For at tiltaksplanen skal kunne gjennomføres kreves det deponier hvor de forurensede massene kan plasseres.



Like dokumenter
For testing av utlekkingsegenskaper for materialet er det utført en ristetest i henhold til EN og en kolonnetest i henhold til CEN/TS

Søknad om endring i tillatelse etter forurensningsloven for Knudremyr Renovasjonsanlegg

Tillatelse til å deponere farlig avfall og avfall med høyt organisk innhold ved Skjørdalen avfallsanlegg

Søknad om dispensasjon til deponering og behandling av masser med perfluorerte stoffer.

Teknisk notat. Innhold. Produksjonskontroll dekkmasser 15. februar 2011

Teknisk notat. Innhold. Produksjonskontroll dekkmasser 13. desember 2010

Teknisk notat. Produksjonskontroll dekkmasser 24. juni Bakgrunn

Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten

Teknisk notat. Produksjonskontroll dekkmasser 16.september Bakgrunn

Memo to: Memo No: Helene Mathisen From: Øyvind Fjukmoen Date: Copied to: [Copied to]

Teknisk notat. Produksjonskontroll dekkmasser den 16. april Oslo Havn KF Jarle Berger. Til: v/: Kopi:

Miljøtekniske undersøkelser ved Lier sykehus

Miljøvernavdelingen Avfall Sør AS Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato 2016/ Avfall Sør AS - Tillatelse til deponering av for

Analyse av slam og overvann friluftsområde Holt/Vestvollen Bakgrunn og beskrivelse


Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune

Teknisk notat. Produksjonskontroll dekkmasser 26. oktober Bakgrunn

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune

Dato: Prosjekt: Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet av: Jessica Hansson

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

Historisk spredning fra sjødeponi i Repparfjorden og muligheter for å ta ut mer metall fra nye avgangsmasser

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering. - For miljøets skyld

Miljøteknisk rapport sediment

Dato: Prosjekt: Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet av: Jessica Hansson

Forskrift er tilgjengelig på DEL 1 Virksomhetens informasjon og anleggstype

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord

Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, NIBIO Miljø og naturressurser

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske

Prøve av mellomlagrede masser er merket «PR2 lager», og ble utført som blandprøvetaking. Bilde av området hvor massene er lagt er vist i Figur 2.

RAPPORT. Prøvetaking og analyse av sedimentprøver fra Lovund

Resultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4.

Figur 1. Prøvepunkt for nordre og søndre poll hvor sedimentprøver ble tatt.

Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi

ANALYSERAPPORT AR-15-MG Í%R5vÂÂHi9ZÎ EUNOKR

Rapport N Revidert rapport som erstatter tidligere rapport med samme nummer. Endringer i resultater er angitt med skyggelagte rader.

Forskerseminar Havet og kysten PROOFNY & OLF. Toril Røe Utvik Einar Lystad

VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2013 Snittverdier 2013

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene.

Teknisk notat. Produksjonskontroll dekkmasser 15. juni Bakgrunn

NIVA-rapport: Problemkartlegging innen vannområde Stryn - marin del. Foreløpig rapport pr

Overvåking av avrenning til Nessielva

Norske Skog Skogn KILDEKARAKTERISERING ASKEAVFALL FRA FORBRENNINGSANLEGG

Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Tørrstoff (E) % 1 1 HABO Vanninnhold % 1 1 HABO

PETROLEUMSPRISRÅDET. NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER 2016

Kan vi forutsi metallers giftighet i ulike vanntyper?

Effekter av borreslam: Metaller fra borreslam:

Teknisk notat. Produksjonskontroll dekkmasser 9. november Bakgrunn

Veileder - søknader om mudring og utfylling

VEILEDER TIL KARAKTERISERING OG MOTTAKSKONTROLL AV AVFALL TIL DEPONI

Strandkantdeponiet i Kongsgårdbukta hvor vellykket er løsningen? Elisabeth A. Helle, Avfall Sør AS, for Kristiansand Ingeniørvesen

Antimon Nytt fokus på gammelt element

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Innhenting av prøver

Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport. Oppdragsgiver: Kommune: Kartbilag: Prosjektnr.:

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Fordeling av PAH mellom vann og partikkelfraksjon:

NGU Rapport Datarapport fra oppfølgende undersøkelser av PAH (16)-konsentrasjoner i 3 asfaltkjerner fra Kristiansand og Oslo

Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring. Følgende dokumenter skal vedlegges årsrapporten:

REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking

SLUTTRAPPORT DRAMMEN YARD. Sendt til: Drammen Yard v/ Yngvar P. Berg RAPPORT. Rapport nummer

Supplerende grunnundersøkelse på kortholdsbane, Bodin leir

KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD. Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl.

Sedimenterende materiale. v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø)

Unit Relational Algebra 1 1. Relational Algebra 1. Unit 3.3

Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad

SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG

VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2014 Snittverdier 2014

ANALYSERAPPORT AR-16-MG Í%R5vÂÂR%S8Î EUNOKR

Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø

SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG

SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Emneevaluering GEOV272 V17

Oppførsel og mobilitet av antimon (Sb) i jord

ANALYSERAPPORT AR-17-MG Í%R5vÂÂ^*ÇaÎ EUNOKR

Sak: Overvåkning av vannkjemi i Glomma ved Borregaard 2017

ANALYSERAPPORT AR-18-MG Í%R5vÂÂi0?}Î EUNOKR

SØKNADSSKJEMA FOR FJERNING (MUDRING) AV MASSER I SJØ ELLER VASSDRAG

2A September 23, 2005 SPECIAL SECTION TO IN BUSINESS LAS VEGAS

PRØVETAKING AV MASSER VÆRSTEBROA. KOMMENTAR TIL MÅLERESULTATER

PSi Apollo. Technical Presentation

Månedsrapport. Månedsrapport Mai Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ. Tema Mai Notat nr. 5. Til. Statens Vegvesen Region Øst

Månedsrapport. Månedsrapport November Kontrollansvarlig miljø - Bjørvikaprosjektet SVRØ. Tema November Notat nr. 11

Miljøforvaltning i kommunene - utfordringer og erfaringer. Utfordringer ved prøvetaking av forurenset grunn

Exercise 1: Phase Splitter DC Operation

Kommune: Tromsø. Prosjektnr.:

OPS/Norenvi. Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier.

