Denne PDF-filen er lastet ned fra Illustrert Vitenskaps nettsted ( og kan ikke gis videre til en tredjepart.

Transkript

1 Kjære bruker Denne PDF-filen er lastet ned fra Illustrert Vitenskaps nettsted ( og kan ikke gis videre til en tredjepart. På grunn av regler om rettigheter inneholder den ingen bilder. Mvh. Redaksjonen

2 EVOLUSJONENS STØRSTE SUKSESSER DUNCAN MCEWAN/NATURE PL Naturen slutter aldri med å eksperimentere. Siden liv oppsto har milliarder av avanserte dyr vært i støpeskjeen. De fleste var en dundrende fiasko mens enkelte faktisk endte med suksess og dannet livets tre. 68

3 PREMAPHOTOS/NATURE PL Rhinastus latesternus MARTIN DOHRN/NATURE PL Pyrochroa coccinea JEFF FOOTT/NATURE PL Hippodamia convergens HANS CHRISTOPH KAPPEL/NATURE PL Oryctes nasicornis HANS CHRISTOPH KAPPEL/NATURE PL Lucanus cervus Med i alt arter er billene den mest artsrike dyregruppen på Jorden. Billene er utstyrt med seks ben, fire vinger og et lettvektspanser, som gjør dem både svært robuste og fleksible. Gjennom tidene har billene tilpasset seg forskjellige nisjer noen lever som rovdyr i vanndammer, mens andre utnytter bestemte planter i skogen. ROD WILLIAMS/NATURE PL PREMAPHOTOS/NATURE PL Eudicella gralli Hexodon latissimum

4 Fire dyregrupper dominerer livets tre Forskerne deler de flercellede dyrene inn i grupper etter hvor mange ledd og symmetriplan kroppen har. De fire største dyregruppene er derfor leddyr, bløtdyr, virveldyr og rundormer ARTER Virveldyr JAMES WATT/IMAGEQUESTMARINE.COM ET SKJELETT er fellestrekket for virveldyr som fisk, padder, krypdyr, fugler og mennesker. Gruppen av virveldyr består av de største og mest intelligente dyreartene på Jorden, og er en undergruppe av de såkalte chordatene alle dyr som har en form for ryggrad. 92 ARTER Hemichordater 6000 ARTER Pigghuder Flercellede dyr VEV OG ORGANER DYR MED ÉN KROPPSDEL DYR MED TO LIKE KROPPSDELER PSEUDO KROPSHULE 350 ARTER 5000 ARTER ARTER 2000 ARTER ARTER ARTER ARTER ARTER 100 ARTER ARTER Armføttinger Mosdyr Rundormer Hjuldyr Leddyr Leddormer Bløtdyr Flatormer Ribbemaneter Polyppdyr NATURE PL NATURE PL SYLINDERFORMET KROPP med langstrakte muskler gjør det mulig for rundormen å sno seg gjennom smale rør, f.eks. et dyrs tarmsystem. De fleste rundormarter lever som parasitter på andre dyr, men noen arter lever fritt i innsjøer, i havet og i bakken. ET HARDT YTTERSKALL og en leddelt kropp gir leddyr, f.eks. biller, edderkopper og andre insekter, svært god beskyttelse mot alle slags farer det er en av årsakene til at leddyrene er blitt naturens største suksess. Faktisk er tre av fire av samtlige dyrearter leddyr. 700 mill. år siden 300 mill. år siden Nå 70 Av Anders Priemé 8000 ARTER Svamper SEAPICS EN RASPETUNGE er et kjennetegn for bløtdyrene. I denne dyregruppen finner vi stillesittende muslinger, snegler som kryper og vevre blekkspruter. Raspetungen har gitt bløtdyrene en klar evolusjonær fordel i jakten etter mat på havbunnen.

