Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013 Reisaelva ved Storslett. Fotograf: Jan A. Johansen
1 Sammendrag Under årets snorkling og telling av gytelaks i Reisaelva har vi snorklet og undersøkt ca 74 km av elvestrekningen. Tellingen er en del av et omfattende overvåkingsprogram som sammen med yngeltelling, prøvefiske etter oppdrettslaks og gode rutiner for innrapportering av fangst, gir oss gode indikasjoner på laksebestandens tilstand. Jens Olav Flekke med hannlaks på over 23 kg i 2012 Årets telling viste at vi observerte 670 (574) 1 laks fordelt på 245 (294) storlaks, 206 (184) mellomlaks og 219 (96) smålaks. Basert på skjellprøver gir dette en biomasse på 2332 (2646) kg hunnlaks, og det er ca 1200 (1000) kg eller 35 % (28) hunnlaks mindre enn gytebestandsmålet på 3652 kg hunnlaks. Året telling var mindre utfordrende 2 sammenlignet med fjoråret, hvor sikten var ned til 3 meter. Uansett er det en betydelig strekning som ikke er snorklet, og laks som ikke er observert. Dersom vi tar hensyn til dette, får vi et forsiktig anslag på 981 laks (940) fordelt på 359 storlaks (480), 302 mellomlaks (302) og 321 smålaks (158). Dette tilsvarer en biomasse hunnlaks på 3414 kg hunnlaks (4323), og det utgjør 95 % av gytebestandsmålet. Det betyr at mengden biomasse hunnlaks ligger i området rundt det som er gytebestandsmålet. Når tellingen av gytefisk sammenholdes med gode resultater fra årets yngeltelling, og en god innrapportering av fangst, viser dette at den lokale forvaltningen av vår villaksstamme er god. Beskatningen for laksebestanden i Reisaelva er derfor innenfor bærekraftige rammer. Jan A. Johansen Storslett, 4.oktober 2013 1 2012-tall i parantes 2 Sikt på minimum 5-6 meter
2 Innhold Kortfattet sammendrag... 1 Innhold... 2 Om årets telling og de naturgitte forholdene... 3 Rode 1: Øverfossen-Jervstilla... 6 Rode 2: Mutasuanto-Gauraniva... 6 Rode 3: Forraholmen-Avtima... 7 Rode 4: Sappenstilla-Røstilla... 8 Rode 5: Nybrua-Ansjøen... 9 Vurderinger av resultatene... 10 Observert innslag av sjøørret og sjørøye... 13 Oppsummering og konklusjon... 14
3 Om årets telling og de naturgitte forholdene Årets telling av laks ble gjennomført den 7 og 8.september. Under tellingen ble elven delt opp i 5 ulike roder. Hovedinnsatsen ble lagt til lørdag den 7. september. Videre ble det gjennomført ekstra telling søndag den 8.oktober. Totalt deltok 8 dykkere og fire båtførere. Samtlige båtførere hadde erfaring fra tidligere tellinger, og 6 av 8 dykkere hadde flere års erfaring fra laksetelling. Forholdene var de beste vi har hatt siden vi startet et organisert overvåkingsprogram i 2009. I 2012 gjennomførte vi tellingen den 22-23 september, og da var sikten helt ned til 3 meter i store deler av elva. I år var det en sikt på opptil 6-7 meter, og forholdene ble beskrevet som gode til meget gode av samtlige deltakere. Figur 1 viser vannføringen i m 3 /sekund for Reisaelva i juli, august, og i første halvdelen av september. Det røde området viser perioden tellingen ble gjennomført. Figuren viser at vannføringen er lav for perioden, og ligger på nivå med 25 % - persentilen. Vannføringen varierte mellom 17,1 og 18,3 m 3 /sekund i perioden 7-8.september. Figur 1: Vannføring i m 3 /sekund i Reisaelva for juli, august og første halvdel av september. Kilde:NVE Videre ser vi av figur 2 en sammenligning av vannføringen i m 3 /sekund for perioden vi har gjennomført laksetellingen i 2010, 2011, 2012 og 2013. Figuren viser at vannføringen i 2013 er lav sammenlignet med tellingene i 2011 og 2012, og på samme nivå som i 2010. Legg merke til at vannføringen i 2010, 2011 og 2012 er i perioden slutten av september, rundt 20-23.september, mens vannføringen fra årets telling er fra den 7-8.september. Vannføringen på tellingsperioden er markert med indikatorer.
