MODUM KOMMUNE. Avløpsplan for Øya og Elvika rensedistrikt. Sluttrapport

MODUM KOMMUNE Avløpsplan for Øya og Elvika rensedistrikt Sluttrapport Desember 2010

Side: 3 av 23 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning...4 2 Eksisterende situasjon...5 2.1 Generelt...5 2.2 Utslippstillatelser...5 2.3 Hydraulisk belastning...5 2.3.1 Øya RA...5 2.3.2 Elvika RA...7 2.3.3 Sammenstilling av hydraulisk belastning...8 2.4 Organisk belastning...8 2.5 Anleggenes tilstand...9 2.5.1 Øya RA...9 2.5.2 Elvika RA...9 3 Dimensjonerende belastninger...10 3.1 Generelt om dimensjonerende vannmengder...10 3.2 Tilknytning til anleggene...10 3.3 Dimensjonerende vannmengder alternativ 1...10 3.4 Dimensjonerende vannmengder alternativ 2...11 3.5 Dimensjonerende organisk belastning...12 3.6 Dimensjonerende slamproduksjon...12 4 Overløpsarrangement ved Øya RA/Øya p.st...13 4.1 Generelt...13 4.2 Høydeforhold og mulige overløpsløsninger...13 4.2.1 Vannstand i fjord/elv...13 4.2.2 Nivåer ved Øya RA og tilløpsledning...13 4.3 Vurdering av overløpsløsninger...13 4.4 Forslag til løsning...14 5 Oppgraderingsarbeider ved Øya RA og Elvika RA...15 5.1 Løsninger for oppgradering av Øya RA...15 5.1.1 Innløpspumpestasjon og forbehandling...15 5.1.2 Biologisk og kjemisk rensing...15 5.1.3 VVS- og el.anlegg...15 5.1.4 Personalrom...16 5.2 Løsninger for oppgradering av Elvika RA...16 5.2.1 Innløp og overløp...16 5.2.2 Forbehandling...16 5.2.3 Biologisk og kjemisk rensing, alt. 1...16 5.2.4 Biologisk og kjemisk rensing, alt. 2...17 5.2.5 VVS- og el.anlegg...17 5.2.6 Slamavvanning, alt. 2...17 5.2.7 Mottak av septikslam...18 5.2.8 Personalrom...18 5.3 Øya pumpestasjon og pumpeledning...18 6 Kostnader for valgte løsninger...20 6.1 Investeringskostnader...20 6.2 Drifts- og vedlikeholdskostnader...20 6.3 Årlige kostnader...21 7 Andre forhold...22 7.1 Øvrige kostnadselementer...22 7.2 Totale utslipp til Drammenselva...22 8 Oppsummering og anbefaling...23 9 Vedlegg...23

Side: 4 av 23 1 INNLEDNING Øya RA er overbelastet både hydraulisk og organisk, og det er derfor behov for å oppgradere anlegget. Elvika RA fungerer tilfredsstillende renseteknisk, men bygget er i dårlig stand med svært høyt energiforbruk og det er mye gammelt utstyr. Det vil derfor være behov for en oppgradering også av Elvika RA innen få år. Det vurderes ut fra dette to alternative løsninger i avløpsplanen: 1. Oppgradering av både Øya RA og Elvika RA 2. Oppgradering av kun Elvika RA og pumping av avløpsvannet fra Vikersund via sjøledning i Bergsjø til Elvika RA. Tegning 100 i vedlegg gir en oversikt over lokalisering av renseanleggene og ledningen mellom anleggene. Ved oppgradering vil begge anleggene få krav om sekundærrensing, som innebærer fjerning av 70% organisk stoff (BOF 5 ), og i tillegg krav om fjerning av minst 93% fosfor. Overløpsarrangementet for Øya RA er ikke tilfredsstillende. Overløpsvannet pumpes ut, men i perioder med stor tilrenning klarer ikke pumpene å ta unna og hele renseanlegget kan bli oversvømt. I slike situasjoner stanses Tangen II pumpestasjon automatisk. I tillegg kan vannstrømmen mot renseanlegget stenges manuelt i en kum, slik at vannet føres ut i fjorden. Det er ønskelig med et overløpsarrangement som gir selvfall ut til elva og overløpsvannet skal passere rist eller sil for fjerning av avløpssøppel. Overløpsarrangementet bør kunne være det samme uansett om Øya RA oppgraderes (alt.1) eller om det Øya RA legges ned og det etableres en pumpestasjon for pumping til Elvika RA (alt.2). I rapporten ses det på direkte kostnader for de to alternativene. Det presentert både investeringskostnader, driftsog vedlikeholdskostnader og årlige kostnader. I tillegg vurderes en del øvrige forhold som har betydning for valg av alternativ.