5 ADAM WHITE/NATURE PL JURGEN FREUND/NATURE PL D e første flercellede dyrene, som dukket opp for cirka 700 millioner år siden, var beslektet med de enkleste av alle nålevende flercellede dyr, nemlig svampene. Fortidens svamper var svært primitive dyr som verken hadde munn, en klart definert forkropp eller bakkropp. Svampene var i bunn og grunn bare en samling celler som var spesialisert til hver sine gjøremål dessuten var de enkelte cellene svært fleksible. Basiscellene, de såkalte archaeocytene, kunne nemlig omdanne seg til samtlige typer celler og alle cellene kunne til enhver tid bli til archaeocyter igjen. De særdeles fleksible cellene og mangelen på organer gjorde at svampene i prinsippet kunne presses gjennom en sil, og stumpene kunne deretter spontant omdanne seg selv til en komplett svamp igjen. Ingen andre dyr enn svampene har lært å mestre dette trikset. De første svampene var så spesielle at forskerne har gitt dem en helt egen kategori i den overordnede inndelingen av dyregrupper. Svampene eller de nærmeste slektningene har fra tidenes morgen dannet grunnlaget for alle de avanserte formene for flercellet liv som finnes på Jorden i dag. Fisk oppfant albubenet De flercellede dyrenes store suksess kom først med oppfinnelsen av spesialisert vev og organer. Det ga muligheten til å danne overflatevev, muskler, nerver og munner, og i dag benytter de fleste dyr denne avanserte organiseringen av kroppen. Neste skritt var å tilpasse selve kroppsformen til omgivelsene. Primitive dyr som polyppdyr og ribbemaneter har én sammenhengende kroppsdel som er lett å styre i vann, men utrolig vanskelig å manøvrere på et fast underlag. De første dyrene med kroppsdeler kan ha oppstått da de primitive dyrene forsøkte å bevege seg langs en fast overflate. Ved denne prosessen oppsto de såkalte bilaterale dyrene. Disse dyrene, som hadde en kroppsform med to like, men speilvendte deler, hadde bedre muligheter til å bevege seg på et fast underlag og lokalisere føde. Og med på kjøpet fikk dyrene en forkropp der de kunne konsentrere sanseapparatet og plassere kroppens kommandosenter, hjernen. Samtidig oppsto det en hinne som skilte det ytre og det indre cellelaget. Det var en genial Illustrert Vitenskap nr. 13/2005 Svamper er i slekt med de første flercellede dyrene, som oppsto for 700 millioner år siden. Alle mer avanserte dyr er oppstått fra dem. oppfinnelse som ga kroppen en mulighet til å utvikle mer avanserte organer og raffinerte sirkulasjonssystemer for transport av oksygen, næring og avfallsstoffer. Resulatet var at dyrene ble både større, mer mobile og kom i bedre kontakt med omverdenen. En av de største revolusjonene i dyrenes utvikling skjedde da flere av de store dyregruppene uavhengig av hverandre delte kroppen opp i ledd. Ingen andre dyregrupper har utnyttet fordelene ved en leddelt kropp bedre enn leddyr og virveldyr. Leddelte kropper og lemmer gir en helt utrolig fleksibilitet og gir samtidig utallige variasjonsmuligheter i den evige jakten på levesteder. Leddyrene og virveldyrene kan takke de leddelte kroppene for at de i dag er de to mest dominerende dyregruppene på Jorden. Dyrenes grunnplan er flere hundre millioner år gamle. De oppsto i havet, som er livets vugge. Men etter mange millioner års forløp gikk dyrene omsider på land. Ingen vet helt sikkert hvorfor de firbente virveldyrene forlot vannet, men selv om forskerne ennå ikke kjenner årsaken, vet de i hvert fall hva som skjedde. Ved hjelp av fossiler har det nemlig lykkes dem å rekonstruere virveldyrenes landgang. Fossilene viser at virveldyrene sannsynligvis fikk ben allerede mens de fortsatt levde i vann. Vanndyr, for eksempel fisk, hadde utnyttet de frie rammene til å utvikle utallige nye livsformer. Et av resultatene var de kvastfinnede fiskene. De hadde albuben, spoleben og overarmsben i finnene knokler som gjorde det lettere for dyrene å svømme. Naturen så potensialet