Årsrapport GLB

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 27 Årsrapport GLB 27 1

2 Iskrystaller. Foto: Jens Kr. Tingvold Foto forside og bakside: Bygdin mot Eidsbugarden. Foto: Grete Finstad

3 ÅRSRAPPORT 27 i godt gjenge Etter flyttingen og alt omstruktureringsarbeidet som fulgte i kjølvannet av dette, var 27 det første mer ordinære driftsåret for GLB på Lillehammer. 27 har imidlertid vært et travelt år med stor uteaktivitet. Blant annet er det satt i gang et større utbedringsarbeid på vatningsanlegget i tilknytning til Aura i Skjåk. Reguleringslukene for Veo-overføringen er rehabilitert. Det er bygd ny terskel ved utløpet av N. Heimdalsvatn og videre er det etablert et omfattende lekkasjemåleanlegg for Fundindammen. Breidalsoverføringen er også så godt som gjennomført. Anlegget er testet og satt i drift tidligere enn forutsatt, og dette betyr at vi har fått bedre utnyttelse av tilsiget til Breidalsvatn. Offisiell åpning og avsluttende terrengarbeider vil bli gjennomført kommende sommer. Arbeidet med å få fram konsesjonssøknaden for Markbulia/Einunna har krevd mye innsats. Det har vært avholdt flere informasjonsrunder lokalt og omfattende faglige feltundersøkelser er gjennomført ved hjelp av innleide konsulenter. Konsekvensvurderingene er oppsummert i et konsesjonsdokument som opprinnelig var planlagt oversendt myndighetene nå ved årsskiftet. Det er for øvrig med en viss frustrasjon vi registrerer at saksbehandlingen hos sentrale myndigheter i denne og en lang rekke andre saker tar lengre tid enn det en skulle tro var nødvendig Mye snø i fjellet på våren og mye nedbør utover sommeren skapte driftsmessige utfordringer i deler av vassdraget, med blant annet vannstander opp mot skadeflomnivå i Mjøsa i juli. Sommeren var regnfull og ser en året under ett, har produksjonsforholdene generelt vært svært gode. Kraftproduksjonen har ligget godt over gjennomsnittet helt fram til slutten av august, var under gjennomsnittet ut november, mens den igjen var over normalen fram mot årsskiftet. Oppsummert må 27 karakteriseres som et meget godt produksjonsår. Andre får bedømme oss ut fra oppnådde resultater, med sett fra direktørens ståsted er det nye GLB nå i godt gjenge. Kreditten for dette må gå til de ansatte. Innsatsviljen er stor og i kombinasjon med høyt faglig kompetansenivå og et godt psykososialt arbeidsmiljø gir dette utslag i oppgaveløsinger som jeg håper at eierbedriftene er vel fornøyde med. Are Mobæk, Administrerende direktør GLB Årsrapport GLB 27

4 Årsregnskapet Eierskapet til den enkelte regulering i GLB er forskjellig. Det føres derfor separate regnskap for hver enkelt regulering. Faktiske kostnader føres direkte på reguleringene og administrasjonens kostnader fordeles etter aktivitet. I tillegg fører GLB regnskap for fiskeanleggene, for Glommens Brukseierforening og for Valmsnes Sameie. Driftskostnader og investeringer belastes det enkelte eierverk etter eierskap i den enkelte regulering. Fordelingen følger i hovedsak fallmeterprinsippet. Det skal ikke bygges opp kapital i GLB og over tid vil GLBs resultat derfor tilsvare avskrivningene. Fullstendige regnskaper med resultatregnskap, balanse og noter for GLB, den enkelte regulering og for fiskeanleggene finnes i GLBs årsberetning som legges frem for generalforsamlingen. Årlige erstatninger I henhold til avhjemlede vassdragsskjønn har GLB i 27 utbetalt årlige erstatninger med NOK 8,5 mill. til ca. 2 7 berørte grunneiere. Årlige erstatninger justeres hvert 5. år etter nærmere fastsatte justeringsnormer. Siste generelle indeksregulering ble foretatt i 24 med en økning på 12,8 % i forhold til Neste generelle justering skjer i 29. Engangsinnløsning av årlige erstatninger I tillegg til utbetalingen av årlige erstatninger er det i 27 foretatt engangsinnløsninger av 269 tidligere tilkjente årlige erstatninger med NOK Ved engangsinnløsning benyttes en innløsningsfaktor på 25, og etter at GLB startet med slike engangsinnløsninger i 1985 er det til nå i alt benyttet ca. NOK 49, mill. til dette formålet. Styret i GLB Direktør Oddleiv Sæle, leder Adm. direktør Jørn Myhrer, nestleder Produksjonssjef Gaute Skjelsvik Fagsjef Ada Solberg Adm. direktør Hans I. Kolden Adm. direktør Lise Heien Langaard Adm. direktør Kari Ekelund Thørud Energisjef Lars Flatebø Adm. direktør Odd Øygarden Byggsjef Rolf M. Krogh NOK tusen Representerer Lågen Glomma Glomma Lågen Lågen Nedre Glomma Nedre Glomma Nedre Glomma Nedre Glomma alle ansatte Driftskostnader fordelt etter art År Resultatregnskap NOK mill Sum driftsinntekter 49,5 43,1 Lønnskostnader 16,1 15,4 Ordinære avskrivninger 1,5 1,5 Drift og vedlikehold 24,1 18,9 Erstatninger, fiskepleie 12,6 12,5 Sum driftskostnader 63,3 57,3 Driftsresultat -13,8-14,2 Netto finansinntekter,2 1,3 Årsunderskudd -13,5-13, Balanse pr NOK mill Eiendeler Varige driftsmidler 222,5 211,4 Finansielle anleggsmidler 13,3 19,4 Sum anleggsmidler 235,8 23,8 Kortsiktige fordringer 35,8 5,2 Kontanter, bank 15,4 6,5 Sum omløpsmidler 51,3 11,7 Sum eiendeler 287,1 242,4 Egenkapital og gjeld Egenkapital 225, 29,6 Langsiktig gjeld og forpliktelser 11,5 26,1 Kortsiktig gjeld 5,6 6,8 Sum egenkapital og gjeld 287,1 242,4 Avskrivninger Erstatninger og fiskepleie Vedlikehold Driftskostnader Arbeidsgiveravg med mer Lønninger, honorarer Investeringer Årsrapport GLB 27 Foto: Jens Kr. Tingvold

5 Årsrapport GLB 27 5 styret på befaring i Markbulia 9. oktober. Foto: arild Hornsletten