Side: 5 av 23 2 EKSISTERENDE SITUASJON 2.1 Generelt Øya RA er et eksisterende mekanisk-biologisk-kjemisk renseanlegg som stod ferdig i 1974, og som ved utgangen av 2008 hadde 3100 pe tilknyttet. Anlegget er dimensjonert for 2800 pe, tilsvarende en tilførsel på 50 m 3 /h (Q dim ). Vannbehandlingsprosessen på anlegget er simultanfelling med aluminiumsulfat (ALG) som fellingsmiddel. Elvika RA er et eksisterende mekanisk-kjemisk renseanlegg som stod ferdig i 1979, og som ved utgangen av 2008 hadde 2760 pe tilknyttet. Anlegget er dimensjonert for 3400 pe, tilsvarende en tilførsel på 79 m3/h (Q dim ). Vannbehandlingsprosessen på anlegget er sekundærfelling med aluminiumsulfat (ALG) som fellingsmiddel. 2.2 Utslippstillatelser Modum kommune har utslippstillatelse for rensedistriktene Bårud, Øya og Elvika fra 4. februar 2002. Kravet til renseeffekt for fosfor er 93% og utslippsgrense for totalt utslipp av fosfor pr. år framgår av tillatelsen, se tabell 1. Tabell 1: Utslippstillatelser. Utslipp fra rensedistrikt (kg P/år) Utslipp fra renseanlegg (kg P/år) Utslipp fra renseanlegg i 2009 (kg P/år) Øya 220 80 45,1 Elvika 190 80 27,0 Bårud 310 134 67,4 Utslippstillatelsene stiller ikke krav til utslipp av organisk stoff. Øya RA og Elvika RA oppfyller kravene til sekundærrensing i forurensningsforskriften, mens Bårud RA ikke oppfyller disse kravene. Årsaken til dette er tilførselen av septikslam og fortykket slam fra de andre anleggene til avvanning. 2.3 Hydraulisk belastning 2.3.1 Øya RA Avløpssystemet i Vikersund er i hovedsak bygget som separatsystem, men det er et stort innslag av overvann i separatsystemet. Dette skyldes til en viss grad innlekking, men også tilførsel av drensvann og takvann fra eldre bebyggelse. Den vanlige løsningen var at avløpet ble ført til en septiktank og at drensledningen for huset ble koplet til avløpsledningen nedstrøms septiktanken som så gikk til en felles avløpsledning med utløp i vassdrag. I dag føres avløpet til renseanlegg, men systemet er for øvrig det samme. Avløpsvannet tilføres med selvfall til en innløpskum rett utenfor renseanlegget. Innløpskummen er utstyrt med 2 stk overløpspumper med kapasitet 18 l/s, P1 og P2. Fra innløpskummen ledes vannet inn til et innløpskammer med snekkepumpe som pumper vannet inn på renseanlegget med kapasitet ca 70 m 3 /h. Fra innløpskammeret er det overløp til en pumpesump hvor det står to pumper med kapasitet 27 l/s. P3 pumper til overløp, mens P4 pumper inn i anlegget. Vannet som renses i anlegget måles i en målerenne på utløpet. Telleverk på pumper og målerenne avleses en gang i døgnet og føres i driftsjournal. Data for 2008 og 2009 er sammenstilt av Rambøll AS. Overløpsmengden er beregnet basert på driftstid og pumpekapasitet og vist sammen med behandlet vannmengde i figur 1. Overløpsmengden kan reelt være enda større fordi løftehøyden blir redusert ved høy tilrenning og oppstuving. I tillegg går det vann i overløp ved Tangen II pumpestasjon og ved manuell stengning i kum.

Side: 6 av 23 600 000 500 000 Vannmengde m3/år 400 000 300 000 200 000 Overløp Vannmåler 100 000 0 2008 2009 Figur 1: Årlig behandlet vannmengde og vannmengde i overløp ved Øya RA. Dersom det antas en spesifikk tilrenning på 180 liter/pe d og 3100 tilknyttede pe, har fremmedvannmengden til renseanlegget utgjort 50-60%. Sammenliknet med andre ledningsnett og renseanlegg er en slik andel fremmedvannsmengde ikke unormal, men den viser likevel at det er mye å hente ved å gjøre tiltak på ledningsnettet. Dette må ikke minst ses i sammenheng med forventede økte nedbørsmengder i de kommende årene. 4 000 ØYA RENSEANLEGG (2008-09) 2008 2009 3 500 3 000 Vannm. m3/d 2 500 2 000 1 500 Mediantilrenning 870 m 3 /d. 1 000 500 0 0 30 60 90 120 150 180 210 240 270 300 330 360 Dager Figur 2: Døgntilrenning Øya RA, 2008 og 2009. Rambøll har tatt utgangspunkt i at det er tilknyttet 2000 pe og ut fra dette benyttet maksimal timefaktor k maks på 1,7. Ut fra dette er vannføringen i timen med maksimal tilrenning vist i figur 3. Disse verdiene gir en Q dim = 62 m 3 /h for dagens anlegg, altså maks. timeverdi i løpet av et døgn som overskrides i over 50 % av døgnene. Dette blir imidlertid ikke helt riktig ettersom timefaktoren også legges på infiltrasjonsvannmengden, jf. kapittel 3.1.

Side: 7 av 23 300 ØYA RENSEANLEGG (2008-09) middel time 2008 middel time 2009 maks time 2008 maks time 2009 250 200 Vannm. m3/t 150 Q dim = 62 m 3 /h. 100 50 0 0 30 60 90 120 150 180 210 240 270 300 330 360 Dager Figur 3: Midlere døgntilrenning Øya RA, maks. timetilrenning forutsatt k maks = 1,7. Figur 4 under viser at nedbørmengdene har meget stor betydning for vannmengden tilført renseanlegget. 180 160 ØYA RENSEANLEGG (2008-09) 2008 2009 140 120 Vannm. m3/t middel 100 80 60 40 20 0 0 30 60 90 120 150 180 210 240 270 300 330 360 Dager Figur 4: Tilrenning Øya RA, dag 2008-2009. 2.3.2 Elvika RA Vannføringsmålingene fra Elvika RA er ikke sammenstilt på samme måte som for Øya RA. I årsrapporten for 2009 er månedlige mengder vist, se figur under. Det angis videre at det sjelden er overløpsdrift.

Side: 8 av 23 Figur 5: Tilrenning Elvika RA, måned 2009. Total mengde i 2009 var 490 000 m 3 og et gjennomsnitt på ca 40 000 m 3 /mnd. Det tilsvarer ca 463 l/pe d. Fremmedvannmengden utgjør dermed 283 l/pe d eller ca 61 %. Infiltrasjonsvannmengden i mediandøgnet antas foreløpig å være ca 200 l/pe d. Denne verdien kan verifiseres ved å sammenstille døgnverdiene. Innlekkingen er høy, men kan sannsynligvis reduseres mye ved rehabilitering av eldre ledninger som ligger under grunnvannsstanden. Slike finnes bl.a. ved sørenden av Bergsjø og i Rolighetsgata. I tillegg bør separering og rehabilitering av stikkledninger gjennomføres. 2.3.3 Sammenstilling av hydraulisk belastning Målte og antatte verdier for de to anleggene er sammenstilt i tabell 2. Tabell 2: Hydraulisk belastning - nåværende situasjon. Øya RA Elvika RA enhet Antall tilknyttede personer 3100 2900 pe Spesifikk hydraulisk belastning 180 180 l/pe d Q spillvann 558 522 m 3 /d Q median 870 1100 1 m 3 /d Q midlere 1054 1342 m 3 /d Spesifikk infiltrasjonsvannmengde 100 200 l/pe d Q infiltrasjon 312 580 m 3 /d 1 Antatt verdi 2.4 Organisk belastning Beregnet tilknytning basert på kontrollprøvene mht. maksimal BOF-verdi for 2005-2009 for Øya RA viser en tilknytning på 3300 pe, mens maksimal ukeverdi for 2009 bare tilsvarer 1850 pe. For Elvika RA er tilsvarende tall 5700 pe og 3000 pe (2009). Her er det største ukesverdi i 2007 på 8100 pe som trekker opp snittet.

