NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 378

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 378 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO KONGSVINGER 1983 ISBN 82-537-1905-1

FORORD I denne publikasjonen legger Statistisk Sentralbyri fram hovedresultatene fra TidsnyttingsundersOkelsen 1980-81. UndersOkelsen bygger på daghoker som ble f$rt av et utvalg av personer, og på intervjuer med de samme personene. UndersOkelsen er den andre tidsnyttingsundersokelsen Statistisk SentralbyrS har gjennomført, den forste ble foretatt i 1971-72. En analyse av hovedresultatene er publisert i serien Statistiske analyser (SA nr. 49, Arbeid, Fritid og Samvær. Førstekonsulent Susan Lingsom har stått for opplegget og gjennomføring av undersøkelsen og har sammen med konsulent Anne Lise Ellingsmter utarbeidet denne publikasjonen. Statistisk SentralbyrA, Oslo, 18. mars 1983 Arne Ølen Sverre Hove

PREFACE In this publication the Central Bureau of Statistics presents the main findings from the Time Budget Survey 1980-81. The study is based upon information from time diaries kept by a sample of persons and from interviews with these persons. The study is the second time budget survey conducted by the Central Bureau of Statistics. The first survey was conducted in 1971-72. A discussion of the main results from the survey is published separately, in Statistical Analysis No. 49, Work, Leisure and Time Spent with Others. Ms. Susan Lingsom has been responsible for planning the survey and has led the preparation of this publication together with Ms. Anne Lise Ellingsæter. Central Bureau of Statistics, Oslo, 18 March 1983 Arne Oien Sverre Hove

INNHOLD Side Tabellregister 7 Tekstdel 1. Formål 15 2. Opplegg og gjennomføring 16 2.1. Utvalg 16 2.2. Datainnsamling 17 3. Feilkilder og usikkerhet wed resultatene 18 3.1. Varians 1P 3.2. Utvalgsskjevhet/frafall 19 3.3. Innsamlings- og bearbeidingsfeil............................... 21 4. Begrep og kjennemerker 22 4.1. Gruppering av aktiviteter 22 4.2. Koding av enkelte aktiviteter 24 4.3. Merknader til enkelte kjennemerker 25 5. Bruk av tabellene 26 6. Noen hovedresultater 26 Tekst på engelsk 28 Tabelldel 41 Vedlegg 1. Spørreskjema for undersøkelsen 149 2. Dagbok for undersøkelsen 165 3. Forholdet mellom aktivitetsgrupperinger i Tidsnyttingsundersøkelsen 1980-81 og 1971-72 177 Utkomne publikasjoner Tidligere utkommet på emneområdet. 183 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå etter 1. januar 1982 184 Standarder for norsk statistikk (SNS)....................... 188 Standardtegn i tabeller : Tall kan ikke offentliggjøres - Null 0 Mindre enn 0,5 av den brukte enhet 0,0 Mindre enn 0,05 av den brukte enhet

CONTENTS Page Index of tables 11 Text 1. Purpose 28 2. Survey design 29 2.1. Sample 29 2.2. Data collection 30 3. Errors and reliability of estimates 000000000000.000000000000000000000000... 3.1. Variance 3.2. Sample bias/non-response... OOOOO... 3.3. Collection and processing errors 4. Terms and variables 0000000000000,000000000000,00... 0,0001.000000000000000000000600000.00.0 4.1. Classification of activities 4.2. Coding of selected activities... OOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOO... 4.3. Comments on selected variables 5. Use of the tables................. 31 31 31 32 33 33 35 36 37 6. Some main results.4-...... OOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOO 38 Tables 41 Annexes 1. Questionnaire from the survey 00000000000000000000000000 OOOOO 0000 OOOOOOO 0000.000000000 149 2. Time diary from the survey. OOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOO... 165 3. Changes in activity classification from 1971-72 to 1980-81 177 Publications Previously issued on the subject 000000000000040000000000000000000 OOOOO 00 OOOOOOOOOOOOOO 000 183 Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 January 1982 184 Standards for Norwegian statistics (SNS) 188 Explanation of Symbols in Tables : Not for publication - Nil 0 Less than 0.5 of unit employed 0,0 Less than 0.05 of unit employed

7 TABELLREGISTER Side OVERSIKTSTABELLER 1-24 Aktivitetsgruppering I 1. Alle personer. Nignet etter tid nyttet til forskjellige aktiviteter. Gjennomsnitt for forskjellige ukedager. 1971-72 og 1980-81. Timer......... 41 2. Personer i grupper for kjønn og yrkesaktivitet. Wgnet etter tid nyttet til forskjellige aktiviteter. Gjennomsnitt for alle dager. 1971-72 og 1980-81. Timer...... 42 3. Personer i grupper for alder og kjønn. Wgnet etter tid nyttet til forskjellige aktiviteter. Gjennomsnitt for alle dager. 1971-72 og 1980-81. Timer. 0000401.0000* 43 Aktivitetsgruppering II 4. Personer i grupper for alder og kjonn. DOgnet etter tid nyttet til forskjellige aktiviteter. Gjennomsnitt for alle dager. Timer. 1980-81......... 44 5. Andel av personer som utforte forskjellige aktiviteter i lepet av en dag, i grupper for alder og kjønn. Gjennomsnitt for alle dager. Prosent. 1980-81......... 46 6. Personer i grupper for familiefase og kjonn. Wgnet etter tid Ryttet til forskjellige aktiviteter. Gjennomsnitt for alle dager. 1980-81. Timer...48 7. Andel av personer som utforte forskjellige aktiviteter i 'Wet av en dag, i grupper for familiefase og kjoinn. Gjennomsnitt for alle dager. Prosent. 1980-81 50 8. Personer i grupper for alder, utdanningsnivå og kjoinn. DOgnet etter tid nyttet til forskjellige aktiviteter. Gjennomsnitt for alle dager. 1980-81. Timer 52 9. Andel av personer som utforte forskjellige aktiviteter i lopet av en dag, i grupper for alder, utdanningsnivå og kjfinn. Gjennomsnitt for alle dager. Prosent. 1980-81... 55 10. Personer i grupper for sosiolikonomisk gruppering og kjønn. Wgnet etter tid nyttet til forskjellige aktiviteter. Gjennomsnitt for alle dager. 1980-81. Timer... 58 11. Andel av personer som utfearte forskjellige aktiviteter i 10pet av en dag, i grupper for sosiookonomisk gruppering og kjonn. Gjennomsnitt for alle dager. Prosent. 1980-81 61 12. Personer i grupper for husholdningsinntekt og kjønn. DOgnet etter tid nyttet til forskjellige aktiviteter. Gjennomsnitt for alle dager. 1980-81. Timer 64 13. Andel av personer som utforte forskjellige aktiviteter i lopet av en dag, i grupper for husholdningsinntekt og kjonn. Gjennomsnitt for alle dager. Prosent. 1980-81... 65 14. Personer i grupper for bostedstype og KjAnn. Nignet etter tid nyttet til forskjellige aktiviteter. Gjennomsnitt for alle dager. 1980-81. Timer...... 66 15. Andel av personer som utfote forskjellige aktiviteter i 'Wet av en dag, i gruppfi' for bostedstype og kjonn. Gjennomsnitt for alle dager. Prosent. 1980-81 68 16. Personer i grupper for landsdel og kjonn. DOgnet etter tid nyttet til forskjellige aktiviteter. Gjennomsnitt for alle dager. 1980-81. Timer 70 17. And av personer som utf4rte forskjellige aktiviteter i lopet av en dag, i grupper for landsdel og kjonn. Gjennomsnitt for alle dager. Prosent. 1980-81. 72 Aktivitet og tidspunkt 18. Andel som utforte forskjellige aktiviteter til forskjellige tider på dfignet. Gjennomsnitt for mandager til torsdager. Prosent. 1971-72 og 1980-81...... 74 19. Andel som utforte forskjellige aktiviteter til forskjellige tider på døgnet. Gjennomsnitt for fredager. Prosent. 1971-72 og 1980-81 75 20. Andel som utforte forskjellige aktiviteter til forskjellige tider på døgnet. Gjennomsnitt for 14rdager. Prosent. 1971-72 og 1980-81......... 76 21. Andel som utforte forskjellige aktiviteter til forskjellige tider på døgnet. Gjennomsnitt for seindager. Prosent. 1971-72 og 1980-81 77 Aktivitetsgruppering III 22. Alle personer. Nignet etter tid nyttet til forskjellige aktiviteter og andel som utfote aktivitetene. Gjennomsnitt for forskjellige ukedager. 1980-81 78 23. Personer i grupper for kjønn og alder. Wgnet etter tid nyttet til forskjellige aktiviteter. Gjennomsnitt for alle dager. 1980-81. Timer 83 24. Andel som utforte aktivitetene i 'Wet av en dag i grupper for kjønn og alder. Gjennomsnitt for alle dager. Prosent. 1980-81... 88

