Kartleggingsprogram 2018 skrantesjuke (CWD)

Mattilsynet Kartleggingsprogram 2018 skrantesjuke (CWD) Ville og tamme hjortedyr 7.3.2018

Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Bakgrunn og formål... 2 Dyrearter, antall, alder og prøvemateriale... 3 Det totale antallet prøver... 3 Art og alder... 3 Prøvemateriale... 3 Positive dyr... 4 Utstyr til prøvetaking... 4 Eksterne prøvetakere... 4 Gjennomføring av EU sitt prøvetakingsprogram... 4 Utdyping av prøvetaking fra hver artsgruppe... 5 Fallen stock, fallvilt, risikodyr... 5 Tamrein... 6 «Fallen stock» (Sjuke, døde, avlivede, trafikkskadde)... 6 Normalslakt... 6 Villrein... 6 Fallvilt... 6 Uttak av villrein i Nordfjella sone 1 og sone 2... 7 Villreinjakt utenfor Nordfjella sone 1 og 2... 7 Elg, hjort og rådyr... 7 Fallvilt... 7 Elg og hjort og rådyr felt under jakt rundt Nordfjella... 8 Elg og hjort og rådyr felt under jakt utenom Nordfjella-området... 8 Prøver fra viltbehandlingsanlegg utenom PSU... 9 Rådyr... 9 Fallvilt... 9 Jakt... 9 Oppdrettshjort og andre hjortedyr i fangenskap... 9 Fallen stock... 10 Normalslakt... 10 Frivillig prøvetaking... 10 Vedlegg 1 forslag fra VI og NINA... 11 Vedlegg 2 informasjon til kommunene... 11 Vedlegg 3 om reduksjon av hjorteviltbestander... 11 Vedlegg 4 retningslinje om kompensasjon... 11 1

Innledning Dette dokumentet beskriver Kartleggingsprogrammet 2018 for skrantesjuke. Det beskriver de ulike kategoriene som skal prøvetas, både når det gjelder art, antall, alder og praktisk gjennomføring. Her er en skjematisk oversikt over programmet: Kategori Alder Estimert antall prøver Villrein Nordfjella sone 1 og sone 2 Sone 1: alle, sone 2: 1 år 1500 Villrein utenom Nordfjella 1 år 3000 Elg, hjort (og rådyr) rundt Nordfjella 2 år 1200 Elg, hjort (og rådyr) utenfor Nordfjellaområdet 2 år 6300 Tamrein nord og sør 2 år i nord, 1 år i sør 11000 Oppdrettshjort 2 år, supplere med yngre 1000 Viltbehandlingsanlegg 2 år 1000 Risikodyr, alle arter; 1 år eller dyr med symptomer 5000 Fallvilt og fallen stock i hele landet Sum 30000 Prøvetaking av jaktet elg og hjort utenom Nordfjella skal skje i utvalgte kommuner, se mer informasjon under. Bakgrunn og formål Skrantesjuke ble påvist i Norge våren 2016. Mattilsynet og Miljødirektoratet jobber tett sammen, og vi brukt mye ressurser på kartlegging. Mattilsynet har ansvaret for håndtering og forvaltning av dyresykdommer, og Miljødirektoratet har ansvaret for viltforvaltningen. Kunnskapen som er ervervet gjennom kartlegging i 2016 og 2017 viser at vi trolig har minst to varianter av skrantesjuke hos hjortedyr i Norge. En type hos rein i Nordfjella sone 1 som ikke kan skilles fra skrantesjuke i Nord-Amerika (klassisk skrantesjuke), og en annen type hos elg og hjort (atypisk skrantesjuke/cwd NOR16). Den atypiske formen hos elg og hjort er så langt funnet hos eldre hunndyr, og det er ikke påvist smittestoff i lymfatisk vev. De hittil få funnene av denne typen gjør at det fremdeles er svært usikkert om den kun rammer eldre dyr, slik som er vist for atypisk skrapesjuke hos småfe. Hos småfe er det en viss forekomst av denne typen globalt. Kostnadene for Kartleggingsprogrammet 2018 er beregnet til 13,6 millioner kr. Dette er kostnader knyttet til porto og analyser, prøvetakingsutstyr m.m. Kartleggingsprogrammet vil gi kunnskap om