4 50,00 45,00 40,00 35,00 30,00 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 0,00 20.sep 21.sep 22.sep 23.sep 24.sep 25.sep 26.sep 2010 2011 2012 2013 Data for 2013 gjelder for perioden 2-8.september Figur 2: Vannføring i m 3 /sekund i Reisaelva for 2010, 2011, 2012 og 2013 under tellingen Kilde:NVE Videre ser vi av figur 3 vannstanden i meter for periodene tellingen ble gjennomført. Figuren viser at vannstanden var lavest under årets telling, og betydelig lavere sammenlignet med tellingene i 2011 og 2012. 2,40 2,30 2,20 2,10 2,00 1,90 1,80 1,70 2010 2011 2012 2013 Data for 2013 gjelder for perioden 2-8.september 1,60 1,50 20.sep 21.sep 22.sep 23.sep 24.sep 25.sep 26.sep Figur 3: Vannstand i meter i Reisaelva for 2010, 2011, 2012 og 2013 under laksetellingen. Kilde:NVE
5 Årets vannføring og vannstand var lav, og i tillegg synes det som om sikten var god til svært god. Samlet har dette ført til at muligheten til å observere laks har vært gode, sammenlignet med tidligere år. I 2010 var vannføring og vannstand tilnærmet på samme nivå som i 2013, men ble gjennomført 3 uker senere i 2010. Resultatene fra 2010 tyder på at sikten og observasjonsevnen var lavere sammenlignet med i 2013. Dette skyldes etter vår vurdering at løvfallet og dermed innholdet av partikler var høyere i 2010, og har dermed redusert sikten sammenlignet med årets telling. Figur 4: Fra laksetellingen i 2009
6 Resultater fra årets telling Rode 1: Øverfossen-Jervstilla Tellingen på dette strekket (tab.1) ble gjennomført lørdag den 7. september. Resultatet var 72 (53) 3 storlaks, 36 (31) mellomlaks og 39 (22) smålaks. Det var god til meget god sikt i hele dette partiet. Vi antar at maksimalt 80 % av laksen er observert på denne roden. Tabell 1: antall laks på strekningen Øverfossen-Jervstilla Lokasjon Storlaks Mellomlaks Smålaks totalt Øverfossen 15 8 4 27 Velesuanto 15 8 8 31 Risengrynstilla 9 5 5 19 Nedrefosskulpen 4 4 0 8 Naustneset 4 4 7 15 Naustisteinen 10 4 8 22 Sivra 9 1 1 11 Helesuanto 1 0 1 2 Jervestilla 5 2 5 12 Sum telt rode 1 72 36 39 147 Rode 2: Mutasuanto-Gauraniva Tellingen på denne roden ble også gjennomført lørdag den 7. september. Resultatet var 10 (76) storlaks, 26 (56) mellomlaks og 14 (47) smålaks. Forholdene på denne roden var svært dårlig på grunn av dårlig sikt. I følge dykkere var sikten på kun 3 meter på lange strekninger. På grunn av dårlige forhold antar vi at maksimalt 80 % av laksen er telt på denne roden. Resultatene er gjengitt i tabell 3. 3 Tall fra 2012 i parantes
7 Tabell 2: antall laks på strekningen Mutasuanto-Gauraniva Lokasjon Storlaks Mellomlaks Smålaks Totalt Modasuanto 0 0 0 0 Yli Nikolaisuanto 0 2 1 3 Vuomatakka 0 2 1 3 Nikolaigenta 0 Jomfruholmen 1 1 Ala Vuomatakka 2 1 1 4 Storsteinan 0 0 0 0 Molliskulpen 0 1 2 3 Molliselvmunningen 0 2 1 3 Lillemollis 0 1 1 2 Altari 0 2 0 2 Rautosuanto 0 Damukkavuopio 0 0 0 0 Dissaltakka 2 0 2 4 Sieima 0 0 0 0 Sieimastilla 2 2 1 5 Lillestilla 0 8 3 11 Hovenkivi 0 3 1 4 Giebaavzi 0 Gauranivakulpen 3 2 0 5 Sum rode 2 10 26 14 50 Rode 3: Forraholmen-Avtima Tellingen på denne roden ble gjennomført den 7. september. Resultatet var 21 (48) storlaks, 31 (44) mellomlaks og 28 (18) smålaks. Sikten på denne roden var også gjennomgående god til meget god. Vi antar i våre estimater at rundt 80 % av totalt antall laks på denne roden er observert. Resultatene fra denne roden er i tabell 3.