Side: 9 av 23 2.5 Anleggenes tilstand 2.5.1 Øya RA Betongen i bassengene er til dels i dårlig forfatning og det må påregnes rehabilitering av betongen. Bæresystemet for ståldekket over bassengene har store rustangrep og dekket forutsettes fjernet. Overbygget ser ut til å være i bra forfatning og det forutsettes at det kan benyttes videre, men med økte vedlikeholdskostnader. 2.5.2 Elvika RA Betongbassengene ser ut til å være i bra forfatning og det forutsettes ikke behov for betongrehabilitering. Overbygget er et isolert stålplatebygg. Stålsøylene var opprinnelig ikke isolert og vann kondenserte da på søylene. Også i taket var det mye kondensasjon og ståltaket ble byttet ut med tretak. Tilstanden til overbygget er usikker og det forutsettes foreløpig at hele overbygget må rives og erstattes med nytt. Høy fuktighet inne i bygget, sammen med utslipp av korrosive gasser fra tidligere sentrifuge, førte til mye korrosjon på det elektriske anlegget og en del er skiftet ut.

Side: 10 av 23 3 DIMENSJONERENDE BELASTNINGER 3.1 Generelt om dimensjonerende vannmengder Dimensjonerende hydraulisk belastning finnes for et eksisterende anlegg, normalt ved å definere Q dim etter 50%- fraktilen og Q maksdim ut i fra maks. tillatelig overløpsvannmengde, basert på timevannføringer. Maks. tillatelig overløpsvannmengde bestemmes igjen ut i fra anleggets rensekrav, hvor utslippene beregnes som totale utslipp der også mengdene i overløp medregnes. Når det stilles krav om 93 % renseeffekt for fosfor på årsbasis, skal anlegget tilfredsstille dette kravet også når overløpsdrift foran renseanlegget medregnes. For Øya RA og Elvika RA er det ikke registrert timevannmengder, kun døgnvannmengder passert gjennom målerenne, samt driftstid på overløpspumper. Dimensjonerende vannmengder for dagens anlegg må dermed finnes ved å gjøre enkelte antakelser. Dimensjonerende verdier finnes ved å benytte følgende formel: Q dim = kmaks Qspillvann + kind Qind + Q inf iltrasjon Q maksdim bestemmes fra = m Q maks dim Q dim Verken k maks, Q spillvann eller Q infiltrasjon er i utgangspunktet kjente størrelser. Q spillvann varierer imidlertid lite fra sted til sted og kan antas med tilstrekkelig grad av nøyaktighet. Ut i fra en antatt verdi for Q spillvann kan deretter Q infiltrasjon finnes ved å ta utgangspunkt i målte vannmengder. 3.2 Tilknytning til anleggene Tilknytningen til anleggene i 2008 er talt opp ut fra antall bosatte i grunnkretser. Videre er det sett på økning i antall bosatte ut fra planlagte boliger i kommuneplanen fram mot 2020. Tabell 3: Pe-belastning - nåværende og framtidig situasjon. Øya RA Elvika RA Elvika RA, alt. 2 Øya, 2008 3100 3100 Elvika, 2008 2900 2900 Øya, økt bosetting 2020 700 700 Elvika, økt bosetting 2020 900 900 Heggen 500 Dimensjonerende tilknytning 3800 3800 8100 3.3 Dimensjonerende vannmengder alternativ 1 Det legges til grunn at saneringer i avløpsnettet i Elvika rensedistrikt vil redusere spesifikk infiltrasjon til 160 l/pe d. Framtidig dimensjonerende hydraulisk belastning beregnes da som følger: Tabell 4: Hydraulisk belastning - framtidig situasjon, alt. 1. Enhet Øya RA Elvika RA Maks. timefaktor k maks 1,53 1,53 Spes. spillvannsmengde l/pe d 180 180 Spes. infiltrasjon l/pe d 100 200 Q dim m 3 /h 59,4 68,9 m 2,00 2,00 Q maksdim m 3 /h 118,9 137,9

Side: 11 av 23 3.4 Dimensjonerende vannmengder alternativ 2 Øya pumpestasjon Fremtidig dimensjonerende hydraulisk belastning bør i tillegg til tabell 4 også vurderes med bakgrunn i følgende: 1. Kommunen er i gang med å utbedre ledningsnettet på Tangen for å redusere mengden innlekking. Etter gjennomføring av fase 1, er det allerede oppnådd en reduksjon i fremmedvannsmengden. 2. For alternativet med overføring av Øya rensedistrikt til Elvika må det tas hensyn til drift av pumpeledningen ved oppstart og i fremtiden. Med hensyn til pkt. 1 bør en ved fastlegging av Q dim ikke sette infiltrasjonen lavere enn 100 l/pe d. Et tettere nett etter mange års sanering bør heller kunne benyttes for en fremtidig økt utbygging i Vikersund utover 700 pe. Det foreslås da: Q dim = 60 m 3 /h Med hensyn til pkt. 2 er det Q maksdim som må vurderes nærmere. Konsekvensen av en høyt satt Q maksdim vil være at pumpeledningen må ha stor dimensjon. I tørrværsperioder vil en da kunne få for lav hastighet i pumpeledningen slik at en får sedimentering, oppsamling av luft i eventuelle høybrekk og fare for dannelse av hydrogensulfid. Konsekvensen av en lavt satt Q maksdim vil være at overløpsutslippene ved Øya pumpestasjon blir store fram til avløpsnettet er sanert. I utgangspunktet vil vi foreslå: Q maksdim = 100 m 3 /h Det vil si at m = 1,67, som bør kunne være akseptabelt. Videre må anlegget være i stand til å håndtere maksimalt opptredende vannmengde inn på anlegget. I den forbindelse vil det være ønskelig at avløpsvann som ikke gjennomgår biologisk og kjemisk rensing i det minste gjennomgår en enkel ristavskilling, slik at ikke ubehandlet avløpsvann føres direkte til resipient. Dette har først og fremst en estetisk begrunnelse da forurensningene som fjernes i forbehandlingen er lite. Maksimal vannføring fremkommer av pumpekapasitet for alle innløpspumper og overløpspumper i Øya RA som utgjør ca 400 m 3 /h. I tillegg bør kapasiteten ved Tangen II p.st som koples ut ved høy vannføring, og øvrige overløp i Vikersund tas med, men ses opp mot kapasiteten på tilløpsledningen. Ut fra dette anslås: Q maks = 500 m 3 /h Dette blir den vannføringen som overløpet og ny overløpsledning må dimensjoneres for. Elvika RA Forslag til fastlegging av dimensjonerende hydraulisk belastning for Elvika RA er vist i tabell 5. Tabell 5: Hydraulisk belastning Elvika RA - framtidig situasjon, alt. 2. Enhet Elvika RA Maks. timefaktor k maks 1,45 Spes. spillvannsmengde l/pe d 180 Spes. infiltrasjon l/pe d 130 Q dim m 3 /h 132,0 m 1,86 Q maksdim m 3 /h 246,0

