Bachelor og master i fiskeri- og havbruksvitenskap

Transkript

1 Fiskerikandidaten tilpassing til nye utfordringer i de marine næringene i Norge. Forslag til studieplan for Bachelor og master i fiskeri- og havbruksvitenskap Norges fiskerihøgskole Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Universitetet i Tromsø

2 Gjennomgang og restrukturering av fiskerifagstudiet ved Norges fiskerihøgskole oppnevning og mandat for utvalget Bakgrunn Fiskerikandidatstudiet ble opprettet i 1972 for å dekke viktige kompetansebehov i fiskerinæringen og offentlig fiskeriforvaltning. Siden den tid har Universitetet i Tromsø uteksaminert over 600 fiskerikandidater. Programmet har i snart 40 år vært et av universitets profilerte nøkkelutdanninger rettet mot næringsliv, offentlig sektor og FoU. Bachelor- og masterprogrammene i fiskerifag har representert et helhetlig studieløp med nærings og forvaltningsrettet flerfaglig kompetanse for marin sektor som primærmål. De over 600 kandidatene med master fra denne utdanningen representerer i dag en nøkkelkompetanse i utvikling av marin sektor i Norge og internasjonalt. Fram t.o.m. våren 2003 var fiskerikandidatstudiet et femårig integrert studium, men f.o.m. innføringen av Kvalitetsreformen høsten 2003, ble studiet delt opp i en treårig bachelor og en påbyggende toårig master i fiskerifag med åtte studieretninger. Den flerfaglige innretningen av de første tre årene og spesialiseringen de to siste, som det integrerte studiet bygde på, ble beholdt også i den nye modellen. Studiet beholdt også en sammensetning som omfatter både realfag og samfunnsfag. en 2010 skiftet studiet navn til bachelor og master i fiskeri- og havbruksvitenskap. Opptak til bachelor-studiet baserer seg i dag på generell studiekompetanse fra videregående skole. Masterstudiet baserer seg på en bachelor fra fiskeri- og havbruksvitenskap med åpning for innpassing av søkere fra liknende/tilsvarende bachelor-program. Fiskerikandidatstudiet var lenge enerådende som tilbyder av økonomisk-administrativ utdanning på universitetsnivå i Tromsø. Handelshøgskolen i Tromsø har i dag tilbud som tar hovedtyngden av søkere med interesse for en merkantil utdanning. Etableringen av bachelor-studiene i økonomi og administrasjon ved HHT har bidratt til å fange opp hovedtyngden av disse søkerne. Fiskerikandidatstudiet har også gitt viktig kompetanse som grunnlag for innovasjon og bedriftsetablering. Tyngden av disse studentene fanges i dag opp av bachelor-programmet i ledelse, innovasjon og marked ved HHT. Det engelskspråklige masterprogrammet i ressursforvaltning (International Fisheries Management; IFM) tilbyr masterutdanning innen internasjonal fiskeriforvaltning. Opprettelsen av andre næringsrettede studier i biologi (akvakultur, fiskehelse og marin bioteknologi) med grunnlag i realfaglig studiekompetanse fra videregående skole har bidratt til å dekke nye kompetansebehov i havbruksnæringen og bioteknologisk industri. Slik sett har disse utdanningene bidratt til å møte viktige nye kompetansebehov i de nye marine næringene. Ved nedleggelsen av akvakulturprogrammet har det imidlertid oppstått et behov for å finne nye løsninger for å dekke dette fagtilbudet ved universitet. Fiskeri og havbruksvitenskap (tidligere fiskerifagstudiet) er nasjonalt fortsatt det eneste norskspråklige studiet med flerfaglig tilnærming som tilbyr både bachelor og mastergrad rettet mot fiskeri og havbruksnæringen. Utvikling innen utdanningssektoren med økt etablering av nye profilerte og mer spesifikke utdanninger innenfor fagområder som tradisjonelt har vært fanget opp i fiskerikandidatstudiet har imidlertid skapt et behov for nyorientering og profilering. 2

3 Fiskeri og havbruksvitenskap er i dag universitetets utdanningsprogram for biomarin sektor med vekt på næringsutvikling, forvaltning og FoU, og representerer et viktig bidrag til universitetets ambisjon om å levere kompetanse som innsatsfaktor i utviklingen av biomarin sektor i Nordområdene. Utdanningsprogrammet faller derfor strategisk innenfor universitets satsing på marin sektor. I en situasjon hvor konkurransen fra nye studieprogram lokalt og nasjonalt har økt, og søkergrunnlaget synes svekket er det viktig å evaluere studiet for å ivareta viktige kompetansebehov i fiskeri- og havbruksnæringen. En evaluering og en revisjon har som målsetning å fange opp dagens behov i de marine næringene, offentlig forvaltning og marin ressursforvaltning, og profilere dette for å møte utdanningssøkendes interesse. En gledelig utvikling som dokumenterer fortsatt relevans og interesse for studiet viser opptaket høsten 2011 hvor en har en økning på 150 % fra de seneste års opptak. For å evaluere og revidere det fiskerifaglige studiet ved Universitetet i Tromsø er det nedsatt et bredt sammensatt utvalg med representanter fra marine næringer, bransjeorganisasjoner, instituttsektoren, studenter og ansatte fra alle de tre instituttene ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi. Arbeidsgruppen har fått i mandat å kartlegge og å foreslå endringer i studiets kompetansemål, innhold, struktur og navngiving. Arbeidet er todelt der utvalget i først fase er bedt om å kartlegge fremtidige flerfaglige kompetansebehov i de marine næringene (fiskeri- og havbruksnæringen), offentlig forvaltning og forskning. I andre fase skal utvalget arbeide frem et forslag til fremtidig struktur og innhold i bachelor- og masterprogrammene. Utvalgets mandat Arbeidet er todelt der en i først fase skal kartlegge fremtidige flerfaglige kompetansebehov i de marine næringene (fiskeri- og havbruksnæringen), offentlig forvaltning og forskning. I andre fase skal utvalget arbeide frem et forslag til fremtidig struktur og innhold i bachelor- og masterprogrammene. Arbeidet skal ta hensyn til arbeidet med implementering av Kvalifikasjonsrammeverket. I arbeidet med å kartlegge kompetansebehov og å foreslå mulige endringer i fiskerifagstudiet legges følgende momenter til grunn: 1. Bachelorprogrammet skal være flerfaglig (realfag og samfunnsfag). Utvalget får i oppdrag å vurdere om bachelorprogrammet skal ha mulighet for fordypning i profileringsretninger etter 1 eller 2 års grunnstudium som et alternativ til dagens 3-årige grunnstudium. Formålet er å øke kandidatenes fagspesifikk bachelorkompetanse i forberedelse til næringslivet direkte eller til videre masterstudier internt eller eksternt. 2. Kandidater med bestått bachelorgrad skal ha en kompetanse som gjør dem konkurransedyktige på det private og offentlige arbeidsmarkedet innen fiskeri- og havbruksnæringa. 3. Bachelorstudiet skal gi grunnlag for opptak til mastergradsprogram med spesifiserte studieretninger ved /BFE avhengig av faglig fordypning i bachelorgraden. 4. Utvalget skal foreslå struktur på masterstudiet i fiskerifag, herunder antall studieretninger og omfang på masteroppgave (30 og/eller 60 stp). Det er et utalt mål at antall retninger skal reduseres fra dagens Kandidater med bestått mastergrad skal ha en kompetanse innen sin spesialisering som gjør dem foretrukne på relevante arbeidsmarked. 3

