Møteinnkalling. Råd for likestilling for funksjonshemmede. Møtedato 21. mars 2013, klokken Møtenummer

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg Råd for likestilling for funksjonshemmede Møtedato 21. mars 2013, klokken Møtenummer Møtested Møterom Mjøsa, 1 etasje fylkeshuset, Hamar Orientering om sakene: Innkjøpsordning av varer og tjenester. Hvilke krav settes til Universell Utforming og hvordan er oppfølgingen undervegs i avtaleperioden f.eks. overnattingsbedrifter v/stein-erik Rønningen kl Kjøp av velferdstjenester/helse- RUS og opplæring. Kriterier for kjøp og oppfølging av levert tjenester v/anders O. Eng fra NAV kl Behandling av løyver for persontransport med motorvogn i rute v/anders Paulsen kl Forfall meldes snarest til: Hilde Kristin Hansen, telefon: /mobil: eller per e-post: hilde.kristin.hansen@hedmark.org Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling. Det serveres lunsj i fylkeshusets kantine klokken

2 Saksliste Saksnummer (Arkiv)saknr 7/13 13/ Protokoll Møte 7. februar /13 13/ Handlingsplan RLF /13 13/ Brukerstyrt personlig assistanse - BPA 10/13 13/ Høring Hedmark Trafikk 11/13 13/ Orienteringer 14/13 13/ Eventuelt

3 Sak 7/13 Protokoll fra møte i RLF 7. februar 2013 Innstilling til vedtak: Protokoll fra møte 7. februar godkjennes. Vedlegg: Protokoll fra møte 7. februar

4 Sak 8/13 Handlingsplan for RLF 2013 Innstilling til vedtak: Handlingsplan for RLF 2013 godkjennes. Vedlegg: Handlingsplan RLF 2013

5 Sak 9/13 Brukerstyrt personlig assistanse - BPA Saksutredning: UTTALELSE Brukerstyrt personlig assistanse BPA Hedmark fylkeskommune Råd for likestilling for funksjonshemmede (RLF) har i sitt møte besluttet å ta del i debatten om ordningen - brukerstyrt personlig assistanse (BPA) og kommer med følgende uttalelse. RLF har fått mange henvendelser med bakgrunn i at flere og flere kommuner endrer ordningen for brukere uten tilfredsstillende kommunikasjon eller felles forståelse av ordningens betydning for den enkelte. BPA-ordningen har også fått stor oppmerksomhet i mediene. RLF ber Regjeringen v/helse og sosialdepartementet ta hensyn til ordningens primære målsetting og sørge for en klar rettighets lovgivning på dette område. BPA er en måte å organisere personlig og praktisk bistand på, som ikke må forveksles med kommunale helsetjenester. Med brukerstyrt personlig assistanse får den enkelte selv bestemme når, til hva og av hvem en får den nødvendige bistand. Kjernen i BPA-ordningen er at funksjonshemmede skal være fri til å delta på det de ønsker - at den enkelte selv skal få bestemme hva som er viktig for seg. RLF tror ikke BPA er løsningen for alle. Det krever mye av den enkelte, både med hensyn til organisering og ansvar, det er viktig at kommunene følger opp og ivaretar behov for andre tjenester/ helsetjenester som en bruker av BPA måtte ha, og på den måten være en god samarbeidspartner. Nødvendige justeringer i BPA-ordningen må gjøres i samarbeid med den enkelte. Alle ønsker ikke å ta det ansvaret som følger med å være arbeidsleder, da vil BPA være feil løsning. Men for dem som ønsker å ta dette ansvaret, har BPA viset seg å være en god løsning. Vi viser til vedlagt fakta-ark utarbeidet av Norges Handikapforbund Det er flere momenter som har ligget til grunn for debatten om BPA-ordningen. Det er bla utfordringen med arbeidstakernes rettigheter. RLF mener det er avgjørende at arbeidsforholdene er godt regulert og at assistenten får tariffavtaler som er med på å sikre trygge og gode rammer for den enkelte assistent. Vi oppfatter ikke at det er dette som er hovedargumentet for de endringene som er på gang rundt om i kommunene i dag. De endringer som gjør seg gjeldende rundt om er etter vår oppfatning økonomisk motivert, og ivaretar ikke brukernes behov eller retten til å medvirke

6 forut for beslutninger. Beslutninger foretas med store konsekvenser for brukere av BPA - ordningen. RLF mener de funksjonshemmedes organisasjoner har belyst både behovet og samfunnsnytten godt i sine uttalelser i saken. Det oppfattes helt klart som et tillitsbrudd fra en brukers synspunkt det som nå skjer. Hedmark fylkeskommune - Råd for likestilling for funksjonshemmede ønsker å oppsummere uttalelsen i tre punkter: BPA må bli en individuell rett. BPA er en god ordning for den enkelte som vil leve aktive og selvstendige liv. BPA er samfunnsøkonomisk gunstig ordning. Vedlegg: Fakta-ark utarbeidet av Norges Handikapforbund Kopi: Fylkesrådet i Hedmark fylkeskommune Fylkesdirektør i Hedmark fylkeskommune Fylkesmannen i Hedmark Stortingsbenken Hedmark Stortingets Helse- og sosialkomiteen Vedlegg