8 II. ENKELTE AKTIVITETSOMRADER. TABELLENE 25-51 Inntektsgivende arbeid 25. Yrkesaktive personer i grupper for kjønn og yrkesstatus. Tid nyttet til inntektsgivende arbeid i gjennomsnitt pr. uke. 1971-72 og 1980-81. Timer 92 26. Yrkesaktive personer i grupper for kjønn og vanlig arbeidstid pr. uke. Tid nyttet til arbeidsreise i gjennomsnitt pr. uke. 1971-72 og 1980-81. Timer 92 27. Andel av yrkesaktive personer som utførte inntektsgivende arbeid forskjellige ukedager, i grupper for yrkesstatus. Prosent. 1971-72 og 1980-81. 93 28. Andel av yrkesaktive personer som utførte inntektsgivende arbeid før kl. 0700 eller etter kl. 1700. Gjennomsnitt for alle dager. Prosent. 1971-72 og 1980-81 94 29. Yrkesaktive personer i grupper for kjønn og sosioøkonomisk gruppering, etter tid nyttet til inntektsgivende arbeid, arbeidsreiser mv. Gjennomsnitt for mandager til fredager. Prosent. 1980-81. 95 30. Gifte menn under 67 Ar, i grupper for ektefellens vanlige arbeidstid pr. uke, etter egen arbeidstid pr. uke. 1980-81 96 31. Gifte kvinner under 67 &r, i grupper for ektefellens vanlige arbeidstid pr. uke, etter egen arbeidstid pr. uke. 1980-81 96 Si de E9enarbeid 32. Menn i ulike familiefaser. Tid nyttet til husholdsarbeid av menn i prosent av tid nyttet til husholdsarbeid av kvinner i samme familiefase. Gjennomsnitt for alle dager. 1971-72 og 1980-81 97 33. Personer i grupper for kjoinn og familiefase. Tid nyttet til forskjellige typer husholdsarbeid. Gjennomsnitt for alle dager. 1971-72 og 1980-81. Timer 98 34. Andel av personer som utførte forskjellige typer husholdsarbeid i løpet av dagen, i grupper for kjønn og familiefase. Gjennomsnitt for alle dager. Prosent. 1971-72 og 1980-81 100 35. Personer i grupper for kjonn, familietype og husholdningsstørrelse. Tid nyttet til husholdsarbeid. Gjennomsnitt for alle dager. 1980-81. Timer 102 36. Personer i grupper for kjønn og sosioøkonomisk gruppering, etter tid nyttet til husholdsarbeid. Gjennomsnitt for mandager til fredager. Prosent. 1980-81 103 37. Personer i grupper for kjønn og yrkesaktivitet. Tid nyttet til husholdsarbeid. Gjennomsnitt for alle dager. 1980-81 104 38. Gifte personer i grupper for kjønn og ekteparets yrkesforhold. Tid nyttet til husholdsarbeid. Gjennomsnitt for alle dager. 1971-72 og 1980-81. Timer 105 Utdanning 39. Andel av personer som var under utdanning/deltok i voksenopplæring o.l., i grupper for kjønn og alder. Prosent. 1971-72 og 1980-81 106 Samlet arbeidstid 40. Personer i grupper for familietype, kjønn og yrkesaktivitet. Samlet arbeidstid. Gjennomsnitt for alle dager. 1971-72 og 1980-81. Timer 108 41. Andel av personer med mer enn 10 timers samlet arbeidstid i løpet av en dag, i grupper for familietype, kjønn og yrkesaktivitet. Gjennomsnitt for alle dager. Prosent. 1971-72 og 1980-81 109 42. Gifte personer i grupper for kjønn og ekteparets yrkesforhold. Samlet arbeidstid. Gjennomsnitt for alle dager. 1971-72 og 1980-81. Timer 110 43. Personer i grupper for kjønn og sosioøkonomisk gruppering. Samlet arbeidstid. Gjennomsnitt for mandager til fredager. 1980-81 111 Fritid 44. Menn og kvinner. Tid nyttet til forskjellige fritidsaktiviteter. Gjennomsnitt for alle dager. 1971-72 og 1980-81. Timer 112 45. Andel av menn og kvinner som utførte forskjellige fritidsaktiviteter. Gjennomsnitt for alle dager. Prosent. 1971-72 og 1980-81 112 46. Personer i grupper for kjønn, yrkesaktivitet og familietype, etter tid nyttet til fritidsaktiviteter. Gjennomsnitt for mandager til fredager. 1980-81 113 47. Personer i grupper for kjønn og sosioøkonomisk gruppering. Tid nyttet til fritidsaktiviteter. Gjennomsnitt for mandager til fredager. 1980-81 114