4 6. Mastere i fiskerifag skal ha anledning til å benytte tittelen Fiskerikandidat. Mastergraden skal gi opptaksgrunnlag for PhD. 7. Utvalget skal vurdere navnet på studiet i fiskerifag. 8. Utvalget skal på et tidlig stadium i arbeidet ta stilling til om det er mulig å foreslå endringer i mastergradstilbudene i fiskerifagstudiet med virkning fra Utvalget får i oppdrag å foreslå aktuelle utvekslingsprogram med utenlandske universitet. 10. Utvalget får i oppdrag å vurdere behov og eventuell foreslå profil på engelskspråklig 30 eller 60 stp (årsstudium) enheter som grunnlag for studentutveksling, og som eventuell forberedelse til masterstudier i fiskerifag med bakgrunn i nasjonale og internasjonale bachelorgrader. Utvalget har også innhentet opplysninger om og drøftet følgende spørsmål og momenter som støtte for arbeidet: o Ønsket målgruppe som studiesøkere? Regional eller nasjonal målgruppe? Bakgrunn hos søkere? o Hvilken profil skal studiet ha? Hva er vår merkevare og hvordan skal søkere og arbeidsgivere oppfatte det? o Navnet på bachelor og master i fiskerifag. Er navnet dekkende for studiet? Attraktivitet hos søkere og arbeidsgivere? Alternativer? o Flerfagligheten på bachelor må vurderes. Hvor stor felles grunndel? Profileringer? o Behov for grunnleggende emne i matematikk og statistikk? Innhold? o Andel realfag i felles grunndel? Realfagskrav eller anbefalte forkunnskaper? o Opplæring i informasjonskompetanse på førstesemesteret? o Antall og studieretninger på master? Reduksjon? Mindre spesialisering/spissing? o Kompetansemål for studieretningene? Kompetansemål for kandidatene? o Beholde sidetittelen fiskerikandidat for de som fullfører mastergraden? o Opptakskrav for master, faglig og karakterer? o Plassering av Examen philosophicum i semesterrekka? o Utvekslingsmuligheter på bachelor og master? o Halvårs/årsenheter som kan tilbys andre enn fiskerifagstudentene? o Engelskspråklig semester? Innreisende? o Skal studieretningene avspeile forskningsgruppene ved fakultetet? o Eventuelle studieretninger gitt ved HHT og? (oppdrettsbiologi, fiskeribiologi og bedriftsøkonomi) o Normert opptakstall på bachelor? o Forholdet til IFM, - skal IFM være et søkeralternativ for studenter med bachelor i fiskerifag? o Obligatorisk praksis i bachelorprogrammet. Studiepoenggivende? Internship? o Bacheloroppgave? o Opprettelse av nye obligatoriske og valgbare emner ved basert på kompetansemål for fellesdel, studieretninger og grader. Samordne emner mot HHT og. o Overgangsordninger for studenter som allerede er tatt opp på bachelor og master i fiskerifag ved endring av emneporteføljen. o Koordinering mot andre program ved BFE som bruker emner fra fiskerifagstudiet. o 30 og/eller 60 stp masteroppgave? Nærings- og/eller forskningsrettet masteroppgave? o Vurderinskriterier master (bokstavkarakterer/bestått ~ ikke bestått) o Muntlig presentasjon master? 4

5 Rammer for arbeidet med restruktureringen Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk skal implementeres parallelt med restruktureringen av fiskerifagstudiet. Arbeidet forankres i de føringer som er nedfelt i Strategi for BFE : o [: Organisering av faglig aktivitet s.5] Flerfaglig forskning og utdanning innen fiskeri, havbruk og marin bioteknologi har som målsetning å dekke fremtidens kunnskapsbehov innen ressursforvaltning, ressursøkonomi, organisasjon og akvakultur. o [BFE mål: Utdanning s.11] Tilby attraktive og anerkjente studietilbud som reflekterer kompetansebehovet i samfunnet. o Videreutvikle flerfaglige studietilbud o [BFE tiltak: Gjennomstrømming av studenter s.12] Gi forkurs i fag hvor studentene har lite forkunnskaper. o [BFE tiltak: Internasjonalisering s.13] Tilby et engelskspråklig semester i alle studieprogram som grunnlag for studentutveksling Utvalget legger til grunn for sitt arbeid (i den grad det vurderes som nødvendig eller ønskelig) Kriterier for gjennomgang av de enkelte studieprogrammene, slik det framkommer i brev av 8. juni 2010 fra Universitetsdirektøren (2010/509 EST003/333). (Det er ikke utvalgets oppgave å rapportere dette til fakultet.). o Dette arbeidet utføres av programstyret sammen med instituttledelsen. Sekretær for arbeidet er studiekonsulenten. Frist 15. september 2010 Eksisterende studieplaner for fiskerifag, statistisk materiale og tidligere rapporter. Utvalgets sammensetning Utvalget utgikk fra programstyret for fiskerifagstudiet supplert med interne og eksterne medlemmer og bestod av: Leder: Interne medl.: Jan-Eirik A Killie (instituttleder ) Jahn Petter Johnsen Arne Eide Ragnar Olsen Torstein Pedersen () Øystein Myrland (HHT) Heming Hansen (student) Sicelie Troland (student) Inger-Britt Falk-Petersen () Eksterne medl.: Marit Bærøe, FHL, Regionsjef Nordnorsk Havbrukslag, Tromsø Heidi Nilsen, Forskningssjef, NOFIMA Renate Larsen, Lerøy Aurora AS, Tromsø Sekretær: Henrik Romsaas, Studiekonsulent, 5

