Åpent brev til foretaksledelsen i Helgelandssykehuset og til Helse Nord I et samfunn der det meste er styrt av demokratiske prosesser er det med betydelig undring vi har fulgt Helse Nord og Helgelandssykehuset i prosessen rundt etablering av traumesystem for landsdelen. Undringen har toppet seg når vi nå ser at helseforetakets administrasjon faktisk har betalt en ekstern konsulent for å skaffe argumenter for sykehuset på Mo. Vi kan ikke forstå at en så viktig samfunnsinstitusjon kan styres på en slik måte. Ranas høringsnotat består av tre elementer: En presentasjon av Rana sykehus, en utredning av logistikk og transportavstander for pasienter med alvorlige skader, og til sist en høyst privat høringsuttalelse fra tallkonsulenten som man tydeligvis har fått på kjøpet uten at relevansen er nærmere beskrevet. Selve presentasjonen har en form som vi kjenner igjen fra en annen utredning fra Rana som har vært omtalt i media siste tiden. Den føres i en ganske rosenrød tone og omtaler selvfølgelig ikke de problemer man har hatt med at en fagperson har vært tatt ut av aktiv tjeneste, eller at man for tiden støvsuger markedet etter gynekologer for å få fylt vaktlistene. At man skryter av at man vil bytte ut MR-maskinen i løpet av 2011, er også med til å styrke oppfattningen om at en del av Helgelandsbefolkningen forfordeles på bekostning av andre. Det vi imidlertid er mest skeptiske til, er at det ikke finnes personer med tilstrekkelig kompetanse i prehospital medisin innenfor sykehuset til at man greier å utarbeide et høringsnotat selv. Det lover ikke godt for kvaliteten på tjenesten dersom Rana skal overta all traumeomsorg. Helgelandssykehuset har antakelig vært uheldige med valg av konsulent, for de fleste konklusjonene inneholder alvorlige feil. Vi vil påpeke de groveste: Brønnøyhelikopteret er ikke i dag, og vil heller ikke i fremtiden være en akuttmedisinsk primærressurs for den nordlige delen av Rana. Utflydd distanse fra Brønnøysund til Bolna er om lag 180 km. Avstanden fra Bodø til Bolna er 90 km. Ved alvorlige hendelser i den øvre delen av Dunderlandsdalen brukes ikke helikopteret i Brønnøysund, men redningshelikopteret i Bodø. Det samme gjelder akuttsituasjoner i Rødøy. Dermed er det feil å hevde at den verst tenkelige situasjonen er ulykke på Bolna, base i Brønnøysund og traumesykehus i Sandnessjøen. Den verst tenkelige situasjonen er en ulykke på Majavatn eller Vennesund og traumesykehus i Rana, uansett helikopterbase. Det er oppsiktsvekkende at man lanserer et geografisk midtpunkt beregnet etter at Brønnøyregionen er ekskludert. Sør-Helgeland er faktisk Helgelandssykehusets ansvar. At det sykehuset som tar mål av seg til å være regionens hovedsykehus så eksplisitt fraskriver seg ansvaret for 20 % av befolkningen er en svært alvorlig sak. Høringsnotatet opererer med regularitetstall for ambulansehelikoptertjenesten som sannsynligvis bygger på manglende forståelse for hva tallene innebærer. I og med at høringsnotatet mangler kildehenvisninger er det vanskelig å etterprøve beregningene. Det er imidlertid slik at helikopterets værmessige begrensninger ikke bare gjenspeiles i antall avbrutte oppdrag, men også i avviste oppdrag. Å anslå korrekt regularitet er en ganske komplisert prosess. Alle seriøse utregninger av ambulansehelikoptertjenestens
værbegrensninger angir langt høyere avviksprosent enn Ranas høringsnotat. Påstanden om at regulariteten for ambulansehelikopteret i Mo i Rana er god og har ikke de samme klimatiske utfordringene som i Mosjøen strider i mot alle data fra luftambulansetjenesten selv og kan ikke være riktig. Høringsnotatet legger stor vekt på forskjellige befolkningsvektede transportavstander. Slike beregninger er allerede gjort av Helse Nord i Rapport om organisering av framtidig kirurgisk akuttberedskap, Helse Nord rapport 1 2003. I rapportens kapittel 4 konkluderes det for Helgeland med at: Dersom man ønsker én institusjon med akuttberedskap er Vefsn den mest sentrale, dersom man kun legger demografiske forhold og transportavstander til grunn, Sandnessjøen nest best og Rana den minst gunstige plasseringen. Rapporten er skrevet av en bredt sammensatt gruppe rekruttert fra hele regionen, og burde veie tungt. Det er ikke spesielt tillitsvekkende at Helgelandssykehusets administrasjon baserer hele sin befatning med denne saken på en rapport utarbeidet av en legmann uten innsikt i prehospitale tjenester. Det virker dessuten splittende at foretaksadministrasjonen så ensidig fokuserer på Rana sykehus, i alle fall når det gjelder fordeling av funksjoner. Etter 10 år burde administrasjonen i større grad ha lyktes i å samle oppslutning om sykehuset, i stedet er splittelsen mellom Rana-regionen og Helgeland for øvrig mer synlig enn noen gang. Slik saken er fremstilt i avisene kan det se ut som om foretaksadministrasjonen har brukt denne konsulentrapporten mot Helse Nord allerede under saksforberedelsene tidlig i sommer, uten at rapporten var drøftet med det ambulansefaglige miljøet i helseforetaket. Dersom man virkelig ønsker oppslutning om administrasjon og styre er dette i beste fall en usedvanlig lite klok fremgangsmåte. I verste fall er det en bevisst aksjon for å skjule alvorlige ulemper ved å legge traumeomsorgen til sykehuset i Rana. Vi synes det er trist at administrasjonen på Rana sykehus velger å legge fram en konklusjon som går mot ønskene til flertallet av befolkningen på Helgeland. Det er enda mer trist at foretaksledelsen synes å støtte dette. Vi velger å støtte konklusjonen i høringsnotatet fra Sandnessjøen sykehus, og er glade for at sykehusdirektøren i Mosjøen også subsidiært kan tenke seg en slik løsning: Behold traumekompetansen på alle lokalsykehusene og sørg for å utvikle den videre. Det redder flest liv og gir størst helsegevinst for traumepasienter. Per Arne Reinertsen Overlege og tillitsvalgt Bård Anders Langø Leder Alstahaug Arbeiderparti Den norske legeforening, Sandnessjøen sykehus
Behandlingstilbudet til alvorlig skadde pasienter - regionalt traumesystem for Helse Nord. Høringssvar fra Aksjonskomiteen for Narvik sykehus. Alle lokalsykehus må også i framtiden ta i mot alvorlig skadde pasienter i sitt nærområde for livreddende behandling og evt. stabilisering før transport til traumesenter i Tromsø. Geografi, avstander og klima er viktig. Det er positivt at behandling av alvorlig skadde pasienter er kommet på dagsorden, men vi har sterke motforestillinger til den plan for traumeberedskap som den regionale traumerapporten legger opp til. Den nasjonale rapporten anbefaler som kjent to nivåer: a) Traumesenter og b) Mottak av alvorlig skadde ved alle sykehus med akuttkirurgisk beredskap. Den regionale rapporten avviker på avgjørende punkter fra dette, og Helse Nord går inn for et hittil ukjent, komplisert og forvirrende system med hele 4 nivåer: a) Traumesenter b) Lokalsykehus med akuttkirurgisk beredskap med mottak av alvorlig skadde c) Lokalsykehus med akuttkirurgisk beredskap uten mottak av alvorlig skadde d) Lokalsykehus uten akuttkirurgisk beredskap Som man ser, innfører Helse Nord et helt nytt begrep (pkt. c), som da skal gjelde for lokalsykehusene i Kirkenes, Stokmarknes, Gravdal, Narvik og Sandnessjøen, dvs. for en betydelig andel av Nord-Norges befolkning. En så radikal omdefinering av akuttkirurgisk beredskap har neppe Helse Nord mandat til å vedta. Den nasjonale rapporten tilrår at alle sykehus med akuttberedskap skal motta alvorlig skadde pasienter. I Nord-Norge, med spredt befolkning og lange avstander, skulle man tro at dette var det riktige konsept. Men med sin anbefaling om at færre sykehus skal kunne motta denne pasientkategori, går Helse Nord i stikk motsatt retning. En stor del av landsdelens befolkning må påregne betydelig lengre transporttid før livreddende primærbehandling og stabilisering kan etableres, enn i dagens situasjon. Befolkningen har gjennom generasjoner forholdt seg til grunnprinsippet om at man ved akutt, alvorlig sykdom eller skade skal forholde seg til nærmeste sykehus. Vi tror ikke det er klokt å bryte med dette prinsipp. Og det vil også vise seg å være vanskelig, så vel for befolkning som for helsepersonell. Å forbipassere lokalsykehuset, der spesialister innen kirurgi og anestesi står klar 24 timer i døgnet, vil bety at man utsetter livreddende behandling med den risiko dette innbærer.