geografisk utbredelse av sykdommen og de ulike typene skrantesjuke. Dette er nødvendig for å kunne iverksette gode forvaltningsmessige tiltak for å begrense eller bekjempe denne sykdommen, og for å bidra til at regelverket i EU blir best mulig. Kartleggingsprogrammet 2018 bygger på forslaget til Veterinærinstituttet og NINA, se vedlegg 1. Kartleggingsprogrammet skal 1) kunne oppdage om klassisk skrantesjuke har spredd seg utenfor Nordfjella sone 1 2) gi bedre kunnskap om den atypiske varianten av skrantesjuke 3) ta imot prøver fra alle dyr som felles eller finnes døde i Nordfjella sone 1 4) bidra til å dokumentere frihet, definert som en prevalens under et visst nivå, i gitte områder 5) kartlegge nye områder som vi ikke har kartlagt tidligere 6) tilfredsstille EU-kartleggingsprogrammet 2

Det totale antallet prøver for 2018 er estimert til 30.000, inkludert 5000 prøver fra den løpende kartleggingen hos risikodyr (OK-instruksen TSE hjortedyr; fallen stock, fallvilt etc. gjennom hele året). Dyrearter, antall, alder og prøvemateriale Det totale antallet prøver Faglig sett, er det best at alle døde voksne hjortedyr fra jakt og fallvilt testes i 2018, og tilsvarende for alle normalslakt og «fallen stock» av tamrein og oppdrettshjort. Da kan vi raskest mulig få kartlagt forekomsten av skrantesjuke i Norge og vi ville ha vært bedre rustet til å avgjøre hvilke tiltak som bør iverksettes. For viltlevende hjortedyr (over 1 år), tamrein og oppdrettshjort, ville dette omfattet prøver fra anslagsvis 90.000 dyr, eller 50.000 dersom aldersgrensen hadde vært satt til 2 år. De praktiske og økonomiske rammene kan ikke dekke en så omfattende kartlegging, så forslaget fra fagmiljøene innebærer også et alternativt program på rundt 30.000 prøver fordelt på villrein, elg, hjort, rådyr, tamrein og oppdrettshjort. I 2017 ble det tatt ut i overkant av 25.000 prøver. Art og alder Alle hjortedyrarter er i utgangspunktet med i programmet, og dyr over 2 år bli prøvetatt, for noen kategorier er aldersgrensen 1 år. Prøvetakingen er fokusert mot eldre dyr. Slik er antallet jaktede dyr som prøvetas begrenset, men mer risikobasert siden det er større sannsynligheten for å finne smitte i eldre enn yngre individer. Jegere kan vanligvis enkelt skille mellom kalv, åringsdyr og eldre individer. For fallvilt og «fallen stock» er aldersgrensen 1 år siden de er definert som risikodyr. Alle dyr som tas ut i Nordfjella sone 1 skal testes og de positive dyrene aldersbestemmes. Prøvemateriale Fra alle elg, hjort, rådyr og villrein skal det tas prøver av hjerne og bakre svelglymfeknuter. Dette gjelder både fallvilt og hjortevilt fra felt under jakt. Dersom jeger eller andre, uavhengig av årsak, ikke får tatt ut lymfeknutene, er det tilstrekkelig at kun hjerneprøve sendes til Veterinærinstituttet for analyse. Mer informasjon om hvordan man tar ut hjerneprøve og lymfeknuter for å teste et dyr for skrantesjuke finner du på Miljøkommune.no. Kunnskap fra 2016 og 2017 viser at det er viktig å inkludere lymfatisk vev i tillegg til hjernevev. Dette øker sensitiviteten på diagnostikk av klassisk skrantesjuke. Prøveprogrammet på vilt er basert på at jegere skal ta ut prøver. Dette er nødvendig siden kartleggingen skal foregå i mange år fremover, for eksempel gjelder dette Hardangervidda. Jegere og andre eksterne kan, som et alternativ, levere hjortevilthoder på kontorstedene til Mattilsynet hvis de ikke tar ut prøver og sender selv. I 2016 og 2017 er det samlet møkk fra dyr felt under jakt. For 2018 blir det et opphold i denne innsamlingen, og allerede innsamlet materiale vil bli brukt til å utvikle og evaluere analysemetodikk. Det skal samles inn kjever for aldersbestemmelse i noen områder, se infobrevet til kommunene fra Miljødirektoratet, vedlegg 3. 3