6 Ressursgrunnlaget Målestasjoner/målinger GLB driver ca. 125 målestasjoner i vassdraget, og utnytter også stasjoner som Meteorologisk institutt (met.no) og Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) driver. GLB kjøper tjenester fra HydraTeam, HydPro, NVE, met.no og eierbedriftene, og arbeider for at innsamlede målinger/data og prognoser skal ha høy kvalitet. Noen utvalgte stasjoner rapporteres på åpen hjemmeside og et større bearbeidet utvalg på lukket hjemmeside for eierbedriftene. Temperatur og nedbør I 27 kom det i vassdraget ca. 15 % av normal årsnedbør ifølge met.no. Normalperioden er På GLBs målestasjoner hadde Osen ca. 9 %, Aursunden ca. 11 %, Bygdin ca. 15 % og Hamar ca. 1 % av normal årsnedbør. I januar kom det omtrent det dobbelte av normal nedbør. Dette førte til at snømagasinet ble en del større enn vanlig og at det var få problemer knyttet til fylling av magasinene. Juli var også en nedbørrik måned, spesielt for Lågen. Dette medførte at Mjøsa måtte flomtappes mer enn reglementet tilsier for å unngå skadevannstand. Temperaturen lå ca. 1-1,5 grader høyere enn normalen for hele vassdraget. De største avvikene hadde vi om vinteren, som var 4 grader varmere enn normalt. Våren var 2 grader varmere enn normalt, mens sommeren og høsten hadde nær normale temperaturer. På tross av den milde vinteren var det enkelte kalde perioder. I februar var det en 1 døgns kuldeperiode med temperaturer ned mot -3 grader i nordlige områder. Kombinert med vind medførte dette rask islegging og isoppstuving i øvre deler av Otta, og tappingen gjennom kraftverkene i øvre Otta måtte reduseres kraftig for å unngå skader langs elva. 6 Årsrapport GLB 27 Foto: Jens Kr. Tingvold Instruksjon ved nedbørmåleren på Kvarstadseter Foto: Geir Gautun, HydraTeam

7 o C Aursunden jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des mm o C o C Osen jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Bygdin 235 mm jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des mm mm o C Hamar jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des mm Nedbør 27 Nedbørnormal Temp. 27 Temp. månedsmiddel Temp. normal Årsrapport GLB 27 7

8 snøforhold I figuren beregnet snømagasin per 1. april 27 er vist resultater fra snømålinger og HBV-simuleringer for delfelt i Glomma og Lågen, i % av normalt i perioden I begynnelsen av april var det stort sett snøfritt i sørlige og lavereliggende områder, ca. uker tidligere enn normalt. relativt varmt vårvær smeltet bort det meste av snøen opp til ca. 8-9 m o.h. i løpet av april og de første dagene i mai. spesielt varmt ble det igjen i første halvdel av juni og vassdraget var nærmest snøfritt under ca 15 m o.h. midt i juni. Ved utgangen av 27 hadde Lågen ca. 1 % og Glomma ca. 125 % av normale snømengder. For vassdraget som helhet, referert solbergfoss, var snømengdene ca. 125 % av det normale. Figuren viser snøkartleggingen i prosent av normalt per 1. april. Resultatet er beregnet med HBV-modeller for delfelt, snømålinger, og data fra snøputer i Vauldalen (Røros) og Lybekkbråten (Nannestad). tilsig og avløp Hele vassdraget sett under ett hadde vinteren 26-7 det nest høyeste registrerte vintertilsiget i dette århundret, kun slått av vinteren 2-1. Vårløsningen startet tidligere enn normalt og ved Norsfoss kulminerte vårflommen allerede 29. april med 975 m /s mot mediant 18 m /s siste år, og ved Losna 11. juni på 112 m /s, mot mediant 1265 m /s. Utover sommeren varierte tilsiget en del, men lå stort sett over det normale til slutten av juli. Høyeste flomkulminasjon om våren/sommeren ved solbergfoss var på bare 12 og 15 m /s hhv. den 7. juni og juli, mot mediant 19 m /s. Mye nedbør i august ga høye tilsig igjen, men fra slutten av august til begynnelsen av desember var tilsiget i gjennomsnitt lavere enn normalt. Nedbør i månedsskiftet november/desember ga midlertidig ny oppgang. tilsiget for hele vassdraget for vannåret 1. september 26 til 1. august 27 var på mill. m, eller 852 m /s, som er 125 % av det normale. tilsiget i kalenderåret 27 var tilnærmet lik normalt. Snømåling ved Glitterheim. Foto: Hans CHr. udnæs Med et magasinforbruk på 271 mill. m, eller 78, % av totalt magasinvolum, ble regulert vintervannføring ved solbergfoss 61 m /s i gjennomsnitt over lavvannsperioden 18. desember til 16. april. tilsiget utgjorde her 57 % av den totale regulerte vannføringen. 8 Årsrapport GLB 27

9 m3/s 3 Elverum m3/s 1 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Lalm m3/s 25 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Losna m3/s 4 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Solbergfoss jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Vannføring Max/min Kvartiler Median Vannføring 27 Tilsig 27 Årsrapport GLB 27 9

10 Vassdragsdriften Magasinutnyttelse Magasinfylling Høyeste magasinbeholdning høsten 26 og 27 var hhv. 94,9 og 97,1 % den 31. oktober og 2. august, og laveste beholdning våren 27 var 13,7 % den 15. april. Energibeholdning Den høyeste energibeholdning i magasinene høsten 26 og 27 var hhv og GWh den 31. oktober og 18. august, og den laveste våren 27 var 223 GWh den 16. april. Maksimal fyllingsgrad tilsvarer GWh. I diagrammet «Magasinenes energibeholdning siste 1 år» er totalt energiinnhold i GWh vist i forhold til maksimum, minimum, kvartiler og median de siste 1 år. Se også tabeller og kurver annet sted i rapporten for enkelte lokale detaljer. Magasinenes energibeholdning siste 1 år GWh Regulert magasin Overføring 5 sep okt nov des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Kraftverk (kv) Rettighet: SK / LD 5 13-R Max/min Kvartiler Median Årsrapport GLB 27 Feragen Foto: Per Chr. Bøe

11 Årsrapport GLB 27 11

12 Reguleringer og kraftverk Hovedmagasin Aursunden Høyeste regulerte vannstand HRV moh. (nn 54) Reguleringshøyde i meter Magasinvolum mill. m3 energiinnhold gwh ,1 5,9 215 Elgsjø 1132,39 5, Fundin 121,75 11, Marsjø 163,75 4, 1 17 Savalen 77,54 4, Storsjøen 251,86 3, Osen 437,82 6, Breidalsvatn 9,39 13, Raudalsvatn 912,8 3, Aursjø 198,2 12, Tesse 854,42 12, Bygdin 157,63 9, Vinsteren 131,73 4, Heimdalsvatn 152,44 2, Kaldfjorden 119,23 5, Øyangen 998,24 2, 8 Olstappen 668,23 13, Tyria/Mesna Næra 34,14 2, Hurdalssjøen 176,29 3, Mjøsa 122,94 3, Øyeren 11,34 2, sum kraftverk*) Kuråsfossen Fallhøyde i meter slukeevne m3/s installert effekt MW gwh pr. år (1982-6) 61 47, Einunna 124, Savalen 231, Rendalen 21, Osa 198, Løpet 19, Strandfossen 13, Skjefstadfoss 12, , Kongsvinger 1, Funnefoss 1, Framruste 321, Øyberget 148, Skjåk I 684, Tessa 48, , Øvre Vinstra 329, Nedre Vinstra 446, , , , Braskereidfoss Eidefossen Harpefoss Moksa Hunderfossen Mesna 359, Rånåsfoss 12, Bingsfoss 5, Solbergfoss 2, FKF/Kykkelsrud 26, Vamma 28, Sarpsfossen 2, sum *) Kraftverk med større årsproduksjon enn 5 GWh 12 Årsrapport GLB 27