8 Tabell 3: antall laks på strekningen Forraholmen-Avtima Lokasjon Storlaks Mellomlaks Smålaks Totalt Forraholmen Ansamukka/Saraelvkulpen Saraelv/Li 2 2 4 Hurikka 1 2 3 Biltokjelen 1 1 2 Utløpet Bilto 1 2 3 Puntaelvmunningen 1 5 3 9 Liskomukka 3 1 6 10 Punta Mæssgrubba 1 2 3 Vangenstilla 1 4 2 7 Mikkenakken 2 4 3 9 Svartfossbrua 1 2 2 5 Svartfossberget 1 2 3 Holmestilla 5 5 2 12 Gahpersuselvmunningen 1 2 1 4 Avtima 1 3 2 6 Sum rode 3 21 31 28 80 Rode 4: Sappenstilla-Røstilla Tellingen ble gjennomført lørdag den 7. september. Resultatet var 76 (94) storlaks, 55 (37) mellomlaks og 90 (6) smålaks (tab.4). Forholdene på denne roden var god til meget god. Vi antar at maksimalt 80 % av all laks er observert på denne roden. Tabell 4: antall laks på strekningen Sappenstilla-Røstilla Lokasjon Storlaks Mellomlaks Smålaks Totalt Sappenstilla Joselvmunningen utgår Lillestilla utgår 3 7 4 14 Ingebrigtstilla 1 1 Veraniva 7 7 Vinnelyskulpen 9 5 6 20 Lillestilla 1 2 3 6 Marjastilla 1 1 2 Lillestilla/Karlsenstilla 4 4 Makkstilla 3 8 12 23 Bergebukt 50 20 5 75 Vankaelvmunningen 1 4 5 Rognmo 1 4 5 Haragoppa/bergmo 5 11 16
9 Bergmostilla 0 Bergmobrua 5 5 10 Dorriselvmunningen 1 6 7 Hallen - Geira 2 2 5 9 Essadørme 1 5 6 Heikagoppa 2 2 4 8 Røstilla 3 3 Sum rode 4 76 55 90 221 Rode 5: Nybrua-Ansjøen Tellingen på rode 5 ble gjennomført den 8. september. Resultatet var 66 (23) storlaks, 58 (16) mellomlaks og 48 (3) smålaks (tab.5). Forholdene på denne roden var god til meget god. Observerbarheten på denne strekningen settes også til 80 %. Tabell 5: antall laks på strekningen Nybrua-Ansjøen Lokasjon Storlaks Mellomlaks Smålaks Totalt Nybrua Holmen 9 14 15 38 Haugset 6 3 7 16 Kjellarstilla 15 10 2 27 Lastilla 0 Moskoelv til Elveskog 27 18 15 60 Røyelkulpen 8 4 5 17 Snemyr-Ansjøn 1 9 4 14 Sum rode 5 66 58 48 172 Samlet gir den ordinære tellingen/snorklingen på rode 1-5 følgende resultat: En fordeling/antall observerte laks som i tabell 6 74 eller 94 % av ca 77 antatte gytekulper er med i tellingen 74 km eller ca 87 % av elvens lengde er snorklet/undersøkt Tabell 6: Fordeling av laks i størrelsesgrupper ved telling/snorkling Størrelse Storlaks Mellomlaks Smålaks Totalt Antall 245 (292) 206 (184) 219 (96) 670 (572) % - andel 37 (51) 31 (32) 33 (16) 100
10 Vurderinger av resultatene Sammenlignet med tidligere år har forholdene med hensyn på sikt i vannet vært tilfredsstillende. Tallene blir derfor beheftet med noe mindre grad av usikkerhet sammenlignet med tidligere års tellinger. Dette gir resultat som i tabell 7 for den faktisk observert laks, uten å korrigere for laks som ikke er observert. Tabell 7: Fordeling av laks i størrelsesgrupper ved telling/snorkling Storlaks Mellomlaks Smålaks Totalt Rode 1 72 36 39 147 Rode 2 10 26 14 50 Rode 3 21 31 28 80 Rode 4 76 55 90 221 Rode 5 66 58 48 172 Sum 245 206 219 670 Dersom vi legger til grunn tellingen av observert laks, og legger til estimert ikke observert laks basert på varierende sikt, blir tillegget på de ulike rodene som i tabell 8. Tabell 8: Estimert ikke observert laks på de ulike rodene Storlaks Mellomlaks Smålaks Sum Observert % av total Rode 1 18 9 10 37 80 Rode 2 3 7 4 13 80 Rode 3 5 8 7 20 80 Rode 4 19 14 23 55 80 Rode 5 17 15 12 43 80 Sum/gjennomsnitt 61 52 55 168 80 Vi velger å benytte en observerbarhet på 80 (70) % under årets telling over hele området som er snorklet. Dersom vi fordeler de 168 ikke-observerte laksene over 74 km snorklet elv, betyr at det