Positive dyr Når et dyr er positivt, skal hele dyret sendes inn til Veterinærinstituttet for videre analyser. Funn i nye områder vil genere økt prøvetaking ala det som ble gjort rundt Lierne og Gjemnes. Dette må defineres iht. den enkelte situasjonen. EU-regelverket setter krav til økt prøvetaking i områder der positive funn er gjort. Utstyr til prøvetaking Kommunene får utstyr i bulk og må sette sammen prøvepakker selv. Det skal bare leveres ut hjerneprøveskje, ikke pinsett og engangsskalpell. Det skal være mulig å ta ut lymfeknuteprøve med kniv. Jegere vil få utdelt prøvetakingsutstyr slik at de selv ta ut hjerne- og lymfeprøver fra elg, hjort og villrein som felles under jakt. Prøvene sendes så i ferdigfrankert emballasje til Veterinærinstituttet for analyse. Eksterne prøvetakere Avdelingene i Mattilsynet har i 2016 og 2017 lært opp eksterne prøvetakere. Dette kan være ettersøkspersonell i kommunene, kompetente jegere, ansatte i kommunens viltforvaltning, jaktoppsynet på fjellet etc. I 2018 vil det bli opplæringsmøter i hele Norge i regi av NINA. Mattilsynet må bidra på disse møtene. Totalt sett vil det å benytte mange eksterne prøvetakere medføre mindre ressursbruk for Mattilsynet, men eksterne prøvetakere skal godtgjøres. Kommunene har en egen godtgjøringsavtale med Miljødirektoratet og får en stykkpris for hver fallviltprøve som blir tatt i regi av kommunen. Godtgjørelse av andre personer som tar prøver for Mattilsynet avtales ut fra en felles mal, se vedlegg 4. Gjennomføring av EU sitt prøvetakingsprogram Forpliktelsene som ligger i kartleggingsprogrammet fra EU dekkes av den foreslåtte prøvetakingen. Kort beskrevet består EU-programmet i at det i løpet av 3 år skal tas 3000 prøver fra oppdrettede hjortedyr i fangenskap, og 3000 prøver fra ville hjortedyr og tamrein. Prøvene skal fortrinnsvis tas fra selvdøde, syke og trafikkskadde dyr. Dersom dette ikke er tilstrekkelig antall dyr for å oppnå måltallet, skal det suppleres med prøver fra jaktede/slaktede dyr. Det skal velges 100 såkalte primary sampling units (PSU) i oppdrettspopulasjonen og tilsvarende i populasjonen av ville hjortedyr, inklusive tamrein. Fra hver PSU skal det tas minimum 30 prøver. Utfyllende beskrivelse og presise definisjoner finnes i Commission Regulation (EU) 2017/1972 (Official Journal of the European Union, L 281: 14-20). Lenke: http://eurlex.europa.eu/eli/reg/2017/1972/oj For viltlevende elg, hjort og rådyr, vil kommuner, basert på jaktområder, være aktuelle PSUer. Kommuner med svært få fallvilt og lite jakt blir ekskludert. Det samme blir kommuner med allerede intensivert overvåking, slik som Nordfjella, Hardangervidda, samt Selbu, Lierne og Gjemnes og deres nabokommuner. For hjorteoppdrett og hjortedyr i fangenskap vil hver oppdrettsfarm og dyrepark være en PSU. Det er ca. 90 hjorteoppdrettsfarmer, og noen få dyreparker med hjortedyr. I praksis vil derfor alle disse enhetene inngå som PSUer i programmet. De samme PSUene skal benyttes i hele treårsperioden, og varslede kommunesammenslåinger blir forskuttert. Totalt gir dette anslagsvis 300 kommuner som PSUene kan velges fra. 4

