I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2018
SAMMENDRAG Dette er 16. året Naturplan foretar undersøkelser av ørret på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Formålet med undersøkelsen er å si noe om vannkvaliteten i Rovebekken ved bruk av ørret som biologisk indikator. I Rovebekken ble de samme tre stasjonene som tidligere, undersøkt. I tillegg ble det som vanlig el-fisket på en stasjon i Unnebergbekken. Denne stasjonen benyttes som en referansestasjon. På referansestasjonen i Unnebergbekken, U1, var det i år en stor økning i tetthet av ørret. Det var omtrent samme tetthet av ørret som i fjor nederst i Rovebekken på stasjon R1-2. På den midterste stasjonen i Rovebekken, stasjon R 3, var det en nedgang i tetthet. På den øverste stasjonen i Rovebekken, R3-4, ble det ikke registrert fisk i det hele tatt. Det ble imidlertid registrert ørret straks nedenfor stasjonen. En gjennomgang av vannkvalitetsmålingene som er foretatt i området, viser ingen verdier som er skadelig for ørret. Det tyder på at fraværet av fisk akkurat på stasjonen skyldes naturlige årsaker. De øvre områdene av lengre anadrome strekninger vil være mest utsatt for variasjon i gyteaktivitet fra år til år. Det kan virke som om det høsten 2017 har vært liten gyteaktivitet øverst i Rovebekken. Det var lite årsyngel å finne i hele de øvre områdene. Vi mener således at de variasjonene vi observerer i tetthet, årsklassestyrke og lengdefordeling i Rovebekken i år, ligger innenfor det vi kan forvente av naturlige variasjoner i mindre sjøørretbekker som dette. Det ser ikke ut til at Rovebekken har vært utsatt for forurensning som er skadelig for ørret. Hvarnes, 10/8-18 Ingar Aasestad naturforvalter Kontaktinfo ADRESSE: Lågendalsveien 2307 3282 KVELDE MOBIL: 950 68 116 E-POST: ingaaas@online.no
INNLEDNING Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Sandefjord Lufthavn AS. Hovedfokuset i denne sammenheng er rettet mot miljøeffekter av evt. avrenning av avisningsvæske som benyttes på rullebane og fly. Rovebekken er et viktig gyte- og oppvekstområde for sjøørret. Ørret har forholdsvis snevre krav til leveforhold og er således godt egnet som miljøindikator. Viktigste parametere i sammenhengen er selvfølgelig ørretenes tilstedeværelse (figur 1). Figur 1. Skjematisk forhold mellom antall ungfisk av sjøørret i forhold til vannkvalitet, habitatkvalitet og habitatareal (Sandlund et al 2013). Tetthet, størrelse- og årsklassesammensetning kan imidlertid også gi informasjon om miljøforholdene i bekken. For eksempel kan en svak årsklasse kunne indikere problematiske forhold under gyting, på rognstadiet eller at eldre fisk har blitt påvirket på en eller annen måte. Vi har for eksempel ved disse undersøkelsene avdekket at lite vann kombinert med unormalt kaldt vær, førte til at mesteparten av rogna frøs og døde vinteren 2013. Videre registrerte vi i 2008 at all fisk i nedre del av Rovebekken var drept, sannsynligvis pga utslipp av sprøytevæske. Generelt synes imidlertid forholdene i bekken å ha blitt bedre for ørret siden de første årene med undersøkelser tidlig på 2000-tallet. Den gang kan avisningsvæske ha hatt negativ effekt. De senere årene har vi ikke sett tilsvarende indikasjoner. Dette er 16. året Naturplan foretar undersøkelser i bekken. For en nærmere beskrivelse av tidligere års miljøtilstand og prøvestasjonene, henvises til rapportene utarbeidet av Naturplan foregående år (se litteraturliste). Rapporten er utarbeidet av Ingar Aasestad i Naturplan. Alle bilder er også tatt av Ingar Aasestad. Under feltarbeidet bistod Ylva Aasestad. METODE Registrering av ørretbestanden ble gjennomført den 28. og 31. juli 2018. Dette er omtrent en uke tidligere enn vanlig. Dette for å sjekke om det i det hele tatt var vann til stede før det evt. kom regn av betydning. Sommeren 2018 har jo vært ekstremt tørr. Det er de samme stasjonene som blir undersøkt hvert år. Videre ble det gjort en tilleggsregistrering 7. august 2018 på strekningen mellom stasjon R 3 og R 3-4. El-fisket er gjennomført etter norsk standard NS-EN 14011 med norsk tilpasning gitt i NS 9455 (Elfiske) i henhold til veileder 02:2009 (Direktoratgruppa for Vanndirektivet, 2009). Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat innstilt på høy frekvens og lav spenning. Anodestavene var påmontert stor anodering. Arealene på stasjonene ble avfisket tre ganger (gjentatte uttak) (Bohlin et al. 1989) med en pause på rundt 15 minutter mellom omgangene. All fisk ble lengdemålt til
nærmeste millimeter etter hver omgang. Det ble fisket på de 3 vanlige stasjonene i Rovebekken samt stasjonen i Unnebergbekken som fungerer som referanse (denne bekken har ikke i samme grad potensiale for påvirkning av avrenning fra flyplassen). Kartet i vedlegg 4 viser lokaliseringen av stasjonene. Det var ingen vesentlige endringer av habitatforholdene på stasjonene siden i fjor. De ble registrert noe algevekst eller sedimentering på alle stasjoner. Dette skyldes nok stabilt lav vannføring gjennom hele sesongen. Det har ikke vært en enste vannføringsøkning siden slutten av april (Roseth pers. med.) Vannet framstod imidlertid som klart. Bilder fra stasjonene, tatt i forbindelse med gjennomføring av el-fisket i år, er vist i vedlegg 5. Avfisket vannareal ble beregnet ved å måle lengde og gjennomsnittlig bredde på avfisket bekkestrekning. Stasjonenes lengde og bredde er gitt i vedlegg 2. Tettheten av fisk er beregnet ved hjelp av Bohlins metode (Bohlin et al. 1989): T y = T C 1 T C 1 3 3 y = tetthet, T = totalt antall fisk fanget, Cx = antall fisk fanget den x gangen. Tetthet er oppgitt som antall fisk pr. 100 m 2, og er beregnet for alle enkeltstasjoner. Det er skilt mellom årsunger (0+) og eldre ungfisk ( 1+), basert på lengdefordelingen. Den 7. august 2018 ble strekningen mellom stasjon R 3 og R 3-4 undersøkt med elektrisk fiskeapparat. Det ble gjort en registrering av hvor det var fisk til stede. Det ble videre gjort en vurdering av om fisken som ble fanget var årsyngel eller eldre fisk. Det ble registrert algevekst og sedimentering på alle stasjonene. Dette skyldes lang periode med stabil, lav vannføring uten utspyling.
Fakta om ørret og sjøørret Ørret (Salmo trutta L.) har som regel sitt ungdomsstadie knyttet til rennende vann. Senere kan deler av ørretbestanden vandre ut i sjøen, etter at den først har tilpasset seg et liv i saltvann ved å smoltifisere. Sjøørreten kan gyte sammen med kjønnsmoden parr (bekkeørret), som tilbringer hele livsløpet innenfor oppvekstområdet. Ørretparr og sjøørret som gyter på samme sted til samme tid tilhører samme bestand. Det er vist at utsetting av sjøørret kan gi bestander av ferskvannsørret og omvendt. Selv om det er store variasjoner i ørretens utseende og levemåte i ulike bestander, tilhører alle samme art. Tidspunktet sjøørreten vandrer opp i vassdragene er bestemt av vannføring, vanntemperatur og lysforhold. Det er vist at markerte økninger i vannføring stimulerer sjøørret til oppvandring. Flomvannføringer hjelper sjøørreten med å finne fram til elvemunningen i tillegg til at fisken lettere kan forsere hindringer i elveløpet. Sjøørreten går som regel tilbake til sin oppvekstelv for å gyte, selv om feilvandring kan skje, spesielt blant de som er oppvokst i mindre elver. Tegning utarbeidet av Fagrådet for laks og sjøørret på Skagerrakkysten.