Søknad om bruk av slagg fra Vale Manganese Norway AS til bære- og forsterkningslag på tomter i Mo Industripark

Miljøpåvirkning og legemiddelgodkjenning Hva sier regelverket? Steinar Madsen Statens legemiddelverk

Transkript:

Alcoa Norway Alcoa Mosjøen NO-8655 Mosjøen, Norway Tel: 47 75 17 91 00 Fax: 47 75 17 18 87 Miljødirektoratet Mosjøen 11. februar 2015 Postboks 5672, Sluppen 7485 Trondheim Deres ref: 2013/1717 Vår ref: 20150211ps Overingeniør Bente Rikheim. SØKNAD OM Å FÅ ENDRE UTSLIPPSTILLATELSEN PKT 9.3.1 FRA Å GJELDE DEPONERING AV 16 000 M 3 PAH-FORURENSEDE MUDRINGSMASSE I STORE ÅSNEVDAL, TIL Å GJELDE DEPONERING AV INNTILL 40 000 M 3 MUDRINGSMASSE. Innledning. Denne søknaden omhandler endringer i dagens tillatelse for deponering av forurensede sedimenter i Store Åsnevdal. Dagens tillatelse sier at det kan deponeres inntil 16 000 m 3 pr år PAH-forurenset mudringsmasse ref utslippstillatelsen pkt 9.3.1. Bedriften ønsker å endre dette til inntil totalt 40 000 m 3 PAH-forurenset mudringsmasser fra Alcoa Mosjøen havn. Bakgrunnen for søknaden er at Alcoa i et brev fra Miljødirektoratet datert 03. mars 2014 (ref.2013/1717) mottok varsel om pålegg om innsending av tiltaksplan for mudring av Alcoa Mosjøen Havn. Tiltaksplanen ble oversendt Miljødirektoratet 30. mai 2014. I tiltaksplanen beskrives hvordan de forurensede sedimentene i Alcoa Mosjøen Havn vil bli mudret og håndtert. For at tiltaksplanen skal kunne gjennomføres kreves det deponier hvor de forurensede massene kan plasseres. Denne søknaden omhandler ett av alternativene; Store Åsnevdal. Store Åsnevdal. Deponiet Store Åsnevdal ligger ca. 4 km nordøst for Mosjøen. Det ligger i et område hvor flere avfallsdeponier er samlet. Vefsn kommune og SHMIL (Søndre Helgeland Miljøverk) har også deponier i samme område. Alcoa Mosjøen har i tillegg til Store Åsnevdal to andre nedlagte deponi her; Lille Åsnevdal og Formoen industriavfallsfylling. Elkem Aluminium Mosjøen fikk 13. juni 2002 tillatelse fra Statens forurensningstilsyn til å deponere spesialavfall på nytt deponi i Store Åsnevdalen. Kravene i tillatelsen var i henhold til ny Forskrift om deponering av avfall, som trådte i kraft 1. mai 2002 (MD 2002). Deponiet ble ferdig bygd i 2002. I utslippstillatelse gitt 15. januar 2003, siste gang revidert 4. juli 2011, står følgende om deponiet: Deponiet er klassifisert i kategori 2, deponi for ordinært av fall i henhold til

Alcoa Norway Alcoa Mosjøen NO-8655 Mosjøen, Norway Tel: 47 75 17 91 00 Fax: 47 75 17 18 87 avfallsforskriften. Deponiet er dimensjonert og teknisk utformet for å være et farlig avfallsdeponi. Deponiet har tillatelse til deponering av farlig avfall og ordinært avfall fra bedriftens egen virksomhet på stedet. Maksimal utbredelse av deponiet er 32 daa. Deponiet har planlagt levetid på 25 år etter oppstarten i 2003. Oppbyggingen av deponiet har foregått trinnvis. Følgende typer avfall er i følge utslippstillatelsen tillatt å deponere: Katodeavfall Rivemasse fra filter, ovnsforinger, kokilledeler og oksidkuler Ildfast stein fra bakeanlegg og støperi Anoderester Ikke gjenvinnbart oppsop, Al2O3 Bekholdig avfall fra massefabrikk Elektrofiltersot/ovnsot Filterstøv og filterposer Avfall og slam fra vasketårn (PAH) Avfall fra sandblåseanlegg, anodemontasje og ristepakninger fra vasketårn Forurenset mudringsmasse Gjenstående volum i deponiet i sørlig retning er beregnet til ca. 100 000 m 3. Dette innebærer 10 års videre driftstid. Skulle deponiet bli benyttet til å deponere forurensede sedimenter fra Alcoa Mosjøen havn, vil dette forbruke 3-4 år av gjenstående kapasitet. Bilde fra bygging av deponiet med steinsjeten nederst i dalen.

Alcoa Norway Alcoa Mosjøen NO-8655 Mosjøen, Norway Tel: 47 75 17 91 00 Fax: 47 75 17 18 87 Stensjete Eksisterende fylling Regulert areal til videre utvidelse av deponirom, ca. 100 000 m 3 Bilde av Store Åsnevdal 2013. Veien ovenfor deponiet er E6. Utslippstillatelsen. Viser til bedriftens utslippstillatelse og krav til eget deponi med foreslåtte endringer som er lagt inn med rød og understreket skrift. 9.3. Krav til eget deponi 9.3.1. Kategori og mengde Deponiet i Store Åsnevdal klassifiseres i kategori 2, deponi for ordinært avfall i henhold til avfallsforskriften. Deponiet er dimensjonert og teknisk utformet for å være farlig avdallsdeponi. Deponiet tillates benyttet for deponering av farlig avfall og ordinært avfall fra bedriftens egen virksomhet på stedet. Maksimal utbredelse av deponiet er 32 daa. Deponiet har planlagt levetid på 25 år etter oppstarten i 2003. Oppbyggingen av deponiet vil foregå trinnvis. Gjenværende kapasitet (oppgitt mai 2008 oppgitt i desember 2014) er omlag 40.000 138 000 m 3. Dersom bedriften utvider deponiet med flere trinn og dermed endrer kapasiteten skal bedriften melde fra til KLIF MD om dette. Samlet mengde produksjonsavfall skal ikke overstige 10.000 tonn/år. Bedriften har tillatelse til et årlig mottak av inntil 16. 000 40 000 m 3 PAH-forurenset mudringsmasse på Store Åsnevdal deponi. Mudringsmassen skal være forurenset av komponenter som i hovedsak skyldes bedriftens egne utslipp.

Alcoa Norway Alcoa Mosjøen NO-8655 Mosjøen, Norway Tel: 47 75 17 91 00 Fax: 47 75 17 18 87 Geoteknisk stabilitet i det regulerte området. Her vises til vurdering fra Multiconsult-Noteby AS: "EAM- Spesialdeponi Åsnevdalen. Setningsvurdering og anleggsmessige forhold. Denne rapporten, datert 14 mars 2002, følger vedlagt denne søknaden, hvor følgende står beskrevet: Setninger. Grunnforholdene i Åsnevdalen er beskrevet i rapport 300373-1 fra Noteby AS. I tillegg omfatter rapport 37362-2 (Åremma Avfallsanlegg) undersøkelser som har relevans for området generelt. Åsnevdalen er en erosjonsdal, hvor dalbunnen er erodert ned fra et opprinnelig nivå i høyde med terrengryggene på siden av dalen, det vil si størrelsesorden 20 m. Grunnen i dalen består av siltig leire med mektighet i størrelse 10 m i dalbunnen. I dalbunnen er grunnen betydelig overkonsolidert, slik at belastninger innenfor dette forbelastningsnivået (2-300 kn/m 2 ) vil gi moderate setninger. Det vil si for fyllingshøyde 10 15 m. For fyllingshøyde større enn 15 m må det derfor antas at setningene vil øke. I prinsippet kan det antas at oppfylling lavere enn terrengryggene i dalsidene vil ligge innenfor dette forbelastningsområdet. Viser videre til vurderingen som ligger vedlagt. Vedlegg 4. Status Store Åsnevdal ved utgangen 2014. Store Åsnevdal har nå vært i drift i 12 år. Ved etablering av deponiet ble det beregnet en driftstid på ca. 25 år. Våre beregninger nylig foretatt tilsier at vi har et restvolum i sørlig retning på ca. 138 000 m 3. Med den tillatte mengden, 10 000 tonn, deponert per år tilsier dette at vi har volum for ca. 13 nye år. Avfallsmengdene har de siste årene ligget på rundt 7000 tonn, slik at vi har rom til 15-16 år med dagens avfallsmengder. Vi må her også legge til at dersom mudringsmassene fra havna kommer til Store Åsnevdal, vil det utgjøre et volum som tilsvarer 3-4 års drift. Siden deponeringen startet i 2003 til og med 2014 har vi totalt deponert 103 986 tonn avfall i deponiet. I startpunktet (nord) av deponiet er det etablert en steinfylling på ca. 8 m høyde. Første del av fyllingen har samme høyde som steinfyllingen for så øke til maks høyde på ca. 15 m. Videre i fyllingen vil så høyden avta, og der vi er kommet nå vil maksimal høyde være ca. 10 m. Klargjøring av nytt rom for avfallet har blitt gjennomført med ca. 3 års mellomrom siden starten.