13 Glommareguleringene Aursunden Elgsjø - Fundin Marsjø Savalen Storsjøen Osen Totalt 81 mill. m 3 magasin, tilsvarende 769 GWh Vintertappingen for Østerdalsmagasinene kom ikke i gang før i midten av desember 26, en måned senere enn normalt. Tappingen fra Aursunden var ved årsskiftet kommet opp i 2 m 3 /s. Bygging av nytt kraftverk i Ormhaugfossen skulle starte på vårparten, og det var behov for redusert vannføring under byggingen. Det milde været fortsatte i januar og for å unngå et for stort gjenliggende magasin ble vannføringen derfor i samråd med NVE holdt på 2 m 3 /s fram til januar. Med kjøligere vær reduserte man til 13 m 3 /s for å oppnå tilfredsstillende islegging nedenfor Aursunden. Fra 26. januar til 11. februar ble vannføringen økt til full kjøring i Kuråsfossen kraftverk og deretter gradvis økt ytterligere til 35 m 3 /s (maksimalt tillatt vinterstid) den 17. februar for å få tømt Aursunden best mulig. Forbitappingen fram til 21. mars, da arbeidene ved Ormhaugfossen startet, ble 22,6 mill. m 3. Fram til 24. mai ble det kjørt variabelt av hensyn til arbeidene, men med høyere vannføring enn først antatt. Høye tilsig gjennom vinteren og tidlig vår resulterte i at laveste registrerte vannstand våren 28 var kote 685,94, eller 21, mill. m 3, den 25. april. Øvrige Østerdalsmagasin ble tømt som normalt i løpet av april. Mildvær fra midten av april førte til at snøsmeltingen startet tidligere enn normalt. Mot slutten av april økte tilsiget markert, og årets høyeste totaltilsig og døgnvannføring referert Elverum på henholdsvis 1297 m 3 /s og 948 m 3 /s ble registrert allerede 27. april. Oppfyllingen av magasinene gikk stort sett som normalt, unntatt i Osen som fikk treg fylling. Til tross for tapping av minstevannføring fra 22. april nådde sjøen først 22. juni den reglementsmessige vannstanden medio juni på kote 436,62. Det ble mulig å tappe mer fra Aursunden under fylling enn forventet av hensyn til Ormhaugfossen, men ca. halvparten av det gjenliggende magasinet gikk likevel tapt i Kuråsfossen kraftverk i perioden juni. I store deler av mai var det lavt tilsig i Østerdalen, men deler av juni, og juli og august hadde tilsig over det normale, og det ble holdt dempning i magasinene. I perioden august kom det mye nedbør, mest i området Storsjøen, Atna og Imsa som fikk henholdsvis 56, 67 og 91 mm. Dette førte til at vannføringen ved Elverum steg fra 2 til 68 m 3 /s i perioden. Den 27. august var vannføringen nede på 2 m 3 /s igjen. Savalen ble senket noe fram til Rendalen gikk ut til revisjon 13. august. Vanntapet for Rendalen kraftverk i revisjonsperioden 13. august til 7. september var på 97 mill. m 3. Totalt vanntap ved Einunna overføringspunkt til Savalen var på 3,1 mill. m 3 i 27. Resten av høsten var vannføringen stort sett litt under det normale referert Elverum fram til vintertappingen startet i desember. Overført vannmengde til Savalen i vannåret 26/7 utgjorde 352 mill. m 3, i Rendalsoverføringen 1 61 mill. m 3. Gjennomsnittet de 33 foregående årene er henholdsvis 287 mill. m 3 og mill. m 3. Magasininnhold Glomma Mill. m sep okt nov des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Max/min Kvartiler Median 26-7 Arbeider med Ormhaugfossen kraftverk i oktober. Foto: Martin Moholt, Røros E-verk Årsrapport GLB 27 13

14 Ottareguleringene Breidalsvatn Raudalsvatn Aursjø Tesse Totalt 426 mill. m 3 magasin, tilsvarende 712 GWh Mill. m Totalmagasinet i Ottavassdraget var ved inngangen til 27 det høyeste målte siste 2 år. Breidalsvatn og Raudalsvatn lå hhv. ca. 3,5 og 8 m høyere enn normalt, det høyeste registrerte på samme tid siden reguleringene ble etablert i Vintertappingen fra Aursjø startet en måned senere enn normalt og ca. en meter lavere, mens Tessetappingen startet tilnærmet normalt. For å få tappet ut alt Breidals- og Raudalsmagasin ble det tappet hardere enn normalt vinteren Kulde i begynnelsen av februar førte til isoppstuving ved Marlo og Otta, og reduksjon i magasintappingene. I siste del av februar var det ny oppstuving ved Marlo med vann innover elvebreddene, og tappingene ble mer enn halvert noen dager før man trappet forsiktig opp igjen fram til 8. mars. Det ble ikke meldt om skader etter oppstuvningene. Kjøvingsgrensene ved Marlo ble målt opp og det ble satt ned koordinatfestede merker for at de skal bli lettere synlige. Breidals- og Raudalsmagasinene ble på tross av isoppstuvingen tømt til begynnelsen av april, ca. 2 uker senere enn normalt. Aursjø- og Tessemagasinene nådde laveste vannstand april. Vårstigningen startet tidligere enn vanlig og Breidals- og Raudalsvatn ble forhåndstappet fram til slutten av mai. Det var mer snø enn normalt i Ottadalen og fyllingen av Magasininnhold Otta magasinene gikk raskt. Siste halvdel av juli sank tilsiget betraktelig og det ble brukt noe av Breidalsmagasinet til produksjon i Øyberget. Dette ble fylt opp igjen til begynnelsen av september. Raudalsvatn var fylt til midten av august. Aursjø var full i midten av juni, men ble senket en meter til ut i september på grunn av en planlagt revisjon. Revisjonen ble utsatt til november og magasindisponeringen ble tilpasset denne. Vannstanden i Tesse steg raskere enn normalt i begynnelsen av juli på grunn av høye tilsig og full overføring fra Veo. Lukene i Veo var fjernet for rehabilitering, men arbeidene ble på grunn av situasjonen forsert og lukene kom på plass igjen på kvelden den 12. juli, og overføringen stanset. Magasinet ble likevel fullt og det ble tappet vann forbi fra 24. juli til 1. august for å ha bedre kontroll. Høye tilsig på full sjø i august medførte forbitapping i en uke. Totalt gikk det tapt 4,5 mill. m 3 i Tessaverkene. Breidalsvatn ble holdt nær HRV til 3. desember, og med prøvepumping fram til desember i den nye Breidalsoverføringen. Overføring på selvfall ble startet 7. januar blir første året med helt nytt tappemønster fra Breidalsvatn. De resterende Ottamagasinene startet vintertappingen til tilnærmet normal tid. Overført vannmengde i Veo-overføringen var i ,6 mill. m 3, mens 41,6 mill. m 3 gikk tapt pga. manglende overføringskapasitet eller reduksjon i overføringen pga. fullt magasin. sep okt nov des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Max/min Kvartiler Median 26-7 Flomtapping fra Tessedammen. Foto: Rolf M. Krogh 14 Årsrapport GLB 27