6 Arbeidet i utvalget Arbeidet i utvalget startet med felles seminar over 2 dager (6 7 september 2010, Grand Nordic Hotel, Tromsø), se vedlegg 1. Medlemmene i utvalget samt inviterte foredragsholder bidro med innlegg. Særlig viktig var det å få belyst næringslivets behov for fremtidig kompetanse knyttet til sine respektive ståsteder. Seminaret ga viktige signaler til det videre arbeid. Vesentlig er det å merke seg at næringslivet klart ga uttrykk for et fremtidig behov flerfaglig og bransjerettet kompetanse hos kandidater fra universitetet. Næringen ga uttrykk for kandidater med mer skreddersydd utdanning og helst med mer praksis enn i dag. Andre synspunkter som kom frem var at fiskerikandidaten i sin opprinnelige form ikke lenger var aktuell. Skal studiet være attraktivt blant utdanningssøkende så må studiet i fremtiden gi en klarere kompetanse retning (hva blir man). Studiet må tilpasse seg dagens næring (faglig fange opp næringens behov) og kompetansemessig profileres tydeligere også på bachelor. Etter seminaret ble det arbeidet videreført i den interne delen av utvalget ut fra den erkjennelse at det tekniske arbeidet knyttet til studieplanarbeid i stor grad er preget av detaljer. De eksterne medlemmenes innspill fra seminaret er tatt med videre i arbeidet. Hele utvalget er i sluttfasen av arbeidet brakt inn i prosessen for å evaluere sluttresultat (epost). De interne medlemmene i utvalget fikk i oppdrag å utarbeide et forslag til utvalgsrapport som forelegges hele utvalget for sluttbehandling. Opprinnelig ble fristen for arbeidet satt til medio september 2010 for å ha klar en revisjon som kunne settes i verk fra opptaket høsten Denne tidsfristen lot seg ikke overholde grunnet omfattende spørsmål av faglig og strukturell karakter som måtte avklares. Man har derfor vurdert det slik at arbeidets kvalitet ville styrkes gjennom en grundig behandling og diskusjon i det interne utvalget før saken ble brakt videre til utvalget for sluttbehandling. Et forslag fra det interne utvalget ble oversendt utvalget 24. juni 2011 med frist til 10. august for tilbakemelding. Innen fristen er det kommet inn to merknader og forslag til korreksjoner og justeringer. Noen merknader som er reist berører detaljer i forslag til kursportefølje. Noen av disse spørsmålene oppfattes som del av en normal dialog med berørte institutt og fagmiljø og vil bli vurdert fortløpende i den videre prosessen rundt revisjon av studieprogrammet. Ut over det er de fleste merknadene tatt til følge i den endelig rapporten. Med ferdigstillelsen av rapporten oppfatter utvalget sitt arbeid som sluttført, og oversender sitt sluttdokument til Norges fiskerihøgskole for videre behandling. Utvalget har hatt 7 møter. Utvalgets leder takker medlemmene i utvalget for konstruktive bidrag i prosessen. Tromsø 4. september 2011 Jan-Eirik A Killie (instituttleder ) Jahn Petter Johnsen () 6

7 Arne Eide () Torstein Pedersen () Heming Hansen (student) Ragnar L. Olsen () Øystein Myrland (HHT) Sicelie Troland (student) Inger-Britt Falk-Petersen () Eksterne medlemmer i utvalget: Marit Bærøe, FHL, Regionsjef Nordnorsk Havbrukslag, Tromsø Heidi Nilsen, Forskningssjef, NOFIMA Renate Larsen, Lerøy Aurora AS, Tromsø Sekretær: Henrik Romsaas, Studiekonsulent, 7

8 Utvalgets forslag til ny studieplan Innhold 1. Innledning 2. Navn 3. Oppnådd grad 4. Omfang 5. Opptakskrav- og forkunnskapskrav 6. Målgruppe 7. Innhold og undervisning 8. Læringsutbytte 9. Oppbygging 10. Eksamen og vurdering 11. Undervisnings- og eksamensspråk 12. Utveksling 13. Pensum 14. Mastergradsoppgave 8

9 1 INNLEDNING I visjonen for universitet og regjeringen (Byggesteiner i nord) er marine ressurser og utviklingen av marin sektor (fiskeri, havbruk og bioteknologi) tillagt en nøkkelrolle som grunnlag for og som aktør i utviklingen av samfunns- og næringsliv i Nordområdene. Bachelor- og masterprogrammene i fiskeri og havbruksvitenskap er universitetets flerfaglige næringsrettede utdanningsprogram for marin sektor med vekt på næringsutvikling og forvaltning. Fiskeri og havbruksvitenskap representerer et viktig bidrag til universitets ambisjon om å levere nøkkelkompetanse som innsatsfaktor i utviklingen av marin sektor i Nordområdene. Utdanningsprogrammet faller derfor strategisk innenfor universitets satsing på marin sektor. Utvalget legger dette til grunn for sitt arbeid. Fremtidige muligheter og relevans Marin næringssektor har nasjonalt og internasjonalt utviklet seg kraftig de siste tiårene. I en verden med økende etterspørsel etter mat og med økende usikkerhet mht til konsekvensene av globale klimaendringer, har høsting og produksjon av mat i marine miljø fått økende betydning. Bærekraftig forvaltning av marine ressurser og miljø, og økt næringsutvikling med basis i fiskeri, havbruk og bioteknologisk utnyttelse av marine ressurser, krever økt kunnskap og kompetanse i samfunnet generelt og innenfor marin sektor spesiell. Både forvaltning og næring må i stadig større grad ta hensyn til sammenhenger mellom bærekraft, miljø og samfunnsmessige og sosiale konsekvenser. Fiskeri og havbruksstudiet ved Norges fiskerihøgskole gir studentene en bred og tverrfaglig yrkesrettet utdanning med sikte på videre jobb i norsk og internasjonal fiskeri- og havbruksnæring, forvaltning og forskning. Studiet gir studentene en innsikt i biologiske, samfunnsvitenskapelige, økonomiske og teknologiske fag. Kandidatene har en tverrfaglig forståelse av viktige sammenhenger i marin verdiskapning og forvaltning av marine ressurser. e fiskerifaglige utdanningsprogram er et av universitetets viktigst formidlere av marin nærings- og forvaltningskompetanse til samfunn og næringsliv. Undersøkelser viser at våre kandidater kort tid etter endt utdanninger har arbeid og karriereløp med relevans for utdanningen. Dette dokumenterer at våre kandidater er etterspurt og at utdanningen er relevant for arbeids- og samfunnsliv. Utfordringen de senere år har imidlertid vært sviktende søkertall til studiet. Det gledelige er imidlertid at søkertalene for høsten 2011 viser en kraftig økning fra de senere år (150 % økning fra 2010). Arbeidsmarked og kompetansemål: Hovedtyngden av uteksaminerte fiskerikandidater har tradisjonelt etter endt utdanning blitt rekruttert til rådgiving og lederstillinger på ulike nivåer i privat og offentlig sektor. Flere har gått videre med PhD-utdanning og en karriere ved FoU-institusjoner. Med den vekt som i dag legges på fremtidig utvikling av marin sektor som grunnlag for vekst og verdiskapning nasjonalt og internasjonalt så ser utvalget et framtidig behov for utdanning av ledere med marin innsikt og kompetanse til privat og offentlig sektor samt forskere. Representanter fra næringen i utvalget legger vekt på at det er behov for kandidater med bred faglig kunnskap og kompetanse om de marine næringene. De fremholder at de i sin rekruttering av arbeidskraft etterspør og har hatt stort utbytte av kandidater med fiskerifaglig utdanning fra Norges fiskerihøgskole. I denne sammenhengen ble Fiskerikandidater (og andre kandidater fra ) fremhevet som kandidater med stor verdi for 9