Primærlegenes betydning i traumekjeden synes overvurdert, spesielt i bymessige strøk. De har hverken kunnskaper, praktisk erfaring eller motivasjon nok til å overta de oppgaver som kirurger og anestesileger hittil har hatt ansvaret for. Bil, båt eller luftambulansetjeneste kan heller ikke erstatte den grunnleggende kompetansen og beredskapen ved lokalsykehusene. Stadig usikkerhet om framtidige funksjoner og status for lokalsykehusene svekker rekruttering av nødvendige fagfolk, og svekker også lokalsykehusenes status som utdanningsinstitusjoner for helsepersonell. Lokalsykehusene i dagens sykehusstruktur er og blir hjørnesteiner for akuttmedisinsk/akuttkirurgisk beredskap i Nord-Norge. Anbefalinger: a) Ett traumesenter i Nord-Norge (UNN, Tromsø) b) Alle lokalsykehus som har døgnbasert akuttkirurgisk beredskap må ha tilstrekkelig kompetanse til å ivareta primærbehandling og stabilisering av den alvorlig skadde pasient (traumepasienten). På vegne av Aksjonskomiteen for Narvik Sykehus Stein Johansen Eva O. Teigen Dagny Pettersen Narvik 19. oktober 2010
Harald G. Sunde Allmennlege Kirkenes legesenter 9900 Kirkenes Kirkenes 21. oktober 2010 Til Helse Nord RHF 8038 Bodø Høringsuttalelse vedr regionalt traumesystem for Helse Nord. Som allmennlege ved Kirkenes legesenter har jeg bestemt meg for å levere en egen høringsuttalelse til RHF Helse Nord om denne saken, og vil forståelig nok fokusere på forhold i eget fylke, dvs Finnmark. Oslo: I følgebrevet som er lagt med saken er det skrevet bl.a. at Oslo Universitetssykehus har redusert dødeligheten hos de alvorligst skadde pasientene med 33% etter opprettelse av en formell traumeenhet. Her henvises det til artikkel i "Kirurgen" nr 1-2010. Jeg har lest denne artikkelen, og finner her de samme tallene gjengitt, men det finnes ikke informasjon i form av grunnlagstall i denne artikkelen, slik at det blir umulig å vite om denne observerte bedringen i overlevelse som følge av reorganisering av traumebehandling i Oslo er framkommet som følge av reorganisering som på noen måte har overføringsverdi mot Finnmark. Storbritannia/Skottland: I følgebrevet står det videre at erfaringer fra Storbritannia viser at antall dødsfall der er redusert med 40%. Dette er videre underbygget i Helse Nords rapport "Regionalt traumesenter for Helse Nord" side 45 der denne britiske rapporten ("Regional Trauma Systems - Interim guidance for commisioners" utgitt av The Intercollegiate group on Trauma Standards - december 2009) er sitert med flg setning: "Et regionalt traumesystem kombinert med høy utnyttelse av traumesenteret kan redusere antall dødsfall ved multitraumer med 40%". Ved gjennomlesing av den britiske originalrapporten finner man flg originaltekst nederst på rapportens side 10: "Inclusive regional trauma systems combined with the designation of high-volume major trauma centres can reduce mortality from major trauma by 40%. " Det er interessant at den norske oversetteren har unnlatt å oversette det første ordet i setningen, ordet "inclusive", som i denne sammenhengen best lar seg oversette med den norske ordet "omfattende". Ved gjennomlesing av teksten forut for denne setningen i originalteksten framgår det med all tydelighet av denne reduksjonen av dødelighet framkommer som følge av utvikling av ikke bare en mer strukturert behandlingskjede for traumepasienter, men også betydelig innsats innen forebygging av traumer. Ordet "omfattende" henspeiler således til en kombinasjon av så vel traumeforebygging som bedret behandling, og den angitte reduksjon av dødelighet representerer ikke bare behandlingskjeden, slik Helse Nord-oversettelsen feilaktig indikerer.