15 Otta elv ved Stuttgongen. Foto: Torbjørn Østdahl kotehøyde 367,5 367, 366,5 366, 365,5 365, 364,5 364, kotehøyde 367, , 366,5 366, 365,5 365, 364,5 364, 363,5 363, Vannstand ndf. Marlo bru i februar og mars Vannstand ndf. Marlo bru i februar og mars ,5 363, Årsrapport GLB 27 15

16 16 Årsrapport GLB 27 Skåbu. Foto: Per Chr. Bøe

17 Vinstrareguleringene Bygdin Vinsteren N. Heimdalsvatn Kaldfjorden Øyangen Olstappen Totalt 568 mill. m 3 magasin, tilsvarende 1 36 GWh Vintertappingen fra Bygdin startet i desember 26, en måned senere enn normalt, på ca. 8 mill. m 3 lavere magasin, men normalt per samme dato. Vintertappingen gikk som normalt til 28. april da vannføringen ble satt ned til nær minstetapping. Laveste magasin ble registrert samme dato på 6,6 mill.m 3. Nedtappingen av Vinsteren, Heimdalsvatn og Kaldfjorden startet først ut i januar, også noe senere enn normalt. Vinstramagasinene sett under ett var nedtappet til medio april. Vårstigningen startet tidligere enn normalt og første tilsigskulminasjon var på 115 m 3 /s den 6. mai. Med varmere vær fra slutten av mai gikk magasinfyllingen raskt. På grunn av mye snø og nedbør, og liten tapping pga. presset vannsituasjon i hele vassdraget nedenfor, ble Vinstramagasinene fylt helt opp i løpet av juli. I Bygdin kom det 235 mm nedbør i juli, over det dobbelte av det normale for årrekken Vannstanden var derfor høy og da det kom 1 mm i første halvdel av august måtte det tappes kraftig for å holde HRV. Vannføringen ble på det meste registrert til 91 m 3 /s både 15. og 16. august etter at det kom 44 mm nedbør i løpet av ett døgn. Det ble tappet noe av Bygdinmagasinet i oktober, og vintertapping startet for alvor i begynnelsen av november, noe tidligere enn normalt. økte tilløpet etter nedbøren i både august og de siste dagene av september. Utover i oktober og til begynnelsen av november ble sjøen senket en halv meter, for så å bli fylt opp igjen med vann fra Bygdin. Vintertappingen startet 2. desember etter reduksjon i vannføringen desember på grunn av lagerhavari i Øvre Vinstra. Mye snø denne våren og nedbør medførte at Heimdalsvatn lå sammenhengende unormalt lenge over HRV i 27, fra 1. juni til 22. juli. Det ble et vanntap for Øvre Vinstra på 11,3 mill. m 3. Nedbøren i august medførte et lite flomtap på,1 mill. m 3. Sjøen ble tappet en del ned i oktober og holdt nær dette nivået til over årsskiftet. Etter oppfylling av Kaldfjorden i midten av juni, ble det opparbeidet et magasin som ble fyllt opp med all nedbøren i august. Senere ble det opparbeidet ny dempning, som ble holdt fram til vintertappingen startet i midten av desember. Overført vannmengde fra Heimdalsvatn til Kaldfjorden i vannåret 26/7 var 146,1 mill. m 3, 14 % av det normale. Bare 21/2 hadde tilsvarende mye overført vann. Etter oppfylling i Vinsteren i midten av juli ble det opparbeidet dempninger i sjøen. Dette fanget opp det Magasininnhold Vinstravassdraget Mill. m sep okt nov des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Max/min Kvartiler Median 26-7 Hinøgla målestasjon, overløp N. Heimdalsvatn. Foto: Geir Gautun, HydraTeam Årsrapport GLB 27 17

18 Mjøsa 1312 mill. m 3 magasin, tilsvarende 332 GWh Vintertappingen startet 18. desember 26. Vannstanden var da ca. 1,3 m høyere enn normalt på samme tid. På grunn av mildvær og regn som førte til høye tilsig til Øyeren ble vannføringen fra Mjøsa redusert igjen. Først 22. januar ble lukene i Svanfossdammen åpnet helt. To av lukene ble en kort periode delvis stengt igjen for å lette presset på grunn av isproblemer og forestående revisjon i nedre Glomma. Dammen ble åpnet helt igjen 29. januar. For å sikre best mulig uttapping av Mjøsa begynte senkingen av Rånåsfoss overvann med totalt en meter så smått 3. januar. Den 23. februar ble det besluttet å senke ytterligere 3 cm. Bortsett fra noen dager i mars med høye lokaltilsig til Øyeren var overvannet senket fram til 28. april. Laveste vannstand i Mjøsa våren 27 ble registrert den mars med kote 12,7 m, dvs. 74 cm over LRV. Vannstanden ble holdt nede fram til midten av april. Laveste vannstand i april var kote 12,8 den april. Vårløsning startet som normalt i midten av april og lukene ble satt i flomstilling 4. mai. Utover i mai var lokaltilsiget under det normale og vannstanden nærmest «parkert» fra mai. Tilløpet til Mjøsa tok seg kraftig opp igjen og HRV ble passert 13. juni. Mjøsa kulminerte 15. juni på kote 123,4, bare 1 cm over HRV. Etter kraftig tilsigssvikt og 1 cm synkning i Mjøsa, ble vannføringen redusert 17. juni. Ny tilsigsoppgang førte til stigning i sjøen igjen og da Mjøsa nådde HRV på nytt den 24. juni ble dammen igjen satt i flomstilling. Mye nedbør i vassdraget i slutten av juni og begynnelsen av juli førte til høyt tilløp og fare for skadeflom. Etter en henvendelse fra GLB til NVE 6. juli ble Svanfossdammen åpnet helt. Høyeste vannstand denne sommeren ble kote 123,7 den juli. Den 23. juli ble lukene satt i ordinær flomstilling igjen. Kraftig nedbør i vassdraget i august førte til nok en flomtopp i Mjøsa, denne gang med kulminasjon ca. 2 cm over HRV den 2. august. Det ble så opparbeidet og holdt noe dempning i sjøen til vintertappingen startet. Vannstand Mjøsa Kotehøyde moh m lokal høyde , 8,31 125,5 125, 7,31 124,5 124, 6,31 123,5 HRV 122,94 = 5,25 m 123, 5,31 122,5 122, 4,31 121,5 121, 3,31 12,5 12, 2,31 119,5 LRV 119,33 = 1,64 m 119, 1,31 sep okt nov des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Max/min Kvartiler Median 26-7 Skibladnerbrygga ved Vingnes 11. juli. Foto: Steinar Sørlie 18 Årsrapport GLB 27 Stengt undergang i Hamar. Foto: Grete Finstad

