De siste ordene om Fatima al-zahra Skrevet av Sayed store ayatollah Muhammed al-hussani al-shirazi Innhold: Tilegnelse 1-1 Forord 1-2 Fatima al-zahra (fred være med henne) 2-4 De siste anbefalingene 4-6 Sayyed store Ayatollah Sadiq al-shirazis ord en dag etter begravelsen av store ayatollah Sayyed Muhammed al-shirazi 6-9 Brevet 10-10 Tilegnelse I navnet til Allah, Den Barmhjertige, Den Nåderike Priset være Allah, all verdens Herre! Måtte velsignelse og fred være over Muhammed og de rene av hans ætt Jeg tilegner denne boken sjelen til den benådede Abdul Khidr Abdul Rahman. Forord
Den islamske lærde store Ayatolla seyyed Muhammed Husayni al-shirazi skrev disse fine tekstene til ære for sin ærbare formor, Islams helgen, Fatima al-zahra (fred være med henne) i den siste perioden av sitt livlige og fruktbare liv. Derfor kommer disse små tekstene med de store betydningene i tillegg på listen av hans bøker og hans verdifulle arv som har behandlet forskjellige aspekter ved livet. Disse tekstene han skrev opp beviser hans store kjærlighet for Ahlulbayt, hans tilknytning og forbindelse med dem, fred være med dem. Det er få i hans alder, med ansvar for Marajia posten, som opptar seg i å forfatte og å skrive opp bøker om Ahlulbayt, fred være med dem. Disse tekstene som er skrevet er ikke de eneste. Sayyed Muhammed Husayni al-shirazi har også skrevet en bok Min Fiqh Fatima i forskjellige utgaver, Zahra er et forbilde og Fatima al-zahra er en fortsettelse etter profetskapen. Vi håper at Allah bevarer alle anstrengelsene til Sayyed Muhammed Husayni Al-Shirazi som han vil bli belønnet for på dommensdag, og vi håper at dette blir en grunn til menneskers ledelse i denne verden. Dessverre har ikke Sayyed al-shirazi greide å sette passende titler for denne boken, fordi han døde før han ble ferdig med å skrive den opp. Derfor har vi selv diktet opp noen titler for de forskjellige kapitelene. Fatima al-zahra (fred være med henne) I navnet til Allah, Den Barmhjertige, Den Nåderike Sayyeda Fatima al-zahra var et godt eksempel for en kvinne, selv om hun ikke var en muslim. Hvis hun er et godt eksempel for en ikke-muslimsk kvinne, så hva med en muslimsk kvinne? Fatima er et godt eksempel for kvinnen i alle hennes saker og stillinger i samfunnet. Det fortelles i de hellige hadith (beretningene fortalt av Profeten Muhammed og de utvalgte av Ahlulbayt, familien til Profeten) at Fatima bevarte sin kyskhet og derfor forbød Allah ilden å brenne hennes ætt. Dette i seg selv er et bevis på hvordan det moralske forfallet til kvinnene
i Jahila (før Islam) var, selv om de var gifte eller ikke gifte. De viste fram sine kroppsdeler slik kvinnene i Vesten viser sine kroppsdeler i dag. De led under Jahilatiden moralsk forfall. Derfor var å bevare sin kyskhet obligatorisk å bli belønnet for. Hun (måtte fred være med henne) lidde i sin barndom da Profeten (måtte Allahs velsignelse og fred være over han og hans familie) var undertrykket av polyteistene og hun fortsettet å lide til hun ble martyr. Til og med i huset til hennes ektemann Ali (måtte fred være med ham) lidde hun. Grunnen til dette var at Profeten, Ali og muslimene fortsettet å misjonere Allahs budskap i de problematiske tilstandene. Det vi ser i dag av glede og sikkerhet har vi å takke Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse og fred være over han og hans familie) for, for han forandret ikke bare livet til muslimene, men livet til alle mennesker. Derfor sier han (måtte