(9) Mottak og utstøping

Like dokumenter
Kursdagane ved NTNU, januar Ny NS-EN Utførelse av betongkonstruksjonar STØYPING (6B) Magne Maage Skanska Norge AS.

(12) Entreprenørens kontrollomfang

Utførelse av betong og beleggsarbeider. Bernt Kristiansen AF Gruppen

NY EUROPEISK BETONGSTANDARD

(8) Geometriske toleranser. Geometriske toleranser Pål Jacob Gjerp AF Gruppen Norge AS

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget

Vedlegg 1.9 NS 3473 PROSJEKTERING AV BETONGKOPNSTRUKSJOENR

Betongarbeid i kaldt klima.

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder

STANDARD NS-EN 13670:2009+NA:2010 Utførelse av betongkonstruksjoner

Selvkomprimerende betong

NS-EN (7) : AF

Betongkonstruksjoner og vinterdrift Hålogalandsbrua

Unicon i Norge. Bjørvika-prosjektet, - produksjon og fersk betongegenskaper. 4 regioner Stor-Oslo = Oslo + Akershus. Ca.

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr

Luft i betong. Frostskader og praktiske utfordringer. Hedda Vikan Vegdirektoratet, Tunnel- og betongsseksjonen

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr

BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS)

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr

NS-EN Utførelse av betongkonstruksjoner. Reidar Kompen, TMT Tunnel og Betongseksjonen

støping av platting Før Handicare kan montere din løfteplattform, må det støpes en platting.

Herdnende betong. Daniela Bosnjak. Fredrikstad,

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr

Kap.: 05 Betongarbeid Side 13 Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav

Kap.: 05 Betongarbeider Side 8 Orientering / Generelle utfyllende spesifikasjoner og andre krav

Standardar og regelverk Produksjonsunderlaget

«Sprøytebetong til bergsikring» - revidert utgave

HVORDAN BESKRIVE BETONGKONSTRUKSJONER RIKTIG KURSDAGENE /6/2012

Jan Karlsen/Kontrollrådet

Teknologidagane oktober (1) Betongen skal sikres gode herdebetingelser og beskyttes i tidlig fase:

Norsk Betongforenings publikasjon nr 9 - Betongoverflater. Berit G. Petersen

Kursdagane ved NTNU, januar Ny NS-EN Utførelse av betongkonstruksjonar FORSKALING (6A) Magne Maage Skanska Norge AS.

05 Betong. Prosjektnummer Prosjektnavn GE20 Lillestrøm hensetting Prosjektfil GE20 Lillestrøm hensetting Beskrivelse

Bygge med betong om vinteren

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kurs nr.:

Utfordringer ved luftinnført betong. Narvik, Trond Solbø Product Manager, Concrete Admixtures Sika Norge AS

Produksjonsunderlag og kontrollplan. Foredragsholder: Gaute Nordbotten

Geometriske toleranser

(A3) Produksjons- og samsvarskontroll ved betongproduksjon for produksjons- og kontrolleder Kurs nr.:

(A3) Produksjons- og samsvarskontroll ved betongproduksjon for produksjons- og kontrolleder Kursnr.:

Konstruksjonsprinsipper

Kvalitetssikring - Kontroll

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder. Kursnr.:

(7) Betong under herding. Egenskapsutvikling, volumstabilitet, mekaniske egenskaper (basert på kap. 3.3 i rev NB29)

Salgs- og leveringsbetingelser for VA-produkter, betongprodukter, vei og anleggsprodukter og tjenester

BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS)

Begreper og beskrivelser standarder 1504

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr.:

Sprøytebetong til bergsikring

Tilslag - Veiledning til tillegg om produksjonskontroll

Intern rapport nr. 2214

BEDRIFTENS SYSTEM FOR PRODUKSJONSKONTROLL (PKS)

