RAPPORT FRA ORGANISASJONSUTVALGET

Transkript

1 RAPPORT FRA ORGANISASJONSUTVALGET Sluttrapport av 29. juni 2011 Side 1

2 Innhold Sammendrag 4 1.Historikk Det nye utvalget og mandatet Utvalgets prioriteringer NFFs virksomhet og formål (NFFs Lov 1-1) NFFs Hovedfokus NFFs strategi og målsetninger NFFs handlingsplan Utvalget anbefaler Forbundstinget (Tinget) Tingets funksjon og rolle Representasjon Tingperioder Tinget som arena for interessekonflikter Avtaler som binder Tinget Tingets myndighet (NFFs Lov 3-5) Utvalget anbefaler Forbundsstyret (Styret) Styrets oppgaver og ansvar Styrets arbeidsbelastning Styresaker i perioden Styrets ansvarsområder Styrets sammensetning Valgperioden for president og styremedlemmene Styrets bruk av to parts avtaler Utvalget anbefaler Generalsekretæren (GS) GS - oppgaver og ansvar (NFFs Lov 4-4) GS sitt virkeområde Utvalget anbefaler Fotballkretsene (Kretsene) Utvalget anbefaler Fordeling av lov- og reglementsansvar mellom Tinget og Styret Utarbeide et nytt reglement Reaksjonsreglement Sluttrapport av 29. juni 2011 Side 2

3 8.2 Bestemmelser i Kampreglementet som flyttes til Loven Nye bestemmelser som må inn i NFFs Lov gitt endret fullmakt til styret Styrets anledning til å foreta midlertidige lovendringer Avslutning Sluttrapport av 29. juni 2011 Side 3

4 Sammendrag I sitt arbeid med å vurdere hvorvidt dagens struktur i Norges Fotballforbund er hensiktsmessig i forhold til å oppnå de strategiske målsetningene, har utvalget tatt utgangspunkt i forrige organisasjonsutvalgs arbeid, tilbakemeldingene fra Forbundstinget i 2010 og fra Ledermøtet i Arendal i mars Utvalgets anbefalinger er tatt inn i slutten av de enkelte hovedavsnitt. Noen av de viktigste anbefalingene er i korthet som følger: Forbundstinget skal fortsatt være Norges Fotballforbunds høyeste myndighet. Sentrale fotballpolitiske saker og organisasjonens prioriteringer bør derfor få større plass under tingforhandlingene. Det anbefales at ordningen med to-årige tingperioder opprettholdes. Utvalget anbefaler at neste handlingsplan gjøres tydeligere og mer målbar. Spesielt bør prioriteringer mellom de ulike områder komme tydeligere fram. Virkningsperioden for NFFs Handlingsplan bør endres i tråd med tingperioden slik at Forbundstinget i 2012 vedtar en handlingsplan som gjelder f.o.m For å sikre kontinuitet i styrearbeidet bør valgperioden for Forbundsstyrets medlemmer vurderes økt fra to til fire år, men slik at halve styret er på valg ved hvert ting. Myndigheten til å regulere detaljene i reglementene bør overføres fra Forbundstinget til Forbundsstyret, men slik at Forbundstinget legger de overordnede føringene. Forbundsstyret gis også myndighet til å utarbeide turneringsbestemmelser for den enkelte konkurranse samt et eget breddereglement. Forbundsstyret bør prioritere mer tid til strategisk og idrettspolitisk arbeid. Styremedlemmers tidsbruk bør ikke øke ut over dagens nivå. Forbundsstyret bør derfor delegere mer myndighet til administrasjonen. Bevilgning av midler til ulike grupperinger bør skje gjennom styrevedtak og ikke ved tosidige avtaler Forbundsstyrets arbeid med en instruks som klargjør rolledelingen mellom Forbundsstyret og Generalsekretæren bør prioriteres. Kretsenes oppgaver og antall bør vurderes. Utvalget har fått utarbeidet to vedlegg som viser hvordan et nytt kapittel i Loven og et reaksjonsreglement kan se ut på bakgrunn av utvalgets anbefalinger i hovedavsnittet. Sluttrapport av 29. juni 2011 Side 4

5 1. Historikk På Forbundstinget i 2008 fikk Forbundsstyret tingets støtte til å sette ned et utvalg med oppgave å se på de organisatoriske utfordringene NFF står overfor i framtiden. Et bredt sammensatt utvalg ble oppnevnt våren Utvalget avga sin rapport til Forbundsstyret i februar Rapporten ble drøftet på Ledermøtet i Bodø i mars Høsten 2009 sendte Forbundsstyret ut et høringsdokument til ulike deler av organisasjonen. Dokumentet ble også drøftet i ulike fora utover høsten Dokumentet var basert utvalgets rapport, innspill fra Ledermøtet i Bodø og Forbundsstyrets merknader til punktene. Med bakgrunn i tilbakemeldingene som kom inn på høringen, utarbeidet Forbundsstyret en sak til Forbundstinget i Saken var delt inn i 8 punkter og besto i hovedsak av en oppsummering og et forslag til videre oppfølging av hver av følgende punkter: 1. Forholdet mellom Forbundstinget og Forbundsstyret. 2. Forholdet mellom reglement og turneringsbestemmelser 3. Årlige eller to-årige ting 4. Påtalekompetanse 5. Forholdet mellom Forbundsstyret og Generalsekretæren 6. Utvalgsmedlemmers funksjonstid 7. Honorering av Forbundsstyrets medlemmer 8. Representasjonsrett på Forbundstinget Forbundsstyrets forslag til Tinget i 2010 om videre oppfølging Vedr. punkt 1: Forbundstingets posisjon som fotballens øverste organ må sikres. Forbundstinget skal være et overordnet styringsorgan hvis primære oppgave er å ta seg av overordnede fotballpolitiske saker som trekker opp linjene for utviklingen av norsk fotball. Forbundsstyrets rolle må i framtiden være av mer strategisk karakter. Forbundsstyret har ansvaret for å påse at Forbundstingets resolusjoner, intensjoner og vedtak blir fulgt opp i praksis. Loven vedtas av Forbundstinget. Loven skal inneholde de overordnede, prinsipielle bestemmelser som gir føringer for grunnprinsippene i og utviklingen av norsk fotball. De grunnleggende strukturene, bl.a. serieordningen, bør i framtiden være en del av Loven. Alt som tinget vedtar bør i framtiden forankres i Loven. Områder/temaer som i dag er regulert i reglementer, men som anses så viktige at de bør vedtas av tinget, må flyttes til Loven. Reglementer vedtas av Forbundsstyret, herunder Sanksjonsreglementet, Kortreglementet og deler av Kampreglementet. Bestemmelser vedtas av Forbundsstyret. Reglementer og bestemmelser må holde seg innefor de rammene Forbundstinget har satt i Loven. Sluttrapport av 29. juni 2011 Side 5