19 Årsrapport GLB 27 19

20 Hurdalsjøen 122 mill. m 3 magasin, tilsvarende 44 GWh På grunn av høye tilsig i siste del av 26 og første del av januar var vannstanden ikke nede på HRV før 22. januar 27, ca. 1,2 m over det normale på samme tid, da vintertappingen startet. Laveste vannstand ble registrert den april på kote 174,49 m, 1,8 m over LRV. Bare halvparten av normalt snømagasin 1. april og treg oppfylling medførte reduksjon til minstetapping fra 3. april til HRV ble nådd den 24. juni, ca. 1 måned senere enn normalt. Mye nedbør i slutten av juni og begynnelsen av juli førte til flomstigning og kulminasjon på kote 176,68 den 7. juli, ca. 4 cm over HRV. Høyeste døgnvannføring var 55 m 3 /s den 9. juli, nesten 5 ganger høyere enn normalt på samme tid. Vintertappingen startet som normalt i månedsskiftet oktober/november. Øyeren 157 mill. m 3 magasin, tilsvarende 33 GWh Øyeren ble holdt nær HRV til midten av januar. Magasinet ble deretter tappet noe ned, men ble på grunn av redusert slukeevne i Solbergfoss hevet til HRV i begynnelsen av februar. På grunn av flere forestående revisjoner i nedre deler av Glomma, ble Øyeren senket fram til 6. mars. Vannstanden steg igjen under revisjonene til kote 11,3 den 22. mars, mye på grunn av høye lokaltilsig etter nedbør og mildvær. Sjøen ble senket til laveste vannstand på kote 99,62 den april, da vårløsningen startet. Vannstand Øyeren Kotehøyde moh m lokal høyde , 8,46 14,5 14, 7,46 13,5 13, 6,46 12,5 12, 5,46 11,5 HRV 11,34 = 4,8 m 11, 4,46 1,5 1, 3,46 99,5 LRV 98,94 = 2,4 m 99, 2,46 98,5 98, 1,46 sep okt nov des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Vannstandsstigningen gikk raskt etter en forbigående reduksjon i siste del av april. Man prognoserte tappinger på 1 m 3 /s og mer i månedsskiftet og for å bli ferdig med et pågående arbeid med et aggregat i Vamma, og for ikke å tape produksjonen for dette aggregatet i vårflommen, fikk GLB tillatelse av NVE til å fravike tappekurven noen dager. Etter en første kulminasjon i Øyeren på kote 11,52 den 13. mai kom det i slutten av mai mye nedbør, men snøen i lavereliggende områder var avsmeltet og ny kulminasjon på kote 11,54 den 4. juni ble 62 cm under gjennomsnittlig vårflomkulminasjon siste 3 år. Mye nedbør førte til høye tilsig i vassdraget i juli og august, og 2 nye flomtopper i Øyeren, høyere enn i vårflomkulminasjonen. Vannstander på kote 11,82 og kote 11,87 ble registrert hhv. den 15. juli og 2. august. Vannstanden ble holdt rundt HRV til vintertappingen så smått startet ved årsskiftet Max/min Kvartiler Median Årsrapport GLB 27 Mørkfoss målestasjon i Øyeren. Foto: Geir Gautun, HydraTeam

21 Foto: Jens Kr. Tingvold Årsrapport GLB 27 21

22 22 Årsrapport GLB 27

23 Verdiskapningen Kraftproduksjon Reguleringen av magasinene bidrar til flomdempning, at produksjonsvann kan flyttes til perioder med høyere kraftpris, og at ellers tapt vann kan nyttes i kraftverkene. Tilsiget i vannåret ( ) var 125 % av gjennomsnittet for årrekken og normalårrekken Kraftproduksjonen i reguleringsåret ( ) var GWh, som er 12,3 % av siste 1 års middel. Av totalproduksjonen i vassdraget ble GWh (55,7 %) produsert i vinterperioden (oktober-april) og GWh (44,3 %) i sommerperioden. Ca. 25 % ble produsert av magasinvann. I kalenderåret ble det produsert GWh, som er 115,5 % av gjennomsnittet de siste 1 årene og den høyeste registrerte årsproduksjon de siste 25 år. Dette utgjorde 9,3 % av vannkraftproduksjonen på årsbasis. NOK/MWh sep okt nov des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des GWh/uke Siste 1 års variasjon Kraftpriser Døgnprisvariasjon 26-7 Kraftproduksjon sammenlignet med maks., min., kvartiler og median siste 1 år Priser i kraftmarkedet Det mørkeblå båndet i figuren «Kraftpriser» viser spotmarkedets høyeste og laveste døgnpris fra september 26 og hvordan prisene varierer over året. Det lyseblå båndet viser høyeste og laveste pris de siste 1 år. Årsproduksjon i TWh 27 og siste 1 år sep okt nov des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Max/min Kvartiler Median GWh/uke 35 3 Kraftproduksjon av magasinvann og tilsig, ukesum Produsert av magasinvann Produsert av tilsig sep okt nov des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Myklebysjøen Foto: Jens Kr. Tingvold Årsrapport GLB 27 23

24 Rammebetingelser Reguleringskonsesjonene Reguleringskonsesjoner etter Vassdragsreguleringsloven gir viktige rammer for GLBs virksomhet. GLB har konsesjon for regulering av 24 magasiner og 4 overføringer av vann fra et delvassdrag til et annet innenfor Glommavassdraget. Reguleringskonsesjonene representerer et bredt tidsspekter; fra gamle konsesjoner som for eksempel reguleringen av Bygdin fra 1928, til konsesjonen for Breidalsoverføringen som er GLBs hittil nyeste konsesjon gitt i 25. Den store aldersforskjellen på konsesjonene reflekteres også i utformingen av konsesjonsvilkårene. Etter hvert som nye brukerinteresser har vokst fram og andre har forsvunnet, har grunnlaget for fastsetting av vilkår i nye konsesjoner blitt endret. Spesielt har vilkår på avbøtende tiltak for ytre miljø og friluftsliv økt i omfang, mens vilkår knyttet for eksempel til tømmerfløting har forsvunnet. Konkrete tiltak kan enten være pålagt direkte i konsesjonen, eller konsesjonen kan gi en hjemmel for myndighetene til å pålegge tiltak/undersøkelser etter nærmere vurdering. Nyere konsesjoner inneholder bl.a. følgende hovedgrupper av konsesjonsvilkår: Rammer for varighet og revisjon Pålegg om innbetalinger av fond og avgifter Plikt til vedlikehold, drift- og tilsyn med reguleringsanlegget Manøvreringsreglement for reguleringen Hjemmel for å pålegge hydrologiske observasjoner/ målestasjoner med kontrollvannmerker og skilt Hjemmel for å pålegge etterundersøkelser Hjemmel for å pålegge avbøtende tiltak Plikt til å undersøke om tiltaket berører automatisk fredete kulturminner Plikt til å gjennomføre tiltak for å hindre forurensning Plikt til merking av usikker is som følge av reguleringen I GLBs reguleringskonsesjoner finnes det mange ulike eksempler på at hjemmelen for å pålegge avbøtende tiltak er brukt av forvaltningen. Det er i hovedsak Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som har fått delegert myndigheten til å gi konsesjonspålegg. På DNs fagområder er mye av påleggsmyndigheten delegert videre til fylkesmannen. Terskler i Einunna. Foto: Torbjørn Østdahl Fisketrapp i Aursunddammen. Foto: Torbjørn Østdahl Slipping av minstevannføring. En rekke av GLBs konsesjoner har bestemmelse om slipping av minstevannføring som en del av manøvreringsreglementet. Eksempler på dette er reguleringen av Aursunden, Fundin, Osen, Raudalsvatn og Næra samt Rendalsoverføringen og Breidalsoverføringen. Terskelbygging. NVE har med hjemmel i reguleringskonsesjonen for Næra pålagt GLB å anlegge terskler og andre biotoptiltak i Moelva for å bøte på skadevirkninger for fisk. Et annet eksempel er konsesjonen for regulering av Fundin og Savalen, hvor det er gitt pålegg om bygging av terskler i Einunna nedstrøms overføringspunktet til Savalen. Denne elvestrekningen har ikke pålegg om minstevannføring og tersklene er bygget av estetiske hensyn for å skape vannspeil av lokaltilsiget. 24 Årsrapport GLB 27