i den alternative benbygningen og forsto å utnytte den lille forskjellen til det ytterste. Og dermed ble de spesialiserte knokkeltypene til ben og armer, og det var altså ikke fisk, men derimot nye firbente dyr som krabbet i land langs kystene. Landdyr og tyngdekraften Livets historie er uforutsigelig og preget av tilfeldigheter. Kvastfinnefiskene var rett og slett bare de riktige dyrene på TRESKONEBBET er utstyrt med et massivt nebb, som er mer i veien enn til nytte når maten skal inntas. Det er bare én eneste art igjen, og den lever i sumpene i Øst-Afrika. NATURENS BLINDGATER 71

6 Dyrenes beste oppfinnelser Jorden har bare et begrenset antall levesteder. For å kunne utnytte dem og være i fred for andre, har dyrene utviklet forskjellige ferdigheter til lands, til vanns og i luften. EGGESKALLET er helt vanntett og består av kalk. En effektiv dampsperre, fosterhinnen, beskytter fuglers og krypdyrs avkom mot uttørking i solen. Dermed slipper dyrene å legge eggene i innsjøer eller hav dyrene kan ruge dem ut på landjorden. INGO ARNDT/NATURE PL VINGER gir insekter, fugler og flaggermus den fordelen at de kan komme vidt omkring i løpet av kort tid. De kan derfor raskt innta nye områder og lete etter mat over store arealer. SPL/FOCI det riktige tidspunktet. Tilfeldighetene bestemte at nettopp deres benbygning skulle bli mal for ben, armer og vinger hos alle fremtidige virveldyr. De første pionerene på land måtte imidlertid overvinne en lang rekke fysiologiske prøvelser. På landjorden ble ikke dyrene holdt oppe av vann. De måtte derfor forsterke skjelettet mange steder, slik at det ble i stand til å tåle det vedvarende nedadgående trykket fra tyngde kraften. Og for at dyret skulle slippe å slepe kroppen bortover, gjaldt det samme for musklene. For at dyrene skulle kunne ta de første skrittene, var det samtidig nødvendig å gjøre forandringer både i skulderpartiet 72 og bekkenet. Hos de fleste fisker er skulderpartiet direkte forbundet til kraniet. Men landdyrene skilte skulderpartiet fra kraniet for å unngå at støt fra skrittene forplantet seg til kraniet og ødela det. Unger beskyttes av fosterhinner Virveldyrenes enestående suksess skyl des dels at de tok med seg en fleksibel benbygning på land, dels at de var de første store landdyrene og derfor hadde fritt spillerom på landjorden. Den nye verdenen hadde utallige uutnyttede nisjer for dyrene, som derfor fikk muligheten til å utvikle nye arter. Hver art tilpasset seg sin egen nisje. Noen dyr ble planteetere, mens andre ble rovdyr. Noen dyr ble dagaktive, andre var bare våkne om natten. Noen ble en fiasko, andre en knallsuksess. En av de mest langtidsholdbare suksessene var dinosaurene. Denne gruppen av dyr utviklet små, raske jegere og de største landdyrene naturen noensinne har skapt. Men grunnlaget for dinosaurenes suksess var allerede oppstått for mange millioner år siden, før de første prototypene av dinosaurer hadde spredd seg. På et tidlig tidspunkt utviklet urkrypdyrene en fantastisk oppfinnelse, nemlig egg med hardt skall og fosterhinne, som utgjør en beskyttende vannholdig pose rundt fosteret. De nye Illustrert Vitenskap nr. 13/2005

7 NATURE PL SPL/FOCI NESLECELLER er stillesittende havdyrs våpen i jakten på mat. Når et byttedyr f.eks. svømmer forbi, slynger de ut de lange neslecellene de er fylt med gift som lammer byttedyret. JOSE B. RUIZ/NATURE PL LUNGER er årsaken til at pattedyr ikke er stedbundne til vann. Havdyr, f.eks. seler, kan trekke opp på land i sikkerhet for sultne rovfisker i de sårbare yngleperiodene. DOC WHITE/NATURE PL SPINDELVEV består av tynne tråder som er sterkere enn stål og kevlar sett i forhold til vekten. Det er årsaken til at edderkopper kan fange byttedyr som er større enn dem selv. eggene kunne derfor legges på land, og dermed var ikke krypdyrene lenger avhengig av havet. Krypdyrenes nærmeste konkurrenter, paddene, gjorde aldri den samme geniale