KVALITETSFAKTORER MÅL MÅLEMETODER - temaområder INDIKATORER PÅ OPPNÅDD MÅL Livstolkning og livsmestring (1) Kirkepedagogisk kvalitetsfaktor (1)

Like dokumenter
HOVEDTEMAENES FORDELING PÅ SAMLINGER

Oversikt over kvalitetsfaktorer, målsetninger og indikatorer for trosopplæringen

Foto: T. Nordvik. Ten Sing konfirmant

Sammenheng mellom Plan for trosopplæring og KFUK-KFUM-speidernes aktivitetsprogram

Uke Mål Pensum Sidetall i bok Sanger Utenatstoff Kunne gjøre rede for kristen misjon,

ORDNING FOR KONFIRMASJON

SAMLINGENES BIBELTEKSTER OG HOVEDTEMAER

KRISTENDOMSKUNNSKAP (1 + 1) Diakonal vinkling

Kristendom 2.klasse skoleåret

Diakoni anno Hvordan møter kirkens fellesskap barn og unges behov i dag?

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)

Troverdig kirke. i godt samarbeid

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)

Dåp i hovedgudstjeneste Vedtatt av Kirkemøtet Gjelder fra 1. s. i advent 2011 og tas i bruk senest 1. s. i advent 2012.

FYLLINGSDALEN MENIGHET

TROSOPPLÆRINGSTILTAK I VARDENESET MENIGHET Alle døpte (0-18 år) skal ha tilbud om 315 timer trosopplæring fra Vardeneset menighet.

Bibelens oppbygging, GT, NT, kapittel og vers (RIAF)

I. MOTTAKELSE TIL DÅP

DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2013

Torsdag kl Pusterom

FYLLINGSDALEN MENIGHET

ORDNING FOR HOVEDGUDSTJENESTE

Strategi for Stavanger bispedømme Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5)

Årsplan KRLE 2.trinn

Dåp Skaunmenighetene

Ordning for Dåp i hovedgudstjeneste vedtatt av Kirkemøtet 2017

Ordning for nattverd Hva nattverden er Nattverden i Luthers lille katekisme Noen praktiske råd Nattverdhandlingen...

Gode spor oppdrag Moqattam

INNGANG: PROSESJONEN KOMMER INN OG ALLE SYNGER: (Første vers gjentas inntil alterbordet er dekket) 2. 3.

Johannes 14,15-21 Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud. Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Ved starten av konfirmasjonstiden fremstilles konfirmantene for menigheten i en gudstjeneste.

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen

Gudstjeneste med dåp og nattverd

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

New York. Nådehilsen Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far og Herren, Jesus Kristus.

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Foreløpig ordning for Hovedgudstjeneste i Flakstad og Moskenes menigheter. L = Liturg (prest), ML = Medliturg (tekstleser, andre), A = Alle

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid

i den hellige dåp. I dåpen tar Gud imot oss og forener oss med den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus.

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN

Dåp ImF-Bryne Mars 2007

Dåp - folkekirke døpte 2013

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag.

Årsplan i kristendom - 4. klasse

VERDIPLATTFORM FOR NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBANDS BARNEHAGER. NLM-barnehagene ILLUSTRASJONSFOTO: SHMEL - FOTOLIA.COM

Kommunikasjonsplattform. for Den norske kirke. DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet

G2 Høsten Preludium Det synges lovsanger fra kl Liturg tar plass bak alteret mot slutten av preludiet. 2.

dåpen tar Gud imot oss og forener oss med den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus.

ÅRSPLAN I KRLE 3. OG 4. TRINN

Trosbekjennelsen, 1.artikkel: «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper».