10 næringen. De etterspør imidlertid større innslag av praksiserfaring hos nyutdannede kandidater og ser gjerne at en i utdanningen legger bedre til rette for økt samarbeid opp mot næringslivet gjennom hospitering og internship. Utvalget anbefaler at en viderefører ordningen med internship mellom bachelor og master, alternativt foreslår utvalget at en ser på muligheten for at de studenter som ønsker internship i masterstudiet skriver en oppgave i kombinasjon med internship. Utvalget mener at målet for bachelor-utdanningen er å utdanne kandidater med en bred grunnleggende innsikt i fiskeri- og havbruksnæringa, samtidig som de gis mulighet til å velge fordypning innen en av de tre profileringsretningene sjømat, havbruk og ressursforvaltning. De tre profileringsretningene beskrives nærmere nedenfor. Utvalget anbefaler altså at utdanningen gir mulighet for fordypning allerede i bachelorstudiet. Masterstudiet skal gi studentene ytterligere fordyping og høyere grads kompetanse innen en av de tre studieretningene. Gjennomført mastergrad med tilstrekkelig karakter skal kunne kvalifisere for opptak til PhD-programmer. For studenter som ønsker oppgaver innen bedriftsøkonomiske fag og markedsfag anbefaler utvalget at en etablerer et samarbeid med HHT Masterprogrammet skal ha åpning for opptak av studenter med tilsvarende/liknende bachelor gradsutdanning fra andre norske høyere utdanningsinstitusjoner. Navn på studiet: Utvalget har foreslått og styret ved UiT vedtatt at navnet på studiet er bachelor og master i fiskeri- og havbruksvitenskap. Kandidater som tar en master i fiskeri- og havbruksvitenskap skal ha rett til å benytte yrkestittelen Fiskerikandidat. Studieretninger og studieprofilering: Omfanget i studiet er 180 stp for bachelor og 120 stp for master. Utvalget anbefaler at en vektlegger tre hovedretninger i utdanningen som profileringsretninger i bachelorstudiet og tre studieretninger i masterstudiet: Sjømat Havbruk Ressursforvaltning Disse profilerings-/studieretningene er anvendte fagfelt som krever innsikt fra ulike fag. Profilerings- og studieretning Sjømat vil gi studentene biologiske, tekniske, økonomiske og organisatoriske kunnskaper som kvalifiserer dem for arbeid i sjømatindustri, markedsføring, salg og utvikling. 10

11 Profilering og studieretning i Havbruk skal gi biologiske, tekniske, økonomiske og organisatoriske kunnskaper innen havbruk og oppdrett. Profilering og studieretning Ressursforvaltning skal gi biologiske, tekniske, økonomiske og organisatoriske kunnskaper som kvalifiserer for arbeid innen ressurs- og naturforvaltning. Bachelor: Utvalget anbefaler at de tre første semestrene i bachelorstudiet er felles for alle studentene i programmet. I de tre siste semestrene tilrettelegges for fordypning gjennom profilering inn mot de tre retningene i utdanningen. Dette ivaretas ved at det legges opp til anbefalte valgemnegrupper hentet fra eksisterende emnetilbud ved,, HHT eller andre institutt ved UiT. Profileringen skal gi tilstrekkelig dybde til at studentene kan tas opp på masterprogram. Master: Utvalget anbefaler at det tilbys et masterprogram med tre studieretninger tilsvarende de tre profileringsretningene. Emneporteføljen på master vil dels bestå av noen spesialemner for master i fiskeri og havbruskvitenskap og dels av masteremner som tilbys av andre studieprogrammer. Dette innebærer at valgemnegruppene som tilbys på profileringsretningene på bachelor må kvalifisere for opptak på masteremner. Omfanget av masteroppgaven er 60 stp alternativt 30 stp for de som velger praksis (internship)m/semesteroppgave eller godkjent utenlandsopphold i studiet eller ønsker en bredere kursportefølge på MA-nivå (er aktuelt for eksempel der en tar opp studenter fra andre institusjoner som må ta ekstrafag også på 2000-nivå for å kvalifisere til både tittel og MA-oppgave ). Masteroppgaven kan valgfritt skrives på norsk eller på engelsk. På masterretningen innen ressursforvaltning kan hele eller deler av undervisningen samordnes med det engelskspråklig e masterprogrammet i internasjonal fiskeriforvaltning (IFM). Dette fordrer tett dialog med IFM-programstyret og opptak av studenter med relevant bakgrunn til nevnte studieprogram. Intensjonen har vært at disse MA-retningene skulle kunne samordnes på sikt. Bakgrunnen er at ressursforvaltning i økende grad utvikles i retning mer overnasjonal forvaltning. Emneportefølje: Bachelor: Emneporteføljen skal ikke utvides ut over det som tilbys i dag med unntak av at det opprettes et emne i juss for fiskeri- og havbruk og to emner i økonomi (I og II). Det anbefales også å samordne emner med beslektede fagkombinasjoner i den hensikt å redusere emneporteføljen; for eksempel fiskerikjemi/mikrobiologi som opprettes som ett nytt emne der det tidligere var to adskilte emner. Utvalget understreker at det er viktig at studentene i hvert av de tre første semestrene fortsatt gis mulighet for praksis gjennom felt, tokt eller ekskursjon samt laboratoriearbeid, der det er naturlig. Videre er det viktig at kurselementer som vitenskapelig skriving, semesteroppgaver og gruppearbeid opprettholdes. En 10 stp bacheloroppgave kan inngå som en del av profileringen. Master: Når det gjelder emneporteføljen i master så har det vært vanskelig å fastsette en edelig portefølje fordi kurs på dette nivå har vært under revisjon på berørte institutt. Utvalget anbefaler at en endelig portefølje fastsettes i en nærmere dialog med fagmiljøene. 11

12 2 NAVN Bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitenskap (bokmål) Masterprogram i fiskeri- og havbruksvitenskap (bokmål) Bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitskap (nynorsk) Masterprogram i fiskeri- og havbruksvitskap (nynorsk) Bachelor s Degree Programme in Fisheries and Aquaculture (engelsk) Master s Degree Programme in Fisheries and Aquaculture (engelsk) 3 OPPNÅDD GRAD Bachelor i fiskeri- og havbruksvitenskap (bokmål) Master i fiskeri- og havbruksvitenskap / fiskerikandidat (bokmål) Bachelor i fiskeri- og havbruksvitskap (nynorsk) Master i fiskeri- og havbruksvitskap / fiskerikandidat (nynorsk) Bachelor of Science in Fisheries and Aquaculture (engelsk) Master of Science in Fisheries and Aquaculture (engelsk) Kandidater som består mastergraden skal ha rett til å kalle seg Fiskerikandidat 4 OMFANG Studienes omfang er 180 studiepoeng for bachelorprogrammet og 120 studiepoeng for masterprogrammet. Normert studietid er hhv 3 år og 2 år. 5 OPPTAKSKRAV OG FORKUNNSKAPSKRAV Opptak til bachelorprogrammet: Opptakskrav fra om med studieåret 2012: Minimum generell studiekompetanse fra videregående skole eller realkompetanse. Det anbefales at søkere, utover generell studiekompetanse, har matematikk, kjemi og biologi/fysikk (2MX/matematikk R1 + 2KJ/kjemi 1 + 2BI/biologi 1/2FY/fysikk 1) fra 2. år i videregående skole. (For de som mangler matte og biologi anbefaler utvalget at en vurderer om det kanskje er nødvendig å opprette hjelpekurs tidlig i august første semester). 12