oppfinnelsen. Paddeegg tørker fort ut på land. Derfor er paddene fremdeles nødt til å legge egg i vann. Pattedyrene overtar makten Dinosaurenes storhetstid varte i mange millioner år, men for 65 millioner år siden raste en stor meteor ned på Jordens overflate og gjorde en brutal slutt på dinosaurenes enevelde. I mange millioner år hadde pattedyrene levd et skjult liv i dinosaurenes skygge. Men da Illustrert Vitenskap nr. 13/2005 dinosaurene først var forsvunnet fra de lukrative nisjene på landjorden, blomstret pattedyrene opp. På rekordtid overtok pattedyrene de mange levestedene som dinosaurene etterlot. Pattedyrenes tidsalder var begynt, og et hav av nye arter overtok Jorden. I dag er det ikke Triceratops og Ankylosaurus, men antiloper, hjort og neshorn som forsyner seg av gress og busker på vår grønne planet. Vår tids planteetere frykter ikke kobler av blodtørstige Velociraptorer, men lettbente ulver og villhunder. En enkelt gruppe dinosaurer overlevde imidlertid den store meteorens herjinger, nemlig fuglene. Fugler stammer sann- SOLENODONTENE er små gnagere med stor appetitt, og burde kunne klare seg overalt. Likevel er de nærmest blitt utryddet i dag finnes de derfor bare i Karibia.NATURENS BLINDGATER 73

8 BRUCE DAVIDSON/NATURE PL Goliatbillen er verdens største insekt. Insekter kan ikke bli større fordi de mangler lunger og klarer ikke å forsyne en stor kropp med oksygen. synligvis fra små dinosaurer, som jaktet på smådyr i trekronene. Fuglene ville antagelig bare vært en parentes i livets lange bok hvis de ikke hadde lært å fly. De første fuglelignende dinosaurene kastet seg ut mellom trekronene etter flygende insekter, men for å oppnå større suksess i jakten på de raskeste byttedyrene, var de tvunget til å videreutvikle flygeevnen. Det satte i gang et evolusjonært skred der de dyktigste sveverne blant insektjegerne naturlig MITSUHIKO IMAMORI/MINDEN PICTURES DEN LENGSTE TUNGEN er hele 27 cm lang og tilhører den lille madagaskarsvermeren. Det er det eneste dyret som kan slikke nektar av orkideen Angraecum sesquipedale. nok ble belønnet med flere avkom. De første dinosaurfuglene klarte sannsynligvis bare å sveve og var ikke utstyrt med til strekkelig sterke vinger og brystmuskler til å kunne fly aktivt. Men fuglene ble utsatt for et evolusjonært lykketreff. Fuglene pakkes inn i fjær Lenge før de første sveveturene hadde de utviklet fjær et enestående lettvektsmateriale som kanskje opprinne - lig ble brukt som isolasjonsmateriale. Kombinasjonen av et behov for å sveve og den lette, polstrede innpakningen var en bonus. I dag er fuglene luftens konger. Kondorer kan sveve i timevis. Og kolibrier kan med millimeters nøyaktighet føre nebbet ned i dype blomster mens de holder kroppen stille i luften med 80 vingeslag i sekundet. Det å kunne fly ga utrolig store fordeler, men i dag er det bare fugler, flaggermus og insekter som mestrer kunsten. Selv om fuglevinger og flaggermusvinger er ombygde ben og føtter, går de igjen i mange forskjellige dyregrupper. Fugler og flaggermus har kort sagt utnyttet sitt felles evolusjonære arvegods kreativt. Andre dyregrupper har til gjengjeld tatt patent på helt originale oppfinnelser. Hemmeligheten bak polyppdyrenes store suksess er de små neslecellene. Verken maneter, koralldyr eller sjøanemo ner kan unnvære disse supercellene. Neslecellene kombinerer eksplosiv høyteknologi og kjemisk krigføring. De fleste polyppdyr har tusenvis av nesleceller, som består av en opprullet tråd med mothaker badet i gift. Ved den minste berøring eksploderer neslecellen, og tråden gjennomborer huden hos offeret. Hvis tilstrekkelig mange nesleceller Naturens største rekorder I kampen om føde, make og rugeplass har dyrene gjennom tidene presset kroppen sin til det ytterste. Det har gitt dem ekstreme lemmer i forhold til kroppens størrelse. NATURENS STØRSTE HÅND er vinkekrabbens klosaks den er et sexsymbol som skal tiltrekke hunner og utgjør halvparten av hannens vekt. P. GREENBERG, ANIMALS ANIMALS/EART SCENES

