Notat Lura bydelssenter overbygninger på tak jl Ilsvika, Trondheim 03.09.2014 Innledning I merknad til forslag til detaljregulering for feltene S og KBA1, Lura bydelssenter Plan 2008315-01 fra Sandnes kommune Bymiljø heter det under kulepunkt nr. 10: Det må sikres i bestemmelsene at felles uteoppholdsarealer, som ligger på overbygd terreng, dimensjoneres med en overdekning på 120 cm, for å kunne sikre en god utforming av vegetasjon og fundamentering av lekeapparater i felles uteoppholdsarealer. Det forutsettes at det med..felles utearealer, som ligger på overbygd terreng,.. menes takhagen, planforslagets arealer f_ut3 og utearealer på tak ved formålet Institusjon. Det er ikke helt klart om man med..dimensjoneres med en overdekning på 120 cm.. ønsker seg 120 cm jorddybde over det hele og om man mener denne høyden i sin helhet skal ligge under ferdig gulv på i bygningene som ligger til takhagen. Uansett vil vi i dette notatet vise at det å stille krav til en generell høyde på overdekningen/ overbygningen ikke nødvendig vis er hensiktsmessig, og at vi klarer oss med mindre enn 120 cm jorddybde. Vegetasjon på tak Det kan være mange grunner til å bygge grøntanlegg på tak. Dette kan være: effektiv arealbruk frodighet, farger, blomster, frukt og bær, lukt, lyd, årstidsvariasjoner i utemiljøet pent å se på biologisk mangfold fordrøyning av overvann temperaturregulerende effekt Ønsket om en brukbar og robust planløsning med gode detaljer vil være det samme på taket som på bakken. Avskåret fra kontakt med bakken og den større biotopen man ellers opparbeider grøntanlegg i, vil det være avgjørende at man velger riktige planter og riktige tekniske løsninger. Jorddybde er bare en av faktorene. Andre faktorer vil være riktig plantevalg stort nok jordvolum og jord av god kvalitet god drenering god etableringsskjøtsel et godt og tilpasset driftsregime med riktig stell av de aktuelle artene i anlegget Vegetasjonens krav til jorddybder Følgende jorddybder anbefales, og er etter vår erfaring et godt utgangspunkt: Plen og grasbakke: 15 cm Stauder og buskfelt: 40 cm Trær og store busker: 80 cm Aktuelle arter vil ikke utvikle rotsystemer som nyttiggjør seg større jorddybder. Vel så viktig er at det samlede jordvolumet i det enkelte plantefeltet er stort nok. Jordvolumet sørger for magasinering av fukt og næring, og da er volumet oftest viktigere enn dybden.
Løsninger og eksempler Store trær brukes sjelden eller aldri i hager på tak. Dette fordi arealene som oftest er svært knappe, og store trær vil bruke mye plass og kaste uønsket skygge. Tre med høyde ca. 15 m plassert mellom bygningene på taket på Lura bydelssenter. Treet tar for mye plass, og kaster for mye skygge til at det er et aktuelt artsvalg. Søtkirsebær (prunus avium) vil kunne utvikle en slik krone, og det er ikke et spesielt stort tre. Man har også i Norge etter hvert fått en god del erfaring med vegetasjon på tak, og vårt firma har stått for prosjekteringen av flere anlegg både i Trondheim og andre steder i landet. For å skaffe tilstrekkelig jorddybde for beplantning er noen forhold viktigere enn andre: tilstrekkelig høyde mellom ferdig gulv i bygninger ved takhagen og dekket over etasjen under (viktig ikke minst for å kunne legge utendørs dekke slik at man oppnår terskelfri adkomst) en planløsning som gir fleksibilitet med hensyn til å bygge de jorddybdene man trenger der man trenger det tekniske løsninger som er gode både for vegetasjonen og for bruken av området for øvrig Som oftest vil man med hell kunne etablere tilstrekkelige jorddybder og volumer ved å løfte beplantningen opp i kasser med eller uten sittekanter, variere overflaten i terrenget til forhøyninger, eller en kombinasjoner av disse. Her er noen eksempler fra anlegg på tak og over dekke vi har prosjektert: Elvehavn Brygge, tett og høy boligbebyggelse i Trondheim. Beplantningen består av plen og busker i kasser. Kassene danner skiller mellm de ulike sonene på det knappe arealet, mello privat, halvprivat og felles oppholdsareal. Espalier for klatreplanter og benker er festet i kassene av stål som hviler på klosser lagt direkte på armert påstøp. I bildet til høyre vises et bølget plenlandskap.
Over og til venstre: Bassengtomta, Trondheim. Takhage for boligbebyggelse over kjøpesenter. Svært knappe overbygningshøyder. Drensplater bidrar til å sikre tilstrekkelig fuktmagasin. Plantefeltene er løftet til rolige bevegelser i terrenget eller satt i kasser som deler inngangspartiene i soner. De røde portalene er av lakkerte stålprofiler og er montert på flytende stålplater lagt under gangbanedekket. Anlegget er frodig og har fått godt vedlikehold.