7 Brukerstyrt personlig assistanse BPA Faktaark juli 2012 BPA dekker assistansebehov i og utenfor hjemmet. Målsettingen er å kunne leve et selvstendig og aktivt liv. Personen med assistansebehov administrerer selv ordningen. Et lovforslag om en rett til BPA forventes i BPA forskning i Norge definerer BPA som en suksess. 99 % er fornøyd! Brukerundersøkelser fra Høgskolen i Lillehammer viser at brukerne er svært fornøyde med BPA-ordningen. 99 prosent av brukerne er "svært tilfredse" eller "nokså tilfredse" med ordningen. Hil-rapport nr. 06/1997, nr. 3/2003, nr. 143/2010 Positive erfaringer i kommunene Kommunenes erfaringer med BPA er positive. Ca. 90 prosent av kommunene opplever brukerne som svært tilfredse. (HODs høringsnotat ). I en undersøkelse fra Mitt Liv kampanje 2010 svarer 95 prosent av kommunene at BPA tilbudet i kommunen i stor eller i noen grad oppfyller intensjonen med BPA. Rapport 2010: Kommunestyrt personlig assistanse? BPA styrker barns rettigheter BPA gjør det mulig for familier med barn med funksjonsnedsettelser å leve som andre barnefamilier. Barn kan bo hjemme og ikke i institusjoner. 61,3 prosent av kommunene mener at barn med store assistansebehov kan bo hjemme med BPA. Rapport 2010: Kommunestyrt personlig assistanse? BPA styrker kvinnenes selvstendig stilling 74 % av personer med assistansebehov mener BPA er svært viktig i forhold til uavhengighet fra familie og venner. Kvinner mener brukerstyringen er svært viktig i større grad enn menn. BPA har også betydning for yrkesdeltakelse. Særlig for kvinner. Econ rapport viser at deres yrkesdeltakelse ville vært mindre eller de ville hatt mindre stillingsstørrelser om familiemedlemmet med assistansebehov ikke hadde hatt BPA. Tapt arbeidsinnsats uten BPA, synes å være av ikke ubetydelig omfang.» ØF-rapport nr 03/2003 Selvstyrt og velstyrt? Av Ingrid Guldvik ECON Rapport : Borger-/brukerstyrt personlig assistanse i et samfunnsøkonomisk perspektiv BPA er lønnsomt ECON rapport slår fast at BPA er det eneste alternativet som gir funksjonshemmede mulighet for yrkesaktivitet og sosialdeltakelse. To tredjedeler av de som er i arbeid og har BPA, mener at de uten BPA ikke ville vært i arbeid eller ville ha jobbet mindre. Den samlende verdien av den økte yrkesaktiviteten hos personen med BPA og deres familiemedlemmer anslås til mer enn kroner pr år. Andre samfunnsmessige aktiviteter (som f eks sosialt samvær, arbeid, utdanning, fritid og organisasjonsliv) ville blitt sterkt reduserte eller ikke blitt noe av. I ECON rapporten vies også til at behovet for fysioterapi, sykehus, besøk hos lege og andre behandlere blir mindre med BPA og at andelen som bor i eget hjem øker fra ca 60 % til 80 % før og etter BPA. Ca 40 prosent i spørreundersøkelsen mener at BPA bidro til en bedre bosituasjon.