Alcoa Norway Alcoa Mosjøen NO-8655 Mosjøen, Norway Tel: 47 75 17 91 00 Fax: 47 75 17 18 87 Mudrede materialer til deponi. Som beskrevet i tiltaksplanen, avvannes sedimentene i et eget område før de er klar til å kunne transporteres med lastebiler til Alcoa landdeponi ved Store Åsnevdal, transportveien for lastebilene og avvanningsområdet er skissert på figur 19 i tiltaksplanen. Transporten vil foregå i tidsrommet 07:00 23:00 mandager t.o.m. fredager. Innfylling av mudrede materialer i deponiet. De mudrede materialene vil få sin egen celle i deponiet. Cellen med mudrede masser vil utgjøre et areal på ca. 6 000 m 2 og ha en maksimal høyde på 8 m. Det vil bli fylt andre typer avfall oppå cellen med mudrede sedimenter etter at den er lukket. Materialene vil bli lagt i et nytt forberedt område, dette er ingen utvidelse av deponiet, men innenfor det arealet som er regulert til formålet. De vil bli lagt nederst, det vil ikke bli lagt avfall mellom de mudrede materialene og bunnen av deponiet. Dette for å hindre eventuelt sigevann fra å trekke gjennom annet type avfall før det når sigevannledningsnettet. Hvordan det mudrede materialet er tenkt lagt inn i deponiet er vist på vedlagte kartskisse over deponiet, Vedlegg 1. Den rød skraverte delen av deponiet lengst sør utgjør den totale utvidelsen av deponiet. Det grønne rektangulære området tegnet inn representerer arealet hvor sedimentene vil bli lagret. I Vedlegg 2 er det vist et snitt av deponiet med lagrede sedimenter. Det bygges en støttefylling av utrangert ildfast stein fra anodebakeriet, denne blir plastret på sidene med avretting og det blir lagt membran på innsiden av steinfyllingen. Bunnen vil være som bunnen for øvrig i deponiet. Denne cellen i deponiet med mudrede masser vil på toppen bli dekket med membran og overfylles med 300 mm beskyttelseslag som består av silt og leire. Denne toppemembranen vil på sidene bli trukket ned langs steinfyllingen og sveist fast til bunnmembranen. Da er cellen lukket for kontakt med øvrig avfall og sigevann fra sedimentene vil trekk ned til sigevannsledningsnettet. Innfylling gjøres kontrollert og det benyttes størst mulig areal for unngå skader på membran. Krav til de mudrede materialer før deponering. Det mudrede materialet som skal deponeres må tilfredsstille Avfallsforskriften kapittel 9: Deponering av avfall. Det mudrede materialet skal basiskarakteriseres i henhold til Avfallsforskriften, og før det deponeres må det tilfredsstille kravene satt i Vedlegg II av Avfallsforskriften kapittel 9. Karakterisering og kriterier for mottak av avfall i deponi klasse 2.3.

Alcoa Norway Alcoa Mosjøen NO-8655 Mosjøen, Norway Tel: 47 75 17 91 00 Fax: 47 75 17 18 87 Resultatene fra basiskarakteriseringen av sedimentene følger vedlagt denne søknad, Vedlegg 3. Resultatene fra denne basiskarakterisering viser at det er overskridelse i ristetesten. Verdien for Fluorider i 3 parallelle analyser viser en verdi på 163 mg/kg TS. Grenseverdien for avfallsdeponi klasse 2.3 er 150 mg F/kg TS. Viser til kapitel 9; Deponering av avfall i forskriften, punkt 2.5: Unntak fra grenseverdier. Vi mener at analyserapporten viser at vi tilfredsstiller forskriftens bokstav for å kunne gis dispensasjon fra kravet, alle underpunktene a), b), c) og d), og kan deponere avfall med inntil tre ganger høyere utlekkingspotensial eller innhold av farlig stoff enn angitt. Her må det også presiseres at de deponerte sedimentene ikke vil komme i kontakt med øvrig avfall da det legges membran rundt på alle sider som sveises sammen. I kolonnetesten finner vi for høye verdier for innhold av klorider. Dette kommer av at sedimentene har ligger lagret i sjøvann. Disse kloridene kommer ikke av kloridinnhold fra utslipp. I forprosjektbeskrivelsen til Store Åsnevdal av juli 2000, revidert desember 2000, står det i punkt 6.2 bokstav C: Vannmettet avfall bør ikke deponeres. For at dette ikke skal skje må massene avvannes i et eget område før de kjøres til deponiet, og det må ikke være synlig vann i overflaten av de mudrede materialene. Behandling av sedimentene etter at de er kommet på land og før de transporteres til deponi er beskrevet i tiltaksplanen punkt 3.2 og 3.4. Etter at de mudrede materialene er lagt i deponiet og innfylling er avsluttet vil det bli laget et 3 dimensjonalt kart som viser de deponerte mudrede materialene i deponiet. Dette kartet vil bli lagt ved sluttrapporten for hele tiltaket Mudring av forurensede materialer fra Alcoa Mosjøen havn. Estimerte mengder av PAH og sigevann som vil lekke ut til sjø fra de deponerte mudrede materialene. For å beregne dette har vi brukt en modell som heter HELP (Hydrologic Evaluation of Landfill Performance) opprinnelig utviklet av US Environmental Protection Agency og Army Corps of Engineers. Modellen ble brukt til å estimere volum av sigevann og masse av total PAH som vil lekke ut til sjø. Estimatene er basert på følgende forutsetninger: All nedbør som faller på deponicellen samles opp og vil ikke påvirke andre deler av deponiet I estimatet antas det at et helt års nedbør vil være i kontakt med sedimentet selv om deponicellen antas å være avsluttet og lukket i løpet av 6 måneder Det er beregnet at 1 kg løst PAH kan lekke ut til Vefsnfjorden i løpet av hele den tiden materialet deponeres i Store Åsnevdal. Ytterligere detaljer vedrørende beregningene er presentert i Vedlegg 5.