Staudefelt, Valentinlyst sykehjem i Trondheim. Feltet er løftet i en rolig terrengform for å få tilstrekkelig jordvolum, variasjon i flatene, soning av arealene og forløp i bevegelsen gjennom anlegget. Fra skjema overbygninger som bla.a. viser anbefalte jorddybder på grøntarealer på takhagen. Skjemaet viser minimumshøyder. For å justere til ønsket høyde på ferdig terreng økes jordlaget, eller det fylles lette masser under jordlaget. Se vedlegg.
Eksempel på prosjekt Bassengbakken 2 i Trondheim, offentlig park på dekke over p- kjeller. Terrenget løftes i felt med ca. 2,5 m bredde og med vertikale kanter av betong. Kantene kan man både sitte og skate på. Jorddybde ved trærne er ca. 0,8 m, jordvolumet varierer ca. 3-5 m 3 pr. tre. Løsningen er godkjent av Trondheim kommune, Kommunalteknikk. Fundamentering av lekeapparater mm Det vil ikke være hensiktsmessig å satse på tradisjonell fundamentering av lekeapparater og annen møblering i løsmasser på en takhage. Det blir et enklere og mer kostnadseffektivt anlegg dersom slikt utstyr fundamenteres løst, på plater av stål eller betong som legges under ferdig dekke og som ikke bygger så mye høyde. Konklusjon Merknaden det er vist til i innledningen er av teknisk art og ikke knyttet til brukbarheten av anlegget. Den peker ikke på det man antagelig vis ønsker å oppnå, nemlig gode uteoppholdsarealer på taket. Det anbefales å stryke merknaden. Vedlegg: Foreløpig tegning L90.01 Skjema overbygninger uterom på tak.
Skjemaet viser minimumsoverbygninger. For å løfte ferdig dekke til ønsket høyde økes tykkelsen på det nederst laget, eller ved å legge lette masser over påstøpen. Areal for treplanting Staude- og buskfelt OK ferdig gulv BOAS + 100-0 Jorddekke av harper sand eller duk Vekstjord min. 800 mm 950 LARK RIB Plen-/grasarealer - 150-190 Vekstjord min. 150 mm Fiberduk brukskl II Platon DE 40 drensplate Vekstjord min. 400 mm - 400 Fiberduk brukskl II - 800 Platon DE 40 drensplate - 440-840 Fiberduk brukskl II Platon DE 40 drensplate Belegningsstein -60-100 -200 Belegningsstein t 60mm, fugesand fk 0-4 Settelag 0-8 Fk 40 mm Bærelag 100 mm pukk 2-32 Asfaltdekke -60-160 30 mm Agb11 30 mm Agb11 Bærelag 100 mm pukk 2-32 Gummidekke -70-170 50-70 mm gummidekke Bærelag 100 mm pukk 2-32 Tredekke -36-134 36 mm tredekke Royalimpregnert 98 mm tilfarer 48x98mm cc 600mm Generell overbygning alle snitt jfr. byggdetaljer 525.306: OK bærende dekke under takhage 100 mm isolasjon XPS glidesjikt 0,2 mm PE-folie 100 mm XPS 1 lag vrakfolie sveisemembran tykk sveisemembran 200 mm + fall isolasjon XPS/EPS (maks ca. 450 mm) evt. dampsperre bærekonstruksjon Prosjektnr. 1242 Filnavn Lura Landskap.pln Alle rettigheter tilhører utførende for prosjektering, Agraff AS. Kopiering eller bruk av disse tegningene er forbudt uten skriftlig samtykke Prosjekteringsgruppa LARK: Agraff AS ARK : RIE : RIV : ARC Arkitekter Rådg. ing. Elektro Rådg. ing. Vent. Nedre Ila 39 7018 Trondheim Tlf. 47 48 35 05 firmapost@agraff.no...veien 0 0000 Stedet Tlf. 00 00 00 00 Fax. 00 00 00 00...veien 0 0000 Stedet Tlf. 00 00 00 00 Fax. 00 00 00 00...veien 0 0000 Stedet Tlf. 00 00 00 00 Fax. 00 00 00 00 Fase Detaljprosjekt Lokaliseringsfigur FORELØPIG 02.09.2014 Prosjekt Lura Bydelssenter Oppdragsgiver HENT AS/NHP -- -- Godkjent Kontroll prosjekt Sign. Dato Tegning Sign. Dato Dato Målestokk 1:12,50 (A3) Rev. Dato Tegning tittel Beskrivelse Skjema overbygninger uterom på tak Sign. Tegningsnummer L90.01 Revisjon