INNKALLING OG SAKSPAPIRER

Transkript

1 INNKALLING OG SAKSPAPIRER Innkalling til Velferdstingsmøte Mandag 1. september kl. 17:00-21:00 Sted: Høgskolen i Oslo og Akershus Velkommen, kjære representanter! 1

2 Til: Alle valgte representanter i Velferdstinget Alle valgte vararepresentanter i Velferdstinget Studentdemokratiene ved: Universitetet i Oslo, Høgskolen i Oslo og Akershus, Handelshøgskolen BI, Norges idrettshøgskole, Politihøgskolen, Høyskolen Campus Kristiania, Det teologiske menighetsfakultet, Lovisenberg diakonale høgskole, Norges informasjonsteknologiske høyskole, Norges Musikkhøgskole, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Høyskolen Diakonova, Kunsthøgskolen i Oslo, Norges Veterinærhøgskole, Westerdals Høyskole, Bjørknes Høyskole, Atlantis Medisinske Høgskole, Norsk Gestaltinstitutt, Nordisk Institutt for Scene og Studio, NLA Høgskolen i Staffeldtsgate, Steinerhøyskolen, Høyskolen for Ledelse og Teologi, Barratt Due Musikkinstitutt, Norges Dansehøyskole, Den Norske Eurytmihøyskole, Musikkteaterhøyskolen og Folkeuniversitetene. Kopi: Hovedstyrets studentmedlemmer Velferdstingets kontrollkomité Veldferdstingets representanter i SiOs delstyrer Studentmediene og Kulturstyret Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus Norsk Studentorganisasjon v/velferdsansvarlig ISU v/ UiOs lokallag Det Norske Studentersamfund v/hovedstyret Ordstyrer Innkalling til Velferdstingsmøte Dette er endelig innkalling til Velferdstingets møte 1. september. Møtet finner sted på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Pilestredet 52 i Oslo, auditorium 3 i P52 Denne innkallingen sendes ut til alle valgte representanter fra lærestedene. Det er møteplikt i Velferdstinget, og dersom du ikke kan møte må du selv varsle ansvarlig for din lærestedsgruppering eller fraksjon for å finne vara. I tillegg må du varsle Velferdstingets administrasjon, hvis du ikke kan møte og din vara stiller i stedet for deg. Representanter valgt via valgforsamling må ved forfall ta kontakt med Suzanne Sagli (s.sagli@studentvelferd.no) for å finne vara. Ved spørsmål om praktisk informasjon: kontakt Sarah Sørensen på eller s.sorensen@studentvelferd.no. 2

3 Forslag til dagsorden V = Vedtakssak D = Diskusjonssak O = Orienteringssak VT 01 Møtekonstituering 1a) Valg av ordstyrer og referent V 1b) Godkjenning av innkalling V 1c) Godkjenning av dagsorden og tidsplan V 1d) Godkjenning av referat fra Velferdstingsmøte V 1e) Godkjenning av valgprotokoller V VT 02 Orienteringer 2a) Arbeidsutvalgets orientering O 2b) Hovedstyrets orientering O 2c) Andre orienteringer O VT 03 Organisasjon 3a) Vedtektsendringer V 3b) Halvårsevaluering O 3c) Orientering om tildelingsordningen O VT04 Politikk 4a) Helsepolitisk dokument V VT 05 Økonomi VT 06 Godkjenninger og valg 6a) Valg av styremedlem RadioNova V 6b) Valg av valgkomité V VT 07 Eventuelt 3

4 Forslag til kjøreplan 17:00 Hilsningstaler 17:15 Møtestart med opprop 1a) Valg av ordstyrer og referent 1b) Godkjenning av innkalling 1c) Godkjenning av dagsorden og tidsplan 1d) Godkjenning av referat fra Velferdstingsmøte e) Godkjenning av valgprotokoller 17:30 Orienteringer 2a) Arbeidsutvalgets orientering 2b) Hovedstyrets orientering 2c) Andre orienteringer 18:15 3a) Vedtektsendringer 18:25 3b) Halvårsevaluering 18:50 Pause (med pausebevertning) 19:20 3c) Orientering om tildelingsordningen 19:35 4a) Helsepolitisk dokument 19:50 6a) Valg av styremedlem RadioNova 20:10 6b) Valg av valgkomité 20:50 7) Eventuelt 21:00 Møteslutt med møtekritikk (tentativt) 4

5 Saksfremlegg 1a Dato: 1. september 2014 Sak: 1a) Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Valg av ordstyrer og referent AU innstiller på følgende personer: Ordstyrer: Tuva Aune Wettland Referent: Sarah Sørensen Saksfremlegg 1b Dato: 1. september 2014 Sak: 1b) Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Godkjenning av innkalling AU innstiller på følgende: Innkallingen godkjennes med de merknader som framkommer på møtet. Saksfremlegg 1c Dato: 1. september 2014 Sak: 1c) Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Godkjenning av dagsorden og kjøreplan AU innstiller på følgende: Vedlagte forslag til dagsorden og kjøreplan godkjennes. For Arbeidsutvalget Kaia Marie Rosseland Morten Grinna Normann Leder for Velferdstinget Nestleder for Velferdstinget 5

6 Saksfremlegg 1d Dato: 1. september 2014 Sak: 1d) Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Godkjenning av referatet fra Velferdstingsmøtet 13. mai 2014 Referatet finner dere på: AU innstiller på følgende: Referatet godkjennes med de merknader som framkommer på møtet. For Arbeidsutvalget Kaia Marie Rosseland Morten Grinna Normann Leder for Velferdstinget Nestleder for Velferdstinget Saksfremlegg 1e Dato: Dato: 1. september 2014 Sak: 1e) Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Godkjenning av valgprotokoller Ordstyrer legger fram valgprotokoller for godkjenning. For Arbeidsutvalget Kaia Marie Rosseland Morten Grinna Normann Leder for Velferdstinget Nestleder for Velferdstinget 6