9 Fritid (forts.) 48. Personer i grupper for kj$inn og familiefase/alder. Fritid tilbrakt utenfor hjemmet. Gjennomsnitt for alle dager. 1971-72 og 1980-81. Timer 115 49. Personer i grupper for kjønn og familiefase/alder. Andel av fritid som blir tilbrakt utenfor hjemmet. Gjennomsnitt for alle dager. Prosent. 1971-72 og 1980-81 116 50. Personer i grupper for kjonn og sosiookonomisk gruppering/husholdningsinntekt. Fritid tilbrakt utenfor hjemmet. Gjennomsnitt for alle dager. 1980-81 117 51. Personer i grupper for kjonn, husholdningstype og familiefase, etter fritid tilbrakt sammen med personer utenom husholdningen. Gjennomsnitt for alle dager. 1980-81 118 Side III. SAMVÆR. TABELLENE 52-64 52. Personer i grupper for kjeonn og alder/ukedag. Drignet etter tid tilhrakt sammen med forskjellige personer. Gjennomsnitt for alle dager. 1980-81. Timer 119 53. Personer i grupper for kjønn, husholdningstype og familiefase. DOgnet etter tid tilbrakt sammen med forskjellige personer. Gjennomsnitt for alle dager. 1980-81. Timer 120 54. Personer i flerpersonhusholdninger i grupper for kjønn og sosiookonomisk gruppering/ vanlig arbeidstid pr. uke. Deignet etter tid tilbrakt med forskjellige personer. Gjennomsnitt for alle dager. 1980-81. Timer 121 55. Personer i flerpersonhusholdninger i grupper for kjonn og familiefase/sosiookonomisk gruppering, etter tid tilbrakt sammen med husholdningsmedlemmer. Gjennomsnitt for mandager til fre&ger. Prosent. 1980-81 122 56. Gifte personer i o - upper for yngste barns alder/ekteparets yrkesforhold/mannens vanlige arbeidstid, etter tid hele husholdningen var samlet. Gjennomsnitt for mandager til fredager. 1980-81 124 Samvær med barn 57. Foreldre i grupper for kjonn, yngste barns alder og vanlig arbeidstid pr. uke. Tid tilbrakt sammen med egne barn. Gjennomsnitt for alle dager. 1980-81. Timer 125 5EL Forellre i grupper for kjonn, vanlig arbeidstid pr uke og yngste barns alder, etter tid tilbrakt sammen med egne barn. Gjennomsnitt for mandager til Fredager. 1980-n 59. Foreldre i grupper for kjønn og sosiookonomisk gruppering. Tid tilbrakt smrlen med ene barn. Gjennomsnitt for alle dager. 1980-81. Timer 126 60. Barn til gifte menn, i grupper for kjønn og alder. Tid tilbrakt sammen led far. Gjennomsnitt for alle dager. 1980-81. Timer OOOOOOOOO 128 61. Barn til gifte kvinner ; i grupper for kjonn og alder, Lii rakt smmen med mor. Gjennomsnitt for alle dager. 1980-81. Timer. 128 12'S Aktivitet og samvær 62. Personer i grupper for husholdningstype og kjonn. PiPlnet ett9r tid nyttet 01 forskjellige aktiviteter og hvem de var samlen med. jernoni for alle dager. 1980-81. Timer 129 63. Personer i grupper for husholdhingsty,æ, ionn og adr. D4gnet Etter tid nyttet til forskjellige aktiviteter og hvem var sammen Gjennomsnitt for ale dager. 1980-81. Timer 130 64. Gifte personer i gr!,, or for familief?sp. Tid flyrtet til beçtemte aktivitater sammen med forskjellige 'wooldningsoalimmer. C.,,enriG - nitt for dile dager. 1980-81, Timer.. 132 Iv. OPPHOLDSSTED. TABELLENE 65-76 65. Alle personer. DOgnet etter tid tilbrakt p foje1lge oppholdsst9der. Andel som oppholdt seg pa forskjellige steder i 16pet en dag. ';jennomsnitt for forskjellige ukedager, 1980-81... 133 66. Personer i grupper for kionn og aider/familiefase_ D4gnet etter tid tilbrakt ps forskjellige oophoassteder. Gjennemsritt For alle dager. 1980-81. Timer 134 67. Personer i grupper for kjønn og 3osioOkonom 4 sk gruppering. DOgnet etter tid tilbrakt på forskjellige oppholdssteder. Gjernomsnitt for alle dager. 1980-81. Timer 136 68. Personer i grupper for bostedstype. 0Vgnet etter tid tilbrakt på forskjellige oppholdssteder. Andel som oppholdt seg på forskjellige steder i 10pet av en dag. Gjennomsnitt for alle dager. 1980-81 138 69. Personer etter hvor de oppholdt seg på forskjellige tider av Ognet. Gjennomsnitt for mandager til torsdager. Prosent. 1980-81 139

10 Iv. OPPHOLDSSTED (forts.) 70. Personer etter hvor de oppholdt seg pg forskjellige tider av døgnet. Gjennomsnitt for fredager. Prosent. 1980-81 71. Personer etter hvor de oppholdt seg ps forskjellige tider av døgnet Gjennomsnitt for lørdager. Prosent. 1980-81 72. Personer etter hvor de oppholdt seg ps forskjellige tider av døgnet. Gjennomsnitt for søndager. Prosent. 1980-81 Side 140 141 142 Aktiviteter i nærmiljø 73. Andel av personer som utførte bestemte aktiviteter i sitt nærmiljø i 10pet av en dag, i grupper for kjønn og alder/familiefase. Gjennomsnitt for alle dager. Prosent. 1980-81. 143 74. Andel av personer som utførte bestemte aktiviteter i sitt nermilj0 i løpet av en dag, i grupper for bostedstypeikjønn og sosioøkonomisk gruppering. Gjennomsnitt for alle dager. Prosent. 1980-81 145 Transportmidler 75. Personer i grupper for bostedstypeikjønn og alder. Reisetid i alt etter tid som ble brukt til forskjellige transportmidler. Gjennomsnitt for alle dager. 1980-81 147 76. Menn og kvinner. Reiser til forskjellige formil, etter tid brukt til forskjellige transportmidler. Gjennomsnitt for alle dager. 1980-81 148

11 INDEX OF TABLES Page I. OVERVIEW TABLES 1-24 Activity classification I 1. All persons. The day hy time spent on different activities. Average for different days of the week. 1971-72 and 1980-81. Hours 41 2. Persons in groups for sex and employment status. The day by time spent on different activities. Average for all days. 1971-72 and 1980-81. Hours 42 3. Persons in groups for age and sex. The day by time spent on different activities. Average for all days. 1971-72 and 1980-81. Hours 43 Activity classification II 4. Persons in groups for age and sex. The day by time spent on different activities. Average for all days. 1980-81. Hours 44 5. Percentage of persons who performed different activities in the course of a day, in groups for age and sex. Average for all days. 1980-81 46 6. Persons in groups for fanily cycle and sex. The day by time spent on different activities. Average for all days. 1980-81. Hours 48 7. Percentage of persons who performed different activities in the course of a day, in groups for family cycle and sex. Average for all days. 1980-81 50 8. Persons in groups for age, level of education and sex. The day by time spent on different activities. Average for all days. 1980-81. Hours 52 9. Percentage of persons who performed different activities in the course of a day, in groups for age, level of education and sex. Average for all days. 1980-81 55 10. Persons in groups for socio-economic group and sex. The day by time spent on different activities. Average for all days. 1980-81. Hours 58 11. Percentage of persons who performed different activities in the course of a day, in groups for socio-economic group. Average for all days. 1980-81 61 12. Persons in groups for household income and sex. The day by time spent on different activities. Average for all days. 1980-81. Hours 64 13. Percentage of persons who performed different activities in the course of a day, in groups for household income and sex. 1980-81 65 14. Persons in groups for place of residence and sex. The day by time spent on different activities. Average for all days. 1980-81. Hours 66 15. Percentage of persons who performed different activites in the course of a day, in groups for place of residence and sex. Average for all days. 1980-81 68 16. Persons in groups for region and sex. The day by time spent on different activities. Average for all days. 1980-81. Hours 70 17. Percentage of persons who performed different activities in the course of a day, in groups for region and sex. Average for all days. 1980-81 72 Activity and time of day 18. Percentage participating in different activities at different times of the day. Average for Mondays - Thursdays. 1971-72 and 1980-81 74 19. Percentage participating in different activities at different times of the day. Average for Fridays. 1971-72 and 1980-81 75 20. Percentage participating in different activities at different times of the day. Average for Saturdays. 1971-72 and 1980-81 76 21. Percentage participating in different activities at different times of the day. Average for Sundays. 1971-72 and 1980-81 77 Activity classification III 22. All persons. The day by time spent on different activities and percentage who performed the activities. Average for different days of the week. 1980-81 78 23. Persons in groups for sex and age. The day by time spent on different activities. Average for all days. 1980-81. Hours 83 24. Percentage of persons who performed different activities in the course of a day, in groups for sex and age. Average for all days. 1980-81 88

