Til deg som skal. hjerteopereres. Thoraxkirurgisk avdeling Rikshospitalet

Transkript

1 Til deg som skal hjerteopereres Thoraxkirurgisk avdeling Rikshospitalet

2 Foto: Oslo universitetssykehus HF Dette informasjonsheftet er en orientering til deg som skal hjerteopereres. Vi håper du har anledning til å lese heftet før du kommer til Rikshospitalet, slik at du kan være mentalt forberedt på innleggelsen og oppholdet. Det dukker sikkert opp spørsmål underveis. Dem skal vi forsøke å svare på når du kommer til Thoraxkirurgisk avdeling. Du kan notere spørsmål på siste side i dette informasjonsheftet. Har du spørsmål du ønsker svar på i ventetiden? Kontakt pasientkoordinators kontor, telefontid alle hverdager kl Tlf /

3 Foto: Oslo universitetssykehus HF Innholdsfortegnelse Hjertets oppbygning og funksjon... s. 4 Angina pectoris. Hjerteinfarkt... s. 4 Bypass-operasjon... s. 5 Illustrasjon, bypass-operasjon... s. 5 Hjerteklaffoperasjon... s. 6 Illustrasjon, hjerteklaffoperasjon... s. 6 Hva skjer når du kommer inn til operasjon... s. 7 Hvilken dag blir du operert?... s. 8 Hva skjer når du våkner opp etter operasjonen?... s. 9 Videre forløp... s. 11 Når du reiser fra Rikshospitalet... s. 12 Forebygging av infeksjon... s. 12 Blodfortynnende behandling... s. 14 Telefonnummer til avdelingen... s. 15 Generelle råd etter operasjonen... s. 16 Egne notater... s

4 HJERTETS OPPBYGNING OG FUNKSJON Hjertet er en muskel som består av to halvdeler. Hver halvdel (høyre og venstre) består av et forkammer og et hjertekammer. For at blodet skal strømme i riktig retning, sitter det hjerteklaffer mellom forkammer og hjertekammer på begge sider og mellom hjertekamrene og pulsårene. Oksygenrikt blod fra lungene tømmer seg i venstre forkammer. Herfra strømmer det gjennom mitralklaffen og inn i venstre hjertekammer (se illustrasjon side 6). Via aortaklaffen blir det så pumpet ut gjennom hovedpulsåren (aorta) til det store kretsløpet. Etter at blodet har avgitt oksygen og tatt opp avfallsstoffer rundt om i kroppen, går det via høyre hjertekammer inn i det lille kretsløpet til lungene, hvor gassutveksling skjer, og blodet igjen blir rikt på oksygen. Hjertet skal pumpe blodet ut i kroppen så raskt at det oksygenavhengige stoffskiftet i de forskjellige vevene kan foregå normalt. Oksygen føres også gjennom hjertets egne årer (kransarterier) ut i hjertemuskulaturen (se illustrasjon side 6). Disse går ut fra hovedpulsåren like etter aortaklaffen. Energibehovet varierer med de krav kroppen stiller. Ved fysiske anstrengelser vil behovet øke. Forkalkninger i hjertets egne årer vil føre til at mindre blod kommer frem til hjertemuskulaturen, og dette kan utløse smerter, såkalt hjertekrampe (angina pectoris). ANGINA PECTORIS OG HJERTEINFARKT Angina pectoris er et symptom som ytrer seg ved smerter eller fornemmelse av tranghet i brystet. Smertene sitter vanligvis midt i brystet og kan stråle utover i armer, til halsen, kjeven eller bak i ryggen. Symptomene oppstår når hjertet ikke får tilstrekkelig blodtilførsel. Forsnevringer eller tilstopping av hjertets egne blodårer fører til utilstrekkelig blodtilførsel når det stilles økt krav til hjertet, som ved anstrengelser eller opphisselse. Dette kan også skje i hvile. Hjertemuskelen protesterer mot dette ved den typiske 4