7 Saksfremlegg 2a Dato: 1. september 2014 Sak: 2a), Orienteringssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Arbeidsutvalgets orientering AU innstiller på følgende: Orienteringen tas til etterretning. For Arbeidsutvalget Kaia Marie Rosseland Morten Grinna Normann Leder for Velferdstinget Nestleder for Velferdstinget Arbeidsutvalgets orientering Arbeidsprogrammet I midtveisevalueringen ligger det en oversikt over status på alle punktene i arbeidsprogrammet. Det er derfor utelatt noen punkter i orienteringen. Hamburg og evaluering Arbeidsutvalget var på erfaring og evalueringstur til Hamburg. Målet med turen var å utveksle erfaringer om studentpolitisk arbeid med det lokale studentdemokratiet som var tilknyttet Universitetet i Hamburg, og evaluere halvåret til arbeidsutvalget. Turen var svært lærerik og evalueringen var med på å styrke det sosiale og faglige til arbeidsutvalget. Studiestart Velferdstingets arbeidsutvalg har vært aktive under studiestart og i forkant av studiestart har vi hatt et godt samarbeid med SiO. Vi stod på stand under semesterstartsfesten på Chateau Neuf og delte ut vann og kondomer til de som ville ha. I de påfølgende dagene delte arbeidsutvalget seg opp i to deler der Kaia og Axel deltok på studentnach under Arendalsuka. Morten var en tur innom HiOA sin Casa Murilo konsert og var synlig der i regi av Velferdstinget. Under studiestart har vi vært synlige under foreningsdagene på UiO, HiOA Pilestredet og Kjeller, og rebusløpene på UiO, BI og NiH. Vi har også vært innom Dansehøgskolen der vi informerte om hva Velferdstinget var og deres virke for de nye studentene. Vi har også vært tilgjengelig under andre arrangement som Pub til Pub og Den Store Festen, der delte vi ut vann, noe vi kommer til å fortsette med. I forbindelse med studiestart har vi også hatt fokus på en kampanje som heter Boligjakten, der vi har gitt 7

8 hjelp til selvhjelp for å finne et sted å bo. Dette har vi også snakket mye om mens vi har stått på stand under de forskjellige dagene. Arrangementer Frokostmøte om Studenthelse på HiOA, Sommerfestfestival på Villa Eika, Den store boligdebatten i teltet på Frederikkeplassen, Piketty og boligkrisa trenger vi bry oss? på Villa Eika, Media Hovedfokuset i media har vært studentboliger, men også noe annet. Leserinnlegg om «Studentkultur, en investering». Universitas om angst i eksamenstiden. Leserinnlegg Dagsavisen «Trist tradisjon». Khrono om Økende boligkrise for studenter. Radio NRK Østlandsseningen om studentboligundersøkelsen. TV om mangel på studentboliger i forbindelse med studiestart. Leserinnlegg Dagsavisen om «Tre enkle grep for studentfamiliene». Svarinnlegg til Farmakis Aftenposten om «Studentenes boligkrise». Inside om boligpriser på leiemarkedet. Universitas om rimelige boliger. Radio Nova om studentboliger, i forbindelse med studiestart. Universitas om internasjonale studenter i studentbolig. NRK Østlandssendingen om internasjonale studenter i studentbolig. Blogginnlegg Foreningsbloggen om «Den store foreningsdagen på UiO». Annet Leder var på NSO avspark og hadde innlegg på NSO-talk om studentøkonomi. I starten av juli inviterte vi SP-UiO, SP-HiOA og SBIO på hyttetur til BI-hulen. Dette var en fin tur der vi snakket om Velferdstingets virke og forventninger til hverandre. Vi snakket også generelt om veien videre og hvordan vi kan samarbeide bedre. Åpning Rodeløkka studenthus. Leder klippet snor. Åpning Blindern Athletica. ViN møte med NSO. Leder holdt innledning på KrFs strategisamling om «Gravid når det ikke passer». Kunnskap Oslo årsmøte. Møte med Tone Wilhelmsen Trøen (H). Møte med Guri Melby (V). 8

9 Saksfremlegg 2b Dato: 1. september 2014 Sak: 2b), Orienteringssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Hovedstyrets orientering AU innstiller på følgende: Orienteringen tas til etterretning. For Arbeidsutvalget Kaia Marie Rosseland Morten Grinna Normann Leder for Velferdstinget Nestleder for Velferdstinget Hovedstyrets orientering Hovedstyrets orientering til Velferdstinget Kjære Velferdsting, Siden sist orientering har hovedstyret avholdt to styremøter, 14. mai og 18. juni. En viktig del av styrets diskusjoner i mai- og junimøtet har vært SiOs arbeid med å realisere det strategiske målet om «ett SiO». I målet om «ett SiO» ligger en større grad av samhandling og enhetlig tjenesteutvikling i organisasjonen. I samarbeid med PWC har konsernledelsen gjennomført en større gjennomgang av virksomhetsområdene og identifisert hindre for utvikling mot «ett SiO», og behov for oppfølging fra konsernledelsen. Målet om å realisere «Ett SiO» har også preget diskusjonene rundt styrets to viktigste styringsdokument - om strategiske initiativ og fokusområder for 2015 og budsjett Disse vedtas endelig senere i høst. Vi ser frem til videre dialog med Velferdstinget om prioriteringer og budsjettinnspill. Ut over dette håper vi Velferdstinget og våre medstudenter legger merke til utviklingen mot «ett SIO». Eksempelvis informerer en del treningsinstruktører nå ikke bare om Athletica i gruppetimene, men om alle SiOs tilbud. Utvikling av SiO som serviceorganisasjon og virksomheten Mat og Drikke kommer til å stå høyest på agendaen for styret fremover. 9