Antall/100m 2 RESULTAT Det ble fanget til sammen 203 ørret mot 244 i fjor. Lengdefordelingen av ørret fanget på de ulike stasjonene, er vist i figurer i vedlegg 1. Vedlegg 2 viser nøkkeltall for årets tetthetsberegninger. Det ble ikke fanget noen andre arter enn ørret. UTVIKLINGSTRENDER FOR TETTHET Det var omtrent samme tetthet av ørret som i fjor nederst i Rovebekken på stasjon R1-2. På de øvrige stasjonene ble det registrert endringer i forhold til å fjor (figur 2). På den midterste stasjonen i Rovebekken, stasjon R 3, var det en nedgang i tetthet. De to foregående år har tettheten her vært forholdsvis høy. På den øverste stasjonen i Rovebekken, R3-4, ble det ikke registrert fisk i det hele tatt. På referansestasjonen i Unnebergbekken, U1, var det i år en stor økning i tetthet av ørret. 500 400 300 200 R3-4 R3 R1-2 U1 100 0 Figur 2. Utvikling av tetthet av ørret på de ulike stasjonene i Rovebekken (R) og Unnebergbekken (U). UTVIKLINGSTRENDER FOR STØRRELSE- OG ALDERSFORDELING I vedlegg 3 er det gitt en oversikt over antall og lengde på årsunger og eldre ørret fanget på de ulike stasjonene. Det ble i 2013 ikke fanget årsyngel på stasjonene i Rovebekken, for uten en fisk på den øverste stasjonen (R3-4). Vi fant da altså kun eldre fisk (figur 3). Andelen årsyngel på stasjonen i Unnebergbekken var i 2013 også langt lavere enn vanlig. I 2014 og 2015 var tilstanden nærmest motsatt. På de to øverste stasjonene i Rovebekken ble det bare fanget årsyngel. Også på den nederste stasjonen i Rovebekken og på stasjonen i Unnebergbekken, var det i 2015 i all hovedsak
Lengde årsyngel (mm) %-andel årsyngel i forhold til eldre fisk årsyngel som ble fanget. I 2016 var det igjen eldre fisk til stede på alle stasjoner, med størst andel på stasjon R3. Dette også i 2017. Det er naturlig at det er her finner den største andelen eldre fisk, da vi på denne lokaliteten finner de dypeste kulpene. Området er således bedre egnet oppholdssted for større fisk. I år manglet årsyngelen på stasjon R3 og på stasjon 3-4 var det altså ikke fisk i det hele tatt. I Unnebergbekken var andelen eldre fisk i år på samme nivå som i 2017. 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 R3-4 R3 R1-2 U1 Figur 3. %-andel årsyngel i forhold til eldre fisk på de 4 stasjonene i perioden 2009-2018. Størrelsen på åryngelen var forholdsvis liten i år (figur 4). 85 80 75 70 65 60 55 50 45 40 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Figur 4. Gjennomsnittlig lengde av årsyngel (mm) på de ulike stasjonene i 2009-2018. R3-4 R3 R1-2 U1 TILLEGGSUNDERSØKELSE Siden det ikke ble registrert fisk på den øverste stasjonen i Rovebekken, ble det gjort en kvalitativ registreringe av tilstedeværelse av ørret fra stasjon R3 ved Stavnum og oppover mot stasjon R3-4. Det var bra med fjorårsyngel og eldre fisk hele veien der det var naturlig at det skulle være fisk å finne. Det ble imidlertid kun observert 2 årsyngel på hele strekningen inntil vi kom opp til området der gjerdet stod mot militært område tidligere. Her fanget vi 10-12 årsyngel. Videre oppover er det
uframkommelig et lite stykke. Dette området er imidlertid bare ca 80 meter nedenfor der vi startet å fiske på stasjon R3-4 og hvor vi da altså ikke fant fisk (figur 5). Figur 5. På stasjon R3, el-fisket 31/7, ble det funnet normalt med ørret, men bare en enkelt årsyngel. På stasjon R3-4, el-fisket 28/7, ble det ikke funnet fisk. Strekningen i mellom stasjonene ble undersøkt 7/8. Det var godt med fjorårsyngel og eldre fisk hele veien, men lite årsyngel. Dette for uten en strekning helt opp mot stasjon R3-4, hvor det ble funnet noe årsyngel.
