Studiehefte Bachelor Arbeidsplassrelatert førskolelærerutdanning deltid 180 STUDIEPOENG



Like dokumenter
få innsikt i hvordan barn fra 0-6 år utvikler matematiske begreper og tenkemåter

få innsikt i hvordan barn fra 0-6 år utvikler matematiske begreper og tenkemåter.

Studieplan 2017/2018

Pedagogikk - 2. studieår Kode: 2PEDF33A-200 Studiepoeng: 15 Semester: 2., 3. og 4.

Studieplan 2009/2010

Dahlberg, G., Moss, P., & Pence, A. (2002). Fra kvalitet til meningsskaping: Morgendagens barnehage. Oslo: Kommuneforl. (Kap s.

Studiehefte Bachelor Arbeidsplassrelatert førskolelærerutdanning deltid

Studiehefte Bachelor Arbeidsplassrelatert førskolelærerutdanning deltid 180 STUDIEPOENG

STUDIEÅR 08/09. Studiehefte Bachelor - førskolelærer Tospråklig 180 STUDIEPOENG 1. studieår

Studiehefte Bachelor førskolelærerutdanning Samlingsbasert og nettstøttet

Studiehefte Bachelor førskolelærerutdanning deltid Roa

Bachelor førskolelærerutdanning Samlingsbasert og nettstøttet. Studiehefte

Studiehefte Bachelor førskolelærerutdanning Campus

Bachelor førskolelærerutdanning Campus. Studiehefte

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

Matematikk. Fagpersoner. Introduksjon. Innhold

Studieplan 2012/2013

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

2MA171-1 Matematikk: Emne 1

Studiehefte. Bachelor førskolelærer

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen

2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Studiehefte med fagplaner Samlingsbasert og nettstøttet førskolelærerutdanning

2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder

STUDIEÅR 08/11. Studiehefte Bachelor - førskolelærer Samlingsbasert og nettstøttet 180 STUDIEPOENG studieår

Bachelor førskolelærerutdanning Samlingsbasert og nettstøttet. Studiehefte

2MMA Matematikk 1, emne 1: Tall, algebra, statistikk og sannsynlighet

2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Matematikk 1 emne 1 ( trinn)

Matematikk. Fagpersoner. Introduksjon. Innhold. Emnekode: BFD220_2, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan 2017/2018

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag

2GLSM19 Grunnlegggende lese-, skrive- og matematikkopplæring

2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer

Pedagogikk 1. studieår

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2015/2016

2MPEL171S-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2015/2016

2MPEL PEL 1, emne 2: Elevens læring og læringsmiljø

Pedagogikk 1. studieår

Matematikk. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Studieplan 2016/2017

Pedagogikk 3. studieår

2MA Matematikk: Emne 3

Studieplan 2016/2017

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Studieplan 2013/2014

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

Studieplan 2014/2015

Praksis 4. år - 10 dager vår ( trinn)

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2016/2017

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2

Studieplan 2015/2016

Matematikk. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

2MA Matematikk: Emne 2

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Studieplan 2011/2012

Samfunnsfag. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte. Innhold

Studieplan 2019/2020

A. Overordnet beskrivelse av studiet

Studieplan 2011/2012

Studieplan 2017/2018

1NAD21PH og 1NAD21PD Fagdidaktikk i naturfag

Praksis 3. år - 20 dager ( trinn)

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2011/2012

lærerutdanning og kunst- og kulturfag Søknadsfrist

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

Studieplan 2017/2018

Studieplan. Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring for førskolelærere

Studieplan 2015/2016

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

Studieplan 2018/2019

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen, 30 stp

Studieplan 2014/2015

Transkript:

Studiehefte Bachelor Arbeidsplassrelatert førskolelærerutdanning deltid 180 STUDIEPOENG STUDIEÅR 2012/2015

Forord Velkommen som student til arbeidsplassrelatert førskolelærerutdanning ved Høgskolen i Hedmark, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap (LUNA). Du står foran fire år med mange muligheter til utvikling og læring som vil gi deg viktige kunnskaper i forhold til ditt yrkesvalg. Du vil få god innsikt i sentrale temaer som vektlegges i barnehagen. Studiet du har startet på er arbeidsplassrelatert, samlingsbasert og nettstøttet og gjennomføres på deltid over fire år. Samlinger vil avholdes på Hamar og lokalt i Hedmark, Oppland og Akershus. Praksis vil for de fleste kunne avholdes i rimelig avstand fra hjemstedet. I planen du nå har foran deg ser du hva høgskolen kan tilby deg. Planen er todelt: Del I inneholder generell informasjon om studiet Del II inneholder fagplanene i de enkelte fagene for første studieår I tillegg fins det en egen Plan for praksisopplæring som inneholder generell informasjon om praksis. Vi anbefaler deg å lese planene godt og bruke dem gjennom hele studiet. Her står det mye om våre forpliktelser og noe om våre forventninger til deg som student. Det tas forbehold om mulige endringer underveis i studieåret. Lykke til med studiearbeidet! Hamar, januar 2012 Karin Moen Studieleder

Innholdsoversikt Del I: Generelt om studiet... 4 1. Innledning... 4 2. Mål... 4 2.1 Generelle prinsipper for utdanningen... 4 2.2 Studie- og læringsmiljø... 5 3. Innhold og oppbygging... 6 4. Organisering og arbeidsformer... 7 4.1 Organisering... 7 4.2 Tverrfaglig temaarbeider... 7 4.2 Studiegrupper... 7 4.3 Veiledning... 8 4.4 Bruk av Fronter... 8 5. Vurdering... 8 5.1 Obligatoriske krav... 8 5.2 Progresjonsregler... 8 5.3 Eksamen... 9 5.4 Fusk... 9 5.5 Vitnemål... 9 6. Skikkethetsvurdering... 9 Del II: Fagplaner... 11 Matematikk... 12 1. Læringsmål... 12 2. Innhold... 12 3. Organisering og arbeidsformer... 14 4. Krav til forkunnskaper... 14 5. Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen... 14 6. Avsluttende vurdering... 14 7. Faglig ansvarlig... 14 8. Pensumlitteratur... 14 Pedagogikk 1. - 3. studieår... 15 1. Læringsmål... 15 2. Innhold... 15 3. Organisering og arbeidsformer... 15 5. Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen... 16 6. Vurderingsordning... 16 7. Faglig ansvar... 16 8. Pensumlitteratur... 16 Pedagogikk - 1. studieår... 17 1. Læringsmål... 17 2. Innhold... 17 3. Organisering og arbeidsformer... 17 4. Krav til forkunnskaper... 17 5. Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen... 17 6. Vurderingsordning... 18 7. Faglig ansvarlig... 18 8. Pensumlitteratur... 18 Samfunnsfag... 20 1. Læringsmål... 20 2. Innhold... 20 3. Organisering og arbeidsformer... 21 4. Krav til forkunnskaper... 21 5. Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen... 21 6. Vurderingsordning... 21