Reform av kirkens gudstjenesteliv Forslag til ny dåpsliturgi

gjennom livet ORDNING FOR HØYMESSEN Menighetene i Folldal 2012 DEN NORSKE KIRKE

Ledermanual. Verdigrunnlag

BØNN FOR SYKE MED SALVING

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Lokal grunnordning for Familiegudstjenester uten nattverd (både «Sprell levende» og «Gubba»):

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012/2013

Hva er egentlig kirken? Hvor kommer den fra,

ORDNING FOR. Konfirmasjon. Den Evangelisk Lutherske Frikirke

fight Kjenner du deg igjen i Paulus sin opplevelse i vers 15? Hvordan? Dette er det jeg tror Gud ønsker å

Konf Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

STRATEGI FOR HOLMEN MENIGHET

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Årsplan Kristendom

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8

Vigsling av tilsynsmann

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke

VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE

Annette og Kristian. Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Kompetansemål. Praktisere ulike fromhetstradisjoner i løpet av kirkeåret.

Elverhøy kirke Høymesse med nattverd Søndag 2. okt kl

KRISTENDOMSKUNNSKAP (1+1)

SAMLINGER FOR ALLE LITURGIER

Årsplan i kristendom - 7. klasse

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE

La Kristi ord få rikelig rom hos dere!

Årsplan Kristendom 6. trinn Årstrinn: 6. årstrinn Hanna Guldhaug, Anlaug Laugerud

Lokal diakoniplan for Lura menighet

Årsplan i kristendom 3. trinn skoleåret Lærer: Heidi Marie Fahre

Prosesjon ved dåp. og sammen med hele ditt folk fornyes hver dag i et sant og hellig liv. Vardø kirke -

Årsplan i kristendom - 7. klasse

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP

Høringsforslag Forslag fra komité A Komitéens kommentarer Et lite flertall ønsker. dåp. og Den hellige ånds navn. Alternativt kan benyttes:

«Reformasjonen» Sprell levende info til foreldre

Ordning for hovedgudstjeneste Modum menighet

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.

HARALDSVANG SKOLE Årsplan: 9.trinn FAG:KRLE

Vigsel i Den norske kirke Forenklet liturgihefte for prest og andre medvirkende.

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016

Vi synger pinsedagens høytidsvers på nr. 228: O lue fra Guds kjærlighet.

Årsplan Kristendom Årstrinn: 8. årstrinn Åsmund B. S. Gundersen

DÅPEN - ett barn INNLEDNING ORDETS GUDSTJENESTE EVANGELIUM. Presten mottar dåpsbarnet og familien.

ÅRSPLAN I RLE FOR 3. TRINN HØSTEN

Alterets hellige Sakrament.

Årsplan Kristendom 5. trinn

Kirkerådet Stavanger Samlingsbønner med kirkeårsvariable ledd og Syndsbekjennelse D

Årsplan: Kristendom

Transkript:

KVALITETSFAKTORER MÅL MÅLEMETODER - temaområder INDIKATORER PÅ OPPNÅDD MÅL Livstolkning og livsmestring (1) Kirkepedagogisk kvalitetsfaktor (1) Spørreskjema deltakere/foreldre Barn og unge har arbeidet med å finne et språk for sin egen livs- og troshistorie. Trosopplæringen skal fremme opplevelsen av egenverd og legge til rette for at barn og unge kan se seg selv, og tolke sin verden som skapt, elsket og holdt oppe ved Guds kjærlighet. Livs- og troshistorie Barn og unge skal arbeide med å finne et språk for sin egen livs- og troshistorie i lys av troen de er døpt til. Personlig vekst Trosopplæringen skal stimulere allmenndanning, personlig og åndelig vekst, og ansvarlig livsførsel. Utfordre til etisk refleksjon og handling. Trosopplæringen skal være en arena for samtale for barn og unge. De store spørsmålene Barn og unge skal få mulighet til refleksjon og undring omkring livets store spørsmål i lys av den kristne tro. Sentrale dimensjoner ved menneskelivet Barn og unge skal i lys av den kristne tro, arbeide med sentrale dimensjoner ved menneskelivet. Hvor kommer jeg fra? Hvem er jeg? Hva er meningen med livet? Hvem vil jeg være/bli? Hvor skal jeg? Hva er sant og viktig? Det ondes problem Forhold mellom tro og vitenskap Forholdet mellom kristen tro og ulike religioner og livssyn Kropp, selvbilde og identitet Vennskap og relasjoner Selvstendighet og tilhørighet Kjærlighet, seksualitet og samliv Fysisk og psykisk helse Følelser og grenser Sorg og tap Død og håp Godt og ondt Rett og galt Synd og skam Tilgivelse og forsoning Tro og tvil Utdanning og yrkesvalg Ressursforvaltning og forbruk Likestilling og rettferd Barn og unge har reflektert rundt livets store spørsmål, slik som hva er sant og viktig, det ondes problem og forholdet mellom tro og vitenskap. Barn og unge har arbeidet med forholdet mellom kristen tro og ulike religioner og livssyn Barn og unge er oppmuntret til god ressursforvaltning og ansvarlig forbruk Barn og unge har arbeidet med sentrale dimensjoner ved menneskelivet, slik som død og håp, sorg og tap, tvil og tro, tilgivelse og forsoning. Barn og unge har drøftet og satt ord på forhold knyttet til kropp, selvbilde og identitet.