Det trekkes ut rundt 100 kommuner og reinbeitedistrikt/villreinområder som PSUer. Noe overlapp mellom enkelte kommuner, reinbeitedistrikt og villreinområder (23), anses ikke å være et problem. Siden alt fallvilt og fallen stock allerede er en del av kartleggingsprogrammet, så vil hovedjobben med gjennomføring av EU-programmet være å sørge for at det suppleres med prøver av annet vilt i de utvalgte PSU-ene der hvor det ikke er nok dyr i førstnevnte kategori. Når det blir påvist skrantesjuke, setter EU krav til intensivert prøvetaking i området der hvor funnet er gjort. For mer informasjon om utvalgte kommuner, se vedlegg 2. Utdyping av prøvetaking fra hver artsgruppe Fallen stock, fallvilt, risikodyr Fallvilt er dyr som er påkjørt, er funnet død i naturen eller som er avlivet utenom ordinær jakt. Med «fallen stock» menes tamme hjortedyr som dør av andre årsaker enn slakting. Dette er risikodyr fordi de har høyere sannsynlighet for å være smittet av sykdom, inkludert skrantesjuke, enn andre dyr i bestanden eller besetningen. Prøvetaking av risikodyr er en del av Mattilsynet sitt eksisterende OK-program (Overvåkning- og kartleggingsprogram). Disse prøvene skal ivareta kravene som regelverket stiller til prøvetaking, for eksempel den prøvetakingen som følger av varslingsplikten. Det er en varslingsplikt for hjort i bekjempelsesforskriften (snart dyrehelseforskriften) og for hjortedyr generelt i CWD-forskriften. OK-instruksen 2017, side 44, sier at det skal tas prøve av: - levende, avlivede eller døde hjortedyr som viser, eller har vist, nevrologiske eller atferdsmessige forstyrrelser, eller en gradvis forringelse av den generelle helsetilstanden. Dette er dyr uansett alder. - hjortedyr eldre enn 12 måneder som har dødd eller blitt avlivet. Dette er risikodyr som det er særs viktig å få tatt prøver av, også i 2018. Potensialet for prøvetaking er mye større enn det antallet som faktisk blir samlet inn, og her må det settes inn ressurser for å få opp tallene. I alle kommuner i hele Norge skal fallvilt av elg, hjort, rådyr og villrein som er 1 år eller eldre testes for skrantesjuke. Disse prøvene er en del av EU-prøvetakingsprogrammet, se Hensyn til EU sitt prøvetakingsprogram, side 4. Kommunen har plikt til å varsle Mattilsynet om alle fallvilt av hjortevilt som er ett år eller eldre i tillegg til dyr som viser symptomer uansett alder. Dette for at det skal kunne tas skrantesjukeprøver av dyret. I mange tilfeller er det ressursbesparende at kommunalt ettersøkspersonell, som likevel er ute og håndterer fallvilt, tar ut prøvene i stedet for Mattilsynet. Dersom ettersøkspersonell tar prøver anses varslingsplikten som oppfylt. Kommuner som tar prøver fra fallvilt for å kartlegge skrantesjuke kan søke årlig tilskudd via Miljødirektoratet sitt Elektroniske søknadssenter. 5