Allahs velsignelse og fred være over han og hans familie): Jeg er nådebevisningen. Og poenget med dette utsagnet kjenner vi igjen ved å se på verden før Islam og verden i den siviliserte tiden. Det er de tusenvis av lovene og reglene som Koranen og hadithene til de feilfrie (måtte fred være med dem) satt som er grunnen til at verden lever i fryd, glede og sivilisert i dag. Hvis en etterforskningsgruppe skulle skrive en bok om verden før Islams profet og tilstandene i verden før hans ankomst i forskjellige utgaver, vil dette være et bevis på vårt utsagn. Al-Zahra (måtte fred være med henne), hennes far (måtte Allahs velsignelse og fred være over han og hans familie) og hennes ektemann (måtte fred være med ham), og noen trofaste og oppriktige følgesvenner av Sendebudet (måtte Allahs velsignelse og fred være over han og hans familie) var grunnleggerne til den siviliserte verden, tiltross for at de opplevde den verste lidelsen og pinselen. Den sannferdige og den Rene, Fatima al-zahra (måtte fred være med henne), har nevnt tilstandene i verden før ankomsten til Islam i hennes kjente tale, Koranen og Nahjul Balagha har også gjort det samme. Fatima (måtte fred være med henne), i tillegg til å oppdra barn, gutter og jenter, arbeidet hjemme med å koste bort støv, bake, sy, lage brød og lignende. Alt dette hindret henne ikke fra å forklare de forskjellige religiøse lovene for de som spurte henne. Ofte var det kvinner som spurte henne om sakene angående deres religion. Boken Musahaf Fatima er også tilknyttet henne. *Musahaf betyr bok
Det våre kvinner bør lære fra henne er ekteskap i tidlig alder, for hun giftet seg da hun var 9 år gammel. Hun arbeidet i huset og hun drev også med håndarbeid. Kvinner må lære fra henne å skrive, å lese og å lære om alt som angår henne, måtte velsignelse og fred være over henne. Vi ber Allah om å hjelpe våre kvinner til å lære fra henne i alle saker, slik at de vil vinne verdens og dommedagens godhet. Og sannelig, Allah er vår hjelper. De siste anbefalingene En gruppe av kvinner kom til Sayyed al-shirazi fra Qom, en dag før Eid al-fitr 1422 etter hedsjra, før han ble rammet av et slag. Han snakket med dem og anbefalte dem følgende: 1. Frykt og redsel for Allah: Mennesket må ta godt vare på seg selv og sikre seg fra knepene til Satan. Det må leve alltid i frykt for Allah. Så sa han videre: Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse og fred være over han og hans familie) levde 20 år etter Miraj (himmelreisen). I løpet av denne perioden ble han aldri sett leende, som historikerne har fortalt, etter at han så straffen i helvetesild, tiltross for at han (måtte Allahs velsignelse og fred være over han og hans familie) er av de sikrede og mesteren til paradisets folk. 2. Den gode moralen: Den gode moralen er grunnen til å vinne menneskers tilfredshet og kjærlighet. 3. Skrive bøker: Vi må skrive nyttige bøker. Det er dessverre et faktum at vi lider fordi få sjia kvinner skriver bøker. 4. Å forsterke talen gitt av foredragholderne i forbindelse med samlingene holdt for Ahlulbayt (måtte fred være med dem): Dette krever av oss å få våre sjeler til å elske å gjøre det. 5. Å vise spesiell brysomhet for samlingsbønnen holdt av kvinner i moskeene og Husayniat. Dette gjelder ikke bare samlingsbønner holdt av kvinner, men også spesielle grupper blant kvinner, for Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse og fred være over han og hans familie) har beordret oss å gjøre det.
