Boligåret 2017-2018 Rikets tilstand sett fra Boligprodusentene Oslo, 24. 25. april 2018
Oppsummering
Salg og igangsetting
Salg, månedsutvikling indeks 100 = 1. januar 2010
Salg, kvartalsutvikling indeks 100 = 1. kvartal 2010
Salg pr. måned og 12 mnd. rullerende
Salg, endring pr. boligtype, samt fordeling
Salg, boligtypenes andelsutvikling
Igangsetting, månedsutvikling indeks 100 = 1. januar 2010
Igangsetting, kvartalsutvikling indeks 100 = 1. kvartal 2010
Igangsetting, pr. måned og 12 mnd. rullerende
Igangsetting, endring pr. boligtype, samt fordeling
Igangsetting, boligtypenes andelsutvikling
Boligbehov og bygging Årstakt boligbygging pr. mars mot årlig boligbehov neste 5 år (basert på lav netto innvandring MMML - for befolkningsendring) Kildedata boligbehov: SSBs befolkningsframskriving pr. juni 2016, SSBs befolkningsstatistikk pr. 01.01.2017, SSBs husholdningsstatistikk pr. 01.01.2016. Til å regne ut p/h-faktoren (personer per husholdning), brukes befolknings- og husholdningsstatistikk fra samme tidspunkt: 01.01.2016. P/h-faktoren holdes konstant de neste 5 årene. Vår befolkningsframskriving tar utgangspunkt i befolkningen 01.01.2017, og legger til årlige prosentvise endringer fremover fra SSBs siste befolkningsframskriving fra juni 2016. Avgangen er estimert til 5 000 boenheter nasjonalt årlig og er fordelt fylkesvis etter fysisk avgang, samt boligmassens alder.
Boligpallen
Salg fritidsboliger akkumulert Endring hittil i år: -16 % 12 mnd. endring: -15 %
Igangsetting fritidsboliger akkumulert Endring hittil i år: -19 % 12 mnd. endring: - 9 %
Hva inngår i statistikken Følgende bygningstyper ligger til grunn: 161 Fritidsbygg (hytter, sommerhus o.l.) 162 Helårsbolig, benyttes som fritidsbolig 163 Våningshus, benyttes som fritidsbolig Skal IKKE være med : 519Annen hotellbygning 523Appartments 529Annen bygning for overnatting
Fritidsbygg vår 2018 Igangsetting av fritidsbygg Grafen viser utviklingen i antall igangsatte fritidsboliger og igangsatte bruksareal fra 2000 til 2017. I 2017 ble det igangsatt 7 488 nye fritidsbygg og 663 567 kvm. bruksareal. I gjennomsnitt er det igangsatt ca. 6 200 fritidsbygg per år fra 2000 2017. Kilder: SSB Prognosesenteret AS
Det ble igangsatt 38 201 boliger og hytter i 2017 Fritidsbygg 7 488 Leiligheter 16 278 Eneboliger 7 371 Småhus 7 064
Hytteprodusentene Hytteprodusentene er organisert som et underutvalg i Boligprodusentenes Forening. Hytteprodusentene ledes av en styringsgruppe som velges blant Hytteprodusentenes medlemmer. Styringsgruppen legger planer og prioriterer aktiviteter i samarbeid med administrasjonen i Boligprodusentene. Hytteprodusentene har en representant i Boligprodusentenes styre. Dette styremedlemmet må representere en hytteprodusent som også er medlem i NHO. Administrasjonen i Boligprodusentenes Forening fungerer som sekretariat for Hytteprodusentene.