6 Vedr. punkt 2: Forbundsstyret fremmer ikke eget forslag om endring av regelverk på dette området på nåværende tidspunkt, men mener at det i tråd med punkt 1 bør igangsettes en prosess som særlig må ta hensyn til rollefordelingen mellom Forbundstinget og Forbundsstyret, jf punkt 1, og må skje i sammenheng med dette arbeidet. Vedr punkt 3: Forbundsstyret anbefaler at det ikke gjøres endring av tingperioden eller regelene som gir Forbundsstyret adgang til å vedta midlertidige lovendringer. Vedr punkt 4: Forbundsstyret har fremmet eget lovforslag til tinget i 2010 om opprettelsen av en påtalenemnd, og at påtalekompetansen i sanksjons- og straffesaker overføres fra Forbundsstyret til denne nemden. (Forslaget ble enstemmig vedtatt). Vedr punkt 5: Forbundsstyret anbefaler at det nyvalgte styret ber Lovkomiteen tydeliggjøre Lovens bestemmelser om Forbundsstyret og Generalsekretæren, slik at de trekker opp en noe mer formell grensedragning mellom de to organers kompetanse og ansvarsområder. Vedr punkt 6: Forbundsstyret anbefaler ingen endring i reglene om utvalgsmedlemmers funksjonstid. Vedr punkt 7: Forbundsstyret anbefaler at det ikke gjøres endringer i dagens ordningder styremedlemmer ikke honoreres, men at styremedlemmer får dekket økonomisk tap (arbeidsfortjeneste). Vedr punkt 8: Forbundsstyret anbefaler ingen endring av reglene om representasjon på tinget. Dette må vurderes av det nye Forbundsstyret som blir valgt i Forbundstinget gir Forbundsstyret mandat til å jobbe videre med reglene om representasjon på tinget. Tinget sluttet seg enstemmig til Forbundsstyrets anbefalinger 2. Det nye utvalget og mandatet Med bakgrunn i vedtaket fra tinget i 2010 fattet det nye Forbundsstyret følgende vedtak i styresak 82/10: Sluttrapport av 29. juni 2011 Side 6

7 1. Det settes ned et utvalg bestående av leder Arne Aambakk, Johan F. Remmen, Thor Grønnerud og Nils Fisketjønn. 2. Utvalget skal vurdere hvorvidt NFF har tilfredsstillende langsiktige målsetting samt vurdere hvorvidt dagens struktur er hensiktsmessig ift oppnåelse av sine strategiske målsettinger Om nødvendig, skal utvalget anbefales konkrete forslag til endringer i dagens strukturer, ref pkt 1-8 i saken. 3. Utvalget skal levere sin foreløpige innstilling i januar/februar slik at denne kan presenteres på ledermøtet. Signalene fra ledermøtet skal videre inkorporeres i en ny sak som leveres i august Punktene 1-8 det refereres til er de som Forbundsstyret la fram for Forbundstinget i 2010: 2.1 Utvalgets prioriteringer Utvalget har forstått sitt mandat slik: Utvalgets oppgave (jf Punkt 2 i styrevedtaket). Utvalget avgrenser punktet til å vurdere om hvorvidt NFF har på plass vedtatte og omforente målsettinger. Det anses ikke å være utvalgets mandat å vurdere om målsettingene er de riktige for NFF. Om NFF har en god struktur til å oppfylle gitte målsettinger, anses for å være en viktig del av utvalgets mandat. I forhold til struktur har utvalget i denne sammenheng funnet det riktig både å gå nærmere inn på NFFs de formelle organer - Forbundstinget, Forbundsstyret og administrasjonen (generalsekretæren) samt i noen grad formelle og uformelle organer utenfor NFF - interesseforeningene, samarbeidspartnere, offentlige myndigheter fordi disse enten legger premisser for NFFs virksomhet eller søker å påvirke NFF i ulike sammenhenger. Utvalget vurderer kjernen i sin oppgave blir å gå nærmere inn på oppgave- og ansvarsfor delingen mellom Forbundstinget, Forbundsstyret og administrasjon (generalsekretæren), samt å se på om nevnte organer har den nødvendige myndighet og tillit både internt og eksternt til å lede og utvikle norsk fotball. Norsk fotball har hatt en fantastisk utvikling både i form av popularitet og med hensyn til hvilke ressurser som tilflyter sporten. Dette gjør at ledelse, saksbehandling og beslutninger vies større oppmerksomhet fra offentlige myndigheter, interesseforeninger, samarbeidspartnere og fra allmennheten. Utvalget har jevnlig orientert Forbundsstyret om fremdrift og hovedtemaer. I styremøte16. og 17. april 2011 uttalte Forbundsstyret at punktene vedrørende valgkomiteen og eksterne organers innflytelse ble tatt ut av rapporten, og at disse problemstillingene i stedet ble fulgt opp av Generalsekretæren. Etter utvalgets oppfatning er det viktig for å belyse utredningens hovedtema forholdet mellom Forbundstinget, Forbundsstyret og administrasjonen at man ikke Sluttrapport av 29. juni 2011 Side 7