7. Faglig ansvar... 21 8. Pensumlitteratur... 21 Natur og bevegelse... 23 1. Læringsmål... 23 2. Innhold... 23 3. Organisering og arbeidsmåter... 24 4. Krav til forkunnskaper... 24 5. Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen... 24 6. Avsluttende vurdering... 24 7. Faglig ansvar... 24 8. Pensumlitteratur... 24

Del I: Generelt om studiet 1. Innledning Førskolelærerutdanningen er en 3-årig utdanning (180 studiepoeng) som bygger på Rammeplan for førskolelærerutdanningen av 3. april 2003, med endringer fastsatt 10. mars 2008. Førskolelærerutdanning kvalifiserer for arbeid i barnehage. Utdanningen gir en Bachelorgrad og danner også grunnlag for opptak på Master-studier innfor enkelte fagområder. Dette spesielle studiet går på deltid over fire år. Studiemodellen er gjengitt på side 3. Veiledet og vurdert praksisopplæring er på 100 dager, 95 dager i barnehagen (65 dager i ekstern barnehage og 30 dager i egen barnehage) og 5 dager (1 uke) på første årstrinn i grunnskolen, se egen Plan for praksisopplæring. I tillegg må den egne arbeidsplassen ses på som en viktig læringsarena. Studiet bygger på forskningsbasert kunnskap og er yrkesrettet og praksisnært, slik at det tar utgangspunkt i førskolelærerens arbeidsområde og gjeldende lov- og planverk for virksomheten. 2. Mål 2.1 Generelle prinsipper for utdanningen Studiet tar utgangspunkt i de grunnleggende verdier og føringer som er nedfelt i Lov om barnehager og i Lov om grunnskolen, og i gjeldende rammeplaner for barnehage og grunnskole. Gjennom utdanningen skal studentene utvikle: faglig kompetanse: kunnskap om barn, barndom og pedagogisk arbeid med små barn og kunnskap om teorier og arbeidsformer innenfor og på tvers av fag. didaktisk kompetanse: evne til å vurdere, planlegge og gjennomføre tilpasset opplæring for barn med og uten særskilte behov, og evne til å sette i verk forebyggende tiltak. sosial kompetanse: forståelse av betydningen av et omsorgs- og læringsmiljø preget av samspill varme, kreativitet, glede og humor og opplevelse av mestring for alle. Studentene må også ha evne til nært samarbeid mellom barnehage, hjem og andre samarbeidspartnere og kunnskap om og ferdigheter i ledelse, samarbeid og pedagogisk veiledning. endrings- og utviklingskompetanse: evne til å vurdere organisasjonsutvikling og samfunnsendringer som har betydning for barnehagen, til å initiere og takle endringer og til å kunne prege utviklingen i barnehagen. yrkesetisk kompetanse: evne til å reflektere over barnehagens og skolens verdigrunnlag, over egne verdier, holdninger og væremåte og over etiske utfordringer i yrket. Helhet og sammenheng i utdanningen er avgjørende for den kompetanse studentene får med seg som nyutdannede førskolelærere. Det enkelte fagstudium gir deler av denne kompetansen. Pedagogikkfaget binder sammen delene og skaper en utvidet forståelse. Læringsmiljøet i studietiden skal bidra til å forme holdninger og identitet for førskolelæreryrket. Førskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Hedmark legger vekt på å se barnets oppvekst i et språk-, kultur- og kommunikasjonsorientert perspektiv. 4

2.2 Studie- og læringsmiljø Førskolelærerstudiet er innfallsporten til et yrke der det legges vekt på selvstendighet, felles ansvar, samarbeid og evne til kritisk refleksjon. Dette er verdier som vi ønsker skal være forpliktende rettesnorer for utformingen av vårt studie- og læringsmiljø, med tanke på den virkningen dette kan ha for studentenes arbeid i deres framtidige yrke. En kritisk vurdering av studie- og arbeidsformer, av hvordan tiden til felles undervisning sentralt og lokalt, seminarvirksomhet, studium i egen barnehage, studentsamarbeid og selvstudium blir fordelt og organisert, og av hvilke muligheter studentene har til deltakelse i prosjekter på tvers av faggrenser, følger som konsekvens av denne tenkningen. Som utdanningsinstitusjon har vi et særlig ansvar for å legge til rette for studie- og læringssituasjoner som gir mulighet til å utvikle de personlige og menneskelige kvalitetene som trengs for å arbeide som førskolelærer. Læringskulturen i studiemiljøet som helhet spiller en sentral rolle for denne kvalitetsutviklingen. Du møter en utdanningsinstitusjon som viser en profesjonell evne til å evaluere, korrigere og utvikle en god læringskultur. Medinnflytelse og medansvar er viktige stikkord for førskolelærerutdanningen. De angir retning for samarbeidet mellom lærere og studenter, ikke bare gjennom det som skjer i forskjellige råd og utvalg, men også ved det som angår organisering og innhold av studiet. Vi har som mål å være en utdanningsinstitusjon der det foregår en levende debatt, både i og utenfor undervisningen, slik at våre studenter selv kan videreutvikle demokratiske tradisjoner og arbeidsformer i utøvelsen av sitt yrke. I førskolelærerutdanningen vil vi avveie bruk av bundne undervisningstimer nøye i forhold til mer deltakerbaserte arbeidsformer. Det legges betydelig vekt på selvstudium og studentledet kollokviearbeid. Videre står veiledning av enkeltstudenter helt sentralt. Veiledningen skal yte hjelp til menneskelig og faglig kompetanseutvikling, og dessuten bidra til at studentene tidlig reflekterer over sitt yrkesvalg. Dette er en felles oppgave for alle aktørene i utdanningsmiljøet; faglærere, lærere i pedagogikk, praksisveiledere, styrere, lokale veiledere, praksislærere og studenter. Studenters veiledning av hverandre er ikke bare et viktig bidrag til utvikling av et godt studiemiljø, men også en nødvendig yrkesforberedende aktivitet som det legges til rette for. 5

3. Innhold og oppbygging Studiemodellen (leses nedenfra og opp). Arbeidsplassrelatert førskolelærerutdanning deltid Praksis Studie poeng 4 høst 2015 45 4 vår 2015 Eksamen Barnehageutvikling 30 studiepoeng Eksamen RLE 15 studiepoeng Praksis i egen barnehage 30 dager 3 høst 2014 Eksamen Pedagogikk 45 studiepoeng Eksamen Norsk 15 studiepoeng Praksis i ekstern barnehage 30 dager 45 3 vår 2014 Eksamen Estetiske fag 30 studiepoeng Grunn skole praksis 5 dager 2 høst 2013 Eksamen Praksis i ekstern barnehage 35 dager 45 2 vår 2013 Eksamen Natur og bevegelse 20 studiepoeng Eksamen Samfunnsfag 15 studiepoeng 1 høst 2012 Eksamen 45 1 vår 2012 Eksamen Matematikk 10 studiepoeng Det tas forbehold om endringer. De enkelte fag blir beskrevet i Del II Fagplaner. 6