GROM HUS PRISLLISTE

Betonggulv en veiledning med praktiske

D12 SIKRING AV ARMERINGEN

Betongregelverk i Statens vegvesen

09 Murerarbeid Leca Ringmur 35 cm med LWA

Betingelser. Avtale om kjøp av produkter og tjenester

Søknadsskjema for klasse D og E- Betongelementer

Betongreparasjon i marint miljø

Teknologidagene 2014: Hvordan kan vi oppnå kvalitet? Spennarmering

Betong og betongkonstruksjoner

(A1) Grunnkurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder

HRC T-Hodet armering Fordeler for brukerne

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget

GROM HUS PRISLLISTE

Betongteknologi materialsammensetning og spesialbetonger. Rica Hotell Gardermoen

Salgs- og leveringsbetingelser

Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5

Intern rapport nr. 2251

M O N T E R I N G S A N V I SN I N G

PUKK SOM BYGGERÅSTOFF

Kursdagene 2012 Hvordan beskrive betongkonstruksjoner riktig - Betongstandardene og grensesnittet mellom disse - Produksjonsunderlaget

Alkalireaksjoner Årsak og skader og hvordan unngå dette

Erfaringer fra Norge med (stål)fiberarmert betong

Å bygge bro, fra planlegging til utførelse, når kan vi påvirke klimagasspåkjenningene?

Vilkår / Salgsbetingelser Chaga Company

Standard salgsbetingelser for forbrukerkjøp av varer over Internett

Betongvegg mot terreng

Fasthetsklasser og kontrollalder - Konsekvenser av tilgjengelige sementer - Litt om effekter av tilslag

Sprøytebetong til bergsikring

Hvilke typer fiber finnes, hvilke egenskaper har de og hvilke krav stilles til fiberprodusenter? Sivilingeniør Dan Arve Juvik

Weber Betongrehabilitering

D11 SIKRING AV BETONGEN 65

(U4) Utførelse av spennarmeringsarbeider for produksjonsleder, kontrolleder og formann

A Utvidelse non-schengen. Kap.: 05 Betongarbeid Side 05-1

KONTROLLPLAN for entreprenør

Standard salgsbetingelser

Prosjekt: Molo Grense Jakobselv, skadereparasjon Side 1-1

Yttervegger. 09a.16 Leca Ringmur 25 cm med LWA (gulvisolasjon)

GROM HESTEHUS PRISLLISTE

(A2)Videregående kurs i betongteknologi for laborant, blandemaskinoperatør, produksjonsleder og kontrolleder Kurs nr.:

(A6) Betongproduksjon - tilleggskurs for produksjons- og kontrolleder

HEY'DI FIBER HEY'DI FIBERPUSS

Vanntette betongkonstruksjoner

Ny Norcem StaNdardSemeNt Fa

Intern rapport nr. 2148

boliger Byggebransjens våtromsnorm m.m- har det betydning for kontrollomfanget?

Transkript:

(9) Mottak og utstøping Kursdagene 2013 Kontroll ved prosjektering og utførelse av betongkonstruksjoner 8. 9. januar 2013 Pål Jacob Gjerp - AF Gruppen Norge AS 1

8 Støping 8.1 Krav til betong (1) Betongen og spesifiseringen av denne, skal være i samsvar med NS-EN 206-1. (2) Spesifikasjonen av betong skal ved bestilling inneholde krav som er gitt i produksjonsunderlaget, og krav knyttet til den valgte utførelsesmetoden. (3) Den faktiske øvre kornstørrelsen D for tilslaget som skal brukes i betongen, skal ikke være mindre enn det som er gitt i produksjonsunderlaget. MERKNAD Se F.8.1. (4) Informasjon om utvikling av betongfasthet skal innhentes fra betongprodusenten når det er nødvendig for utførelsen av betongarbeidene, for eksempel ved bestemmelse av herdeklasse. 2