Hytte-fagdag Juss Teknikk Statistikk
2017 i media 1000 medieoppslag i 2014 1100 medieoppslag i 2015 1000 medieoppslag i 2016 1000 medieoppslag i 2017
Byråkratisering når alt blir juss! Byggeindustrien 13. April 2018 Støtteerklæringer, også fra folk vi ikke kjenner! Støtte 1: «Et konkurranse fortrinn vi har, og har hatt i Norge er at vi faktisk er ganske rasjonelle med en flat organisasjon, høy produktivitet og lavt konfliktsnivå. Kulturen er i imidlertid i ferd med å forvitre.» Støtte 2: «Som følge av dette ser vi en kraftig konsolidering innenfor byggfagene, for å stå opp mot byråkratiet må man samle seg i sterke selskaper, med massiv juridisk kompetanse. Færre små håndverksbedrifter gir dermed konkurransevridning i samme polariserte retning som dagligvarehandelen.»
Boliglånsforskriften hva skjer? Viktige hensyn: - Sysselsetting i boligproduksjon vil ventelig fall i siste halvdel av 2018 og inn i 2019 pga. fall i salg de siste 10 måneder - «Markedsstopp» fører alltid til lavere sysselsetting, tap av kompetanse, økt bruk av midlertidig ansatte og færre lærlinger. - «Markedsstopp» legger grunnlag for ny prisstigning, videre gjeldsakkumulering hos forbrukere og avleder behov for ytterligere kredittinnstramning. - 5 10 års horisont "fra tomt til bolig" gir behov for stabile rammer - Forbruker avventende pga. risiko ved kjøp og salg av nye leiligheter når fare for markedsomslag
Boliglånsforskriften - våre forslag 1. Rammene for lån til ny bolig bør økes til 6x brutto inntekt, når bankene finner grunnlag for dette 2. Bankene bør kunne gi unntak for 15 prosent av lånene, ikke 8 prosent slik Finanstilsynet nå foreslår. 3. Deler av bankenes fleksibilitet bør øremerkes til lån av nye boliger 4. Bankenes ramme for fleksibilitet bør kunne disponeres og avregnes på årsbasis 5. En ny boliglånsforskrift bør være tidsbegrenset, og med maksimal varighet på inntil ett år 6. Vi tilrår at boliglånsforskriften fastsettes av Finansdepartementet og ikke av finanstilsynet
Digitalt veikart
Informasjonsflyt i en norsk verden (norsk kontekst) Vareeiere Norsk kontekst PDT bsdd Distributør av vareinformasjon Andre Vi arbeider med å forene den vareinformasjonen som alle trenger
Garanti-utsteder operativ igjen
Boligtvistnemndas sammensetning Leder Lasse Simonsen Fra entreprenørene Arne Sporaland Ole Kristian Ruud Varamann for begge: Eskil Ørdal Fra Forbrukerrådet Cecilie Oftedal Hege Jeanette Klefstad Professor, dr. juris ved UiO Fjogstad Hus AS JM Norge AS Mesterbygg Innherred AS Jurist (Oslo) Jurist (Oslo)
Kort om Nemnda i dag Byggmesterforbundet og EBA har sagt opp avtalen med virkning fra 1. mars 2018. Styre i Boligprodusentenes Forening besluttet høsten 2017 å videreføre Boligtvistnemnda. Styreleder ser etter mulige nye medlemmer til nemnda. Nye vedtekter og avtale med Forbrukerrådet er godkjent i 2018. Medlemmer med kjedetilknytning hvor kjeden er medlem av Boligprodusentenes Forening, får saker behandlet i Boligtvistnemnda. Sekretariatet kan megle i tvistesaker.