Kurs første studieår: Akademisk skriving - obligatorisk 1. Kilder og kildebruk 2. Søkekurs (hvordan søke informasjon) 3. Skrivekurs (hvordan skrive fagoppgaver) 4. Gruppeoppgave: å skrive en fagtekst 5. Fronterkurs for de som har behov Kursene er en del av de obligatoriske kravene i studiet. 4. Organisering og arbeidsformer I løpet av studietiden vil studentene møte følgende arbeidsmåter: Lærerstyrt undervisning i gruppe, storforelesning, seminarer o.a. Samlinger på campus for alle studentene og lokale samlinger i mindre grupper Studentenes egenaktivitet i undervisningen, seminarene, gjennom studie- og praksisgrupper og selvstudium. Individuelt- eller gruppearbeid med studentframlegg og studentvurdering Nettbaserte undervisningsformer Veiledning fra lokal veileder og høgskolens fagansatte 4.1 Organisering Hvert semester starter med en 2 dagers samling på høgskolen. Ellers starter hver bolk, med en dagssamling lokalt. Studiet organiseres i 3 bolker i hvert semester, hver på 4-5 uker. Pr. studieår: Undervisning, veiledning Ca. 20 dager Praksis Omfang varierer, se studiemodell Eksamen 1-2 pr semester Et visst antall obligatoriske arbeidskrav hvert semester, f.eks. skriftlige oppgaver, pedagogiske opplegg som skal gjennomføres i egen barnehage, oppgaver knyttet til den formelle praksis osv. Studentene må beregne tid til egenstudier og studier i studiegruppa. 4.2 Tverrfaglig temaarbeider Studentene skal i løpet av studiet arbeide i grupper med tverrfaglig temaer. Studentene skal arbeide med problemstillinger med utgangspunkt i egen arbeidsplass der de skal trekke inn aktuelle områder fra forskjellige fag. Gruppene skal bestå av ca. 4-6 studenter. Lærerne på trinnet (fagveiledere) og de lokale veilederne har ansvar for praktisk tilrettelegging og koordinering av arbeidet. Veiledning gis av lokalt veileder og fagveileder som er valgt på bakgrunn av tema. Arbeidene skal godkjennes av fagveileder. 4.2 Studiegrupper Studiegruppene skal bestå av ca. 4-6 studenter. Arbeidet i disse gruppene skal ta utgangspunkt i arbeidet i egen barnehage, faglige oppgaver, problemstillinger, litteraturstudier og studierelaterte spørsmål. Gruppene skal få veiledning av faglærerne og de lokale veilederne. Denne veiledningen skal særlig ta utgangspunkt i forhold knyttet til faglige spørsmål i studiesituasjonen og arbeidssituasjonen. 7

4.3 Veiledning Veiledning er en sentral og viktig del av et høgskolestudium. Fagveiledere og lokale veiledere vil brukes i ulike sammenhenger knyttet til faglig veiledning i forbindelse med egen barnehage som læringsarena, veiledet og vurdert praksis, gruppeoppgaver, temaperioder, faglige skrivearbeider m.m. Det vil framkomme av fag- og semesterplaner når slik veiledning er obligatorisk. Individuell veiledning gjennom studiet skal hjelpe og støtte den enkelte student med en helhetlig utvikling av de kvaliteter som er nødvendig i førskolelæreryrket. Avdelingen har ulike fagpersoner som kan bidra med studieveiledning i forhold til tilpassede studieløp. 4.4 Bruk av Fronter Fronter er høgskolens datasystem for nettbasert undervisning, intern informasjonsutveksling, og som et pedagogisk verktøy for alle studenter. Fronter er helt sentralt i dette studiet og har flere funksjoner som studentene vil ha nytte av. Først og fremst er det et pedagogisk verktøy, men vil også bli brukt til å gi informasjon fra faglærerne om planer, oppgaver, forberedelser til forelesninger, innleveringer m.m. Studieadministrasjonen vil også benytte seg av Fronter når de informerer. Studentenes e-postadresse som er knyttet til høgskolen vil betjenes via Fronter. Det forventes at studentene er jevnlig inne for å holde seg orientert. 5. Vurdering 5.1 Obligatoriske krav All undervisning på samlingene lokalt og på Høgskolen er obligatorisk. Obligatoriske arbeidskrav i et fag kommer til uttrykk i fagplanen og i semester-/årsplaner. Tidsfrister for obligatoriske arbeidskrav presiseres i semester-/årsplaner. Obligatoriske krav må være gjennomført og/eller bestått for at studenten kan avlegge eksamen. Hvis en student er forhindret fra å innfri obligatoriske krav, må studenten snarest gi begrunnet beskjed til faglærer. Ved eventuell sykdom må legeattest leveres til studieadministrasjonen. Ved manglende deltakelse på obligatorisk undervisning vil faglærer kunne vurdere om studenten kan få godkjent manglende frammøte ved dokumentasjon av relevant kunnskap. Dette gjelder uansett grunn for fravær. Hvis dette ikke er mulig, må studenten ta igjen slik deltakelse neste gang obligatorisk undervisning i emnet/temaet avholdes. 5.2 Progresjonsregler Studenter i heltidsstudier må etter første studieår ha oppnådd minimum 30 studiepoeng for å kunne starte i andre studieår. Om en student ikke oppfyller dette progresjonskravet, vil studenten kunne bli stoppet i studiet inntil de har oppfylt progresjonskravet på 30 studiepoeng etter første studieår. Studenter på deltid skal produsere 45 studiepoeng pr. studieår. Det vil stilles et forholdsmessig tilsvarende studiepoengskrav til disse studentene. I studier med obligatorisk praksis, skal også Bestått/Ikke bestått praksis tas med i vurderingen i forhold til progresjon (jfr. Høgskolens eksamensregelverk og presiseringer i forhold til praksisplanene for hvert enkelt studium). Studentene er selv ansvarlig for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen innenfor gjeldende frister og retningslinjer. 8