Tillegg F (informativt) Veiledning om støping F.8.1 Krav til betong NS-EN 206-1 definerer betong som " materiale framstilt ved å blande sement, grovt og fint tilslag og vann ". NS-EN 12620 definerer grovt tilslag som tilslag der D 4 mm, der D er den faktiske øvre kornstørrelsen på tilslaget. I denne definisjonen er både en største og en minste prosentandel som passerer D, inkludert. Betong med tilslag med en så liten øvre kornstørrelse som 4 mm, vil i enkelte tilfeller ikke oppfylle prosjekteringsforutsetninger i NS-EN 1992. Det vil derfor ofte være behov for et krav til en større øvre kornstørrelse D enn 4 mm. D max som definert i NS-EN 206-1 som "største nominelle kornstørrelse i tilslaget" tilsvarer definisjonen i NS-EN 1992-1-1 av d g som "største nominelle øvre tilslagsstørrelse". d g (D max ) skal velges for å sikre forsvarlig utstøping, med hensyn til overdekningen og fri avstand mellom armeringsstengene. Den faktiske største størrelsen på tilslaget som skal brukes, må derfor være mellom angitt D og D max. 3

NA 8 Støping NA.8.1 Støping - Krav til betong NA.8.1(3) Det skal benyttes et tilslag med en største diameter D (jf. NS-EN 12620) ikke større enn største nominelle kornstørrelse D max og, dersom ikke annet er angitt i produksjonsunderlaget, heller ikke mindre enn 16 mm. MERKNAD D max benyttes normalt for å angi største tillatte steinstørrelse av utstøpingshensyn. Det kan være grunner til å angi krav til faktisk kornstørrelse D. Av hensyn til tilslagets betydning for betongens mekaniske egenskaper bør det imidlertid ikke brukes betong med D mindre enn 16 mm uten at det er foretatt en særskilt vurdering. 4

Bestilling av betong etter NS-EN 206-1 7 Levering av fersk betong 7.1 Opplysninger fra brukeren av betongen til produsenten Brukeren og produsenten skal avtale leveringsdato, tidspunkt og leveringsmengder; og, der det er aktuelt, skal produsenten få opplysninger om: spesiell transport på byggeplassen; spesielle støpemetoder; begrensninger med hensyn til leveringskjøretøy, for eksempel med hensyn til type (utstyr med/uten tromling), størrelse, høyde eller bruttovekt. 5

Bestilling av betong etter NS-EN 206-1 7.2 Opplysninger fra betongprodusenten til brukeren Brukeren kan kreve opplysninger om betongsammensetningen for å sikre riktig støping og etterbehandling av fersk betong og for å vurdere fasthetsutviklingen. Slike opplysninger skal gis av produsenten på forespørsel før leveringen. Følgende opplysninger om egenskapsdefinert betong skal gis på forespørsel: a) sementtype og fasthetsklasse samt tilslagstype; b) type tilsetningsstoffer, type og omtrentlig mengde av tilsetningsmaterialer; c) tilsiktet vann/sement-innhold; d) resultater av relevante tidligere prøvinger av betongen, for eksempel fra produksjonskontroll eller innledende prøver; e) fasthetsutvikling; f) delmaterialenes kilde. 6

8 Støping 8.2 Forberedelser til støping (1) Det skal utarbeides en støpeplan der dette kreves i produksjonsunderlaget. (2) Der det kreves i produksjonsunderlaget, skal prøvestøping med valgt støpeteknikk gjennomføres. Resultatene av disse prøvingene skal dokumenteres før støpearbeidet starter. (3) Før støpearbeidet starter skal alle forberedende arbeider ferdigstilles, kontrolleres og dokumenteres, slik det er krevd for den aktuelle utførelsesklassen. (4) Støpeskjøtene skal klargjøres i samsvar med kravene gitt i produksjonsunderlaget: De skal være rene, uten sementslam og svakt sugende. (5) Formen bør være fri for rusk, is, snø og stående vann. 7