Alcoa Norway Alcoa Mosjøen NO-8655 Mosjøen, Norway Tel: 47 75 17 91 00 Fax: 47 75 17 18 87 Miljørisikovurdering av sigevannsutslippet. Viser til RAPPORT L.NR. 6093-2010 fra NIVA: Overvåking av sjøresipienten for avløp fra Åremma avfallsdeponi ved Rynes i Vefsnfjorden. Følgende er tatt ut fra sammendraget i denne rapporten: Sigevannet fra Alcoas 3 deponi i Åremma-området; Store Åsnevdal, Lille Åsnevdal og Formoen, pumpes ut i en sigevannsledning som går ut i Vefsnfjorden ved Rynes. Området i fjorden hvor sigevannsledningen har sitt utløp har vært gjenstand for flere undersøkelser og overvåking. Det er gjennomført undersøkelser både i 2003, 2006 samt 2009 (2010 for alger og dyr i fjæra). Undersøkelsene i 2003 og 2006 omfatter kun sedimentene. I undersøkelsene i 2009/2010 ble foruten sedimenter, også vannmasser (passive prøvetakere), alger og dyr i fjære og sammensetningen av dyrelivet på sjøbunnen inkludert. Undersøkelsene har vist: Konsentrasjoner av metaller i vannmassene (målt med de passive prøvetakerne DGT) viste at verdiene var lave og at det ikke var indikasjoner på tilførsler fra deponiene. Konsentrasjonene av enkelte PAHer i vannmassene var forhøyet. Dette kan også skyldes den historiske PAH-belastningen på Vefsnfjorden som nå er sterkt redusert. Konsentrasjonene av klorete og bromerte forbindelser var lave og det er ingen indikasjoner på at vannmassene skal være vesentlig påvirket av deponiavløpet. Et unntak kan være den ene bromerte forbindelse (BDE47, svakt over deteksjonsnivå), men datamaterialet er for spinkelt til å trekke sikre konklusjoner. Konsentrasjonen av miljøgifter i sedimentene var lave, bortsett fra PAH. Sett i lys av historikken til PAHforurensningen i Vefsnfjorden, er det ikke mulig å påvise effekter av utslippet fra avfallsdeponiene på sedimentene. Det er heller ikke mulig å påvise noen endringer i konsentrasjoner over tid fra 2003 til 2009. Undersøkelser fra alger og dyr i fjæra viste at det kun ble registrert noen får arter i Vefsnfjorden og ved Rynes i august 2010. Tidligere undersøkelser i Vefsnfjorden i 1978 konkluderte tilsvarende. De undersøkte stasjonene i Vefsnfjorden har et naturlig lavt artsantall grunnet ferskvannspåvirkning. Det var ikke registrerbare effekter av dyputslipp fra deponiene. Undersøkelsen viste at bunnfaunaen i sjøområdet ved Rynes har god tilstand. I en grabbprøve ble det notert lukt av hydrogensulfid. Med dette kan inntre i finkornede sedimenter selv ved ganske god tilstand. Dersom det hadde vært dårlige forhold på en av stasjonene, ville det vært forventet å finne flere forurensningstolerante arter i prøvene, hvilket ikke var tilfelle. Det har blitt etterlyst en vurdering av konsekvenser av fluorid i avløpsvannet fra Store Åsnevdal. Fluorid er en av hovedionene som bestemmer saltholdighet i sjøvann. Likevektsreaksjoner med mineralutfelling kontrollerer konsentrasjonen. Fluorid kan reagere med andre ioner, primært kalsium og fosfat, og danne kalsium fluorid-mineraler. Den gjennomsnittlige mengden av vann med forhøyet fluoridkonsentrasjon som kan bli tilført Vefsnfjorden fra Store Åsnevdal er ca. 30 m 3 per dag. Dette er lite i forhold til vannvolumet i Vefsnfjorden hvor der er kalsium og fosfat tilgjengelig for reaksjon med fluorid og dermed felle ut fluorid som et stabilt mineral. Tilførsler av fluoridholdig vann skulle derfor ikke påvirke vannkvaliteten i Vefsnfjorden negativt. Se Vedlegg 5 for ytterligere detaljer.

VEDLEGG 1 88 82 Ax - BEND1 174 132 VL 160 PVC 738 737 125 170 Y-100 Y0 Y100 Y200 Y300 Y400 Y500 Y600

VEDLEGG 2 60 78

Anchor QEA AS Frognerveien 13 0263 Oslo, Norway +47 456 96 629 V EDLEGG 3 To: Helge Nes, Alcoa Date: 30. January 2015 From: Rebecca Gardner, Anchor QEA Project: NO1048-01.06 Re: Sediment characterization test results Attached are the results of the characterization of the sediment from Mosjøen Harbor with respect to limits stated in the Store Åsnevdal landfill permit. The characterization was performed on 3 composite samples of sediment collected during the 2013 field investigation. The material is representative of sediment that would be dredged as part of the cleanup project. Each sample was analysis using the following tests: NS-EN 12457/2 (Ristetest verifikasjonstest for utlekking; L/S 10 l/kg med partikkelstørrelse <4 mm) CEN/TS 14405 (Kolonnetest oppstrøms utlekkingstest C0; L/S=0.1 l/kg) All specimens were prepared by the Norwegian Geotechnical Institute at their Oslo laboratory. The chemical analysis of the leachate water was performed by ALS Laboratory Group. The first attachment to this memorandum includes two tables that summarize the results and screen the data with respect to the Waste Regulations Chapter 9 criteria for Inert, Ordinary, and Hazardous waste. With the exception of fluoride and chloride, all results are below the Ordinary waste criteria. Chloride results exceed the column test Ordinary criterion because the sediments reside in a marine environment. The chloride is naturally occurring and is not the result of industrial emissions. The average fluoride result (163 mg/kg) exceeds the shake test Ordinary criterion by less than 10 percent and is well below the shake test Hazardous criterion. The average fluoride result (33 000 µg/l) does not exceed the column test Ordinary criterion; however, the third replicate does. Per the exception limits stated in paragraph 2.5 of Waste Regulations Chapter 9, an exemption of the minor fluoride exceedances may be allowable. SØKNAD OM Å FÅ ENDRE UTSLIPPSTILLATELSEN PKT 9.3.1 FRA Å GJELDE DEPONERING AV 16 000 M 3 PAH-FORURENSEDE MUDRINGSMASSE I STORE ÅSNEVDAL, TIL Å GJELDE DEPONERING AV INNTIL 40 000 M 3 MUDRINGSMASSE.

Helge Nes, Alcoa 30. January 2015 Page 2 Attachments: Summary table ALS report of shake test results NGI report of column test results SØKNAD OM Å FÅ ENDRE UTSLIPPSTILLATELSEN PKT 9.3.1 FRA Å GJELDE DEPONERING AV 16 000 M 3 PAH-FORURENSEDE MUDRINGSMASSE I STORE ÅSNEVDAL, TIL Å GJELDE DEPONERING AV INNTIL 40 000 M 3 MUDRINGSMASSE.