Studielederne skal i samarbeid med studieadministrasjonen, kontakte alle studenter som står i fare for ikke å ha normal studieprogresjon, til dialog/samtale for å lage individuelle utdanningsplaner slik at de kan fullføre sitt studium. 5.3 Eksamen I Forskrift om Eksamen ved Høgskolen i Hedmark med hjemmel i lov av 1. april 2005 om Høgskoler og Universitet, heter det i 3.4: «Høgskolen kan fastsette særskilte arbeidskrav, krav om bestemte eksamener eller prøver eller krav om obligatorisk undervisning og praksis som må være fullført før eksamen i bestemte fag kan avlegges. Opplysninger om dette tas inn i fag-/studieplan og fag- og kursbeskrivelser. Studenter som ikke oppfyller de arbeidskrav og krav til eksamener og prøver som er fastsatt, eller som ikke har fulgt obligatorisk undervisning eller gjennomført obligatorisk praksis, har ikke rett til å gå opp til eksamen.» Faglærer skal i god tid før eksamen levere liste til studieadministrasjonen (eksamensansvarlig) over studenter som oppfyller krav til å avlegge eksamen i faget. Studieadministrasjonen plikter å gi skriftlig beskjed til studenter som vil bli avvist ved eksamen på grunn av manglende gjennomføring av obligatoriske krav. Ved eksamen gis det bokstavkarakterer etter en skala fra A til F. E er laveste ståkarakter. Det vises for øvrig til den fortløpende informasjonen som gis gjennom studiet når det gjelder endringer på dette området. 5.4 Fusk Det vises til Forskrift om Eksamen ved Høgskolen i Hedmark med hjemmel i lov av 1. april 2005 om Høgskoler og Universitet, 11, der det framkommer hva som defineres som fusk og hvordan saker der det oppstår slik mistanke skal behandles. 5.5 Vitnemål I pedagogikk gis det én gradert karakter. I de faglig-pedagogiske studiene gis det én gradert karakter i hvert fag. Vitnemål blir ikke utstedt før alle obligatoriske krav er godkjent, og alle eksamener er avlagt og bestått, herunder også all praksis. Det vises for øvrig til den informasjonen som gis gjennom studiet når det gjelder endringer på dette området. 6. Skikkethetsvurdering Skikkethetsvurdering av lærerstudenter skjer gjennom hele studiet med hjemmel i Lov om universiteter og høgskoler 4-10 og Forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene nr. 859. Tvil om en students skikkethet meldes til institusjonsansvarlig. Faglærere, praksislærere, medstudenter og administrasjonen kan melde tvil om skikkethet på særskilt skjema. Forskriftene ligger ved som vedlegg. Skikkethetsvurdering skal inngå i en helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger, for å kunne fungere som førskolelærer. En student som utgjør en mulig fare for barns rettigheter, sikkerhet og psykiske og fysiske helse er ikke skikket for førskolelæreryrket. Det foregår en løpende skikkethetsvurdering av alle førskolelærerstudenter ved lærerutdanningene. 9

Muligheten til å vurdere en student som ikke skikket etter en særskilt skikkethetsvurdering skal bare benyttes i helt spesielle tilfeller, når andre formelle og uformelle virkemidler underveis i studiet ikke har avhjulpet situasjonen. Det viktigste virkemiddelet ligger i selve studiet; studenter kan stryke i fag eller praksis. I praksisopplæringen skal studentene ha veiledning og oppfølging. Studenter som viser at de ikke behersker praksissituasjonen, vil som hovedregel stryke i praksisdelen av utdanningen. Alle som har kontakt med studenten i studiet kan melde Tvil om skikkethet. Tvilsmeldingen må omfatte ett eller flere av nedenfor nevnte punkter. Vurderingskriterier for lærerutdanningene, jfr. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning a. Studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer fir barnehages og skolens virksomhet b. Studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over det som forgår i en barnegruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn og unges sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse c. Studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet d. Studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne e. Studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer dårlig i forhold til sine omgivelser f. Studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i lærerstudiet og kommende yrkesrolle g. Studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning Tvilsmelding Tvil om en students skikkethet meldes skriftlig til institusjonsansvarlig. (Skjema for Tvil om skikkethet er lagt ut på Fronter). Den som leverer tvilsmeldingen regnes ikke som part i saken og har ikke adgang til å være anonym. Tvilsmeldinger som er åpenbart ugrunnet skal ikke behandles av institusjonsansvarlig. 10

Del II: Fagplaner 1., 2. og 3. semester: Pedagogikk 15 sp (sept. 2012) Matematikk 10 sp (vår 2012) Samfunnsfag 15 sp (høst 2012 - vår 2013) Natur og Bevegelse 20 sp (høst 2012 - vår 2013) Fagplaner for 2., 3. og 4. studieår vil foreligge senere. Sentrale grunnlagsdokumenter i førskolelærerutdanningen som er en del av det totale pensum: Lov om barnehager (2005). Oslo: Kunnskapsdepartementet (Tilgjengelig også elektronisk. Sist lest 2008-06-12 fra http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/all/nl-20050617-064.html&emne=barnehagelov*&& ) Læreplanverket for Kunnskapsløftet (2006). Oslo: Utdanningsdirektoratet. (Tilgjengelig også elektronisk. Sist lest 2008-06-12 fra http://udir.no/templates/udir/tm_artikkel.aspx?id=2120#læreplaner%20for%20fag ) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2011). Oslo: Kunnskapsdepartementet. (Tilgjengelig også elektronisk. Sist lest 2008-06-12 fra http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/lover_regler/reglement/2011/rammeplan-forbarnehagens-innhold-og-oppgaver.html?id=278626 ) Temaheftene til Rammeplan for barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet. (Tilgjengelig elektronisk. Sist lest 2008-06-12 fra http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/veiledninger_brosjyrer/2008/temahefter---rammeplanfor-barnehagen.html?id=498148 ) Handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring 2008-2010. Oslo: Kunnskapsdepartementet (Tilgjengelig kun elektronisk). Sist lest 2008-06-12 fra http://www.regjeringen.no/upload/kd/vedlegg/likestilling/kd_handlingsplan%20for%20likest_ok.p df ) 11

Matematikk Kode: 2MA023A Studiepoeng: 10 Semester: 1. Språk: Norsk 1. Læringsmål Gjennom matematikkstudiet skal studentene: utvide og konsolidere egne matematikkunnskaper slik at de blir i stand til å se hvordan matematiske begreper og tenkemåter er et middel til å forstå og beherske den konkrete virkeligheten utvikle en holdning til matematikk som innebærer at de ser på faget som et redskap for skapende virksomhet og en kilde til glede få innsikt i hvordan barn fra 0-6 år utvikler matematiske begreper og tenkemåter. få innsikt i hvordan ulike aktiviteter i barnehagen, som f.eks lek, bidrar til å bygge opp matematikkunnskaper hos barna. lære å bruke et passende språk i forbindelse med den matematikken barna utvikler, og ha en åpen holdning til barnas uttrykksmåter opparbeide seg kunnskap om språkets betydning for barns begrepsoppbygging få kunnskap om å legge til rette, gjennomføre og vurdere begynneropplæring i matematikk i grunnskolens første år. 2. Innhold Studieenheten omfatter følgende hovedemner: Tall og bruk av tall Geometri Logikk og problemløsing Fagdidaktikk Under arbeidet med delemnene må barnas lek stå sentralt. Lek er hele veien drivkraften i utviklingen av barnas matematikk. Barna bruker sine begreper i leken, og leken utvider forståelsen. En må både kunne se og fokusere på matematikken i barnas tradisjonelle og spontane lek, og en må kunne legge opp spesielle aktiviteter som bidrar til å bygge opp matematiske begreper og tenkemåter. Samtidig skal studiet gi førskolelærerne økte kunnskaper i faget, slik at de kan se barnas matematikk i "fugleperspektiv". Bare da kan de få øye på matematikken i omgivelsene og lede barnas matematiske utvikling i en fornuftig retning. Det er av avgjørende betydning at den stikkordmessige opplistingen av delemner nedenfor leses i lys av innledningen og de generelle kommentarene. Eksempel: de fire regningsartene, der den fjerde er divisjon. Her skal en ikke tenke på metodikk for å undervise divisjonsalgoritmen, men se på for eksempel hvordan barn kan finne ut hvor mange boller det blir på hver når ni boller skal deles mellom tre barn. Tall og bruk av tall Tallbegrepet er det viktigste av alle matematiske begreper. gradvis, idet de stadig lærer nye aspekter ved tallene. Barn bygger opp sin tallforståelse 12