6. Å vise spesiell brysomhet og oppmerksomhet for å gifte bort unge mennesker. Grunnen til dette er å bevare dem fra psykiske og fysiske lidelser. En annen grunn til dette er å redde Ummah, det muslimske folket, fra moralsk forfall. Denne saken krever to ting: A. Ikke presse på jenten eller tvinge henne til å gifte seg. B. Ikke gjøre det vanskelig å gifte seg igjennom å kreve et høyt beløp som ekteskapsgave. Dere må kreve et lite beløp som ekteskapsgave slik Allahs sendebud (måtte Allahs velsignelse og fred være over han og hans familie) gjorde * *Sayyed al-shirazi nevnte at en kvinne fra byen Sanjan kom til ham. Hun klaget fordi ingen kom for å gifte seg med hennes jente. Han sa til henne: Du må si hundre ganger: Istgfurullah wa atob ilaih (Jeg ber Allah om tilgivelse og vender meg botferdig til ham) og lese dua al-faraj. Etter en stund kom hun til ham igjen og sa: Jeg har gjort det du har sagt og min jente har giftet seg. Sayyed al-shirazi har også nevnt at en kuwaitisk mann kom til ham. Han hadde fire jenter og klaget på at ingen kom for å gifte seg med dem. Sayyed al Shirazi sa: Jeg anbefalte ham å holde sorgforsamlinger spesielt for kvinner i hans hus til minne om Imam Husseins (måtte fred være med ham) martyrdom. Mannen ble forbauset og jeg sa til ham: Gjør etter det jeg anbefaler deg. Han gikk fra meg og kom til meg etter et år. Han fortalte at alle hans jenter giftet seg i løpet av året han holdt sorgforsamlingene. 7. Å vise spesiell brysomhet for oppdragelsen av barn, lære dem, følge dem opp og å anspore dem til å gjøre det gode. 8. Å vise spesiell oppmerksomhet for arbeid, også håndarbeid for kvinner som arbeider i huset, som f. eks å veve og å sy, for arbeidet sikrer mennesket to ting: A. Å være aktiv og å bevege seg kontinuerlig. B. Å være sikret fra mange sykdommer. Det er galt at mennesker er avhengige av andre mennesker og legger alle sine byrder på dem. 9. Å vise spesiell oppmerksomhet for sorgforsamlingene holdt for Imam Husseins martyrdom. Vi skal holde slike sorgforsamlinger i alle steder, slik det skjedde i Kuwait. Der holdes det hundrevis av slike sorgforsamlinger.
10. En dag eller en natt vil vi alle dø. Derfor må vi arbeide og gjøre det gode uten hjelp fra andre, for imamen (fred være med ham) sier: Ta godt vare på deg selv. Derfor er det ikke riktig å be andre gjøre ting på vegne av oss, men det er vi som må gjøre de gode tingene i vår levetid. Sayyed store ayatolla Sadiq al-shirazis ord en dag etter begravelsen av Ayatolla Sayyed Muhammed al-shirazi I navnet til Allah, Den Barmhjertige, Den Nåderike. Velsignelse og fred være over Muhammed og hans rene familie. Jeg takker dere alle sammen for det dere har gjort med deres munn og deres arbeid for den benådede (måtte Allah være tilfreds ham). I denne forbindelsen vil jeg nevne to ord: Et ord om den benådede (måtte Allahs være tilfreds med ham og opphøye hans nivå i paradiset) og et ord om dere og oss selv. Når det gjelder den benådede som vi vet veldig godt at han ikke er savnet av et hus, en familie, et land eller en nasjon. Ingen styrke og makt finnes hos andre enn Allah, Den Opphøyde, Den Veldige. Jeg tror i denne forbindelsen at jeg gjør en viktig og obligatorisk oppgave fra Allah, ære være ham og opphøyde er han, overfor denne store broren. Han var for meg som en far. Jeg har ikke mistet en far da jeg mistet ham (De tilstedeværende begynte å gråte). Selv om min fars død var en stor sorg for meg, men jeg pleide å føle meg med min bror som en sønn med en far. Jeg har i dag mistet to fedre (de tilstedeværende begynte å gråte). Det er ingen styrke og makt hos andre enn Allah, den Opphøyde, Den Veldige. Jeg tror at det er en obligatorisk og moralsk plikt for meg å gjøre dette i denne forbindelsen som jeg gjorde før. Han var for meg som en far, nei, han var min egen far. Han var min egen far, for i en hadith står det: Det er tre fedre: Blant annet en far som oppdrar deg.