9 PHIL SAVOIE/NATUREPL PETER PARKS/IMAGEQUESTMARINE.COM avgir den giftige lasten på samme tid, blir byttet lammet, og polyppdyret kan i ro og mak trekke til seg måltidet. Selv om neslecellen og beholdningen av gift er en fantastisk oppfinnelse, er det ennå ingen andre dyr som har kopiert oppskriften. Insekter klarer seg med luftehull Men det finnes også en del dyr som ikke tar copyright-reglene særlig høytidelig. De stjeler rett og slett nesleceller fra drepte polyppdyr og overfører dem forsiktig til sin egen kropp, uten at det giftige tyvegodset eksploderer på feil tidspunkt. Mens neslecellene er naturens gave til polyppdyrene, kan edderkoppene bokstavelig talt henge sin suksess i en tynn tråd. Edderkoppsilke er verdens sterkeste tråd, og edderkoppene har sett alle mulighetene som ligger i vidundertråden. De benytter silken til å fange byttet i nett, i feller og med lasso. De pakker maten inn i silke, beskytter eggene med silke og bruker silken som sikkerhetsline og som leketøy i sexleker med hverandre. Takket være den klebrige silken finnes det i dag edderkopparter. I grøssere opptrer det av og til edderkopper på størrelse med elefanter, selv om det selvfølgelig ikke eksisterer edderkopper på flere tonn med meterlange ben. Faktisk er det ingen edderkopper som blir særlig store. Det samme gjelder insektene. Verdens tyngste nålevende insekt er goliatbillen, som med en 100 gram tung kropp er en gigant blant insektene, men en dverg blant pattedyr, krypdyr og bløtdyr. Verdens største fossile insekt er en øyestikker med et vingespenn på 70 centimeter det er en liten brøkdel av vingespennet hos de største av nåtidens fugler og fortidens flygeøgler. Forklaringen ligger skjult i insektenes grunnplan. Evolusjonen er nødt til å etterleve sine egne grunnregler, og selv de mest kreative dyregruppene er fanget i sin egen fortid: Naturen har aldri utstyrt medlemmene i de to dyregruppene med lunger. Alle voksne insekter skaffer oksygen til musklene ved at luft trenger inn gjennom åpninger på siden av bakkroppen og brystet. Fra åpningene føres luften gjennom et system av fint forgrenede rør, såkalte trakeer, til cellene rundt omkring i kroppen. Problemet er at trakésystemet mangler en effektiv pumpe som kan sende luft ut til aktive muskler. Store insekter ville derfor komme til å lide av oksygenmangel og rett og slett dø. Hjul gjør livet vanskelig Men det er flere eksempler på helt banale begrensninger for evolusjonens utfoldelser. Vi har ikke kjennskap til at det finnes dyr med hjul, som ellers er et overlegent transportmiddel. Forklaringen er blant annet at hjul virker dårlig i ujevnt terreng, og at det er teknisk komplisert å føre de nødvendige nervebanene og blodbanene fra kroppen til et roterende hjul. Mange ARMFØTTINGENE hersket en gang på bunnen av havet med over arter. Men de ble utkonkurrert av muslinger, og i dag er det bare 350 arter av armføttinger igjen. NATURENS BLINDGATER ben derimot, er lett å styre. Tusenben snubler ikke i egne ben, selv om noen av dem må holde orden på 710 av dem. Men selv etter 400 millioner år med virveldyr har naturen ikke frembrakt et eneste som er seksbent. Et seksbent virveldyr kunne ellers tatt det beste fra to verdener, nemlig de firbente dyrenes hurtighet og de oppreiste dyrenes frie hender til å gripe byttedyr. En seksbent Tyrannosaurus rex ville for eksempel ha vært en lynrask drapsmaskin. Det er derfor mye som tyder på at virveldyr som lever på land, er underlagt en urgammel begrensning i selve fosterutviklingen, og at fostrene alltid danner DE STØRSTE ØRENE er 3,5 cm lange og sitter på hodet av langøreflaggermusen. Ørene er like lange som dyrets kropp. ARTHUR TABOR/NATUREPL STØRST AVSTAND MELLOM ØYNENE har stilkøyefluene. En avstand på ca. 5 cm er optimal for hanner som forsøker å imponere hunner.