Les mer om kommunens oppgaver og muligheter i forbindelse med fallvilt og skrantesjuke på Miljøkommune.no. Det foreslåtte antallet er 3620. Fordi disse prøvene har høyeste prioritet, settes antallet prøver på risikodyr til 5000. Tamrein «Fallen stock» (Sjuke, døde, avlivede, trafikkskadde) I følge regelverket så skal døde hjortevilt over 1 år varsles og prøvetas. SNO bruker definerte oppsamlingssteder for tamreinkadaver for å undersøke rovdyrdrepte rein. Disse dyrene kan samtidig testes for skrantesjuke. I 2017 ble ca. 300 slike dyr testet, og dette er en liten andel. Flest mulig av disse dyrene bør prøvetas, og SNO er opplært til dette. Innsats fra næring og forvaltning for å oppnå høy andel av fallen stock er særlig viktig. Tamrein som blir drept på vei eller bane skal også testes for skrantesjuke. De fleste tamrein som blir drept av tog blir påkjørt på Nordlandsbanen, Rørosbanen og Ofotbanen. I gjennomsnitt blir i underkant av 300 tamrein påkjørt på jernbanen hvert år. Antallet i denne kategorien er inkludert i de 5000 risikoprøvene, se kapittelet over. Normalslakt Det er ikke realistisk å få inn prøver av absolutt alle tamrein som slaktes pga. utfordringer rundt logistikk, kjølekapasitet m.m. Foreløpige beregninger gjort av fagstøttene viser at det ikke er oppnådd tilstrekkelig prøveantall i foregående år til å kunne frikjenne noen reinbeitedistrikt. Å frikjenne betyr å ha tilstrekkelig sikkerhet for at prevalensen er så lav at vi definerer distriktet fritt for skrantesjuke. Det arbeides med en modell som kan beregne sannsynligheten for at skrantesjuke forekommer i ulike reinbeitedistrikt gitt populasjonsstørrelsen og prøveantallet. Når beregningene er ferdige vil prøvetallet kunne justeres i henhold til resultatene fra denne modellen. Fagmiljøene anbefaler en størst mulig sikkerhet for at tamrein ikke har skrantesjuke, derfor anbefales det å fortsette opplegget fra 2017, det vil si å teste all slaktet rein 2 år eller eldre (Nordland, Troms og Finnmark), og alle > 1 år i andre fylker. For distrikt som i liten grad slakter dyr over 2 år, må det vurderes om det skal testes dyr over ett år. Reinbeitedistrikt som er valgt ut som PSE og som ikke oppnår måltallet ved å teste fallen stock, må supplere med normalslakt. Prøvetakingen på tamrein er ressurskrevende, og i enkelte tilfeller kan slakteriets eget personale kurses til å ta ut prøvene selv. Antall prøver fra normalslaktet tamrein forventet å komme inn: 11.000 prøver. Villrein Fallvilt Et tilfeldig utvalg av villreinområdene, med unntak av Hardangervidda og Nordfjella, vil inngå som aktuelle PSU-er i EU-programmet. Siden alle villreinområdene er med i vårt nasjonale 6

kartleggingsprogram, er det ikke behov for å differensiere mellom de som er valgt ut som PSU eller ikke. Uttak av villrein i Nordfjella sone 1 og sone 2 Villreinstammen i Nordfjella sone 1 skal tas ut. Per 1.1.2018 var der ca. 500 dyr igjen i Nordfjella sone 1, men tallet er usikkert og derfor satt høyere. Fra sone 2 skal det også tas prøver fra dyr over 1 år, og det er estimert ca. 100 prøver herfra. Antall prøver fra villrein i Nordfjella sone 1 og sone 2 i 2018: 1500 Villreinjakt utenfor Nordfjella sone 1 og 2 Alle villrein som er 1 år eller eldre og som felles under jakt, skal testes for skrantesjuke. Dette gjelder for alle villreinområder i Norge. Kartlegging i alle villreinområder er viktig fordi klassisk skrantesjuke foreløpig er påvist hos villrein og fordi opprinnelsen til smitten i Nordfjella er ukjent. Funn gjort i Nordfjella sone 1 viser at analyser av lymfeknuter