Delemner mengdebegrepet som grunnlag for tallene det ordinale aspektet (nummer i en rekkefølge; ord som først, sist, foran, bak, over, under, mellom, før, etter) det kardinale aspektet (antall elementer i en mengde; ord som flere, færre, like mange) utvikling av tallbegrep hos barn glimt fra talltegnenes historie tallsystemer, posisjonssystem de fire regningsartene regneregler og prosent statistikk tid, penger, mål og vekt Geometri Geometri er studiet av former, størrelser og forhold i planet og rommet. Barn er tidlig opptatt av å utforske rom og form. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter gir dette barn en av de beste anledninger til å knytte matematikk til virkeligheten. For eksempel har alle formingsaktiviteter med geometri å gjøre, og i romgeometri er leire og byggeklosser naturlige medier. Det å ferdes ute i naturen gir også rike muligheter for å utforske geometriske begreper. Delemner former i planet og rommet: trekant, firkant, kvadrat, rektangel, sirkel, terning, prisme, sylinder, pyramide, kjegle, kule rette og krumme linjer vinkler, parallelle linjer retning- og beliggenhetsbeskrivende begreper lengde, areal og volum mønstre symmetri utvikling av geometriske begreper hos barn Logikk og problemløsing Under dette hovedemnet samler vi alle aktiviteter som øver opp evnen til å tenke strategisk, og som ikke naturlig hører hjemme under noe annet hovedemne. Et viktig moment her er å få barn til å gi uttrykk for hvordan de tenker for å nå et mål. Delemner strategispill: kortspill, brettspill, fyrstikkspill, osv. som er slik at ikke bare tilfeldigheter avgjør hvem som vinner, men der en kan øke vinnersjansene ved å velge mellom alternativer. Vinnerstrategi for noen spill. strategier for å løse problemer klassifisering og sortering dagligspråkets logiske ord og uttrykk Fagdidaktikk Dette emnet danner en overbygning over de øvrige emnene. Foruten å gjøres til gjenstand for studium, skal dette emnet prege hele matematikkstudiet. Delemner læringspsykologi og -filosofi anvendt på matematikk 13

erfaringens betydning for læring av matematikk betydningen av å utvikle en god holdning til faget lek som metode for matematisk begrepsdannelse språkets betydning for læring, utvikling og kommunisering av matematikk bruk av rim og regler, musikk, sangleker, "elle-melle" av forskjellige typer allsidig appell til barnas sanser 3. Organisering og arbeidsformer Matematikk tilegnes i hovedsak gjennom egenaktivitet. Det er viktig både for kunnskapene og holdningene studentene får. Studiet blir hovedsakelig organisert gjennom seminarer, veiledet gruppearbeid og aktivt bruk av Fronter. Studentenes egen barnehage vil også være en viktig læringsarena. Arbeid gjennom eksempler på barns matematikk bidrar også til at studentene blir mer bevisst om hva matematikk er. Det kan også legges til rette for å trekke matematikkfaget inn i et tverrfaglig prosjektarbeid og/eller utviklingsarbeid. 4. Krav til forkunnskaper Ingen. 5. Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen En gruppeoppgave i tilknytning til praksis. Besvarelsen blir vurdert til bestått/ikke-bestått og må være bestått for at studenten skal kunne melde seg opp til eksamen. 6. Avsluttende vurdering Studieenheten avsluttes med en skriftlig prøve med varighet 4 timer. Vurderingen skal bygge både på matematisk innsikt og evne til å bruke stoffet sammen med barn. På den skriftlige prøven brukes bokstavkarakterer. 7. Faglig ansvarlig Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap. 8. Pensumlitteratur Høines, M. J. (2006). Begynneropplæringen: fagdidaktikk for barnetrinnets matematikkundervisning, Landås: Caspar Forlag Solem, I. H. og Reikerås, E. K. L. (2008). Det matematiske barnet, Landås: Caspar forlag Artikler etc. i utvalg. Anbefalt tilleggslesning: Ahlberg, A. (1996). Barn og matematikk, problemløsning i 1.-3. klasse Oslo: Cappelen Høines, M. J. (red.) (2001). De små teller også: matematikken i førskolepedagogikken, Landås: Caspar forlag 162 s. Tønnesen, L. K. B. Grunnleggende matematikkaktiviteter, Oslo: Universitetsforlaget Det tas forbehold om endringer i pensumlitteraturen. 14

Pedagogikk 1. - 3. studieår Kode: 2PEDF33A Studiepoeng: 45 Semester: 1., 2., 3., 4., 5. og 6. Språk: Norsk 1. Læringsmål Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til studentenes personlige vekst, utvikling og etiske refleksjon. Faget har som mål å forberede studenter til et yrke som er preget av kompleksitet, menneskelig nærhet, mangfold og endring. I tillegg skal faget belyse studiets profil: språk, kultur og kommunikasjon. 2. Innhold Se oversikt under hvert studieår. 3. Organisering og arbeidsformer 3.1. Undervisning Undervisning skal gi rom for dialog og studentaktivitet. Denne blir hovedsakelig organisert som forelesninger, seminarer og gruppearbeid på høgskolen og på lokale samlinger. Studentens egen barnehage er en sentral læringsarena. Videre vil mye av studiearbeidet knyttes til aktiv bruk av e- læringssystemet Fronter. Undervisningen i pedagogikk går over 3 år. Studentene må sette av tid til faglig arbeid gjennom selvstudium og studiegruppearbeid. Selvstudium er en viktig del av studiet. Det handler om forberedelse til undervisning, lese pensum og annen litteratur, arbeid med arbeidskrav, egne refleksjoner og refleksjonsnotater, planlegging av studiet og praksis m.m. Det vil bli organisert obligatoriske samlinger på høgskolen for alle studenter, og det vil være lokale samlinger der det forutsettes deltakelse og som bl.a. vil ha videooverføringer fra Høgskolen. Studentene vil bli organisert i studiegrupper der det vil bli forventet aktiv deltakelse knyttet til arbeidet med litteratur, fagstoff, fagoppgaver, praksis og nettaktivitet. Hver lokal gruppe skal ha en lokal veileder som er et bindeledd mellom studenten, barnehagen og Høgskolen. Deltakelse i lokale grupper er obligatorisk. I tillegg vil studentene gjennomføre studentøvelser/oppgaver, enten i barnehagen eller i de lokale gruppene. I tillegg må studentene også påregne tid til egenstudier knyttet til litteratur, nettaktivitet og arbeidskrav/fagoppgaver. Når studentene er i arbeid i egen barnehage eller i praksis i annen barnehage, vil blant annet bruk av praksisfortellinger som grunnlag for refleksjon og analyse være en sentral arbeidsmåte. Praksisfortellingene vil være en viktig del av studentenes erfaringskilde og brukes i gruppearbeider, fagoppgaver og til eksamen. 3.2 Temaer og emner Undervisningen i pedagogikk er organisert som emner, slik som: de yngste barna, relasjoner og kommunikasjon, læring, lek mm. Noen temaer vil bli belyst tverrfaglig. 3.3 Veiledning Det vil bli gitt faglig veiledning gjennom studiet. Praksisveileder, praksislærer og lokal veileder har ansvar for veiledning i forbindelse med praksis og utøvelse av yrkesrollen. 15