10 Amerikanske forskere har satt opp en hovedligning for livets hastighet. t. Ligningen forteller at jo mer energi et dyr bruker, desto fortere tikker klokken. F.eks. lever en elefant ca. 48 år lenger enn en elefantspissmus. I løpet av de to årene en elefantspissmus lever, utfører musens organer det samme antall livsprosesser som en elefant rekker i løpet av sin levetid på 50 år. Musens hjerte og muskler arbeider nemlig raskere. Konsekvensen er at elefantspissmusen også eldes tidligere. Det skyldes at de biokjemiske reaksjonene i stoffskiftet danner skadelige frie radikaler, som bryter ned celler. ROD WILLIAMS/NATURE PL Mus lever livet i forbikjøringsfeltet Elefantspissmusens organer som hjerte, nyrer og lever arbeider mye raskere enn elefantens. Derfor lever den også kortere. to sett lemmer i form av armer og ben verken mer eller mindre. Hos de fleste dyr er de første grunnleggende trinnene i fosterutviklingen nøye tilrettelagt og programmert til å følge en helt bestemt oppskrift, som har ligget INGO ARNDT/NATUR PL 76 PUNGDYR er en sterkt truet dyregruppe. Bortsett fra små pungrotter i Amerika finnes det bare pungdyr i Australia og Ny-Guinea. Der kan de leve i fred for de ekte pattedyrene. NATURENS BLINDGATER Livets hovedligning: t b = M 1/4 e E/kT t b (biologisk tid) M (kroppsvekt) e (2,71828) E (enzymenes aktiveringsenergi) k (Boltzmanns konstant) T (temperatur) dypt begravd i dyrenes gener gjennom millioner av års utvikling. Alle dyr er et produkt av fortiden de bærer rundt på en evolusjonær dødvekt. Noen ganger kan den utnyttes fordelaktig, men for det meste begrenser den dyrets muligheter og spenner ben for dyrets fremtid. Superspesialister har det tøft Mange dyr har i tidens løp utnyttet evolusjonen så til de grader at de er blitt superspesialister. Geparden er for eksempel spesialbygd til å løpe veldig fort. Gjennom generasjoner har savannens fartsdjevel finpusset detaljene slik at hver knokkel og muskel er designet til en topphastighet på over ett hundre kilometer i timen. Nesehulen og lungene er rene blåsebelgene, og de myke kattepotene er skiftet ut med sklisikre piggsko. Men gjennom sin evinnelige higen etter fart har geparden malt seg selv opp i et evolusjonært hjørne. Hvis tidene skifter og forholdene på savannen endrer seg HERMAN BREHM/NATURE PL radikalt, har geparden ingen steder å løpe til. Den er så spesialisert at veien til en annen livsførsel vil bli svært lang. Rotten fikk sitt livs sjanse Men en del dyr nekter å dø ut, selv om de har vært på Jorden i millioner av år. Kakerlakker har ikke endret seg på mange millioner år, men trives med 4000 arter. Den elegante impalaen fra de endeløse østafrikanske savannene har ikke utviklet seg på de siste syv millioner årene. Impalaen er tilpasningsdyktig og kan utnytte mange levesteder. Hvis vegetasjonen endrer seg, forandrer impalaen ganske enkelt spisevanene og overlever. Gnuer og andre antiloper benytter en annen strategi for å være i forkant av fremtiden. De er storforbrukere av arter. De lar gamle utslitte arter dø ut og lar nye modeller oppstå. Gnuen har ikke ligget på latsiden, og på syv millioner år har den produsert 32 nye arter. Men en del av artene var bare kortvarige eksperimenter, som døde ut for lenge siden. Det store spørsmålet er så hvilke dyrearter som har potensialet til også å være en suksess om tyve millioner år. Det er imidlertid så mange faktorer som spiller inn at