Videre i Helse Nords rapport på side 45 er det også oversatt flg: "I Storbritannia kan nesten alle ambulansetransporter gjennomføres med responstid på under 30 minutter. Bruk av lenger tid prehospitalt har nesten ingen effekt på død eller invaliditet - selv i utkantstrøkene på vestkysten av Skottland." I originalteksten er det brukt angivelsen "very rural" om utkantstrøkene i vest-skottland, så i britisk målestokk er altså den skotske vestkyst angitt som et svært tynt befolket område, og i utgangspunktet vil man kanskje tro at informasjon innhentet derfra vil kunne være relevant for Finnmark. Originalartikkelen som den britiske rapporten lener seg til er artikkelen "Scottish Urban versus Rural Trauma Outcome Study" publisert i "The Journal of Trauma, Injury, Infection and Critical Care" i september 2005. Rapporten er interessant lesing, men spørsmålet er om det vestlige Skottland er geografisk og/eller demografisk sammenlignbart med Finnmark. Noen fakta: Areal Befolkning Befolkningstetthet Antall sykehus Vest-Skottland Ca 40.000 km2 2.600.000 65/km2 26 Finnmark 50.000 km2 75.000 1,5/km2 2 Det dreier seg altså om et geografisk område mindre enn Finnmark der det bor 2,6 millioner mennesker som har 26 sykehus til rådighet. Rapporten konkluderer med at ikke alle disse 26 sykehusene bør være traumesentre, men at de hardt traumatiserte pasientene ville profitere på å bli kjørt forbi småsykehus for å bli direkte kjørt til større traumesentre. Videre i rapporten er det beskrevet en kurve som sier noe om tid for å transportere pasientene inn til nærmeste sykehus med akuttmottak (engelsk term "ED", "Emergency department"). Man ser her flg tall (tallene er tatt ut fra en graf, og kan derfor være litt unøyaktige): Utrykningstid Tid på ulykkesstedet Transport til sykehus Total ambulansetid Sentrale strøk 9 min 16 min 16 min 41 min Utkantstrøk 11 min 21 min 31 min 73 min Det viser seg altså at utkantpasientene i snitt brukte drøyt 30 minutter lenger enn de sentralt boende pasientene for å bli hentet inn til akuttmottak, og det er beskrevet at disse drøyt 30 minuttene ikke har hatt noen betydning for overlevelse, ettersom det ikke er noen forskjellig dødelighet mellom traumepasienter fra grisgrendte kontra sentrale strøk i vest-skottland. De nevnte tall viser altså at befolkningen som bor i "rural Scotland", dvs "utkant-skottland", kun har en transporttid til sykehus med ambulanse på i snitt 31 minutter. Dette lar seg på ingen måte sammenlikne med Finnmark, der kun de som bor ganske sentralt (i sykehusenes vertskommuner) vil kunne påregne å komme til sykehus innen de samme 31 minutter. Finnmark: Helse Nord har anbefalt at Hammerfest sykehus oppgraderes til traumesykehus, mens Kirkenes sykehus i denne rapporten ikke er anbefalt opprustet til traumesykehus. Kirkenes sykehus er av fagsjef Norum i avisa kalt "en pasientfelle", og på allmøte i Kirkenes skal samme fagsjef ha uttalt at traumatisert pasient fra Sør-Varanger etter Helse Nords mening i framtida skal tas med ambulanse til Kirkenes flyplass, sendes med fly til Hammerfest sykehus for mellomstabilisering for deretter å sendes videre til UNN for endelig behandling. Kirkenes
sykehus skal dersom Helse Nord får sin plan gjennomført ikke behandle eller stabilisere sterkt traumatiserte pasienter. Man må anta at en slik organisering av tjenestene vil gjøre arbeidsplassen som kirurg på Kirkenes sykehus lite attraktiv, og dette vil kunne være med på å destabilisere kirurgitjenestene på sykehuset. Min konklusjon: Traumebehandling består av en akuttmedisinsk kjede der ambulansepersonell, primærleger, helsesentre, lokalsykehus, luftambulansen og sentralsykehus jobber nært sammen. Det er viktig at oppgradering av medisinsk beredskap i fylket skjer på en måte som styrker alle leddene i den akuttmedisinske kjeden og som er organisert på en slik måte at den gir effekt for størst mulig del av befolkningen. I Helse Nords rapport og henviste underrapporter finnes det ingen medisinskfaglig bevisførsel for at det på noe sammenlignbart geografisk eller demografisk område er innført rasjonalisering av behandlingssystemer for behandling av traumatiserte pasienter som støtter opp om sentralisering av traumemottak til kun ett sykehus i Finnmark. Å innføre et prinsipp med kun ett traumesykehus i Finnmark (Hammerfest) vil være vel og bra for de pasientene i Vest-Finnmark som bor nært Hammerfest sykehus, og som derved vil kunne dra nytte av gode tjenester dette sykehuset. For befolkningen i Øst-Finnmark vil en slik organisering imidlertid få negative konsekvenser i form av lengre avstand til god helsehjelp og trolig også et svekket lokalt kirurgitilbud. Å kutte ut et ledd i den akuttmedisinske behandlingskjeden i Øst-Finnmark må i høyeste grad anses som hasardiøs helseeksperimentering der befolkningen i Øst-Finnmark blir å regne som forsøkskaniner. Min konklusjon blir derfor å fraråde planene om sentralisering av traumebehandling i Finnmark til kun Hammerfest sykehus. Jeg vil tilråde at styrkingen av kirurgisk akuttkompetanse gjøres parallelt på Kirkenes og Hammerfest sykehus med UNN som regionalt traumesenter. Med hilsen Harald G. Sunde allmennlege spesialist i allmennmedisin
Til Helse Nord RHF 8038 Bodø HØRINGSUTTALELSE VEDR. REGIONALT TRAUMESYSTEM FOR HELSE NORD. Legene ved Kirkenes legesenter og legevaktslegene i Sør-Varanger har sett på det tilsendte dokumentet Behandlingstilbudet til alvorlig skadde pasienter regionalt traumesystem for Helse Nord. Halvparten av senterets leger har mer enn 20 års allmenlegeerfaring fra Finnmark, og vi gir vår uttalelse basert på våre erfaringer, og slik vi tenker oss det er mest hensiktsmessig å løse dette for Finnmarksbefolkningen fremover. Finnmark er et fylke med meget store avstander, og vi stiller oss tvilende til om erfaringer fra Skottland og Oslo lar seg overføre, da de geografiske, demografiske og klimamessige forholdene i Finnmark er svært annerledes og derfor sannsynligvis krever en annen tilnærming og løsning. Vår virkelighet er at vi i Finnmark uansett hvor en ulykke skjer, befinner oss langt fra et avansert traumesenter med alle de spesialister som det her er behov for, inklusive karkirurg og nevrokirurg. Man trenger derfor etablere et system som tar hensyn til de spesielle utfordringene og der målsetningen er å få den hardt skadde pasienten raskest mulig til et slikt traumesenter. Vi anser det som urealistisk at det er ressurser til å ha et slikt traumesenter i Finnmark, uansett hvilken lokalisering man tenker seg. Det nærmeste senteret som en hardt skadd pasient derfor må transporteres til, er derfor slik vi ser det UNN. Vi har fra tidligere omorganiseringer erfart at det ikke sjelden nedbygges allerede godt fungerende systemer, før de nye systemene er etablert og velfungerende. Ut fra dette anser vi det svært viktig at akuttmottakene ved Hammerfest og Kirkenes sykehus styrkes slik at man fortsatt skal kunne gi primær stabiliserende behandling etter en alvorlig skade, og at det i påvente av transport også kan gjøres primær diagnostikk med eventuell CT/MR undersøkelser. Bildene kan overføres direkte til UNN, og traumeteamet her kan da mens de venter på at pasienten ankommer, bedre planlegge hvilken behandling som trengs for den enkelte pasienten. Dette gjelder for pasienter som utsettes for store skader i nær avstand til lokalsykehusene, og tenkes ikke medføre forsinkelse i transport videre til et regionalt traumesenter. Vi vet at det ofte er venting både på luftambulanse og eventuelt redningshelikopter, før overføring fra lokalsykehus og til UNN, og det tenkes at denne ventetiden da kan benyttes til denne primærdiagnostikken. I kommunene uten lokalsykehus, må man bygge videre på styrking av legevakt, ambulanse og sykestuetjenesten, da det også i disse kommunene vil være ventetid før transport til nærmeste traumesenter. Den hardt skadde pasienten tenkes da transporteres direkte til UNN, og ikke via noen av lokalsykehusene. Noen vil kunne innvende at behandlingen av alvorlig skadde i sykehuskommunene også bør ivaretas av legevakt, ambulanse og sykestue. Imidlertid er ikke helsetjenesten organisert med sykestuetjenesten i sykehusenes vertskommuner, fordi sykestuene er en tjeneste i kommuner uten sykehus. Det ville være uklokt å tenke seg at man skal etablere sykestuefunksjon i disse kommunene som alternativ til tilbud om primær stabilisering og diagnostikk ved lokalsykehusene. Vi mener at et tilbud med det regionale traumesenteret lokalisert til UNN, en styrking av begge akuttmottak ved lokalsykehusene utenat det blir et fullverdig traumesykehus, og en styrking av luftambulansen for å sørge for raskest mulig transport til UNN det vil være det beste og mest realistiske tilbudet for befolkningen i Finnmark.