VEDLEGG 3 BLÅ = MINDRE ENN INERT AVFALL NIVÅ GRØNN = MINDRE ENN ORDINERT AVFALL NIVÅ Forskrift Forskrift Forskrift ORANSJE = MER ENN FARLIG AVFALL NIVÅ Ordinert COMP 1 COMP 1 COMP 1 Inert avfall avfall Farlig avfall Ristetest repeat a repeat b repeat c As (Arsen) 0.05 2 25 mg/kg TS 0.0291 0.0250 0.0187 Ba (Barium) 20 100 300 mg/kg TS 0.0384 0.0318 0.0435 Cd (Kadmium) 0.004 1 5 mg/kg TS < 0.0005 < 0.0005 < 0.0005 Cr (Krom) 0.5 10 70 mg/kg TS < 0.005 < 0.0050 < 0.0050 Cu (Kopper) 2 50 100 mg/kg TS 0.0326 0.0249 0.0736 Hg (Kvikksølv) 0.01 0.2 2 mg/kg TS < 0.0002 < 0.0002 < 0.0002 Mo (Molybden) 0.5 10 30 mg/kg TS 0.627 0.6340 0.6360 Ni (Nikkel) 0.4 10 40 mg/kg TS 0.00748 0.0108 0.0146 Pb (Bly) 0.5 10 50 mg/kg TS < 0.002 < 0.0020 < 0.0020 Sb (Antimon) 0.06 0.7 5 mg/kg TS 0.021 0.0218 0.0195 Se (Selen) 0.01 0.5 7 mg/kg TS < 0.03 < 0.0300 < 0.0300 Zn (Sink) 4 4 50 mg/kg TS < 0.02 < 0.0200 < 0.0200 Klorid (Cl-) 800 15000 25000 mg/kg TS 7200 6920 6910 Fluorid (F-) 10 150 500 mg/kg TS 160 160 170 Sulfat (SO4) 1000 20000 50000 mg/kg TS 1060 1020 990 DOC 500 800 1000 mg/kg TS 60 49 59 Totalt løst stoff (TDS) 4000 6000 100000 mg/kg TS TOC 6 % < 3 < 3 < 3 NS-EN 12457/2 (Ristetest verifikasjonstest for utlekking; L/S 10 l/kg med partikkelstørrelse <4 mm) Ristetest er en verifikasjonstest for utlekking som simulerer middels lang tids utlekkingsforløp av miljøgifter fra deponier. Materialet som ønskes deponert siktes (eventuelt knuses) til en partikkelstørrelse på < 4 mm. Materialet ristes med rent vann i 24 timer gir eluatet L/S 10. Grenser: mg/kg TS Forskrift Forskrift Forskrift Kolonnetest Inert Waste Ordinary Waste Hazardous Waste COMP 1 repeat a COMP 1 repeat b COMP 1 repeat c As (Arsen) 60 300 3000 mikro g/l 7.26 10.10 10.00 Ba (Barium) 4000 20000 60000 mikro g/l 28.30 28.10 57.30 Cd (Kadmium) 20 300 1700 mikro g/l 6.26 1.44 5.86 Cr (Krom) 10 2500 15000 mikro g/l < 0.50 0.79 2.62 Cu (Kopper) 60 30000 60000 mikro g/l 2.13 2.69 9.24 Hg (Kvikksølv) 2 30 300 mikro g/l < 0.02 < 0.02 < 0.02 Mo (Molybden) 200 3500 10000 mikro g/l 47.80 68.30 86.10 Ni (Nikkel) 120 3000 12000 mikro g/l 1.91 2.67 10.40 Pb (Bly) 150 3000 15000 mikro g/l 9.10 5.14 12.30 Sb (Antimon) 100 150 1000 mikro g/l 0.26 0.31 1.84 Se (Selen) 4 200 3000 mikro g/l < 3.00 < 3.00 < 3.00 Zn (Sink) 1200 15000 60000 mikro g/l 28.80 19.40 41.70 Klorid (Cl-) 460000 8500000 15000000 mikro g/l 12450000 11520000 19290000 Fluorid (F-) 2500 40000 120000 mikro g/l 26000 26000 47000 Sulfat (SO4) 1500000 7000000 17000000 mikro g/l 1570000 1460000 2520000 DOC 160000 250000 320000 mikro g/l 3100 3200 125000 Totalt løst stoff (TDS) CEN/TS 14405 (Kolonnetest oppstrøms utlekkingstest C0; L/S=0.1 l/kg) Kolonnetest er en oppstrøms utlekkingstest som simulerer kort til middels lang tids utlekkingsforløp av miljøgifter fra deponier. Materialet som ønskes deponert siktes (eventuelt knuses) og pakkes i en kolonne. Rent vann pumpes igjennom den tettpakkede kolonnen. Ved å pumpe det rene vannet sakte fra bunnen av kolonnen øker forholdet mellom vann og faststoff (L/S) i løpet av en tids periode. Eluatet (utlekkingsvannet) samles opp. Grenser er gitt i mikro g/l

Norges Geotekniske Institutt - Miljølaboratoriet Ristetest MLP 430 - L/S 10 (NS-EN 12457-2) Prosjektnr.: 20130808 Prosjekttittel: Alcoa utlekkingstester Prøven navn: Comp1a Intern ref: 430-141020a Dato/kontroll: Materialkarakterisering Beskrivelse av forsøket Vanninnhold 42 % 1-trinns ristetest ved L/S = 10 (NS-EN 12457-2) Vekt tørr prøve 90.0 g 90 gram tørr prøve ble tilsatt rent vann til L/S=10, og ristet i 24 timer ved 10 rpm. Etter 15 min. henstand ble prøven filtrert (0,45µm). Forsøket ble utført ved romtemperatur (20 ± 5 C) Ett-trinns utvasking til L/S = 10 Kommentarer Volum utvaskingsvæske tilsatt 862.7 ml ph 8.0 Temp. = 20,9 C Ledningsevne 2790.0 µs/cm Temp. = 21,0 C Konsentrasjon og utvasking av miljøgifter Navn As (Arsen) Ba (Barium) Cd (Kadmium) Cr (Krom) Cu (Kopper) Hg (Kvikksølv) Ni (Nikkel) Pb (Bly) Zn (Sink) Mo (Molybden) Sb (Antimon) Se (Selen) Klorid (Cl-) Fluorid (F-) Sulfat (SO4) DOC Konsentrasjon L/S=10 Navn Utvasket L/S=10 (µg/l) (mg/kg ts) 2,91 As (Arsen) 0,0291 3,84 Ba (Barium) 0,0384 <0,0500 Cd (Kadmium) <0,000500 <0,500 Cr (Krom) <0,00500 3,26 Cu (Kopper) 0,0326 <0,0200 Hg (Kvikksølv) <0,000200 0,748 Ni (Nikkel) 0,00748 <0,200 Pb (Bly) <0,00200 <2,00 Zn (Sink) <0,0200 62,7 Mo (Molybden) 0,627 2,10 Sb (Antimon) 0,0210 <3,00 Se (Selen) <0,0300 720000 Klorid (Cl-) 7200 16000 Fluorid (F-) 160 106000 Sulfat (SO4) 1060 6000 DOC 60,0 Kommentarer Vanninnholdet er beregnet i forhold til mengde tørr prøve. Alle kjemiske analyser av eluatene er utført av ALS Laboratory Group Norway AS. Det henvises til underleverandørs analyserapport for komplett dokumentasjon av måleområde, måleuskkerhet og akkrediteringsstatus. ALS rapport nr.: Utlekking av organiske forbindelser er ikke akkreditert. ####### Side 1 av 1