11 i gjennomsnitt var litt i overkant av 2 laks pr kilometer som ikke ble observert. Dette mener vi er et forsiktig tillegg til de laksene som er faktisk observert. I tillegg til den laksen som ikke er observert, kommer det et tillegg på laks fra den helt øvre delen av elva (Øverfossen-Imo) og andre deler av elva som ikke er snorklet. Hvis vi antar at laksen gjennomsnittlig er fordelt jevnt over elva basert på disse forutsetningene, og korrigerer resultatene for observerbarhet over store områder og tar med den øvre delen av elva, blir tallene som i tabell 9. Tabell 9: Fordeling av laks i størrelsesgrupper ved telling/snorkling inkludert anslag for redusert observerbarhet og den ikke telte øverste delen av elva fordelt på roder Storlaks Mellomlaks Smålaks Totalt Rode 1 72 36 39 147 Rode 2 10 26 14 50 Rode 3 21 31 28 80 Rode 4 76 55 90 221 Rode 5 66 58 48 172 Tillegg ikke observert 61 52 55 168 Sum 306 258 274 838 Tillegg øvre del 53 44 47 144 Sum totalt 359 302 321 981 Videre konkluderer vi med at 123 laks befinner seg på strekket Øverfossen og opp til og med Imofossen. Dette virker som et rimelig og forholdsvis beskjedent anslag basert på lokal kunnskap. Foreløpige fangsttall i tabell 10 viser at det er fangstet 300 (671) storlaks, 96 (252) mellomlaks, og 201 (199) smålaks. Dette gir en fangsteffektivitet på 46 (58) % for storlaks, 24 (45) % for mellomlaks, og 39 (56) % for smålaks. Gitt at våre tellinger og anslag i år er riktig, gir dette en samlet fangsteffektivitet på 38 (54) %. Denne fangsteffektiviteten inkluderer gjenutsatt laks.
12 Tabell 10: Andel fangstet vs andel telt laks fordelt på størrelsesgrupper med beregnet fangsteffektivitet Storlaks Mellomlaks Smålaks Totalt Sum telling 359 302 321 981 % - andel 37 31 33 100 Sum fangst 300 96 201 597 % - andel 50 16 34 100 Fangsteffektivitet 46 24 39 38 Videre ser vi av tabell 11 andelen laks fordelt på kjønn. Grunnlagsdata for disse beregningene er de samme tall som er benyttet av Svenning (2008). Her konkluderes det med at basert på skjellprøveanalyser så er andelen hunnlaks på 80 %, 40 % og 5 % for henholdsvis storlaks, mellomlaks og smålaks i Reisaelva (Hindar m. fl. 2007). Tabell 11: Andelen laks fordelt på kjønn og beregnet antall rognkorn Storlaks Mellomlaks Smålaks Totalt Sum telling 359 302 321 981 % - andel 37 31 33 100 % - andel hunnlaks 80 40 5 % - andel hannlaks 20 60 95 Antall hunnlaks 287 121 16 424 Antall hannlaks 72 181 305 557 Snittvekt kg/hunnlaks 9,5 5,5 1,5 Antall kg hunnlaks 2727 664 24 3414 Antall rognkorn 3953425 962241 34874 4950540 Resultatene av dette er at det er ca 424 (513) hunnlaks som gyter i Reisaelva i år. Dette gir en samlet biomasse på 3414 (4323) kg hunnlaks. Dersom en legger til grunn at hvert kg hunnlaks gir 1450 rognkorn, gir dette en rognmengde på ca 4,9 (6,2) millioner rognkorn. Dette litt i underkant av det antall egg som er foreslått å være tilstrekkelig for å nå gytebestandsmålet i Reisaelva (se Hindar m. fl. 2007). Dersom en utelukker estimert antall laks som ikke er observert og estimert antall laks i den øverste delen, ser vi i tabell 12 at det basert på disse tallene er 289 (312) hunnlaks som vil gyte ca 3,38 (3,8) millioner rognkorn. Dette er under gytebestandsmålet på ca 5,3 mill rognkorn.
