Økonomi- og klimagassberegninger for biogass verdikjeder Biogass - et viktig klimatiltak i det norske landbruket

Like dokumenter
PhD-avhandling: Reduksjon av miljøbelastninger gjennom optimalisering av biogass verdikjeder Barrierer, drivere og politikkutforming

Hva sier utredningene? Klimanytte og verdikjedeøkonomi ved biogassanlegg i Østfold

Klimaregnskap for avfallshåndtering og behandling i Oslo kommune. TEKNA frokostmøte Aina Stensgård Østfoldforskning

Christine Hung Consultant/Advisor MiSA Miljøsystemanalyse

Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser

Bærekraftig Biogass. Et Forskningsprosjekt finansiert av Forskningsrådet

Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket

Miljødokumentasjon av RBA ved ulik kapasitetsutnyttelse

Seminar Klima, avfall og biogass

Klimautfordringen biogass en del av løsningen

Bioforsk Jord og Miljø

Industriell biogassproduksjon og landbrukets deltakelse

Evaluering av pilotordning for tilskudd til husdyrgjødsel til biogassproduksjon

Skogbasert biodrivstoffproduksjon. Ås Trond Værnes

BIOGASSPRODUKSJON PÅ GÅRD HVILKE MULIGHETER FINNES?

Praktiske erfaringer med biogassanlegg

Biogassproduksjon på basis av husdyrgjødsel Virkemidler, rammebetingelser og økonomi

Vinnerplanen, hvorfor skal vi tenke livsløp og miljøregnskap?

Biogass som drivstoff

Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS. Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014

Modell for klimanytte og verdikjedeøkonomi ved biogassproduksjon ( )

Biologisk avfall i den sirkulære bioøkonomien

Innovasjon i avfallshåndtering

Biogass på hvert gårdsbruk? Kan være en god løsning!

Gjenvinningsløsninger for framtiden

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin , Storfe , Sum

VERDISKAPING, SYSSELSETTING OG MILJØKONSEKVENSER FRA BIOGASSPRODUKSJON PÅ ØSTLANDET

Biogass den bærekraftige løsningen

Metan er en ressurs på avveie. Don t WASTE your ENERGY!

Litt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag

The building blocks of a biogas strategy

Nye norske biogassprosjekter samordnet i verdikjeden råvare til gjødselprodukt. Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør

Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall

Biogassproduksjon i Østfold

Biogass nye muligheter for norsk landbruk? Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø

Biogass på basis av husdyrgjødsel Virkemidler og rammebetingelser

Notat. Avtaledokumenter til bruk i lønnsomme verdikjeder for biogjødsel og husdyrgjødsel ved biogassproduksjon. Oppdragsgiver: Biogass Østfold 2015

Plastemballasje vurdert i et verdikjedeperspektiv. Temadag: Morgendagens plastløsninger for mat Nofima, 7. februar 2018

Biogass det faglige grunnlaget

Høgskolen i Sørøst-Norge. SMÅSKALIGA BIOGASANLÄGGNINGAR Rune Bakke Høgskolen i Sørøst

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Innovasjon Norge Bioenergiprogrammet Lillehammer nov 2012

Biogass i landbruket

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013

Driftsgranskingene som kilde til klima- og miljøforskning

Klimagasskutt med biogass

Hjemmekompostering sammenlignet med biogassproduksjon

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING


Prefabrikerte småskala biogassreaktorer - veien fra pilotprosjekt til kommersielt produkt

Tel-Tek Vårt hovedfokus er energieffektive produksjonsprosesser Vi ønsker å utvikle et omfattende prosjekt innen LOW CARBON EMISSION

Innhold. Bakgrunn. Metode. Resultater

Klimanytte og verdikjedeøkonomi

Don t waste the energy!