25 Måleskala for minstevannføring ved Osendammen. Foto: Torbjørn Østdahl Brønn ved Savalen. Foto: Torbjørn Østdahl Deltagelse med andelsinnskudd i anlegg for produksjon av settefisk. Konsesjonene for Storsjøen og Fundin/Savalen/Rendals-overføringen gir hjemmel for å pålegge GLB å gå inn med andeler i anlegg for produksjon av settefisk. Dette er bakgrunnen for etableringen av Evenstad og Løpet Settefiskanlegg. Bygging av fisketrapper. Reguleringskonsesjonene for Rendalsoverføringen (Høyegga), Aursunden og Storsjøen inneholder alle pålegg om bygging av fisketrapp. I tillegg har konsesjonen for Næra pålegg om fiskepassasje. Brønner og vanningsanlegg. I reguleringskonsesjonen for Aursjøen er GLB pålagt å sikre vannforsyning til vanningsanlegg som mister vannføring pga. regulering. For å etterkomme dette kravet har GLB bygget Aura Vatningsanlegg. Forbygninger/erosjonssikring. Erosjon i reguleringssonen i magasiner og på regulerte elvestrekninger er en vanlig effekt av vassdragsreguleringer. Flere av GLBs konsesjoner inneholder pålegg om å yte økonomiske bidrag til forbygningstiltak og erosjonssikringer. Dette gjelder for eksempel for reguleringen av Aursunden med tiltak både i reguleringsmagasinet og på elvestrekninger i Glomma, og for Rendalsoverføringen med erosjonssikringer både i Rena og i Glomma (oppstrøms Høyegga). Bygging av bruer. Flere reguleringskonsesjoner inneholder vilkår om bygging av bruer for å sikre allmenn ferdsel, eller for å kompensere for ulemper for andre næringsinteresser som f.eks tømmertransport og jordbruk. Eksempler på slike tiltak er bru over Rena ved Deset, bru over damkronen på Høyegga, og bru over Lågen mellom Kvam og Vinstra og over Vinstra elv nedstrøms Olstappen for å kompensere for usikker is pga reguleringen. Årsrapport GLB 27 25

26 Opplysningsskilt ved Savalen. Foto: Torbjørn Østdahl Miljøtilsyn på magasin og minstevannføring Miljøtilsynsordningen innebærer at anleggseier gjennomfører regelmessig egenkontroll av sine vassdragsanlegg, og med tiltak som er pålagt gjennom konsesjonsvilkår. Ordningen innebærer også at NVE inspiserer det enkelte anlegg og sjekker at anleggseiers system for internkontroll er i samsvar med kravene i forskriften. GLB gjennomfører årlig rutinemessig egenkontroll av sine vassdragsanlegg. Ved denne typen tilsyn fylles det ut egne sjekklister, og tilsynsresultatene tas vare på og følges opp gjennom GLBs TILBAS, som er en geografisk database med GLBs vassdragsanlegg (se nærmere beskrivelse under TILBAS). I august 27 gjennomførte NVE miljøtilsyn/revisjon av GLBs internkontrollsystem for magasin og minstevannføring. Tilsynet omfattet anleggsinspeksjon ved 9 reguleringsmagasin og 5 minstevannføringspunkter, samt gjennomgang av dokumentasjon av kvalitetskontroller på målestasjoner for minstevannføring. Magasinene som ble kontrollert, var Mjøsa (ved Lillehammer og Hamar), Osensjøen, Storsjøen, Savalen, Fundin, Aursjø, Breidalsvatn, Raudalsvatn og Tesse. NVEs miljøtilsyn resulterte i 2 avvik. Det ene avviket gjaldt pålegg om merking av reguleringsgrenser og nivå for minstevannføring. Det ble påvist mangler ved enkelte elementer av merkingen ved til sammen 5 av magasinene. Det andre avviket gjaldt pålegg om opplysningsskilt ved reguleringsmagasin. Her krever NVE for reguleringen av Mjøsa, skilt også ved Lillehammer og Gjøvik i tillegg til Hamar. Avvikene vil bli lukket i forhold til frister som er avtalt med vassdragsmyndigheten. Fristen er satt til 1. juli 28. I GLBs opplegg for internkontroll med egne vassdragsanlegg er det i 27 gjort miljøtilsyn på damområdene ved samtlige reguleringer unntatt Øyeren, på terskler i Glomma og Moelva og på fisketrapper. Ut over dette har miljøtilsynsinnsatsen i 27 vært konsentrert om å stedfeste og registrere opplysninger om de ulike vassdragstiltakene som skal være med i det videre miljøtilsynsopplegget. Dette gjelder biotoptiltak, erosjonssikringer, veier, tipper, masseuttaksområder og minstevannføringsstrekninger. Miljøtilsyn ved Osensjøen. Foto: Jens Kr. Tingvold 26 Årsrapport GLB 27

27 Skilting ved Skibladnerbrygga i Hamar. Foto: Torbjørn Østdahl Årsrapport GLB 27 27

28 Skjermbilde fra TILBAS. TILBAS GLBs databaseløsning for tiltaks- og miljøtilsynsdata GLB startet ved årsskiftet 25/6 arbeidet med å etablere et opplegg for å etterkomme miljøtilsynskravene som ligger i forskrift av om internkontroll for å oppfylle lov om vassdrag og grunnvann. Det ble besluttet å etablere en geografisk database over GLBs vassdragstiltak (TILBAS). Databasen skal i tillegg til å dokumentere på kart hva GLB har av ulike vassdragstiltak, også dokumentere og systematisere datagrunnlaget som samles inn gjennom miljøtilsynsordningen. I tillegg skal tiltaksdatabasen danne en felles kunnskaps-plattform for den daglige saksbehandlingen og for den eksterne informasjonen som GLB driver. I løpet av 27 er TILBAS etablert på eksternt driftssenter (IKOMM). GLB leier servere og leaser nødvendige lisenser på databaseprogram (Oracle) og kartprogram (MapInfo). Systemet er i løpet av 27 gjort tilgjengelig for de ansatte i GLB over internett både via standard GIS-program (MapInfo) og gjennom en egen webapplikasjon. Parallelt med etableringen av TILBAS har GLB forhandlet med Statens Kartverk om deltagelse i det nasjonale geovekstsamarbeidet og om medlemskap i Norge Digitalt (ND). Statens Kartverk har gitt GLB tilgang til nedlastning av de karttema som ND gir tilgang til, men per har vi fremdeles ikke fått noen formell kontrakt med Statens Kartverk. Glommaprosjektet avsluttet i 27 Glommaprosjektet ble etablert i 1985 av Direktoratet for naturforvaltning, Fylkesmannen i Hedmark, GLB og kraftverkseiere. GLB har hele tiden vært representert i styringsgruppen. Målet med prosjektet var å gjøre Glomma til en bedre fiskeelv ut fra de eksisterende miljøbetingelser for fiskeproduksjon. Muligheter og tiltak, primært rettet mot utsetting og produksjon av stedegen settefisk, skulle kartlegges. Videre skulle vandringsmønstre hos ørret og harr registreres og overvåkes og effekten av utsettinger evalueres. Den første fasen av prosjektet var Her ble det foretatt mange grunnleggende utredninger, og fasen ble avsluttet med egen rapport: «Glomma fisk og reguleringer. Sluttrapport fra Glommaprosjektet». Fase 2 har pågått fra , og hovedfokuset har vært på oppfølging av settefiskpålegg, produksjon av stedegen settefisk og undersøkelser for å evaluere utsettingene. En gjennomgående aktivitet har vært registrering og merking av fisk i fisketrappene. Undersøkelser og aktiviteter har hvert år blitt oppsummert i egen årsmelding. Sluttrapport for prosjektet i form av en omfattende kunnskapsoppsummering for Glommavassdraget vil foreligge i 28. Overføring av påleggsmyndighet til fylkesmannen, innføring av EUs vannrammedirektiv og behov for en klarere rollefordeling var momenter som tilsa at Glommaprosjektet i den eksisterende formen burde avsluttes. Det er imidlertid helt klart behov for en møteplass der problemstillinger, kunnskapsbehov, undersøkelser og overvåking knyttet til miljøeffekter av vannkraftproduksjon kan diskuteres mellom kraftbransjen og forvaltningen. Fra 28 vil slike diskusjoner foregå i et mer uformelt forum. Kraftbransjen og fylkesmannen i Hedmark håper dermed fortsatt å kunne opprettholde den gode kontakten og samarbeidet som ble bygget opp under Glommaprosjektet. 28 Årsrapport GLB 27