13 Søknadsprosedyre: Nye studenter søker opptak til studiet via Samordna opptak, som er en gang per år, med søknadsfrist 15. april. Opptak til masterprogrammet: For å bli tatt opp kreves bachelorgrad i fiskeri- og havbruksvitenskap eller liknende bachelorgrad/minimum treårig grad med flerfaglig fiskeri- og/eller havbruksfaglig innhold og minimum 10 studiepoeng innenfor hhv biologiske, økonomiske, samfunnsvitenskapelige og teknologiske fag. Opptak til de enkelte studieretninger krever samsvarende profileringsretning fra bachelor for studenter med bachelorgrad i fiskeri- og havbruksvitenskap fra UiT. For å kunne bli tatt opp til mastergradsstudiet må gjennomsnittskarakteren på bachelorgradsstudiet være C eller bedre. For eksterne søkere kan en på individuelt grunnlag vurdere opptak til 30 stp masteroppgave for å gi rom for kurs fra bachelor som mangler i opptaksgrunnlaget til master. Søknadsprosedyre: Opptak til master gjøres lokalt ved UiT via nettapplikasjonen lokalt opptak eller på eget skjema. For øvrig vises det til Forskrifter for opptak til studier ved Universitetet i Tromsø samt til lokale bestemmelser ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi. 6 MÅLGRUPPE Studiet henvender seg til de som ønsker en flerfaglig kompetanse og karriere rettet inn mot marin verdiskapning, ressursutnytting, forvaltning og forskning. 7 INNHOLD OG UNDERVISNING Bachelorstudiet omfatter 180 studiepoeng fordelt på 6 semestre, og normert studieprogresjon er 30 studiepoeng per semester. Tabellen viser studiets oppbygging og obligatoriske fellesemner og emner i studiets profileringsretninger. I studiets profileringsmoduler gis mulighet for noen anbefalte valgemner fra liste. Studiets obligatoriske fellesdel utgjør 120 studiepoeng, mens studiets profileringsdel utgjør 60 studiepoeng. De 3 første semestrene representerer emner på (introduksjon) og 2000 (påbygning)-nivå som gir grunnlag for fritt valg mellom de tre studieprofileringene i siste halvdel av bachelorstudiet. Emnene i de 3 siste semestrene (4. 6. semester) gir kompetanse innenfor valgt profileringsretning. I de tre siste semestrene er 10 stp i hvert semester felles for alle profileringsretningene. Valgemner settes inn i den enkeltes utdanningsplan i samråd med studiekonsulent og faglærere. Studentene gjør valg etter interesse og ønsket innretning på bachelorgraden. For opptak til master må det være samsvar mellom profileringsretning på bachelor og søkt studieretning på master. 13

14 Masterstudiet omfatter 120 studiepoeng fordelt på 4 semestre, og normert studieprogresjon er 30 studiepoeng per semester. Tabellene viser studiets oppbygging og obligatoriske fellesemner i de enkelte studieretninger samt anbefalte valgemner fra liste. Masterstudiet skal gi kunnskap om vitenskapelig teori og erfaring i bruk av vitenskapelig metode, og være egnet til å utvikle forståelse, refleksjon og modning. BIO-3309 Sikkerhet i laboratoriet (5 stp) er obligatorisk for alle som skal utføre en eksperimentell oppgave i laboratorium, på tokt eller i felt. Emnet kan tas i 1. eller 2. semester av masterstudiet. Masteroppgaven er på 60 studiepoeng som hovedregel, men for studenter som ønsker et utenlandsopphold i 3. semester av mastergraden, eller som skriver en 30 stp semesteroppgave tilknyttet bedriftshospitering eller opptas fra eksterne studieprogram kan det gis masteroppgaver av 30 stp omfang. Valg av masteroppgave vil være i samråd med studentens interesser og fagmiljøenes forskningsprofil og spesialkompetanse. Som hovedregel skrives mastergradsoppgaven alene, men det åpnes også for at inntil to studenter kan skrive oppgaven sammen. Undervisningsopplegg og faglig innhold for det enkelte emne er beskrevet under emnebeskrivelsen for det enkelte emne. Emner som skal opprettes i forbindelse med det nye studieprogrammet vil bli opprettet i løpet av studieåret 2011/2012 slik at de kan gis f.o.m. studieåret 2012/2013. Emnet SVF-1512 Marin næringsutvikling opprettes sommeren 2011 og gis første gang samme høst. Bacheloroppgave på 10 og 20 stp opprettes som nye emner FSK-2810 og FSK LÆRINGSUTBYTTE Ved sluttført studium skal studenter med bachelorgrad i fiskeri- og havbruksvitenskap ha en bred innsikt i hvilke biologiske, teknologiske og samfunnsmessige, herunder, kulturelle, økonomiske og politiske rammebetingelser, norsk fiskeri og havbruksnæring arbeider under. Foruten grunnleggende kunnskap om naturgrunnlaget og naturgitte prosesser, skal de også forstå hvordan fiskeri- og havbruksnæringen er organisert, og hvilke prinsipper og institusjonelle rammeverk næringsutøvelse, utvikling og forvaltning foregår innenfor og hvilken betydning disse næringene har. Basisferdigheter gjennom innføringskurs, samt en bred introduksjon i ulike disiplinære tilnærminger, skal gi studentene mulighet til mer fordypning innen et utvalg anvendte, flerfaglige profileringsretninger. Dette skal gi studentene faglige og tekniske ferdigheter som skal kunne anvendes til å utføre konkrete oppgaver innenfor forvaltning, havbruk og sjømatproduksjon. De skal være i stand til å identifisere, analysere og forklare faglige problemer og utfordringer innenfor de områdene der de har sin fordypning. Etter fullført bachelorstudium skal studentene ha kompetanse til å gjennomføre generelle masteremner innenfor den valgte studieretningen, samt at de skal kunne være kvalifisert til opptak for mastergrad i fiskeri- og havbruksvitenskap. Etter fullført mastergrad i fiskeri- og havbruksvitenskap, skal studentene med utgangspunkt i sin anvendte studieretning, ha en mer inngående kunnskap om anvendelse av metoder og teori innenfor de fag som studieretningen er sammensatt av, kunne kombinere disse og være i stand til å analysere og løse de faglige problemstillinger som følger av denne flerfaglige tilnærmingen. De skal ha 14

15 kunnskap som både kan anvendes til å løse konkrete oppgaver i næringsliv og forvaltning, samtidig som fullført mastergrad skal kvalifisere for opptak til PhD-programmer. I en verden der stadig færre lever av naturen direkte, har bachelor- og masterprogrammet i fiskeriog havbruksvitenskap et dannelsesperspektiv i den forstand at den bidrar både til at studentene får en bedre allmenn forståelse av betydningen av naturressursbaserte næringers utfordringer og muligheter, i tillegg til at de utvikler evne til å forstå og forklare nasjonen Norges spesielle situasjon som en et lite land og som en viktig internasjonal sjømatnasjon og forvalter av store og viktige marine areal og ressurser. I dette ligger også forståelse av det etiske ansvar denne privilegerte posisjonen medfører, både i form av ansvar for å drive bærekraftig ressursutnytting og næringsutøvelse, økonomisk innovasjon og nyskaping, samt for å bidra til forskning og kunnskapsutvikling som bidrar til økologisk, økonomisk og samfunnsmessig bærekraft. Gjennom studiet skal også studentene ha tilegnet seg ferdigheter i å arbide enkeltvis og i gruppe. De skal også kunne formidle kunnskap om norsk og internasjonal fiskeri- og havbruksnæring i skriftlig og muntlig form. 9 OPPBYGGING Bachelorstudiet i fiskeri- og havbruksvitenskap har tre profileringsretninger med mulighet for anbefalt valgretninger under profileringen Sjømat. Masterprogrammet har tre studieretninger med spesialiseringer under disse. Profilering ressursforvaltning Bachelor i fiskeri- og havbruksvitenskap Profilering havbruk Profilering sjømat Retning marine næringsmidler Retning marked og ledelse Retning bedriftsøkonomi 15