DISKUSJON Tetthet av ørretyngel på en elvelokalitet vil naturlig variere over tid. Dette har sin årsak i variasjon i naturlige miljøforhold fra år til år, samt omfanget av gyteaktiviteten på den enkelte lokalitet, spesielt høsten før. Årsyngelen viser nemlig liten evne til å forflytte seg over lengre avstander fra der den ble født. I tillegg vil en sterk årsklasse kunne dominere et område gjennom intraspesifikk konkurranse. I mindre bekker vil vi derfor se en toårs syklus med mye årsyngel og forholdsvis mindre eldre fisk ett år og motsatt året etter. Det er første gang det ikke ble funnet fisk på den øverste stasjonen i Rovebekken. Vi har derfor gjort en ekstra innsats for å prøve å finne ut om dette kan skyldes utslipp fra flyplassområdet. NIBIO gått gjennom sine kontinuerlige målinger av vannkvalitet i dette området. Det foreligger data fram til 14.06.18. Det er i disse dataene ikke finnet indikasjoner på episoder som kan ha gitt fiskedød. (Roseth pers. med). Det utelukkes imidlertid ikke at det i løpet av sommeren kan ha vært vanskelige forhold i bekken som følge av unormalt høy vanntemperatur og liten vannføring, med stor sårbarhet for mindre endringer i vannkvalitet. Sommeren 2018 har vært rekordvarm og tørr. Spesielt vil høy vanntemperatur gi lite oppløst oksygen i vannet. Dette, i kombinasjon med f.eks. naturlig jernutfelling som nedsetter gjellefunksjonen og det at fisk som vekselvarm organisme trenger mer oksygen jo varmere vannet blir, kan gi fiskedød. Lars Guren ved Torp Sandefjord lufthavn, gjorde målinger av O 2-innholdet i vannet i nærheten av de to stasjonene R3 og R3-4 den 6/8-18. Han målte 8,5 mg O 2/l på begge lokaliteter. Temperaturen lå mellom 16,5 og 15,7 o C. Da de kontinuerlige målingene ble avsluttet 14.06.18, var O 2-konsentrasjonen fallende og lå på ca 7,5 mg/l. Disse verdiene ligger fortsatt innenfor «god vannkvalitet» for laksefisk (Bjerknes et al 2007). Det at det ble registrert ørret straks nedenfor stasjonen R3-4, svekker ytterligere teorien om at det er vannkvalitet som er årsaken til fraværet av fisk. En kan jo se for seg at en annen årsak kan være som i 2013, at rogna har frosset i løpet av vinteren. Imidlertid vil det typisk skje i vintre med lite snø og lave temperaturer. Vinteren 2017-18 var det derimot unormalt mye snø og ikke spesielt kaldt. Andelen årsyngel på de to øvrige stasjonene var da heller ikke særskilt lav. De øvre områdene av lengre anadrome strekninger, vil være mest utsatt for variasjon i gyteaktivitet fra år til år. Det kan virke som om det høsten 2017 har vært liten gyteaktivitet øverst i Rovebekken. Som nevnt var det lite årsyngel å finne i hele området øverst i Rovebekken. Vi mener således at de variasjonene vi observerer i tetthet, årsklassestyrke og lengdefordeling i Rovebekken i år, ligger innenfor det vi kan forvente av naturlige variasjoner i mindre sjøørretbekker som dette. KONKLUSJON Årets undersøkelse av Rovebekken tyder ikke på at bekken har vært utsatt for forurensning fra flyplassområdet som er skadelig for ørret. Bestandssvingningene vi har registrert i Rovebekken etter 2008 1, vurderes å være innenfor det som kan forklares med naturlige variasjoner. I småvassdrag av denne typen er den naturlige variasjonen i tetthet og vekst i stor grad betinget av gyteaktivitet året før, predasjon, temperatur og vannføring i tillegg til intraspesifikk konkurranse. 1 I 2008 var all fisk på den nedre stasjonen i Rovebekken drept, sannsynlig p.g.a. et giftutslipp i dette området.
