Sluttrapport. Strandryddeuka i Lofoten 2012 21.-25. Mai 2012. Versjon 2 oppdatert med høstens ryddeaksjoner. Lofoten Avfallsselskap IKS

Sluttrapport Strandryddeuka i Lofoten 2012 21.-25. Mai 2012 Versjon 2 oppdatert med høstens ryddeaksjoner Lofoten Avfallsselskap IKS

Innhold 1 FORORD 3 2 SAMMENDRAG 4 3 INNLEDNING 6 3.1 MÅLSETTING 6 4 PROSJEKTETS GJENNOMFØRING 6 4.1 BUDSKAP 6 4.2 TIDSHORISONT 7 4.3 ØKONOMI, ARBEIDSFORDELING OG RAMMEBETINGELSER 8 4.4 MÅLGRUPPE 10 4.5 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI OG KANALVALG 11 4.6 HERRELØST AVFALL HVEM SKAL BETALE? 16 4.7 GJENNOMFØRING 18 5 RESULTATENE AV REGISTRERINGEN 22 5.1 OVERORDNET 22 5.2 RESULTAT OCEAN CONCERVENCY/HOLD NORGE RENT 25 6 KONKLUSJON 31 2

1 Forord I ca.1,5 år har det vært fokus på marint avfall i Norge! I løpet av den tiden har 30% av nordmenn fått kjennskap til Strandryddedagen eller strandrydding i følge Ipsos MMI på oppdrag fra Hold Norge Rent. Det dukker stadig opp artikler i media over det ganske land, og lokale ildsjelers innsatsvilje overrasker en ydmyk prosjektleder. Værforhold med kraftige stormer har brakt med seg tonnevis av avfall på norske strender, men i følge beregninger utgjør dette kun 15% av de mengder med marint avfall som er i havet. Men 15% av hva, har vi noen formening om hvor mye det egentlig er? Og hvor kommer det egentlig fra? Rapporten fra Strandryddedagen 2012 slår fast at med unntak av noen eksotiske innslag, (er den marine forsøplingen i våre farvann) et resultat av aktivitet på norsk jord. Det vil si at vi har mye å hente på å gå igjennom vår egen avfallsadferd i ulike segmenter. God statistikk over mengde og type legger grunnlag for områder man kan ta tak i, og spilles inn til Hold Norge Rent som er med på å koordinere dette arbeidet med etater, som blant annet Klif og Direktoratet for naturforvaltning. Lofoten Avfallsselskap IKS (heretter kalt LAS) benytter anledningen til å takke alle samarbeidspartnere og ryddedeltakere i Lofoten. En spesiell takk til Aqua Lofoten Coast Adventure, som gjorde det mulig å gjennomføre RIB tur til Yttersida av Lofoten, og som planlegger søppelturisme med rydding under vann! For kommunene har kontaktperson for marin forsøpling vært Jarle Johansen (Moskenes), Merethe Rosvold (Flakstad), Anja Meland Røed og Bjørn Andersen ( kommune), samt Bjørn Skulbru og Terje André Hansen (Vågan kommune). Takk for deltagelsen. Vi benytter også anlendingen til å takke Nordland Fylkeskommune som på tampen av sommeren har bekreftet at de bidrar økonomisk til helkopterhenting. Det betydde at også Vestervika i Kvalvika, Flakstad kommune og Fallkråa, kommune, ble ryddet og avfallet hentet ut. De siste ryddeaksjonene var i høst, og da vi også måtte vente litt på helikopter i år, ble innhenting tilslutt 20. oktober. Monica Kleffelgård har vært prosjektleder, og har også forfattet denne rapporten. Leknes, november 2012 Monica Kleffelgård Informasjons- og kvalitetsleder Lofoten Avfallsselskap IKS 3

2 Sammendrag LAS gjennomførte i uke 21 historiens andre Strandryddeuke i Lofoten. Også i år har LAS tilbudt alle som vil rydde marint avfall om å registre både ryddeaksjonen og hvilket antall de finner av ulikt avfall, mot å få levere det marine avfallet gratis, i utgangspunktet begrenset til en gitt tidsperiode. Tilbudet gjaldt for de 4 kommunene; Moskenes, Flakstad, og Vågan Værforhold har bydd på utfordringer i år, ikke minst for å få innhentet avfallet på yttersida av Lofoten. Noe ble fraktet med båt, det meste med bil og det siste ble hentet med helikopter 20.oktober. En av årsakene til at årets strandryddeuke ble så langvarig var at vi måtte vente på en avklaring fra Fylkesmannen i Nordland vedr. en søknad om støtte. På bakgrunn av den positive tilbakemeldingen ble det også gjennomført et par ryddeaksjoner på høsten, men som dog var innmeld til uke 21. Allerede etter fjorårets ryddeaksjon ble vi mektig imponert over engasjementet, og vi hadde lyst til å gi noe tilbake. Etter inspirasjon fra Svalbards ryddeaksjoner i fredet område, fikk vi motivasjon til å arrangere en lignende tur her hjemme også. I samarbeid med Aqua Lofoten Coast Adventure inviterte vi til RIB-tur til Refsvika, med besøk i en fredet steinalderhule med primitive hulemalerier, guiding og med et selvsagt innslag av strandrydding. Det ble en kjempeflott opplevelse, som vi håper å kunne gjenta også senere år. Selv om LAS ikke har vært like aktivt ute med informasjon i år som i fjor, har nok ordet spredd seg likevel, og vi fikk overraskende nok både flere ryddeaksjoner og deltagere. 742 registrerte strandryddere har vært i aksjon og ryddet langs sandstrender og rullesteinsfjærer, flo sone og litt til. Disse har fordelt seg på 61 ryddeaksjoner og over 83,8 kilometer med kystlinje. I vekt har vi nådd 20,75 tonn, og dessverre fått bekreftet at det fortsatt finnes svært mye plast i havet vårt. Statistikken som er samlet inn, vil bli rapportert til Hold Norge Rent og Ocean Concervancy og forhåpentligvis vil den være med å lette arbeidet med å finne kildene, og få kartlagt endringer over tid. Det er eksempelvis funnet litt færre plastposer i år enn i fjor, selv om det er flere ryddeaksjoner, men det meste andre øker. Denne rapporten forteller litt om prosjektets gjennomføring og kommunikasjon, samt resultatet av ryddingen. Og vi håper at den kan være med å bidra til mer strandryddeaktivitet og kartlegging av kilder til tilførsel. Vi gleder oss over at Lofotens kystlinje er 20,75 tonn renere enn i vinter, så får vi se hva denne vinterens stormer bringer med seg. 4

Fra Horndalen Heliteam fester stroppene før take off Bratt og utilgjengelig bærer stedet navnet Fallkråa med rette. Her festes vaieren, slik at avfallet kan flys ut. 5