Norges Geotekniske Institutt - Miljølaboratoriet Ristetest MLP 430 - L/S 10 (NS-EN 12457-2) Prosjektnr.: 20130808 Prosjekttittel: Alcoa utlekkingstester Prøven navn: Comp1b Intern ref: 430-141020b Dato/kontroll: Materialkarakterisering Beskrivelse av forsøket Vanninnhold 42 % 1-trinns ristetest ved L/S = 10 (NS-EN 12457-2) Vekt tørr prøve 90.0 g 90 gram tørr prøve ble tilsatt rent vann til L/S=10, og ristet i 24 timer ved 10 rpm. Etter 15 min. henstand ble prøven filtrert (0,45µm). Forsøket ble utført ved romtemperatur (20 ± 5 C) Ett-trinns utvasking til L/S = 10 Kommentarer Volum utvaskingsvæske tilsatt 863.2 ml ph 8.0 Temp. = 20,6 C Ledningsevne 2740.0 µs/cm Temp. = 20,6 C Konsentrasjon og utvasking av miljøgifter Navn As (Arsen) Ba (Barium) Cd (Kadmium) Cr (Krom) Cu (Kopper) Hg (Kvikksølv) Ni (Nikkel) Pb (Bly) Zn (Sink) Mo (Molybden) Sb (Antimon) Se (Selen) Klorid (Cl-) Fluorid (F-) Sulfat (SO4) DOC Konsentrasjon L/S=10 Navn Utvasket L/S=10 (µg/l) (mg/kg ts) 2,50 As (Arsen) 0,0250 3,18 Ba (Barium) 0,0318 <0,0500 Cd (Kadmium) <0,000500 <0,500 Cr (Krom) <0,00500 2,49 Cu (Kopper) 0,0249 <0,0200 Hg (Kvikksølv) <0,000200 1,08 Ni (Nikkel) 0,0108 <0,200 Pb (Bly) <0,00200 <2,00 Zn (Sink) <0,0200 63,4 Mo (Molybden) 0,634 2,18 Sb (Antimon) 0,0218 <3,00 Se (Selen) <0,0300 692000 Klorid (Cl-) 6920 16000 Fluorid (F-) 160 102000 Sulfat (SO4) 1020 4900 DOC 49,0 Kommentarer Vanninnholdet er beregnet i forhold til mengde tørr prøve. Alle kjemiske analyser av eluatene er utført av ALS Laboratory Group Norway AS. Det henvises til underleverandørs analyserapport for komplett dokumentasjon av måleområde, måleuskkerhet og akkrediteringsstatus. ALS rapport nr.: Utlekking av organiske forbindelser er ikke akkreditert. ####### Side 1 av 1

Norges Geotekniske Institutt - Miljølaboratoriet Ristetest MLP 430 - L/S 10 (NS-EN 12457-2) Prosjektnr.: 20130808 Prosjekttittel: Alcoa utlekkingstester Prøven navn: Comp1c Intern ref: 430-141020c Dato/kontroll: Materialkarakterisering Beskrivelse av forsøket Vanninnhold 42 % 1-trinns ristetest ved L/S = 10 (NS-EN 12457-2) Vekt tørr prøve 90.2 g 90 gram tørr prøve ble tilsatt rent vann til L/S=10, og ristet i 24 timer ved 10 rpm. Etter 15 min. henstand ble prøven filtrert (0,45µm). Forsøket ble utført ved romtemperatur (20 ± 5 C) Ett-trinns utvasking til L/S = 10 Kommentarer Volum utvaskingsvæske tilsatt 864.7 ml ph 8.0 Temp. = 21,1 C Ledningsevne 2680.0 µs/cm Temp. = 21,1 C Konsentrasjon og utvasking av miljøgifter Navn As (Arsen) Ba (Barium) Cd (Kadmium) Cr (Krom) Cu (Kopper) Hg (Kvikksølv) Ni (Nikkel) Pb (Bly) Zn (Sink) Mo (Molybden) Sb (Antimon) Se (Selen) Klorid (Cl-) Fluorid (F-) Sulfat (SO4) DOC Konsentrasjon L/S=10 Navn Utvasket L/S=10 (µg/l) (mg/kg ts) 1,87 As (Arsen) 0,0187 4,35 Ba (Barium) 0,0435 <0,0500 Cd (Kadmium) <0,000500 <0,500 Cr (Krom) <0,00500 7,36 Cu (Kopper) 0,0736 <0,0200 Hg (Kvikksølv) <0,000200 1,46 Ni (Nikkel) 0,0146 0,268 Pb (Bly) 0,00268 <2,00 Zn (Sink) <0,0200 63,6 Mo (Molybden) 0,636 1,95 Sb (Antimon) 0,0195 <3,00 Se (Selen) <0,0300 691000 Klorid (Cl-) 6910 17000 Fluorid (F-) 170 99000 Sulfat (SO4) 990 5900 DOC 59,0 Kommentarer Vanninnholdet er beregnet i forhold til mengde tørr prøve. Alle kjemiske analyser av eluatene er utført av ALS Laboratory Group Norway AS. Det henvises til underleverandørs analyserapport for komplett dokumentasjon av måleområde, måleuskkerhet og akkrediteringsstatus. ALS rapport nr.: Utlekking av organiske forbindelser er ikke akkreditert. ####### Side 1 av 1

Norges Geotekniske Institutt - Miljølaboratoriet Kolonnetest - MLP 401-L/S=0,1 (CEN/TS 14405) Prosjektnr.: Prøvenavn: 20130808 Prosjekttitel: Alcoa Comp1-1 Intern ref.: 401-141121a Dato/kontr.: Generell informasjon om forsøket Det har blitt benyttet en kolonne med indre diameter 5cm Tørrstoff innhold 71 % Mengde tørr prøve i kolonnen 658.3 g Høyde i kolonnen 30 cm Forsøket har blitt utført ved romtemperatur (20 C +/- 5 C) Uttak og målinger i L/S = 0,1 L/S forhold Uttak av L/S Mengde vann ph Ledn.evne (µs/cm) Prøve navn L/S tatt ut i området tatt ut (ml) T = 22.1 C T = 22.1 C Comp1-1 0.1 0.10 0,08-0,12 65.6 7.4 37500 Ledningsevne er målt utenfor akkreditert område ph i første 15 ml: 7.2 ph i resten av L/S=0,1: 7.3 Likevekt er oppnådd Kommentarer Alle kjemiske analyser av eluatene er utført av ALS Laboratory Group Norway AS. Det henvises til underleverandørs analyserapport for komplett dokumentasjon av akkrediteringsstatus, måleområde og måleuskkerhet. Rapport: #VALUE! Side 1 av 2