8 Støping 8.2 Forberedelser til støping (forts.) (6) Der betongen plasseres direkte på grunnen, skal den ferske betongen beskyttes mot innblanding fra underlaget. (7) Der det er risiko for at regn eller annet rennende vann kan vaske ut sementen og finstoffet i den ferske betongen under støping, skal det tas forholdsregler for å beskytte betongen mot dette. (8) Grunn, berg, forskaling eller konstruksjonsdeler som er i kontakt med fersk betong, skal ha en temperatur som ikke fører til at betongen fryser før den har tilstrekkelig fasthet til å unngå frostskader. (9) Der omgivelsestemperaturen er lav eller antas å være lav på støpetidspunktet eller i herdeperioden, skal det tas forholdsregler for å beskytte betongen mot frostskader. (10) Hvis omgivelsestemperaturen forventes å være høy på størkningstidspunktet og i herdeperiodene, skal det tas forholdsregler for å beskytte betongen mot skadevirkninger. 8

Vintertiltak 9

Tillegg F (informativt) Veiledning om støping F.8.2 Forberedelser til støping (1) Støpeskjøter skal ikke legges på kritiske steder i konstruksjonen. (2) Konstruksjonsdeler bør skilles fra grunnen med et lag betong på minst 50 mm med mindre betongoverdekningen til armeringen er økt i samsvar med bestemmelsene i NS-EN 1992-1-1. (3) Støping mot frossen grunn bør ikke tillates med mindre spesielle prosedyrer følges. (4) Overflatetemperatur i støpeskjøter bør være over 0 C på støpetidspunktet. (5) Produksjonsunderlaget kan definere øvre omgivelsestemperaturer. Hvis disse omgivelsestemperaturene overstiges, må det tas forholdsregler for å beskytte betongen mot skade. 10

Kontroll av støpeskjøter med tettemedier 11

NA 8 Støping NA.8.2 Forberedelse til støping NA.8.2(1) Støpearbeider skal planlegges slik at det kan sikres at standardens krav oppfylles og det oppnås et tilfredsstillende resultat. Det skal normalt foreligge en skriftlig støpeplan der støpearbeidene er kompliserte grunnet forhold som vanskelig geometri eller utstøpingsforhold, tett armering, stort/langvarig støpearbeid, vanskelige værforhold osv., eller der understøttelsen krever en spesiell utførelse. Tilsvarende gjelder for konstruksjonsdeler som inneholder etterspent armering. 12

NA 8 Støping NA.8.2 Forberedelse til støping (forts.) MERKNAD Støpeplanen skal være tilstrekkelig omfattende til at arbeidet planlegges og utføres slik at et tilfredsstillende resultat oppnås. Den skal dekke alle kritiske aktiviteter og angi hvilke støpearbeider/objekter den gjelder for, og avhengig av arbeidets art omfatte forhold som: - hvor støping skal starte, og hvordan den skal fortsette - skisser som viser rekkefølge av utlegging og lagtykkelser - hvordan spesielle utfordringer tenkes løst - utstyr og hjelpemidler som forutsettes anvendt - reserveutstyr, mannskapsplan, skiftbytte og spisepauser - krav til betongens egenskaper i fersk tilstand, avhengig av støpeteknikk osv. - leveranseplan for betong inkl. behov for retardering av betongens størkning - beskyttelse og herdetiltak Støpeplanen bør omfatte hele støpeavsnittet, ikke bare de spesielle utfordringene. Planen bør utarbeides sammen med og med orientering til de mannskapene som skal utføre støpearbeidet. Sjekkliste utarbeides i samsvar med støpeplanen. 13

