Innhold 1 FELTETS STATUS... 4 1.1 GENERELT... 4 1.2 PRODUKSJON AV OLJE/GASS... 4 1.3 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSE... 4 1.4 KJEMIKALIER PRIORITERT FOR SUBSTITUSJON... 4 1.5 STATUS FOR NULLUTSLIPPSARBEIDET... 5 1.6 BRØNNSTATUS... 5 2 BORING... 6 2.1 VANNBASERTE BOREVÆSKER... 6 2.2 BORING MED OLJEBASERTE BOREVÆSKER... 6 2.3 BORING MED SYNTETISKE BOREVÆSKER... 7 3 UTSLIPP AV OLJEHOLDIG VANN INKLUDERT VANNLØSTE OLJEKOMPONENTER OG TUNGMETALLER... 8 3.1 OLJE-/VANNSTRØMMER OG RENSEANLEGG... 8 3.2 UTSLIPP AV OLJE... 8 3.3 UTSLIPP AV TUNGMETALLER... 8 3.4 UTSLIPP AV LØSTE KOMPONENTER I PRODUSERT VANN... 8 3.5 UTSLIPP AV RADIOAKTIVE KOMPONENTER... 8 4 BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER... 9 4.1 SAMLET FORBRUK OG UTSLIPP... 9 5 EVALUERING AV KJEMIKALIER... 10 5.1 OPPSUMMERING AV KJEMIKALIENE... 10 6 BRUK OG UTSLIPP AV MILJØFARLIGE FORBINDELSER... 12 6.1 KJEMIKALIER SOM INNEHOLDER MILJØFARLIGE FORBINDELSER... 12 6.2 MILJØFARLIGE FORBINDELSER SOM TILSETNINGER OG FORURENSNINGER I PRODUKTER... 12 7 UTSLIPP TIL LUFT... 13 7.1 FORBRENNINGSPROSESSER... 13 7.2 FYSISKE KARAKTERISTIKA FOR OLJE/KONDENSAT OG UTSLIPPSMENGDER... 14 7.3 DIFFUSE UTSLIPP OG KALDVENTILERING... 14 7.4 BRUK OG UTSLIPP AV GASSPORSTOFFER... 14 8 AKUTTE UTSLIPP... 15 8.1 AKUTTE OLJEUTSLIPP... 15 8.2 AKUTTE KJEMIKALIEUTSLIPP... 15 8.3 AKUTT FORURENSNING TIL LUFT... 15 9 AVFALL... 16 9.1 FARLIG AVFALL... 16 9.2 AVFALL... 18 10 VEDLEGG... 19 Tabeller TABELL 1-1A EIERANDELER I SVANEØGLE... 4 TABELL 1-2 GJELDENDE UTSLIPPSTILLATELSE FOR BRØNNENE... 4 TABELL 2-1 BRUK OG UTSLIPP AV VANNBASERT BOREVÆSKE... 6 Side 2 av 20
TABELL 2-2 DISPONERING AV KAKS VED BORING MED VANNBASERT BOREVÆSKE... 6 TABELL 4-1 SAMLET FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER... 9 TABELL 5-1 SAMLET FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER... 10 TABELL 6-1 MILJØFARLIGE FORBINDELSER I PRODUKTER... 12 TABELL 6-2 MILJØFARLIGE FORBINDELSER SOM FORURENSNING I PRODUKTER (KG) (EW TABELL 6.3)... 12 TABELL 7-1 UTSLIPP TIL LUFT FRA FORBRENNINGSPROSESSER PÅ FLYTTBARE INNRETNINGER (EW TABELL NR 7.1B)... 13 TABELL 9-1 FARLIG AVFALL... 16 TABELL 9-2 KILDESORTERT NÆRINGSAVFALL... 18 TABELL 10-1 MASSEBALANSE FOR BORE OG BRØNNKJEMIKALIER ETTER FUNKSJONSGRUPPE MED HOVEDKOMPONENT (EW TABELL 10.5.1).... 19 TABELL 10-2 MASSEBALANSE FOR HJELPEKJEMIKALIER ETTER FUNKSJONSGRUPPE MED HOVEDKOMPONENT (EW TABELL 10.5.6).... 20 Figurer FIGUR 1 FORBRUK OG UTSLIPP AV VANNBASERTE BOREVÆSKER.... 6 FIGUR 2 FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER I 2011, FORDELT PÅ UTFASINGSGRUPPER... 11 FIGUR 3 FARLIG AVFALL FORDELT PÅ ULIKE FRAKSJONER... 17 Side 3 av 20
1 Feltets status 1.1 Generelt Rapporten dekker forhold vedrørende utslipp til luft og sjø samt håndtering av avfall i rapporteringsåret 2011, i forbindelse med leteboring i følgende brønn: 17/6-1 Svaneøgle. Brønnen ble boret med den halvt nedsenkbare riggen West Alpha. Det var ingen uhellsutslipp i forbindelse med boring av brønn 17/6-1 i PL 545. NORECO har vært operatør for denne brønnen. Tabell 1-1 a gir en oversikt over eierandelene i brønnen. Tabell 1-1a Eierandeler i Svaneøgle 1 Operatør/partner (Svaneøgle: lisens 545, brønn 17/6-1) Eierandel [%] NORECO 50 Spring Energy Norway AS 30 PETORO AS 20 Mange av kapitlene i denne rapporten er ikke aktuelle for letevirksomheten, men iht. TA 2718 «Retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs» skal kapitlene tas med, men merkes som "ikke aktuelle". 