Han var min største oppdrager. Jeg levde med ham en lang periode og samtidig kort. Jeg fikk fra ham alt det en sønn trenger fra sin lærde, snille og vennlige far trenger (da begynte de tilstedeværende å gråte). Det finnes ingen makt og styrke hos andre enn Allah! Når det gjelder den benådede (måtte Allah opphøye hans nivå) så vil jeg nevne to saker. En av dem er det jeg opplevde i løpet av disse tiårene med ham til han døde. 1. Han var veldig oppriktig mot Allah, ære være Ham og Opphøyde er han, og spesielt imot Ahlulbayt, fred være med dem. Kjære dere, Kuwaitere! Dere vet som alle andre vet at den benådede var veldig opptatt med å fylle samfunnene med kulturelle, sosiale og oppdragelses organisasjoner og lignende. Han har direkte, eller med hjelp fra noen brødre, eller på hans ordre, grunnlagt mange organisasjoner, moskeer, biblioteker, Husayniat og lignede. I alle disse tilfellene, hvor han grunnlagte Husayniat, biblioteker, publikasjoner og Hawzaer, som han stifta direkte eller med hjelp fra andre, ser vi at han ikke kalte noen av disse organisasjonene etter hans navn. Han pleide å si: Jeg sverger ved Allah at jeg skal dø og bare Ahlulbayt skal være igjen. Derfor oppkalte han moskeene og Husyniat etter navnet til Allah, eller navnet til Hans sendebud eller navnet til Ahlulbayt, måtte fred være med dem. Jeg har også sett mange insistere på ham at han skal kalle noen organisasjoner etter hans navn, men han svarte dem ved å si: Hvis organisasjonen ble oppkalt etter Allahs sendebud, så må dere vite at jeg er sønnen til Allahs sendebud. Hvis den ble oppkalt etter Allah, så må dere vite at jeg er Allahs tjener. Hvis den ble oppkalt etter Fatima al-zahra, så må dere vite at hun er min mor. Da begynte de tilstedeværende å gråte. Han godtok ikke en eneste anledning at en organisasjon eller en hawza skulle bli oppkalt etter ham. Det jeg kjente og følte fra ham fra min barndom og til dagen før Eid før denne ulykken ble oss påført at han var en aktiv vulkan. Samtidig anser jeg aktiv vulkan for å være et metaforisk uttrykk for å gi et eksempel på hvordan han var, men det er ikke virkeligheten, for vulkanen kan slokne av og til, men det jeg opplevde med ham er at han ikke lot være en liten anledning uten å være aktiv. Han pleide enten å skrive en bok, holde et ord, gi et råd, veilede eller arbeide, eller om han husket et arbeid eller noe lignende han kunne nærme seg igjennom Allah, gjorde han det. Derfor var han i stadig bevegelse.
Disse to trekkene er av de kjente trekkene jeg opplevde med ham i løpet av hele hans liv. Mange av dere har også levd med ham mange år. Jeg tror heller ikke at en som har levd med ham bare et år, vil benekte disse to trekkene ved hans liv. Alle som levde med ham fant disse to trekkene. Dette var det første ordet. 2. Det andre ordet er om oss og dere. Amir al-mominin (fred være med ham) sa i et veltalent ord, ikke bare veltalent, men også kunnskapsrikt: Hvis dere mister en dere har kjær, eller en dere anser for å være stor og opphøyd. Istedenfor å sitte og å være stolte over ham, lær noe fra ham. Imamen (fred være med ham) sa også: Om han var et godt eksempel er det bedre enn at han var til stolthet for noen. Den benådede var en stor stolthet uten tvil. Han var en stolthet for meg først og fremst (med Allahs tillatelse, med Ahlulbayts oppmerksomhet og den spesielle oppmerksomheten til Sahib al-amr, måtte Allah forhaste hans tilsynekomst) og en stolthet for alle som søkte kunnskap fra ham, studerte hos ham eller levde med ham i hans hus, som f. eks hans familie eller hans venner, hans elever og de troende. Men Imam Amir al-mominin sier at det beste er å ta lærdom fra ham, istedenfor å bruke opp tiden på å være stolte over ham fordi en troende bruker anledningen til å nå det som er bedre. Det beste vi kan er å gjøre han et godt eksempel for oss. Han skal være et forbilde for deg og du skal se hvordan han levde, hvordan han snakket og hvordan han utnøt anledningen til å gjøre det gode. En av de første tingene vi nevner i denne sammenhengen, det vi kan bruke som en modell for oss, at vi insisterer i denne sammenhengen at vi skal følge hans vei i den grad vi har lært fra ham eller vil lære fra ham. For en som har forlatt kunnskap er ikke død. Vi skal lære fra ham igjennom biografene som fortelles om ham, eller fra fortellingene til hans venner om ham eller fra hans bøker (den store arven han har forlatt for oss). Vi skal insistere på å holde en avtale med Allah, Den Opphøyde, at vi skal følge hans vei i alt det vi har lært fra ham eller det vi vil lære fra hans arv. I denne sammenhengen vil jeg nevne det Ahlulbayt, fred være med ham, mange ganger har nevnt, som den benådede også har nevnt. De har anbefalt oss å samle oss, samle de troende. Jeg også anbefaler dere, mine kjære og mine brødre, de lærde, de kunnskapssøkende, at dere skal gjøre det. Vi skal samle de troende under Allahs skygge og skyggen til Ahlulbayt, måtte fred være med dem. Alle biblioteker, publikasjoner og organisasjoner skal være for Allah, ære være ham.