Med vennlig hilsen Jostein K. Tørstad Mona S. Søndenå Harald G. Sunde Wenche B. Karlsen Tor-Øystein Seierstad Drude Bratlien Kenneth Dørmænen Geirmund Furnes Ingelin Nordal Espen Rafaelsen
Helse Nord RHF 8038 Bodø Behandlingstilbudet til alvorlig skadde pasienter- regionalt traumesystem for Helse Nord Høringssvar fra Ambulansepersonellets yrkesorganisasjon Ambulansepersonellets yrkesorganisasjon (AMPY) har følgende innspill til nevnte høring. AMPY er generelt kritisk til at forslagene i høringen legger opp til lenger transporttid for traume pasienter. Forslagene vil medføre at den operative enheten ved flere sykehus fjernes og at færre sykehus er i stand til å ta imot pasienter med traumer. AMPY frykter konsekvensen blir at pasientgrupper som er i svært en kritisk tilstand får en transporttid som går utover hva som er medisinsk forsvarlig, og at pasientsikkerheten i den akuttmedisinske tjenesten totalt sett blir betydelig svekket. Å fjerne mottak av traumepasienter fra sykehusene vil medføre at pasienter kan få opptil tre og en halv times transport til traumemottak. For enkelte pasientgrupper er ikke et slikt tilbud forsvarlig. Utvidet transporttid vil også medføre et uforsvarlig press på personell som følger pasienten i ambulansebilen. Vi er kjent med at helikopter /fly ambulanse er et alternativt transportmiddel, men understreker at ressursene innenfor luftambulansen både er begrenset og svært presset. Topografi og værforhold i Nord-Norge gjør at luftfartøy ofte blir satt på bakken. AMPY kan akseptere at en liten del av Norges befolkning ikke når operasjon innen en time, men mener at alle skal ha krav på behandling innen halvannen time. Med en spredt befolkning må det tas geografiske hensyn i utviklingen av transporttilbudet. Transporttiden til sykehus må derfor tas med i vurderingen av nytt traumesystem. Økt transporttid vil føre til en forringelse av den totale beredskapssituasjonen på grunn av økt fravær av ambulanse i lokalmiljøet. AMPY foreslår at det i Nord Norge etableres to traumesykehus, ett i Tromsø og ett i Bodø. Samtidig må det enkelte lokalsykehus beholder sin kirurgiske kompetanse blant annet for å stabilisere pasienten for videre transport til traumesykehusene. En helhetlig traumeundersøkelse stiller krav til at personellet ved lokalsykehusene både er trent og har nok og riktig kompetanse slik at de for eksempel skal kunne utføre pakking av store blødninger før transport videre til et traumesykehus. Skal et lokalsykehus ha akuttfunksjon, må det som et minimum inneholde vaktkompetanse innen indremedisin, generell kirurgi og anestesi samt tilgang til klinisk kjemiske og radiologiske tjenester. Både lokalsykehusene og traumesykehusene må gis nok ressurser for å være i stand til å utvikle og praktisere gode rutiner slik at den gyldne tiden mellom skade og stabilisering av pasienten reduseres. Med vennlig hilsen AMPY styret Fredrik Westmark Atle Skinnes Børre Berglund Bjarne Vassli Leder Nestleder Styremedlem Styremedlem AMPY har over 2000 ambulanseansatte som medlemmer. AMPY er en yrkesorganisasjon i Delta, det største YS-forbundet. Kontaktperson Ambulansepersonellets yrkesorganisasjon (AMPY) Leder Fredrik Westmark: 954 86 925 e-post fredrik.westmark@ambulanse.no www.ambulanse.no Delta er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon med 62.000 medlemmer. Delta organiserer ansatte i offentlig tjenesteyting, og er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS).
Nordland Troms Finnmark Fagforbundet i Nordland, Troms og Finnmark vil takke for at Helse Nord sender denne saken ut på en bred høring, og vi håper Helse Nord tar seg tid til en grundig behandling av de høringssvar som kommer inn. For Fagforbundet er det viktig at alle sykehus i Helse Nord kan tilby, og sikre nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud. Våre tillitsvalgte og medlemmer gir tilbakemelding på at de er bekymret for akuttfunksjoner på sine sykehus, og vi vet at det er befolkningens trygghet (pasientfokus) som er i tankene først og fremst. Fagforbundet har derfor også ønske om å etablere en god og sammenhengende behandlingskjede, fra skadested til endelig behandling og rehabilitering. Det er nødvendig å styrke koordineringen av ressursene i behandlingskjeden slik at pasientene kommer raskt fra skadested til riktig behandling. Akuttberedskap innen kirurgi må styrkes på alle sykehus. Fagforbundet i Nordland, Troms og Finnmark støtter derfor ikke rapporten som antyder at akuttkirurgi kan legges ned ved sykehus som ikke har traumemottak. Det må sørges for at det er rutiner og praksis i så vel sykehus, prehospital tjeneste som i kommunehelsetjenesten som fungerer optimalt. Vi ser at det er nødvendig å opprettholde og utvide praksisen med BEST trening og BEST team på alle sykehus uavhengig av kirurgisk beredskap og traumemottak. Vi vil også rette sterkt fokus mot betydningen av å rekruttere og beholde faglig kompetanse. Dette arbeidete bør starte allerede i videregående opplæring og forholdene må ligge til rette for å tilby studenter praksis og elever lærlingkontrakter. Det er også av stor viktighet at ansatte tilbys muligheter for etter og videreutdanning. Vi tar ikke stilling til hvor mange traumesykehus det skal være i Helse Nord, men støtter forslaget om at Universitetssykehuset Nord-Norge, UNN Tromsø, må ha ett hovedansvar her.