3 Innledning Etter fjorårets rydderesultat og fokus i lokale media, har marint avfall blitt et begrep som innbyggeren i Lofoten har fått med seg. I en undersøkelse gjort gjennom Sentio Research Group høsten 2011 oppgav hele 55% at de kjente til hva marin forsøpling er, og av disse oppgav hele 66% aviser som kilde til denne kunnskapen. Da spørsmålet om ny ryddeaksjon kom opp, kom Lofoten Avfallsselskap frem til at vi var positive til å gjøre en ny ryddeaksjon, men med et mindre budsjett og omfang enn i 2011. Med tanke på fjorårets ryddeaksjon, var vi svært spente på hvordan årets aksjon ville arte seg, både i kilo og i antall deltagere. Siden mange steder nå var ryddet én gang allerede, gikk vel tankene dit henn at det ikke var så mye avfall som lå igjen der ute. Og med mindre budsjett til kommunikasjon, var det vel mer enn drøm eller en realitet å nå fjorårets deltagerantall. I november 2011 ble imidlertid også Lofoten rammet av stormfloa Berit. Selv om vinden ikke ble like sterk som forventet, kom vannet rekordhøyt opp (stormflo), og når den trakk seg tilbake lå det store mengder plast, plank og annet marint avfall igjen på land og ganske langt oppe på land. Tilbake lå altså tusenvis av små plastbiter, i hard eller myk plast, gjerne sammenfiltret med tang. Det lå selvsagt andre ting der også og dette fikk innbyggerne til å få øynene opp for hvilket stort problem marint avfall er, og det var definitivt ikke pent å se på. Med utgangspunkt i fjoråerets erfaringen ble det lagt opp til en ny Strandryddeuke, uke 21, 21-24. 3.1 Målsetting Hovedmålet for ryddeaksjonen er: 1) Rydde mest mulig marint avfall langs kysten (flosone) av Lofoten. 2) Kontinuitet i registrering av avfall for å se endringer, kilder og avfallstyper langs kysten av Lofoten, slik at resultatene kan bidra til å redusere fremtidig forsøpling. 3) Holdningsendring blant befolkningen. 4 Prosjektets gjennomføring 4.1 Budskap Årets budskap er som følgende: ta ansvar for naturen og den forsøpling som skjer i den. Anything else you re interested in, is not going to happen if you can t breathe the air and drink the water. Don t sit this one out. Do something (Carl Sagan). Selv om det er et skremmende bilde som tegnes, er det viktig å få frem kjærligheten. Kjærligheten til naturen og omgivelsene våre som alle dugnadsfolk viser når de gir av sin tid til fremtiden. Og vi har selvsagt tro og håp om at det nytter å rydde opp, men også overbevisst om at man må gjøre noe nå. 6

4.1.1 Resultat Budskapet funger veldig bra når man har målgruppens hele oppmerksomhet. For eksempel i undervising og fordragssammenheng. Da får man vist litt flere bilder og forklart litt rundt, for å vise alvoret men det er samtidig tid nok til å fortelle om kjærligheten og at det nytter å gjøre noe. Og det er jo målet at de tilhørerene skal bli mer bevisst, både på forsøpling, og ta ansvar for opprydding. I forbindelse med en miljødag og ett foredrag som ble holdt for Leknes skole, trinn 9, så ble det kommentert i avisen etterpå at foredraget om marin forøpling gjorde størst inntrykk, og tilbakemelding fra arrangøren var også at det var bra. I tillegg fikk deltagernene på førpremiéren til dokumentarern Nord for Sola også tilsvarende foredrag. Gjennom presse og distribusjon på papir og nett fungerer det nok bedre med et enklere budskap. Det er bedre å ha fokus på strandrydding som en aktivitet med hvor og hvem som rydder, og ikke minst hva man finner. Årets flyer med informasjon om Strandryddeuka 4.2 Tidshorisont Selve kampanjegjennomføringen ble satt til uke 21. den 21.-24.mai. Den nasjonale strandryddedagen 5. mai er litt tidlig etter Lofotske forhold. Vi var forbredt på at uka ville bli lang i år også, og at den er væravhengig. Det er også et poeng å få den etter 17. mai, siden mange rydder langs veiene og i egen hage på denne tiden. Mange slår riktignok ryddedugnadene sammen, men det er vel der vei og strandkant går side om side. Gjennomføring av RIB tur til Refsvika med strandrydding var søndag 20. Mai. 4.2.1 Resultat Lofoten Avfallsselskap er godt fornøyd med at den nasjonale strandryddedagen ble flyttet til våren. Selv om ikke vi kunne følge opp 5.mai, så fikk vi et nasjonalt informasjonstrykk i media fra sentrale 7

hold, noe som gav ekstra drahjelp. Selv om været ikke stod oss helt bi i år, føler vi likevel at tidspunktet for Strandryddeuka er riktig, og folk melder seg opp både før og etter for gjennomføring, så det fungerte bra. På grunn av været har det imidlertid bydd på problemer med innhenting av det siste avfallet. Sommeren 2012 var preget av mye kaldt vær og vind. For mye bølger forsinker henting av avfall i Refsvika på Lofotodden. I tillegg vil avfallet fra Horndalen bli hentet med helikopter i nærmeste fremtid. 4.3 Økonomi, arbeidsfordeling og rammebetingelser Som i fjor, er vårt tilbud til kommunene og befolkningen at vi tar imot det marine avfallet gratis mot at funnene er registret i skjema. Samtidig bidrar vi med innhenting av store avfallsmengder, og der koordinator ikke har mulighet til selv å transportere avfallet. I hovedsak gjelder dette biltransport. Ut over dette vil henvendelser om støtte til skoleklasser og transport behandlet enkeltvis. LAS holdt selvfølgelige også kostnaden med sekker til å samle avfallet i. Til forskjell fra i fjor, gav vi ikke ut godtgjørelse til skoler og foreninger, i år var det derfor kun den indre motivasjon som ble gjeldende drivkraft. 4.3.1 Kommunenes bidrag Samarbeidet med kommunene har ikke vært like nært som som ved fjorårets aksjon. Det ble vel antatt at årets rydding var samme fremgangsmåte som fjorårets, og LAS har ikke tatt initiativ til møter ut over det. LAS inngår i et prosjekt med kommunene i Vest-Lofoten vedrørende forsøpling generelt, men dialogen utover dette har vært mer sporadisk på telefon, og gjerne i forbindelse med andre saker. Alle kontaktpersoner var imidlertid invitert til arrangementet med filmvisningen av Nord for Sola. Av året har vi lært at det er behov for tettere dialog med kommunenes representant, spesielt for større involvering i prosjektet, både ut mot innbyggeren og internt i kommune adminstrasjonen. Vi tar dette til etterretning. Vågan kommune har bidratt til henting av avfallet i noen tilfeller, og alle kommunenes rådhus har bidratt med informasjon og utdeling av sekker og skjema. I tillegg har kommune hatt et pilotprosjekt med miljødag for 9. trinn, etter inspirasjon fra prosjektet Miljøjournalistene (Klif). I pilotperioden var det to skoleklasser fra Leknes skole som var med. Dagen begynte med foredrag om marin forsøpling, visning av dokumentarfilmen Nord for Sola, samt en praktisk oppgave med å lage kunst av marint avfall som de hadde plukket på forhånd. 8