10 Semesterstart ser ut til å gå som det suser, men vi har ennå ikke nøkkeltall fra virksomhetene. SiO satser tungt på semesterstart, både med tilstedeværelse på stand, studentaktiviteter og i sosiale medier gjennom en større konkurranse på Instagram. Semesterstart er vår anledningen til å presentere SiOs tilbud til alle nye studenter. Foreningsdagen har for eksempel vært en knallsuksess i år, 125 foreninger deltok og 710 studenter har meldt sin interesse for å bli aktiv i en studentforening. Hovedstyret har besluttet å kjøpe Hagegata 30, kloss ved Tøyen T-banestasjon. Oppføring av studentboliger i Hagegata var en del av Tøyenforliket, men kjøpet må endelig godkjennes av bystyret. Bygget vil romme 145 studentboliger. Hovedstyret er fornøyd med å få flere studentboliger i et område som er populært for studenter. I det samme området markerte tirsdag 19. august SiO åpningen av Rodeløkka studenthus. Det var oppmøte fra både byråd for byutvikling, byutviklingskomiteen og bydelsutvalg. Og ikke minst, en god del studenter som allerede har flyttet inn i hyblene. Bygget har blitt råflott, og det tok bare noen timer fra annonsering til studenthuset var fulltegnet. Til sammen har SiO ferdigstilt 693 boliger det foregående året. SiO har for øvrig hatt et veldig godt samarbeid med NSO om media på studentboligmangelen ved semesterstart. Styret vedtok i juni ny modell for Athletica-medlemskap. I ny modell gis studentene valget mellom binding av medlemskap eller ikke binding. Modellen gir tilgang til alle sentrene og sikrer studenttilpassing ved lavest mulig pris, fleksibilitet og muligheter for frys av medlemskap. Videre gir det nødvendig forutsigbarhet for SiO Athletica og gode muligheter for kampanjeaktiviteter. Tilbakemeldingene fra ansatte og kunder er positive, og modellen er kommuniserbar og enkel å forstå. Onsdag 20. august markerte SiO og universitetets direktør Gunn-Elin Bjørneboe åpningen av Athletica Blindern. Spinningssal og buldrerom vil først åpne tidlig oktober, grunnet behov for fasadeoppussing av idrettsbygget. SiO har nå et meget godt treningstilbud, med 5 attraktive senter. I maimøtet vedtok hovedstyret endringer i statuttene for Kristian Ottosens Fond. Endringene innebærer at prisen blir en idèpris til en person, gruppe eller organisasjon som presenterer en orginal idè og gjennomarbeidet plan for hvordan studentvelferden eller studiemiljøet kan forbedres. Etter flere år med få nominasjoner ønsker fondsstyret og gi prisen ett nytt liv. Fondsstyret har satt miljø som tema for årets pris. Mer informasjon kommer muntlig og i studentmediene. Styret har også diskutert tiltak for å forhindre sosial dumping i byggeprosjekter. Rutinene skal sikre aktivt og systematisk arbeid for å forhindre sosial dumping. Byggherreforskriften tillegger byggherre et selvstendig ansvar for sikkerhet, helse og miljø, inkludert forebygging av sosial dumping. SiO har ikke avdekket problemer med sosial dumping i egne prosjekter, men det har vært avdekket flere saker med manglende kontroll hos andre byggherrer de siste årene, for eksempel ved Oslo Lufthavn. Blant tiltak og rutiner som er innført er krav om ivaretakelse av lønns- og arbeidsvilkår i kontrakter med entreprenører, legge inn mulighet for revisorkontroll av lønns- og arbeidsvilkår i hele leverandørstrukturen, forpliktelse til å inngå HMS-erklæring i kontraktene og reduksjon av antall leverandørledd, flere enn to ledd skal bare brukes i særskilte tilfelle. Styret har hatt en meget grundig behandling av evaluering av Studier med Støtte(SMS)-prosjektet, inkludert en tett dialog med Velferdstingets Arbeidsutvalg. Prosjektet er gjennomført etter intensjonen og at de aller fleste av deltagerne selv mener de har hatt god nytte av SMS-tilbudet. Styret ser likevel at flere kunne vært hjulpet dersom de tilsvarende årsverk hadde inngått i det ordinære tilbudet. SiO har en helhetlig og bred kompetanse på helse og rådgivning, en kompetanse og et tilbud som er unik i samskipnadssammenheng. Det antas således også at mange av studentene som deltar i SMS prosjektet vil kunne ivaretas på en god måte i det ordinære tilbudet, og styret har derfor valgt å fase ut SMS, med en 10

11 forutsetning om oppfølging av den aktuelle brukergruppen og signaler om utvidelse av rådgivningstjenesten. SiO Helse har hatt god dialog med UiO og NAV i denne prosessen. SiO har tatt initiativ til et samarbeid om campusutvikling. UiO, HiOA, BI og SiO har felles interesse i å utvikle campus og et strategisk samarbeid på dette området kan skape merverdi og mer gjennomslag i Oslo kommune. Et slikt samarbeid gir mulighet til å skape felles fremtidsbilder og konkrete samarbeidsflater ved å rette oppmerksomheten mot utviklingstrekk, felles visjoner og mulige tiltak. Kunnskap om studentene og studenttrender, planer for eiendoms- og tjenesteutvikling, byutvikling og sammenheng mellom digital og fysisk campus er sentrale tema under "sekkebegrepet" campusutvikling. I Trondheim har NTNU, HIST, Trondheim Kommune, SiT og Sintef lykkes med et slikt arbeid. Felles masterplan for campusutvikling i Trondheim kan leses på SiO har arbeidet mye med Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse (SHOT), som legges frem 3. september. Det har vært stor interesse fra media og det politiske miljø, og det er fortsatt mulig å melde seg på fremleggelsen. Mvh Magnus Nystrand Styreleder Saksfremlegg 2c Dato: 1. september 2014 Sak: 2c), Orienteringssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Andre orienteringer AU innstiller på følgende: Orienteringene tas til etterretning. For Arbeidsutvalget Kaia Marie Rosseland Morten Grinna Normann Leder for Velferdstinget Nestleder for Velferdstinget 11

12 Saksfremlegg 3a Dato: Dato: 1. september 2014 Sak: 3a), Vedtakssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Vedtektsendringer AU innstiller på følgende: At vedtektsendring S1 fra Kristian Myhre med endring til Svein Tømmerdal vedtas. At vedtektsendring S2 fra William Sæbø vedtas. Saksnotat På forrige VT-møte vedtok Velferdstinget at det skulle debatteres over vedtektsendringsforslagene to ganger, dette fordi Velferdstinget ønsket å ha saken friskt i minne før vedtektsforslagene skulle behandles. I henhold til vedtekter for Velferdstinget i Oslo og Akershus skal Velferdstinget behandle vedtektsendringene med 2/3 flertall. Selv om vi skal ha en annengangs debatt innstiller Arbeidsutvalget på følgende vedtektsendringer: At vedtektsendring S1 fra Kristian Myhre med endring til Svein Tømmerdal vedtas. At vedtektsendring S2 fra William Sæbø vedtas. Kommentar fra Kontrollkomitéen ved Ådne Hindnes: 1) Debatten er mulig fordi det er så lenge siden forrige møte. Endringsforslagene til vedtektsendringsforslagene kan ikke fremmes uten å utsette saken til neste møte. Bare de forslag som faktisk er fremmet på forrige VT-møte vil kunne behandles på dette. 2) Innstilling. Her er det ikke spesifisert noe i vedtektene og vi tolker det slik at det da følger vanlig innstillingsmetode, altså AU innstiller. Vedtektene stemmes aktivt inn så en innstilling har lite å si for hvordan voteringen legges opp. For Arbeidsutvalget Kaia Marie Rosseland Morten Grinna Normann Leder for Velferdstinget Nestleder for Velferdstinget 12