En bør være varsom med å ta helsepolitiske beslutninger uten at det er basert på kunnskap om hvilke effekter beslutningen kan ha på kvaliteten i behandlingen. Den nasjonale traumerapporten gjennomgikk publisert forskning vedrørende sammenhengen mellom pasientvolum og kvalitet. Det er både i nordiske, europeiske og internasjonale traumestudier ikke vist sikker sammenheng mellom pasientvolum og overlevelse. Derimot viser studier at bedret organisering av traumebehandling kan gi bedre overlevelse. Fagforbundet i Nordland, Troms og Finnmark vil videre bemerke at endringer i befolkningstetthet og industriplassering vil kunne utløse behov for å revurdere lokalisering av traumesykehus og akuttfunksjoner. Eksempel på dette kan være grenseboerbevis nær Kirkenes og eventuell fremtidig petroleumsvirksomhet i Helse Nords område.
Saksbehandler: Anne-Grethe Olsen Saksnr.: 2010/63-100/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Styret for kultur, omsorg og undervisning 25.10.10. Til: www.helsenord.no/traumehoring Sakens bakgrunn og fakta: Helse Nord nedsatte i 2009 et regionalt utvalg, som skulle gi anbefalinger om etablering av et regionalt traumesystem tilpasset forholdene i Nord-Norge. Dette resulterte i rapporten: Behandlingstilbudet til alvorlig skadde pasienter regionalt traumesystem i Helse Nord. Hammerfest kommune har fått rapporten til høring, med høringsfrist 25.10.10. Høring: Behandlingstilbudet til alvorlig skadde pasienter - regionalt traumesystem i Helse Nord Hammerfest kommune er fornøyde med at Helse Nord ser viktigheten av et godt regionalt traumesystem. For oss i Finnmark er dette spesielt viktig, da vi ligger på landstoppen hva gjelder ulykkesdødsfall blant unge menn. Vi har også store avstander i fylket, noe som gjør at vi må ha en god organisering av traumebehandlingen. Rapporten fra Helse Nord bygger på den nasjonale rapporten Traumesystem i Norge. Forslag til organisering av behandlingen av alvorlig skadde pasienter. Ingen av sykehusene i Helse Nord oppfyller i dag fullt ut kravene til traumesykehus eller traumesenter, og i rapporten har man foreslått at det skal være minst ett traumesykehus/ akuttsykehus i hvert foretak og ett regionalt traumesenter lagt til UNN i Tromsø. Man har også påpekt at den foreslåtte organiseringen av traumesystemet kan få betydning for den akuttkirurgiske virksomheten på de sykehusene som ikke blir traumesykehus/ akuttsykehus. Primærhelsetjenesten og ambulansetjenesten forutsettes å øke både sin kompetanse og tilgjengelighet i det foreslåtte traumesystemet, og man ser for seg et omfattende system for opplæring og vedlikehold av kunnskaper. Man forventer også en kapasitetsøkning i bil- og luftambulansetjenesten.
Hammerfest kommune ønsker å kommentere forslaget til regionalt traumesystem for Helse Nord sett fra vårt ståsted i Finnmark. Vi har kommentarer til antall traumesykehus/ akuttsykehus i fylket og til forventningene til den prehospitale tjenesten. Traumesykehus/ akuttsykehus: Hammerfest kommune støtter at det etableres ett regionalt traumesenter i Helse Nord ved UNN i Tromsø, men vi støtter ikke at det bare skal være ett traumesykehus i Finnmark. I dag undersøkes og stabiliseres traumepasientene på skadestedet og transporteres enten direkte til UNN, eller til ett av de to sykehusene i fylket. På lokalsykehusene foretar man nærmere undersøkelser, hvor man avgjør om pasienten skal behandles på lokalsykehuset eller om skadene er så alvorlige at pasienten likevel må videre til UNN. Dersom kompetansen til å foreta undersøkelser og vurderinger av traumepasienter fjernes fra det ene sykehuset i fylket, Kirkenes sykehus, vil det stille svært høye krav til primærhelsetjenesten og ambulansetjenesten i hele Øst-Finnmark. Disse kravene er ikke oppfylt i dag. Prehospital tjeneste: Dersom kravene til den prehospitale tjenesten (primærhelsetjenesten og ambulansetjenesten) ikke blir oppfylt, kan man forvente at langt flere pasienter enn nødvendig fraktes til UNN eller at skadene forverres grunnet unødvendig lange transportavstander. Vi er enige i at primærhelsetjenesten må få en god opplæring i traumebehandling på skadestedet, og at kommune-best må gjennomføres regelmessig i alle kommunene i fylket. Det er også viktig at både bilambulanse- og luftambulansetjenesten har kompetanse og kapasitet til å ivareta traumepasientene på en tilfredsstillende måte, men dette må komme i tillegg til god behandling på lokalsykehusene og ikke istedenfor sykehusbehandlingen. Konklusjon: Hammerfest kommune støtter etableringen av ett regionalt traumesenter i Helse Nord lagt til UNN. Vi støtter ikke forslaget om at det bare skal være ett traumesykehus/ akuttsykehus i Finnmark, men ønsker at begge sykehusene i fylket skal kunne undersøke og behandle de traumepasientene, som ikke må videre til UNN. Traumekompetansen i primærhelsetjenesten og ambulansetjenesten bør også styrkes og vedlikeholdes slik at man sikrer god diagnostikk og behandling allerede på skadestedet, men man kan ikke forvente at denne kompetansehevingen kan erstatte det som i dag tilbys ved noen av lokalsykehusene. Vedtak: Styret for kultur, omsorg og undervisning (KOU) gir sin tilslutning til vedlagte høringsuttalelse til Behandlingstilbudet til alvorlig skadde pasienter regionalt traumesystem i Helse Nord. Vennlig hilsen Anne Grethe Olsen Kommuneoverlege
Hattfjelldal kommune Sentraladministrasjonen Helse Nord Melding om vedtak Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 10/6442 Mona V. Larsen 75184801 FA-G50, TI-&13 27.10.2010 SV: Høring: Behandlingstilbudet til alvorlig skadde pasienter - regionalt traumesystem for Helse Nord Følgende vedtak i saken er fattet: 25.10.2010 Formannskapet Møtebehandling: Formannskapet vil fjerne unntatt antallet traumesykehus i innstillingen. Rådmannens innstilling med endring enstemmig vedtatt. FS-095/10 Vedtak: Formannskapet avgir følgende uttalelse til høringen Regionalt traumesystem for Helse-Nord : Formannskapet slutter seg til de faglige vurderinger som Kommuneoverlegeforum Helgeland fremholder i sitt høringssvar. Formannskapet i Hattfjelldal går bestemt inn for at Helgeland må sikres et tilbud om traumesykehus. Med hilsen Mona V. Larsen formannskapssekretær Kopi til: Britt Blaunfeldt Petersen Helseavdeling Postadresse: O. T. Olsens vei 3 a Telefon: 75 18 48 00 Bank: 4530.05.00629 8690 HATTFJELLDAL Telefaks: 75 18 48 99 Org.nr.: 944716904 E-post: post@hattfjelldal.kommune.no Internett: www.hattfjelldal.kommune.no