det er så godt som umulig å spå om fremtiden. For tre hundre år siden ville ingen gjettet på at brunrotten skulle bli en evolusjonær suksess. Frem til begynnelsen av 1700-tallet levde brunrotten en tilbaketrukket tilværelse på de tørre steppene nordøst for Kaspihavet. Men av ukjente årsaker dro brunrotten plutselig ut på langtur. I løpet av rekordtid spredte den seg til de fleste tempererte strøk og er nå i full gang med å innta subtropene og tropene. Det er vanskelig å forklare hvorfor nettopp brunrotten og ikke en vilkårlig annen gnager kunne spre seg så eksplosjonsaktig. Kanskje var brunrotten bare den riktige arten på det riktige stedet på det riktige tidspunktet der den kunne snylte på en annen av evolusjonens store tilfeldigheter, nemlig mennesket. For få millioner år siden skjøt utviklingen fart for alvor. Fra ennå å være en av mange menneskeaper ble mennesket forvandlet til å bli det mest sosiale og intelligente dyret som naturen så langt har skapt. Men forvandlingen skjedde så raskt at vi mennesker fremdeles betaler regningen for vår suksess i form av genetiske kompromisser og feil. Mange Illustrert Vitenskap nr. 13/2005

11 C. LOVELL/CORBIS/SCANPIX sykdommer, for eksempel fedme og diabetes type 2, blodpropp og flere forskjellige nervesykdommer skyldes muligens at urmennesket hadde det for travelt med å utvikle seg, og at det derfor trakk med seg et hav av svakheter inn i fremtiden. Men mennesket utnyttet de nye mulighetene for liv på kloden og lot seg på ingen måte stoppe. Evolusjonen lar seg heller ikke stanse. Så lenge det er liv på Jorden vil evolusjonen utvikle nye dyrearter. Siden det første flercellede dyret dukket opp for cirka 700 millioner år siden har millioner og atter millioner av dyrearter sett dagens lys. Men 99,9 prosent av alle dyreartene som noensinne har oppstått og svømt, gått, krabbet eller fløyet over vår grønne planet, er for lengst forsvunnet. Det har bare lykkes noen ganske få av alle dyreartene som har oppstått gjennom tidene, å slippe gjennom naturens nåløye. Finn mer om emnet på Illustrert Vitenskap nr. 13/2005 Kjempeskilpaddearten på Galápagos-øya Isabela er den største og tyngste underarten av alle. Hvert artsmedlem veier cirka 200 kg. Galápagos fremelsker nye dyrearter På ekvator, 1000 km vest for Sør-Amerika, reiser de unge Galápagos-øyene seg fra Stillehavet. Avstanden fra fastlandet til øyene er for stor til at dyr kan tilbakelegge den ved å fly eller svømme. Det livet som fra tidenes morgen er blitt ført til Galápagos-øyene, har derfor utviklet seg fullstendig isolert fra omverdenen. På den måten har dyrene på øyene fått helt andre egenskaper enn de opprinnelige artsfellene på fastlandet. Dyrene på Galápagos-øyene har det ikke lett. For selv om øyene befinner seg på ekvator, er klimaet kjølig. Den kalde peruanske strømmen beveger seg nemlig gjennom området og trekker med seg mye varme. I tillegg er øyene fremdeles preget av vulkanske utbrudd de skaper store lavaformasjoner der planter ikke kan gro. Dessuten er øyene omgitt av haier, som hindrer landdyrene i å lete etter mat og make på andre øyer. De barske forholdene er årsaken til at Galápagos-øyene er blitt en smeltedigel for nye dyrearter. For å kunne utnytte levestedene på øyene har dyrene utviklet spesielle egenskaper 95 pst. av Galápagos-øyenes krypdyrarter og 50 pst. av øyenes fuglearter er endemiske dvs. de finnes ikke andre steder i verden. 77