KVALITETSFAKTORER MÅL MÅLEMETODER - Temaområder INDIKATORER PÅ OPPNÅDD MÅL Kirkens tro og tradisjon (2) Kirkepedagogisk kvalitetsfaktor 2 Spørreskjema deltakere/foreldre Gjennom trosopplæringen skal barn og unge lære å kjenne den treenige Gud gjennom Bibelen som Guds ord, trosbekjennelsen, sakramentene, og andre sentrale uttrykk for kirkens tro. Barn og unge skal bli kjent med de kristne høytidene og kirken de tilhører. 1.trosartikkel Barn og unge har arbeidet med hva det innebærer at Gud er menneskets, himmelens og jordens skaper. 2.trosartikkel Barn og unge skal bli kjent med Jesus som venn, frelser og Herre. 3.trosartikkel Barn og unge skal bli kjent med hvordan Den hellige ånd leder inn i kirken og frelsen, og fram mot oppstandelse og evig liv. Sakramentene Barn og unge har lært om dåpen og nattverden som nådemidler og grunnlag for troens liv. Fader vår og bønn Barn og unge skal lære Fadervår og kjenne andre uttrykk for bønn, tilbedelse og klage som bordbønn, aftenbønn, personlig fri bønn, bibelske bønner, liturgiske bønner m.m. Bibelen Barn og unge skal bli kjent med Bibelens oppbygging, tilblivelse og Gud skaper mennesket, jorden og universet Det ondes problem Guds omsorg for den skapte verden Menneskeverd og menneskesyn Forvalteransvar Glede og takknemlighet over skaperverket Jesus er sann Gud og sant menneske Jesus åpenbarer Guds gode vilje Jesus møter og elsker mennesker Forsoning og frelse Jesu død, oppstandelse og himmelfart Jesus ved Faderens høyre hånd og hos det enkelte menneske Jesus kommer igjen og holder oppgjør Misjonen, den verdensvide kirke og den lokale menighet Kirken som Jesu legeme, og det allmenne prestedømme Åndens frukt og Åndens gaver Synd og omvendelse, bekjennelse og tilgivelse Håpet om oppstandelse og evig liv Død og oppstandelse med Kristus Barn og unge har arbeidet med hva det innebærer at Gud er menneskets, himmelens og jordens skaper. Deltakerne har blitt kjent med Jesus som venn, frelser og Herre. Barn og unge har blitt kjent med hvordan Den hellige ånd leder inn i kirken og frelsen, og fram mot oppstandelse og evig liv. Barn og unge har lært om dåpen og nattverden som nådemidler og grunnlag for troens liv. Barn og unge har lært Fadervår og blitt kjent med andre uttrykk for bønn, tilbedelse og klage som bordbønn, aftenbønn, personlig fri bønn, bibelske bønner, liturgiske bønner m.m. Barn og unge har blitt kjent med Bibelens oppbygging, tilblivelse og frelseshistorie med særlig vekt på evangeliene og fortellingen om Jesu liv, død og oppstandelse. Tekster knyttet til de