Kort om Nemnda i dag forts. Opplyste forbrukere kjenner sine rettigheter og deler informasjon på sosiale medier/på nettet http://byggebolig.no Forbrukerrådet Boligmentoren/Norges Huseierforbund Huseiernes Landsforbund Stort (ensidig?) fokus på byggefeil i media Hvorfor oppstår tvister: Manglende forståelse av TEK Utførelsesfeil Entreprenøren varsler ikke i tide (endringer og byggetid) Uklarhet om hva som er avtalt (kontrakt m/vedlegg) Fordeling av medhold/ikke medhold (2017) 40% - forbrukeren fikk medhold 30% - entreprenøren fikk medhold 30% - hver av partene fikk delvis medhold Avvisningsgrunner Ca. 25 % fordi entreprenøren ikke er medlem av tilsluttet bransjeorganisasjon Ca. 25 % fordi saken lar seg ikke behandle uten at det i særlig grad går utover klageorganets effektivitet Ca. 25% fordi tvistesummen er mindre enn 10 ganger rettsgebyret Ca. 25% fordi klagen er utenfor nemndas saksområde
Saksoversikt pr. 20. april 2018 Mottatt 35 saker (tilsvarende antall som i 2017) Behandlet/forberedt 20 saker (pr. 2. møte 31. mai) Avvist 3 saker Trukket/forlikt 2 saker Behandler ca. 50 saker pr. år (55 saker i hele 2017) Tiden fra en sak kommer inn til partene har gitt tilstrekkelige opplysninger med svar og tilsvar, samt selve behandlingen i nemnda, er ca. 8 måneder Sekretariatet besvarer ca. 10-15 telefoner i uka (ca.700/år) fra forbrukere og medlemmer for å gi råd i mulige tvistesaker. Ca. 90% av disse henvendelsene fører til at saken forlikes før det sendes klage til Boligtvistnemnda
Erfaringer/gjengangere Bjelkelag: knirk og nedbøyning Badegulv: fall og lekkasjer Radongass: målemetode Byggetid dagmulkt/erstatning Arealavvik Størrelse på P-plass/garasjeplass Feil bruk/tolkning av TEK Tillegg/fradrag: varsling og omfang - uklar avtale/beskrivelse Reklamasjonstider og frister - foreldelse Toleransekrav til ferdig overflate NS 3420 Lydisolering NS 8175 NYE saker: Skjeggkre
Bakgrunn for TEK17
TEK17-prosess 2015: DiBK arrangerer flere innspillsmøter om ny TEK17 2016: Nov: DiBK sender ut høringsforslag ny TEK17 og arrangere innspillsmøte 2017: Feb: Høringsfrist 2017: 21. juni: Regjeringen fastsetter ny TEK17, ikrafttreden 1. juli med 1 ½ års overgangsperiode. Veiledningen skal først publiseres 1. juli, samme dag som forskriften trer i kraft 29. juni: KMD har hastemøte om preaksepterte ytelser i veiledning (med DiBK, Boligprodusentene, RIF, Arkitektbedriftene) 1. juli: TEK17 trer i kraft, og DiBK publiserer veiledningen Endringer 2017: i 15. veiledning nov: Nye mellom preaksepterte 29. juni og ytelser 1. juli: for 13-4 Termisk komfort fjernes 13-5 Radon: Fjernet fra forslag veiledningen om ny preakseptert ytelse om at radonkonsentrasjon må måles 2018: i løpet 15. av jan: det første Endring året. av preaksepert ytelse til 13-15 (2) bokstav c 13-7 Dagslys: Fjernet (minstekrav forslag om til ny membranoppkant preakseptert ytelse ved som dørterskel) hindret forenklet dagslysberegning for rom med skrå himling 36
Innretning av krav i TEK17 Forskrift Funksjonskrav Ytelseskrav skal tilfredsstilles! Veiledning Preaksepterte ytelser DiBKs fortolkning av funksjonskrav (der det ikke er gitt ytelseskrav i forskriften) Anbefalte løsninger Andre kilder Dokumenterte løsninger (SINTEF Byggforsk, produsenter, m.m) Bransjestandarder og normer 12-7 Krav til utforming av rom: Funksjonskrav: "Rom ( ) skal ha ( ) romhøyde ( ) tilpasset sin funksjon". Ytelseskrav: "Rom for varig opphold skal ha høyde minimum 2,4 m." 13-15. Våtrom m.m. : Funksjonskrav: "Gulv skal ha tilstrekkelig fall til sluk slik at bruksvann ledes bort. ". Preaksepterte ytelser i veiledningen: a. Fall minimum 1:50 minst 0,8 m ut fra sluk b. Nedsenket dusjsone (10 mm) med fall minimum 1:100 c. Fall minimum 1:100 på hele gulvet, også utenfor selve dusjsonen.."