13 Endringsforslagene: S1 Dokument: Vedtekter for Velferdstinget Hvor: 3-8 Habilitet Levert av: Kristian Myhre (MF) med Hva: Endring endringen til Svein Tømmerdal (BL) Forslag til sak: Vedtektsendringer Opprinnelig tekst: 3-8 Habilitet I enhver sak som behandles av Velferdstingets representanter skal det tas hensyn til forvaltningslovens regler om habilitet. Personer som etter denne bestemmelsen regnes som inhabile, fratas stemmerett i den enkelte angjeldende saken. Kontrollkomiteen vurderer spørsmål angående habilitet og fremmer innstilling til VT Forslaget: 3-8 Habilitet Dersom en av Velferdstingets representanter a) selv er part i en sak, b) gjennom styreverv eller annen formell tilknytning er nær part i en sak, eller c) av andre tungtveiende grunner er usikker på egen habilitet skal vedkommende be Velferdstingets representanter om å få prøvet sin habilitet i plenum ved votering Vedtak: Velferdstingets representanter kan i tillegg på eget initiativ prøve enkeltrepresentanter sin habilitet. Dersom Velferdstingets representanter ber om det, eller Kontrollkomiteen selv finner det nødvendig, skal Kontrollkomiteen avgi innstilling før voteringen tar til. Alle vedtak om habilitet gjøres ved simpelt flertall. Den som av Velferdstinget er funnet inhabil i en sak, skal avstå fra debattering og votering i den aktuelle sak. 13

14 S2 Dokument: Vedtekter for Velferdstinget Hvor: 4-4 Levert av: William Sæbø (KK) Hva: Endring Forslag til sak: Vedtektsendringer Opprinnelig tekst: 4.4 Alle valg av personer til Velferdstingets fora skal foretas ved alminnelig flertallsvalg. Personvalg skal foregå skriftlig dersom det er mer enn en kandidat, eller dersom noen krever det. Forslaget: 4.4 Alle valg av personer til Velferdstingets fora skal foretas ved alminnelig flertallsvalg. Velferdstinget kan med alminnelig flertall avgjøre å benytte preferansevalg i henhold til retningslinjene til UiO. Personvalg skal foregå skriftlig dersom det er mer enn en kandidat, eller dersom noen krever det. Vedtak: S3 Dokument: Vedtekter for Velferdstinget Hvor: 4-4 Levert av: Christian Strandenæs (RL) Hva: Endring Forslag til sak: Vedtektsendringer Opprinnelig tekst: 4.4 Alle valg av personer til Velferdstingets fora skal foretas ved alminnelig flertallsvalg. Personvalg skal foregå skriftlig dersom det er mer enn en kandidat, eller dersom noen krever det. Forslaget: 4.4 Alle valg av personer til Velferdstingets fora skal foretas ved alminnelig flertallsvalg. Velferdstinget kan med alminnelig flertall avgjøre å benytte preferansevalg i henhold til metoden "Fractional Transfer Single Transferable Vote" slik det er beskrevet på openstv.org. Personvalg skal foregå skriftlig dersom det er mer enn en kandidat, eller dersom noen krever det. Begrunnelse: Begrunnelsen min er den samme som William sin, men med følgende tillegg: Om vi bruker OpenSTV sin definisjon av Preferansevalg blir det smidig og enklelt å bruke OpenSTV (eller analoge implementasjoner) til å avvikle preferansevalg. I tillegg er det mer ryddig å faktisk velge hvilken form for preferansevalg man ønsker å benytte, og ikke bare at man skal gjøre det samme som på UiO Vedtak: 14

15 Saksfremlegg 3b Dato: 1. september 2014 Sak: 3b), Orienteringssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Halvårsevaluering AU innstiller på følgende: Midtveisevalueringen tas til orientering. Saksnotat Midtveisevaluering Vi har valgt å legge opp midtveisevalueringen slik at vi oppsummerer hva vi har gjort med hvert punkt i arbeidsprogrammet. Slik kommer det også frem hvordan vi har jobbet med hvert enkelt punkt, de største arrangementene vi har avholdt og begivenhetene vi har deltatt på er nevnt. Hovedprioriteringer: 1. VT skal jobbe for flere, billigere og bedre studentboliger i Oslo og Akershus. Se punkt Bolig. 2. VT skal jobbe for en helhetlig bedring av SiO Mat og Drikke, med spesielt fokus på et variert og sunt tilbud. SiO Mat og Drikke har hatt et større fokus på å gi et sunt tilbud til studentene i løpet av vårsemesteret. Dette kommer frem spesielt i deres satsing på vegetar og veganer-tilbud. I løpet av vårsemesteret har det blitt en tydeligere profilering av tilbudet og dette har gjort at de har hatt et større fokus på konseptbutikker. I forbindelse med semesterstart har det åpnet to nye konseptbutikker på Blindern, Sitrongress og Diggbart. I kombinasjon med en positiv ledelse, større tilstedeværelse, bedre kvalitet, dagens middag, vegetar/veganer og utvidet produktsortiment mener vi å se en helhetlig forbedring av SiO Mat og Drikke. Generelt 1. VT skal jobbe for innføring av 11-måneders studiestøtte samt binde studiestøtten til 1,5 G. Dette er kun jobbet med gjennom uttalelser i media og gjennom ved å snakke om studenters økonomiske situasjon med ulike personer. ViN hadde et svarinnlegg til forbrukerøkonom Silje Sandmæl med tittelen, «En hån mot studentøkonomien». 2. VT skal jobbe for at Lånekassens inntektsgrense skal økes. 15

16 Dette har vi uttalt oss om i studentmediene, men ikke arbeidet noe særlig med utover det. 3. VT skal jobbe for å gjeninnføre reell studentstyring av samskipnadene i samskipnadsloven. Gjennomslag! 4. VT skal arbeide for synliggjøring av SiOs velferdstilbud og promotere Velferdstingets arbeid ut til alle medlemsinstitusjonene. AU står på stand under foreningsdager og har brukt mye tid på å profilere VT under studiestart. Vi har også vært i kontakt med alle studentdemokratiene/studentorganene til utdanningsinstitusjonene tilknyttet SiO for å informere om VT, KS og SiO. Samfunnsansvar 1. VT skal jobbe for at SiO skal ta inn lærlinger inn i alle sine virksomheter. Dette er spilt inn under konsernlunsjene. Det er mange regler knyttet til dette. Vi fortsetter å følge det opp. 2. VT skal jobbe for at SiO skal kildesortere alt avfall i selveide bygg. Dette har blitt spilt inn på møte i SiO Miljø, responsen var at det er mange utfordringer knyttet til avfallshåndtering. Bolig 1. VT skal jobbe for å avvikle 35 års aldersgrense på studentboliger. Frem til det er fjernet skal det gjøres unntak fra aldersregelen for spesielt utsatte studentgrupper. Det gjøres unntak i spesielle tilfeller. Saken har utover det ikke vært prioritert. 2. VT skal jobbe for økt kostnadsramme og tilskuddsandel for bygging av studentboliger. 3. VT skal jobbe for at studentboliger blir et eget arealformål i plan- og bygningsloven. 4. VT skal jobbe for at SiO skal få større andel av studentboligtildelingen enn i dag. 5. VT skal jobbe for at staten gir tilskudd til bygging av 4000 studentboliger i året. 6. VT skal i samarbeid med SiO jobbe for at kommunen gir gode vilkår til studentboligbygging. Punktene over ses under ett Bolig har vært svært høyt prioritert. NSO har gått inn for 3000 studentboliger, og blir av NSO prioritert likt med 11 måneders studiestøtte som prioritering. Det står stadig i media om økende leie- og kjøpspriser. Mange av stortingspartiene snakker varmt om studentboliger. Planlegging Ved starten av perioden ble vi enige om at vi ville samarbeide med NSO og ViN om oppmerksomhet rundt studentboliger. Vi planla felles medieoppslag frem til semesterstart og deretter en videreføring av boligkravet. Kontakten med ViN og NSO har fungert bra. Vi har hatt to ViN-samlinger på våren, en i Oslo og en i Bergen. Før studiestart hadde vi en samling sammen med NSO. Arrangement Under fadderukene hadde vi to arrangementer med fokus på bolig; en debatt om boligsituasjonen for studenter, og et arrangement om boligpolitikk og sosial ulikhet. Så langt det lar seg gjøre er vi tilstede ved alle arrangement eller debatter som omhandler studentboliger. 16