LITTERATUR Bjerknes, V., (red.) 2007. Vannkvalitet og smoltproduksjon. Juul forlag. Bohlin, T., Hamrin, S., Heggberget, T. G., Rasmussen, G. og Saltveit, S. J. 1989. Electrofishing -Theory and practice with special emphasis on salmonids. Hydrobiologia 173: 9-43. Christensen, G. 1992. Sjøørret registrering av kystnære vassdrag i Vestfold 1991. Rapport. Fylkesmannen i Vestfold - miljøvernavdelingen. 96 sider. Direktoratgruppa for Vanndirektivet. 2009. Veileder 02:2009. Overvåking av miljøtilstand i vann. Forsvarsbygg 2003. BM-rapport nr. 23 (2002). Biologisk mangfold på Torp flystasjon, Sandefjord og Stokke kommuner, Vestfold. Hansen, O. J. 2000. Rovebekken en sjøørretbekk, Status 2000. Rapport. Sandefjord kommune Kultur og fritidsetaten. 31 sider + vedlegg. Hansen, O. J. 2001. Rovebekken en sjøørretbekk, Årsrapport 2001. Rapport. Sandefjord kommune. 4 sider. Hansen, O. J. 2003. Sjøørretbekkene i Sandefjord, Miljøtilstand 2002. Sandefjord kommune Teknisk etat. Hansen, O. J. 2005. Rovebekken i Sandefjord, Miljøtilstand 2005. Rapport. Sandefjord kommune Teknisk etat. 17 sider. Hansen, O. J. 2006. Rovebekken i Sandefjord, Miljøtilstand 2006. Rapport. Sandefjord kommune Teknisk etat. 19 sider. Hansen, O. J. 2007. Rovebekken i Sandefjord, Miljøtilstand 2007. Rapport. Sandefjord kommune Teknisk etat. Hansen, O. J. 2008. Rovebekken i Sandefjord, Miljøtilstand 2008. Rapport. Sandefjord kommune Teknisk etat. Roseth, R. 2007. Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Erfaringer og resultater for sesongen 2006/07. Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 78, 2007. Roseth, R og Johansen, Ø 2008. Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Erfaringer og resultater for sesongen 2007/08. Bioforsk rapport Vol. 3, 89, 2008. Roseth, R. og Johansen, Ø. 2009. Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Erfaringer og resultater for sesongen 2008/09. Bioforsk rapport 4 (82) 2009. Roseth, R og Johansen, Ø 2010. Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Erfaringer og resultater for kalenderåret 2009. Bioforsk rapport Vol. 5 (93) 2010. Roseth, R og Johansen, Ø 2011. Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Erfaringer og resultater for kalenderåret 2010. Bioforsk rapport Vol. 6 (69) 2011. Roseth, R. og Johansen, Ø. 2011. Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Erfaringer og resultater for kalenderåret 2010. Bioforsk rapport 6 (69) 2011.