29 utsettingspålegg I en rekke av regulerings- og kraftverkskonsesjonene i Glomma og Lågenvassdraget er det pålegg om fiskeutsettinger som avbøtende tiltak. I utsettingspåleggene stilles det bestemte krav til størrelse, stamme og alder på fisken som skal settes ut. I Lågen-grenen av vassdraget (aursjøen, tesse og Mjøsa) har GLB i 27 et samlet pålegg om utsetting av 22 ørreter, mens det i Glomma-grenen av vassdraget er et samlet pålegg om utsetting av 81 ørreter. Utsettingene i Fundin, savalen og Glomma nord for rena er GLBs egne pålegg. Utsettingene i søndre rena og i Glomma sør for rena blir administrert av GLB på vegne av kraftselskapene Eidsiva Vannkraft as og Glomma Kraftproduksjon as. I 27 ble det totalt satt ut flere fiskeenheter enn pålagt, både i Lågen og Glomma. Dette for å ta igjen tidligere års etterslep, og for å skape en framtidig buffer. til sammen ble det satt ut nær 11 ørret, mens pålegget er på 1. I tillegg kommer en frivillig utsetting på ørret i Bygdin. Det er en positiv utsettingssaldo i alle lokaliteter, unntatt aursjøen, savalen og Fundin. I Fundin er det et stort underskudd grunnet tidligere års problemer med stamfiske og rogndødelighet. I 27 ble underskuddet redusert med 8 9 fisk, og det tas sikte på å komme i balanse i løpet av ytterligere tre år. Fiskefella i Elgsjøelva sjekkes for stamfisk. Foto: eivind Faldet, Folldal FJellstyre glbs fiskeutsettinger i 27 utsettingslokalitet utsettingspålegg leverandør Fiskestamme antall fisk utsatt i 27 antall enheter (korrigert for størrelse) saldo for utsettingspålegget Aursjøen 2 ensomrige Vågåfisk Lemonsjø Tesse 1 ensomrige Vågåfisk Lemonsjøen Vinsteren 1 toårige, 5 toårige Vågåfisk Vinsteren * Mjøsa 1 toårige Hunderfossen Hunderfossen Glomma v/bingsfoss 5 à 25 cm AL Settefisk Glomma Glomma v/braskereidfoss 5 à 25 cm AL Settefisk Glomma Glomma v/kongsvinger 5 à 25 cm AL Settefisk Glomma Glomma v/strandfossen 5 à 2 cm Løpet Rena Søndre Rena/Storsjøen Sør 1 à 2 cm Løpet Rena Glomma fra Rena-Tolga/ Storsjøen Nord 25 à 2 cm Løpet/Rendalen settefiskanlegg Glomma/ Mistra Savalen 6 tosomrige Evenstad I Savalen Fundin 2 ensomrige Evenstad II Fundin Tilsammen 13 ørreter Bygdin frivillig utsetting AL Settefisk 3 tosomrige * Produksjon av settefisk i gang. Første utsetting i 29. Årsrapport GLB 27 29

30 Område for ny veitrase til Elgsjøen. Foto: Torbjørn Østdahl Elgsjø - søknader om konsesjon og opprusting av veiforbindelse GLB sendte søknad om konsesjon for Elgsjøen og Marsjøen i NVE avga sin innstilling til saken i 22. Søknaden ligger fremdeles til sluttbehandling i Olje- og energidepartementet (OED). Allerede i 1999 varslet NVEs damtilsyn at Elgsjødammen må utbedres og at GLB som konsesjonssøker måtte starte planlegging av arbeid for å forsterke dammen. Rehabilitering av dammen forutsetter veiadkomst ved at det gamle kjøresporet mellom Bekkelegeret og Elgsjøen opprustes. Våren 23 ble Knutshø landskapsvernområde opprettet. Elgsjøen ligger omkranset av dette verneområdet slik at ny anleggsvei må legges inne i landskapsvernområdet. Avhengig av trasevalg vil anleggsveien også så vidt kunne komme innenfor grensen til Dovrefjell nasjonalpark. GLB søkte i 24 Oppdal kommune, som lokal forvaltningsmyndighet for Knutshø Landskapsvernområde, om dispensasjon fra vernebestem melsene for opprusting av anleggsvei til Elgsjø for å få gjennomført rehabiliteringen av dammen. I et enstemmig vedtak i 25 gav Oppdal kommune tillatelse til GLB for gjennomføring av veiprosjektet. Senere har Direktoratet for naturforvaltning (DN) opphevet Oppdal kommunes vedtak og GLB har påklaget denne avgjørelsen. Høsten 26 krevde NVE nedtapping av Elgsjøen til 3 m lokal høyde i påvente av at rehabiliteringsarbeidet på dammen kan bli gjennomført. Etter dette har ny midlertidig HRV blitt satt til 3, m. Ved utgangen av 26 ba DN om at GLB skulle utarbeide en plan for gjennomføring av veiprosjektet, inkludert spesifisering av trasevalg for veien og forslag til tiltak for terrengrestaurering av veitraseen etter at anleggsarbeidet er gjennomført. GLB engasjerte våren 27 Norsk institutt for Naturforskning (NINA) til å gjennomføre arbeidet med å utarbeide en slik plan. Utredningen ble gjennomført sommeren og høsten 27 og inneholder anbefaling av veitrase og beskrivelse av nødvendige tiltak på terrengrestaurering (Hagen & Erikstad 27). DN skal sluttbehandle klagesaken i løpet av januar 28. Saken ser ut til å løse seg ved at det nå gjøres en endring i verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde slik at det blir hjemmel for å tillate veibyggingen. GLB forutsetter at konsesjonsspørsmålet for Elgsjøen og Marsjøen kan avklares i OED så snart veisaken er løst. I planen som NINA har utarbeidet for valg av veitrase og nødvendige tiltak på terrengrestaurering, framgår det at det først og fremst er bakken opp fra Bekkelegeret som er problematisk med hensyn til å finne en god og skånsom løsning. Det foreslås å velge en trase som tangerer grensen til Dovrefjell nasjonalpark. Etter den første bakken vil anleggsveien i hovedsak følge eksisterende kjørespor fram til Elgsjøen. 3 Årsrapport GLB 27