Denne organisasjon må samle alle de troende fra forskjellig tankegang, alder og kunnskapsnivå. Det er det første steget. Det andre steget er å holde avtale med Allah, ære være ham, å lære fra den benådede om å ikke la en eneste anledning uten å utnytte den til å få belønning i vår regnskapsbok, til og med i det private livet. Jeg husker for mer enn 50 år siden og til denne dagen i måneden Ramadan at den benådede da han pleide å skrive noe og blekket på blyanten ble borte ba han om en annen blyant. Da de ga han den andre blyanten, begynte han å skrive med den nye blyanten. Hvis han så at det var vanskelig å skrive med denne blyanten, ba han om en annen blyant, for at hans skrift ikke skal se stor ut. Noen ganger pleide de å hente to eller tre blyanter. Han pleide å ta en av dem for å skrive. Filosofien bak dette forklarte han meg ved å si: Blyanten som gir stor skrift, tar stor plass. F. eks å skrive en bokstav fra navnet Allah, navnet til Imam Al-Hussein eller navnet til Imam al-mehdi, måtte Allah forhaste hans tilsynekomst, vil ta to centimeter av plassen. Men å skrive med små bokstaver vil ta bare en centimeter fra arket. Han pleide til og med i disse små sakene å utnytte anledningen. Hans barn, måtte Allah bevare dem, og blant dem min bror i kunnskapssøking al-sayyed Ayatolla Muhammed Riza al-shirazi har sikkert lært fra ham fordi de har vært med ham. Han pleide å skrive med en blyant i løpet av en uke, så gi den til en av sine barn og når han blir spurt om grunnen bak dette og det blir sagt til ham: Du kan skrive med denne blyanten? Sier han at han begynte å skrive med store bokstaver fordi hans blyant ble for gammel og derfor tok han en ny en. Han pleide også å si: En dråpe kan vi bruke for å skrive et hav av kunnskap om Islam. Han utnøt sjansen og anledningen, til og med i så små saker. Se på denne aktiviteten og denne spesielle utnyttingen av alderen, for 75 år har gått, men han har ikke gått fortapt ennå. I løpet av denne alderen utnøt han disse 75 årene. Derfor må vi ikke i løpet av 50 år eller 60 år vi lever, bare utnytte 10 år eller 5 år. Dette er det andre ordet om oss selv og dere, kjære brødre! I slutten vil jeg takke dere igjen for det dere har gjort og vist. Jeg vet også allerede mye om det dere har gjort og vist. Jeg gjentar min takknemlighet overfor dere. Samtidig vil jeg anbefale dere noe min store bror (måtte Allah være tilfreds med ham) har anbefalt, å utnytte de to trekkene: Oppriktighet og aktivitet. Samtidig vil jeg bekrefte overfor dere at jeg ber Allah om å gi dere lykke og jeg ber dere om å be for at jeg skal lykkes på dommedagen.
Brevet I Allahs navn, Den Barmhjertige, Den Nåderike Priset være Allah, all verdens herre. Måtte velsignelse og fred være over Muhammed og hans rene familie osv. På grunn av det jeg har sett fra al-hajj al-sayyed Ayatolla al-shirazi av store kunnskaper i Ijtihad og stor gudfryktighet og rettferdighet, som er et tegn på den rettferdige juristen, mener jeg at det er tillatt å etterligne ham og vende seg til ham i alt det som man må gjør etter tillatelse fra den rettferdige juristen. Jeg anbefaler ham å være mer gudfryktige og ta godt vare på seg selv, som er grunnen til frelsen under alle omstendigheter. Jeg anbefaler også mine troende brødre om å være med ham og nyte fra hans kunnskap i forskjellige emner. Allah er den som støtter og gir lykke. Han er vår hjelper. Muhammed al-shirazi