Dette er Kåre! Laget av de tre jentene Jenni Fagerås (Ikke på bildet), Tora Dahlheim og Hilde Laumann (foto. Kai Nikolaisen, Lofotposten) 4.3.2 Sponsorer Avfallstransportleverandøren Østbø AS, avdeling Lofoten har gitt snill pris på henting av avfall ved henting på restavfallsruta. Boreal Transport (tidl. Veolia) gav også svært gode priser på buss. Aqua Lofoten Coast Adventure er årets nykommer, med et stort engasjement og innsatsvilje fra Therese Amalie Larsen ble det til et samarbeid der vi loddet ut plasser på en RIB tur til Refsvika, der deltagerene ryddet marint avfall. Aqua Lofoten Coast Adventure frakter også avfallet inntil Reine havn. For å innhente storsekkene som ble fløyet til nærmeste vei med helikopter, har LMT bidratt siden de har bil med krok. De har også gitt snille priser. 4.3.3 Resultat De fleste kostnader i prosjektet Strandryddeuka er variable, og påløper etter ryddeaksjonenes beliggenhet og innsamlet mengde. Ut fra fjorårets omfang av rydding, og at egeninnsats i kommunikasjon i tid og kroner var lavere, gikk vi ut i fra at resultatet skulle bli mindre i år. Der tok vil gledelig feil, resultatet ble 20,75 tonn (17 250 + 3 500) Kostnadsoversikt for hovedelen av prosjektet strandryddeuka: Artikkel/tjeneste antall nettobeløp Busstransport, skole 4 814 Sekker 15 962 Restavfall (1,56,- kr/kg) 17 250 26 910 Transport av avfall* 23 300 Sum 70 986 Delprosjekt, Helikopterhenting 63 025 Sum 134 011 *tatt med på ordinær bedriftsrute. 9

Bruk av helikopter til henting av marint avfall er i år gjort i samarbeid med Nordland Fylkeskommune. Detaljert budsjett og detaljer ved henting er beskrevet i egen delrapport. Arbeidstid på prosjektleder og i mottaket, er ikke inkludert i denne oversikten. Siden husholdningsavfall skal hentes inn etter selvkostprinsippet, går utgiftene til strandrydding av LAS sitt overskudd fra næringsvirksomhet. 4.4 Målgruppe Målgruppen var i større grad voksne mennesker i år. Det er flott å få med skoleelever, men terrenget flere steder egner seg for litt større barn/ungdom og voksne. Det er imidlertid en god ting at barn, ungdom og voksne gjør dette sammen i fellesskap. Det er dessuten fint at voksne blir oppmerksomme på hvor stort problemet er, for at de lettere kunne påvirke sine omgivelser til endret adferd. Barn og unge er selvsagt også viktige, ikke minst med tanke på at de er vår fremtid, og at det er viktig at de får med seg gode holdninger fremover, men det viktigste er altså at de voksne tar ansvar. 4.4.1 Resultat Antallet ryddeaksjoner har økt betraktelig fra 39 i 2011 til 60 i 2012. Både Vågan og har økt godt i antall, og det på tross av at vi ikke kunne tilby godtgjørelse til foreninger og skoler for utvalgte strender! 2011 2012 endring Moskenes 4 3-1 Flakstad 5 6 1 20 33 13 Vågan 10 19 9 Sum 39 61 22 Det var i år færre skoleklasser som ryddet, spesielt i Moskenes. Av de tre ryddeaksjonene var én i regi av LAS, én gjennomført av konfirmantene i Human Etisk forbund - og der Aqua Lofoten Coast Adventure var involvert i begge. Følgende skoler var involvert i ryddingen gjennom LAS; Ørsnes, Bøstad, Eltoft, Fygle, Leknes og Vikten. Elever fra Ballstad skole var lånt inn av Kremmervika Rorbuer og elever fra idrettsfag ved Vest-Lofoten VGS ble engasjert av ryddekoordinator Alf Ivar Samuelsen i Vestervika. Det er fortsatt mange ildsjeler /enkeltpersoner og innbyggerforeninger som står bak ryddeaksjoner, men vi så også næringslivet tilstede. Tynt representert riktignok, men et veldig bra initiativ av Kremmervika Rorbuer (Ballstad), Unstad Camping (Unstad) og Lofotprodukt (Gravdal/Leknes). For ikke å snakke om Aqua Lofoten Coast Adventure. Vi håper for fremtiden at flere følger deres eksempel. 10

Organisasjoner/interessegrupper som Lofoten Ornitologiske forening, Malnes Caravan og Miljøagentene i Kabelvåg var også representert i år. 4.5 Kommunikasjonsstrategi og kanalvalg Tematikken marin forsøpling har i grunnen surret og gått i media i hele vinter. Først med resultater, så stormen Berit, ildsjelsprisen og så debatten om hvem som skal betale for avfallet som finnes rundt omkring, før oppladningen til årets aksjon. I tillegg har jo Hold Norge Rent gjort en fabelaktig jobb med mediearbeid frem mot strandryddedagen. Slik at mange innbyggere hadde fått med seg problematikken, og hadde den relativt top of mind når Strandryddeuka var i gang. Med andre ord en viktig nasjonal drahjelp. Strandryddeuka havnet imidlertid på samme tid som Avfall Norges kampanje fra null verdi til full verdi. Å ha to likestilte kampanjer ut på samme tid, fungerte heller dårlig, og den nasjonale kampanjen ble derfor i større grad prioritert denne gangen. Men med fokus på avfall som verdi, handler det uansett om å ta vare på avfallet slik at det får verdi og ikke er søppel. 4.5.1 Internkommunikasjon Som et kick off til strandryddinga fikk alle ansatte med følge, tilbud om å komme til førpremiére på filmen Nord for Sola. Arrangementet inkluderte også et kort foredrag om marin forsøpling og ryddejobben som er gjort i Lofoten. Mange benyttet seg av dette tilbudet, men dog ikke alle. I forbindelse med RIB tur arrangementet, var også en plass forbeholdt ansatt, i tillegg til prosjektleder. Siden det ble et større frafall grunnet sykdom, rett før avreise og andre som sto på lista naturlig nok hadde lagt planer for søndagen når forespørselen kom så nært opptil, ble det fylt på med flere ansatte. Det endte med at 3 ansatte dro, i tillegg til daglig leder og prosjektleder. Og tilbakemeldingene var at de fikk et bedre inntrykk av hva marint avfall er og satte pris på det engasjementet som arbeidsgiver har. Og det var givende å bidra til ryddingen. Av driftsmessig kommunikasjon, fikk alle miljøstasjoner en mail om hvordan de skulle håndtere mottak av marint avfall, ved å passe på at de fikk mottatt utfylt skjema ved siden av, slik at de fikk levert det avfallet de hadde samlet gratis. De hadde også egne innveiingskoder for både marint avfall med registreringsskjema og dermed gratis å levere, og de uten, som måtte betale for det. Og de ble gitt beskjed om at skjema og veiebillag skulle leveres prosjektleder. På grunn av liten bemanning siden selskapet ble tatt ut i streik, og bruk av ferievikarer glapp det i noen tilfeller, men i alle fall har alle skjema kommet til rette. De mangelende vektene har blitt forsiktig estimert. 4.5.2 Presseomtale Det er ingen tvil om at massemedia gjør en svært viktig jobb med å få ut et viktig budskap. Som kjent er ikke søppel et såkalt høy interesseprodukt for folk flest, og utfordringen er oftest å gjøre en sak så interessant at publikum leser om saken, og erverver den kunnskapen som blir formidlet. Saker 11