8 overser den interesse og innflytelse andre organer har på de områder som formelt ligger under de styrende organer. Utvalget har etter Styrets anmodning tatt avsnittene om valgkomiteen og andre organers innflytelse ut av rapporten. Det utvalget har skrevet om dette, er oversendt Styret og Generalsekretæren som særskilt dokument. Punktene 1-8 Forholdene beskrevet under punktene 3, 4, 6 og 7 anses avgjort ved vedtaket på tinget i 2010 og vil ikke bli tatt opp til vurdering i utvalgets videre arbeid. Utvalgets arbeid vil dermed bli konsentrert om punktene 1, 2 og 5 mens punkt 8 vil bli noe mer perifert berørt. Utvalget orienterte om status i arbeidet på NFFs ledermøte i Arendal i mars Tilbakemeldingen fra ledermøtet var entydige og gikk på følgende: Tiden er overmoden for å foreslå reformer Tingforhandlingene må moderniseres slik at mer tid blir bruk på fotballpolitiske saker snarere enn detaljer rundt lov og reglement Tinget skal fortsatt være en møteplass for hele fotballnorge 3. NFFs virksomhet og formål (NFFs Lov 1-1) (1) NFF er en frivillig, partipolitisk nøytral og uavhengig medlemsorganisasjon stiftet 30. april Forbundet skal organisere, utbre og lede fotballen i Norge, og representere norsk fotball internasjonalt. (2) Forbundet skal verne om medlemmenes felles interesser og ivareta prinsippene for Fair Play. (3) Forbundet har sitt hovedkontor i Oslo. Forbundet er medlem i NIF og er tilsluttet FIFA og UEFA. 3.1 NFFs Hovedfokus Fotballinjen er et begrep som ofte brukes for å beskrive strukturen i fotballmiljøet. Linjen går fra styrende organer og ned tom spiller ( FIFA UEFA NFF Krets Klubb Lag Spiller). For NFF som organisasjon skal fotballinjen være førende og styrende i arbeidet. Det er styrken i arbeidet i denne linjen som medlemsorganisasjonen til slutt blir målt på. 3.2 NFFs strategi og målsetninger Grunnlaget i en organisasjons strukturer og oppgavedeling er organisasjonens hovedformål og strategi. NFFs gjeldende handlingsplan er derfor sentral fordi den skal være det styrende dokument for virksomheten. 3.3 NFFs handlingsplan Gjeldende handlingsplan er inndelt i 7 ulike kapitler. Dette er: Sluttrapport av 29. juni 2011 Side 8

9 Overordnede føringer breddefotball 2. divisjon menn og 1. divisjon kvinner spillerutvikling toppfotball organisasjon økonomi og finansiering Gjeldende handlingsplan gjelder i perioden En ny handlingsplan forutsettes vedtatt på Tinget i Utvalget vil bemerke at virkeperioden til handlingsplanen synes å være i uttakt med vedtakstidspunkter. Således burde handlingsplanen som vedtas på Tinget i 2012 gjelde for perioden Arbeidet med gjeldende handlingsplan var omfattende der de fleste ledd i fotballen ble hørt. Samtidig ble det gjennomført en viss grad av vurdering av måloppnåelse i den forrige plan. Det er positivt med en bred involvering fra organisasjonen i arbeidet med handlingsplanen. At ulike nivåers interesser blir hørt, øker tilliten til planen. Det er utvalgets oppfatning at de styrende organer i norsk fotball finner lite støtte for den konkrete prioritering i gjeldende handlingsplan. NFFs gjeldende handlingsplan har mer en karakter av generelle mål, hvor alle skal omtales og få sin del, enn konkrete prioriteringer innenfor de enkelte områder. De overordnede føringer gir relativt svake styringssignaler. Handlingsplanens ulike målsettinger er i liten grad målbare. I de fleste organisasjoner legger økonomien betydelige føringer på hva som gjennomføres og hva som blir gitt prioritet. Så også i NFF. Det er i budsjettarbeidet at den egentlige prioritering skjer. Tinget vedtar regnskapet for de to foregående år og budsjettet for de kommende to år. Presentasjonene av både regnskap og budsjett på Tinget har ofte vært relativt teknisk. Dette reduserer trolig mulighet for en god debatt rundt økonomi og prioriteringer. Skal økonomi og prioriteringer av ressurser bli en sentral og viktig del av Tingets oppgaver, bør presentasjonene knyttet til budsjettet legges om slik at de, i større grad, inviterer til debatt samtidig som de ivaretar det formelle. 3.4 Utvalget anbefaler - Handlingsplanperioden endres til å være i takt med tingperiodene. - Handlingsplanen gjøres mer konkret og målbar. - Handlingsplanen gjøres tydeligere mhp prioriteringer mellom de ulike områder. 4. Forbundstinget (Tinget) 4.1 Tingets funksjon og rolle Tinget skal være NFFs lovgivende myndighet og øverste organ jf NFFs Lov 1-2 (1). Dette finner en også støtte for i lovverket både i NIF, UEFA og FIFA. Sluttrapport av 29. juni 2011 Side 9