5 anginasmerten i brystet. Ved fullstendig tilstopping av en blodåre dør en del av hjertemuskelvevet. Dette er hjerteinfarkt. BYPASS-OPERASJON Forbi det forsnevrede området kan man operere inn nye blodårer (bypass) på hjertet. De nye årene blir tatt fra innsiden av brystveggen og fra legg/lår. De blir sydd på hovedpulsåren (aorta) og ført forbi det forsnevrede området, slik at hjertemuskelen igjen kan få nok tilførsel av oksygenrikt blod (se illustrasjon under). Medikamentbehandling etter en bypassoperasjon Vanligvis kan man redusere bruken av de fleste medikamenter for angina pectoris i løpet av de første tre månedene etter operasjonen. Mange må likevel fortsette med enkelte medikamenter på ubestemt tid. Det er derfor viktig med regelmessig kontroll hos din fastlege. BYPASS-OPERASJON Tegningen viser et hjerte med to nye årer. De mørke årene er trange eller tette årer. NORMALT HJERTE 5

6 HJERTEKLAFFOPERASJON Aorta Fra lungene Aortaklaffen Høyre hjertekammer Mitralklaffen Venstre hjertekammer HJERTEKLAFFOPERASJON En syk hjerteklaff kan medføre lekkasje eller forsnevring som hindrer normal blodstrøm gjennom hjertet. Pasienter med klaffesykdommer kan være helt uten symptomer i mange år. Etter hvert kan symptomene melde seg i form av tung pust, svimmelhet, tretthet og i noen tilfeller smerter i brystet og hevelser i beina. En rekke sykdommer kan føre til behov for en kunstig hjerteventil. De to klaffene som oftest angripes er aortaklaffen mellom venstre hjertekammer og hovedpulsåren (aorta), og mitralklaffen mellom venstre forkammer og venstre hjertekammer. Ved klaffeoperasjoner opereres det vanligvis inn en ventil av metall. Skal operasjonsresultatet bli vellykket på lang sikt, er det viktig å ta spesielle forsiktighetsregler for å forhindre blodproppdannelse og infeksjon rundt den kunstige hjerteklaffen (se illustrasjon over). I spesielle tilfeller vil kirurgen anbefale at det settes inn en biologisk ventil. For mitralklaffefeil er reparasjon av klaffen en mulighet som alltid vil bli vurdert. 6

7 Foto: Oslo universitetssykehus HF Velkommen til sengeposten. HVA SKJER NÅR DU KOMMER INN TIL OPERASJON PÅ RIKSHOSPITALET? Innleggelsesdagen går du til oppgang D1 og tar heisen til Thoraxkirurgisk sengepost i 4. etg. (C1.4). Ta med deg faste medisiner. Verdisaker anbefaler vi at du legger igjen hjemme. Vi har liten lagerkapasitet, så ta helst med deg kun én bag/liten koffert. Ta med deg: gode tøfler treningsbukse/morgenkåpe toalettsaker, gjerne barbermaskin kvinner anbefales å ha med en behagelig BH med åpne-/lukkemekanisme foran truser Den dagen du kommer til avdelingen, skjer følgende: Du leverer egenrapporteringsskjema, som du har fått tilsendt hjem, og blir skrevet inn av sekretæren. Du blir tatt imot og får en samtale med sykepleier og du gjennomgår legeundersøkelse. Gjennom disse samtalene får du beskjed om det forventede forløpet og du får anledning til å stille spørsmål. Skriv gjerne ned spørsmålene dine på siste side i denne brosjyren og ta den med deg til innkomstsamtalen. Det blir tatt blodprøver, røntgen av lungene og urinprøve. Informasjonsmøte med fysioterapeut kl på dagligstua. 7