Om Biowaz og biogass gårdsanlegg - teknikk og lønnsomhet

KlimaReg - et prosjekt støttet av Oslofjordfondet

TEKSET 12-13/ world leading solutions for cleaner oceans. Fra problem til ressurs - sirkulærøkonomi i. praksis. Lars Rohold Scanship

Nye visjoner for biogass - en verdiskapende driver i bioøkonomien. Roar Linjordet NIBIO Divisjon for Miljø og Naturressurser

Gårdsbasert biogass. Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk

VANNBÅREN ELLER ELEKTRISK OPPVARMING?

Livsløpsvurdering på øl brygget av Sagene Bryggeri. LCA analyse basert på 2016 data input fra Oslo og Arendal.

Den Magiske Fabrikken og veien fram. KS Bedrift Møteplassen, Fornebu 19. april 2016 Pål Smits, Adm. dir. Lindum AS

Fra avfall til biogass

«Lavfossilbussene» i Østfold. Gardermoen, 5. november 2014 Olav Moe (KrF) Leder, samferdsel-, miljø- og klimakomiteen

Råstoffer - tilgjengelighet

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning

Forum for fossilfri plast, Zero Cecilia Askham og Hanne Lerche Raadal Østfoldforskning

FROKOSTSEMINAR OM KLIMAREGNSKAP

biogass - en del av løsningen!

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april Company proprietary and confiden0al

Kildesortering av våtorganisk avfall i Fredrikstad kommune

Program Biogass20. 20% av fremtidens drivstoffbruk Økt bruk av biogjødsel

Rogalandsmodellen distribuert produksjon,- felles oppgradering og salg

Biologisk avfall. Hva kan gjøres med det? v/ fagansvarlig Oddvar Tornes, IVAR IKS. Avfallsforum Rogaland 17. Januar 2019 Atlantic hotell, Stavanger

Fornybar biogass-produksjon ved Norske Skog Skogn. Biokraft AS

Biogass- realisering av nærings-, miljø og klimatiltak

Slam karbonbalanse og klimagasser

Metode for beregning av klimagassutslipp på gårdsnivå

Hvordan kan biogassforskning bidra til bedre utnytting av biogassreaktorer? Tormod Briseid, Bioforsk John Morken, IMT

Gårdsbaserte biogassanlegg i Midt-Norge forprosjekt for kartlegging av kunnskapsbehov (Kortnavn: Biogasskunnskap)

Slam som ressurs - Anleggseksempel Lindum. Presentasjon VA-messen Elmia 29. september 2016 Pål Smits, Konsernsjef Lindum AS

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Hvor stort er et realistisk potensial for gjenvinning av fosfor? Arne Grønlund, Ola Hanserud og Eva Brod Bioforsk Divisjon Miljø

Utbyggingsprosjekt Valle / Presteseter - Biogassanlegg Alternative løsninger og investeringskostnader

Kristin Blehr Patterson, Helse Bergen David Brasfield, Sunnaas sykehus HF Miljø og klimaforum,

Customer areas. Manufacturing Industry. Specialty gases. Food. Metallurgy. Pulp and Paper. Chemistry and Pharmaceuticals.

Biogass fra fiskeslam potensial og utnyttlese

Klimaregnskap for avfall fra husholdningene Porsgrunn kommune

Biogass Trøndelag: Helhetlig og lokalt tilpasset design av biogassanlegg - Et flerfaglig forskningsprosjekt

Bioresten fra biogassanlegg Hva kan den brukes til? Avfallsforum Rogaland Erik Norgaard, HØST

Environmental Product Declaration ISO 14025

Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova høsten 2008

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning oktober

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato:

Environmental Product Declaration ISO 14025

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

BIOGASS Dagens forskning og fremtidens utfordringer

MILJØMÅL FOR BYGG SCANDIC LERKENDAL Christofer Skaar Seniorforsker, SINTEF Byggforsk Førsteamanuensis II, IØT NTNU

Transkript:

Økonomi- og klimagassberegninger for biogass verdikjeder Biogass - et viktig klimatiltak i det norske landbruket Den Skandinaviske Biogasskonferansen, 25. april Kari-Anne Lyng, Forsker

Østfoldforskning nasjonalt forskningsinstitutt Visjon: Bidra med kunnskap for en bærekraftig samfunnsutvikling Lokalisert i Fredrikstad og Forskningsparken Oslo. Ca 25 forskere Verdikjede- og kretsløpsperspektiv Life Cycle Assessment (LCA) metodikk Miljødokumentasjon av produkter, prosesser, tjenester Som grunnlag for beslutninger og forbedringer 100% eid datterselskap Norsk senter for miljødokumentasjon under etablering

Østfoldforskning fyller 30 år! Hold av datoen! Jubileumsseminar 19. juni på Litteraturhuset i Fredrikstad Historiske drypp på hjemmeside og sosiale medier: følg med!

Norske anlegg som behandler husdyrgjødsel 7 biogassanlegg i Norge som behandler gjødsel: 1 stort anlegg som sambehandler gjødsel med andre substrater (Den Magiske Fabrikken, Vestfold) 2 gårdsanlegg som behandler gjødsel sammen med matavfall (Tomb i Østfold og Holum gård i Nittedal), 4 gårdsanlegg som behandler gjødsel separat (Hugaas, Porsgrunn, Klepp og Tingvoll). = omtrent 1% av potensialet for biogassproduksjon av husdyrgjødsel. Ref: Pettersen et al. (2017): Klimatiltak i norsk jordbruk og matsektor. Kostnadsanalyse av fem tiltak.

Hensikten med modeller for klima- og miljøanalyse: verdikjedeperspektivet Beslutningsstøtte - Hvordan bør norske biogass verdikjeder se ut med tanke på miljøpåvirkninger (i hovedsak klimagassutslipp)? - Hvordan er de økonomiske driverne og barrierene? - Hvordan påvirker de politiske virkemidlene biogass verdikjedene? - Hvordan bør gjødselressursene utnyttes?

BioValueChain-modellen Modell for beregning av klimanytten til biogass Upgrading Substitution of diesel or natural gas Cattle manure Pig manure Organic waste Storage of substrate Transportation to plant Pretreatment Treatment (Anaerobic digestion) Biogas Digestate Substitution of other energy carriers (oil, electricity, district heating) Transport and storage of digestate Dewatering and/or composting Use (includes spreading and growing season) Substitution of mineral fertiliser Substitution of peat Manure Reference scenarios Organic waste Storage Transportation to plant Treatment (Incineration) Substitution of other energy carriers Use Substitution of mineral fertiliser

MFA = massestrømsanalyse Beregne strømmer av masse og energi: Bedre oversikt over produksjonsprosessene Beregne forventet produksjon basert på substrater Forutse gjødseleffekt Input til livsløpsanalyser One tonne of organic dry matter waste Sewage sludge (46%) Grease fat (26,9%) 14.38 t WW Pre-treatment Water 324 kg 0 t water 6.25 t water off gas 30 tkm Biomethane 242.5 kg production Transport T2 16.3 t WW 1 t DM 10 tonnes WW 1 tonne DM AnO2 - treatment 566.7 kg biogas Biogas treatment Air 84 % 12 % Fuel substitution Heat substituion El substituion 12387 MJ 10 300 MJ 1472.4 MJ Substitudet products Diesel Natural gas Electricity grid OFMSW (27,1%) 0.45 t WW 1.68 t WW 100 tkm Transport T1 2.13 t WW Disposal 4 S4 0,25 t 9432t WW 433.3 kg DM bioresidual 8059 kg WW (NOR) 6325.6 kg WW (PL) 242.5 kg (NOR) 1370.1 kg (PL) bioresidual treatment Transport T3 68tkm (NOR) 228tkm (PL) 1371.7 kg WW Fertilizer substitution 3629.5 kg WW Soil amendment 3.8 kg 4.8 kg 1371.7 kg WW 411,5 kg DM P fertilizer N fertilizer 0kg 937.4 kg 4557kg WW Water Soil