17 Lobby Bolig har vært et tema i møter med Venstre og Høyre. Vi har kommet med innspill til programmene om de overstående punktene. VT-AU gir innspill til partienes programprosesser i Oslo og Akershus frem mot valget i AU har svart på kommuneplanhøringen. Bolig fikk stor plass i vårt høringssvar. Kampanje Boligkravet: I samarbeid med de andre Velferdstingene og NSO hadde vi en videreføring av Boligkravet-kampanjen. Vi ringte rundt til alle studentdemokratiene i Norge for å få hjelp til å spre kampanjen, noe som var til stor hjelp. Kampanjen bestod blant annet av en underskriftskampanje - samt aktivitet på campus rundt omkring i landet. VT hadde i denne forbindelse stand på flere institusjoner i Oslo. Kampanjen bestod også i å skape oppmerksomhet i sosiale medier. NSO hadde en kampanje samtidig som oss, og det var nok litt uheldig. Boligjakten: I forbindelse med studiestart har vi hatt fokus på kampanjen Boligjakten. Der har vi gitt hjelp til selvhjelp for å finne et sted å bo. Dette har vi også snakket mye om mens vi har stått på stand under fadderukene på de forskjellige institusjonene. Media Universitas om 350 studentboliger på Blinder. Universitas om fornying på Kringsjå for en milliard. Aftenposten om boligutbyggingen ved Kringsjå studentby. Aftenposten om satsning på studentboliger i Oslo og Akershus. Leserinnlegg med ViN i Universitas om «Brems boligbobla». Universitas om Oslo-leiepriser stiger. Universitas om flest boliger til Oslo-studentene Osloby om studentboliger. Radio Nova om kontroll på studentboliger. Leserinnlegg Inside om «Torbjørn, tar du utfordringen». Leserinnlegg Dagsavisen «Trist tradisjon». Khrono om Økende boligkrise for studenter. Radio NRK Østlandsseningen om studentboligundersøkelsen. TV om mangel på studentboliger i forbindelse med studiestart. Svarinnlegg til Utleiemegleren Aftenposten om «Studentenes boligkrise». Inside om boligpriser på leiemarkedet. Universitas om rimelige boliger. Radio Nova om studentboliger, i forbindelse med studiestart. Universitas om internasjonale studenter i studentbolig. NRK Østlandssendingen om internasjonale studenter i studentbolig. 17

18 Fremover Vi vil fortsette å jobbe med kontinuerlig påvirkning for større bevilgninger og flere studentboliger. 1. VT skal jobbe for at Oslo og Akershus innfører «Tak over hodet»-garanti for studenter. Det ble sendt inn av Studenthovedstaden til Kunnskap Oslo sitt årsmøte at dette var en svært ønskelig prioritering. Byrådsavdelingen har tidligere avvist forslaget. Leder av Kunnskap Oslo, byråd Hallstein Bjercke, avviste forslaget med den begrunnelsen, men sa vi kunne ta det opp igjen på et møte, men det kom dessverre ikke inn noe skriftlig om «Tak over hodet»-garanti for studenter. Helse 1. VT skal jobbe for at SiO har en helhetlig satsning på forebygging av psykiske lidelser. Dette er spilt inn gjennom kontaktmøter med ledelsen i SiO Helse, samt på uformelle arenaer. I tillegg hadde Velferdstinget en diskusjon om forebyggende tiltak tidligere i år, hvor notatene fra debatten ble overlevert til Hovedstyret. 2. VT skal jobbe for at Studie med støtte skal utvides til å gjelde alle utdanningsinstitusjonene i samskipnaden. Studier med Støtte var et prøveprosjekt mellom SiO, UiO og NAV. Dette prøveprosjektet ble det besluttet at man ikke ønsket å videreføre, med den begrunnelsen at man kunne hjelpe studentene under tiltaket i det ordinære rådgivnings- og behandlingstilbudet, samtidig som man kunne frigjøre ressurser til å hjelpe enda flere studenter. AU kjempet imot denne beslutningen, og løftet temaet både på konsernlunsj med ledelsen i SiO og flere formøter med Hovedstyret. 3. VT skal jobbe for at studenter med deltidsjobb skal ha rett til sykestipend på lik linje med studenter uten lønnsinntekt. Vi har vært i møte med Tone Wilhelmsen Trøen (H) og snakket blant annet om dette temaet. Vi overleverte der et notat, og vil følge opp saken utover høsten, spesielt i sammenheng med SHoT-undersøkelsen som blir lansert 3. september. 4. VT skal jobbe for at refusjonsordningen i SiO helse gjøres så enkel som mulig. Punktet har blitt spilt inn til SiO, spesielt i sammenheng med den digitale omleggingen de jobber med. Slik det ser ut nå må vi vente og se hva slags modell SiO kan se for seg før vi kan jobbe videre med dette punktet. 5. VT skal jobbe for at SiOs leger ikke skal kunne reservere seg mot å henvise til abort og andre allmennlegeoppgaver. Gjennomslag! Det blir ingen reservasjonsrett slik den opprinnelige modellen lå. Vi hadde leserinnlegg i VG, samt uttalelser i Radio Nova og Universitas. Vårt Land plukket det opp og hadde en artikkel. Vi sendte inn høringssvar til Helse- og Omsorgsdepartementet på reservasjonsretten. 6. VT skal i løpet av året utarbeide et helsepolitisk dokument. Dokumentet er utarbeidet og skal vedtas på første møte etter sommeren. Dette ligger i sakspapirene. 7. VT skal jobbe for å fremme studentenes fysiske helse gjennom fokus på økt fysisk aktivitet og ernæring. Dette er et punkt som krever kontinuerlig arbeid gjennom året. Vi avventer resultatene fra SHoT-undersøkelsen for å kunne spisse noen spesifikke tiltak som berører dette punktet. 18