12 II. INDIVIDUAL GROUPS OF ACTIVITIES TABLES 25-51 Income producing work 25. Employed persons in groups for sex and employment status. Time spent on income producing work on the average per week. 1971-72 and 1980-81. Hours 92 26. Employed persons in groups for sex and usual hours of work per week. Time spent on journey to work on the average per week. 1971-72 and 1980-81. Hours 92 27. Percentage of employed persons who performed income producing work on different days of the week, in groups for employment status. 1971-72 and 1980-81 (13 28. Percentage of employed persons who performed income producing work before 0700 a.m. or after 0500 p.m. Average for all days. 1971-72 and 1980-81 94 29. Employed persons in groups for sex and socio-economic group, by time spent on income producing work, journey to work etc. Average for Mondays to Fridays. Per cent. 1980-81 95 30. Married men under 67 years of age, in groups for spouse's usual hours of work per week, by own hours of work per week. 1980-81 96 31. Married women under 67 years of age, in groups for spouse's usual hours of work per week, by own hours of work per week. 1980-81 96 Page Household work and family care 32. Men in different phases of family cycle. Time spent on household work and family care by men in percentage of time spent on household work and family care by women in same phase of family cycle. Average for all days. 1971-72 and 1980-81 97 33. Persons in groups for sex and family cycle. Time spent on different types of household work and family care. Average for all days. 1971-72 and 1980-81. Hours 98 34. Percentage of persons who performed different types of household work and family care in the course of a day, in groups for sex and family cycle. Average for all days. 1971-72 and 1980-81 100 35. Persons in groups for sex, family cycle and size of household. Time spent on household work and family care. Average for all days. 1980-81. Hours 102 36. Persons in groups for sex and socio-economic group, by time spent on household work and family care. Average for Mondays to Fridays. Per cent. 1980-81 103 37. Persons in groups for sex and employment status. Time spent on household work and family care. Average for all days. 1980-81 104 38. Married persons in groups for sex and the couple's employment status. Time spent on household work and family care. Average for all days. 1971-72 and 1980-81. Hours 105 Education 39. Percentage of persons who were engaged in studies/had participated in adult education etc., in groups for sex and age. 1971-72 and 1980-81 106 Total work load 40. Persons in groups for family type, sex and employment status. Total work load. Average for all days. 1971-72 and 1980-81. Hours 108 41. Percentage of persons with more than 10 hours total work load in the course of a day, in groups for family type, sex and employment status. Average for all days. 1971-72 and 1980-81 109 42. Married persons in groups for sex and the couple's employment status. Total work load. Average for all days. 1971-72 and 1980-81. Hours 110 43. Persons in groups for sex and socio-economic group. Total work load. Average for Mondays to Fridays. 1980-81 111 Leisure 44. Men and women. Time spent on different leisure activities. Average for all days. 1971-72 and 1980-81. Hours 112 45. Percentage of men and women who performed different leisure activities. Average for all days. 1971-72 and 1980-81 112 46. Persons in groups for sex, employment status and family type, by time spent on leisure activities. Average for Mondays to Fridays. 1980-81 113 47. Persons in groups for sex and socio-economic group. Time spent on leisure activities. Average for Mondays to Fridays. 1980-81 114

13 Leisure (cont.)page 48. Persons in groups for sex and family cycle/age. Leisure time spent outside the home. Average for all days. 1971-72 and 1980-81. Hours 115 49. Persons in groups for sex and family cycle/age. Percentage of leisure time which is spent outside the home. Average for all days. 1971-72 and 1980-81 116 50. Persons in groups for sex and socio-economic group/household income. Leisure time spent outside the home. Average for all days. 1980-81 117 51. Persons in groups for sex, household type and family cycle, hy leisure time spent with persons outside the household. Average for all days. 1980-81 118 III. TIME SPENT WITH OTHERS TABLES 52-64 52. Persons in groups for sex and age/day of the week. The day by time spent with different persons. Average for all days. 1980-81. Hours 119 53. Persons in groups for sex, type of household and family cycle. The day by time spent with different persons. Average for all days. 1980-81. Hours 120 54. Persons in multi-person household in groups for sex and socio-economic group/usual hours of work per week. The day by time spent with different persons. Average for all days. 1980-81. Hours 121 55. Persons in multi-person household in groups for sex and family cycle/socio-economic group, by time spent with household members. Average for Mondays to Fridays. Per cent. 1980-81 122 56. Married persons in groups for age of youngest child/the couple's employment status/ husband's usual hours of work, by time the whole household spent together. Average for Mondays to Fridays. 1980-81 124 Time spent with children 57. Parents in groups for sex, age of youngest child and usual hours of work per week. Time spent with own children. Average for all days. 1980-81. Hours 125 58. Parents in groups for sex, usual hours of work per week and age of youngest child, by time spent with awn children. Average for Mondays to Fridays. 1980-81 125 59. Parents in groups for sex and socio-economic group. Time spent with awn children. Average for all days. 1980-81. Hours 126 60. Children of married men, in groups for sex and age. Time spent with father. Average for all days. 1980-81. Hours 128 61. Children of married women, in groups for sex and age. Time spent with mother. Average for all days. 1980-81. Hours 128 Activity and persons present 62. Persons in groups for type of household and sex. The day by time spent on different activities and with different persons. Average for all days. 1980-81. Hours 129 63. Persons in groups for type of household, sex and age. The day by time spent on different activities and with different persons. Average for all days. 1980-81. Hours 130 64. Married persons in groups for family cycle. Time spent on selected activities together with different members of the household. Average for all days. 1980-81. Hours 132 Iv. LOCATION. TABLES 65-76 65. All persons. The day by time spent in different locations. Percentage who spent time in different locations in the course of a day. Average for different days of the week. 1980-81 133 66. Persons in groups for sex and age/family cycle. The day by time spent in different locations. Average for all days. 1980-81. Hours 134 67. Persons in groups for sex and socio-economic group. The day hy time spent in different locations. Average for all days. 1980-81.. Hours 136 68. Persons in groups for place of residence. The day by time spent in different locations. Percentage who spent time in different locations in the course of a day. Average for all days. 1980-81 138 69. Persons by where they were at different times of the day. Average for Mondays to Thursdays. Per cent. 1980-81 139