13 Tabell 12: Andelen laks fordelt på kjønn og beregnet antatt rognkorn uten å korrigere for nevnte faktorer Storlaks Mellomlaks Smålaks Totalt Sum telling 245 206 219 670 % - andel 25 21 22 68 % - andel hunnlaks 80 40 5 % - andel hannlaks 20 60 95 Antall hunnlaks 196 82 11 289 Antall hannlaks 49 124 208 381 Snittvekt kg/hunnlaks 9,5 5,5 1,5 Antall kg hunnlaks 1862 453 16 2332 Antall rognkorn 2699900 657140 23816 3380856 Observert innslag av sjøørret og sjørøye I tillegg til å telle laks har vi gjort en registrering av sjøørret og sjørøye. Disse observasjonene er ikke gjort like systematisk som for laks, men gir visse pekepinner på innslaget av disse artene. I tillegg er det grunn til å tro at disse artene er vanskeligere å observere sammenlignet med laks. Det ble observert 684 sjørøyer. Mesteparten av disse observasjonene er gjort i sonene 3-6. Mange av sjørøyene er meldt å være stor gytefisk. Innslaget av sjøørret er observert fra og med sone 10 til og med sone 1. Det ble til sammen observert godt i overkant av 1000 sjøørret. Videre er det observert sjøørret opp til 10 kg, og en god del gytefisk over 2-3 kg. Det er i tillegg verdt å legge merke til at det er området ned til Ansjøen som snorklet. Det betyr at antallet sjøørret er betydelig høyere, da området nedstrøms Ansjøen normalt er det området som inneholder mest sjøørret. Dette betyr etter vår vurdering at sjøørretstammen er i god forfatning.
14 Oppsummering og konklusjon Under årets telling av gytefisk hadde vi tilfredsstillende forhold med hensyn på å observere laks, og det er de beste forholdene vi har hatt i perioden 2008-2013. Ved gjennomføring av tellingen basert på fysiske observasjoner fant vi en gytebestand hunnlaks på 2332 (2631) kg. Dette er vel ca 1,3 tonn under gytebestandsmålet. Imidlertid må vi legge inn usikkerhetsfaktorer. Først og fremst tar vi hensyn til laks som ikke er observert på det strekket som er snorklet, og i tillegg legger vi til områder som ikke er undersøkt. Med et forsiktig anslag som innebærer et tillegg på litt i overkant av 2 ikke-observerte laks/kilometer snorklet elv, og et tillegg på områder som ikke er undersøkt, estimerer vi en gytebestand med hunnlaks på minimum 3414 (4323) kg hunnlaks. Dette utgjør i størrelsesorden 95 % av gytebestandsmålet. Av total restbestand av hunnlaks, består dette i størrelsesorden av 52 % gjenutsatt hunnlaks. Det betyr at mengden gytelaks har vært halvert og langt under gytebestandsmålet uten en omfattende gjenutsetting. Videre var det flere gytelaks i elva enn det vi hadde stipulert før tellingen, og basert på tidligere års laksetellinger. Hovedårsaken til dette tror vi er vår strategi med å innføre begrensinger som var strengere enn det som ble satt krav til i midtsesongsevalueringen. Det betyr i praksis at vi har begrenset beskatningen, og dermed fått en høyere restbestand enn forventet ved å beslutte følgende den 23.juli: «1. All hunnfisk skal gjenutsettes fra og med den 27. juli. Dersom det er tvil om fiskens kjønn, skal den settes ut. På grunn av dårlig oppgang oppfordrer vi til at det generelt settes ut mest mulig gytelaks. 2. Det innføres 4 ekstra timer fredning i fisket fra og med den 27.juli for sonene 2-19. Det vil si at fiskedøgnet varer fra og med klokken 12:00 til og med klokken 24:00. 3. Det innføres døgnfredning i sone 1 på lik linje med øvrige soner. Det vil si at fiskedøgnet varer fra og med klokken 12:00 til og med klokken 24:00 også i sone 1 fra og med den 27.juli til og med den 31.august.» På grunn av usikkerhet, og etter føre-var-prinsippet og i henhold til 9 i Naturmangfoldloven, valgte vi å ta en ny vurdering av situasjonen den 10.august. Med bakgrunn i en samlet vurdering, besluttet Reisa Elvelag å avslutte all laksefiske den 16.august to uker før planlagt stengning.
15 På bakgrunn av våre vurderinger mener vi at bestanden av gytende hunnlaks er like i underkant av gytebestandsmålet i 2013. Videre viser det seg at antall yngel i elva er høyt (pers.medd. Martin Svenning). Vi mener på bakgrunn av dette at den lokale laksebestanden er godt forvaltet og innenfor bærekraftige rammer, selv om oppgangen var lavere enn forventet.