Økonomimodell storskalaanlegg Basert på tall fra Enova-søknader (investeringsstøtte)

Resultater fra analyser: storskalaanlegg Agricultural sector Waste sector Transport sector Agricultural sector Supply farms Biogas plant Level 1 Transport companies Digestate receiving farms Level 2 Level 3 Level 4 Sparte klimagassutslipp Lønnsomhet

Barrierer for bruk av husdyrgjødsel, sentraliserte anlegg Nivå 3 og 4 (inkludering av landbruket) er best med tanke på reduksjon av klimagassutslipp fordi: man reduserer bruken av mineralgjødsel i landbruket man reduserer utslipp fra lagring av fersk gjødsel man får noe høyere biogassutbytte (erstatter mer diesel) Inkludering av landbruket er mindre lønnsomt for anlegget fordi: håndtering av gjødsel og biorest er kostbart Men: økt skala på anlegget kan gjøre at det lønner seg med oppgradering av gassen.

Fra bøndenes perspektiv: Hva er beste løsningen for gjødselressursene: Med tanke på reduksjon av klimagasser Med tanke på økonomi at farm No biogas Manure resources Storage Application to soil Avoided: heat from electricity Farm scale plant Manure resources Prestorage AD Storage Application to soil Centralised plant Manure resources Prestorage Storage Application to soil Transport AD Transport Upgrade Avoided: diesel

Optimaliseringsmodell - resultater Casestudie: 50 gårder i Vestfold (storfe og gris) Økonomi for bøndene: Biogassanlegg lønner seg for alle gårdene i studien (over en viss størrelse) Modellen foreslår at 40 leverer til sentralt anlegg, 10 gårdsanlegg. Klimagassutslipp: Sentralisert biogassproduksjon for alle gårdene men biogassproduksjon på gården er bedre enn ingen biogassproduksjon.

Konklusjoner Investeringsstøtten var ikke tilstrekkelig for de fleste av gårdene Men støtte for husdyrgjødsel til biogassproduksjon gjør at gårdsanlegg kan være lønnsomt Med hvorfor er det da bare 6 gårdsanlegg i Norge? Støtten nylig introdusert: det er mulig at effektene ikke er synlige ennå Det er andre barrierer enn de økonomiske Usikkerhet rundt beregninger av kostnader for gårdsanlegg, trolig en del uforutsette kostnader

Fordeler og ulemper Sentralt anlegg Gårdsanlegg Fordeler: God utnyttelse av gassen (oppgradering) Kunnskap om drift og utfordringer Fordeler Unngår transport av gjødsel Ulemper Transport Ulemper Vanskelig å finne god utnyttelse av gassen Risiko for bonden

Konklusjon Med tanke på klimagassreduksjoner bør det satses på storskalaanlegg der det er mulig. Men: Storskalaanleggene har ikke tilstrekkelig med (økonomiske) insentiver for å inkludere landbruket i verdikjeden sin. Der storskalaanlegg ikke er egnet: redusere risiko for gårdsanleggene. Viktig med langsiktige rammevilkår. Satse på kunnskap om oppstart og drift: God og stabil drift viktig for å unngå diffuse utslipp og anleggstopp kan potensielt velte klimaregnskapet og økonomien. Finne anvendelser for biogass fra småskalaanlegg: småskala oppgradering/sentral oppgradering

Ikke glem bioresten! Bioresten er nøkkel til å Redusere klimagassutslipp ytterligere (lagring, spredning, erstatning av husdyrgjødsel) Sirkulærøkonomi (gjenvinning av næringsstoffer)

Workshop i morgen Kjenn din verdikjede! Hvordan redusere miljøbelastninger Miljødeklarasjon av: biogass Biogjødsel avfallstjenester