8 Dagens rettslig grunnlag for BPA gir ingen trygghet Det er relativt stor usikkerhet blant arbeidsledere knyttet til BPA. 46 % er usikre på om de får beholde omfanget av hjelpetimer. 33 % er usikre på hvorvidt de får beholde selve ordningen. Hil-rapport nr 143/2010 En sammenligning av BPA kontra annen praktisk bistand (hjemmehjelp) Arbeidslederen rekrutterer og ansetter egne assistenter. Får stabilt personell som kjenner den enkeltes behov. Er arbeidsleder for egne assistenter. Bestemmer hvilke behov som skal dekkes, bruken av timene, når og hvordan assistansen skal gis. Arbeidsledere får bistand i og utenfor hjemmet. Kan leve et liv i samfunnet som andre. 60 % av brukerne har kun 1-2 assistenter. I gjennomsnitt hadde hver arbeidsleder 3,1 assistenter i Fleksibilitet. Timene kan brukes fleksibelt innenfor de vedtatte rammene (vedtak og AML). Arbeidsleder bestemmer etter avtaler med assistenten når det er behov for assistanse. Ingen innflytelse på hvem som yter hjelpen. Får stadig nye personer som bistår og som ikke er kjent med den enkeltes behov Kommunen er arbeidsleder og bestemmer/disponerer over de ansattes oppgaveformål, tidsbruk, hvem og hvordan Aktiviteter og assistanse utenfor hjemmet utelukkes i stor grad. Personen med assistansebehov kan ha opp til 30 hjelpere eller mer i løpet av en uke. Rigiditet. Aktiviteter må planlegges og godkjennes lang tid i forveien. Kommunen styrer når og hvor ofte bistanden skal gis for eks når personen kan dusje, spise, gå ut, stå opp, legge seg, ha aktiviteter osv. En helhetlig tjeneste som personen selv disponerer og styrer. Kommunen slipper den daglige administrasjonen. Oppstykkede tjenester. Kommunen bruker ulike tjenester/tiltak samtidig. Mer byråkrati og administrasjon for kommunene og brukerne. BPA tall og omfang: I SSBs foreløpige tall for 2011 er det registrert 2904 personer med BPA i Norge. I 2002 var det tildelt i gjennomsnitt 36 BPA timer per person per uke. I 2010 var 33 timer per person pr uke. De fleste som har BPA mottar mindre enn gjennomsnittet (Statistisk sentralbyrå - SSB). Andelen småbrukere (mindre enn 16 timer pr u.) har økt med mer enn 10 % sammenliknet med Gjennomsnittsbrukere (16-38 timer pr u.) har blitt redusert (fra 44 % til 25 % i 2010), mens storbrukere (mer enn 38 timer per u.) er stabilt (fra 29 % i 2002 til 27 % i 2010). Andelen med BPA som ikke mottar andre tjenester, økte fra 33 % til 59 % fra 2002 til Andelen med BPA som fikk økt det totale tjenestetilbudet er redusert med nesten en tredje del i 2010 i forhold til i 2002 (Rapport: Stabilitet og endring HIL rapport nr. 143/2010). Norges Handikapforbund

9 Innstilling til vedtak: Vedtak:

10 Sak 10/13 Høring Hedmark Trafikk Tiltaksplan 2014/2017. Dokumentasjon vil bli ettersendt eller distribuert på møtet. Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling til vedtak. Saksutredning:

11 Sak 11/13 Orienteringer Fylkestingsmelding 1/ Rapport om Transportordningen for forflytningshemmede i Hedmark. Orientering om prosjektet universell utforming, og en eventuell videreføring av piloten. Informasjon om konferansen på Tynset 25. og 26. april og tilhørende program. Toril Heggen Munk og Odd J. Opheim orienterer om sine respektive brukerforeninger. Terje Hoffstad har deltatt på følgende: Brukerutvalget, Hedmark 15. februar Møte på Deltasenteret 14. mars ang. mulig prosjektsøknad universell utforming. Toril Heggen Munk har deltatt på følgende: Brukerutvalget, Hedmark den 15. februar. Anne Wildhagen og Hilde K. Hansen har deltatt på følgende: Idédugnad universell utforming Hedmark og Oppland på fylkeshuset i Hamar, 15. februar. Oddvar Thorvaldsen har deltatt på følgende: Møte i transportgruppa 1. mars.

12 Postliste til AU 7. mars 2013 Innkommet: Dato Innhold Referat fra møte Løten kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, 7. februar Fylkesrådssak om varslingssystmer ved de videregående skolene i Hedmark. Til uttalelse fra Ungdommens fylkesting og Rådet for likestilling for funksjonshemmede Nasjonal rapport: Transportordningen for funksjonshemmede (TT-ordningen) Svar fra Hedmark Trafikk forslag til forbedring av TT-ordningen Innkallinger, protokoller fra kommunale råd: Dato Nord-Odal Kommune møteinnkalling, Råd for likestilling av funksjonshemmede Våler Kommune møteinnkalling, Eldrerådet og Rådet for likestilling av funksjonshemmede Ringsaker Kommune møteinnkalling for funksjonshemmedes råd Trykksaker: Akershus Bulletinen Samfunn for alle Handikappnytt Pasient og brukerombudet, Årsmelding Årsrapport Tannhelsetjenester i Hedmark SI Magasinet Innlandsposten 1/2013 Kurs / konferanser av interesse: Invitasjon til Klimakonferanse, Grønn utvikling i innlandet, mars Utdanning til gode navere? Utgående: Dato Innhold Uttalelse fra Rådet ang. Mesterskapsstøtte 2013 og Innlandsprosjektet Hedmark Trafikk forslag til forbedring av TT ordningen Hedmark Trafikk forslag til forbedring av TT ordningen (purring på svar) Hedmark Fylkeskommune, VGO varslingssystemer i de videregående skolene i Hedmark

13 Sak 14/13 Eventuelt