Støping av brudekke, støpeplan 3 2 1 2 1 14

Støping av brudekke, støpeplan Topplag Lag 1 Lag 2 15

8 Støping 8.3 Levering, mottak og transport av fersk betong på byggeplassen (1) Mottakskontrollen skal omfatte kontroll av følgeseddelen før lossing. (2) Betongen skal kontrolleres visuelt under lossing. Lossingen skal stoppes hvis utseendet, ut fra erfaring, virker unormalt. (3) Skadelige endringer av den ferske betongen, for eksempel separasjon, vannutskillelse, tap av sementpasta eller andre endringer, skal holdes på et minimum under lasting, transport og lossing og under transport på byggeplassen. (4) Der det kreves i produksjonsunderlaget, skal det tas prøver på støpestedet eller ved leveringsstedet hvis det gjelder ferdigbetong. MERKNAD Prøvemetoder og kriterier for å bestemme samsvaret og identiteten til betong i henhold til NS-EN 206-1 er gitt i den standarden. (5) Fersk betong skal ikke komme i kontakt med aluminiumslegeringer med mindre dette tillates i produksjonsunderlaget, og utvikling av gass vurderes å ikke være et problem 16

Tillegg F (informativt) Veiledning om støping F.8.3 Levering, mottak og transport av fersk betong på byggeplassen (1) Mottakskontrollen bør dokumenteres ved signering av følgeseddelen, der det er aktuelt. Alternativt signeres det elektronisk. (2) For betong som betegnes som selvkomprimerende, bør mottakskontroll omfatte prøving av betongens egenskaper i fersk tilstand 17

Følgeseddel, NS-EN 206-1 18

Følgeseddel, NS-EN 206-1 19

Følgeseddel 20

Leveringsbetingelse fra betongleverandør, mottak av betong Pkt. 6. REKLAMASJON fra leveringsbetingelsene Dersom Kjøperen vil gjøre gjeldende at betongen er levert til uriktig tid eller at det foreligger mangel, må han reklamere straks. Reklamasjon skal anmerkes på samtlige eksemplarer av følgeseddelen, og Kjøperen må straks varsle den ansvarlige hos Leverandøren slik at retting eller omlevering kan foretas.. Kvittering uten forbehold på følgeseddelen, når en forsinkelse eller mangel kunne eller burde bli oppdaget på leveringstidspunktet, eller reklamasjon etter nevnte reklamasjonsfrister medfører at Kjøperen taper sin rett til senere å gjøre gjeldende krav mot Leverandøren. Det samme gjelder hvis Kjøperen uten Leverandørens forutgående aksept foretar tilsetninger til betongen. 21

NA 8 Støping NA.8.3 Levering, mottak og transport av fersk betong på byggeplassen NA.8.3(4a) Ved mottak av fiberarmert betong skal det gjøres en visuell kontroll av betongen, av fiber type og angitt fibermengde på følgeseddelen. (4b) Ved utførelse i utførelsesklasse 3 skal det tas følgende prøver ved mottak av betongen for hver betongtype: For identitetsprøving av trykkfasthet for minst hver påbegynt 200 m 3 eller påbegynt støpeskift. Av støpelighet for minst hver påbegynt 200 m 3 eller påbegynt støpeskift For måling av luftinnhold ved oppstart og senere minst hver påbegynt 50 m 3 og minst hver 3. time. 22

NA 8 Støping Prøving av trykkfasthet skal utføres på et betongprøvingslaboratorium underlagt en sertifiseringsordning og under tilsyn av en person som er uavhengig av betongprodusenten. MERKNAD 1 Bestemmelser for identitetsprøving er gitt i NS-EN 206-1: 2000, tillegg B. MERKNAD 2 Et støpeskift regnes som maksimalt 12 timer sammenhengende støpearbeid. 23

Konsistensmåling 24

8 Støping 8.4 Utlegging og komprimering 8.4.1 Generelt (1) Betongen skal støpes og komprimeres slik at all armering og alt innstøpingsgods blir tilstrekkelig omstøpt, og slik at betongen oppnår sin tiltenkte fasthet og bestandighet. Her er det viktig at den prosjekterende har gjort det mulig å støpe ut. (2) Det skal legges spesiell vekt på å sikre riktig komprimering ved endringer i tverrsnitt, i trange tverrsnitt, ved tett armeringsføring, ved utsparinger og ved støpeskjøter. (3) Utstøpingshastigheten og komprimeringsarbeidet skal være tilpasset, slik at det ikke oppstår kaldskjøter, og uten at det oppstår for store setninger eller overbelastning på forskalingen eller understøttelsen for denne. MERKNAD En kaldskjøt kan oppstå under støping dersom betongen i støpefronten binder av før det neste betonglaget legges ut og komprimeres. Det er nødvendig å være ekstra oppmerksom der det ikke er mulig å revibrere skjøten. 25