Norges Geotekniske Institutt - Miljølaboratoriet Kolonnetest - MLP 401-L/S=0,1 (CEN/TS 14405) Prosjektnr.: Prøvenavn: 20130808 Prosjekttitel: Alcoa Comp1-1 Intern ref.: 401-141121a Dato/kontr.: Konsentrasjon av miljøgifter i L/S = 0,1 Mengde utvasket ved L/S = 0,1 µg/l mg/kg ts As (Arsen) 7.26 As (Arsen) 0.000723 Ba (Barium) 28.3 Ba (Barium) 0.00282 Cd (Kadmium) 6.26 Cd (Kadmium) 0.000624 Cr (Krom) <0,5 Cr (Krom) 0-0.0000498 Cu (Kopper) 2.13 Cu (Kopper) 0.000212 Hg (Kvikksølv) <0,02 Hg (Kvikksølv) 0-0.00000199 Ni (Nikkel) 1.91 Ni (Nikkel) 0.000190 Pb (Bly) 9.10 Pb (Bly) 0.000907 Zn (Sink) 28.8 Zn (Sink) 0.00287 Mo (Molybden) 47.8 Mo (Molybden) 0.00476 Sb (Antimon) 0.255 Sb (Antimon) 0.0000254 Se (Selen) <3 Se (Selen) 0-0.000299 Klorid (Cl-) 12500000 Klorid (Cl-) 1240 Fluorid (F-) 26000 Fluorid (F-) 2.59 Sulfat (SO4) 1570000 Sulfat (SO4) 156 DOC 3100 DOC 0.309 Utlekking av organiske forbindelser er ikke akkreditert. #VALUE! Side 2 av 2

Norges Geotekniske Institutt - Miljølaboratoriet Kolonnetest - MLP 401-L/S=0,1 (CEN/TS 14405) Prosjektnr.: Prøvenavn: 20130808 Prosjekttitel: Alcoa Comp1-2 Intern ref.: 401-141121b Dato/kontr.: Generell informasjon om forsøket Det har blitt benyttet en kolonne med indre diameter 5cm Tørrstoff innhold 71 % Mengde tørr prøve i kolonnen 676.8 g Høyde i kolonnen 30 cm Forsøket har blitt utført ved romtemperatur (20 C +/- 5 C) Uttak og målinger i L/S = 0,1 L/S forhold Uttak av L/S Mengde vann ph Ledn.evne (µs/cm) Prøve navn L/S tatt ut i området tatt ut (ml) T = 22.1 C T = 22.4 C Comp1-2 0.1 0.10 0,08-0,12 67.9 7.4 36600 Ledningsevne er målt utenfor akkreditert område ph i første 15 ml: 7.0 ph i resten av L/S=0,1: 7.4 Likevekt er oppnådd Kommentarer Alle kjemiske analyser av eluatene er utført av ALS Laboratory Group Norway AS. Det henvises til underleverandørs analyserapport for komplett dokumentasjon av akkrediteringsstatus, måleområde og måleuskkerhet. Rapport: #VALUE! Side 1 av 2

Norges Geotekniske Institutt - Miljølaboratoriet Kolonnetest - MLP 401-L/S=0,1 (CEN/TS 14405) Prosjektnr.: Prøvenavn: 20130808 Prosjekttitel: Alcoa Comp1-2 Intern ref.: 401-141121b Dato/kontr.: Konsentrasjon av miljøgifter i L/S = 0,1 Mengde utvasket ved L/S = 0,1 µg/l mg/kg ts As (Arsen) 10.1 As (Arsen) 0.00101 Ba (Barium) 28.1 Ba (Barium) 0.00282 Cd (Kadmium) 1.44 Cd (Kadmium) 0.000145 Cr (Krom) 0.789 Cr (Krom) 0.0000792 Cu (Kopper) 2.69 Cu (Kopper) 0.000270 Hg (Kvikksølv) <0,02 Hg (Kvikksølv) #VALUE! Ni (Nikkel) 2.67 Ni (Nikkel) 0.000268 Pb (Bly) 5.14 Pb (Bly) 0.000516 Zn (Sink) 19.4 Zn (Sink) 0.00195 Mo (Molybden) 68.3 Mo (Molybden) 0.00685 Sb (Antimon) 0.307 Sb (Antimon) 0.0000308 Se (Selen) <3 Se (Selen) 0-0.000301 Klorid (Cl-) 11500000 Klorid (Cl-) 1160 Fluorid (F-) 26000 Fluorid (F-) 2.61 Sulfat (SO4) 1460000 Sulfat (SO4) 147 DOC 3200 DOC 0.321 Utlekking av organiske forbindelser er ikke akkreditert. #VALUE! Side 2 av 2

Norges Geotekniske Institutt - Miljølaboratoriet Kolonnetest - MLP 401-L/S=0,1 (CEN/TS 14405) Prosjektnr.: Prøvenavn: 20130808 Prosjekttitel: Alcoa Comp1-3 Intern ref.: 401-141121c Dato/kontr.: Generell informasjon om forsøket Det har blitt benyttet en kolonne med indre diameter 5cm Tørrstoff innhold 71 % Mengde tørr prøve i kolonnen 701.8 g Høyde i kolonnen 30 cm Forsøket har blitt utført ved romtemperatur (20 C +/- 5 C) Uttak og målinger i L/S = 0,1 L/S forhold Uttak av L/S Mengde vann ph Ledn.evne (µs/cm) Prøve navn L/S tatt ut i området tatt ut (ml) T = 22.0 C T = 21.9 C Comp1-3 0.1 0.10 0,08-0,12 72.2 7.4 52000 Ledningsevne er målt utenfor akkreditert område ph i første 15 ml: 7.6 ph i resten av L/S=0,1: 7.3 Likevekt er oppnådd Kommentarer Alle kjemiske analyser av eluatene er utført av ALS Laboratory Group Norway AS. Det henvises til underleverandørs analyserapport for komplett dokumentasjon av akkrediteringsstatus, måleområde og måleuskkerhet. Rapport: #VALUE! Side 1 av 2

Norges Geotekniske Institutt - Miljølaboratoriet Kolonnetest - MLP 401-L/S=0,1 (CEN/TS 14405) Prosjektnr.: Prøvenavn: 20130808 Prosjekttitel: Alcoa Comp1-3 Intern ref.: 401-141121c Dato/kontr.: Konsentrasjon av miljøgifter i L/S = 0,1 Mengde utvasket ved L/S = 0,1 µg/l mg/kg ts As (Arsen) 10.00 As (Arsen) 0.00103 Ba (Barium) 57.3 Ba (Barium) 0.00589 Cd (Kadmium) 5.86 Cd (Kadmium) 0.000603 Cr (Krom) 2.62 Cr (Krom) 0.000269 Cu (Kopper) 9.24 Cu (Kopper) 0.000950 Hg (Kvikksølv) <0,02 Hg (Kvikksølv) 0-0.00000206 Ni (Nikkel) 10.4 Ni (Nikkel) 0.00107 Pb (Bly) 12.3 Pb (Bly) 0.00127 Zn (Sink) 41.7 Zn (Sink) 0.00429 Mo (Molybden) 86.1 Mo (Molybden) 0.00886 Sb (Antimon) 1.84 Sb (Antimon) 0.000189 Se (Selen) <3 Se (Selen) 0-0.000309 Klorid (Cl-) 19300000 Klorid (Cl-) 1980 Fluorid (F-) 47000 Fluorid (F-) 4.83 Sulfat (SO4) 2520000 Sulfat (SO4) 259 DOC 125000 DOC 12.9 Utlekking av organiske forbindelser er ikke akkreditert. #VALUE! Side 2 av 2