10 Utvalget mener det kan stilles spørsmål ved om Tinget i dag har den posisjon og status som er naturlig for det øverste organ for NFF. Bakgrunnen for dette er todelt. For det første har utvalget gjennom flere år registrert at enkelte først og fremst anser Tinget for å være en arena for breddeklubbene. For det andre har utvalget registrert at flere og flere stiller spørsmål ved om detaljer knyttet til lov og reglementer bør oppta så stor del av tingforhandlingene på bekostning av de overordnede fotballpolitiske sakene og organisasjonenes prioriteringer. Utvalget anser det som sannsynlig at utfordringene rundt Tingets posisjon og status kan bli ytterligere utfordret dersom det ikke gjennomføres strukturelle endringer. 4.2 Representasjon Representasjonsretten på Tinget er i dag veletablert og selve ordningen med direkte representasjon oppleves som god. Utvalget anser det ikke som naturlig å vurdere en mer indirekte representasjon. Snarere er utfordringen hvem som velger å stille på Tinget. Antall delegater på Tinget har de siste år vært stabilt på rundt 250. Ved flere anledninger har FIFA utfordret NFF på hvor den nedre grense med hensyn til vedtaksførhet går. Utvalget forstår at dette spørsmål stilles og mener at antallet deltakere ikke bør reduseres nevneverdig fra dagens antall før det kan stilles spørsmål ved om tingforsamlingen er representativ for norsk fotball. Tiltak som fremmer større oppslutning og en bredere sammensetning av delegatene bør vurderes. Utvalget tror at en gjennom å endre noe på innholdet i forhandlingene, vil kunne styrke Tingets rolle og dermed kan bidra til større oppslutning. 4.3 Tingperioder FIFA har også gjentatte ganger stilt spørsmål ved at NFF har toårige tingperioder. Dette fordi det går lang tid fra FIFAs beslutninger kan innføres i NFFs egne lover. Med den rett Forbundsstyret i dag har til å vedta midlertidige endringer, anser ikke utvalget at dette bør skape problemer. Utvalget kan derfor ikke se at FIFAs argument gir grunnlag for å anbefale en overgang til årlige Forbundsting. 4.4 Tinget som arena for interessekonflikter I en demokratisk organisasjon er det både naturlig og riktig at organisasjonens øverste organ blir en arena hvor alle får anledning til å fremme sine synspunkter. I den sammenheng vil også ulike interesser komme for en dag. Dette er spesielt tydelig i forbindelse med endringer i serieordningen og ved prioritering av ressurser. Opp gjennom årene er det blitt slik at Styret fremmer en stadig større andel av forslagene til Tinget. Til en viss grad skyldes dette at Styret blir bedt om å fremme ulike forslag fordi en mener å ha erfaring for at det øker sjansene for å få det vedtatt. Noe skyldes nok også en interessekonflikt mellom topp og bredde. Et forslag fra en av grupperingene har lett for å bli møtt med skepsis fra den andre. Utvalget ser uheldige sider ved en slik praksis. Det er viktig i vår organisasjon at de reelle interesser bak forslagene kommer tydelig fram. Sluttrapport av 29. juni 2011 Side 10

11 4.5 Avtaler som binder Tinget Det er en økende tendens til at avtaler som er svært viktige for utviklingen av norsk fotball, inngås av Styret uten at Tinget har vært involvert. Sentrale og viktige avtaler rundt TV/media og Norsk Tipping er eksempler på dette. Vurderingen av om Norge Sverige skulle søke EM-sluttspillet i 2016 er et annet eksempel. Gjennom denne typen avtaler og vedtak binder Styret opp betydelige økonomiske og menneskelige resurser og stiller organisasjonenes høyeste myndighet overfor et fait accompli. Forholdet mellom Styret og Tinget bør derfor avklares nærmere. Styrets viktigste beslutninger bør ha en forankring i tingvedtak. Utvalget har foran pekt på at Handlingsplanen kan gjøres mer tydelig som styringsdokument. 4.6 Tingets myndighet (NFFs Lov 3-5) Tinget har i dag myndighet innenfor følgende områder: - forbundets Lov - forbundets reglementer - kampreglement - sanksjonsreglement - reglement for advarsler og utvisninger - reglement for pokaler, utmerkelser og diplomer - regnskap og budsjett - valg av Forbundsstyre og ulike komiteer og utvalg Utvalget tror det er stor grad av enighet om at tinget som fotballens øverste organ primært bør fatte vedtak om endringer i Loven og legge føringer for organisasjonenes utvikling og dens prioriteringer. For å få plass til dette, må noe av dagens innhold i Tinget tas bort og overlates til Styret. Utvalget finner det mest naturlig at det er beslutninger innenfor det konkurranseregulerende område som bør flyttes. Det tenkes her i første omgang på kampreglementet, sanksjonsreglementet samt reglementet for advarsler og utvisninger. Reglementet for pokaler, utmerkelser og diplomer bør også vurderes, men dette anses som mindre viktig i denne sammenheng. 4.7 Utvalget anbefaler - Sentrale fotballpolitiske saker og organisasjonens prioriteringer bør få vesentlig større plass på Tinget. - Myndigheten til å regulere detaljene i konkurransereglementene bør overføres til Styret. - Styret får myndighet til å utarbeide turneringsbestemmelser for den enkelte konkurranse og et eget breddereglement. - To årige tingperioder opprettholdes. 5. Forbundsstyret (Styret) Det er utvalgets oppfatning at Styrets oppgaver vil fortsette å endre seg samtidig med at ansvaret vil øke ytterligere i årene som kommer. Sluttrapport av 29. juni 2011 Side 11