frelseshistorie med særlig vekt på evangeliene og fortellingen om Jesu liv, død og oppstandelse. Tekster knyttet til de tre trosartiklene og de kristne høytidene er kjente. Barn og unge er kjent med kirkens høytider, deres bakgrunn og innhold. Barn og unge har fått kunnskap om og kjennskap til kirken de tilhører, inkludert et kritisk perspektiv på kirkens tradisjon og historie. Korsmerket i dåpen og i hverdagen Nattverden og syndenes forlatelse Den nye pakt mellom Gud og mennesker Skapelse, syndefall og frelseshistorie Noen personer og hendelser i Det gamle testamentet, f.eks Abraham, Sara, Hagar, Josef, Moses, Rut, Ester, David, Jona, Daniel, utferden fra Egypt Utvalg fra Salmenes bok; takk og tillit, klage og lovsang, bønner Utvalg fra profet- og visdomslitteraturen med vekt på Messiasprofetiene og krav om sosial rettferdighet Job og lidelsens problem Fortellinger fra Jesu liv, død og oppstandelse Jesu lignelser og undervisning om Guds rike Jesu undere Fra Apostlenes gjerninger om urkirken og misjonens begynnelse Utvalg fra brevlitteraturen med fokus på forsoning, rettferdiggjørelse ved tro og det nye livet i Kristus Endetiden med oppgjøret og den nye himmel og jord Søndag, advent, jul, fastetiden, påske, Kristi himmelfart og pinse Andre tema- og merkedager Kirkens verdensvide fellesskap og tre trosartiklene og de kristne høytidene er kjente. Barn og unge er kjent med kirkens høytider, deres bakgrunn og innhold. Barn og unge har fått kunnskap om og kjennskap til kirken de tilhører, inkludert et kritisk perspektiv på kirkens tradisjon og historie.

oppdrag Utvalgte epoker og personer fra kirkehistorien som f.eks reformasjonen, Martin Luther, Hans Nielsen Hauge, Lars Levi Læstadius og fremveksten av frivillige organisasjoner Særtrekk ved samisk kirkeliv Kirkens gudstjeneste og ritualer Kirkens arkitektur og symboler Kirkekunst, -kultur og -musikk Kirkens omsorgstjeneste Kirkens oppbygging og demokrati Kirkebygg, kirkegårder og kirkelige tradisjoner KVALITETSFAKTORER MÅL MÅLEMETODER - Temaområder INDIKATORER PÅ OPPNÅDD MÅL Kristen tro i praksis (3) Kirkepedagogisk kvalitetsfaktor (3) Spørreskjema deltakere/foreldre Gjennom trosopplæringen skal barn og unge arbeide med hva det vil si å være elsket av Gud, elske seg selv, sin neste og Gud. De skal lære å be, lese Bibelen, feire gudstjeneste, og vise nestekjærlighet i praktisk solidaritet. Barn og unge skal få uttrykke seg selv, sin tro, og sin skaperevne. Barn og unge har fått erfaring med ulike bønner og ritualer hvor kristen tro uttrykkes. Gjennom trosopplæringen har de selv lært å be. Barn og unge har deltatt i gudstjenesten og menighetens fellesskap gjennom dåp, bønn, sang, tilbedelse, bekjennelse, nattverd og bruk av Guds ord. Barn og unge har lært å kjenne og bruke Undring Tvil og tro Holdning og handling Evangeliet i praksis Bibelbruk Bønn Feire gudstjeneste Egne trosutrykk Bli kjent med egen troshistorie Nestekjærlighet i praksis Diakonal virksomhet Salmeliv Det verdensvide oppdrag Barn og unge har fått erfaring med ulike bønner og ritualer hvor kristen tro uttrykkes. Gjennom trosopplæringen har de selv lært å be. Barn og unge har deltatt i gudstjenesten og menighetens fellesskap gjennom dåp, bønn, sang, tilbedelse, bekjennelse, nattverd og bruk av Guds ord. Barn og unge har lært å kjenne og bruke Bibelen til hjelp, trøst, veiledning og inspirasjon.