Side: 12 av 23 3.5 Dimensjonerende organisk belastning Belastning fra befolkning/næring Det benyttes spesifikke belastninger på (BOF 5 ) 60 g O/pe d og (KOF) 2,5 60 = 150 g O/pe d Videre tas det hensyn til en belastning fra returstrømmer. Det er viktig å være klar over at det i dimensjoneringen ikke er lagt inn noen belastning fra eksempelvis næringsmiddelindustri eller andre virksomheter som gjerne bidrar med mye organisk materiale. Til tross for relativt sett lave vannmengder i forhold til det øvrige avløpet, er næringsmiddelavløp ofte svært konsentrert og kan innebære et vesentlig bidrag til totalbelastningen. Dersom det planlegges etablering av slike bedrifter i distriktet, må dette ivaretas separat ved dimensjoneringen av anlegget. For en biologisk renseprosess er videre temperaturen av stor betydning; jo lavere temperatur jo langsommere går de biologiske prosessene og det må da være tilstrekkelige volumer for å ivareta dette. Vi kjenner ikke til temperaturmålinger på anlegget, men det er vanlig å dimensjonere for ca. 6 grader der hvor det ikke er spesielle forhold som tilsier en enda lavere temperatur (fjellstrøk med store mengde smeltevann over lengre perioder, etc.). Med bakgrunn i dette settes dimensjonerende temperatur til 6 grader. 3.6 Dimensjonerende slamproduksjon Den dimensjonerende slamproduksjonen vil til en viss grad variere med valg av prosessløsning, men differansen mellom ulike prosessløsninger er ikke større enn at slamproduksjonen kan beregnes på forhånd. Slamproduksjonen består normalt av følgende elementer: 1. Primærslam/mekanisk slam 2. Biologisk slam 3. Kjemisk slam Det legges ikke opp til noen forsedimentering slik at ledd 1 faller ut. Følgende verdier legges til grunn ved beregning av slamproduksjonen: Midlere spesifikk slamproduksjon: 75 g SS/ pe d

Side: 13 av 23 4 OVERLØPSARRANGEMENT VED ØYA RA/ØYA P.ST 4.1 Generelt I dag må overløpsvannet pumpes ut ved Øya RA. Innløpskummen er utstyrt med 2 stk overløpspumper med kapasitet 18 l/s, P1 og P2. Fra innløpskummen ledes vannet til et innløpskammer med skruepumpe som pumper vannet inn på renseanlegget. Fra innløpskammeret er det overløp til en pumpesump hvor det står to pumper med kapasitet 27 l/s. P3 pumper til overløp, mens P4 pumper inn i anlegget. I perioder med stor tilrenning klarer ikke pumpene P1-P3 å ta unna. Nivået i innløpskummen og pumpekummen stiger dermed. Dette øker mengden til overløp, men også pumpe P4 får økt kapasitet slik at hele renseanlegget kan bli oversvømt. I slike situasjoner stanses Tangen II pumpestasjon automatisk. I tillegg kan vannstrømmen mot renseanlegget stenges manuelt i en kum, slik at vannet føres ut i fjorden. Det er ønskelig med overløpsarrangement med selvfall ut i elva, og at overløpsledning og utslippsledning blir senket ved innløpet til kanalen slik at vannføringen gjennom kanalen kan økes for å bedre oppvekstforholdene for ørretyngel. Dette innebærer at ledningen må sprenges ned. 4.2 Høydeforhold og mulige overløpsløsninger 4.2.1 Vannstand i fjord/elv Laveste regulert vannstand (LRV) i Tyrifjorden er kote +62,0, mens HRV er kote +63,0. Ved oppmåling 16. april 2010 var vannstanden ved dagens utslippskum kote +62,37. Vannstanden i Tyrifjorden ved 10-års-flom er kote +64,9. Et overløp basert på selvfall bør som minimum kunne fungere opp til HRV. Ved høyere vannstand i fjorden må overløpsvann og evt. renset avløpsvann pumpes ut, dersom ikke renseanlegg og ledningssystem videre bakover skal settes ut av funksjon. 4.2.2 Nivåer ved Øya RA og tilløpsledning Eksisterende overløpsledning går ut av overløpskummen på kote +63,50. Dette nivået kan ikke senkes dersom det skal være noen hensikt med et overløp med selvfall. Det innebærer igjen at overløpskanten må legges opp mot kote + 64,0. Høyde på kjellergulv i nytt Løverbygg er kote +64,22 og i Vikersundgata 16 (Loppa) kote +63,85. Dersom man skal få til selvfall på overløpet, må disse byggene ha pumping av avløpet. 4.3 Vurdering av overløpsløsninger Det vil være mulig å etablere et overløpssystem som kan operere ved selvfall opp til en vannstand i fjorden på ca kote + 63,0. Et slikt system vil imidlertid kreve at avløpsvannet pumpes ut fra byggene i gata som ligger lavest. Det synes likevel nødvendig å etablere et system for å pumpe overløpsvann, og evt. også renset avløpsvann, ut i elva ved høy vannstand i fjord og elv. I figur 1 er det vist at overløpsmengden utgjør mindre enn 100 000 m 3 /år. Selv om denne mengden øker ved at mer vann føres fram til overløpet, vil energiforbruket ved pumping fortsatt være lite og energikostnaden vil med stor sannsynlighet bli mindre enn 1000 kr/år.