Kapittel 12 Snuareal For tilgjengelig boenhet er funksjonskravet at "det skal være plass til snuareal for rullestol". Preaksepterte ytelser i veiledning: Bolig Studentboliger (20 % av boligene) Publikumsog yrkesbygg 1,5 m 1,3 m 1,5 m Snusirkel 1,8 m Snurektangel 1,3 m
TEK17 13-15. Våtrom og rom med vanninstallasjoner a) Dørterskel Ikke krav til membranoppkant Fall 1:100 Fall 1:50 min. 0,8 m ut fra senter sluk Laveste membrankant 25 mm høyere enn overkant slukrist Fall til sluk utenfor dusjsonen 1:100 b) c) Dørterskel Dørterskel Ikke krav til membranoppkant Fall 1:100 Ikke krav til membranoppkant v Fall på hele golvet 1:100 Nedsenket dusjgrube 10 mm med fall 1:100 Laveste membrankant 25 mm høyere enn overkant slukrist Laveste membrankant 25 mm høyere enn overkant slukrist Fall til sluk utenfor dusjsonen < 1:100 a) b) Dørterskel Membranoppkant 15 mm Fall < 1:100 Membranoppkant 15 mm Dørterskel Fall < 1:100 Fall 1:50 min. 0,8 m ut fra senter sluk Nedsenket dusjgrube 10 mm med fall 1:100 Laveste membrankant 25 mm høyere enn overkant slukrist Laveste membrankant 25 mm høyere enn overkant slukrist
12-13. Dør, port og lignende (2) Bredden og høyden skal tilpasses forventet ferdsel og transport, inklusiv rømning ved brann, og skal minst oppfylle følgende: a) Inngangsdør og dører i kommunikasjonsveier skal ha fri bredde på minimum 0,86 m. I byggverk beregnet for mange personer skal fri bredde være på minimum 1,16 m. b) Dører internt i boenheter skal ha fri bredde på minimum 0,76 m. c) ( ) d) Dør i badstue, kjølerom og fryserom skal slå ut og kunne åpnes fra innsiden uten bruk av nøkkel. e) Dører skal ha fri høyde på minimum 2,0 m.
12-13. Dør, port og lignende (3) I bygninger med krav om tilgjengelig boenhet gjelder følgende: a) Dører som er beregnet for manuell åpning til og i atkomst- og rømningsveier, skal kunne åpnes med åpningskraft på maksimum 30 N. b) Automatisk døråpner skal monteres utenfor dørens slagradius. Den skal være godt synlig og være plassert med en betjeningshøyde mellom 0,8 m og 1,2 m over gulvet. Døråpneren skal plasseres i tilstrekkelig avstand fra innvendig hjørne. c) Terskler skal være trinnfrie. d) Ved skyvedør og sidehengslet dør skal det være tilstrekkelig fri sideplass til at personer i rullestol kan åpne og lukke døren. Kravet gjelder ikke dører som har automatisk døråpner. 1-3 Definisjoner m) trinnfri: flate som kan ha terskel eller nivåforskjell på maksimum 25 mm. Terskel eller nivåforskjell mellom 20 mm og 25 mm anses som trinnfri dersom den har en skråskåren kant som ikke er brattere enn 45 grader.
12-14. Trapp - preaksepterte ytelser Til første ledd 1. Avstanden mellom dør og starten eller slutten på trappeløp må være minimum 0,5 m. Internt i boenheter må avstanden være minimum 0,3 m. Til første ledd bokstav c og d 1. Trapper som utformes i samsvar med trappeformelen, 2 opptrinn + 1 inntrinn = 620 mm +/- 20 mm, målt langs ganglinjen, vil oppfylle kravet i forskriften.