Bibelen til hjelp, trøst, veiledning og inspirasjon. Barn og unge har fått anledning til å uttrykke seg selv, tro, tvil, tilbedelse, glede og klage gjennom salmer, lovsang, musikk og andre kulturuttrykk. Barn og unge har lært sentrale salmer knyttet til høytidene. Barn og unge har deltatt i kirkens diakonale virksomhet uttrykt gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet. Barn og unge har fått oppleve omsorg og gjestfrihet. Barn og unge har fått mulighet til å ta del i kirkens sendelse til verden ved å se og erfare at den kirke de selv er en del av er et globalt fellesskap med et verdensvidt oppdrag. Barn og unge kan det dobbelte kjærlighetsbud, de ti bud, den gylne Etiske spørsmål Tilgivelse og skrifte Sjelesorg og samtale Kirke og samfunn Barn og unge har fått anledning til å uttrykke seg selv, tro, tvil, tilbedelse, glede og klage gjennom salmer, lovsang, musikk og andre kulturuttrykk. Barn og unge har lært sentrale salmer knyttet til høytidene. Barn og unge har deltatt i kirkens diakonale virksomhet uttrykt gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet. Barn og unge har fått oppleve omsorg og gjestfrihet. Barn og unge har fått mulighet til å ta del i kirkens sendelse til verden ved å se og erfare at den kirke de selv er en del av er et globalt fellesskap med et verdensvidt oppdrag. Barn og unge kan det dobbelte kjærlighetsbud, de ti bud, den gylne regel og andre uttrykk for kristne verdier. De har arbeidet med disse verdiene i relasjon til sin hverdag. Barn og unge har arbeidet med etiske spørsmål i lys av kristen tro og

regel og andre uttrykk for kristne verdier. De har arbeidet med disse verdiene i relasjon til sin hverdag. Barn og unge har arbeidet med etiske spørsmål i lys av kristen tro og frihet som spørsmål rundt forbruk, fordeling, samliv, og livets ukrenkelighet. Barn og unge har arbeidet med tilgivelse: å ha behov for tilgivelse, be om tilgivelse, å være tilgitt, å tilgi. Ungdom har fått anledning til å gå til samtale, sjelesorg og skrifte. Barn og unge har fått impulser til å leve bærekraftig og se egne behov i lys av fellesskapets beste. frihet som spørsmål rundt forbruk, fordeling, samliv, og livets ukrenkelighet. Barn og unge har arbeidet med tilgivelse: å ha behov for tilgivelse, be om tilgivelse, å være tilgitt, å tilgi. Ungdom har fått anledning til å gå til samtale, sjelesorg og skrifte. Barn og unge har fått impulser til å leve bærekraftig og se egne behov i lys av fellesskapets beste. Barn og unge har fått praktisere sin tro gjennom aktiv deltakelse, ansvar og medarbeiderskap i kirke og samfunn. Barn og unge har fått praktisere sin tro gjennom aktiv deltakelse, ansvar og medarbeiderskap i kirke og samfunn. KVALITETSFAKTORER MÅL MÅLEMETODER - temaområder INDIKATORER PÅ OPPNÅDD MÅL Tilfredshet og viktighet (5) Deltakere/foresatte skal være Deltakere/foresatte er fornøyd med Folkekirkelige kvalitetsfaktor fornøyde med trosopplæringen. trosopplæringen. Kirkens trosopplæring skal være en virksomhet som Deltakere/ foresatte skal oppleve at de har innflytelse på hvordan kirkens Spørreskjemaer til kirkens brukere evt tilfeldig utvalg av medlemmer som ikke bruker krikens tjenester Deltakere/ foresatte opplever at de har innflytelse på hvordan kirkens