Side: 14 av 23 Dersom en uansett må etablere en pumpestasjon for å få ut vann ved en normal vårflom, bør det legges opp til at alt overløpsvann pumpes ut. Dette vil gjøre det enklere og rimeligere å etablere overløpsarrangementet, samtidig som det ikke blir behov for å pumpe ut avløpsvann fra bygg i gata. I vårt forslag til løsning legges det til grunn at alt overløpsvann skal pumpes. 4.4 Forslag til løsning Forslag til løsning er vist på tegning 110 i vedlegg. Eksisterende skruepumpe foreslås fjernet uansett om Øya RA skal oppgraderes eller bygges om til pumpestasjon. Skruepumpa har ikke tilstrekkelig kapasitet, slik at pumpe P4 også benyttes. I et oppgradert anlegg vil det være bedre å benytte 2 nye frekvensstyrte pumper. Dette kan være dykkede pumper som settes ned i pumpesumpen hvor P3 og P4 står, eller tørroppstilte pumper som suger fra samme sump. Tilsvarende benyttes tørroppstilte pumper for pumping til Elvika. Plassen der skruepumpa står, kan da benyttes som overløpskammer. Langs den innvendige betongveggen monteres det en kanal i syrefast stål, med utløp til en pumpesump for overløpsvann. I kanalen monteres en overløpssil, eksempelvis en Huber Rotamat RoK1. Silgodset føres ned til pumpesumpen og følger avløpsvannet videre. Pumpesumpen for overløpsvann kan ligge der utløpskummen er i dag, men den må gjøres ca 3 m dypere. Fra pumpesumpen pumpes vannet over til et nytt utløpskammer. Dette må ha vegger opp til høyeste vannstand i fjorden med tillegg av tapet i utløpsledningen. Det forutsettes høyde opp til kote +66 og tørroppstilte pumper. På pumpeledningen installeres elektromagnetisk mengdemåler. Det installeres også en automatisk prøvetaker plassert i kjøleskap. Prøvetakeren styres av mengdemåleren. Mellom pumpesump og utløpskum monteres nødoverløp med tilbakeslagsklaff. Ved strømstans vil da avløpsvannet kunne gå ut ved selvfall. Vannivået bakover i systemet vil være avhengig av vannstanden i fjorden. Avløp fra alle bygg med sluk lavere enn dimensjonerende flomvannsstand i fjorden bør utstyres med tilbakeslagsventil. Med dimensjonerende vannføring 500 m 3 /h, må det legges en større overløpsledning med dimensjon 400-450 mm fra utløpskammeret og ut i elva der dagens utløpsledninger avsluttes, en avstand på ca 135 m. Det forutsettes at det bores gjennom steinfyllinga under veien og fram til veggen på overløpskummen.

Side: 15 av 23 5 OPPGRADERINGSARBEIDER VED ØYA RA OG ELVIKA RA 5.1 Løsninger for oppgradering av Øya RA 5.1.1 Innløpspumpestasjon og forbehandling Eksisterende skruepumpe foreslås fjernet, slik som beskrevet foran, for å frigjøre plass for overløpet. Skruepumper har den fordel at vannføringen inn på renseanlegget er konstant selv om nivået i pumpesumpen øker. I dag kan man oppnå det samme ved frekvensregulering av sentrifugalpumper. Forbehandlingen i eksisterende anlegg består av trapperist med ristgodspresse og sandfang med mammutpumpe og sandvasker. Denne anleggsdelen fungerer bra prosessmessig, men høyden på ristkanal og sandfang må økes. Selv om container for sand og ristgods er omgitt av plastgardiner, er det mye lukt som slipper ut i hallen. Det forutsettes bygget et helt nytt containerrom på utsiden av bygget. Sandfanget tildekkes helt og utluften fra mammutpumpa ledes tilbake under dekket. Punktavsug fra sandfanget føres til luktreduksjonsanlegg. 5.1.2 Biologisk og kjemisk rensing Ved oppgradering av anlegget legges det opp til en prosess basert på MBBR (Moving Bed Biological Reactor) for rensing av organisk stoff, og flotasjon for kjemisk utfelling av fosfor og slamavskilling. Aktivslambassenget i eksisterende anlegg har et volum på 105 m 3 ved vanndyp 3,0 m. Dette vil kunne være tilstrekkelig for en organisk belastning på 3800 pe, forutsatt at det benyttes plastlegemer med overflate på mer enn 550 m 2 /m 3 og maksimal fyllingsgrad på 67 %. Alternativt kan også tidligere slamstabiliseringsbasseng med volum 76 m 3 benyttes som luftebasseng. Fyllingsgraden kan da reduseres til 42 %. Luftesystemet vil bli dyrere, men det kan benyttes rimeligere plastlegemer. Det vil også være en fordel med 2 kammer i serie. I tillegg vil en enkelt kunne øke kapasiteten ved å tilsette mer plastlegemer. Det foreslås at denne løsningen legges til grunn i kostnadsberegningen. Det forutsettes installert kun 1 stk flotasjonsenhet. Denne plasseres i eksisterende sedimenteringsbasseng sammen med 2 stk flokkuleringstanker. Ved Q maksdim = 120 m 3 /h blir diameteren 3,6 m. Det er da regnet med en overflatebelastning på 10,0 m 3 /m 2 h. Det støpes betongdekke over luftebassengene og over slambassenget. Dette vil i tillegg til å gi bedre arbeidsforhold, også kompensere for at sedimenteringsbassenget ikke lenger er vannfylt mht. oppdrift. Blåsemaskinene plasseres i støykasser på betongdekket. 5.1.3 VVS- og el.anlegg Det installeres nytt ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning for generell hallventilasjon. Varmeanlegget baseres på bruk av varmepumpe der varme hentes fra det rensede avløpsvannet. Luktutslipp må reduseres så langt det er mulig. Utlufting fra slambiler må tilknyttes luktreduksjonsanlegg. Det installeres luktreduksjonsanlegg for rensing av punktavsug. Det forutsettes bruk av foto-oksidasjon og aktivt kull. Anlegget kan installeres i dagens blåsemaskinrom. Det må installeres helt nytt elkraftanlegg og automatiseringsanlegg.