12 Utvalget er derfor av den oppfatning at styrets arbeid bør bli av mer strategisk karakter i tillegg til at det skal påse at Tingets uttalelser og vedtak blir ivaretatt. Evnen til å kunne være i forkant av utviklingen blir mer og mer viktig dersom NFF i fremtiden skal kunne leve opp til målsetningen om å utbre og lede fotballen i Norge. 5.1 Styrets oppgaver og ansvar (NFFs Lov 4-3) I henhold til NFFs Lov 4 3 er Styret pålagt følgende oppgaver og ansvar: (1) Forbundsstyret leder forbundets virksomhet og skal herunder: a) Iverksette forbundstingets beslutninger og føre kontroll med at disse blir fulgt i kretser og klubber. b) Forvalte forbundets midler og meddele prokura. c) Utarbeide beretning og legge frem revidert regnskap samt tilrettelegge alle saker for forbundstinget. d) Føre kontroll med kretsenes og klubbenes økonomi. Kontrollen utøves bl.a. ved at forbundsstyret: utarbeider bestemmelser om kretsenes og klubbenes økonomiske virksomhet, herunder instrukser om regnskap og revisjon. kan forlange innsendt regnskap, protokoller m.v. til gjennomgåelse. e) Ansette generalsekretær, forbundets øvrige arbeidstakere og, etter innstilling fra de respektive kretsstyrer, arbeidstakere i kretsene. f) Oppnevne komiteer og utvalg etter behov, samt utarbeide instruks for disse. g) Inngå alle avtaler om overføringer i radio, fjernsyn m.v. h) Godkjenne sammenslutninger innen organisasjonen. i) Påse at lover og reglementer overholdes. (2) Forbundsstyret kan delegere sin myndighet etter (1) til generalsekretæren. (3) Forbundsstyret representerer forbundet utad. Forbundets firma tegnes av president sammen med ett styremedlem. 5.2 Styrets arbeidsbelastning Arbeid i Styret baseres på frivillighet der alle unntatt President er ulønnet. Det innebærer at interessen for fotball og hvor mye tid en er villig til å benytte vil være to viktige faktorer både mhp rekruttering av styremedlemmer og hvilke oppgaver som tillegges Styret. I dag bruker styremedlemmene i snitt ca 8 dager i måneden på sitt verv i NFF. Utvalget mener det er grunn til å stille spørsmål ved om denne belastninger er i høyeste laget når en i tillegg har en sivil jobb.. Utvalget er kjent med at styremedlemmene ofte mottar henvendelser i konkrete saker fra enkeltpersoner, klubber og interesseorganisasjoner. Det er viktig å ha en åpen organisasjon og styremedlemmer med bred kontaktflate, men det er utvalget oppfatning at slike henvendelser bør kanaliseres til generalsekretæren eller den han bemyndiger. Styremedlemmene bør unngå å bli saksbehandler i enkeltsaker. Sluttrapport av 29. juni 2011 Side 12

13 Utvalget er gjort kjent med at Styret har behandlet følgende dokumenter fra styresak 05/08: Retningslinjer for Styrets arbeid, Forholdet Styret Administrasjon, Saksbehandlingsrutiner, Oppfølging og etterarbeid av styremøter og Arbeidsdeling mellom Styret og Administrasjonen. Utvalget forutsetter at Styrets vedtak knyttet til denne behandlingen blir iverksatt. 5.3 Styresaker i perioden Det er foretatt en gjennomgang av sakene fremlagt for styret i perioden 2007 til og med Sakene er forsøkt kategorisert og gir en pekepinn på hvilke saker som har vært til behandling, men forteller ikke hvor mye tid som er benyttet til behandlingen. 1. Formalia (konstituering, godkjenning av protokoller) Budsjett, økonomi, regnskap Sanksjons og straffesaker Strategi, policy, handlingsplaner Serieordninger, terminlister, beramminger av kamper Regelendringer Oppnevnelse av utvalg, komiteer med mer Personalsaker Ting, Ledermøter Orienteringssaker EM prosjektet Forsikringsordningen Statistikk Øvrige saker 82 Sum saker 593 Gjennomgangen viser en betydelig reduksjon i antall saker fra 2009 til En av grunnene til dette er etableringen av påtalenemnda. 5.4 Styrets ansvarsområder Utvalget har tidligere anbefalt (se punkt 3.6) å utvide Styrets fullmakter, ansvar og arbeidsområde på bekostning av Tinget. For å unngå at dette fører til ytterligere tidsbelastning på styremedlemmene, blir det helt nødvendig for styret å utvide administrasjonenes fullmakter. Styret bør, etter utvalgets mening, også være forsiktige med å ta opp til behandling enkeltsaker som administrasjonen har behandlet etter fullmakt. Utvalget mener det bør vurderes om flere av sakene bør overlates til administrasjonen. Dette kan f.eks gjelde beramming av kamper og justeringer i turneringsbestemmelser. Utvalget er av den oppfatning at Styret, foruten å forvalte NFFs midler, bør prioritere de idrettspolitiske og strategiske sakene sterkere. Dette gjelder ikke bare internt i fotballen, men også i forhold til offentlige myndigheter, UEFA/FIFA og nasjonale idrettspolitiske organ. Styret har også ansvaret for å representere NFF utad. Det betyr at Styret må ivareta NFFs interesser overfor forskjellige organer både internasjonalt og nasjonalt. Sluttrapport av 29. juni 2011 Side 13