8 Støping 8.4 Utlegging og komprimering 8.4.1 Generelt (forts.) (4) Det kan være nødvendig med tilleggskrav for støpemetoden og støpehastighetene når det er spesielle krav til overflatens utseende. (5) Separasjon skal holdes på et minimum under utstøping og komprimering. (6) Betongen skal beskyttes mot ugunstige virkninger av solstråling, sterk vind, frost, vann, regn og snø under utstøping og komprimering 26

Tillegg F (informativt) Veiledning om støping F.8.4 Utlegging og komprimering vanlig vibrert betong (1) Komprimeringen bør utføres med vibrering i betongen eller utvendig på betongens overflate, med mindre annet er avtalt. (2) Betongen bør plasseres ut så nær sin endelige posisjon som mulig. Vibrering bør brukes for å komprimere betongen og ikke som en metode for å transportere betongen over lange avstander. (3) Vibrering ved bruk av stavvibrator eller overflatevibrator bør utføres systematisk etter utlegging inntil evakueringen av innestengte luftbobler så og si har stoppet. Overdreven vibrering kan forårsake svake overflatesjikt eller separasjon og bør derfor unngås. (4) Vanligvis bør tykkelsen på hvert utlagt betonglag være mindre enn lengden på stavvibratoren. Vibreringen bør være systematisk og omfatte revibrering av toppen av det forrige laget. (5) Der permanent forskaling er integrert i konstruksjonen, skal det tas hensyn til energiabsorpsjonen ved bestemmelse av komprimeringsmetode og betongens konsistens. 27

Støping av vegg 28

Tillegg F (informativt) Veiledning om støping F.8.4 Utlegging og komprimering vanlig vibrert betong (forts.) (6) I dype tverrsnitt anbefales det å revibrere overflatelaget for å kompensere for plastisk setning under horisontal topparmering. (7) Der det bare brukes overflatevibratorer, bør betonglaget vanligvis ikke overskride 100 mm med mindre dette er påvist å være akseptabelt ved prøvestøp. Ytterligere vibrering nær oppleggene kan være nødvendig for å oppnå tilstrekkelig komprimering. (8) Overflatebearbeiding ved avtrekking, brettskuring eller stålglatting bør utføres på riktig måte og på riktig tidspunkt for å oppnå den spesifiserte overflatekvaliteten. (9) Overflatebearbeiding bør ikke resultere i for mye finstoff i overflaten. (10) Vann, sement, "hardbetong" eller andre materialer bør ikke tilsettes under overflatebearbeidingen med mindre det er spesifisert eller avtalt. (11) Ved utlegging og komprimering av fersk betong i nærheten av spennarmering må det utvises særlig forsiktighet for ikke å skade eller forskyve spennkablene. 29

8 Støping 8.4 Utlegging og komprimering 8.4.2 Betong med lett tilslag (1) Der betong med lett tilslag skal pumpes, skal det foreligge tilgjengelig dokumentasjon som viser at pumpingen ikke vil ha noen vesentlig negativ innflytelse på betongens trykkfasthet. MERKNAD Tap av fasthet vil indikere en svekkelse av overgangssonen mellom sementlimet og de lette tilslagskornene på grunn av at vann har presset seg inn og ut av tilslaget under og etter pumping. Etterblanding av betongen etter pumping kan kompensere for virkningen. 30