Den faglige veiledning vil i hovedsak bli gitt av faglærer, men også av lokal veileder, og den vil knyttes til bl.a. studieveiledning, veiledning på fagoppgaver og andre faglige spørsmål. Fag- og oppgaveveiledning gis individuelt og i grupper, dette kan forgå via nettet eller ved direkte møter. Lærere i pedagogikk og lokal veileder tar opp konkrete spørsmål av faglig og didaktisk karakter, og skal hjelpe studentene med å sette egne kunnskaper, erfaringer og personlige holdninger i sammenheng med det fagstoffet de møter i studiet. Den personlige veiledningen skal hjelpe og støtte den enkelte student med en helhetlig utvikling av de kvaliteter som er nødvendig for utvikling av den profesjonelle førskolelærer. 3.4. Bruk av digitale verktøy Fronter og nettet vil være et meget sentralt redskap gjennom hele studiet. Det vil bli brukt til å gi undervisning, faglig informasjon, være et diskusjonsforum, innleveringssted for oppgaver m.m.. Andre digitale verktøy kan også være aktuelle. Det er en forutsetning at studentene har oppdatert datautstyr og har installert Officepakke. 3.5. Praksis. Gjennom studiet er det 100 dager veiledet praksis, hvorav 95 dager i barnehage og 5 dager på grunnskolens første årstrinn. 65 dager skal avvikles i en annen barnehage enn den studenten arbeider i. Det henvises til egen Plan for praksisopplæring. 4. Krav til forkunnskaper Ingen. 5. Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen All undervisning på samlingene på høgskolen og lokalt er obligatorisk. Dersom et arbeidskrav ikke blir godkjent ved første gangs innlevering, kan faglærer gi mulighet for én ny innlevering. Studenter som ikke har deltatt i praksisforberedelse kan ikke gå ut i praksis. 6. Vurderingsordning Individuell muntlig eksamen 1. studieår, teller 1/3 av endelig karakter. Fagoppgave i gruppe, hjemmeeksamen 2. studieår, teller 1/3 av endelig karakter. Individuell skriftlig eksamen 3. studieår, teller 1/3 av endelig karakter. 7. Faglig ansvar Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap. 8. Pensumlitteratur Se det respektive studieår. 16

Pedagogikk - 1. studieår Kode: 2PEDF33A-100 Studiepoeng: 15 Semester: 1. og 2. (eksamen tidlig høst 2012) Språk: Norsk 1. Læringsmål Studenten skal ha tilegnet seg ulike teoretiske perspektiver på barn og barndom evne til å være lydhør for barns kroppslige og verbale signaler, og evne til innlevelse, respekt og toleranse for barns identiteter grunnleggende kunnskaper om barn knyttet til samspill, lek og læring evne til å kunne reflektere over og beskrive psykologiske, pedagogiske og yrkesetiske forhold som gjelder barn i barnehagen evne til å kunne reflektere over hva som er pedagogisk arbeid og hvilken betydning pedagogisk ledelse har i barnehagehverdagen kunnskap om og forstå betydningen av veiledning i pedagogisk arbeid kunnskap om bærende prinsipper i Rammeplan for barnehagen kjennskap til digitale verktøy som pedagogisk innhold og arbeidsmåte i barnehagen 2. Innhold Det mangfoldige barnet syn på barnet barns medvirkning samspill barn barn, barn voksen omsorg, lek og læring Den profesjonelle førskolelæreren barnehagen relasjoner, voksen voksen observasjon rammeplanen veiledning kommunikasjon å være pedagog/pedagogisk ledelse etikk gruppepsykologi didaktikk 3. Organisering og arbeidsformer Se punkt 3, Pedagogikk 1.-3. studieår. 4. Krav til forkunnskaper Ingen. 5. Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen Obligatorisk undervisning på samlinger lokalt og på høgskolen 17

Arbeidskrav 1. Arbeid med praksisfortellinger 2. Et individuelt skriftlig arbeid 3. Et skriftlig gruppearbeid 4. Dokumentasjon på arbeidsoppgaver knyttet til egen barnehage Mer detaljert informasjon om arbeidskravene framkommer av semesterplanene og retningslinjer for arbeidskravene som følger den enkelte oppgaven. 6. Vurderingsordning Individuell muntlig eksamen. 7. Faglig ansvarlig Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap. 8. Pensumlitteratur Det mangfoldige barnet Bae, B. (2004). Å se barn som subjekt: Noen konsekvenser for pedagogisk arbeid i barnehage. Lokalisert på http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/tema/barnehager/a-se-barn-som-subjekt--- noen-konsekvenser-for-pedagogisk-arbeid-i-barnehage-.html?id=440489 (12 s.) Dahlberg, G., Moss, P. & Pence, A. (2002). Fra kvalitet til meningsskaping: Morgendagens barnehage. Oslo: Kommuneforl. (Kap. 3. 26 s.) Haugen, S. (1998). Omsorg og pedagogikk: Kvalitet i barnehagetilbud for småbarn. Oslo: Det Norske samlaget. (Kap. 4 5. 83 s.) Lillemyr, O. F. (2004). Lek, opplevelse, læring: I barnehage og skole (2.utg.). Oslo: Universitetsforl. (Kap. 2, 3, 4 og 7. 66 s.) Tholin, K.R. (2007). Omsorg og medvirkning barn som medskapere av fellesskapet i barnehagen. I T. Moser & M. Røthle (Red.), Ny rammeplan: Ny barnehagepedagogikk? Oslo: Universitetsforl. (s. 149 166. 17 s.) Den profesjonelle førskolelæreren Bleken, U. (2007). Barnehagen i samfunnet. I T. Moser & M. Røthle (Red.), Ny rammeplan: Ny barnehagepedagogikk? Oslo: Universitetsforl. (s. 27 41. 14 s.) Børresen, B., & Malmhester, B. (2008). Filosofere i barnehagen. Bergen: Fagbokforl. (100 s.) Børresen, M. B. (2005). Veiledning i barnehage og skole: Vekst og frustrasjon? Vallset: Oplandske forl. (Kap. 1 5. 45 s.) Fennefoss, A., & Jansen, K. E. (2004). Praksisfortellinger: På vei til innsikt og forståelse. Bergen: Fagbokforl. (98 s.) Gjøsund, P., & Huseby, R. (2009). To eller flere: Basiskunnskaper i gruppepsykologi. Oslo: Damm. (Kap. 1-6. 120 s.) 18