14 IV. LOCATION (cont.) 70. Persons by where they were at different times of the day. Average for Fridays. Per cent. 1980-81 140 71. Persons by where they were at different times of the day. Average for Saturdays. Per cent. 1980-81 141 72. Persons by where they were at different tines of the day. Average for Sundays. Per cent. 1980-81 142 Page Activity in local community 73. Percentage of persons who performed selected activities in their local community in the course of a day, in groups for sex and age/family cycle. Average for all days. 1980-81. 143 74. Percentage of persons who performed selected activities in their local community in the course of a day, in groups for place of residence/sex and socio-economic group. Average for all days. 1980-81 145 Means of transport 75. Persons in groups for place of residence/sex and age. Total travel time by time spent on different means of transport. Average for all days. 1980-81 147 76. Males and females. Different types of travel, by time spent on different means of transport. Average for all days. 1980-81 148

15 1. FORMAL Gjennom tidsnyttingsundersøkelser tar Statistisk Sentralbyrå sikte på 5 skaffe en samlet oversikt over hvorledes forskjellige grupper i befolkningen bruker sin tid. Beskrivelse av tidsanvendelse er et ledd i den generelle kartleggingen av forskjellige gruppers levekår. Gjentatte undersøkelser gjør det mulig S studere samfunnsutvikling gjennom endringer i forskjellige gruppers dagligliv. Statistisk Sentralbyrå gjennomførte sin første tidsnyttingsundersøkelse i 1971-72. Hovedresultatene ble publisert i serien Norges offisielle statistikk Tidsnyttingsundersøkelsen 1971-72 Hefte I og II, og i Statistiske analyser Tid nyttet til egenarbeid og DOgnets 24 timer. Hi år senere, i 1980-81, gjennomførte Byrået en ny tidsnyttingsundersøkelse. Denne publikasjonen gir en oversikt over hovedresultatene fra denne undersøkelsen. Resultatene er kommentert i en særskilt publikasjon i serien Statistiske analyser, Arbeid, Fritid og Samar av Lingsom og Ellingsæter. Faktisk tidsbruk beskrives fra forskjellige synsvinkler. Det vi legger mest vekt på er å beskrive tidsbruk ut fra hvor utbredt forskjellige aktiviteter er, hvor stor andel personer i forskjellige grupper har utført aktiviteten i løpet av en dag, hvor mange timer gikk med til aktiviteten. Vi studerer også hvordan aktivitetene organiseres i tid og rom; hvilken tid ps døgnet aktiviteter utføres, hvilken dag i uken, og hvor. Opplysningene ble hovedsakelig samlet inn ved hjelp av dagbøker fort av et utvalg av befolkningen. Dagbokopplysninger ble supplert med et intervju om personenes vanlige tidsmonster, deltaking i sjeldne aktiviteter mv. For noen aktivitetsområder som ellers er dårlig dekket i Byråets statistikk, slik som husarbeid, omsorg for barn, sosialt samvar og daglig fritid, er tidsnyttingsundersøkelsen vår viktigste datakilde for opplysninger om omfang og organisering mv. Aktivitetsområder slik som inntektsgivende arbeid som ogss er dekket i annen statistikk, blir sett i et nytt perspektiv i tidsnyttingsundersøkelsene. Her blir vekten lagt på sammenhenger mellom ulike typer aktiviteter, og på den tidsmessige og sosiale rammen aktivitetene foregår i. Hovedformålet med TidsnyttingsundersOkelsen 1980-81 var å oppdatere vår statistikk in forskjellige gruppers tidsbruk. Hovedtrekkene i folks dagligliv viser seg å were noks& stabile, både innenfor et land over tid og mellom land med forskjellige kulturer, økonomiske systemer mv. Man venter derfor ikke dramatiske endringer i lopet av bare ni At-. Utviklingen i Norge i 70-årene gir imidlertid spesielle grunner til S vente endringer for bestemte grupper og bestemte aktivitetsområder. arbeidslivet har det skjedd endringer som vil måtte ha konsekvenser ikke bare for omfanget og organiseringen av inntektsgivende arbeid, men også for andre aktiviteter. Ukentlig normal arbeidstid har blitt redusert i perioden, adgangen til overtidsarbeid begrenset, og pensjonsalder senket. Alle disse endringer peker i retning av en reduksjon i tid nyttet til inntektsgivende arbeid som vil "frigjøre" tid til andre aktiviteter. En annen utviklingstendens som har preget 70-årene er imidlertid økning i gifte kvinners yrkesaktivitet. For gifte kvinner kan vi altså vente en økning i stedet for en reduksjon i inntektsgivende arbeid. Arbeidslivets tidsmessige organiseringer har også endret seg. LOrdagsfri har blitt mer og mer vanlig. To dagers helgefri har blitt normen. Dette kan tenkes i ha betydning både for hvilke fritidsaktiviteter som blir utfort til forskjellige tider, men også mer grunnleggende for hvilken betydning fritiden har for den enkelte, og ps hvor sterkt skillet mellom arbeid og fritid er. Strukturelle endringer i arbeidslivet er mer oversiktlige enn endringer i aktiviteter som stort sett foregår hjemme, slik som husarbeid og daglig fritid. Vi har imidlertid også spesielle grunner til å vente endringer i tidsbruk for disse aktiviteter. Adgangen til tekniske hjelpemidler som f.eks. oppvaskmaskin har økt. Det har også vært betydelige demografiske endringer i retning av mindre husholdninger og færre barn. Disse endringer vil ha en generell tendens til A redusere husholdsarbeidet, men virkningen kan være forskjellig for forskjellige grupper. Den viktigste utviklingstendensen er kanskje av en mer allmenn kulturell art og gjelder våre holdninger til hva som er "nødvendig" eller 'nskelig" husholdsarbeid, hvordan arbeidet skal deles mellom husholdningsmedlemmer osv. Likestillingsspørsmål har hatt en sentral plass i den offentlige debatten i 70-årene. Menn har blitt oppmuntret til å bruke mer tid på sine familier, særlig på barna.