19 Mat og drikke 1. VT skal jobbe for et bedre og billigere vegetartilbud i alle SiOs studentkafeer. SiO MD lanserte i våres flere forskjellige vegetar og veganer-tilbud til studentene og den nye konseptbutikken Sitrongress serveres alle retter med eller ute kjøtt. I forbindelse med lanseringen av vegetar/veganer-tilbudet stod Velferdstinget på stand sammen med Administrerende direktør i SiO MD og delte ut mat. 2. VT skal jobbe for at SiO kantinene skal ha utvidede åpningstider i pressperioder. I eksamensperioden fikk vi SiO MD til å starte et prøveprosjekt på utvidede åpningstider på Trygve på Samfunnsvitenskapelig fakultet. Dette er noe vi vil følge opp til høsten og jobbe for at dette utvides til flere institusjoner. Studenter med barn 3. VT skal jobbe for at studentbarnehagene utvider og videreutvikler sitt studentspesifikke tilbud. Studentbarnehagene har i dag et veldig studentspesifikt tilbud. Vi har ikke hatt noen nye innspill på dette. 4. VT skal jobbe for at studenter med barn får tilgang til 12 måneder studiestøtte. I innledningen på KrFs strategisamling ble 12 måneder studiestøtte nevnt som et tiltak for å forbedre hverdagen til studenter med barn. I ettertid har leder vært i møte med generalsekretæren i organisasjonen Menneskeverd. Vi har hatt et innlegg i Dagsavisen hvor vi blant annet løftet denne problemstillingen. 5. VT skal jobbe for at SiOs barnehager skal ha høy utstyrsmessig og bygningsmessig standard. Ved utbygging av Kringsjå studentby har vi kommet med innspill om en ny barnehage. Vi lyktes ikke med å få SiO til å bygge ny barnehage i denne omgang. 6. VT skal jobbe for at SiO barnehager skal stille krav til ansatte om god norskspråklig kompetanse. Det er i dag 95 % pedagogtetthet i SiOs barnehager, dermed anses dette som ivaretatt. Studentkultur 1. VT skal jobbe for at foreninger ved alle institusjonene i større grad benytter seg av tilbudene til SiO Foreninger og kulturstyret. Det informeres kontinuerlig om tilbudet til SiO Foreninger og Kulturstyret. Et ledd i synliggjøringen til SiO Foreninger har vært et større fokus på Høgskolen i Oslo og Akershus, gjennom «Operasjon HiOA». I løpet av høstsemesteret vil det komme en internettbasert søknadsgenerator for Kulturstyret, dette skal sørge for at det skal være lettest mulig å skrive en søknad. SiO Foreninger har også deltatt på turer rundt med Informasjonsansvarlig på de forskjellige institusjonene. Vi har hatt leserinnlegg om studentkultur i Universitas og et blogginnlegg på SiOs foreningsblogg. 2. VT skal jobbe for at kommunen legger til rette for studentkultur. Det meste av denne jobben gjøres gjennom Kunnskap Oslo. Formand i DNS sitter i styret sammen med leder av VT. Studentkultur ble spilt inn til programkomiteen til Oslo Venstre. Samferdsel 1. VT skal jobbe for at aldersgrensen på studentbillett på kollektivtransport fjernes. Ikke prioritert. 19

20 VT skal jobbe for at Ruters rutetilbud studenttilpasses og utvides. Vi har vært i møte med samferdselsbyråd Guri Melby angående utvidet nattbusstilbud, bedre sykkeltilrettelegging og - fremkomst og ny T-banetunnel. Ruter utvidet i vår slik at studenter som ikke studerer i Oslo skal kunne reise på studentbillett i Oslo. Vi kommenterte saken i Osloby. I tillegg har vi arrangert et frokostmøte om studenter og samferdsel, og samferdsel var et av de sentrale feltene i våre innspill til kommuneplanen. 3. VT skal jobbe for at Ruters studentbillettpris senkes til prisnivået på honnørbillett. Ikke prioritert. Organisasjon 1. VTs arbeidsutvalg skal møte studentdemokratiet på alle medlemsinstitusjonene i løpet av året. Vi har besøkt 85 % av institusjonene. Den resterende delen har vi vært i kontakt med, men vi har ikke fått møte. Dette skyldes mye at personene ikke har hatt tid. 2. VT skal ha skolering av sine representanter gjennom hele året. o Kick-off for representantene, o Frokostmøte om samferdsel med Guri Melby, o Velferdsduell mellom listene på UiO, o Frokostmøte om studenthelse på HiOA, o Den store boligdebatten, o Piketty og boligkrisa trenger vi bry oss? VT skal styrke samarbeidet med andre relevante studentdemokratier i Norge. Vi har hatt et godt samarbeid med ViN. Stavanger ble en del av ViN ved forrige semester. I forbindelse med videreføring av Boligkravet ringte ViN rundt til alle studentdemokratiene i Norge. Vi fikk god hjelp med å spre budskapet. Samarbeidet med NSO har fungert bra. 4. VTs arbeidsutvalg skal fremlegge for VT en midtveisevaluering og en årsrapport om eget arbeid på henholdsvis første møte etter sommeren og siste møtet i perioden. Dette er vår midtveisrapport, og vi er dermed halvveis i gjennomføringen av dette punktet. 5. VTs arbeidsutvalg skal på hvert velferdstingsmøte avholde en politisk orientering. Gjennomført på samtlige møter så langt. 6. VT skal jobbe for at utdanningsinstitusjonene i større grad skal finansiere studentdemokratiene selv, med mål om at semesteravgiften utelukkende skal benyttes til studentvelferd. Punktet er påbegynt, men vi har ikke noe konkret å komme med enda. Dette er et komplisert punkt å gjennomføre i en enkelt periode. For Arbeidsutvalget Kaia Marie Rosseland Morten Grinna Normann Leder for Velferdstinget Nestleder for Velferdstinget 20