Administrasjonen Helse Nord RHF v/adm. direktør (sendes kun som e-post) Deres ref: Vår ref: Sted / Dato: 2010/522/324 2010/717 Hammerfest, 25.10.2010 Høring: Behandlingstilbudet til alvorlig skadde pasienter regionalt traumesystem for Helse Nord Det vises til brev om høring behandlingstilbudet til alvorlig skadde pasienter regionalt traumesystem for Helse Nord, datert 8.7.2010. Helse Finnmark HF har følgende kommentarer til den regionale rapporten Regionalt traumesystem for Helse Nord ; Noen momenter fra klinikk Hammerfest: Klinikk Hammerfest er i nordnorsk målestokk et stort lokalsykehus, og er i dag akuttsykehus som tar imot akutt kritisk syke og traumer. Klinikken har anestesisykepleier og operasjonssykepleier på tilstedevakt og anestesiolog, kirurg og ortoped i vakt hele døgnet. Det er et godt anestesilegemiljø, med tjeneste både på sykehuset og på redningshelikopter. Kompetansen innen intensivmedisin er tilfredsstillende i forhold til dagens aktivitet og avdelingen har god fysisk kapasitet. For videre å sikre god behandling av traumepasienter bør Klinikk Hammerfest opprettholde funksjonen som akuttsykehus og videreutvikle praksis slik at man oppfyller kravene i hht rapporten. På grunn av geografi og transportforhold anbefaler klinikk Hammerfest at Finnmark bør ha traumesykehus også i Kirkenes, i tillegg til Hammerfest. Luftambulansen har vist sine begrensinger både ved askeskyen og i daglig drift når klimaet er vanskelig. Befolkningstallet tilsier ikke to traumesykehus dersom transporttiden og mulighetene var annerledes, men geografi og klima legger premissene. Klinikken anfører at den oppfyller en rekke av kravene som er stilt til traumesykehus, og definerer også de få punktene der man trenger oppgradering. Nesten alle som inngår i traumeteam har gjennomført teamtrening, mange har deltatt på kurs i traumatologi og traumekirurgi. Klinikken gjennomfører minst 2 dager med teori og traumetrening pr år. Rapporten viser at det for sikkerhets skyld må sendes langt flere pasienter til traumesykehus enn de som faktisk trenger tilbudet. Dette gjør at traumesykehus på flere steder reduserer transportbehovet betydelig mer enn bare for de pasientene som behandles der. Kapasitetsutnyttelsen på luftressursene er i dag nesten brukt opp. Ved et endret traumesystem må regulariteten økes både på luftambulanse og for helikopter. Det trengs da et helikopter som kan operere over land i værforhold som redningshelikoptertjenesten i dag ikke behersker av tekniske årsaker. Helse Finnmark HF Telefon: 78 42 10 00* Besøksadresse: Avd: Administrasjonen Saksbehandler: Sykehusveien 35 Avd tlf: Laila Hansen 9613 Hammerfest postmottak@helse-finnmark.no Avd faks: Dir tlf: 78421110 Org nr: Kontonr: Avd e-post: Saksbehandler epost: MVA 983 974 880 NO 4910.11.87585 www.helse-finnmark.no Laila.Hansen@helse-finnmark.no Side 1 av 3
Noen momenter fra klinikk Kirkenes: Både Anestesiavdelingen og Intensivavdelingen mener at kompetanse, rutiner og registrering i avdelingen er bedre enn det som fremkommer i rapporten. Selv om UNN er traumesenter for Finnmark, er det viktig at sykehuset er forberedt på og i stand til å ta imot pasienter som har vært utsatt for traume. Vi i Kirkenes har en pool på 3-5 faste vikarer på kirurgsiden og det samme på anestesilegesiden, vi vil påstå at disse er like kompetente som fast ansatte leger i en traumesituasjon. Intensivavdelingen antar at dersom økt antall pasienter skal flys vekk fra Kirkenes sykehus, må antall fly stasjonert i Kirkenes økes fra 1 til 2. Medisinsk avdeling mener at modellen er preget av gode intensjoner, men virker lite egnet i Finnmark av flere grunner. Med de lange transportavstander og den glisne befolkningsstrukturen vi har, må vi ha strategisk plasserte enheter som kan foreta kvalifisert og effektiv diagnostisering og stabilisering av de alvorlig skadde pasientene før de sendes videre til UNN som aktuelt traumesykehus. Traumer vi skje i Øst-Finnmark og all erfaring tilsier at klinikk Kirkenes, vil måtte ta i mot traumepasienter, uansett om klinikk Hammerfest blir traumesykehus. Det er svært viktig at vi beholder traumeteam for å sikre at beredskapen holdes ved like med god infrastruktur, utstyr, rutiner og faglig kompetanse. I tillegg vet vi at majoriteten av pasienter med utløst traumealarm ikke er alvorlig skadde og kan behandles lokalt uten lang og kostbar transport. Det er derfor også god økonomi å kunne foreta en slik hurtig evaluering av skadeomfang på lokalsykehus da de fleste kan avklares og behandles lokalt. De mest alvorlig skadde pasientene skal uansett flys direkte eller så raskt som mulig til UNN. Det går ikke an å forutsette at man ikke får transportproblemer med lang ventetid som konsekvens fordi både flykapasitet og værforhold er uforutsigbare jokere i dette spillet. Dersom man da har svekket kompetansen i fagmiljøet fordi det ikke er meningen at disse pasientene skal til Kirkenes sykehus, risikerer man pasientene får et dårligere tilbud enn i dag og kan risikere tap av liv og helse. Det anbefales at det i fremtiden legges større vekt på samarbeid mellom de to lokalsykehusene for å bedre sikre kompetansen innenfor traumehåndtering slik at vi er effektive innenfor diagnostisering, stabilisering og evt. oversendelse til et større traumesykehus. Vurdering Helse Finnmarks høringssvar Helse Finnmark HF legger stor vekt på de faglige kriteriene og anbefalingene som utvalget har kommet frem med. Foretaket har gjort vurderinger innenfor de tema som høringen har lagt opp til, uten å gjøre en konkurrerende faglig vurdering. Kvaliteten på