med nyhetsinteresse, som avdekkingen av dumping av avfall under Djupfjordbrua i Moskenes ble til god hjelp for et godt budskap, og ble dekt av medier også ut over Lofoten (se punkt 4.5.3). I tillegg til at det er fint å lese om lokale helter som rydder og står på. Mediedekningen av marin forsøpling har i grunnen holdt seg oppe i løpet av hele det første halvår. Saker som Hold Norge Rents ildsjelspris og diskusjonen hvem som skal betale for avfallet, er saker som har vært med å holde marin forsøpling top of mind. Så selv om selve mediedekningen av selve strandryddeuka ikke var så stor, så var det mye relatert som nok setter seg i hukommelsen likevel. Her er et utvalg av artikler som var på trykk eller web. Lofot-tidende Lofotposten 12

Lofot-tidende Lofot-tidende Lofotposten Lofot-tidende Lofotposten Lofot-tidende Lofotposten Lofot-tidende 13

4.5.3 You tube I starten av mars, ble det også tatt opp en liten videosnutt under Djupfjordbrua. Filmen er laget av Aqua Lofoten Coast Adventure, og viste hvordan noen hadde kastet panelovner, stellebord og stekepanner ut i fjorden, i stedet for å levere det til miljøstasjonen. Opptaket er helt uten lyd siden det er tatt opp under vann, noe som gir en spesiell effekt som er med på å forsterke inntrykket. Snutten ble lagt på youtube, og ble dekket av lokalavisa, der det ble fanget opp av flere aktører rundt i Norge. I løpet av kort tid hadde filmen blitt sett av hele 3539 personer (per 26. oktober). For å finne snutten, gå til www.youtube.com Søk etter keep Lofoten clean. Når man har avdekket et slikt negativt funn, er det viktig å ha en plan for å få ryddet opp i bakhånd. Og Therese i Aqua Lofoten er initiativtaker til å ha en ryddedugnad under vann(!) i løpet av våren 2013, der dykkere med hev og senk sertifikat er invitert til å bli med, og det er laget en snill pris for de som kommer langsveisfra. Vi venter spent på resultatet av denne. 4.5.4 Egne online kanaler Siden innbyggerne i Lofoten begynner å få et forhold til marin forsøpling, har vi laget en egen landingsside på internettsiden. Her vil det etter hvert bli lagt ut flere rapporter, og relevant informasjon som omhandler strandrydding. I tillegg har vi aktivt benyttet facebook, og deltagere på ulike ryddeaksjoner har også delt bilder med oss ved å laste de opp her. En fin møteplass, og har 243 tilhengere per oktober 2012. Her har vi også forsøkt oss på å lansert datoer for ryddeaksjoner, på Haukland og Vestervika. 14

På www.las-lofoten.no har vi laget egen underside med strandrydding, i tillegg til artikler med informasjon om RIB tur etc. 4.5.5 Foldere Også i år ble det trykket opp en folder som man kunne dele ut fra servicetorgene i de respektive kommuner, miljøstasjonene og LAS administrasjon. I årets aksjon ble det ikke sendt ut foldere per post til aktuelle standryddere, slik som det ble gjort i 2011. Folderene ble derimot sendt som vedlegg i mail til de som hadde behov for informasjon(kontaktet oss), samt de som var kontaktpersoner i fjorårets aksjon. Innsiden og baksiden. Forsiden er avbildet i pkt. 4.1.1 4.5.6 LAS Miljønytt Det er også en liten informativ oppfølger i LAS Miljønytt. Informasjonsbladet går ut til alle husstandene i Lofoten, cirka 9500 stykker. Også denne utgivelsen bærer preg av strandryddinga kom samtidig med den nasjonale kampanjen til Avfall Norge, som Lofoten Avfallsselskap også var en del av. Det viktigste var likevel å få distribuert den praktisk informasjon som var nødvendig for å bli med. 15

Informasjon i LAS miljønytt 1-12 4.5.7 Resultatet og anbefaling av kommunikasjonsmixen Siden omfanget av ryddeaksjonen i utgangspunktet var mindre enn fjorårets, var også kommunikasjonsinnsatsen i tråd med det. Vi gikk roligere ut, men resultatet viser at engasjementet og viljen i stor grad er til stede og deltagelsen overgikk all forventning. En stor takk til alle samarbeidspartnere som har vært med å sette marint avfall på agendaen. 4.6 Herreløst avfall hvem skal betale? Per i dag er avfall i det offentlige rom definert som herreløst avfall. I Norge har et prinsipp om at forurenser betaler, d.v.s. at den som har forsøplet/forurenset er eieren av avfallet og da har et ansvar for å få plukket det opp. Men i praksis ser man at dette kan være vanskelig siden eier ikke kan identifiseres, samt at det kan være mye ryddejobb og liten vilje. I det offentlige rom blir det derfor kommunen som blir sittende med ryddansvaret og kostnaden. En annen sak er at grunneier historisk sett har hatt førsterett til de ressurser som kommer fra havet. Problemet er bare at av det som kommer i dag, er en stor del marint avfall til besvær og nok en gang til stor kostnad. 16