øker sannsynligheten for å finne skrantesjuke, og innsamling av lymfeknuter i tillegg til hjerneprøver fra villrein i 2018 er derfor et viktig utgangspunkt. Det er særlig viktig å få inn tilstrekkelig antall prøver fra populasjoner som grenser opp mot, eller har hatt naturlig utveksling av dyr med Nordfjella. Nordfjella sone 2 og Hardangervidda er de mest sannsynlige kildebestandene for å etablere ny bestand i Nordfjella sone 1 etter saneringen. Fra disse områdene er det spesielt viktig å få nok prøver til å avgjøre smittestatus. Det anbefales innsamling av materiale fra 100 og 1000 dyr fra henholdsvis Nordfjella sone 2 og Hardangervidda i 2018. Fagstøttene jobber med en modell som kan optimalisere prøveuttaket i Nordfjella sone 2 og Hardangervidda. Modellen skal beregne sannsynligheten for at områdene er fri for sykdommen, dvs. ha tilstrekkelig sikkerhet for at prevalensen er så lav at vi anser dem som fri for skrantesjuke, gitt populasjonsstørrelse og prøveantall. Denne kan brukes for å avveie prøveantall mot ønske om å opprettholde en tilstrekkelig populasjon i Nordfjella sone 2. Det ble i 2017 tatt et mindre antall prøver av jaktede villrein i andre villreinområder (Forollhogna, Knutshø, Snøhetta, Rondane, Sølnkletten og Reinheimen-Breheimen). Reinen i villreinområdet Lærdal-Årdal har sin opprinnelse i Nordfjella, og kan ved prøvetaking gi verdifull informasjon om varighet av smitteforekomst i Nordfjella sone 1. Dette er en særlig grunn til at det bør tas prøver fra dette området. Siden vi regner med at ikke 100 % av dyrene blir prøvetatt, setter vi antallet til 3000, hvorav 1000 av prøvene fra Hardangervidda. Antall prøver fra andre villreinområder enn Nordfjella sone 1: 3000, hvorav 1000 fra Hardangervidda. Elg, hjort og rådyr Fallvilt Som for tamrein og villrein er det vesentlig å ta prøver fra fallvilt av elg, hjort og rådyr. Et tilfeldig utvalg av kommunene vil bli trukket ut i henhold til EU-programmet (PSU-kommuner). Randsonene rundt Nordfjella og Selbu, Lierne og Gjemnes med nabokommuner ekskluderes da som potensielle PSUer fra EU-programmet 7

Det krever ekstra innsats fra personell som håndterer fallvilt å ta disse prøvene. Miljødirektoratet innførte i 2017 en kompensasjonsordning for kommunene knyttet til merarbeidet med dette. I tillegg er det viktig med god informasjon til kommunene og andre som er involvert i arbeidet. Det skal gjennomføres et større møte/seminar i 2018 med dette som tema, der kommunene og andre relevante etater og organisasjoner blir invitert. I tillegg til PSU-kommuner, bør randsonene rundt Nordfjella følges opp ekstra nøye med prøvetaking av fallvilt. Dette er viktig for å avklare om klassisk skrantesjuke har spredd seg ut av Nordfjella, til elg, hjort og rådyr. Dette gjelder særlig i randsonen rundt Nordfjella sone 1. Vi har definert randsonen til Nordfjella sone 1 til kommunene Ulvik, Lærdal, Aurland, Hemsedal, Eidfjord, Hol, Ål, Gol, Nes, Nord- Aurdal, Nore og Uvdal, Sør-Aurdal, Vang, Vestre Slidre og Årdal. De samme kommunene var med i det nasjonale kartleggingsprogrammet i 2016 og 2017. Disse prøvene av fallvilt er inkludert i antallet på 5000 under risikodyr. Elg og hjort og rådyr felt under jakt rundt Nordfjella Det er viktig å ta prøver av hjortevilt i og rundt Nordfjella, blant annet fordi vandringsmønstre