16 Kvinner har blitt oppmuntret til orientere seg mer utad, til yrkesarbeid, politikk, organisasjoner mv. Vi venter derfor en utvikling i retning av større tidsmessig likestilling mellom kjønnene hjemme og en nedprioritering av husholdsarbeid generelt for kvinner. Det er grunner til a vente at ikke bare omfanget, men også disponering av fritiden v&r kan ha endret seg i 7U-årene. Andelen som har adgang til privatbil, har Okt betydelig, og vi reiser mer og lenger i ferier osv. Fritidsutstyr mv. utgjør en ikende andel av det totale forbruk. Flere har fjernsyn ns enn fr. Utdanningsnivået i befolkningen sett under ett har ogss Okt. Flere studerer, eldre generasjoner med lav utdanning erstattes av yngre med hoyere utdanning. Utdanning har betydning for valg av fritidsaktiviteter, med Okt utdanningsniv& kan vi vente et mer aktivt fritidsmonster. En del mindre endringer i kodingen av aktiviteter, som er nærmere beskrevet i vedlegg 3 og endringer i avgrensing av gruppene, kan skape noen problemer nr tall fra 1980-81 skal sammenlignes med tidligere publiserte tall. For noen hovedtall har vi derfor omarbeidet 1971-72 materialet der dette var nødvendig for å oppn& sammenlignbarhet, og presenterer det sammen med resultatene fra 1980-81. Tidsnyttingsundersøkelsen 1980-81 har også hatt som formal & supplere vår tidligere statistikk med opplysninger om hvor aktiviteter fant sted, og introdusere opplysninger om hvem personen var sammen med mens han/hun utførte aktivitetene. Etterspørsel etter opplysninger om samvær har vært stor, spesielt når det gjelder opplysninger om foreldrenes samvær med barn. Dette henger selvsagt sammen med en generell interesse for barns oppvekstvilkår. Samvær betraktes gjerne som en nødvendig, men likevel ikke tilstrekkelig forutsetning for barn - foreldre-kontakt. Den allmenne oppfatningen er at tid til 43 være sammen har blitt en mangelvare. Familiemedlemmer synes i stadig større grad a gå i hver sin retning, opptatt med egne gjøremll. I tidsnyttingsundersøkelsen har vi forsokt & kartlegge samvær med husholdningsmedlemmer i detalj. Samvær med andre personer er dekket på en forenklet måte. Vi kan ikke si noe om utvikling over tid fordi slike data ikke er blitt samlet inn tidligere. Vi kan imidlertid gi en beskrivelse av situasjonen i 1980-81, noe vi mener kan være et viktig bidrag til det kunnskapsgrunnlaget familiepolitikken bygger på. I tidsnyttingsundersøkelsen ble det også lagt vekt på spørsmål om omsorg for barn, syke og eldre. Disse opplysningene vil bli gjort til gjenstand for egne analyser og er ikke tatt med i denne publikasjonen. 2. OPPLEGG OG GJENNOMFORING 2.1. Utvalg Undersøkelsen bygger på et utvalg av personer 16-74 år som var bosatt utenfor institusjon. Utvalget av personer er trukket i to trinn. Til trekkingen på forste trinn er nyttet en inndeling av hele landet i et sett utvalgsområder. Utvalgsområdene er kommuner. Kommuner som har færre enn 3 000 innbyggere er slått sammen med andre kommuner. Utvalgsområdene er først gruppert etter landsdel og region. Innen hver av disse grupperingene er byer med mer enn 30 000 innbyggere tatt ut som egne strata. De Øvrige utvalgsområdene er stratifisert etter kommunetype (dvs. næringsstruktur og sentralitet) og innbyggertall. For hvert av de 102 strata er det trukket ett utvalgsområde. Trekkingen på forste trinn foregikk ved at utvalgsområder som utgjorde egne strata ble trukket ut med 100 prosent sannsynlighet. Utvalgsområdene innen de Øvrige strata ble trukket ut med en sannsynlighet proporsjonal med innbyggertallet i det enkelte området. Innen hvert uttrukket utvalgsområde trekkes så på annet trinn blant personer i alderen 16-74 Ar. Alderen er regnet ut fra fylte år i lopet av 1979 for personer som skulle intervjues i 1980 og i løpet av 1980 for de som skulle med i 1981. I alt ble 5 049 personer trukket ut til undersokelsen.

17 I forbindelse med trekking ble det ogss fastlagt hvilke datoer den enkelte person skulle føre dagbok for. Hver person førte daghok for to påfølgende dager. Dagbokperiodene dekket til sammen I ret fra 1. oktober 1980 til 30. september 1981. Alle dager i S ret var likt representert i utvalgsplanen. Opplegg og gjennomføringen i tidsnyttingsundersøkelsen 1971-72 er beskrevet i NOS Tidsnyttingsundersøkelsen 1971-72 Hefte I. Med bare mindre unntak er det samme opplegget fulgt i 1980-81. 2.2. Datainnsamling Dagboken ble delt ut noen dager før dagbokperioden begynte, med en forklaring på hvordan den skulle Wes. Hovedintervjuet ble som regel foretatt sammen med utdelingen av dagboken. Intervjueren besøkte intervjupersonen igjen, kort tid etter at daghokperioden war aysluttet, hentet dagboken og foretok et avslutningsintervju. Dagboken som ble brukt i undersøkelsen bestod av en orientering om hvordan den skulle føres, et eksempel ps dagbokforing, og plass for dagbokforing for to dager. Dagboken var ps forhånd inndelt i tidsintervaller. Mellom midnatt og kl. 0600 ble halvtimes og times intervaller brukt. Ellers dekket intervallene et kvarter som f.eks. mellom kl. 0800 og 0815. For nærmere opplysninger vises ellers til dagboken som er tatt med som vedlegg 2. Dagboken ble delvis flirt av intervjupersonen selv, og delvis fort av intervjueren i samråd med intervjupersonen i forbindelse med avslutningsintervjuet. Intervjupersonen skulle for hvert tidsintervall føre opp sitt viktigste gjøremål (aktivitet) og hvem han/hun var sammen med. Hvis et intervall var brukt til flere aktiviteter som kom etter hverandre, skulle den aktiviteten som dekket den lengste delen av perioden oppgis. Hvis to eller flere aktiviteter foregikk samtidig, måtte intervjupersonen selv avgjøre hvilken som var viktigst. I tidsnyttingsundersøkelsen 1971-72 ble det avsatt plass til registrering av både hoved- og biaktivitet. Erfaringer fra denne undersøkelsen og fra tilsvarende data fra andre land viser at noen aktiviteter, som f.eks. inntektsgivende arbeid, vanlig husarbeid o.l. så og si alltid blir oppgitt som viktigste aktivitet. Tiden som er oppgitt her, gir da et godt inntrykk av samlet utøving. I andre tilfeller kan tallene gi et dårlig uttrykk for det samlede omfang av en aktivitet. Noen aktiviteter, slik som samtaler eller radiolytting forekommer ofte sammen med andre og "viktigere" gjøremål. Slike aktiviteter kommer derfor ofte ikke med i dagbokføringen. Aktivitetene skulle beskrives med egne ord. De ble senere kodet i Byrået etter en kodeliste med 113 aktiviteter. Kodelisten er med få unntak den samme som den som hie brukt i 1971-72. Den bygger opprinnelig ps kodelisten som ble brukt i et multinasjonalt sammenlignende forskningsprosjekt om tidsbruk i 12 land ledet av A. Szalai i 1965-66. En forskningstradisjon har bygget seg opp rundt Szalais opplegg, en tradisjon som fortsatt stimulerer til internasjonale sammenligninger. For hvert tidsintervall skulle intervjupersonen avmerke med et kryss eller strek om han/hun hadde vært sammen med husholdningsmedlemmer og eventuelt ogss med andre. Det ble aysatt plass til seks husholdningsmedlemmer, en kolonne til hver. Innledningsvis ble det fastlagt hvilke husholdningsmedlemmer som skulle dekkes av de forskjellige kolonnene, f.eks. at første kolonne for samvær skulle brukes til a notere samvær med ektefelle, annen kolonne til å markere samvær med et bestemt barn - nærmere beskrevet ut fra kjønn og fødselsår osv. Med samvær mener vi tiden intervjupersonen oppholdt seg samme sted som den andre personen, og hvor det var en viss grad av kontakt. Tiden som intervjupersonen sov ble ikke regnet med, og heller ikke tiden brukt til inntektsgivende arbeid unntatt pauser o.l. I forbindelse med avslutningsintervjuet gjennomgikk intervjueren daghoken sammen med intervjupersonen. Tilleggsopplysninger ble innhentet der det var nødvendig. Intervjueren stilte ogss to tilleggsspørsmål am tidshruken på dagbokdagene. Det ble først spurt om noen av aktivitetene hadde foregått i nærmiljøet. Hvert tidsintervall som ble tilbrakt i nærmiljøet ble da avmerket. Det ble også spurt our de hadde hatt tilsyn med barn eller syke og intervallene for slike aktiviteter hie avmerket.