1.2 Produksjon av olje/gass Ingen produksjon av olje og gass ved leteboring 1.3 Gjeldende utslippstillatelse Tabell 1-2 angir gjeldende utslippstillatelse for leteboringen. Tabell 1-2 Gjeldende utslippstillatelse for brønnene stillatelse Dato Referanse (Ptil/SFT) Boring av letebrønn 17/6, Svaneøgle, PL 545 Noreco ASA 20.07.2010 2010/686-4 1.4 Kjemikalier prioritert for substitusjon I forbindelse med boring av letebrønn PL545 Svaneøgle er det ikke søkt om utslipp av røde eller svarte kjemikalier. Det er dermed ingen plan for substitusjon av kjemikalier fra årets operasjoner. 1 Kilde: Ods interaktive faktasider; www.npd.no. Side 4 av 20
1.5 Status for nullutslippsarbeidet Ikke aktuell. 1.6 Brønnstatus Ikke aktuell. Side 5 av 20
2 Boring 2.1 Vannbaserte borevæsker Tabell 2-1 gir en oversikt over bruk og utslipp av vannbasert borevæske. Borevæsken som er sendt til land blir gjenbrukt. Tabell 2-1 Brønnbane av borevæske til sjø Bruk og utslipp av vannbasert borevæske Borevæske injisert Borevæske til land som avfall Borevæske etterlatt i hull eller tapt til formasjon Totalt forbruk av borevæske 17/6-1 1 941 0 0 128 2 068 1 941 0 0 128 2 068 Figur 1 viser historisk forbruk og utslipp av vannbasert borevæske. 2 500 2 000 Tonn 1 500 1 000 Forbruk Reinjeksjon Tap til formasjon Sendt til land 500 0 2011 Figur 1 Forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker. Tabell 2-2 gir en oversikt for hvordan borekaks med vedheng av vannbasert borevæske er håndtert. Tabell 2-2 Disponering av kaks ved boring med vannbasert borevæske Brønnbane Lengde (m) Teoretisk hullvolum (m3) Total mengde kaks generert av kaks til sjø Kaks injisert Kaks sendt til land Eksportert kaks til andre felt 17/6-1 3 120 321 2 906 2 906 0 0 0 3 120 2 906 2 906 0 0 0 2.2 Boring med oljebaserte borevæsker Det er ikke brukt oljebasert borevæske under operasjonen på Svaneøgle Side 6 av 20
2.3 Boring med syntetiske borevæsker Det er ikke brukt syntetisk borevæske under operasjonen på Svaneøgle Side 7 av 20
3 av oljeholdig vann inkludert vannløste oljekomponenter og tungmetaller i form av utilsiktede utslipp er rapportert i kapittel 8, og er ikke tatt med i kapittel 3. 3.1 Olje-/vannstrømmer og renseanlegg Oljeholdig vann fra West Alpha kommer i hovedsak fra drenasjevann. Oljeinnholdet i drensvannet varierer fra rigg til rigg og fra prøve til prøve. Oljeholdig vann stammer fra regnvann og spylevann som kommer i kontakt med hydrokarboner på dekk. Dette vannet samles opp via drenasjesystemet på riggen og føres til sloptanken om bord. Sloppen sendes siden til land for behandling eller deponering ved godkjent anlegg som har de nødvendige tillatelsene for dette. Det vil ikke foregå noe behandling av slop vann offshore om bord i West Alpha, og det vil dermed heller ikke slippes ut oljeholdig vann til sjø. Slopvann er sendt til behandling hos SAR og fremkommer som farlig avfall i kapittel 9. 3.2 av olje Ikke aktuell. 3.3 av tungmetaller Ikke aktuell 3.4 av løste komponenter i produsert vann Ikke aktuell 3.5 av radioaktive komponenter Ikke aktuell Side 8 av 20