Gunnestad, A. (2007). Didaktikk for førskolelærere: En innføring (4. utg.). Oslo: Universitetsforl. (Kap. 1, 3 4. 98 s.) Lindén, N. (2001). Lek som pedagogisk praksis. I M. J. Høines (Red.), De små teller også: Matematikken i førskolepedagogikken. Bergen: Caspar forl. (8 s. Artikkelen deles ut) Løkken, G., & Søbstad, F. (2006). Observasjon og intervju i barnehagen (3. utg.). Oslo: Universitetsforl. (Kap. 1, 3-6. 94 s.) Meyer, E. S. (2005). Pedagogisk lederskap i barnehagen: Praktisk refleksjon i handling (2. utg.). Oslo: Universitetsforl. (Kap. 4. 94 s.) Skau, G. M. (2005). Gode fagfolk vokser: Personlig kompetanse i arbeid med mennesker (3. utg.). Oslo: Cappelen akademisk. (Kap 2, 4. 39 s.) Tholin, K. R. (2008). Yrkesetikk for førskolelærere. Bergen: Fagbokforl. (Kap. 3 4. 46 s.) Åberg, A., & Taguchi, H. L. (2006). Lyttende pedagogikk: Etikk og demokrati i pedagogisk arbeid. Oslo: Universitetsforl. (Kap. 5-6. 35 s.) Det tas forbehold om endringer i pensumlitteraturen. 19

Samfunnsfag Kode: 2SF124A Studiepoeng: 15 Semester: 2. Språk: Norsk 1. Læringsmål Samfunnsfag er først og fremst basert på sosiologi. Faget skal gi innsikt i norske samfunnsforhold, men også gi en innføring i sosiologisk begrepsapparat og tenkemåte. For førskolelærere er det viktig å ha kunnskap om barns levekår. For stadig flere førskolebarn er barnehagen en av de mest sentrale sosialiseringsarenaene i samfunnet. Sentrale mål som utjevning av sosial ulikhet og utvikling av toleranse og respekt for andre krever evne til tilrettelegging i barnehagen. Samfunnsfag skal bidra til å utvikle profesjonalitet i førskolelæreryrket og dyktiggjøre for arbeid med barn i førskolealder. Studenten skal ha tilegnet seg innsikt i hvordan det norske samfunnet er bygd opp og fungerer grunnlag for å kunne analysere og forstå sosiale og kulturelle konflikter mellom mennesker bevissthet i forhold til egne verdiforankringer, og samtidig bidra til å utvikle respekt for andres levemåte og verdier kunnskap om det norske politisk-administrative styringssystemet innsikt i sentrale rettsregler som gjelder barn, familie, barnehage og skole evne til å ivareta samfunnsfaglige tema i arbeid med barn i barnehagen og med 6-åringer i skolen evne til aktivt sosialt engasjement profesjonalitet og yrkesetiske bevissthet i forhold til yrkesrollen 2. Innhold I studiet inngår tre målområder: 1. Samfunns- og kulturanalyse Innføring i samfunnsvitenskapelig metode, samt oppgave- og rapportskriving Innføring i grunnleggende sosiologiske begreper og teorier Konflikt og avvik Sosial ulikhet Velferdsstaten 2. Barns oppvekst i et samfunnsvitenskapelig perspektiv Historisk perspektiv på barn og barndom som livsfase Barns materielle, sosiale og kulturelle livsvilkår Barnekultur, kommersialisert oppvekst, barn og medier Nærmiljø og lokalsamfunn som kontekst for barns sosialisering, identitet og tilhørighet Barns rettigheter Rettigheter for barn med spesielle behov Familien som sosialt system Familiemønstre i endring Sosiale nettverk Likestilling og likeverd Menn i barnehagen 20

Det flerkulturelle Norge Kommunikasjon, kulturforskjeller og rasisme 3. Barnehagen som organisasjon og samfunnsinstitusjon Organisasjonsteori og organisasjonsanalyse Ledelse og veiledning i barnehagen Styrerens ansvarsområde Samarbeid mellom barnehage, familie og instanser utenfor barnehagen Politisk-administrative rammer rundt barnehagen Norsk barne- og familiepolitikk Barnehagens samfunnsmandat Førskolelæreryrket som profesjon Taushetsplikt og etikk i barnehagen Omsorgssvikt og forebyggende barnevern 3. Organisering og arbeidsformer Studiet blir hovedsakelig organisert som forelesninger, seminarer og gruppearbeid på høgskolen og på lokale samlinger. Studentens egen barnehage er en viktig læringsarena. Videre vil mye av studiearbeidet knyttes til aktiv bruk av Fronter og nettet. 4. Krav til forkunnskaper Ingen 5. Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen Deltakelse på samlinger, lokalt og på høgskolen. Deltakelse på oppgave- og rapportskrivingskurs og info-søkekurs. En gruppeoppgave gitt i forbindelse med kurs i oppgave- og rapportskriving. To arbeider er obligatoriske og må være gjennomført innen angitt frist. Formen på oppgavene framkommer i semesterplanen 6. Vurderingsordning Individuell skriftlig eksamen, 6 timer. 7. Faglig ansvar Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap. 8. Pensumlitteratur Borge, A. I. H. (2010). Resiliens: Risiko og sunn utvikling (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. (kap. 1; 16 s.) Frønes, I. (2011). Moderne barndom (3. utg.). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.(s. 53-70, 17 s.) Halvorsen, K. (2008). Å forske på samfunnet: En innføring i samfunnsvitenskapelig metode. (5. utg.) Oslo: Cappelen Akademisk. (kap. 7; 24 s.) HK Privat. (s. a.). Facebook på jobbet: En guide til facebook-politik på virksomheten. Lokalisert på http://www.lederweb.dk/imagevault/images/id_40951/imagevaulthandler.aspx (4 s.) 21

Horverak, S., & Solstad, A. (Red.). (2008). Kort om barnevern. Oslo: Universitetsforl. (Hele boka; 147 s.) Jackson, I. (2010). Sosiale medier: Hvordan ta over verden uten å gå ut av huset. Oslo: Aschehoug. (S. 121 132; 12 s.). Larsen, A. K., & Slåtten, M. V. (2010). En bok om oppvekst: Samfunnsfag for førskolelærere. (3. utg.) Bergen: Fagbokforl. (Hele boka) Lindseth, O. H. (2006). Velferdsstatsbegrepet. Upublisert notat. (4 s., deles ut) Noack, T. (2004). Familien i velferdsstaten: Fra støttespiller til trojansk hest? I A. L. Ellingsæter & A. Leira (Red.), Velferdsstaten og familien: Utfordringer og dilemmaer (s. 39-66). Oslo: Gyldendal akademisk. (28 s.) Schiefloe, P. M. (2003). Mennesker og samfunn: Innføring i sosiologisk forståelse. Bergen: Fagbokforl. (kap. 1.1. 1.3, 7; 46 s.) Schrumpf, E. (2007). Barndomshistorie: Nye spørsmål verdt å svare på. Fortid, (1), 2007, 26-30. Lokalisert på www.fortid.no/fortid_web/fort0107.pdf (5 s.) Skogen, E., Slåtten, M. V., & Tellefsen, M. (2008). Rett skal være rett: Juridiske og pedagogiske utfordringer i barnehagen. Bergen: Fagbokforl. (1-153 s.) Svabø, A., Bergland, Å., & Hæreid, J. (2000). Sosiologi og sosialantropologi for helsearbeidere (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. (s. 106-116; 10 s.) Det tas forbehold om endringer i pensumlitteraturen 22