Preaksepterte ytelser 1. I bygninger med glassfelt mer enn 6,6 m over terrenget eller underliggende plan, må det tilrettelegges for vindusheis, lift eller lignende. 2. Faste vindusfelt som må rengjøres innenfra, må ha plassering, størrelse og utforming slik at rengjøring kan foretas uten fare, som for eksempel a. ha åpningsbart sidefelt med brystning i høyde 0,8 m, eller b. ha åpningsbart toppfelt med brystning minimum i høyde 0,8 m, eller c. andre løsninger som gir tilsvarende sikkerhet. Åpningsbart toppfelt Åpningsbart sidefelt Lukkevindu Lukkevindu Fastvindu h 0,8 m Fastvindu h = 0,8 m Maksimal avstand?
SINTEF Byggforsk anvisning 533.102 Vinduer. Typer og funksjoner (2016) Fig. 351 Eksempler på forskjellige typer åpningsvinduer og områder med faste glassfelter som kan nås for rengjøring. Det er spesielt vanskelig å nå felter over topphengslede vinduer.
Tilgjengelig boenhet vindusvrider for luftevindu Toppsving utadslående Toveis innadslående Overkant karm, normalt 2,1 m over golv Standard plassering av vindusvrider, i bunn av vindusrammen 1,2 m Overkant karm, normalt 2,1 m over golv Standard plassering av vindusvrider, midt på vinduet. Lavere plassering gjør at større kraft må brukes for å lukke vinduet 1,2 m 0,8 m 0,8 m Underkant karm
13-7. Dagslys - preaksepterte ytelser 1. Krav til dagslys kan oppfylles slik: a. Gjennomsnittlig dagslysfaktor i rommet ma være minimum 2,0 %. Samsvar dokumenteres med beregninger av mest kritiske rom i forhold til dagslysforhold. Beregninger utføres med simuleringsverktøy validert etter CIE 171:2006 og forutsetninger gitt i NS-EN 12464-1:2011 kapittel 4.4.. b. For rom i boenhet kan dagslyskravet alternativt dokumenteres med følgende metode: A g 0,07 A BRA / L T A g = glassarealet mot det fri som er plassert minimum 0,8 m over rommets gulv og som ikke er i lysgrav. A BRA = rommets bruksareal, inkludert areal under overliggende balkong eller andre lignende utkragede bygningsdeler i rommets bredde utenfor vindusfasaden. Se figur 1. L T = glassets lystransmisjon. Metoden forutsetter at det ikke er noe som skjermer sikten til horisonten i en vinkel på mer enn 45 grader målt fra horisontalplanet. Se figur 2.
13-7. Lys - preakseptert ytelse b. For rom i boenhet kan dagslyskravet alternativt dokumenteres med følgende metode: A g 0,07 A BRA / L T A g = glassarealet mot det fri som er minimum 0,8 m over gulv og ikke i lysgrav. L T = glassets lystransmisjon
TEK17 13-15. Våtrom og rom med vanninstallasjoner a) Dørterskel Ikke krav til membranoppkant Fall 1:100 Fall 1:50 min. 0,8 m ut fra senter sluk Laveste membrankant 25 mm høyere enn overkant slukrist Fall til sluk utenfor dusjsonen 1:100 b) c) Dørterskel Dørterskel Ikke krav til membranoppkant Fall 1:100 Ikke krav til membranoppkant v Fall på hele golvet 1:100 Nedsenket dusjgrube 10 mm med fall 1:100 Laveste membrankant 25 mm høyere enn overkant slukrist Laveste membrankant 25 mm høyere enn overkant slukrist Fall til sluk utenfor dusjsonen < 1:100 a) b) Dørterskel Membranoppkant 15 mm Fall < 1:100 Membranoppkant 15 mm Dørterskel Fall < 1:100 Fall 1:50 min. 0,8 m ut fra senter sluk Nedsenket dusjgrube 10 mm med fall 1:100 Laveste membrankant 25 mm høyere enn overkant slukrist Laveste membrankant 25 mm høyere enn overkant slukrist
12-4. Inngangsparti (2) For bygninger med krav om tilgjengelig boenhet og for byggverk med krav om universell utforming skal følgende være oppfylt: a) Inngangspartier skal ha belysning slik at inngangsparti og hovedinngangsdør er synlig i forhold til omliggende flater. Preakseptert ytelse til annet ledd bokstav a 1. Belysningsstyrken tilpasses material- og fargebruken slik at inngangspartiet og hovedinngangsdøren blir synlig i forhold til omliggende flater med luminanskontrast minimum 0,4. 2. Lysarmatur må utformes og plasseres slik at lyset ikke blender eller reflekteres på en måte som gir ubehag eller nedsatt syn.