behandlingstilbudet må ligge til grunn for våre vurderinger. I tillegg er transportopplegg og geografi viktige forhold. Et sykehus med oppgradert kompetanse vil være en verdifull ressurs for Finnmark. Det er enighet i rapporten om at klinikk Hammerfest bør være en slik ressurs. Så er det noe uenighet om også klinikk Kirkenes på en enkel måte kan oppgraderes til de nye kravene. På denne bakgrunn vil Helse Finnmark støtte at rapportens forslag om 1 traumesenter og 4 traumesykehus i Nord-Norge legges til grunn for Helse Nords vedtak. Avstandene, begrensninger i flytrafikken og klimatiske forhold gjør at lokalisering bare til Tromsø og Bodø vil gjøre det umulig for mange pasienter å få samme tilbud som de som er nært til disse sykehusene. Når det gjelder Øst-Finnmark som utvalget ikke har konkludert entydig i forhold til, mener vi at geografi og transportforhold gjør at Kirkenes sykehus bør oppgraderes som traumesykehus. Den tvilen som er i utvalget kan løses ved at det i samarbeid med Helse Nord gjøres en nærmere vurdering av hvordan Kirkenes sykehus kan oppfylle kravene til traumebehandling. Dette på Side 2 av 3
bakgrunn av at vi i den senere tid har hatt en bedring i rekruttering av spesialister, samtidig som grensetrafikken mot Russland må forventes å øke. Når det gjelder kompetansebygging av personell på skadested, så har Helse Finnmark god kompetanse i og erfaring med lokal tverrfaglig trening av akuttmedisinske team bestående av kommunelege i vakt, legesekretær, legevaktspersonale og ambulanse. Dette vil være en hensiktsmessig måte å fortsette opplæring i traumehåndtering. Se for eksempel Utsi R et al. Tidsskrift for Den Norske Lægeforening 2008 128 1057-9 hvor treningsmetode og erfaringer fra Finnmark er beskrevet. Kapasitetsutnyttelsen på luftressursene er i dag nesten brukt opp. Ved et eventuelt endret traumesystem må det stilles nye krav til luftambulansetjenesten. Regulariteten må økes både på luftambulanse og for helikopter. Det trengs da et helikopter som kan operere over land i værforhold som redningshelikoptertjenesten i dag ikke behersker av tekniske årsaker. Ved færre traumesykehus, vil tallet på ambulanseflyvninger bli langt høyere enn de reelle traumene. Rapporten viser at det for sikkerhets skyld må sendes langt flere pasienter til traumesykehus enn de som faktisk trenger tilbudet. Dette gjør at traumesykehus på flere steder enn to, reduserer transportbehovet betydelig mer enn bare for de pasientene som behandles der. Når det gjelder hvordan behandlingen av en alvorlig skadd pasient skal skje fra skadested til definitiv behandling, slutter vi oss her til traumeutvalgets rapport. I styremøte i Helse Finnmark HF 20.10.2010, ble styresak 72/2010 Høring traumesystem i Helse Nord RHF behandlet, og styret fattet følgende vedtak: Styret viser til administrasjonens saksfremlegg. Styret vil presisere følgende: Styret i Helse Finmark HF har behandlet høringsuttalelsen om Traumesystem i Helse-Nord RHF og vil innledningsvis påpeke den forvirring som er skapt rundt begrepet traumesykehus. Dersom begrepet omfatter mottak, stabilisering, diagnostisering og behandling av alvorlig skadde pasienter, er styret av den oppfatning at det må være to slike sykehus i Finnmark; Hammerfest og Kirkenes. Det må derfor videreutvikles kompetanse som gjør lokalsykehusene i stand til å ta imot alvorlig skadde pasienter i påvente av videretransport til regionalt traumesenter, UNN Tromsø, der dette er nødvendig. Dette vil være en tilpassning som ikke er helt i tråd med det nasjonale traumesystemet, men nødvendig på grunn av de spesielle geografiske, demografiske og klimatiske forhold i Finnmark. Vennlig hilsen Helse Finnmark HF Jan-Erik Hansen /s/ Konst. adm. direktør Side 3 av 3
Besøksadresse: Postadresse: Telefon: 74 83 99 00 Strandvn. 1 Postboks 464 Telefaks: 74 83 99 01 7500 Stjørdal 7501 Stjørdal postmottak@helse-midt.no Org.nr.983 658 776 www.helse-midt.no Helse Nord 8038 Bodø Vår ref. Deres ref. Saksbehandler Dato 2010/379-6668/2010 2010/522/324 Steinar Bjørås, 25.10.2010 Høring - Behandlingstilbudet til alvorlig skadde pasienter - regionalt traumesystem for Helse Nord Helse Midt-Norge viser til tilsendt rapport om traumebehandling i Helse Nord. Rapporten gir en omfattende beskrivelse av forholdene i traumebehandling i Helse Nord. Både den prehospitale akuttkjede og sykehusdelen av denne behandlingen er konkret og grundig beskrevet. De lokale utfordringer med lange transportveger og lang responstid kan gi føringer i valg av sted for akuttsykehus som ikke alltid samsvarer med de eksisterende ressurser. Man kan med fordel velge ett alternativ som akuttsykehus i hvert område for raskere å konsentrere ressurser der som bidrar til rask oppgradering til reelt akuttsykehus. De store avstander og varierende værforhold taler mot en sterk sentralisering. Kommunehelsetjenesten kan også synes å ha behov for en utdanningsmesssig oppgradering for på kunne ivareta sine forpliktelser i traumeomsorgen. Ustabil legetilgang og hyppige skifter gjør dette vanskelig i mange deler av Norge, også enkelte steder i Helse Nord. Svalbard gis spesiell omtale. Det kan overraske at det er krav til kun en lege i Longyearbyen og at det er ikke krav at det skal være kirurg til stede. Dette gir betydelige utfordringer til god organisering, med det potensiale for både arbeidsulykker, fritidsulykker og andre ulykkeskategorier som man har der. Dette stiller store krav til tilgang på rask lufttransport. For alle omtalte enheter er det påpekt at en systematisk skolering for personellet i og utenfor sykehus er nødvendig. Dagens nasjonale og regionale tilbud med spesialundervisning i ulike deler av traumearbeidet gir god mulighet for det. Helse Midt Norge støtter denne vurderingen. Helse Midt-Norge mener at den foreliggende rapport er grundig og realistisk. Den vil kunne gi Helse Nord et godt grunnlag for å treffe de riktige valg ved definitiv etablering at sitt tilbud til de pasientgrupper som har behov for lokal og sentralisert diagnostikk og behandling av skader.