Roseth, R. og Johansen, Ø. 2012. Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Erfaringer og resultater for kalenderåret 2011. Bioforsk rapport 7 (94) 2012. Roseth, R., Tveiti, G. og Johansen, Ø. 2013. Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Erfaringer og resultater for kalenderåret 2012. Bioforsk rapport 8 (68) 2013. Roseth, R., Rise, Ø., Tveiti, G. og Johansen, Ø. 2014. Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Erfaringer og resultater for kalenderåret 2013. Bioforsk rapport 9 (92) 2014. Roseth, R., Rise, Ø., Tveiti, G. og Johansen, Ø. 2015. Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Erfaringer og resultater for kalenderåret 2014. Bioforsk rapport 10 (80) 2015. Roseth, R., Tveiti, G. og Johansen, Ø. 2016. Miljøovervåkingsprogram ved Torp Sandefjord lufthavn. Resultater for kalenderåret 2016. NIBIO-rapport 3(21) 2016. Roseth, R., Skrutvold, J., Tveiti, G. og Johansen, Ø. 2018. Miljøovervåkingsprogram ved Sandefjord lufthavn Torp. Erfaringer og resultater for kalenderåret 2017. Bioforsk rapport nr 27 2018. Sandlund, O. T. (red) 2013. Vannforskriften og fisk forslag til klassifiseringssystem. Miljødir. rapport M22-2013. Simonsen, L. 2003. Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Simonsen, L. og Aasestad, I. 2004. Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Simonsen, L. 2005. Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Simonsen, L. 2006. Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Simonsen, L. og Aasestad, I. 2007. Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Simonsen, L. og Aasestad, I. 2008. Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Aasestad, I. 2009. Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Aasestad, I. 2010. Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Aasestad, I. 2011. Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Aasestad, I. 2012. Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Aasestad, I. 2013. Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp.
Aasestad, I. 2014. Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Aasestad, I. 2015. Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Aasestad, I. 2016. Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp. Aasestad, I. 2017. Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. NATURPLAN. På oppdrag for Sandefjord lufthavn Torp Aasestad, I. og Sandem, K. 2012. Bekkeundersøkelser i Sandefjord. Fisk og bunndyr i Virikog Unnebergvassdraget. Norconsult Rapport 5124415-1. PERSONLIGE MEDDELELS ER Roger Roseth, Seniorforsker ved NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi. Pb 115, NO-1431 Ås. Mobil (+47) 926 16 344.
Antall Antall Antall Vedlegg 1. Lengdefordeling av ørret fanget på de 4 stasjonene i 2018 i rekkefølge øverst til nederst i Rovebekken og til sist referansestasjonen i Unnebergbekken. På stasjon R 3-4 ble det ikke fanget noen fisk. Vi ser tydelig et skille mellom årsunger og eldre fisk i lengdeintervallet 7-9 cm. R 3-4 2018 R 3 2018 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 7 6 5 4 3 2 1 0 30 25 20 15 10 5 0 R1-2 2018 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 U1 2018
Vedlegg 2. Nøkkeltall for årets tetthetsberegninger. Stasjon: Lengde Bredde Areal - m 2 Tot. Fisk A. Fisk - 1 A. Fisk - 2 A. Fisk - 3 Formel Beregnet fisk p. 100 m 2 Dato R3-4 70 2 140 0 0 0 0 0 0 28.07.2018 R3 28 3 84 26 16 7 3 28 34 31.07.2018 R1-2 13 3,2 41,6 77 43 26 8 87 210 31.07.2018 U1 14 3 42 100 50 22 28 150 358 28.07.2018 sum 203 Gjennomsnitt 81 Vedlegg 3. Fordeling av antall, andel og lengde på årsunger og eldre ørret fanget på de ulike stasjonene i 2018. Stasjon: Antall 0+ Antall eldre % 0+ % eldre gj sn lengde (mm) gj sn lengde 0+ (mm) gj sn lengde eldre (mm) R3-4 0 0 0 0 R3 1 25 4 96 126 63 128 R1-2 56 21 73 27 66 52 105 U1 33 24 58 42 57 52 115
Vedlegg 4. Kartet viser lokaliseringen av el-fiskestasjonene.
Vedlegg 5. Bilder fra stasjonene tatt ved gjennomføring av el-fisket i 2018. Stasjon R3-4 i Rovebekken el-fisket 27/7-18.
Stasjon R3 i Rovebekken el-fisket 31/7 2018. Området har grovere substrat og flere større kulper enn de andre stasjonene.
Stasjonen R1-2 i Rovebekken el-fisket 31/7 2018. Død ved gir liv til mange insekter.
Stasjon U1 i Unnebergbekken el-fisket 27/7-18, sett oppover.