Debatten som var i media her på senvinteren viser at dette er komplisert for hvermansen å forstå. Man skulle jo tro at hvis man bidro til å rydde, så må jo LAS eller kommunen ta regningen. Men så enkelt er det jo ikke, det er jo også et spørsmål om penger og finansiering. Det koster jo tross alt penger i alle ledd, både med håndtering av avfallet, samt behandling og transport. Det er avgifter som skal betales og mennesker som skal ha lønn. Og marint avfall er et globalt og stort problem, som betyr at vi snakker større og uoversiktlige kostnader. For å bidra med statistikk og dermed bedre data om omfang og kilder har LAS sagt ja til å ta imot marint avfall gratis i regi av Strandryddeuka, mot at de registerer på skjema fra Hold Norge Rent (Ocean Concervancy) hva de finner. Hvis de ikke registerer, så må de betale restavfallspris. Som man ser av avisskriveriene her, så er ikke det ok for alle. Stort sett så får vi i LAS mange og gode tilbakemeldinger på vårt engsjement mot marin forsøpling, men noen blir altså irritert over at de ikke får levert uten å registere avfallet. Og noen bruker også det som begrunnelse på at de ikke rydder i år, de vil vente til vi ikke registerer lengre. Men det er heldigvis et fåtall, og de fleste har også forståelse for hvordan ansvarsbilde henger sammen. Og så kan vi allefall slå fast at vi i LAS gleder oss til ansvarforholdet blir avklart i den nye Stortingsmeldingen i Miljøverndepartmentet, som er under utarbeidelse. 17

4.7 Gjennomføring 4.7.1 RIB tur For å få ytterligere oppmerksomhet rundt marin forsøpling og få ryddet mer marint avfall på yttersiden av Lofoten, ble det etablert et samarbeid med Aqua Lofoten Coast Adventure, der man loddet ut plasser på en opplevelsestur med RIB og guiding i Refsvika. Dette var også i høyeste grad for å få gitt noe tilbake til Lofotens innbyggere, som har bidratt så mye til strandryddingen. For å kunne delta i konkurransen måtte man bo i Lofoten, d.v.s. være abonnent hos LAS, og man kunne selvsagt føre opp så mange man ville i husstanden, men plassene ble trekt enkeltvis. Trekningen ble gjort en drøy måned etter at man hadde annonsert konkurransen og vi spurte pent om politiet kunne gjøre trekningen for oss, siden man også kjente enkelte som hadde satt seg på liste, og gjerne ville få frem at det var nøytral trekning. Vi fikk 51 stykker som meldte seg på konkurransen, og vi trakk 16 deltagere, samt 5 reserver. Selv om RIB-turen hadde vært omtalt i avisene, samt på egne nettsier, har vi nok ikke klart å nå ut til så mange som vi ønsket. Tilbakemelding i ettertid viste at det var flere som ikke hadde fått det med seg. Erfaringen ble også at når dagen nærmet seg var 5 stykker i reserve var alt for lite. Mange frafall i siste liten grunnet sykdom, manglende barnevakt eller jobbrelatert frafall. Vi lærte med andre ord det at det er håp for å bli med inntil få timer før avreise. Været var jo også en utfordring, men på forunderligvis ble bølgende mindre enn først antatt, og vi fikk en fantastisk tur fra Reine og rundt Lofotodden. Vi fikk plukket masse avfall, og flere fikk en a-ha opplevelse også over hvor mye det var, og hvor viktig det er å få ryddet opp. Det gav faktisk en svært god følelse for hele arrangementet, det å ha bidratt med noe givende. Spente deltagere klare for tur. Her får de en liten innføring i Lofotens historie og geologi. Sånn ser det ut når havet har kastet på land planker og plast hulter til bulter. Utrolig nok fant man også hele lyspærer som havet har lagt forsiktig fra seg. 18

Deltagere venter på tur til å gå inn i Refsvikhula. Den har primitive hulemalerier, og er trolige brukt i gamle riter. Det ble funnet en flaskepost, som en av deltakerene forsøker å tyde. Foto: Per Kirkesæther Garn og tau gror ned, men det er der. Vi fikk skjært løst og ryddet en masse av dette. Foto: Per Kirksæther En fornøyd gjeng med dagens fangst! 4.7.2 Registrering av avfall De alle fleste som er med og rydder, registrete hva de fant på skjema fra Hold Norge Rent. Det gir oss en pekepinn på hva det som finnes i havet, og indikerer hvilke kilder det kommer fra. Dette er en svært viktig jobb for å få dette kartlagt, for å få identifisert kildene til å få stoppet tilførselen. Spesielt plast i alle former og varianter er en utfordring, og vi så eksempler på at garn og plast som har morknet opp, og faller fra hverandre når man forsøker å rive i det. Vi oppfordrer derfor våre deltagere til å være flinke med å bruke skjema. Vi har forståelse for at det kan være vanskelig å motivere enkelte ryddedeltagere til å registrere hva man rydder, da det tar litt lengre tid men det er som nevnt en viktig del av jobben med å få bukt med nytt marint avfall. 19

4.7.3 Evaluering av registreringsskjema Skjemaet fungerer ganske greit. Siden det ble ryddet i Lofoten i fjor vår, har man fått med nye kategorier som isopor og udefinerbare plastbiter. Bra at også engangsgriller har kommet med på skjema. Det som savnes i større grad nå, er en diskusjon om hvordan vi kan bruke tallene opp mot forbrukeradferd. Ta for eksempel kategorien matemballasje/takeaway, der takeaway i høyeste grad går mot gatekjøkken og spiseri spesielt, mens matemballasje inkluderer alt det har vært næringsmiddel i, d.v.s. i hovedsak husholdningsemballasje fra husholdning, fra fritidsbolig, båttrafikk (fiskebåter, fritidsbåter med flere) eller utflukter. Ved eksempelvis å skille disse, kan man finne mer ut hvor målgruppen nås for informasjon. I tillegg til matemballasje, er det også store mengder annen husholdningsemballasje, som f. eks dusjsåpe, klorin og rengjøringsmiddel. At når det da i tillegg står mat i parentes bak kategorien plastflasker, så blir det enda mer komplisert, for da vil de i prinsippet ikke bli registrert. Å lese statistikk er også å vurdere resultatene for kategorier opp mot hverandre, og kanskje kan slike kryssvurderinger være med å hentyde forbrukersituasjonen. Og kanskje bør skjema evalueres ut fra denne tankengangen. For eksempel, om det fantes en kategori som tok for seg annen plastemballasje enn mat, ville det indikere mer situasjonen der avhendignen skjedde. For eksempel vil matvareemballasje av type pølsepakker, ketchupflasker, kjeks og drikkeflasker kanskje hentyde litt mer mot tur og friluftsmarkedet, mens klorin, oppvaskbørste, dusjsåpe, skyllemiddel indikere mer en situasjon med fullhusholdning. I kommunikasjon og avfallsløsninger er det forskjell på å nå ut til folk som liker å gå tur i naturen til bobilturister eller hyttefolk. Og hva med snusbokser? De telles ikke i det hele tatt, men det finnes flere av de enn av tobakk- og røykpakker. I tillegg har du Q-tips, som muligens slippe ut gjennom renseanlegg, eller der kloakken renner rett ut i vannet. Veistikker, spraybokser og plastør er andre kategorier som bør vurders. Dette er typiske funn på strender i Lofoten; drikkeflasker, oppvaskmiddelflasker og husholdningsemballasje (dobbeldusj). Den hvite der, kan det være noe til et motorkjøretøy?? Foto: LAS 20