16 Spesialisering forvaltning og organisering Master i fiskeri- og havbruksvitenskap Studieretning ressursforvaltning Studieretning havbruk Spesialisering ressursøkonomi Spesialisering fiskeribiologi Studieretning sjømat Spesialisering marine næringsmidler Spesialisering marked, økonomi og ledelse Bachelor i fiskeri- og havbruksvitenskap profilering ressursforvaltning Semester 10 stp. 10 stp. 10 stp FIL-0700 Ex.fil. (etikk-seminar på BFE) HSL-fak BED-2011 Samfunnsvit. metode og statistikk SOK-XXXX Økonomi I Bedriftsøkonomi, samfunnsøkonomi og ressursøkonomi SVF-2501 Marin ressursforvaltning og kystsoneplanlegging HHT Valgemne 1. BED-2012 Prosjektledelse 2. SVF-2502 Organisasjon og ledelse 3. SVF-2006 GiS II 4. BIO-2005 Biologiske ressurser i nordområdene 5. SVF-XXXX Nytt kurs i Internasjonale relasjoner, SVF-1512 Marin næringsutvikling BIO-1501 Akvatisk økologi MTE-2001 Redskapsteknologi Valgemne 1. SVF-2005 Geografiske informasjonssystem (GIS) i fortid, nåtid og framtid I 2. MTE-2003 Oppdrettsteknologi SOK-XXXX Økonomi II (påbygging på Økonomi I) MAT-0001 Brukerkurs i matematikk (seminarer på BFE) FSK-1000 Kjemi for fiskerifag FSK-2003 Biokjemi NT-fak BIO-2505 Fiskens biologi BIO-2508 Havbruk I (engelsk) 16

17 6. utfordringer og utvikling *) 6. Andre valg? SOK-2037 Ressursøkonomi (engelsk) BIO-2507 Fiskeribiologi (engelsk) JUR-xxxx Juss i fiskeri- og havbruk (Innf. i juridiske metoder) *) Angående samfunnsfagsemne i 5. semester så er det et behov for et kurs i internasjonale relasjoner og forvaltningsutfordringer. Hvis det viser seg at denne profileringa rekrutterer godt, kan fagmiljøet med utgangspunkt i forskningsgruppen for Ressursforvaltning og næringsutvikling påta seg å utvikle et slikt kurs. Det er her satt opp som valgemne på høst, men kan eventuelt inngå som valgemne i 4. vårsemester. Master i fiskeri- og havbruksvitenskap studieretning ressursforvaltning Opptakskrav BA F/H vitenskap med profilering ressursforvaltning eller annen tilsvarende bachelorgrad med ressursforvaltningsinnhold. Under studieretning ressursforvaltning, vil studentene gjennom kursvalg og innretning på oppgaven få en fordypning og spesialisering enten innen fiskeribiologi, ressursøkonomi eller forvaltningsorganisering. I tillegg til de disiplinære spesialiseringsemnene må det tas minst 10 stp innen en av de andre spesialiseringene i ressursforvaltning. Ressursforvaltning - spesialisering Forvaltning og organisering (samfunnsvitenskapelig oppgave) (60 stp MA) For studenter med 30 stp MA så vil studieplanen inneholde SVF Fisheries planning and development (obligatorisk), samt to valgemner i 3. sem). Semester 10 stp. 10 stp. 10 stp SVF-3505 Fiskeriforvaltning SOK-3555 Fisheries economics Oppgave i fiskeri- og Oppgave i fiskeri- og SVF-3554 A social Science perspective on fisheries management and development XXXX Metodekurs (ett av flere mulige) tilpasses oppgaven: SVF-3025 Metoder i samfunnsforskning: En tverrfaglig tilnærming Andre metodekurs? HSL-fak BIO-3516 The biological basis of fisheries science Valgemne Etter avtale med veileder: SVF-XXXX Norsk fiskeriforvaltning i et historisk, juridisk og samfunnsvit. perspektiv FSK-XXXX Havrett/organisasjon, internasjonal politikk/gisi 17

18 Ressursforvaltning - spesialisering ressursøkonomi (60 stp MA) Semester 10 stp. 10 stp. 10 stp SOK-3001 Microeconomics and Mathematics SOK-3555 Fisheries economics HHT Mastergradsoppgave i fiskeriog Mastergradsoppgave i fiskeriog Valgemne SVF-3554 A social Science perspective on fisheries management and development eller SOK-XXXX Miljøøkonomi XXXX Metodekurs (ett av flere mulige) tilpasses oppgaven: SVF-3025 Metoder i samfunnsforskning: En tverrfaglig tilnærming Andre metodekurs? HSL-fak Valgemne: BIO-3516 The biological basis of fisheries science SOK-3002 Advanced Natural Resource Economics 18

19 Ressursforvaltning - spesialisering fiskeribiologi (60 stp MA), et samfunnsfag-, biolog- eller økonomiemne fra de andre spes. må velges Semester 10 stp. 10 stp. 10 stp BIO-350X Study design and data analysis BIO-3512 Early life of marine fish Mastergradsoppgave i fiskeriog Mastergradsoppgave i fiskeriog Valgemne Valgemne BIO-3516 The biological basis of fisheries science Valgemne Valgemner*: BIO-3506 Topp-predatorer (høst) BIO-3519 Parasittologi (høst) BIO-3523 Masterekskursjon BIO-3524 Anvendt økologisk statistikk (vår) SVF-3505 Fiskeriforvaltning (kan gis på engelsk) (høst) SVF-3554 A social Science perspective on fisheries management and development (høst) SOK Fisheries economics eller tilsvarende emne som som påbygning på SOK-2037 Emner på UNIS/utenlandsopphold BIO-3309 Sikkerhet på laboratoriet, tokt og i felt er obligatorisk for alle som tar eksperimentelle oppgaver. Tas enten 1. eller 2. semester. *Biologistudiet ved UiT er under endring og emner vil bli nedlagt og opprettet framover. 19

20 Bachelor i fiskeri- og havbruksvitenskap profilering havbruk Semester 10 stp. 10 stp. 10 stp Fil-0700 Ex.fil. (etikk-seminar på BFE) BED-2011 Samfunnsvit. metode og statistikk SOK-XXX Økonomi I Bedriftsøkonomi, samfunnsøkonomi og ressursøkonomi BIO-2305 Generell dyrefysiologi HSL HHT BIO-2504 Fiskefysiologi (engelsk) BIO-2602 Fiskeernæring SVF-1512 Marin næringsutvikling BIO-1501 Akvatisk økologi MTE-2001 Redskapsteknologi FSK-XXXX Fiskerikjemi/mikrobiologi BED-emne valgbart fra liste eller bacheloroppgave eller BIO-2604 Fiskesykdommer MTE-2003 Oppdrettsteknologi MAT-0001 Brukerkurs i matematikk (seminarer på BFE) FSK-1000 Kjemi for fiskerifag FSK-2003 Biokjemi NT-fak BIO-2505 Fiskens biologi BIO-2508 Havbruk I (engelsk) JUR-xxxx Juss i fiskeri- og havbruk (Innf. i juridiske metoder) 20