14 Internasjonalt blir forholdet EU, FIFA og UEFA blir stadig viktigere fordi disse organene fatter vedtak som også vil få effekt internt i Norge. Nasjonalt kan offentlige myndigheter fatte vedtak og innføre rammebetingelser som kan være viktige for hele norsk fotball. NFF er medlem av norsk idrettes høyeste myndighet Norges Idrettsforbund (NIF). Forholdet til NIF er viktig fordi NIFs organer på flere områder fatter vedtak som vil gjelde for hele norsk idrett, også fotballen. Det er vesentlig at disse oppgavene blir prioritert av Styret. 5.5 Styrets sammensetning I punkt 3 i retningslinjene for valgkomitens arbeid heter det: Kandidatene som foreslås til Forbundsstyret skal ha en generell god kjennskap til organisasjonen Norges Fotballforbund, dens virksomhet og oppgaver. Valgkomiteen må sikre seg at kandidatene til Forbundsstyret har et helhetlig og overordnet syn på Norges Fotballforbund, og at de har kompetanse og kapasitet til å bidra aktivt i å lede og videreutvikle norsk fotball nasjonalt og internasjonalt. Utvalget forstår dette slik at Tinget har gitt valgkomiteen i oppgave å finne styremedlemmer som har god kjennskap til NFF og som hver og en er opptatt av å lede og utvikle hele norsk fotball. Utvalget har diskutert om dette bør endres slik at det i stedet skal formalisere representasjon fra interessegrupperinger. Dette kan gjøres ved at disse selv velger en eller flere representanter til Styret i NFF. Utvalget anbefaler ikke en slik styresammensetning fordi særinteresser lett kan komme i fokus på bekostning av helheten. Et ekstremt utslag av en slik sammensetning har en sett i England hvor styret i FA er sammensatt av representanter fra interessegrupper og hvor interessene var så delte at Styret ikke fikk tatt noen beslutning. 5.6 Valgperioden for president og styremedlemmene I henhold til NFFs Lov er både presidenten og medlemmene i NFFs styre på valg hvert andre år altså på hvert Ting. Utvalget stiller spørsmål ved om dette er fornuftig med tanke på kontinuitet og langsiktighet i styrearbeidet. Et alternativ vil kunne være å følge samme praksis som i noen av NFFs komiteer hvor en blir valgt for fire år, men slik at halvparten av medlemmene er på valg hvert andre år. 5.7 Styrets bruk av to parts avtaler Utvalget har i punkt 3.5 vist til at styret har inngått avtaler som binder Tinget uten at Tinget har kunnet uttale seg om saken i forkant. Generelt sett mener utvalget at viktig beslutninger bør skje ved styrevedtak etter ordinær organisasjonsmessig behandling. En arbeidsform der Styret inngår avtaler med andre aktører innen organisasjonen kan ha uheldige virkninger. Dette fordi en avtale gir den annen part rettigheter. Slike rettigheter kan ofte være vanskelig å reversere hvis det skulle oppstå behov fordi forutsetningene kan ha endret seg. Avtaleformen er også utfordrende ved at den gir utenforstående organ innflytelse Sluttrapport av 29. juni 2011 Side 14

15 som ikke er i harmoni med beslutningsstrukturen i organisasjonen. Utvalget anbefaler at Styret ikke benytter to-parts-avtaler som et naturlig virkemiddel. Dette er ikke til hinder for at særlig berørte interessegrupper spiller en sentral rolle under forberedelsen til beslutningene. 5.8 Utvalget anbefaler - Styret setter av mer tid til strategisk og idrettspolitisk arbeid - Styret gis beslutningsmyndighet i reglementssaker og til å utarbeide turneringsbestemmelser og breddereglement - Styremedlemmers tidsbruk bør ikke øke. - Valgperioden for president og spesielt styremedlemmene vurderes økt. - Varsomhet bør utvises ved bruk av avtaleformen ved gjennomføring av vedtak. - Administrasjonens fullmakter bør utvides. 6. Generalsekretæren (GS) 6.1 GS - oppgaver og ansvar (NFFs Lov 4-4) I henhold til NFFs Lov 4 4 er generalsekretæren tillagt følgende oppgaver og ansvar: (1) Generalsekretæren står for den daglige ledelse av forbundets virksomhet. Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter forbundets forhold er av uvanlig art eller stor betydning. Generalsekretæren kan ellers avgjøre en sak etter fullmakt fra styret i det enkelte tilfellet eller når styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for forbundet. Styret skal snarest underrettes om avgjørelsen. (2) Generalsekretæren er leder for forbundssekretariatet, og er ansvarlig for forbundets administrative funksjoner. Generalsekretæren setter i verk de vedtak som er truffet av forbundsstyret og skal følge de retningslinjer og pålegg forbundsstyret har gitt. Generalsekretæren skal sørge for at forbundets regnskap er i samsvar med lov og forskrifter, og at formuesforvaltningen er ordnet på betryggende måte. For øvrig arbeider generalsekretæren etter instruks utarbeidet av forbundsstyret. (3) Forbundsstyret kan kreve at generalsekretæren gir forbundsstyret en nærmere redegjørelse om bestemte saker. (4) Generalsekretæren har talerett på forbundstinget og på ledermøtet. Generalsekretæren har tale- og forslagsrett i forbundsstyret og i forbundets komiteer og utvalg, med unntak for de dømmende organer. (5) Generalsekretæren utpeker selv sin stedfortreder. 6.2 GS sitt virkeområde Utvalget har anbefalt at kompetanse flyttes fra Tinget til Styret. En konsekvens av dette vil bli at Styret må delegere mer av sin myndighet til GS. Dette for at Styret ikke skal få økt arbeidsbelastning og for at det skal kunne frigjøre tid til kjerneoppgavene. Sluttrapport av 29. juni 2011 Side 15