I årets aksjon fant vi også landbruksplast, som det gratis å levere inn- og som det er god returordning på. Å føre på slike kategorier kan jo også være med på å se hvor god returordninger virker, kan være interessant å høre om andre har erfaringer med det. Udefinerbare plastbiter og isopor må gjerne spesifisers litt mer, kanskje i størrelse og gjerne skille mellom hardplast og myk plast. Som man ser av bildet under, så er det uendelig mange av de små bitene, og selv en pliktoppfyllende prosjektleder gav opp å telle når det er slike mengder. Mange små biter av plast, er nesten umulig å telle og å plukke opp. Foto: LAS 4.7.4 Innhenting av det marine avfallet LAS oppfordrer til at ryddeaksjonene kan levere avfallet selv, men i store ryddeaksjoner kan det være et problem å få fraktet avfallet og da har vi likevel stilt med bil fra Østbø, som har samlet inn avfallet når de hadde restavfallsbilen i nærheten av ryddeaksjonen. Alle disse som har fått bistand til transport, har fraktet avfallet til kjørbar vei. Unntakene er Horndalen, Vestervika og Fallkråa der vi har vært behjelpelig med helikopter, samt fra Refsvika, der Aqua Lofoten Coast Adventure frakter det inn til Reine med båt. Til det marine avfallet som blir hentet med helikopter trengs også bil med kran/krok for å løfte om bord storsekker. 21

Det har fungert fint med henting av marint avfall gjennom Østbø, alle kilo er behørlig veid inn og rapportert til prosjektleder. Foto: LAS 4.7.5 Innlevering av skjema For å få levere gratis det marine avfallet, måtte ryddekoordinatoren levere skjema inn til vektoperatøren på miljøstasjonen. Det gikk stort sett veldig greit. Der avfallet ble hentet i regi av oss, ble skjema levert til kontoret direkte. Det var kun noen få stykker som hadde fylt ut feil, og så er det noen som har avtale med enkelt kommuner med betaling og henting og har da kun med vekt i disse resultatene. Avfallet også veiet inn, og veieseddel leveres med skjema til prosjektleder. 5 Resultatene av registreringen 5.1 Overordnet Tabellen viser en oversikt over de resultatene som ble registrert i 2012 (mangler vekt for Horndalen) ved denne fremstillingen. Sted Moskenes Flakstad Vågan Sum Kg 1200 4660 11550 3340 20750 Sekker 35 181 451 261 928 Antall deltager 44 71 418 209 742 Antall meter 600 7250 64170 11800 83820 Tid i timer 2,5 18 129 39 188,5 *Antall sekker gir en viss pekepinn, men husk at mye også ble levert utenom sekkene. ** Det er korrekte innveiinger for Moskenes, Flakstad,, men Vågan har vi måttet estimere deler av vekten, og da har vi brukt et forsiktig estimat ut fra antall sekker som er rapportert. Det er derfor grunn til å tro at vekt i Vågan er noe høyere enn det som kommer frem på tallet. *** Et svakt tall siden flere ikke har rapportert dette i timer. 22

5.1.1 Total mengde Tilsammen ble det samlet inn 20,75 tonn marint avfall i løpet av kampanjen. Leah og Annaball hjelper bestefar og rydde marint avfall på Unstad. Foto:T.Krogh 5.1.2 Total lengde og ryddesteder En total lengde på 8,3 mil (!) er overveldende bra. Selv om dette er selvrapporterte meter, gir det en god indikasjon på omfanget. Strekningen har økt i 3 av 4 kommuner, og bare i Moskenes kommune har det gått tilbake. Det skyldes nok at Sørvågen skole i fjor hadde et stort engasjement, og gjorde en kjempejobb, men ikke har vært med i år. Antall meter 2011 2012 endring Moskenes 2900 600-2300 Flakstad 4300 7250 2950 36160 64170 28010 Vågan 6400 11800 5400 49760 83820 34060 Til sammen ble det gjennomført 61 ryddeaksjoner, Sted Kommune Sted Kommune Refsvika (konfirmant) Moskenes Skjelfjordosen Flakstad Refsvika (RIBtur m/las) Moskenes Vareid Flakstad Toppøya Moskenes Kilan Flakstad Horndalen Flakstad Vestervika, Kvalvika Flakstad Justnes Flakstad Sum 3 Sum 6 23

Sted Kommune Sted Kommune Unstad Årstein-Langosen Vågan Løkta Langosen-Årsteinøy Vågan Kvalhaugen/Eggum Årstein Naustene-Osen Vågan Uttakleiv strand Ørsnes, skole-vika Vågan Vik strand Ørnses, Silsanden Vågan Gjermesøya (speider n) Gimsøyungene Naturr. Vågan Steine (kajakklubb) Vassosen/Kariosen Vågan Finstad Festvåg mot Sundlandsfj. Vågan Hauklandstrand Brenna - Festvåg Vågan Lilleeidet Smedvika Vågan Sandberg/Bergsøya Storvågan Vågan Kollvika Øra, Kabelvåg Vågan Malnes Gjersvold nord Vågan Skreda Altervågsosen Vågan Sund og nordover Kjønnvika, Ørsnes Vågan Gjermesøya (kremmervika) Brettesnes Vågan Kremmervika Gjersvold Vågan Rammvika Årvika-strenden Vågan Stabbosvika Badebukta* Vågan v/buøyveien Skokkelvika Stamsund, lita vik Lyngedal Kartneset/Moland Holsøya Bjørnsand Storeidet V(Lofotp.) Langneset Steine (grendelag) Storeidet Ø(miljødag) Strand i Rolfsfjord Steinsodden Fallkråa Sum: 33 Sum: 19 *Levert inn og betalt av kommunen, har ingen andre data enn vekt. 24