4 Bruk og utslipp av kjemikalier Data til årsrapporten er samlet inn fra ulike kilder hos NORECO og deres underleverandører, og er registrert i miljøregnskapsdatabasen Nems Accounter. Disse data sammen med opplysninger fra HOCNF 2 beskrivelsene, er benyttet til å beregne utslipp. 4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4-1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier fra feltet. Tabellen viser at forbruk og utslipp i forbindelse med leteboringen i all hovedsak består av bore- og brønnkjemikalier. Tabell 4-1 Bruksområdegruppe Bruksområde Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Forbruk Injisert A Bore og brønnkjemikalier 870 478.0 0 B C D E Produksjonskjemikalier Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier 24 0.4 0 G H K Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring 894 478.0 0 2 Harmonised Offshore Chemical Notification Format Side 9 av 20
5 Evaluering av kjemikalier I Nems Chemicals er det laget en rutine for klassifisering basert på kjemikalienes Klif kategori, hvilket igjen er basert på stoffenes: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper, er disse gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 6-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne: Kjemikalier som tillates sluppet ut (PLONOR) Vann: Løsningsmiddel De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert mht mengder av miljøklassene grønne, gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriftens 56). Datagrunnlag for beregninger er utslippsmengdene rapportert i kapittel 4 i årsrapporten. 5.1 Oppsummering av kjemikaliene Tabell 5-1 gir en miljøevaluering av stoffer fordelt på Klif sine utfasingskriterier. Det har ikke vært sluppet ut røde eller svarte kjemikalier. Tabell 5-1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 17 1 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 846 458 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20 % og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20 % og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60 %, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20 % 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul 31 19 894 478 Side 10 av 20
Figur 2 gir en oversikt over fordelingen av fargekategoriene. Forbruk 97 % 3 % 96 % 4,0 % Grønne Gule Grønne Gule Figur 2 Forbruk og utslipp av kjemikalier i 2011, fordelt på fargekategorier Det har ikke blitt brukt eller sluppet ut røde eller sorte kjemikalier under disse boreoperasjonene. Det er ikke brukt kjemikalier i lukket system som overstiger 3000 kg. Oversikten nedenfor viser forbruk av kjemikalier i lukket system. Kjemikalie i lukket system Forbruk [kg] Tellus t32 2417 Tellus t46 230 Fluid Erifon 818 201 Det er brukt 300 kg brann skum, Artic Foam AFFF 3 % i boreperioden Side 11 av 20
6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Kapittelet gir opplysninger om kjemikalier som inneholder forbindelser som i henhold til miljøegenskapene faller under betegnelsen svarte eller røde kjemikalier (se kategori 1-8 i Tabell 5-1). 