31 Vedlikehold og vassdragstiltak Ny terskel ved Nedre Heimdalsvatn GLB fikk konsesjon på regulering av Nedre Heimdalsvatn i I utløpet ble det bygd en 7 m lang steinplastret overløpsterskel med trespunttetting. Kronen ligger på HRV og tilsvarer naturlig sommervannstand for reguleringen. På grunn av grunnforhold og tele har trespunten blitt presset opp. Denne er tidligere kappet i toppen for å ivareta HRV, men i den senere tid har det blitt skader både vertikalt og horisontalt på spunten. Det ble vurdert forskjellige løsninger for utbedring, og i 26 ble det bestemt å fjerne trespunten og legge en ny tetting i form av «Easy-seal» (tett duk) med beskyttende fiberduk og noe grus på begge sider. Grus ble fraktet inn høsten 26. Maskiner og materiell ble transportert innover på snølagt veg 1. mai 27 og arbeidene startet rett i etterkant. Ny terskel stod ferdig 18. mai. Det ble foretatt en justering, fjerning av impregnert treplank og opprydding på bar mark i siste halvdel av august. NVE og Vågå kommune deltok på en felles befaring 27. august og den nye terskelen ble da godkjent både i forhold til HRV og istandsetting av området. Arbeid med ny terskel. Foto: Steinar Sørlie Årsrapport GLB 27 31

32 Rehabilitering av Aura Vatningsanlegg i Skjåk Som en følge av reguleringen ble det ved skjønn bestemt at regulanten skulle bygge og vedlikeholde et nytt vatningsanlegg bestående av totalt ca. 5 km rør på begge sider av elva. GLB fikk samtidig alt framtidig vedlikeholdsansvar for vatningsanlegget. Det nye vatningsanlegg ble bygget i 1965/1966 og var da et moderne anlegg. Inntaksrøret er imidlertid det samme som ble benyttet til den gamle kraftstasjonen. Stålrøret ligger i dagen og er over 1 år gammelt, og er etter hvert vurdert som en sikkerhetsrisiko. På sensommeren ble det satt i gang utskifting av den 23 m lange rørgata. Arbeidene gikk fram til utgangen av november og ble avsluttet for vinteren. Anleggsveg er bygget og gamle rør og fundamenter er fjernet. Nye fundamenter er støpt og ny rørgate lagt. Understøping av rør, etterarbeid og avsluttende terrengarbeid utføres våren 28. Årlig møte med grunneiere og brukere ble avholdt i november. Nye fundamenter klar til rørmontering. Foto: Steinar Sørlie Det gamle kraftverksrøret. Foto: Steinar Sørlie 32 Årsrapport GLB 27

33 Oppgradering av fyllingsdammen. Anleggsarbeider ved Fundin Høsten 27 har det pågått anleggsarbeider på og ved Fundindammen. Det er et myndighetskrav at denne type dam skal ha arrangement for å samle opp og måle eventuelle lekkasjer. Det er imidlertid normalt at alle fyllingsdammer har en viss lekkasje, og ved å følge med på denne får dameieren en god oversikt over dammens indre «ve og vel». Det er derfor etablert et system som skal fange opp mulig lekkasjevann og føre dette til en kum hvor vannmengden måles. Rent praktisk gjøres dette ved at det graves en grøft langs damfoten som leder vannet til en målekum. Grøfta fylles med utsortert bruddstein slik at gjennomstrømningsevnen blir stor. Det ble først bygget en anleggsvei fra dammens sydende og ned til damfotens lavpunkt, hvor måle- Foto: Rolf M. Krogh kummen skulle plasseres. Grøftene ble så gravd og fylt med stein som ble hentet i brudd ved Folldal Verk. I målekummen er det senere montert en trykkcelle og signalene herfra overføres til Lillehammer, hvor en dermed får en kontinuerlig overvåking av lekkasjemengden. I tillegg er det etablert i alt 7 nye kjernebolter som er montert i toppen av dammens tetningskjerne. Ved å nivellere disse måles eventuelle setninger i tetningskjernen. Arbeidene ble avsluttet for sesongen i uke 41. Det gjenstår blant annet noe arronderingsarbeider som vil bli utført i 28. RAUDALSDAMMEN I forbindelse med revurdering av dammen ble det avdekket områder med betongskader på dammens vannside. Disse skadene ble utbedret i 27. Etter at arbeidene startet opp, ble vi klar over at omfanget var noe større enn hva undersøkelsene året før viste. De nederste skadene ble utbedret fra stillas, men etter at magasinet begynte å fylles, måtte arbeidene utføres fra hengestillas. Foto: Rolf M. Krogh Årsrapport GLB 27 33

34 Lukearbeider i Veo. Foto: Rolf M. Krogh Lukearbeider i inntak Veo Tunnelen fra Veodalen til Smådalen i Lom kommune overfører vann til Tesse, som er inntaksmagasinet for Tesseverkene. Tunnelen ble utsprengt i 1963, og er vel 3,6 km lang. Inntaket er utformet slik at maksimal overføringskapasitet er 2 m3/s. Inntaket i Veo har to glideluker, en stor og en liten. Den store brukes for tapping sommerstid, men den stenges om vinteren etter som det da bare er den minste luken som benyttes. Denne er i tillegg montert i en vannlås slik at kald uteluft ikke trekkes inn i tunnelen. Lukene fjernstyres fra Eidefoss driftssentral. I 26 ble det oppdaget at det mekaniske skruespillet for den store luka hadde store slitasjer. Etter som lukene ikke har vært ute for inspeksjon siden de ble montert, ble det avdekket at store deler av pakningene slitt vekk. På grunn av nærheten til flere brefelt er Veo sterkt masseførende. Dette sliter sterkt på lukepakninger, men synes å virke rustfjernende på stålkonstruksjoner. Lukene ble demontert 19. juni. Lukene ble sandblåst og malt samt påmontert nye pakninger. Samtidig ble de gamle lukespillene erstattet av hydrauliske lukespill. Omtrent samtidig som arbeidet startet begynte vannføringen i overføringen til Tesse å øke og tunnelen manglet nå sine normale reguleringsmuligheter. Lukene ble inspisert i verkstedet og godkjent den 11. juli, og på grunn av den raske fyllingen av Tesse ble det bestemt at de skulle tilbake i føringene snarest mulig. Lukene ble montert og overføringen stengt om kvelden dagen etter. Da var vannstanden i Tesse 53 cm under HRV etter at den hadde steget ca. 15 cm i døgnet den siste uka. Lukene kom derfor på plass igjen i grevens tid! 34 Årsrapport GLB 27 Rondane. Foto: Jens Kr. Tingvold