I antall ryddessteder har vi en gledelig oppgang i og Vågan. Mens det er ganske uendret i de to minste kommunene. Antall ryddeaksjoner 2011 2012 endring Moskenes 4 3-1 Flakstad 5 6 1 20 33 13 Vågan 10 19 9 39 61 22 5.1.3 Antall ryddere Det er registert 742 personer i årets ryddeaksjon. Tellingen består som følgende av at man oppgir hvor mange som har vært med på en enkelt ryddeaksjon. Det betyr i praksis at hvis man deltar på to eller flere ryddeaksjoner, så telles man som flere personer. Antall deltagere 2011 2012 endring Moskenes 74 44-30 Flakstad 97 71-26 216 418 186 Vågan 82 209 127 469 742 273 Det er 273 personer mer enn i fjor, og økningen kommer fra og Vågan, hvor antall ryddeaksjoner har økt betraktelig. I hvilken grad skoler engasjerer seg, har stor innvirkning på dette tallet. 5.2 Resultat Ocean Concervency/Hold Norge Rent Totalt ble det registrert over 34 105 enheter på skjema, og da vet vi at trevirke (rent) i svært liten grad er medregnet, men heller blir samlet sammen til senere bålbrenning, eller brent under oppryddingen. For øvrig ble det meldt om at det var mindre nytt avfall på yttersiden av Lofoten. Der det ble ryddet i fjor har det ikke kommet så mye nytt til, som eksempelvis i Horndalen, hvor ryddegjengen har ryddet videre ved siden av det som var, siden det da var lite nytt der de hadde plukket i fjor. På innersiden av Lofoten, derimot, kom Berit med full kraft og det er til tider mye mer enn det som var i fjor. Spesielt mange små plastbiter som ligger igjen i tangen som ble kastet opp land, samt samler seg i viker i flosona. Man ser også det at det er mye treverk, siden stormen/storfloa tok med seg noen brygger, og rorbuanlegg. Forsikringsselskapene har for øvrig ingen pott til å rydde opp de bygninger som de har forsikret og som eventuelt måtte bli tatt av storm og ekstrem vær. Det er grunneier som for det i fjæra, som må ta ansvar. 25

Dette er listen over topp 15 funn i Lofoten, i 2012: 2011 2012 endring 1 Udefinerbare plastbiter 637 7674 7037 2 Tau (under 50 cm) 2715 4073 1358 3 Isopor 253 3597 3344 4 Korker (plast og metall)/lokk 1427 2304 877 5 Tau (over 50 cm) 1297 1967 670 6 Drikkeflasker(plast) 858 1962 1104 7 Pakkebånd/strips 2425 1838-587 8 Plastflasker (mat/husholdning) 2313 1361-952 9 Plastposer 1175 1125-50 10 Bøyer og flottører 439 991 552 11 Patronhylster 170 621 451 12 Olje-/bensinkanner 308 575 267 13 Oppvaskmiddelflasker 627 571-56 14 matemballasje/takeaway/ 224 515 291 15 Engangstallerken, bestikk, kopper, glass 197 489 292 De øverste topp 10 på denne listen er relativt lik den nasjonale listen til Hold Norge Rent, bortsett fra at Lofoten har bøyer/flottører på denne lista, men den nasjonale har sigarettfilter. Nasjonalt havner bøyer og flottører på 14. plass (tall oppdatert med resultater fra Lofoten). I Lofoten havner sigarettfilter på 25.plass. 5.2.1 Privat avfall Tabellen viser hvilket privatavfall som er registrert rundt om på strendene og kystsone i Lofoten Sted Moskenes Flakstad Vågan Sum Endring fra 2011 PRIVATAVFALL Engangstallerken, bestikk, kopper, glass 22 102 258 107 489 292 Plastposer 24 228 641 232 1125-50 Ballonger 1 12 15 5 33 19 Drikkeflasker(plast) 288 185 1077 412 1962 1104 Glassflasker 11 24 195 133 363-71 Drikkebokser 12 36 122 36 206-55 Korker (plast og metall)/lokk 221 345 1337 401 2304 877 Sko 21 40 124 53 238 91 26

Udefinerbare plastbiter 681 486 5165 1342 7674 7037 metallringer fra øl- og brusbokser 2 0 70 12 84 51 matemballasje/takeaway/ 63 222 177 53 515 291 Sugerør/rørepinne 14 10 53 28 105 66 Patronhylster 28 274 253 66 621 451 Leker 3 19 60 26 108-11 Klær 4 0 39 65 108 34 Six-pack holder av plast 1 9 32 6 48 42 Papirposer 0 12 63 5 80 8 Plastflasker (mat/husholdning) 142 298 566 355 1361-952 Engangsgriller 4 1 23 0 28 21 Når man ser på tallene er det først og fremst gledelig å se at antall plastposer har gått ned med 50 stykker siden fjoråret. Selve antallet er ikke så stort, men med adskillige meter mer ryddet, så burde tallet egentlig vært større. Likevel er det for tidlig å se om dette er en trend eller ikke. Det er også gledelig å se at det er registrert relativt få engangsgriller (ikke standard kategori i fjor). Antall glassflasker og drikkebokser går også ned. Når det gjelder drikkeflasker og plastflasker, ser man at differansen er relativt lik, og det er usikkert om dette kan skyldes feilregistrering da det ved pilotryddingen i fjor vår, ikke stod mat i parentes på spørreskjema, og siden totalen ble ganske lik. Det er en stor økning med 292 flere enheter engangsdekketøy og 291 flere enheter matemballasje/ take away, og det samme gjelder antall telte korker og lokk. Mange av disse korkene er bruskorker, men også lokk til kaffeglass er ofte å se. Man ser også at patronhylster øker kraftig. Udefinerte plastbiter er ny kategori av året, og grunnen til at vi har et tall fra i fjor er at flere førte de på som funn under andre funn. Det er uendelig mange av dem, cirka et par kvadratcentimeter store, i myk plast og hardplast. Og hvem i all verden er det som mister alle de skoene? Miljøvennlig transport. Foto: Kurt Atle Hansen Husholningsavfall i fjæra. 27

5.2.2 Fiskeriutstyr Tabellen under er kalt fiskeriutstyr og dekker marint avfall fra fiskerirelatert virksomhet. Sted Moskenes Flakstad Vågan Sum Endring fra 2011 FISKERIUTSTYR Agnemballasje/bokser 7 6 41 18 72-21 Oppvaskmiddelflasker 73 41 358 99 571-56 Bøyer og flottører 139 310 469 73 991 552 Teiner 0 0 7 2 9 1 Kasser 39 41 109 47 236 92 Fiskesnøre 8 228 118 28 382 293 Fiskekroker 0 1 4 0 5-7 Pakkebånd/strips 39 234 1310 255 1838-587 Garn 33 229 171 18 451 256 Lyspærer 11 31 65 48 155 39 Olje-/bensinkanner 69 220 204 82 575 267 Paller 1 2 40 30 73-6 Presenninger/plastduker 11 208 71 30 320-112 Tau (under 50 cm) 167 423 2829 654 4073 1358 Tau (over 50 cm) 112 287 1360 208 1967 670 Isopor 100 271 2507 719 3597 3344 Det som fortsatt overrasker, er at man faktisk finner 155 lyspærer (!) i ryddeaksjonen, at lyspærene havner i sjøen er merkelig, for dette er ikke noe man har med på tur og blir forlatt slik som for eksempel matemballasje. Det er gledelig å se at det er færre oppvaskmiddelflasker og pakkebånd/strips. I kjølvannet av fjorårets aksjon ble det avdekket, og muntlig bekreftet fra flere hold at oppvaskmiddel brukes for å fjerne mindre oljesøl etter båter. Såpen gjør vannhinnen svak, og oljen faller ned i vannet i stedet for å flyte på overflaten. Men selv om antallet har gått ned, er det fortsatt et høyt tall, med 571 stykker registert. Det er funnet flere garn enn i fjor, men det kan også bety at man har vært grundigere med å skjære løs/grave frem sanden og jordmonnet (dette ble blant annet prioritert på RIB-turen til LAS), samt at flere strender ble ryddet. Funnet av olje- og bensinkanner øker også, samt tau. Det er imponerende at det er telt over 4000 små taubiter i årets aksjon, over 1300 mer enn i fjor. I tillegg har lange tau økt kraftig. 28