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Data vedrørende kapittel 6.1 er unntatt offentlighet og inkluderes derfor ikke denne rapporten. Dette er i hht Offentlighetslovens 5a, jmf Forvaltningslovens 13, 1. Ledd nr. 2. Tabell 6-1 Miljøfarlige forbindelser i produkter Ikke med i denne rapporten pga konfidensialitet. Se Environment Web. I Tabell 6-1 er alle kjemikalier det er gitt utslippstillatelse for og som inneholder miljøfarlige forbindelser som nevnt over, ført opp. Kjemikalier som bare er brukt, og ikke sluppet ut, er også ført i Tabell 6-1. Denne tabellen er gitt i Environment Web. 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger og forurensninger i produkter Det er ikke brukt miljøfarlige forbindelser som tilsetninger i produkter. Forurensninger til kjemiske produkter er listet i Tabell 6-2. Tabell 6-2 Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter (kg) (EW tabell 6.3) Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv 0.03 0.03 Kadmium 0.08 0.08 Bly 12.20 12.20 Krom 4.81 4.81 Kobber 20.60 20.60 Arsen 1.86 1.86 Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre 39.50 0 0 0 0 0 0 0 0 39.50 Side 12 av 20
7 til luft Faktorer benyttet ved beregning av utslipp til luft fra West Alpha for CO 2, NO X og nmvoc for forbrenningsprosesser med diesel eller annen olje, er i henhold til Olfs Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen, tabell 24 og 25. Dette gir følgende utslipps faktorer: Motor Turtall NOx faktor [kg/tonn] CO 2 faktor [tonn/tonn] CH 4 faktor [tonn/tonn] nmvoc faktor [tonn/tonn] SO X faktor [tonn/tonn] Wärtsila 1200 45,5 3,17 0 0,005 0,00099891 Caterpillar 3406B 2300 55 3,17 0 0,005 0,00099891 Caterpillar 3306 1488 60 3,17 0 0,005 0,00099891 For NOx faktoren gjelder følgende: Sjøfartsdirektoratet har godkjent en kildespesifikk utslippsfaktor for hovedmotor. Det foreligger forøvrig ingen godkjente faktorer for hjelpemaskineriet, slik at for disse motorene er sjablongfaktor benyttet. Hovedmotor/Wärtsila 12V200 har totalt 12600 kw og 80 % av total diesel brukes på disse. Cat 3406, cementunit har 660 kw og 10 % diesel, og Cat 3306 har 221 kw og 10 % diesel. Fordelingen 80 % / 10 % / 10 % medfører en vektet NOx faktor på 47,9 kg NOx pr. tonn diesel forbrukt. SOx faktor er beregnet etter Olf veiledningen med 0,05 % svovel innhold i diesel. CH 4 - faktor er oppgitt å være 0 fordi man ikke har funnet noen CH 4 -utslippsfaktor for denne typen arbeide. Det har ikke blitt utført brønntesting av Svaneøglebrønnen. 7.1 Forbrenningsprosesser Tabell 7-1 gir en oversikt over utslipp fra forbrenningsprosesser på flyttbare enheter fra letevirksomheten. For leteriggene som er benyttet i forbindelse med de aktuelle letebrønnen er det kun utslipp til luft fra forbrenning av diesel i dieselmotorer. Tabell 7-1 Kilde Fakkel Kjel Turbin Ovn Mengde flytende brennstoff til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger (EW Tabell nr 7.1b) Mengde brenngass (m3) CO2 NOx nmvoc CH4 SOx PCB PAH dioksiner til sjø - fallout fra brønntest Oljeforbruk Motor 546 0 1 731 26.2 2.73 0 0.545 0 0 0 0 0 Brønntest Andre kilder 546 0 1 731 26.2 2.73 0 0.545 0 0 0 0 0 Side 13 av 20
Figur 4 gir en grafisk framstilling for utslipp av CO 2 og NO x i forbindelse med aktivitet i den aktuelle letebrønnen. 1800 1600 1400 1200 Tonn 1000 800 600 400 200 CO2 Nox 0 2011 Figur 4: til luft. 7.2 Fysiske karakteristika for olje/kondensat og utslippsmengder Ikke aktuell 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering Ikke aktuell 7.4 Bruk og utslipp av gassporstoffer Ikke aktuell Side 14 av 20