Natur og bevegelse Kode: 2NABEV12A Studiepoeng: 20 Semester: 2. og 3. Språk: Norsk 1. Læringsmål Målet i Natur og bevegelse er at studentene skal: utvikle glede og interesse for natur og bevegelse i ulike miljø tilegne seg kunnskap om menneskekroppen og barnets fysiske og motoriske utvikling, hvordan fysisk aktivitet påvirker de ulike organsystemer og den betydning fysisk og motorisk utvikling har for barnets læring og totale utvikling utvikle innsikt i og kunnskaper om naturen, sammenhengene i naturen og forståelse for nødvendigheten av å ta vare på naturen tilegne seg kunnskap om og erfaring i ulike former for lek og fysisk aktivitet utvikle refleksjon og forståelse for planlegging, tilrettelegging, observasjon og evaluering av ulike naturfaglige og fysiske aktiviteter ute og inne 2. Innhold I studiet inngår 4 målområder: Målområde A: Ut i naturen ekskursjoner til skog og vann planter og dyrs tilpasninger til ulike miljøer og årstider observasjon, innsamling og klassifisering av planter og dyr enkelt friluftsliv til ulike årstider barnehagens utemiljø sansemotoriske aktiviteter lek og ekspressive bevegelser lekaktiviteter i, på og med snø spor og sportegn terrarier og akvarier Målområde B: Kropp og helse motorikk/sansemotorikk alderstypiske utviklingstrinn anatomi, fysiologi sikkerhet og utfordringer barneulykker, førstehjelp, livredning Målområde C: Økologi og miljø økologi miljøproblemer solsystemet eksperimenter med lyd og lys eksperimenter med vann og luft 23

Målområde D: Fagdidaktikk fagdidaktisk grunntenkning planlegge, tilrettelegge, observere, vurdere og veilede arbeid med motoriske og naturfaglige emner pedagogrollen overgang barnehage/skole 3. Organisering og arbeidsmåter Faget organiseres slik at teori og praktisk arbeid utgjør en helhet. Studentenes egen barnehage er en viktig læringsarena. Undervisningen vil være samlingsbasert (4 samlinger) med nettstøtte der e- verktøyet Fronter benyttes. Samlingene er obligatoriske. Undervisningen på samlingene krever aktiv deltagelse i de praktiske aktivitetene og ekskursjonene. Undervisningen har varierte arbeidsformer som for eksempel: forelesninger, videoforelesninger, gruppearbeid, ekskursjoner og praktisk utprøving i ulike miljøer. Det legges vekt på veiledning av faglærer og lokal veileder før og etter samlingene, observasjon, studentledet arbeid og selvstudium. Det forutsettes at studentene har klær og utstyr til undervisning inne i gymnastikksal og svømmebasseng, og til bruk ute i naturen i all slags vær til ulike årstider. Praksis i barnehagen vil synliggjøre sammenhengen mellom teori og praksis. 4. Krav til forkunnskaper Ingen. 5. Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen aktiv deltagelse i all undervisning og ekskursjoner knyttet til samlinger inntil seks små oppgaver, med praktisk del som gjennomføres i barnehage (presiseres i årsplan). Leveres til avtalt tid. Retningslinjer følger oppgavene. Vurderes til Bestått/ Ikke bestått. 6. Avsluttende vurdering En avsluttende vurdering gis på grunnlag av følgende komponenter: Individuell skriftlig eksamen, 5 timer. Ordlister er tillatte hjelpemidler. Vektes 60 %. En didaktisk oppgave med praktisk del i bevegelse som gjennomføres i barnehagen. Vektes 20 %. En didaktisk oppgave med praktisk del i natur som gjennomføres i barnehagen. Vektes 20 % 7. Faglig ansvar Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap. 8. Pensumlitteratur Berg, A. og Kippe, K.(2006). Småbarnas kroppslige verden. Oslo: Sebu forlag. (154 s.). Groseth, I. C. (2006). Idehefte: praktiske aktiviteter i barnehagen og småskolen. Hamar: Høgskolen i Hedmark (legges ut på fronter). (35 s.). Jagtøien, G. L. & Hansen, K. (2000). I bevegelse: sansemotorikk, leik, observasjon. Oslo: Gyldendal Undervisning. (236 s.). Lie, S. (2010). Temahefte i fysikk: LUFT. Hamar. (13 s.). Lie, S. (2010). Temahefte i fysikk: LYD. Hamar. (21s.). 24

Lie, S. (2010). Temahefte i fysikk: LYS. Hamar. (34 s.). Lie, S. (2010). Temahefte i fysikk: VANN. Hamar. (27 s.). Lie, S. & Vedum, T. V. (2000). Dyr og planter i dammen: Felthåndbok for barn. Oslo: Aschehoug. (48s). Lie, S. & Vedum, T. V. (2001). Sportegnboka: Felthåndbok for barn. Oslo: Aschehoug. (48 s.). Norsk førstehjelpsråd (2006). Norsk grunnkurs i førstehjelp (5. utg.). Stavanger: Lærdal Medical. (33s.). Ødegaard, T., Lie, S. & Vedum, T. V. (2008). Blåe vann og grønne skoger. (Rev. utg.). Vallset: Oplandske bokforlag. (245 s.) Kompendier (deles ut ved studiestart, eller legges ut på Fronter) Artikkelsamling (legges ut på Fronter). (ca.50 s.). H-L-R (legges ut på fronter). (7 s.). Lek og læring i vann. (2 s.). Skileik (13 s.). Didaktikk (kopiert fra Moen, E Skritt for Skritt ) Håndbøker til feltbruk Flora og Fuglebok Anbefalt støttelitteratur Aune, H., Gulbrandsen, L., Knudsen, O., Mickels, B. & Steinsland, A.-M. (1985). Gøy i gymsalen. Oslo: Norges gymnastikk- og turnforbund / Universitetsforlaget. Berg, A. (2002). Motorikk, lek og læring!: motorikkens betydning for forebygging av barns lese- og skrivevansker. Oslo: Abstrakt forlag Braute, J. N. & Bang, C. (1996). Bli med ut!: barn i naturen. Oslo: Universitetsforlaget Dal-Frederiksen, P. E. (1983). Fumlere, tumlere og idræt (2. udg.). Åbybro: DUO. (176 s.) Gunnestad, A. (2007). Didaktikk for førskolelærere (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Haug, J. (1990). Sansemotorisk funksjon: en forutsetning for læring: emnehefte. Kongsvinger: Vennersberg Skole. Nilsen, A.-B., Vestre, Ø. & Askim, T.J. (1996). Barnas uterom: lek og samvær. Oslo: Norges velforbund: Universitetsforlaget. Norges_skiforbund. (2007). Skileik [elektronisk utgave]. Sist lest: 11.06.2008, fra http://www.skiforbundet.no/skileik/. Steine, A. (1996). Eg kan - eg klarer!: primærmotorisk trening og sansemotorisk stimulering gjennom leik og aktivitet. Oslo: Kommuneforlaget. Barne- og familiedepartementet (2006). Ny Rammeplan for barnehagen (Bokmålsutg.). Oslo. Det tas forbehold om endringer i pensumlitteraturen. 25