Isopor er ny kategori av året for Lofotens del, og funnene er store her også. Det er imidlertid stor variasjon på størrelsen på isoporen siden den lett faller fra hverandre,finnes også små biter, og opptil èn kubikk store. På landsbasis er det registrert over 18 000 stykker i årets Strandryddeaksjon. 5.2.3 Hygiene og Røyk Antall registrerte hygieneartikler utgjør en heller liten del av det totale marine avfallet som er samlet inn, men det er ganske urovekkende at man finner så mange sprøyter. Veldig mange av de er funnet på Horndalstranda, og den ligger ganske øde til, slik at dette må ha kommet med havet. Men hvem kaster sprøyter i havet? Av røykeartikler, savnes rapportering med snusbokser, for det er erfaringsmessig flere av de enn av tobakk og røykpakker. Det er mulig at det ligger noen snusbokser innbakt i det tallet vi har fått, siden snus er tobakksrelatert. Moskenes Flakstad Vågan Sum Endring fra 2011 RØYK OG HYGIENE Sigaretter/filter 3 1 126 28 158 118 Lightere 26 62 165 42 295 176 Tobakk- og røykpakker 2 38 34 15 89 41 Kondomer 0 0 9 1 10 7 Bleier 0 3 16 0 19 7 Sprøyter 5 100 20 9 134 117 Tamponger 0 0 11 0 11-3 Kondomer og bleier er det ikke så mange av, heldigvis men det er jo litt interessant å se at 8 kondomene ble funnet på samme sted (hvor det, uten sammenligning for øvrig, med relativt jevne mellomrom også dumpes litt avfall), ved Skreda i. 5.2.4 Dumpet avfall At noen faktisk setter fra seg et kjøleskap på en rasteplass, eller dumper det på havet som vi fikk en rapport om i fjor, er relativt ubegripelig. Det tyder på at det fortsatt er behov for informasjon om at det er gratis å levere elektriske artikler hos forhandler og på miljøstasjon. Og kanskje spesielt for tilreisende og fremmedarbeidere som ikke kjenner godt til norsk kultur. 29

Moskenes Flakstad Vågan Sum Endring fra 2011 DUMPET AVFALL Hvitevarer 0 0 8 3 11 6 Elektriske artikler 0 0 20 7 27 25 Batterier 0 0 23 4 27-19 Byggematerialer 25 15 117 88 245-131 Bildeler/biler 3 0 24 4 31 18 Dekk 5 14 40 11 70 25 Oljefat 3 4 13 1 21 9 Av tabellen ser man også at antall elektriske artikler har økt med 25. Også bildeler/biler og dekk har økt. På dekkretur sine websider opplyses det at det er 100% retur på bildekk i Norge i dag, så dette må muligens være av noe eldre årgang. Og det er for øvrig ikke bare bildekk, men også i størrelsen store maskiner og små trillbåredekk. Når det gjelder byggematerialer, så blir dette oftest brent der dette er rent trevirke. Og siden det ikke blir tellet, men blir brent under ryddeaksjonen, eller lagt tilside for at turgåere kan brenne bål siden, så er dette tallet overhode ikke representativt. 5.2.5 Andre funn Det ble selvsagt meldt om andre funn i år også, og noen av de samme går igjen fra i fjor. Vi har valgt å ta med disse fire, da 3 av dem også var med i fjor, og det er meldt om ganske mange funn, selv om disse kategoriene ikke står i standard skjema. D.v.s. at de reelle funnene trolig er mye større. Så får det være et innspill til eventuelle evalueringer av dagens skjema. Moskenes Flakstad Vågan Sum Endring fra 2011 Andre funn Brøytestikker 0 21 7 4 32 13 Sprayboks 0 0 6 4 10-13 Plastrør 6 10 17 10 43 15 q-tips 0 0 69 0 69 I tillegg ble det også funnet oppvaskbørste, gravlykter, melkekartong, telys, tape (farget og gaffa) og landsbruksplast, for å nevne noe. 30

Spraybokser er det også en del av, her ser dere blant annet en verktøykasse på boks, og tidligere har man også funnet deodorantspray. Svarte rør ser man eksempler på både i fjor og i år. Hvor kommer disse fra tro? Foto: H. Solhaug 6 Konklusjon Erfaringene fra årets strandryddeuke viser at det er stort engasjement blant lokalbefolkningen etter å få ryddet marint avfall. Det viser at folk flest er opptatt av hvordan de har det rundt seg, og man ved hjelp av tilrettelegging og informasjon får utrettet ganske mye. Det betyr også håp håp for naturen vår. Og håp er godt å ha med seg når vinterstormer som Berit etterlater en million små plastbiter langs vår kystlinje, på god tur på veien til å bli mikroplast. Det minner oss om at plastforsøpling spesielt, er et enormt og globalt miljøproblem, og at man har en kjempejobb å gjøre for å få ryddet opp i dette. Det derfor av stor viktig at man klarer å identifisere kildene, og få jobbet med det. Det kan være spesielle bransjer, slik som fiskeribransjen med mye garn, kavler, bøyer og trålposer, men også situasjoner/forbrukeradferd er viktig å ta med. En samtale med en representant for miljøpatruljen i Kabelvåg hentydet at det ble kastet mye mer i helgene, av flasker, bokser, sneiper dvs. etter festlige sammenhenger. Et annet område er turister og tilreisende både til lands og til vanns. Småbåthavner/gjestehavner er en flaskehals hva avfallshåndtering angår, og både liten kapasitet og mangel på kapasitet er noe som må vurderes her. Vi skulle også gjerne visst mer om hva fiskere og andre som ferdes på havet opplever, en fisker var innom og fortalte at han hadde fanget en torsk med en halv PET-brusflaske i magen. Og kanskje er den idé å undersøke det mer, men det er ikke LAS sitt bord! 31

I Lofoten varte Strandryddeuka ekstra lenge i år. Et par ryddeakjoner ble lagt på is inntil vi hadde finansiering av transport på plass. Takket være økonomisk støtte fra Nordland fylkeskommune, ble også Vestervika og Fallkråa ryddet i år. En ekstra takk til alle som har bidratt med rydding av marint avfall i Lofoten 2012 Deler av fangsten fra Vestervika i Kvalvika 32