16 Utvalget har ikke vurdert å tillegge GS større formell kompetanse. Dette fordi Styret i dag har en fullmakt til å delegere myndighet til GS. Utvalget er kjent med at Styret for tiden arbeider med å klarlegge rolledelingen mellom Styret og GS. Utvalget anbefaler at arbeidet gis høy prioritet. Grunnlaget for GS ansvar og fullmakt må finnes i en tydelig instruks. Utvalget vi i denne sammenheng vise til den dokumentasjon som er utarbeidet og de vedtak som er fattet vedrørende arbeidsdeling styret og GS. 6.3 Utvalget anbefaler - Arbeidet med en oppdatert og forankret instruks som klargjør rolledelingen mellom Styret og GS prioriteres. 7. Fotballkretsene (Kretsene) Når utvalget skal vurdere om NFFs struktur er hensiktsmessig for å nå organisasjonens målsetninger, kommer en ikke utenom kretsleddet. Kretsenes rolle er likevel ikke en sentral del av utvalgets arbeid. Kretsene opprettes av Styret for å ivareta forvaltningen av fotballaktiviteten innenfor sin region og innenfor de rammer som fastlegges av Tinget og Styret jf NFFs Lov 1-2 (3). Kretsene er viktige fordi de administrerer den alt overveidende delen av NFFs fotballaktivitet og bidrar således til å oppfylle målsetningen om at alle skal ha et tilrettelagt fotballtilbud. Gjennom sin store aktivitet og nære kontakt med klubber som har lag i lavere divisjoner for menn og kvinner, vil kretsenes synspunkter måtte tillegges betydelig vekt når Tinget og Styret skal fatte sine vedtak. NFF har i dag 18 kretser. Antallet er gradvis blitt redusert og var dobbelt så mange for 40 år siden. Utvalget mener det bør drøftes om tiden er moden for en ytterligere reduksjon av antallet. Dette for å få større og sterkere enheter som kan yte enda bedre service overfor klubbene og som blir mindre sårbare ved sykdom, permisjoner og ferieavvikling. Dessuten opplever også kretsene at kravet til forsvarlig saksbehandling stadig øker. Med større enheter vil en kunne etablere sterkere fagmiljøer innenfor de ulike saksområdene. Med dagens kommunikasjonsmidler bør ikke behovet for fysisk nærhet til klubbene være like stort som tidligere. På den annen side vil en styrking av kretsene kunne innebære en svekkelse av den sentrale ledelse. Utvalget stiller spørsmål ved om kretsenes oppgaver er tydelig nok definert i dagens Lov og reglementer. Dersom det blir vedtatt å utarbeide et eget breddereglement, blir det viktig å være tydelig på hvilke endringer det enkelte kretsting gis myndighet til å vedta i dette Sluttrapport av 29. juni 2011 Side 16

17 reglementet. Med alle cuper, turneringer og andre fotballaktiviteter på tvers av kretsgrensene, er det utvalgets oppfatning at anledningen til å vedta lokale tilpasninger bør være svært begrenset. På den andre siden er det viktig å gi kretsene oppgaver som styrene og kretstingene opplever som meningsfylte og som skaper engasjement i klubbene. 7.1 Utvalget anbefaler - Kretsenes oppgaver og antall vurderes 8. Fordeling av lov- og reglementsansvar mellom Tinget og Styret Hovedforutsetning for det følgende forslaget til ansvarsfordeling er at en ønsker at Tinget, som fotballens øverste organ, skal bli en arena hvor en diskuterer de overordnede fotballpolitiske saker, prioriteringer og veien videre for norsk fotball. Etter utvalgets vurdering er det ikke tilstrekkelig plass til slike diskusjoner uten at en tar bort noen av de oppgavene Tinget har i dag. Slik utvalget ser det, er det mest nærliggende å ta bort hoveddelen reglementsendringene og gi Styret myndigheten til å foreta slike endringer. Utvalget anbefaler imidlertid at Tinget fortsatt skal kunne vedta endringer i overordnede og viktige prinsipielle bestemmelser i dagens Kampreglement. Disse foreslås derfor flyttet til Loven. Utvalgets forslag vil innebære at Tinget fortsatt skal ha beslutningsmyndigheten til å endre Loven. Utvalget anbefaler videre at Styret gis myndighet til å endre samtlige reglementer og til å utarbeide Turneringsbestemmelser for de ulike konkurransene samt et breddereglement. 8.1 Utarbeide et nytt reglement Reaksjonsreglement Utvalget mener at en med fordel bør samle alle bestemmelser som gjelder protester og reaksjoner mot personer og klubber for brudd på regelverket i et eget reglement i denne framstillingen kalt Reaksjonsreglementet. Utvalget ser for seg at dette reglementet skal inneholde bestemmelser om doping, straff, sanksjoner, protester, anker og voldgift. I praksis vil dette føre til at bestemmelsene om doping, straff og voldgift flyttes fra Loven. Utvalget ser for seg at dagens Kampreglement, Sanksjonsreglement og Reglement for advarsler og utvisninger utgår. Et foreløpig utkast til reaksjonsreglement følger som vedlegg 1 til denne rapporten. Utvalget foreslår imidlertid at en tar inn i Loven et felleskapitel med de overordnede bestemmelsene knyttet til straff, sanksjoner, protester, anker og voldgift. Saker om doping behandles i sin helhet av NIFs organer og trenger derfor ikke omtales i NFFs Lov. Sluttrapport av 29. juni 2011 Side 17