21 Saksfremlegg 3c Dato: 1. september 2014 Sak: 3c), Orienteringssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Orientering om tildelingsordningen AU innstiller på følgende: Orienteringen tas til etterretning. Orienteringen fremlegges muntlig på møtet. For Arbeidsutvalget Kaia Marie Rosseland Leder for Velferdstinget Morten Grinna Normann Nestleder for Velferdstinget 21

22 Saksfremlegg 4a Dato: 1. september 2014 Sak: 4a), Vedtakssak Forslagsstiller: Arbeidsutvalget Helsepolitisk dokument AU innstiller på følgende: Dokumentet vedtas med de endringene som vedtas under møtet. Saksnotat Velferdstingets politikk består av et arbeidsprogram, vedtatt av Velferdsseminaret, samt plattformer og resolusjoner som vedtas i løpet av resten av året. I denne saken skal vi ta opp helsepolitisk dokument, sist vedtatt i Saksbehandlers utkast ligger vedlagt sakspapirene. Bakgrunn for saken Behovet for et helsepolitisk dokument springer ut av behovet for en bred og sammenhengende politikk på helsefeltet. Det er bra for Velferdstinget og for arbeidsutvalget å ha ett enkelt dokument å forholde seg til, heller enn en stor bunke med resolusjoner og uttalelser. Dokumentet ble diskutert på forrige velferdstingsmøte, og saksbehandler har forsøkt å inkorporere de endringer som ble etterspurt. Da dette vil være en vedtakssak vil Velferdstinget kunne foreslå og vedta endringer i dokumentet. Helsepolitisk dokument Dokumentet i sin nåværende form består av en innledende del, og tre hovedkapitler. Hver del avsluttes med en punktliste over Velferdstingets politikk i konsentrert form. Innledningen bærer preg av å være bred og overordnet, mens de spesifikke kapitlene hver tar for seg ett hovedområde av helsepolitikken som kan relateres til studenthelse og studentsamskipnaden. Saksbehandler har vært forsiktig med å nevne mange spesielle tilstander eller satsningsområder, annet enn der dataene fra SiO selv er svært entydige. Det er klare årsaker til dette. For det første åpner runde formuleringer for at Velferdstinget og Arbeidsutvalget kan gripe fatt i forskjellige saker etterhvert som de kommer, heller enn å føle seg bundet av at dokumentet spesifikt nevner enkelte ting. For det andre er det mye ny kunnskap som vil komme i løpet av dokumentets virketid, og det er unødvendig å legge opp til at dokumentet skal måtte revideres hver gang man oppnår ny kunnskap om et felt. Vi oppfordrer Velferdstinget til å sette seg godt inn i dokumentet, og fremme endringsforslag. For Arbeidsutvalget Kaia Marie Rosseland Morten Grinna Normann Leder for Velferdstinget Nestleder for Velferdstinget 22

23 Helsepolitisk dokument Dette dokumentet inneholder Velferdstinget i Oslo og Akershus (VTOA) sine politiske målsetninger for studentenes helsetjenester. Å være student innebærer mange omveltninger i livet. Man flytter ofte for seg selv til en ny by, må skaffe seg nye venner, mestre livet på egen hånd, skaffe seg en ny jobb og begynne med en ny utdanning. Dette gjør studietiden både til en unik tid, men også til en vanskelig tid for mange. Da er det avgjørende at samfunnet har solide rammer og sikkerhetsnett, slik at studietiden kan bli en tid for læring og utvikling. Det er mange faktorer som påvirker fysisk og psykisk helse. Studentsamskipnaden skal tenke helhetlig og bruke flere divisjoner i arbeidet med å fremme god helse blant studentene. Studentsamskipnadene er eksperter på studenthelse, og bidrar i dag med verdifulle helsetjenester. Disse tjenestene må sees på som viktige også i det øvrige helsevesenet. Der samskipnadens helsetjenester tar seg av pasienter som har krav på et tilbud i det offentlige helsevesenet, bør stat og kommune gi særskilt støtte til samskipnaden. Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) skal være en naturlig og foretrukket aktør for studentene. Hele studenthelsetjenesten skal oppleves trygg og tilgjengelig for studentene. Studentsamskipnaden skal ha et bredt tilbud, som kan dekke de fleste behov. Likevel skal SiO først og fremst drive med studiestøttende helsetilbud. Langtidsoppfølging, kroniske skader o.l. kan og bør behandles best i det øvrige helsevesenet. Velferdstinget mener at utdanningsinstitusjoner, samskipnaden og det offentlige har et felles ansvar for å tilby et godt sikkerhetsnett for studenter at finansieringen av studentenes helsetjenester skal være et spleiselag mellom studentene selv og det offentlige at SiO skal tenke helhetlig når det kommer til forebygging og behandling av lidelser 1. Forebygging, kurs og informasjonsarbeid Mange sykdommer kan unngås ved at pasienten ikke blir syk i utgangspunktet. Dette krever godt forebyggende arbeid. Å forebygge både fysiske og psykiske lidelser innebærer at man tenker på alle sider av helsefremmende aktiviteter. Både fysisk aktivitet, kosthold, kurs og informasjon er viktige elementer. God fysisk helse er en viktig årsak til trivsel, overskudd og for å forebygge sykdom. Samskipnaden må legge til rette for fysisk aktivitet på alle nivåer, og se sammenhengen mellom trening og studier. Godt samarbeid mellom SiO Helse og SiO Athletica er et viktig moment i dette. SiO bør også ta initiativ til enkle forebyggingsprosjekter, som Gå et busstopp - aksjoner etter modell fra Trondheim. Samskipnadens rådgivningstjenester er i dag viktig for å forebygge psykiske lidelser blant studentene. En bred og mangfoldig kursportefølje sikrer at mange behov kan ivaretas. Ved opprettelsen av nye kurs bør SiO se på kurs som involverer flere divisjoner, for eksempel et samarbeid mellom SiO Helse, SiO Athletica og SiO Mat og Drikke. Det er viktig at 23