21 Master i fiskeri- og havbruksvitenskap studieretning havbruk opptakskrav BA F&H vitenskap med profilering havbruk eller tilsvarende bachelorgrad med havbruksfaglig innhold. Semester 10 stp. 10 stp. 10 stp. 1. BIO-3502 Experimental design in aquatic biology Valgemne BIO-3309 Safety in the laboratory and on sea and land expeditions BIO-3XXX Aquaculture II Mastergradsoppgave i fiskeriog Mastergradsoppgave i fiskeriog BIO-3512 Early life stages of fish BIO-3503 Aquatic animal welfare Valgemner: BIO-3519 Parasittologi (høst) BIO-3528 Akvatisk økofysiologi: Fysiologiske tilpasninger hos nordlige fiskearter Ev. ekskursjon? (5 stp) BED-emner FSK-2002 Havbruksrett 21

22 Bachelor i fiskeri- og havbruksvitenskap profilering sjømat Semester 10 stp. 10 stp. 10 stp Fil-0700 Ex.fil. (etikk-seminar på BFE) BED-2011 Samfunnsvit. metode og statistikk HSL HHT SOK-XXX Økonomi Bedriftsøkonomi, samfunnsøkonomi og ressursøkonomi BED-1004 Markedsføring HHT SVF-1512 Marin næringsutvikling BIO-1501 Akvatisk økologi MTE-2001 Redskapsteknologi FSK-XXXX Fiskerikjemi/mikrobiologi MAT-0001 Brukerkurs i matematikk (seminarer på BFE) FSK-1000 Kjemi for fiskerifag FSK-2003 Biokjemi NT-fak BIO-2505 Fiskens biologi Retning marine næringsmidler 5. BIO-2606 Marin bioteknologi eller 6. MTE-2003 Oppdrettsteknologi Et valgemne fra liste: SVF-2502 Organisasjonsteori og ledelse BED-2007 Kvalitetsstyring BED-1005 Logistikk MTE-2002 Produksjonsteknologi BIO-2508 Havbruk I (engelsk) JUR-xxxx Juss i fiskeri- og havbruk (Innf. i juridiske metoder) Retning marked og ledelse 5. BED-2004 Industriell markedsføring eller BED-2012 Prosjektledelse SVF-2502 Organisasjonsteori og ledelse eller Valgemne BIO-2508 Havbruk I (engelsk) 6. BED-2027 Direkte og indirekte markedsføring eller BED-2017 Prosjektledelse fordypning MTE-2002 Produksjonsteknologi JUR-xxxx Juss i fiskeri- og havbruk (Innf. i juridiske metoder) 22

23 Retning bedriftsøkonomi 5. BED-1002 Finansregnskap I 6. BED-2019 Driftsregnskap og budsjettering BED-2020 Investering og finansiering MTE-2002 Produksjonsteknologi BIO-2508 Havbruk I (engelsk) JUR-xxxx Juss i fiskeri- og havbruk (Innf. i juridiske metoder) Master i fiskeri- og havbruksvitenskap studieretning sjømat Sjømat - spesialisering marine næringsmidler (60 stp MA) opptakskrav BA F&H vitenskap med profilering sjømat eller annen relevant bachelorgrad med sjømatfaglig innhold. Semester 10 stp. 10 stp. 10 stp FSK-3004 Næringsmiddelkjemi BIO-3607 Matvaretrygghet laboratoriedel Mastergradsoppgave i fiskeriog Mastergradsoppgave i fiskeriog Valgemne BIO-3608 Matvaretrygghet teoridel BIO-3309 Safety in the laboratory and on sea and land expeditions BIO-3503 Aquatic animal welfare (5 stp) Valgemner: BIO-3321 Protein purification (høst) BIO-3610 Industriell bioteknologi (høst) BIO-2504 Fiskefysiologi dersom det ikke inngår i BA til studenten (høst) BIO-2602 Fiskeernæring (vår) BIO-2607 Marin bioprospektering (vår) FSK-3003 Internasjonal rett og matvaresikkerhet (vår) BED-3004 Markedsorientert produktutvikling og innovasjon (vår) BIO-3503 Aquatic animal welfare (5 stp) (vår) 23

24 Sjømat - spesialisering marked, økonomi og ledelse (60 stp MA) opptakskrav BA F&H vitenskap med profilering sjømat og relevant retning ift mastergradsretningen eller annen relevant bachelorgrad med sjømatfaglig innhold. Profilering marked Semester 10 stp. 10 stp. 10 stp BED-3003 Analyse av konsumentmarkeder HHT BED-3004 Markedsorientert produktutvikling og innovasjon Mastergradsoppgave i fiskeriog Mastergradsoppgave i fiskeriog Valgemne Valgemne BED-3011 Forskningsdesign og metodevalg HHT Valgemne Valgemner: (gitt at studentene har valgt markedsføring på bacheloren) - BED-3033 Markedskommunikasjon og merkevarestrategier () - BED-3045 B2B Marketing () Profilering ledelse Semester 10 stp. 10 stp. 10 stp BED-3003 Analyse av konsumentmarkeder HHT Emne HHT/ evt valgemne Mastergradsoppgave i fiskeriog Mastergradsoppgave i fiskeriog Valgemne Emne HHT/ evt valgemne BED-3011 Forskningsdesign og metodevalg HHT Emne HHT/ evt valgemne 24

25 Valgemner: (forutsetter valg av ledelse på bachelorgraden) - BED-3039 Endringsledelse () - BED-3038 Culture and Ethics in Business Development () Profilering økonomi Semester 10 stp. 10 stp. 10 stp BED-3003 Analyse av konsumentmarkeder Emne HHT/ evt valgemne BED-3011 Forskningsdesign og metodevalg HHT HHT Emne HHT Emne HHT Emne HHT/ evt valgemne Mastergradsoppgave i fiskeriog Mastergradsoppgave i fiskeriog Valgemner: (gitt at studentene har valgt økonomi på bacheloren) - BED-3014 Konkurransestrategi () (avhengig av hvor mye mikro de har hatt på bacheloren) - BED-3009 Analyse av produktivitet og effektivitet () (avhengig av hvor mye mikro de har hatt på bacheloren) - BED-2032 Corporate Finance () (Emnet går på engelsk) Normalt vil det tilbys kun 60 stp oppgaver, men for studenter som ønsker et utenlandsopphold vil det være en mulighet for at de skriver 30 stp oppgave og tilbringer 3. semester på master i utlandet. Bachelor i fiskeri- og havbruksvitenskap med opphold i utlandet Opphold i utland under bachelorgraden innebærer at studentene kan dra til utlandet og ta en fagkombinasjon i fjerde, femte og eller og sjette semester (maksimalt to semester) som skal godkjennes av Norges fiskerihøgskole. I godkjenningen vil en etterstrebe at emnene utgjør en faglig enhet. Studenter som sikter seg inn på master i fiskeri- og havbruksvitenskap må tilfredsstille kravet til faglig fordypning i bachelorgraden også ved utenlandsopphold, men her vil en se på faglig helhet og ikke emne-for-emne innpassing. 25