8 Akutte utslipp Akutte utslipp er definert i hht Forurensningsloven, og kriterier for mengder som skal defineres som varslingspliktige akutte utslipp er gitt i interne styrende dokumenter. Det er ikke rapportert uhellsutslipp fra arbeidet med letebrønnen Svaneøgle. 8.1 Akutte oljeutslipp Ikke aktuell. 8.2 Akutte kjemikalieutslipp Ikke aktuell 8.3 Akutt forurensning til luft Ikke aktuell Side 15 av 20
9 Avfall Kapittelet gir en kort presentasjon av systemet for håndtering av farlig avfall og næringsavfall som ble generert på riggen West Alpha. Avfallet kildesorteres på riggene i henhold til OLF sine anbefalte avfallskategorier, og sendes til land der avfallskontraktøren SAR har hatt ansvaret for sluttbehandlingen av avfallet fra Svaneøgle. 9.1 Farlig avfall Tabell 9-1 gir en oversikt over mengder farlig avfall i rapporteringsåret. Tabell 9-1 Farlig avfall Avfallstype Beskrivelse EAL kode Avfallstoff nummer Sendt til land Annet Farlig væske fra brønnbehandling uten saltvann 165073 7152 0.020 frostvæske som inneholder farlige stoffer 160114 7042 0.050 oljefiltre 160107 7022 0.209 oljeholdig vann fra olje/vann-separatorer 130507 7030 5.200 Oljeholdige filler, lenser etc. fat/cont 150202 7022 2.530 Organisk avfall m/halogener 7151 0.020 Prosessvann, vaskevann 7165 0.300 Sekkeavfall organisk avfall u/halogen 165073 7152 0.476 Spillolje<30% vann bulk 130208 7012 0.006 Batterier Blybatteri (Backup-strøm) 160601 7.092 Diverse blandede batterier 160605 7.093 Knappcelle med kvikksølv 160603 7.082 Oppladbare lithium 160605 7.094 Oppladbare nikkel/kadmium 160602 7.084 Blåsesand Sand, overflaterester m/tungmetall (se grenseverdi i forskrift) 120116 7.096 Boreavfall Brukte brønnvæsker (oljebasert/pseudobasert/sloppvann) 165071 7.141 Oljeholdig kaks 165072 7.141 Kjemikalieblanding m/halogen Brukt MEG/TEG, forurenset med salter 165074 7.041 Brukt rensevæske til ventilasjonsanlegg (f.eks. kerasol) 165074 7.151 Slopp/oljeholdig saltlake (brine), oljeemul. m/saltholdig vann 130802 7.030 81.900 Væske fra brønn m/saltvann el. Halogen (Cl, F, Br) 165074 7.151 Kjemikalieblanding m/metall Brukte kjemikalier fra fotolab 165075 7.220 Væske fra brønn m/metallisk 'crosslinker' el. tungmetall 165075 7.097 Kjemikalieblanding u/halogen u/tungmetaller Brukte kjemikalier fra offshore lab analyser (ekstraksjonsmidler, m.m.) 165073 7.152 Filterkakemasse fra brønnvask 165073 7.152 Sekkeavfall med 'merkepliktig' kjemikalierester (NaOH, KOH, m.m.) 165073 7.152 Væske fra brønnbehandling uten saltvann 165073 7.152 Lysrør/Pære Lysstoffrør og sparepære, UV lampe 200121 7.086 Maling 2 komponent maling, uherdet 080111 7.052 Fast malingsavfall, uherdet 080111 7.051 Løsemiddelbasert maling, uherdet 080111 7.051 Løsemidler 140603 7.042 9.230 Side 16 av 20
Oljeholdig avfall Avfall fra pigging 130899 7.022 Brukte oljefilter (diesel/helifuel/brønnarbeid) 160107 7.024 Drivstoffrester (diesel/helifuel) 130703 7.023 Fett (gjengefett, smørefett) 130899 7.021 Filterduk fra renseenhet 150202 7.022 Oljeforurenset masse (filler, absorbenter, hansker) 150202 7.022 Spillolje (motor/hydraulikk/trafo) 130208 7.011 0.014 Spillolje div.blanding 130899 7.012 Tomme fat/kanner med oljerester 150110 7.012 Rene kjemikalier m/halogen KFK fra kuldemøbler 165077 7.240 Rester av