NA 8 Støping NA.8.4.2 Betong med lett tilslag NA.8.4.2(1) Veiledning for utførelse av støpearbeider med betong med lett tilslag kan finnes i spesiallitteratur. MERKNAD Utfyllende anvisninger for betongsammensetning og utførelse av betongkonstruksjoner med lett tilslag finnes i Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 22 Lettbetong Spesifikasjoner og produksjonsveiledning. Del 1 av denne kan legges til grunn for krav i produksjonsunderlaget. Del 2 og 3 inneholder veiledning og anbefalinger for materialvalg, produksjon og utførelse. 31

8 Støping 8.4 Utlegging og komprimering 8.4.3 Selvkomprimerende betong (1) Ved bruk av betong som betegnes som selvkomprimerende, oppnås komprimering av den flytende betongen ved hjelp av tyngdekraften. Arbeidsprosedyrer skal utarbeides for den aktuelle støpingen, basert på entreprenørens erfaring og/eller forhåndsprøving, for å sikre at den nødvendige komprimeringen oppnås. Eventuelle tilleggskrav ut over de som er gitt i NS-EN 206-1 for egenskapene til fersk betong og samsvarskriterier, skal avtales med produsenten. 32

Utlegging med pumpe, SKB 33

Tillegg F (informativt) Veiledning om støping F.8.4.3 Utlegging og komprimering selvkomprimerende betong (1) Sammensetning av selvkomprimerende betong bør tilpasses de kravene som, avhengig av anvendelsen, er angitt for egenskapene for den ferske betongen. Spesielt bør det tas hensyn til: a) begrensninger gitt ved støpeavsnittets geometri, samt type, plassering og mengde av armering, innstøpingsgods og utsparinger; b) utstøpingsutstyr (pumpe, transportblander, tobb osv.); c) utstøpingsmetoder (antall støpepunkter); d) metode for overflatebehandling. Disse kravene kan knyttes til: e) flyte- og fyllevne; f) viskositet (mål for flytehastigheten); g) blokkeringsmotstand (flyt uten blokkering pga. armering); h) motstand mot separasjon. 34

Tillegg F (informativt) Veiledning om støping F.8.4.3 Utlegging og komprimering selvkomprimerende betong (forts.) (2) Akseptabelt konsistenstap er avhengig av transport- og støpetiden. Dette bør bestemmes og spesifiseres. (3) Selvkomprimerende betong bør så langt det er mulig, legges ut i én kontinuerlig støpeprosess, derfor bør leveringshastigheten tilpasses utstøpingshastigheten. Den lengste tillatte ventetiden mellom etterfølgende betongfloer bør være fastlagt, og bør ikke overskrides. (4) Frittfall og horisontal transport av selvkomprimerende betong bør begrenses for å unngå eventuell separasjon og reduksjon av betongens kvalitet. (5)Vibrering av selvkomprimerende betong bør generelt unngås da sannsynligheten for separasjon er stor. En nøye kontrollert og lett vibrering kan brukes hvis en har erfaring for at dette ikke har noen ugunstig virkning på betongens kvalitet og homogenitet. 35

Støping av vegg med SKB 36

Tillegg F (informativt) Veiledning om støping F.8.4.3 Utlegging og komprimering selvkomprimerende betong (forts.) MERKNAD 1 På tidspunktet for utgivelse av denne standarden har CEN ikke fullført sitt arbeid med å standardisere prøvingsmetoder som karakteriserer egenskapene til selvkomprimerende betong eller fullført tilleggsbestemmelsene for dens spesifikasjon i NS-EN 206-1. Dette arbeidet omfatter: pren 206-9 Concrete Part 9: Additional rules for self-compacting concrete (SCC) pren 12350-8 "slump-flow test" characterizing the SCC s flowability and filling ability pren 12350-9 "V-funnel test" characterizing the SCC s viscosity pren 12350-10 "L-box test" characterizing the SCC s passing ability pren 12359-11 "Sieve segregation test" characterizing the SCC s segregation resistance pren 12350-12 "J-ring test" characterizing the SCC s passing ability Entreprenøren og betongprodusenten kan finne ytterligere veiledning i nasjonale og europeiske retningslinjer som er utgitt av andre organer. MERKNAD 2 Veiledning om begrensning av fritt fall og horisontal strømning kan finnes i utgitte retningsliner (for eksempel RILEM SCC- Teknisk komité rapport) 37