Side: 16 av 23 5.1.4 Personalrom Dagens garderobe og dusj er trang og tilfredsstiller ikke dagens krav til skille av ren og skitten side. Det foreslås å bygge ny garderobe, dusj og WC, samt kontrollrom utenfor eksisterende bygg. Dagens garderobe, dusj og WC kan benyttes til laboratorium, slik at plass frigjøres for el.tavler. 5.2 Løsninger for oppgradering av Elvika RA 5.2.1 Innløp og overløp Avløpsvannet renner med selvfall inn i anlegget. Foran anlegget ligger en overløpskum. Etter heving av overløpskanten går det svært sjelden i overløp ved anlegget. Innløpsledningen er en PVC-ledning D y = 315 mm. For å kunne få akkreditert prøvetaking av overløpsutslipp installeres ultralydmåler som angir nivå over overløpskanten, og automatisk prøvetaker i kjøleskap. Over kummen settes et standard overbygg for mindre pumpestasjoner. 5.2.2 Forbehandling Forbehandlingen i eksisterende anlegg består av trapperist med spalteåpning 3 mm og ristgodspresse og luftet sandfang. Det er en ekstra ristkanal utstyrt med grovrist. Ristkanalene ligger over sandfanget og vannet stuper ned i sandfanget. Sandfanget har skrå vouter mot en pumpesump med mammutpumpe som pumper til en sandavvanner. Sand og ristgods samles i felles container. Det er ikke fettfang og fett tas i dag ut i flyteslamavdraget i forsedimenteringsbassenget og ledes til slamlageret. Ved dekantering i slamlageret følger mye fett med dekanteringsvannet som ledes tilbake til sandfanget. Fett akkumuleres dermed i anlegget. Ved ombygging til biologisk rensing og flotasjon vil det sannsynligvis ikke være behov for noe fettfang. Ved ettersedimentering kan det være behov for fettfang. For alternativ 2 blir oppholdstiden i eksisterende sandfang for kort. Det forutsettes derfor at skillevegg og påstøp i sandfanget fjernes slik at sandfanget blir 5 m langt og det støpes nye vouter og installeres nye lufterør, samt slamskrape på bunnen som drar slammet fram til pumpesump for mammutpumpa. Det installeres rør fra ristkanalen og til enden av sandfanget. Røret avsluttes med et bend slik at vannet får en rotasjon i samme retning som luftingen etablerer. For begge alternativer forutsettes det at sandfanget tildekkes helt og utluften fra mammutpumpa ledes tilbake under dekket. Punktavsug fra sandfanget føres til luktreduksjonsanlegg. 5.2.3 Biologisk og kjemisk rensing, alt. 1 Ved oppgradering av anlegget legges det opp til en prosess basert på MBBR for rensing av organisk stoff. Eksisterende flokkulering og sedimentering kan benyttes for utfelling av fosfor og slamavskilling også etter ombygging til biologisk rensing, og dette legges til grunn i kostnadsberegningen. Forsedimenteringsbassenget i eksisterende anlegg har et volum på 132 m 3 ved vanndyp 2,7 m. Dette vil kunne være tilstrekkelig som bioreaktor for en organisk belastning på 3800 pe ved en fyllingsgrad på ca 56 %. Bassenget deles i to kammer. Det vil være lite fribord, samtidig som et noe større vanndyp vil være ønskelig for å utnytte luften bedre. Det forutsettes derfor at høyden økes med ca 600 mm samtidig som det støpes betongdekke over bassenget. Forbehandlingsdelen ligger 1,0 m høyere enn bassenghallen, og en slik økning bør være uproblematisk i forhold til hydraulisk profil.

Side: 17 av 23 Blåsemaskinene kan plasseres i støykasser på betongdekket eller i eksisterende blåsemaskinrom. 5.2.4 Biologisk og kjemisk rensing, alt. 2 Det legges opp til en prosess basert på MBBR for rensing av organisk stoff, og flotasjon for kjemisk utfelling av fosfor og slamavskilling. Ettersedimenteringsbassenget i eksisterende anlegg har et volum på 325 m 3 ved vanndyp 3,6 m. Dette vil kunne være tilstrekkelig som bioreaktor for en organisk belastning på 8100 pe. Det vil være lite fribord. Det forutsettes derfor at høyden økes med ca 500 mm samtidig som det støpes betongdekke over bassenget. Nødvendig fyllingsgraden vil være ca 52 %. Fyllingsgraden kan økes helt opp til 67% ved å tilsette mer plastlegemer. Dette vil gjøre det mulig å øke organisk kapasitet tilsvarende om lag 2500 pe, som innebærer at anlegget vil kunne få en levetid langt etter 2020. Det rektangulære ettersedimenteringsbassenget deles i to linjer som igjen deles i to kammer. Ledningen fra sandfanget forlenges fra forsedimenteringsbassenget og splittes i to ledninger fram til 1. kammer i hver linje. Hver av ledningene utstyres med elektromagnetisk mengdemåler og motorstyrt reguleringsventil, slik at belastningen på de to linjene blir lik. Det forutsettes installert 2 stk flotasjonsenheter. Disse plasseres i eksisterende forsedimenteringsbasseng og flokkulering sammen med 4 stk flokkuleringstanker. Ved Q maksdim = 246 m 3 /h blir diameteren 4,0 m. Det er da regnet med en overflatebelastning på 10,0 m 3 /m 2 h. Bunnen i forsedimenterings- og flokkuleringsbasseng forutsettes senket 1,0 m for å få høyde nok til flotasjonsanlegget. 5.2.5 VVS- og el.anlegg Det installeres nytt ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning for generell hallventilasjon. Varmeanlegget baseres på bruk av varmepumpe der varme hentes fra det rensede avløpsvannet. Det installeres luktreduksjonsanlegg for rensing av punktavsug. Det forutsettes bruk av foto-oksidasjon og aktivt kull. Anlegget kan installeres på dekket over eksisterende slamlager i alt.1. I alt. 2 kan noen av dagens personalrom benyttes. Det må installeres helt nytt elkraftanlegg og automatiseringsanlegg. 5.2.6 Slamavvanning, alt. 2 Foreløpige kostnadsberegninger viser at det ved alt. 2 vil være lønnsomt å installere slamavvanningsutrustning ved Elvika RA i forhold til å transportere fortykket slam til Bårud RA for avvanning. Det forutsettes benyttet 2 stk skruepresser som plasseres på dekket over slamlageret med utlasting med transportskrue til en container i utlastingshallen. Containeren forutsettes å være en tett krokløftcontainer med fordelingsskrue. Polymeranlegget kan baseres på bruk av tørr polymer i storsekk med sug til modningskar. Polymeranlegget plasseres i tidligere rom for polymermaskin. Det må også etableres utjevning av rejektvannet. Det forutsettes foreløpig en ståltank på ca 25 m 3.