til disse dyrene tilsier at det er fellesområder for beiting i fjellområdene. Dette betyr at det er en høy risiko for spredning av klassisk variant av skrantesjuke ut av Nordfjella og til andre hjorteviltarter. I kommunene Nordfjella-regionen skal det tas prøver av alle elg og hjort som er 2 år eller eldre som felles under jakt. Dette kommer i tillegg til testing av fallvilt. Nordfjella-regionen: Ulvik, Lærdal, Aurland, Hemsedal, Eidfjord, Hol, Ål, Gol, Nes, Nord-Aurdal, Nore og Uvdal, Sør-Aurdal, Vang, Vestre Slidre og Årdal kommuner. Prøver vil i hovedsak bli tatt ut av jegere. Dyr som blir sendt til viltbehandlingsanlegg i området skal prøvetas dersom de er over 2 år og dersom de ikke allerede er prøvetatt i felt. Kommunene har fått beskjed om å øke uttaket av hjortevilt, jf. brev av 2.6.2017, se vedlegg 3, og brev av 25.1.2018. Prøvetaking av rådyr i dette området er ikke obligatorisk, men det forventes at det blir sendt inn noen på frivillig basis. Antall prøver fra hjortevilt rundt Nordfjella: 1200 prøver Elg og hjort og rådyr felt under jakt utenom Nordfjella-området For å kartlegge omfanget av atypisk skrantesjuke og for å belyse smittsomhet, skal kartleggingen fortsette i områder hvor slik skrantesjuke er påvist. Dette omfatter: Selbu-regionen: Selbu, Stjørdal, Meråker, Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Midtre Gauldal, Holtålen og Tydal kommuner. Lierne-regionen: Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong og Snåsa kommuner. Gjemnes-regionen: Gjemnes, Eide, Fræna, Molde og Nesset kommuner. Ved framtidige funn av atypisk skrantesjuke vil nye kartleggingsområder velges på bakgrunn av en kombinasjon av administrative grenser, vurdering av landfaste forbindelser og en viss radius rundt funnstedet. Det siste kriteriet kan for eksempel knyttes til kjent kunnskap om dyrenes sesongmessige trekk i de aktuelle områdene. 8

I rundt 100 tilfeldig utvalgte kommuner skal elg og hjort felt under jakt testes for skrantesjuke i alle de tre kommende jaktsesongene, se vedlegg 2. De dyrene som skal testes i forbindelse med jakt, er elg og hjort som er 2 år eller eldre. Elg og hjort i PSU-kommuner (5339 prøver x 80%), Selbu (850 x 90%), Lierne (450 x 90%) og Gjemnes (530 x 90%). Samt frivillig testing av elg og hjort utenfor alle kartleggingsområder, og frivillig rådyrtesting i hele landet (ca. 360). Vi antar at rundt 80 % av felte dyr blir prøvetatt. Prøvetaking av rådyr i disse områdene er ikke obligatorisk, men det forventes at det blir sendt inn noen på frivillig basis. Antall prøver: 6300 Prøver fra viltbehandlingsanlegg utenom PSU Her er Mattilsynet inne og godkjenner slakt, og det vil være relativt enkelt å ta ut gode prøver. Det ble samlet inn ca. 1000 og 1200 prøver i henholdsvis 2016 og 2017, men dette tallet er usikkert siden vi ikke har oversikt over aktive anlegg. Det skal tas prøver av alt hjortevilt eldre enn 2 år som kommer inn til viltbehandlingsanlegg dersom skrotten ikke allerede er prøvetatt av jeger. Mattilsynet, region Midt, skal lage en retningslinje for uttak av prøver, inkl. merkerutiner, i viltbehandlingsanlegg. Viltbehandlingsanlegg tar inn skrotter fra normal jakt. Mattilsynet skal kontrollere slakt ved viltbehandlingsanlegg, men kontrollen kan skje i et større tidsrom enn akkurat idet slaktet kommer