18 8.2 Bestemmelser i Kampreglementet som flyttes til Loven Utvalget vil anbefale at følgende bestemmelser helt eller delvis flyttes fra Kampreglementet og inn i Loven: Kapittel 1 - Innledende bestemmelser: 1-1: Virkeområde - Må omformuleres 1-2: Utfyllende bestemmelser 1-4: Definisjoner 1-5: Fair Play - Plasseres i slutten av Kap 1. Kapittel 2 - Lag og spillere. Spilletider og spilleberettigelse 2-1: Spilleberettigelse - Grunnprinsippene inn i Loven 2-2: Aldersklasser, divisjoner og avdelinger - 2-5: Forsikringsordninger : Deltakelse på lavere seniorlag : Deltakelse på lag aldersbestemt - Kapittel 4 Dommere. Kamprapport 4-1 (1), (2) og (3) Autorisasjon Kapittel 5 Seriespill, divisjonsinndeling, tabellplassering, opp- og nedrykk Alt flyttes opp i loven med unntak av 5-12 (2) og (3) og 5-13 Flere av paragrafene som flyttes bør omformuleres og forkortes. Kapittel 6 Seriespill, administrative og økonomiske bestemmelser. 6-1 og og 5-1 bør ses i sammenheng. Kapittel 10 - Turneringer arrangert av klubber og kretser og Kapittel 11 - Privatkamper, fotballskoler mm En prinsippbestemmelse tas inn i Loven. Kapittel 12 Tid, sted og bane for kamper 12-1: Spilleplan, berammelse av andre kamper - Grunnprinsippene inn i Loven. 12-2: Endringer i spilleplanen. Omberammelse : Utsettelse grunnet stengning og dårlig vær og 12-5: Kamputsettelse - Kapittel 13 Fremmøte, uteblivelse, feil fra arrangør 13-1: Lags fremmøte til kamper - Grunnprinsippene inn i Loven 13-2: Virkninger av å utebli 13-3: Økonomisk ansvar Sluttrapport av 29. juni 2011 Side 18

19 Kapittel 14 - Protester 14-1: Forholdet til sanksjonsreglementet 14-2: Avgjørelsesmyndighet 14-3: Grunnlag for protest Alle tas inn i Loven under et felleskapittel hvor en samler de overordnede bestemmelsene vedrørende straff, sanksjoner, protester, anker og voldgift. Resten tas inn i et felles reaksjonsreglement. 8.3 Nye bestemmelser som må inn i NFFs Lov gitt endret fullmakt til styret 1. Det må tas inn en hjemmel i Loven som gis Styret kompetanse til å - vedta øvrige reglementer - vedta turneringsbestemmelser - vedta breddereglement. Det bør framgå av hjemmelen i hvilken grad Styret kan fravike tidligere regelverk når det vedtar endringer i reglementer, turneringsbestemmelser og breddereglement. 2. Loven må få et kapittel med ufravikelige saksbehandlingsregler som skal følges ved endringer i reglementer, turneringsbestemmelser og breddereglement. Av kapitlet bør det bl.a. framgå følgende: - Når i året kan endringer foretas - Pålegg om endringer fra UEFA/FIFA - Når fristen er for å fremme forslag til endringer - Om saksbehandlingen skal være skriftlig - Ved hvilke endringer det skal gjennomføres høringer - Hvor mange klubber/kretser som må stå bak et endringsforslag for at det skal kunne tas opp til behandling - Hvilke krav som stilles til forslagsstiller vedrørende begrunnelse og konsekvensutredning Hensikten med dette kapitlet er både å motvirke press på Styret til å foreta raske endringer og for å sikre at Styrets beslutninger og endringsvedtak er grundig utredet i forkant. Et foreløpig utkast til nytt kapittel 11 i Loven følger som vedlegg 2 til denne rapporten. 8.4 Styrets anledning til å foreta midlertidige lovendringer Styret har i dag på visse vilkår anledning til å vedta midlertidige lovendringer i medhold av NFFs Lov Utvalget har vurdert om dette fortsatt er formålstjenelig og har kommet fram til at denne adgangen bør bestå så lenge tingperioden er to år. I og med at endringer i Loven primært skal foretas av Tinget, bør det ikke være enklere for Styret å forta endringer i Loven enn i reglementene. Dette tilsier at Styret anledning til midlertidige lovendringer bør begrenses i forhold til dagens bestemmelse. Sluttrapport av 29. juni 2011 Side 19

20 9. Avslutning Med denne rapporten anser utvalget seg ferdig med sitt oppdrag. Selv om både Tinget og Ledermøtet ga uttrykk for at det var nødvendig med endringer, ser ikke utvalget bort fra at en del av anbefalingene vil skape debatt. Utvalget vil i denne sammenheng peke på at endringer i Loven og reglementene er sammensatt der en større eller mindre endring vil kunne ha som konsekvens at det også må foretas endringer andre steder i Loven eller et reglement. Utvalgets anbefalinger forutsetter dels endringer som har med holdninger og prioriteringer å gjøre. Utvalget har ikke utformet konkrete forslag til lovendringer. Det er naturlig at slike forslag utformes av Styret og Lovkomiteen etter en organisatorisk behandling av utvalgets rapport. Vedlegg: Vedlegg 1: Utkast til reaksjonsreglement Vedlegg 2: Utkast til nytt kapittel 11 i loven Sluttrapport av 29. juni 2011 Side 20