kirkens medlemmer/brukere er fornøyde med. Kirkens medlemmer/brukere skal oppleve kirkens trosopplæring som viktig. trosopplæring utformes og gjennomføres. Deltakere/foresatte skal oppleve seg som en del av det læringsfellesskapet som menigheten utgjør. Medbestemmelse og innflytelse Menigheten som læringsfellesskap Verdsettelse av den enkelte Brukertilfredshet Omdømmebygging trosopplæring utformes og gjennomføres. Deltakere/foresatte opplever seg som en del av det læringsfellesskapet som menigheten utgjør. Deltakere/foresatte skal gjøres kjent med mål og innhold for trosopplæringen. Deltakere/foresatte skal oppleve at tilbudet som kirken gir dem i trosopplæring er viktig. Deltakere/foresatte skal oppleve at kirkens trosopplæring lykkes med å formidle verdsettelse av den enkelte. Deltakere/foresatte har fått mål og innhold formidlet til seg. Deltakere/foresatte opplever at tilbudet som kirken gir dem i trosopplæring er viktig. Deltakere/foresatte opplever at kirkens trosopplæring lykkes med å formidle verdsettelse av den enkelte. KVALITETSFAKTORER MÅL MÅLEMETODER - temaområder INDIKATORER PÅ OPPNÅDD MÅL Universell tilrettelegging (7) Allmennpedagogisk kvalitetsfaktor Opplysninger fra daglig leder Trosopplæringen skal være tilpasset deltakernes ulike forutsetninger. Opplæringen skjer i samarbeid med foreldrene, Trosopplæringen skal skje i et trygt sosialt miljø Det skal systematisk legges til rette for at mennesker med ulike funksjonshemminger skal kunne delta på lik linje med andre Det skal settes av penger til kursing og veiledning av ledere (både ansatte og frivillige) Kirken skal ha pedagogisk/spesialpedagogisk kompetente medarbeidere Spørreskjema deltakere/foreldre Spørreskjema frivillige Spørreskjema ansatte Gudstjeneste for alle Planleggingsrutiner Ansvars- og oppgaverfordeling i menighetens gudstjenesteliv Inkludering og medvirkning Tilgjengelighet Det er systematisk lagt til rette for at mennesker med ulike funksjonshemminger kan delta på lik linje med andre Det er satt av penger til kursing og veiledning av ledere (både ansatte og frivillige) Kirken har pedagogisk/spesialpedagogisk kompetente medarbeidere Opplegg for tilpasset opplæring utarbeides i

Kirken skal tilby tilpasset opplæring som skal utarbeides i samarbeid med foreldrene Det skal være utarbeidet beredskapsplaner for ulike områder Beredskapsansvarlig skal være utpekt og beredskapsøvelser skal gjennomføres regelmessig Lokaler/arealer/arbeidsformer/utstyr som benyttes i trosopplæring skal være sikret og trygge. Samvirke med hjemmet og andre relevante samarbeidsinstanser Praktisk tilrettelegging/utstyr Økonomiske rettigheter Personlig assistanse? Bruk av materiell Evaluering og kvalitetssikring Gode kommunikasjonsrutiner Involvering og deltakelse Beredskapsarbeid Bruk av materiell Rammefaktorer Varslingsrutiner samarbeid med foreldrene Det er utarbeidet beredskapsplaner for ulike områder Beredskapsansvarlig er utpekt og beredskapsøvelser er gjennomført Lokaler/arealer/arbeidsformer/utstyr som benyttes i trosopplæring er sikret Forsikringsordninger for tilsatte og deltakere er i orden, og informasjon om behov for egen forsikring er gitt Kirken skal ha etablerte forsikringsordninger for tilsatte og deltakere, og informasjon om eventuelle behov for egne forsikringer skal være gitt Det skal legges vekt på at deltakerne i trosopplæringstiltak trives i det sosiale miljøet, og i de lokalene som trosopplæringen foregår i. Det er lagt vekt på at deltakerne i trosopplæringstiltak trives i det sosiale miljøet og i de lokalene som trosopplæringen foregår. Det er lagt stor vekt på at deltakerne i trosopplæringen har høy tillit til lederne. Ledere er aldri alene med barn og unge i trosoppplæringstiltak. Det skal legges vekt på at deltakerne i trosopplæringen kan ha høy tillit til lederne. Ledere skal aldri alene med barn og unge i trosoppplæringstiltak.

KVALITETSFAKTORER MÅL MÅLEMETODER INDIKATORER PÅ OPPNÅDD MÅL Oppslutning (8) Folkekirkelig kvalitetsfaktor Trosopplæringen skal nå bredden av døpte barn og unge i menigheten Føre statistikk Antall deltakere på de enkelte tiltak og arrangementer i forhold til samlet antall medlemmer i aktuell aldersgruppe