inn til anlegget. Derfor kan det være praktisk at andre enn Mattilsynets ansatte utfører prøvetakingen, og derfor har ansatte ved enkelte anlegg fått opplæring. Antall prøver fra viltbehandlingsanlegg: 1000 prøver Rådyr Fallvilt I 2017 har ca. 1600-1700 fallvilt av rådyr blitt testet for skrantesjuke. Vi ønsker å videreføre det samme testomfanget i 2018. Dette antallet er inkludert i de 5000 risikoprøvene. Jakt Vi legger kun opp til frivillig testing av jaktede rådyr i de utvalgte PSU-områdene og ellers i landet. Argumentene for å ha mindre fokus på rådyr er 1) at skrantesjuke så langt ikke er funnet hos rådyr, 2) at fallvilt av hjortevilt domineres av rådyr og dermed vil rådyr prøvetas i større grad enn fallvilt av elg og hjort, og 3) at færre prøver per utsendt prøvesett kan forventes for rådyr enn for andre arter. Antallet frivillige rådyrprøver er inkludert i tallet for «Elg, hjort og rådyr rundt Nordfjella» og «Elg, hjort og rådyr utenfor Nordfjellaområdet». Oppdrettshjort og andre hjortedyr i fangenskap EU-programmet krever som sagt at det skal testes 3000 dyr i løpet av 3 år fra oppdrettshjort og dyr i fangenskap. Hver hjorteoppdrettsfarm og dyrepark utgjøre en PSU. 9

Det er registrert ca. 90 hjorteoppdrettsfarmer i Norge. Alle oppdrettshjortfarmer og dyreparker o.l. der ville hjortedyr holdes i fangenskap, inkluderes i programmet. Fallen stock Alle selvdøde, avlivede og skadde dyr eldre enn 1 år skal undersøkes for skrantesjuke. Varslingsplikten for fallen stock og syke dyr gjelder også for eiere av hjorteoppdrett. Vi har fått opplyst at det er svært sjeldent at dyr bli syke og dør i denne typen drift. Antallet prøver er inkludert i de 5000 risikoprøvene. Normalslakt Mattilsynet er til stede og kontrollerer alle slakt fra hjorteoppdrett på godkjente slakterier. Vi kan derfor samtidig ta prøver. I enkelte tilfeller kan slakteriets eget personale kurses til å ta ut prøvene selv, men vi vurderer at prøvetaking innen denne kategorien ikke er særlig belastende for Mattilsynet. For å kunne nå EUs krav om 3000 dyr i løpet av 3 år, er det nødvendig å supplere med normalslaktede dyr. Som i fjor må alle normalslakt 2 år eller eldre prøvetas, men dette antas å utgjøre kun ca. 300 dyr. I 2018 må det derfor suppleres med normalslakt med alder 1-2 år, men det er viktig at disse prøvene ikke tas på bekostning av eldre dyr. Antall prøver fra hjorteoppdrett: 1000 prøver. Frivillig prøvetaking Vi ønsker at det skal være mulig at jegere kan få testet slaktene sine, enten ved å ta prøver selv etter opplæring, eller ved å levere inn hjortevilthoder på nærmeste kontorsted i Mattilsynet. Det er fokus på gamle hunndyr og hanndyr med gevir med over seks tagger. Det settes ikke et tall på disse, utover frivillig rådyrtesting, men de inngår i øvrige kategoriene. 10

Vedlegg 1 forslag fra VI og NINA Forslag til kartlegging fra Veterinærinstituttet og NINA: Forslag til CWD-overvåking 2018 fra VI og NINA.pdf Vedlegg 2 informasjon til kommunene Informasjonsskriv til kommuner og villr Vedlegg 1 Tilfeldig utvalgte kommuner Vedlegg 3 om reduksjon av hjorteviltbestander Brev til kommunene Vedlegg 4 retningslinje om kompensasjon Kompensasjon - retningslinje Versjon Dato Endring Saksbehandler Ver1 27.2.2018 Jegri Ver2 7.3.2018 Rettet feil om elgprøver og alder i tabell Jegri 11