Side: 18 av 23 5.2.7 Mottak av septikslam Ved bruk av begge skruepressene vil en også kunne ta i mot septikslam og avvanne kun på dagtid. Avvanningsanlegget kan også driftes automatisk uten bemanning til stede. Det vil dermed være tilstrekkelig kapasitet for å avvanne septikslam selv om en skruepresse er ute av drift. Også slam fra Sysle RA vil kunne tas i mot og avvannes. Tidligere slammottak foreslås benyttet, men det installeres en trapperist i eksisterende kanal, ristgodspresse, samt automatventil og panel med kort/kode. Slamlageret under utlastingshallen kan deles av med en betongvegg slik at en får et bufferlager for septikslam og et slamblandekammer. 5.2.8 Personalrom Ved alt. 1 forutsettes det at nye personalrom bygges på samme sted som de eksisterende, men med lufttett skille mot rensehallen. Totalt arealbehov anslås til 30 m 2. Ved alt. 2 forutsettes det at Elvika RA blir hovedanlegget i kommunen og at driftsoperatørenes base blir her. Det foreslås da at det bygges et nytt personalbygg helt atskilt fra renseanlegget. Dette bør bygges med separat garderobe/dusj for hver operatør, slik at en oppfyller krav mht. fasiliteter for begge kjønn. Det legges opp til følgende rom: kontrollrom spise-/møterom for 20 personer 5 stk separate garderober med dusj WC på ren og skitten side laboratorium vaske-/tørkerom teknisk rom Totalt arealbehov anslås til 200 m 2. 5.3 Øya pumpestasjon og pumpeledning Pumpestasjonen kan etableres som vist på tegning 110, med 2 pumper der den ene går og den andre er i reserve. Det installeres luktreduksjonsanlegg for rensing av ventilasjonslufta. Det benyttes tørroppstilte sentrifugalpumper med frekvensomformer slik at pumpekapasiteten tilpasses vannføringen. En unngår dermed hyppige start og stopp og fare for tretthetsbrudd i ledningen på grunn av trykkstøt. Det må imidlertid gjøres tiltak for å unngå trykkstøt ved strømstans som kan gi umiddelbar kollaps av ledningen. De mest aktuelle tiltak vil være økning av trykklasse på ledningen i utsatt område eller økning av svingmassen i pumpene. Dette må vurderes nærmere under detaljprosjekteringen. Det forutsettes at det legges en ledning PE100 SDR 17 med ytre diameter 225 mm. Ved dimensjonerende kapasitet 100 m 3 /h eller 27,8 l/s, vil hastigheten i ledningen bli 0,9 m/s. Dette vil være en høy nok hastighet til å dra en luftlomme som danner seg i et høybrekk videre. Ut fra dette legges det opp til at ledningen kan luftfylles 50% før den flyter opp, noe som vil gi behov for lodd med ca 4 m mellomrom. I tørrværsperioder bør det legges opp til at pumpen stanser en periode noen ganger i døgnet mens det samles opp avløpsvann i pumpekummen, og at pumpen så kjøres med maksimal kapasitet når den starter. Oppholdstiden i tørrvær vil neppe bli så lang at det blir et problem med dannelse av hydrogensulfid i ledningen. Det bør likevel legges opp til en mulighet for å dosere Nutriox el.l.

Side: 19 av 23 Ledningen legges gjennom og Bergsjø fram til Nybrua. Her føres ledningen gjennom en gammel tunnel og fram til et høybrekk ved Geithusfoss kraftstasjon. Dette er en avstand på ca 5050 m. Herfra føres vannet med selvfall fram til innløpet for Elvika RA. Det må antas at de ligger forholdsvis mye tømmer i Bergsjø etter tømmerfløtingen. Det er ikke gjort noen kartlegging av bunnforholdene og usikkerheten i kostnadsoverslaget er derfor større enn for øvrige arbeider. Det er derfor lagt til ca 10% på ledningskostnaden for rydding av tømmer, men kostnaden kan øke ytterligere og det anbefales at det gjøres dykkerundersøkelser av traseen. Det legges en avstikker fra ledningen i Bergsjø mot Spone for å ta inn avløpet fra Heggen kirke og Vikersund Hoppsenter. Dette muliggjør også en avkloakkering av Heggen nord for Spone. I tillegg foreslås det å legge en avstikker mot Sønsteby for å ta inn avløp fra den sørligste delen av Heggen-sida. Det kan også legges en avstikker mot Øyaområdet på Tangen slik at avløpet fra øvre del av Øyaveien, og nye boligområder på Øya, kan pumpes direkte inn på ledningen og dermed avlaste pumpeledningen over fjorden fra Tangen II pumpestasjon. Dette vil gi mulighet for bygging av flere boliger i Øyaområdet og på østsiden generelt.

Side: 20 av 23 6 KOSTNADER FOR VALGTE LØSNINGER 6.1 Investeringskostnader De beregnede investeringskostnadene er vist i tabell 6. Det er lagt til grunn at overbygget på Elvika RA rives i begge alternativer og erstattes med et nytt overbygg med vegger i betongelementer forblendet med tegl. Som tak er det forutsatt saltak i tre over hulldekkelementer. Tabell 6: Investeringskostnader for alternativene. Alternativ 1 Alternativ 2 A- Øya B-Elvika A-Øya B-Elvika Prosess- og maskinelt utstyr 7,98 3,57 1,41 14,41 Byggarbeider 4,59 5,36 11,81 10,57 El/automasjon 3,14 2,43 0,64 5,24 VVS 3,10 2,83 0,46 4,19 TOTAL SUM 18,81 14,19 14,32 34,40 SUM ALTERNATIV 33,00 48,72 Prosjektering og administrasjon/byggeledelse er inkludert med 10% påslag på entreprisekostnadene. For beregning av årlige kapitalkostnader benyttes kalkulasjonsrente 5% og avskrivningstider som angitt i tabell 7. Tabell 7: Kapitalkostnader for alternativene. A- Øya B-Elvika A-Øya B-Elvika Prosess- og maskinelt utstyr 15 år 0,77 0,34 0,14 1,39 Byggarbeider 40 år 0,27 0,31 0,69 0,62 El/automasjon 10 år 0,41 0,31 0,08 0,68 VVS 15 år 0,30 0,27 0,04 0,40 Sum mill.kr 1,74 1,24 0,95 3,09 6.2 Drifts- og vedlikeholdskostnader Drifts- og vedlikeholdskostnadene er vist i tabell 8. Tabell 8: Driftskostnader for alternativene. Personalkostnader Alt.1A Alt.1B Alt.2A Alt.2B Driftsoperatør 400 000 400 000 80 000 600 000 Driftsleder 27 500 27 500 0 27 500 Sum personalkostnader 427 500 427 500 80 000 627 500 Driftskostnader Vann 0 0 0 0 Elektrisitet oppvarming 13 329 7 095 2 112 9 900 Elektrisitet prosess 53 400 64 842 40 130 126 021 Forsikring inst+bygg 102 592 77 399 78 118 187 626 Fellingskjemikalier 160 199 194 527 0 378 062 Polymer vannbehandling 62 482 72 468 0 138 719 Polymer slambehandling 45 384 45 384 0 92 613 Analysekostnader 37 200 37 200 0 37 200 Driftsassistanse 20 000 20 000 0 20 000