18 3. FEILKILDER OG USIKKERHET VED RESULTATENE 3.1. Varians Varians er et uttrykk for usikkerhet wed resultatene fordi vi har et endelig antall observasjoner. Standardavviket som er kvadratroten av variansen, brukes ofte som et mål på denne usikkerheten. Størrelsen på standardavviket avhenger blant annet av tallet ps observasjoner i utvalget og av fordelingen til det aktuelle kjennemerket i hele befolkningsgruppen som omfattes av undersøkelsen. Vi kan ans1s standardavviket ved hjelp av observasjonene i utvalget. Byrået har ikke foretatt spesielle beregninger av slike anslag for tallene i denne publikasjonen, men i tabell A har vi antydet størrelsen av standardavvik for forskjellige prosenttall og tallet på observasjoner. Med tallet ps observasjoner menes her tallet på dager en har opplysninger om. I tabell B antyder vi størrelsen av standardavvik for noen tall for gjennomsnittlig tid. Tallene i tabell A og B vil i de fleste tilfeller overvurdere standardavviket noe. NSr en har et anslag for standardavvik, kan en finne et intervall som med en bestemt sannsynlighet inneholder den sanne verdi av en beregnet størrelse. Slike intervaller kalles et konfidensintervall. Kaller en den beregnede størrelse M, vil det være 95 prosent sannsynlighet for at intervallet med yttergrensene M t 2x standardavviket inneholder den sanne verdi. I praksis vil en ikke nøye seg med A betrakte ett og ett tall fra en eller flere undersøkelser særskilt, men sammenligne prosenttall for forskjellige grupper. Det er da nødvendig å vare oppmerksom på at usikkerheten på forskjellen mellom dem vanligvis blir større enn usikkerheten på hvert tell. Tabell A. Størrelsesordenen av standardavviketl i prosent Approximate size of standard deviation in per centl Tallet ps observasjoner Prosenttall Percentales Number of observations 5(95) 10(90) 30(80) 30(70) 40(50) 50(50) 25 6,2 8,5 11,3 13,0 13,9 14,1 50 4,4 6,0 8,0 9,2 9,8 10,0 75 3,6 4,9 6,5 7,5 8,0 8,2 100 3,1 4,2 5,7 6,5 6,9 7,1 150 2,5 3,5 4,6 5,3 5,7 5,8 200 2,2 3,0 4,0 4,6 4,9 5,0 300 1,8 2,4 3,3 3,7 4,0 4,1 500 1,4 1,9 2,5 2,9 3,1 3,2 1 000 1,0 1,3 1,8 2,0 2,2 2,2 2 000 0,7 0,9 1,3 1,4 1,5 1,6 3 000 0,6 0,8 1,0 1,2 1,3 1,3 4 000 0,5 0,7 0,9 1,0 1,1 1,1 5 000 0,4 0,6 0,8 0,9 1,0 1,0 6 600 0,4 0,5 0,7 0,8 0,9 0,9 7 075 0,4 0,5 0,7 0,8 0,8 0,8 ŠandiiTket bygger ikke her p1 utvaltsilarians, men pi en sannsynlighetsmodell som er beskrevet -T "Erling Siring: Estimering av varianser i tidsnyttingsundersokelsene. Internt notat 82/25 Statistisk SentralbyrS 1982". Standard deviation is based not upon sample variance, but upon a probability modell described in "Erling Siring: Estimating variance in time budget surveys. Working paper 82/25 Central Bureau of Statistics 1982". FOlgende formel kan brukes til 5 teste hvorvidt forskjeller i gjennomsnittlig tid brukt til en bestemt aktivitet i 1971-72 og 1980-81 skyldes tilfeldigheter eller er statistisk signifikant: v(si ) 2 + (S 2 ) 2 1 der R i er gjennomsnittlig tid brukt på tidspunkt t gjennomsnittlig tid brukt pal tidspunkt t 2 2. 5 1 er standardavviket til R 1 og SR 2 er standardavviket til R 2. For T-verdier større enn 1,65 er signifikansnivået 10 prosent, og nr T-verdien er større enn 1,96 er signifikansnivået 5 prosent.

19 Tabell B. Standardavvikl til enkelte gjennomsnittstall Standard errorl for some estimates of average time jennom- tan ar - a e p snittstid avvik observasjoner Average Standard Number of time error observations Timer Hours Inntektsgivende arbeid, arbeidsreiser mv. for alle personer, alle dager Income producing work, journey to work etc. for all persons, all days 3,5 0,07 6 600 Inntektsgivende arbeid, arbeidsreiser mv. for yrkesaktive menn, alle dager Income producing work, journey to work etc. for employed men, all days 5,7 0,12 2 561 Inntektsgivende arbeid, arheidsreiser mv. for yrkesaktive kvinner, alle dager Income producing work, journey to work etc. for employed women, all days 3,9 0,11 2 069 Arbeidsreise for yrkesaktive personer, alle dager Journey to work for employed persons, all days 0,4 0,01 4 630 Husarbeid for gifte menn med barn under 7 5r, alle dager Housework for married men with children under 7 years of age, all days 0,7 0,05 602 Husarbeid for gifte kvinner med barn under 7 5r, alle dager Housework for married women with children under 7 years of age, all days. 3,4 0,09 632 Personlige behov for alle personer, alle dager Personal needs for all persons, all days 10,2 0,03 6 600 Idrett og friluftsliv for alle personer, alle dager Sport and outdoor recreation for all persons, all days. 0,5 0,02 6 600 i Se note til tabell A. See note to table A. 3.2. Utval9sskjevhet/frafall I alt ble 5 049 personer oppsokt for intervju. Av disse ble det ikke oppnådd intervju med 742 personer, eller 35 prosent av alle oppsokte. Frafall kan fire til utvalgsskjevhet. Hvis det er systematiske forskjeller i frafallsprosenten mellom ulike grupper, vil nettoutvalget (personer i utvalget som en har oppnådd intervju med) bare tilnærmet ha samme statistiske egenskaper som bruttoutvalget (personer som er trukket ut for intervjuing). Utsagn om skjevheter på grunn av frafall ma i prinsippet knyttes til de enkelte kjennemerker. Dersom en har funnet at frafallet ikke har fart til skjevheter i et bestemt kjennemerke, Innebærer dette ikke at frafallet er uten virkning på alle andre kjennemerker. Omvendt innebærer skjevheter på grunn av frafallet ps ett kjennemerke ikke nodvendigvis at frafallet har fort til skjevheter på andre kjennemerker. Tabell C gir mulighet for å belyse eventuelle skjevheter på grunn av frafallet for kjennemerkene kjoinn og alder. En sammenligner fordelingen på kjennemerkene i bruttoutvalget (evt. frafallet) og nettoutvalget. Dersom det er stort avvik mellom de to fordelingene, viser dette at det foreligger utvalgsskjevhet for disse kjennemerkene.