24 disse kursene dimensjoneres for å kunne ta imot alle studenter som har behov for dem. I pressperioder bør SiO Rådgivning bruke ekstra kapasitet, og trekke inn ekstern kompetanse der det passer. Godt informasjonsarbeid, både om helsetjenestene og om sykdom i seg selv, er avgjørende for å skape gode vaner og kunne tilby hjelp tidlig. Studentsamskipnadens helsetjenester må markedsføres bredt, slik at SiO blir den mest naturlige aktøren å oppsøke for studentene. Dette arbeidet må gjøres i samarbeid med institusjonene og studentdemokratiene. SiO bør vurdere å reise rundt til forskjellige institusjoner der det er mulig. For at SiO skal være lett å elske må terskelen for å oppsøke SiO være lav. SiO skal, i samarbeid med helseforetakene eller øvrige helsemyndigheter, satse spesielt på forebygging av psykiske lidelser blant studenter og øvrig ungdom. Dette krever nyinvesteringer i de psykiske helsetjenestene og et tett samarbeid med lokale aktører som helsestasjoner og skoler. NOVAs Ungdata-undersøkelser har vist at så mange som 24% av jenter i VG1 har vist depressive symptomer, og dette vil best kunne forebygges og behandles gjennom et sømløst og strømlinjeformet samarbeid gjennom hele helsetilbudet. Enkelte områder peker seg ut som viktige satsningsområder for studenthelsetjenestene. Det er et spesielt behov for lavterskeltilbud knyttet til seksualhelse og prevensjon. Minst en helsesøster e.l. bør ha prevensjonsveiledning som uttalt ansvar. Velferdstinget mener at forebygging er en effektiv måte å sikre god studenthelse på Det forebyggende arbeidet bør være bredt sammensatt, og inneholde elementer fra flere divisjoner i SiO. at kursporteføljen i SiO må holdes bred og mangfoldig. Ytterligere utvidelser bør vurderes at SiO skal begynne med omreisende rådgivningstjeneste på utdanningsinstitusjoner der det lar seg gjøre. at SiO skal knytte seg tett til helseforetakene, det kommunale helsevesenet og øvrige relevante aktører for å drive forebyggingsarbeid at problematikk knyttet til prevensjon og seksualhelse må gis spesiell vekt 2. Legetjenester Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus skal tilby en helsetjeneste som blir sett på som studentenes foretrukne aktør, med spesiell kompetanse på studentproblematikk. Dette gjelder både fastleger, helsesøstre og tannleger. Studentsamskipnaden skal ha egne ansatte fastleger, eller avtaler med eksterne fastleger. Studenter, spesielt innflyttere, er avhengig av å ha et sted det er enkelt å henvende seg og skifte fastlege til. Studentsamskipnaden skal være det naturlige alternativet for studenter som bytter fastlege. Tjenestene må dimensjoneres med forventing om økte studenttall i nær fremtid. 24

25 SiOs fastleger skal være en trygg og stabil ordning for studentene. Ingen skal oppleve å bli nektet de tjenester man har krav på. Derfor skal ingen av SiOs fastleger kunne reservere seg mot de lovpålagte fastlegetjenestene etter pasientrettighetsloven. Dette inkluderer abortspørsmål og prevensjon. Studentsamskipnadens tannlegetjenester skal ha studentvennlige priser, og være enkelt tilgjengelig i nærheten av campus. Der det er nødvendig skal SiO forsøke å lage avtaler med andre tannleger, så studenter kan få rabatterte tannlegebesøk også hos andre aktører. For både lege- og tannlegetjenester bør studentsamskipnaden vurdere å gjøre tilbudet gratis. Tilgjengelighet er viktig for at SiOs tjenester skal være det foretrukne valget for studenter. Det er derfor viktig at man gjør det så enkelt og effektivt som mulig å ta kontakt med legetjenesten. Der det lar seg gjøre bør fastlegetjenester eller helsesøstertjenester være så nært studentene som mulig. SiO bør som et ledd i sin digitale strategi gjøre både timebestilling og refusjon digitalt. Velferdstinget mener at SiOs fastleger ikke skal kunne reservere seg mot lovpålagte tjenester etter pasientrettighetsloven. at fastlegetjenestene skal være dimensjonert for å kunne ta imot et økende studenttall frem mot at helsetjenester under samskipnaden skal ha studentvennlige priser, og SiO bør vurdere å fjerne brukerbetaling fullstendig. at SiO og utdanningsinstitusjonene sammen må legge til rette for at flere studenter bruker SiOs fastleger, f.eks. gjennom å ha tilstedeværende fastlege eller helsesøster på institusjonene enkelte dager. at timebestilling og refusjon på sikt skal gjøres fullstendig digitalt 3. Psykisk helse Studenter er en gruppe som er spesielt utsatt for psykiske lidelser. Dette gjør at både samskipnaden og samfunnet forøvrig må stå godt rustet til å støtte disse studentene. Samskipnaden har hovedansvaret for å drive med studiestøttende behandling. Det må finnes gode muligheter og kanaler for å gå fra behandling i samskipnaden til behandling i det øvrige helsevesenet. Studentsamskipnaden skal tilby en helsetjeneste med høy kompetanse og nok kapasitet til å møte fremtidig studentvekst. Dette gjør nyinvesteringer nødvendig. Det er urimelig at studentene selv, gjennom semesteravgiften, skal ta hele kostnaden for dette. Det offentlige må bidra i et spleiselag i samarbeid med studentene ved nyinvesteringer i psykiske helsetjenester. Kvaliteten på de psykiske helsetjenestene må holdes på et jevnt høyt nivå, og studentsamskipnaden må prioritere å senke ventetiden til maksimalt to uker. Terskelen for å oppsøke psykologer under SiO skal være så lav som mulig. Denne terskelen kan senkes gjennom oppsøkende tiltak rettet mot studentene, for eksempel omreisende psykolog der det er mulig. SiO skal aktivt promotere sine studenttilpassede tiltak. 25

26 Mange samskipnader har ikke egne kliniske psykologtjenester, mens SiO har landets best utbygde. Der det er mulig bør SiO samarbeide og dele av sin ekspertise med omkringliggende samskipnader som vurderer å starte egne psykiske helsetjenester. Samskipnader som i dag ikke har disse tjenestene, må få oppstartsstøtte av det offentlige for å skape et studenttilpasset helsetilbud. Undersøkelser har vist at ensomhet, stress og angst er tilstander studenter sliter mer med enn resten av befolkningen. En god psykisk helse henger tett sammen med studiemestring og -gjennomføring. Derfor må utdanningsinstitusjonene legge godt til rette for at SiO kan være nært studentene over hele Oslo, for eksempel gjennom fristasjonsordninger og samarbeid om studentoppfølging og læringsmiljø. Velferdstinget mener at SiOs psykiske helsetjenester må utvides for å møte økende studenttall og økende etterspørsel. Dette skal gjøres gjennom et spleiselag med det offentlige. at psykologtjenester skal gjøres så lavterskel som mulig, for eksempel gjennom omreisende psykologer. at SiOs tjenester må markedsføres og profileres bredt mot hele studentmassen. at ventetiden på psykiske helsetjenester skal være maksimalt to uker at SiO skal dele av sin ekspertise på studentproblematikk med andre samskipnader og helsevesenet forøvrig, spesielt knyttet til ensomhet, stress og angst. at flere institusjoner må legge til rette for SiO Helses tilstedeværelse på campus. 26