Side: 21 av 23 Avsetning slam 1 002 230 1 002 230 0 2 045 204 Avsetning sand 26 034 30 195 0 57 800 Avsetning ristgods 65 085 75 487 0 144 499 Transport fortykket slam 346 750 346 750 0 0 Sum driftskostnader 1 934 683 1 973 577 120 361 3 237 643 Vedlikeholdskostnader Vedlikehold bygg 62 955 26 789 59 063 52 833 Vedlikehold installasjoner 284 350 176 637 50 180 476 628 Sum vedlikeholdskostnader 347 304 203 426 109 243 529 461 Sum drifts- og vedlikeholdskostnader 2 709 488 2 604 503 309 604 4 394 605 For vedlikehold av bygg er det lagt til grunn en generell kostnad på 0,5 % av investeringskostnaden. For Øya RA i alternativ 1 er det i tillegg lagt til 40 000 kr/år for vedlikehold av eksisterende bygg. Driftskostnadene inkluderer avvanning av slam og transport av avvannet slam til Lindum i alt.2. For å få sammenlignbare kostnader er det derfor lagt til tilsvarende kostnader i alt.1, selv om avvanningen foregår på Bårud RA. 6.3 Årlige kostnader Beregnede årlige kostnader er vist i tabell 9. Kostnadene blir noe høyere for alternativ 2 enn for alternativ 1, men noe av kostnadene skyldes tilleggsbelastningen fra Heggen-sida. Spesifikk behandlingskostnad blir lavest for alternativ 2 når de forutsatte 500 pe fra Heggen inkluderes. Tabell 9: Årlige kostnader for alternativene. Alternativ 1 Alternativ 2 Kapitalkostnader kr/år 2 635 061 3 578 469 Personalkostnader kr/år 855 000 707 500 Driftskostnader kr/år 4 143 546 3 563 780 Vedlikeholdskostnader kr/år 470 076 553 317 Sum kostnad kr/år 8 103 684 8 403 066 Spesifikk behandlingskostnad kr/pe*år 1066 1037

Side: 22 av 23 7 ANDRE FORHOLD 7.1 Øvrige kostnadselementer Ved nedlegging av Øya RA og utbygging av Elvika RA slik som angitt i alternativ 2, vil det i tillegg være besparelser i forhold til alternativ 1 som ikke er inkludert. Dette er i første rekke: Frigjøring av mesteparten av arealet for Øya RA og salg som næringsareal. Reduksjon av belastningen ved Bårud RA ved at mottak av slam fra Øya, Elvika og Sysle RA, samt septik bortfaller, slik at tidspunkt for utvidelse av kapasiteten ved anlegget forskyves i tid. Kapasitetsutvidelse vil også utløse krav om biologisk rensing. Med grunnlag i kostnadene som er beregnet for Øya RA og Elvika RA, anslås det at en ombygging vil koste 15-20 mill.kr. Reduksjon i bruk av fellingskjemikalier ved Bårud RA Rimeligere tilkopling av Heggen-sida til kommunalt avløpsrenseanlegg. Mulighet for tilkopling av Rolighetsmoen pumpestasjon til pumpeledningen i Bergsjø, noe som kan gi reduserte driftskostnader. Ved oppgradering av Øya RA som beskrevet i alternativ 1, vil det uansett være behov for et nytt overbygg i løpet av en del år. 7.2 Totale utslipp til Drammenselva Bårud RA er et kjemisk renseanlegg som ikke gir noen reduksjon i løst organisk stoff. Ved å kutte ut mottak av septik og slam fra Øya, Elvika og Sysle RA, vil belastningen ved Bårud RA, og utslippet der av organisk stoff, bli vesentlig redusert. Valg av alternativ 2 vil medføre at rejektet fra slamavvanningen vil bli biologisk renset i et nytt Elvika RA. Totalt sett vil dette gi en ikke ubetydelig reduksjon i Modum kommunes tilførsel av organisk stoff til Drammenselva. Det er heller ikke usannsynlig at Fylkesmannen, med grunnlag i utslippene av organisk stoff, vil stille krav om sekundærrensing ved Bårud RA ved revisjon av utslippstillatelsen. Ombygging av anlegget kan dermed komme raskere enn om det er kapasitetshensyn som utløser oppgradering. Renseeffekten for fosfor er svært høy ved alle 3 anlegg, og valg av alternativ 2 vil i utgangspunktet ikke føre til lavere utslipp totalt. Det er imidlertid sannsynlig at samme renseresultat kan oppnås ved en lavere mengde fellingskjemikalier. Ved ombygging av Øya RA til pumpestasjon er det foreslått å sette maksimal kapasitet til 100 m 3 /h, mens et oppgradert Øya RA er foreslått å få maksimal kapasitet 120 m 3 /h. Fram til mengden fremmedvann reduseres ved saneringstiltak på nettet, vil overløpsutslippene dermed bli noe større for alternativ 2.

Side: 23 av 23 8 OPPSUMMERING OG ANBEFALING Både Øya RA og Elvika RA kan oppnå en kapasitet innenfor eksisterende bygningsvolum for forutsatt persontilknytning i 2020 og også ha tilleggskapasitet for ytterligere tilknytning. Elvika RA kan også oppnå en kapasitet innenfor eksisterende bygningsvolum dersom Øya RA legges ned og avløpet pumpes til Elvika RA, men det må da bygges et nytt personalbygg. Ved sanering på avløpsnett slik at fremmedvannmengden reduseres, og ved bruk av andre plastlegemer i bioreaktoren, vil anlegget også ha tilleggskapasitet for ytterligere tilknytning i flere tiår framover. De årlige kostnadene for de to alternativene er beregnet å bli forholdsvis like. Samtidig er det flere kostnadselementer som ikke er inkludert i beregningen og som kan gi besparelser for kommunen på lengre sikt dersom alternativ 2 velges. Utbygging av kun Elvika RA og overføring av avløpet fra Vikersund dit, vil være en framtidsrettet løsning som vil gi reduserte kostnader på sikt. Samtidig kan arealer i Vikersund frigis for sentrumsutvikling og det kan åpne for større utbyggingen i Øyaområdet og avkloakkering av Heggen-sida. Ut fra dette anbefales det valg av alternativ 2. 9 VEDLEGG Tegninger