8 Illustrasjonsfoto: Oslo universitetssykehus HF Bypass-operasjon. Informasjonsmøte med sykepleier kl på dagligstua. Du får da informasjon om forberedelser til operasjon og om de første dagene etter operasjonen. Pårørende kan delta på møtet. I løpet av ettermiddagen får du snakke med anestesilegen som er ansvarlig for narkosen og med kirurgen som skal operere deg. Dersom du ønsker det, kan avdelingen tilby veiledning fra sosionomtjenesten. HVILKEN DAG BLIR DU OPERERT? De fleste blir operert dagen etter innkomst. På grunn av øyeblikkelig hjelp-operasjoner kan det hende du må vente i 1-2 dager. Kvelden før operasjonen blir det fjernet hår på brystet og i begge lysker. De som skal ha bypassoperasjon (nye årer på hjertet) må også fjerne hår på begge ben, ettersom det hentes årer herfra til de nye årene på hjertet (se side 5). Har du skjegg/bart, må disse fjernes for å redusere infeksjonsfaren. Du kan gjøre dette hjemme, dersom du vil det. Du må vaske håret og dusje hele kroppen godt. Etter dusjen skal du ha på rent sykehustøy. Klyster blir tilbudt, dersom du trenger det. 8

9 Operasjonsdagen får du ren skjorte og truse og du må foreta en ekstra grundig tannpuss. Du får dine hjertemedisiner og et avslappende medikament før en sykepleier kjører deg til operasjonsenheten. Der blir du møtt av operasjonssykepleier eller anestesisykepleier. Vi ringer din nærmeste pårørende når du er kjørt til operasjonsenheten. Da gir vi beskjed om hvilket telefonnummer pårørende kan ringe senere på dagen. HVA SKJER NÅR DU VÅKNER OPP ETTER OPERASJONEN? Etter operasjonen blir du kjørt i seng til intensivenheten. Her vil du ligge på et overvåkningsrom (med både kvinner og menn). Du vil være koblet til en pustemaskin (respirator). Den tilfører deg oksygen, ettersom du vil være for trøtt til å puste selv. Du vil ha et plastrør ned i luftrøret, noe som medfører at du ikke vil kunne snakke. Du får stemmen igjen så fort plastrøret blir fjernet. Litt sårhet og heshet kan forekomme, men det går som regel fort over. Så lenge du er koblet til pustemaskinen, kan du ikke hoste opp slim selv. Dette suges opp, og det kan være litt ubehagelig, men er helt ufarlig. Så fort du er våken, fjerner vi pustemaskinen, og du kan begynne å puste selv. De første dagene trenger du ekstra tilskudd av oksygen. Du får derfor en oksygenmaske / et nesekateter. Du vil nok oppleve at det er en del sjenerende og ukjente lyder. Mange av disse lydene kommer fra utstyr som er nødvendig for overvåkningen av din helsetilstand etter operasjonen. På brystet under ribbeina er det lagt inn plastdren. Disse drenerer ut blod og sårvæske og blir vanligvis fjernet dagen etter operasjonen. Det er ubehagelig å fjerne drenene. Dette er en kortvarig smerte, og du får smertestillende. På armene og halsen vil du også ha små plastkanyler. 9