AFFF, slukkemidler m/halogen (klor, fluorid, bromid) 165077 7.151 Slukkevæske, halon 165077 7.230 Rene kjemikalier m/tungmetall Kvikksølv fra lab-utstyr 165078 7.081 Rester av tungmetallholdige kjemikalier 165078 7.091 Rene kjemikalier u/halogen u/tungmetall Rester av lut (f.eks. NaOH, KOH) 165076 7.132 Rester av rengjøringsmidler 165076 7.133 Rester av syre (f.eks. saltsyre) 165076 7.131 Rester av syre (f.eks. sitronsyre) 165076 7.134 Spraybokser Bokser med rester, tomme upressede bokser 160504 7.055 100.000 Figur 3 viser mengden farlig avfall sendt til land. Den dominerende mengden sendt til land er «kjemikalieblanding med halogen», altså slop. 90 81,9 80 70 60 50 40 30 20 10 0,014 8,811 9,23 0 Oljeholdig avfall Kjemikalieblanding med Halogen Annet Maling Farlig avfall pr år Figur 3 Farlig avfall fordelt på ulike fraksjoner Side 17 av 20
9.2 Avfall Årsrapport Leteboring NORECO 2011 Tabell 9-2 gir en oversikt over mengder kildesortert avfall i rapporteringsåret. Tabell 9-2 Type Kildesortert næringsavfall Mengde Matbefengt avfall Våtorganisk avfall Papir 0.59 Papp (brunt papir) Treverk 3.31 Glass Plast 1.47 EE-avfall 0.22 Restavfall 9.18 Metall 7.85 Blåsesand Sprengstoff Annet 22.60 Side 18 av 20
År srapport eteborig ORECO 011 10 Vedlegg Tabell 10-1 Massebalanse for bore og brønnkjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent (EW tabell 10.5.1). WEST ALPHA Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Klifs fargekategori A-3L 25 Sementeringskjemikalier 6.6 0 0.73 Grønn A-7L 25 Sementeringskjemikalier 7.2 0 0.63 Grønn BA-58L 25 Sementeringskjemikalier 6.8 0 0.00 Grønn Barite 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 289.0 0 271.00 Grønn Bentonite Ocma 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) 70.0 0 70.00 Grønn Citric Acid 11 ph regulerende kjemikalier 0.3 0 0.23 Grønn CMC (All Grades) 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) 1.8 0 1.83 Grønn Duotec NS 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) 3.0 0 2.29 Grønn FL-67LE 25 Sementeringskjemikalier 1.0 0 0.00 Gul FP-16LG 25 Sementeringskjemikalier 0.5 0 0.03 Gul G-SEAL 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 0.4 0 0.29 Grønn Glydril MC 21 Leirskiferstabilisator 25.1 0 19.20 Gul Polypac R/UL/ELV 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 7.9 0 6.08 Grønn Potassium Chloride (KCl) 21 Leirskiferstabilisator 91.0 0 69.80 Grønn R-12L 25 Sementeringskjemikalier 0.9 0 0.00 Grønn R-15L 25 Sementeringskjemikalier 0.4 0 0.00 Grønn SEMENT KLASSE ""G"" 25 Sementeringskjemikalier 348.0 0 28.00 Grønn Soda Ash 11 ph regulerende kjemikalier 1.5 0 1.27 Grønn Sodium Bicarbonate 11 ph regulerende kjemikalier 0.4 0 0.34 Grønn VK (All Grades) 17 Kjemikalier for å hindre tapt sirkulasjon 8.1 0 6.16 Grønn 870.0 0 478.00 Side 19 av 20
År srapport eteborig ORECO 011 Tabell 10-2 Massebalanse for hjelpekjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent (EW tabell 10.5.6). WEST ALPHA Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Klifs fargekategori JET-LUBE NCS-30ECF 23 Gjengefett 0.09 0 0.000 Gul Microsit 2000 27 Vaske- og rensemidler 1.26 0 0.378 Gul Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate 23 Gjengefett 4.37 0 0.000 Gul Pelagic Stack Glycol 23 Gjengefett 18.50 0 0.000 Gul 24.30 0 0.378 Side 20 av 20