26 10 EKSAMEN OG VURDERING Eksamen og vurderingsform vil variere mellom de ulike emnene og er beskrevet under emnebeskrivelsen for det enkelte emne. Eksamensform kan blant annet være skriftlig skoleeksamen, muntlig eksamen, innlevering av rapport. I tillegg har flere av emnene arbeidskrav før man kan framstille seg til eksamen, hhv obligatoriske laboratorierapporter, ekskursjon og toktrapporter og obligatorisk oppmøte på seminarundervisning. Vurderingsform er i hovedsak bokstavkarakter A-E, med stryk F og godkjent/ikke godkjent for enkelte mastergradsemner. 11 UNDERVISNINGS- OG EKSAMENSSPRÅK Undervisningsspråket er i hovedsak norsk, men enkelte emner kan ha hele eller deler av undervisningen på engelsk. Pensum er både på norsk og engelsk slik at studentene blir kjent med norsk og engelsk fagspråk. Eksamen kan besvares på norsk på alle emner også de som er gitt på engelsk. Opplysninger om undervisnings- og eksamensspråk er oppgitt for det enkelte emne i emnebeskrivelsen. 12 UTVEKSLING Profilering utland på bachelorstudiet innebærer at studentene kan dra til utlandet og ta en fagkombinasjon i fjerde, femte og eller og sjette semester (maksimalt to semester) som skal godkjennes av Norges fiskerihøgskole. I godkjenningen vil en etterstrebe at emnene utgjør en faglig enhet. Studenter som sikter seg inn på master i fiskeri- og havbruksvitenskap må tilfredsstille kravet til faglig fordypning i bachelorgraden også ved utenlandsopphold, men her vil en se på faglig helhet og ikke emne-for-emne innpassing. Mulige utvekslingsavtaler: Simon Frasier University Canada Universidade do Algarve Portugal University of Tasmania Australia samt alle andre utvekslingsavtaler som UiT har gjennom Erasmus, Nordlys og bilaterale avtaler med Russland etc. På masterstudiet vil en kunne benytte den samme avtaleporteføljen, men her vil det være tilpasset den enkelte studieretning og avklaring mellom veileder, student og studiekonsulent for forhåndsgodkjenning av utenlandsoppholdet tilpasset den enkelte students interesser og faglige orientering. 13 PENSUM Pensum for det enkelte emne er beskrevet under emnebeskrivelse. 26

27 14 MASTERGRADSOPPGAVE Masteroppgaven kan valgfritt skrives på norsk eller på engelsk. Mastergradsoppgaven evalueres med karakteren A-E, stryk F. Avsluttende mastergradseksamen innledes med at kandidaten holder en presentasjon på minutter presentasjon av oppgaven for komiteen og andre interesserte. Deretter eksamineres kandidaten i masteroppgaven. Forut for eksamen skal komiteen ha satt en foreløpig karakter på oppgaven og muntlig eksaminasjon kan justere denne opp eller ned. Kandidaten får ikke vite den foreløpige karakteren før etter eksamen. Kommisjonen skal gi kandidaten en skriftlig vurdering av mastergradsoppgaven på ½ til 1 side. Dersom to studenter skriver oppgaven sammen skal de eksamineres hver for seg. Presentasjonen kan holdes i fellesskap. 27

28 Vedlegg 1. PROGRAM ÅPNINGSSEMINAR SEPTEMBER 2010 Fiskerikandidaten tilpassing til nye utfordringer i de marine næringene i Norge. Dag 1. Mandag 6. september: Lunch Velkommen og kort presentasjon om møte og arbeid i utvalget. Jan-Eirik Angell Killie Fiskerikandidaten. Historikk og fremtid. Professor Petter Holm Fiskerikandidatstudiet i tall og statistikk. Nøkkeltall Studentopptak og gjennomføring i bachelor: søkertall, opptakstall, frafallstall, gjennomføringstall og eksamensresultater. Geografisk og aldersmessig fordeling av studenter. Hvilke masterretninger har studentene valgt siden 2003 og hvor mange er uteksaminert på de enkelte retningene. Studiekonsulent Henrik Romsaas Karriere etter endt utdanning. Hvor går fiskerikandidatene? Studiekonsulent Henrik Romsaas Pause Fiskeri og havbruksnæringas kompetansebehov og behov for kandidater med høyere utdanning? Hvordan bør fremtidens kandidatutdanning profileres og struktureres for å møte næringens utfordringer? Regiondirektør Marit Bærøe, FHL Instituttsektorens kompetansebehov og behov for kandidater med høyere utdanning. Sjømatnæringens behov for kompetanse for å møte kravene fra marked og forbruker nasjonalt og internasjonalt. Forskningssjef Heidi Nilsen, NOFIMA Bedriftenes kompetansebehov og behov for kandidater med høyere utdanning. Sjømatbedriftene har behov for kompetanse langs hele verdikjeden i bedriften, hvordan ser en for seg fremtidens utfordringer - hvor trykker skoen? Ikke avklart Pause Forvaltningens kompetansebehov for kandidater med høyere utdanning. Forvaltning av ressurser, miljø, areal og mattrygghet møter stadig nye utfordringer. Hvilke kompetansemessige utfordringer innebærer dette? Bjørn Hersoug 28

29 Flerfaglighet og spesialisering: kan det kombineres? Jahn Petter Johnsen, Pause Oppsummerende diskusjon. Har næringen fortsatt behov for kandidater med flerfaglig kompetanse? Hvordan løfter vi utdanninger som skal bidra til å ivareta marin verdiskapning og levedyktighet innen i det 2100 århundret. Hvordan gjør vi utdanningene interessante for morgendagens utdanningssøkende? Dag 2. Tirsdag 7. september Klargjøring av mandatet og tidsplan videre. Definering av milepæler og tema for utvalgsmøtene. Jan-Eirik Angell Killie Kravspesifikasjoner for arbeidet. Kvalifikasjonsrammeverket, NOKUT, UiT etc. Studieleder Morten Sætran, BFE Pause Gruppearbeid. Tre tema. 1. Flerfaglighet og spesialisering. Spesialisering hvor tidlig i studiet? Faglig innhold i fellesdelen og i profileringsdelen. 2. Hva er våre kjerneområder. Skal vi fange hele bredden i de marine næringers kompetansebehov eller skal vi være selektive fiskeri/oppdrett/bioteknologi; fangst/produksjon; foredling/marked; mattrygghet/ernæring/helse; ressursforvaltning/bærekraft/klima/miljø; fiskerirett/ handelsrett; bedrift/organisasjon; realfag/samfunnsfag/økonomi. 3. Hvilke kompetansemål bør en sikte mot i fellesdel, spesialiseringsdel og master Avslutning LUNCH. 29