10 Disse blir brukt til medikamenter, væsketilførsel, blodprøver og til å måle blodtrykket. Du vil også ha et kateter i urinblæren, slik at urinen kan renne ut av seg selv til en pose. Vi overvåker hjerterytmen og blodtrykket fra en skjerm over sengen din. På intensivenheten er det alltid en sykepleier som har tilsyn med deg, og som ivaretar ditt behov for sykepleie. De fleste får lagt inn pacemakertråder under operasjonen. Dette er tynne metalltråder som festes på hjertet og kommer ut gjennom huden. Disse fjernes enkelt og uten særlig ubehag etter ca. 5 dager (oftest på lokalsykehus) så snart du ikke lenger har behov for pacemaker. Pacemakertrådene kan kobles til en utvendig pacemaker (en impulsgenerator som stimulerer hjerterytmen). Det er vanlig at noen pasienter har behov for pacemaker de første dagene etter operasjonen. Dagen etter operasjonen blir mesteparten av utstyret (kanyler, dren etc.) fjernet. Fysioterapeuten og sykepleieren vil gjøre pusteøvelser sammen med deg. Du får sitte på sengekanten og eventuelt stå ved siden av sengen. Dette er nødvendig for å stimulere blodsirkulasjonen og for å forebygge lungekomplikasjoner. Du vil nok føle deg sliten, mørbanket og kanskje svimmel de første dagene, men dette blir bedre etter hvert. Smerter i sårene er helt normalt, både i brystet og i leggen/låret. Du får jevnlig smertestillende av sykepleier, men det er viktig at du sier fra om du trenger mer. Du kan vanligvis begynne å drikke og spise dagen etter operasjonen. Operasjonsdagen kan du, hvis du ønsker, ha et kort besøk av din nærmeste pårørende på intensivenheten. Barn under 12 år har dessverre ikke adgang på grunn av fare for smitte. Dagen etter operasjonen blir du flyttet fra intensivenheten til en av overvåkningsstuene på Thoraxkirurgisk sengepost. Der legges du på en firesengs overvåkningsstue med både kvinner og menn. 10

11 Illustrasjonsfoto: Oslo universitetssykehus HF På intensivenheten. Besøkstider Etter operasjon ligger du på overvåkningsstue (4- manns rom) og av hensyn til alle bør kun nærmeste pårørende komme på besøk. Alle dager kl og kl Av praktiske og hygieniske grunner er blomster ikke tillatt på overvåkningsstuene. Dagen(e) før operasjonen styrer du besøksmengden selv, men vi anbefaler at du tar det litt med ro. VIDERE FORLØP Du trenger mye hvile og ro, men vi må også passe på at du blir aktivisert. Vi forsøker å få deg til å stå på gulvet allerede første dag etter operasjonen. Dette bør gjentas 3-4 ganger denne dagen, kanskje orker du å gå noen skritt på gulvet eller sitte i stol også. Du vil få smerte- 11

12 stillende medikamenter for å forebygge smertene, men vi ber deg også si i fra om du har behov for mer. Du får i tillegg også trening med fysioterapeut. Du vil bli sterkere etter hvert, og den fysiske aktiviteten økes daglig. Når du overflyttes til lokalsykehuset, vanligvis 3-4 dager etter operasjonen, er som regel alt teknisk utstyr fjernet, bortsett fra en veneflon og eventuelt pacemakertråder. Overflytting skjer med sykebil og/eller ambulansefly, avhengig av hvor i landet du bor. NÅR DU REISER FRA RIKSHOSPITALET Hvor lenge du blir hos oss etter operasjonen, avhenger av formen din. Gjennomsnittet er 3 4 dager. Fra Rikshospitalet overføres du til lokalsykehuset ditt for videre oppfølging og opptrening. Hvor lenge du blir på lokalsykehuset varierer i hvert enkelt tilfelle. På lokalsykehuset får du daglig fysioterapi. Du får også tilbud om veiledning når det gjelder kosthold og forebygging av ny hjertesykdom. Hvis du ønsker rekreasjonsopphold eller spesielle hjelpemidler, må du ta dette opp med lege/sykepleier/ sosionom på lokalsykehuset. Det finnes hjertetrim i tilknytning til flere sykehus. Be om informasjon! Det er legen som avgjør om og når du kan starte organisert hjertetrim. Det er også legen som avgjør når du kan gjenoppta yrket/arbeidet ditt etter operasjonen. Dette er avhengig av hva slags arbeid du har, og hvilken form du er i. Videre kontroll avtales når du skrives ut fra lokalsykehuset. Pasienter som får operert inn ventil, blir innkalt til poliklinisk kontroll ved Rikshospitalet etter et år. FOREBYGGING AV INFEKSJON Pasienter som har fått operert inn en ventil, kan under uheldige omstendigheter få infeksjon i vevet rundt ventilen. Dette er en meget alvorlig komplikasjon, som skyldes bakterier som føres med blodstrømmen til hjertet fra for eksempel halsinfeksjon, andre infeksjoner eller operative inngrep. I slike situasjoner er det viktig 12