VEDLEGG 4

Anchor QEA AS Frognerveien 13 0263 Oslo, Norway +47 456 96 629 MEMORANDUM To: Helge Nes, Alcoa Date: 30. January 2015 From: Rebecca Gardner, Anchor QEA Project: NO1048-01.06 Cc: Re: Summary of leachate volume and quality calculations The Norwegian Environment Agency (NEA) requested that Alcoa estimate the volume of leachate water and total polycyclic aromatic hydrocarbon (PAH16 1 ) mass that could be discharged to sea from the deposited dredge materials at Store Åsnevdal. NEA also requested that Alcoa comment whether or not fluoride concentrations in leachate may negatively affect Vefsnfjord water quality. This memorandum summarizes the assessments performed to respond to these requests. Model used to estimate leachate volume To calculate the volume of leachate, we used a two-dimensional hydrologic model called HELP (Hydrologic Evaluation of Landfill Performance) developed by the United States Environmental Protection Agency (USEPA) and the Army Corps of Engineers (USACE). The model assesses weather, soil, and landfill configuration data, as well as, site-specific information regarding surface water storage, snowmelt runoff, infiltration, vegetative growth, evaporation, stored soil moisture, recirculation of leachate, moisture in stored soil and leaks through soil or geomembrane layers. The model was developed to analyze the water balance associated with operating and closed landfills. The model facilitates a quick estimation of quantities of runoff, evaporation, seepage and leaks that can be expected from a wide variety of landfill configurations. Additional details regarding the model can be reviewed in the software manual, which is available for download at: http://nepis.epa.gov/adobe/pdf/300038q0.pdf 1 PAH 16 includes: naphthalene, acenaphthylene, acenaphthene, fluorene, phenanthrene, anthracene, fluoranthene, pyrene, benzo[a]anthracene, chrysene, benzo[b]fluoranthene, benzo[k]fluoranthene, benzo[a]pyrene, dibenz(ah)anthracene, benzo[ghi]perylene, and indeno[1,2,3-cd]pyrene. VEDLEGG 5

Helge Nes, Alcoa 30. January 2015 Page 2 Estimate of leachate volume and PAH mass Sediment from the cleanup project will be placed in a separate cell within the Store Åsnevdal landfill. Because the sediment will be dewatered prior to placing it at Store Åsnevdal, the leachate from the landfill cell will consist of precipitation (that is, rain and snowmelt water) that has infiltrated the sediment. PAHs contained on the sediment particles will dissolved into the precipitation. Some of the precipitation will evaporate within the upper layers of the landfill cell, while some will drain to the bottom of the landfill. This water will pass through a layer of clean material (acting as a sort of filter) prior to discharge to Vefsnfjord. The leachate volume calculation is based on the following assumptions: All precipitation will be collected within the landfill cell and none shall be allowed to run away from the landfill cell Although the landfill is expected to be closed and sealed in less than 6 months, the calculation considers that a whole 1 year of precipitation will contact the sediment After the landfill cell is closed, no new leachate will be generated because precipitation infiltration will be stopped A range of sediment volumes was considered in the leachate volume calculation a low volume estimate of 25 000 m 3 and a maximum volume of 40 000 m 3. As noted in Table 1, the calculated leachate volumes are very similar regardless of sediment volume. The average total leachate volume is 5 300 00 L. This leachate is representative of the total water that could discharge from the landfill cell. Most of this water will discharge to the fjord before the cover is constructed and within a few months of closure. After 1 year, little to no leachate is expected. The probable estimate of PAH16 mass released from the landfill cell is 1 kg. This mass is the total expected discharge for the life of the landfill cell. The calculation is based on the average PAH16 concentration in sediment and the average results of NS-EN 12457/2. A second calculation was made to evaluate the worst case situation. In this case, extreme or maximum values were used to characterize the sediment concentrations and leachate characteristics. It is highly unlikely that PAH discharges will achieve these levels. VEDLEGG 5

Helge Nes, Alcoa 30. January 2015 Page 3 Table 1 HELP model input parameters and results Model Parameter/Result Units Minimum Volume Estimate Maximum Volume Estimate Extreme Values Estimate*** Dredged sediment volume m 3 25 000 40 000 40 000 Area of sediment disposal cell m 2 5 900 5 900 5 900 Average height of disposed sediment m 4.2 6.8 6.8 Average/Maximum Concentration of PAH 16 in Sediment* mg/kg 470 470 1500 Average/Maximum fraction of dissolved PAH 16 ** kg/l 0.0004 0.0004 0.0007 Estimated dissolved PAH 16 concentration in leachate** mg/l 0.188 0.188 1.05 Modeled average annual precipitation m 1.2 1.2 1.2 Calculated total leachate volume (before and after closing the landfill cell) L 5 290 000 5 320 000 5 320 000 Total estimated PAH 16 mass dissolved in leachate (before and after closing the landfill cell) kg 0.99 1.00 5.6 *Average concentration calculated using TA 2817 Beregningsverktoy **Based on results of shake test (NS EN 12457/2) ***Calculation is based on maximum sediment concentration and leaching potential. It is highly unlikely PAH 16 discharges would be so great. Effects of fluoride on Vefsnfjord water quality Vefsnfjord water is marine water. At an average natural concentration of 1.1 mg/l, fluoride is one of the 11 major ion that contribute to marine water salinity. The primary factors that control the concentration of fluoride in natural waters include mineral precipitation, dissolution reactions, and ion exchange with clay minerals. Common fluoride bearing minerals include fluorite (CaF) and a group of phosphate bearing minerals called apatites [for example, fluorapatite or Ca5(PO4)3F]. The minerals fluorite and apatite are present in many natural systems and these minerals are known to control the concentration of fluoride in natural systems through equilibrium reaction. In its simplest form, this type of reaction is similar to that of dissolving salt (the mineral halite) in a glass of water the salt will readily dissolve until the water reaches saturation with halite (NaCl), and at that point the concentration of dissolved Na+ and Cl is VEDLEGG 5

Helge Nes, Alcoa 30. January 2015 Page 4 said to be at equilibrium with the mineral halite. More halite can be added to the system, but the concentration of Na+ and Cl in water will not change. If more dilute water is added to the saturated system, more halite will dissolve; conversely, if the water is allowed to evaporate, halite will precipitate out of solution. Natural mineral systems work in a similar manner and the concentrations of dissolved ions in these systems are controlled through predictable geochemical relationships. The results of the column tests (CEN/TS 14405) performed on the dredged sediment (Vedlegg 3) indicate that fluoride may leach from the sediment at concentrations between 26 and 47 mg/l. The average rate at which fluoride-enriched water would discharge to the fjord is approximately 30 m 3 per day if the maximum leachate volume is assumed to discharge over a 6-month period. This daily discharge volume is very small in comparison to the volume of water contained within Vefsnfjord. Because the volume of water within the fjord is significantly greater than the leachate discharge, there will be an abundance of calcium and phosphate ions available for the fluoride to react with and precipitate out of solution as a stable mineral. Therefore, the discharge of leachate associated with dredged sediment placed in Store Åsnevdal should not negatively affect Vefsnfjord water quality. VEDLEGG 5