20 Tabell C. Bruttoutvalget, frafallet, nettoutvalget og hele befolkningen 16-74 år, etter alder/kjønn. Prosent Gross sample, non-response, net sample and the whole population 16-74 years of age, by age/sex. Per cent Befolkningen i Brutto- Netto- alderen 16-74 år utvalg utvalg Frafall (31.12.1980) Gross Net Non- Population 16-74 sample sample response years of age (31.12.1980) 1 alt Total 100 100 100 100 Alder Age 16-24 år years 20 21 17 19 25-44 " 38 40 33 38 45-66 " 33 32 37 33 67-74 " 9 7 14 10 Kjønn Sex Menn Males 49 48 49 50 Kvinner Females 51 52 51 50 Tallet pi personer Number of persons 5 049 3 307 1 742 2 885 000 Frafallet har fort til at den eldste aldersgruppen er noe underrepresentert, noe som vil påvirke resultatene for gjøremål der denne aldersgruppen deltar vesentlig mer eller vesentlig mindre enn gjennomsnittsbefolkningen. Aldersgruppen 25-44 år er tilsvarende overrepresentert. Nettoutvalget fra Tidsnyttingsundersøkelsen 1971-72 hadde samme sammensetning etter alder og kjønn. Det tyder på at en har et godt grunnlag for sammenligning mellom de to tidsnyttingsunderslikelser. Av de 1 742 personer som det ikke ble oppnådd intervju med, var 56 prosent uvillig til a la seg intervjue, 23 prosent var umulig fl treffe, 9 prosent var syke eller hadde sykdom i familien og 10 prosent hadde andre frafallsgrunner. Personer som ikke er å treffe hjemme, antas 5 ha et annet tidsbrukmonster enn gjennomsnittsbefolkningen. Vi har testet denne hypotesen indirekte ved å studere gruppen i nettoutvalget son ligner mest på dem, nemlig personer som har vært vanskelig å komme i kontakt med. Personer som var vanskelig 1 komme i kontakt med, brukte mer tid til inntektsgivende arbeid enn andre personer. Vi regner derfor med at personer med relativt sett mye inntektsgivende arbeid er noe underrepresentert i nettoutvalget. Intervjutidspunktet har også betydning for resultatene fra denne undersøkelsen. Dersom frafallet forer til at bestemte ukedager eller årstider blir ulikt representert i nettoutvalget, kan det oppstå skjevheter. Tabell D gir en oversikt over hvordan "persondagene" vi har opplysninger om fordeler seg over ukedag og årstid. Helgene, og da særlig søndagene, er noe dårligere representert enn hverdagene, men variasjonene er små. Perioden september/oktober har størst andel av undersøkte dager (18,6 prosent) og juli/august har den laveste (15,3 prosent). Konsekvenser av denne typen utvalgsskjevhet er at typiske ferieaktiviteter er noe underrepresentert.

21 Tabell D. Undersøkte dager etter dag i uken og årstid 1980-81 Days studied by day in the week and time of the year. 1980-81 e e året The whole year September/ oktober September/ October November/ Januar/ Mars/ Mai/ Juli/ desember februar april juni august November/ January/ March/ May/ July/ December February April June August Alle dager All days 6 600 1 225 1 075 1 075 1 101 1 115 1 007 Mandag Monday 945 180 155 150 166 162 132 Tirsdag Tuesday 960 177 145 160 170 159 149 Onsdag Wednesday 973 178 158 151 155 167 164 Torsdag Thursday 965 186 163 150 149 176 141 Fredag Friday 941 172 157 160 151 157 143 LOrdag Saturday 921 167 149 155 159 146 144 Søndag Sunday 895 165 148 149 151 148 134 enkelte tilfeller er det av praktiske hensyn nødvendig å lage feltrutiner for datainnsamling som fører til avvik fra bruttoutvalget og som kan bidra til skjevheter. Om lag 5 prosent av bruttoutvalget hadde flyttet. Disse personer ble erstattet etter fastlagte regler. Erstatningene fikk en litt annen kjønns- og alderssammensetning enn de opprinnelig trukne intervjuobjekter, men dette har hatt liten effekt på fordelinger i nettoutvalget. Etter bestemte regler ble utsettelse av dagbokforing tillatt for 18 prosent av nettoutvalget. Om lag halvparten av utsettelsene skyldes at intervjuerne ikke klarte å levere ut dagboken før de fastlagte datoene for dagbokforing, som oftest fordi intervjupersonen ikke var 1 treffe hjemme. Det er ingen spesiell grunn til å tro at utsettelse av dagbokforing til samme ukedag en uke senere vil føre til alvorlige utvalgsskjevheter. 3.3. Innsamlings- og bearbeidin9sfeil Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil som regel inneholde visse målings- og hearbeidingsfeil. Målingsfeil oppstår ved at oppgavegiveren på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmålet e.l. gir feil svar eller ved at intervjueren krysser av feil rubrikk på spørreskjemaet. Bearbeidingsfeil er feil koding av f.eks. aktivitetene, eller feil som oppstår ved overforing av opplysninger fra spørreskjemaet og dagboken til maskinlesbart medium. Undersøkelser basert på dagbokforing er spesielt utsatt for målingsfeil. Dersom dagboken ikke føres svært ofte, stiller det store krav til hukommelsen S skulle oppgi gjøremål for hvert eneste tidsintervall. Noen typer aktiviteter blir lettere glemt ved dagbokforing enn andre. Konkrete gjøremål med klar begynnelse og slutt, som f.eks. arbeidsreiser, vask av tøy o.l., blir antageligvis mer nøyaktig rapportert enn mer kontinuerlige og mindre handlingspregede gjøremål, som pass av barn, samtaler o.l. Konkrete handlinger vil oftere være utpekt som viktigste aktivitet enn gjøremål med mer sosialt preg. Mye tid kan i løpet av dagen brukes til kortvarige, men hyppig forekommende aktiviteter. Aktiviteter av under 8 minutters varighet blir imidlertid sjelden registrert i dagboken. Også her kan sosialt samvær med barn og andre være spesielt utsatt for underrepresentasjon. Bruken av faste tidsintervaller som registreringssystem i dagboken er også en mulig kilde til målingsfeil. En aktivitet som er fort opp i et 15-minutters intervall, kan således ha hatt kortere eller lengre varighet. Den kan ha vart den lengste av mange korte aktiviteter utfort i tidsintervallet. Den kan også ha begynt i et tidligere intervall og fortsatt i påfølgende intervall uten at aktiviteten var registrert mer enn i ett intervall. Det er imidlertid lite trolig at denne feilkilden betyr mye for den totale usikkerheten ved gjennomsnittstallene.