 11

Selvbestemmelse over planleggingstiden Avslutningsvis spurte vi om i hvilken grad man selv får bestemme hvordan en fordeler planleggingstiden mellom selvstendig arbeid og arbeid sammen med andre. 9. I hvilken grad får du selv bestemme om planleggingstiden skal brs til selvstendig arbeid eller til samarbeid med andre? I hvilken grad får du selv bestemme om planleggingstiden skal brs til selvstendig arbeid eller til samarbeid med andre? (n=1212) 0% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% I svært stor grad 45% I ganske stor grad 33% I ganske liten grad 13% I svært liten grad 8% Vet ikke 2% Svarene over viser at pedagogiske lederne/barnehagelærerne i stor grad selv får bestemme hvordan en skal br planleggingstiden. 45 % svarer at dette bestemmer de i svært stor grad selv, mens ytterligere 33 % svarer at de bestemmer dette i ganske stor grad. Til sammen kan vi altså si at 78 % får bestemme dette stort sett selv. 21 % får i liten grad bestemme dette selv. Andelen som får bestemme dette selv, er høyest blant ansatte i de små barnehagene, og synker noe jo større barnehagene er. Vi ser også at de yngre i noe mindre grad bestemmer dette selv, enn de eldre, samt at de som i snitt brr færre enn 4 timer til planleggingsarbeid (jfr. spørsmål 4), i noe mindre grad får bestemme dette selv enn de som brr 4 timer eller mer. Helt til sist i undersøkelsen ga vi respondentene mulighet til å komme med ytterligere kommentarer til det som var blitt tatt opp i undersøkelsen. Det var 267 som hadde kommentarer. Disse er listet ut i et eget vedlegg. 12