NA.F.8.4.3 Utlegging og komprimering - selvkomprimerende betong NA.F.8.4.3(1) Veiledning for utførelse av støpearbeider med selvkomprimerende betong kan finnes i spesiallitteratur. MERKNAD Veiledning og anbefalinger for bruk av selvkomprimerende betong er gitt i Norsk Betongforenings Publikasjon nr 29: Veiledning for produksjon og bruk av selvkomprimerende betong, 2010. 38

Tillegg F Veiledning om støping Tillegg F vil være til hjelp og gi input til planlegging og utarbeidelse av støpeplan! 39

8 Støping 8.4.4 Sprøytebetong (1) For sprøytebetong skal utførelsen av arbeidet oppfylle kravene gitt i NS-EN 14487 del 1 og del 2, og som angitt i produksjonsunderlaget. MERKNAD NS-EN 14487-2 angir hvilken informasjon og hvilke tekniske krav som skal inngå i produksjonsunderlaget. 40

NA 8 Støping NA.8.4.4 Sprøytebetong NA.8.4.4 (1) Det skal foreligge et produksjonsunderlag som gir et tilstrekkelig grunnlag for å planlegge og utføre sprøytebetongarbeidene. MERKNAD 1 Veiledning og anbefalinger for sprøytebetongarbeider til bergsikring er gitt i Norsk Betongforenings publikasjon nr 7: 2010 Sprøytebetong til bergsikring. Kapittel 1 av denne kan legges til grunn for krav i produksjonsunderlaget. Øvrige kapitler gir veiledninger og anbefalinger for materialvalg, utførelse og metoder for prøving. MERKNAD 2 Krav til kompetanse for de som skal utføre sprøytebetongarbeider, er gitt i NS-EN 14487-2/NA. 41

8 Støping 8.4.5 Glideforskaling (1) Betong for glideforskaling skal ha en hensiktsmessig konsistens og avbindingstid. Glideforskaling skal utføres med hensiktsmessig utstyr og metoder som sikrer at den spesifiserte armeringsoverdekningen, betongkvaliteten og overflatebeskaffenheten oppnås. (2) Produksjonsunderlaget (for eksempel detaljering av armeringen) og det aktuelle utstyret for glideforskalingen skal være forenlige. 42

NA 8 Støping NA.8.4.5 Støping med glideforskaling NA.8.4.5 (1) Det skal foreligge et produksjonsunderlag som gir et tilstrekkelig grunnlag for å planlegge og utføre arbeidene. MERKNAD Norsk Betongforenings Publikasjon nr 25 Prosjektering og utførelse av konstruksjoner utstøpt med glideforskaling gir veiledning og anbefalinger for utførelse med glideforskaling. 43

8 Støping 8.4.6 Støping i vann (1) Støping i vann skal utføres med hensiktsmessig utstyr og metoder som sikrer at kravene angitt i produksjonsunderlaget oppfylles. (2) Produksjonsunderlaget (for eksempel detaljering av armeringen) og det aktuelle støpeopplegget skal være forenlige. 44

NA 8 Støping NA.8.4.6 Støping i vann NA.8.4.6 (1) Det skal foreligge et produksjonsunderlag som gir et tilstrekkelig grunnlag for å utføre arbeidene. MERKNAD Veiledning og anbefalinger for prosjektering, betongsammensetning og utførelse av betongkonstruksjoner i vann finnes i Norsk Betongforenings publikasjon nr 5, Prosjektering og utførelse av betongkonstruksjoner i vann. Del A av denne kan legges til grunn for krav i produksjonsunderlaget. Del B inneholder veiledning og anbefalinger for konstruksjonsutforming, materialvalg og utførelse. 45