Antagelig ikke helt i henhold Dørblad? Kun omramming rundt dør?
Skjeggkre-håndtering Skjeggkre ligner på vanlig sølvkre, men er litt større, har lange følehorn og behåret kropp. Sølvkre trives kun der det er fuktig (rundt sluk og i kjellere) Skjeggkre trives også der det er tørt, og kan spre seg til alle deler av huset. De lever dobbelt så lenge som sølvkre, og formerer seg 10 ganger raskere Resultat: huset invaderes av skjeggkre NB: Skjeggkreinvasjon gir normalt ikke bygningsskader, men stor psykisk belastning for beboere
Boligprodusentene notat om skjeggkre og reklamasjonshåndtering «Basert på tilgjengelig kunnskap, virker det minst like sannsynlig at forbrukeren selv har brakt skjeggkre inn i boligen, som at entreprenøren har gjort det. Med bakgrunn i dette anbefaler Boligprodusentene sine medlemmer om ikke å erkjenne ansvar ved reklamasjoner på skjeggkreskader. Forbruker har bevisbyrden ved reklamasjoner. Av omdømmehensyn kan likevel entreprenøren gi råd til forbruker om å kontakte Mycoteam for bistand til nærmere undersøkelser av boligen. Entreprenøren må samtidig understreke til forbruker at et slikt råd ikke innebærer at det erkjennes ansvar».
Trestøv forslag om forbud mot resirkulering av ventilasjonsluft Gjelder: Sagbruk, elementprodusenter, trevareindustri, treindustri Foreningen arbeider for funksjonsorientert regelverk med grenseverdier og oppfølging ved måling av trestøv.
Kvalitetsforum kundetilfredshet Kundetilfredshet er blitt et sentralt verktøy for forbedringsarbeid
Kvalitetsforum digital informasjonsflyt Stor verdi av å skape sammenheng i digital informasjonsflyt i byggeprosjektet
Kvalitetsforum - erfaringsutveksling Erfaringsbasert læring og deling
Veileder "Kravspesifikasjon for kommunale boliger«krav til kvalitetene universell utforming velferdsteknologi livssykluskostnader klima- og miljø Kravspesifikasjonen er utarbeidet av Boligprodusentene i samarbeid med Norsk kommunalteknisk forening (NKF), Husbanken, Nelfo, Difi og flere kommuner
Hva har vi oppnådd? Politikk Fikk gjennomslag for forenklet prosess for planendringer i planloven Første gang ny TEK har redusert byggekostnadene Oppnådde viktige justeringer i veileder til TEK17 Boligtvistnemnda ble godkjent som klagenemnd etter nye EU-regler Oppfølging av tiltak i rapporten "Enkelt å være seriøs" Økt oppmerksomhet om nivået på boligbehovet i Norge Har satt digitalisering ytterligere på dagsorden
Kalender 2018 2018 31. Mai Kvalitetsforum 2-2018: GDPR/personopplysninger, leveransebeskrivelse katalogsalg 19. 20. september: Fagdager for hytteprodusenter 7. 8. november: Fagdager for boligprodusenter