13 13 Foto: Oslo universitetssykehus HF

14 å forebygge infeksjon med behandling med penicillin eller andre antibiotika for å hindre at bakteriene slår seg til i hjertet (profylakse ved tannlegebehandling, urinveislidelser etc.). BLODFORTYNNENDE BEHANDLING Alle som har fått metallventil må bruke Marevan resten av livet. Andre legemidler, også en del reseptfrie, kan påvirke effekten av Marevan og må derfor bare tas i samråd med lege. Spesielt viktig er smertestillende midler som inneholder acetylsalisylsyre (Albyl-E, Globoid, Dispril, Globentyl og Novid). Man bør heller ikke bruke legemidler som inneholder fenazon (Antineuralgica, Fenazon, Fenazon Koffein). Dersom det er behov for smertestillende medikamenter, anbefales midler som inneholder paracetamol (Panodil, Paracet, Paracetamol og Pinex). Hvis uvanlige blødninger skulle oppstå, må lege kontaktes straks. Fra overvåkningsstuen. Illustrasjonsfoto: Stig Weston 14

15 Foto: Geir Dokken Fra Glassgata på Rikshospitalet. TELEFONNUMMER TIL AVDELINGEN Telefonhenvendelser vedrørende den nyopererte ønsker vi å få mellom kl og Det er ønskelig at én i familien er kontaktperson. Thoraxkirurgisk intensivenhet Tlf Thoraxkirurgisk sengepost Tlf Det er pasienttelefoner på hvert rom. Telefonkort kan kjøpes i kortautomater. Det er TV på dagligstua og radio ved hver seng. Du kan kjøpe høretelefoner i informasjonen nede ved hovedinngangen eller ta med selv. Bruk av mobil er tillatt i noen områder i posten. 15

16 Foto: PhotoDisc, Inc. GENERELLE RÅD ETTER OPERASJONEN Husk at du ikke er forskånet fra å få hjertesykdom selv om du er operert. Sørg derfor for et variert og sunt kosthold. Spør etter mer informasjon. Røyk og tobakk må unngås. Fysisk aktivitet er god medisin. Det er normalt med litt smerter i brystregionen etter operasjonen. Snakk med din lege / lokalsykehuset om hvilke smertestillende medikamenter du kan ta. Seksualliv. Ta det opp igjen når du føler for det. Bilkjøring. Du bør vente minst 6 uker før du kjører bil på grunn av kroppens tilvenning til nye medisiner og tilhelingen av brystbenet. Psykisk ubalanse. De fleste vil oppleve en psykisk reaksjon på alt de har vært gjennom i forbindelse med sykdom og operasjon. Dette er en normal og sunn reaksjon, som du bør snakke med noen om. Husk at dine pårørende også har vært utsatt for en påkjenning. Lokalsykehuset som du kommer til etter operasjonen, gir deg mer informasjon. Når det gjelder kulde, er det ingen spesielle forholdsregler. 16

17 Foto: Oslo universitetssykehus HF Fra Glassgata på Rikshospitalet. 17

18 EGNE NOTATER 18

19 19

20 Foto: Stig Weston Thoraxkirurgisk avdeling Rikshospitalet Til deg som skal hjerteopereres Thoraxkirurgisk avdeling Rikshospitalet Postadresse: Oslo universitetssykehus Thoraxkirurgisk avdeling Postboks 4950 Nydalen, 0424 Oslo Besøksadresse: Sognsvannsveien 20, Oslo Telefon: reviderte utgave etter høring og tilbakemelding fra fagsjefer og avdelingens prosedyregruppe. Utgiver: Hjerte-, lungeog karklinikken Thoraxkirurgisk avdeling Oslo universitetssykehus HF Dato: Januar Oslo universitetssykehus består av de tidligere helseforetakene Aker universitetssykehus, Rikshospitalet (inkl. Radiumhospitalet) og Ullevål universitetssykehus.