Spesielt for Helse Midt-Norge: Helse Midt-Norge RHF har ikke forutsetninger for å vurdere den interne fordelingen av traumeressurser i Helse Nord i større grad. Vi merker oss imidlertid at rapporten ikke tar opp de muligheter for et samarbeid med oss når det gjelder traumesenter for de sørlige områdene av Helse Nords ansvarsområde. Om ønskelig er vi innstilt på en dialog om dette. Med vennlig hilsen Henrik Sandbu Ass. direktør for helsefag, forskning og utdanning Steinar Bjørås rådgiver Side 2
FORSLAG TIL HØRINGSSVAR FOR FORSLAG TIL REGIONALT TRAUMESYSTEM I HELSE NORD FRA KOMMUNEOVERLEGEFORUM HELGELAND Kommuneoverlegeforum Helgeland støtter Helse Nords intensjon om å innfri de nasjonale kravene skissert i nasjonalt traumesystem. Vi ønsker at pasientene i Nord-Norge skal tilbys et likeverdig helsetilbud sammenliknet med resten av landet. Dette bør være premissgivende for Helse Nords arbeid med organisering av spesialisthelsetjenesten i regionen. Imidlertid bør landsdelens geografi og spredte befolkningsgrunnlag tilsi at et likeverdig tilbud i Helse Nord ikke kan være et likt tilbud som i landet for øvrig. Kommuneoverlegeforum Helgeland tror at lokale tilpasninger og alternative løsninger er en forutsetning for å lykkes med utviklingen av en fortsatt god helsetjeneste i vår region. Kommuneoverlegeforum Helgeland mener at traumeutvalget har lagt fram en god og gjennomarbeidet regional traumerapport. Vi er også glad for at Helse Nord til slutt besluttet å sende saken ut på bred høring før det fattes vedtak i en så viktig sak. Kommuneoverlegeforum Helgeland mener imidlertid at spørsmålene som er stilt i høringsbrevet er svært omfattende og til dels svært vanskelig å svare på. I det følgende vil Kommuneoverlegeforum Helgeland bestrebe seg på å svare på spørsmålene stilt i høringsbrevet vurdert fra den administrative medisinfaglige kompetansen i de 18 Helgelandskommunene. Kommuneoverlegeforum Helgelands hovedfokus er situasjonen for kommunene på Helgeland som region og Helgelandssykehuset HF som institusjon. SVAR PÅ HØRINGSSPØRSMÅLENE: Hvordan skal vi sikre optimale pasientforløp for traumepasienter, slik at pasienten raskest mulig kommer fra skadested til definitiv behandling? Kommuneoverlegeforum Helgeland mener at de viktigste forutsetningene for å sikre optimale pasientforløp for traumepasienter er at behandlingskjeden er samkjørt og drillet, likeledes at ansvarsforhold er avklart og ikke til å misforstå. Kommuneoverlegeforum oppfatter at det er spørsmålet vedrørende optimale pasientforløp traumeutvalget har ment å problematisere ved å påpeke dilemmaet ved å opprettholde kirurgiske akuttfunksjoner på lokalsykehus uten traumestatus. Den regionale traumerapporten hevder at en nivådeling av akuttkirurgisk beredskap ikke kan la seg gjennomføre i praksis. Man vurderer at det er fare for at man i akutte situasjoner kan oppleve uavklarte pasientforløp, som vil forvirre behandlingskjeden og skape uoversiktlighet og i verste fall pasientfeller. En nivådeling innen det akuttkirurgiske området er til en viss grad allerede utprøvd i vårt område, ved at sykehuset i Mosjøen lenge har hatt en redusert akuttfunksjon på kirurgisiden. Etter omleggingen i Mosjøen har man i enkelte akutte situasjoner sett at pasienter har havnet feil i behandlingskjeden. Dette har medført at alvorlig skadede pasienter har havnet på sykehuset, uten at sykehuset har hatt kompetanse til å behandle pasienten. Dette har medført forsinkelser og potensielt farlige situasjoner. Kommuneoverlegeforum Helgeland er kjent med at slike tilfeller nå er under behandling av Helsetilsynet. Kommuneoverlegeforum Helgeland mener Helse Nord ikke bør lage flere tilsvarende sykehus med uavklarte vaktberedskapssystemer, men tvert imot evaluere omleggingen i Mosjøen og ta lærdom av erfaringene derfra. Dette må gjøres før nye funksjonsfordelingseksperimenter gjennomføres i hele regionen med usikkert utfall.
Kommuneoverlegeforum Helgeland mener det er Helse Nords ansvar å påse at ambulansetjenesten er utbygd godt nok når det gjelder både bil, båt, helikopter og fly til at pasienter kan fraktes til nærmeste traumesykehus fra skadested innen rimelig tid, fortrinnsvis innen to timers bakketransport. Helse Nord må etter kommuneoverlegeforum Helgeland mening ta hensyn til landsdelens langstrakte geografi, voldsomme natur og skiftende værforhold når dette skal vurderes. Dette vil medføre at transportkapasiteten må være god, eller at flere sykehus enn ett i hvert foretak må oppgraderes til traumesykehus. På Helgeland er det vist at helikopterregulariteten mellom innland og kyst på vinterstid er nede i ca 40 %. Transport av traumatiserte pasienter vil derfor i mange tilfeller være avhengig av veitransport med ambulansebil. Dette bør etter kommuneoverlegeforum Helgeland mening være en viktig premiss dersom det skal taes en avgjørelse om endring til bare ett traumesykehus i vårt område. Hvordan skal kompetansebygging av personellet på skadested (både legevakt, bil- og luftambulanse) gjennomføres i praksis? Kommuneoverlegeforum Helgeland mener den beste måten å bygge kompetanse er gjennom realistiske, målrettede obligatoriske øvelser med alle involverte parter tilstede. Kommune- BEST- metoden (BEdre og Systematisk Traumebehandling) utviklet i Helse Nord kan videreutvikles, utvides og gjøres obligatorisk for å imøtekomme dette behovet. Det er viktig at ansvaret for gjennomføring av øvelsene ligger hos Helse Nord/Helseforetaket, slik at gjennomføringen av øvelsene ikke blir opp til tilfeldigheter i den enkelte kommune. Det er samtidig viktig at Helse Nord/Helseforetaket planlegger øvelsene sammen med kommunene og legevaktslegene. Dette bør være en naturlig del av samarbeidsavtalene mellom kommuner og helseforetak. Hvor mange traumesykehus skal det være i Helse Nord? Kommuneoverlegeforum Helgeland mener at dette spørsmålet er meningsløst slik det stilles i denne høringen. Hvor mange traumesykehus som skal være i den nordlige landsdelen avhenger av en rekke faglige og organisatoriske faktorer, ikke minst forholdet til kommunehelsetjenesten. Hvor mange sykehus som skal være i landsdelen bør avgjøres av befolkningens behov for spesialisthelsetjenester og tilgjengeligheten til disse. Likeledes er det kommuneoverlegeforums oppfatning at det er helsemyndighetene, eventuelt Helse Nords oppgave å utrede dette behovet grundig og faglig fundamentert, før eventuelle vedtak fattes. Et spørsmål om hvor mange sykehus en hel landsdel skal inneholde, kan derfor ikke besvares av den enkelte høringsinstans. Svaret kan imidlertid forhåpentligvis komme gjennom en samlet vurdering av Traumerapporten og alle høringssvarene. Kommuneoverlegeforum Helgeland ønsker en vurdering av de helhetlige funksjonene til lokalsykehusene i regionen basert på helhetlige vurderinger og faglige premisser. Kommuneoverlegeforum Helgeland mener det ikke er mulig å vurdere funksjonsfordeling av ulike spesialiteter uavhengig av hverandre, men må sees på i en samlet helhet. I denne vurderingen må det også legges vekt på kommunehelsetjenestens kapasitet, kompetanse og begrensninger for å vurdere et samlet behov for helsetjenester. Vi savner derfor en helhetlig sykehusplan fra Helse Nords side, og viser til arbeidet med Helseplan Helgeland, initiert av Regionrådene på Helgeland i samarbeid med Helgelandssykehuset HF. Et slikt arbeid vil være nyttig i planleggingen av fremtidens helsetjeneste, og burde gjennomføres flere steder for å få et riktigere beslutningsgrunnlag å basere konklusjoner på.