ORDFØREREN I ØVRE EIKER,

Transkript

1 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Fagkomite 4: Omsorg Møtested: Eikertun helsehus, Hokksund Dato: Tidspunkt: 15:30 Program: Kl 08:30 10:15 Kl 10:30 14:30 Kl 15:00 - Kl 15:30 Fellessamling i kommunestyresalen - Bane Nor orienterer og sin utredning Unntatt offentlighet ihht offl 13 fvl 13 Besøk med orienteringer og omvisning Vitensenteret, Papirbredden Drammen kunnskapssener, Grønland 51, 3045 Drammen Bespisning i festsalen, Eikertun Helsehus Ordinært møte settes Eikertun Helsehus, 3. etg i nybygget Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før møtet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Ordføreren oversender sakene f.o.m. nr. 14/17 t.o.m. nr. 19/17 til behandling. ORDFØREREN I ØVRE EIKER, 30. mai 2017 Ann Sire Fjerdingstad. Majken Røsnes Skjelbred 1

2 Saksnr Innhold Lukket PS 14/17 Referatsak RS 5/17 Samarbeid/samordning innen psykisk helse og rusproblematikk (SAPH) PS 15/17 PS 16/17 PS 17/17 PS 18/17 PS 19/17 Omstilling til en mer bærekraftig og mestringsorientert helse- og omsorgstjeneste - forventningsavklaring mellom innbyggere og kommune. Saksordfører: Jørgen Firing Demensplan temaplan for demensomsorgen i Øvre Eiker kommune. Saksordfører: Eivind Molven Mat og måltidspolitikk i omsorgstjenesten. Saksordfører: Runar Andersen/ Adrian Tollefsen B-sak: Fleksibel bruk av bygg - vurdering av Eikertun, Grevlingstien 1 og Loesmoen avlastning og barnebolig B-sak: Forebyggende hjemmebesøk - forslag til organisering

3 PS 14/17 Referatsak RS 5/17 Samarbeid/samordning innen psykisk helse og rusproblematikk (SAPH)

4 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Kari Hesselberg Saksmappe: 2017/ /2017 Arkiv: Omstilling til en mer bærekraftig og mestringsorientert helse- og omsorgstjeneste - forventningsavklaring mellom innbyggere og kommune. Saksordfører: Jørgen Firing Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 15/17 Fagkomite 4: Omsorg /17 Formannskapet /17 Eldreråd Rådet for funksjonshemmede Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Det er en kjensgjerning at det blir flere eldre i befolkningen i Norge og i Øvre Eiker kommune. Skal innbyggerne få gode helse- og omsorgstjenester også i fremtiden må vi gjøre alt vi kan for å bruke ressursene der de trengs mest. Helt vesentlig er god arbeidsdeling mellom bruker av tjenestene, pårørende, nettverk, frivillige og kommunen. Med sikte på de demografiske utfordringer som venter oss for fullt om år, må denne veksten organiseres slik at den støtter opp under og utløser de ressurser som ligger hos brukerne selv, deres familie og sosiale nettverk og i nærmiljøet, organisasjoner og lokalsamfunnet. (Meld. St Morgendagens omsorg) Tydelig og tidlig forventningsavklaring er sentralt i kommunens pågående arbeid med å utvikle en helse- og velferdsplan. Planarbeidet baseres på grunnlagsdokumentet vedtatt 29. oktober 2014 av kommunestyret og planstrategien kommunestyret behandlet 26. oktober 2016 (PS 136/16), som begge reiser spørsmålet om hvordan kommunen skal møte økende forventninger fra innbyggerne og dreie til mer mestringsorientert perspektiv på tjenesten. Disse vedtakene, sammen med flere delplaner under arbeid og de vedtak kommunestyret har gjort bl.a. om forbedring av tjenester til funksjonshemmede og om prinsipper for tildeling av tjenester, er med på å legge grunnlaget for en fremtidsrettet helse- og omsorgstjeneste. Denne saken tar opp hva kommunen forventer av innbyggere som mottar helse- og omsorgstjenester. En bærekraftig tjeneste må bidra til mestring og ikke øke hjelpebehov unødig. Helse- og omsorgstjenestens viktigste oppgave er å gi pleie, omsorg og støtte til de svakeste og sykeste. Samtidig må forebygging og hverdagsmestring prioriteres for å bidra til å utsette og redusere hjelpebehov. Rådmannen mener det er behov for å begrense kommunens oppgaver, gi tydelig informasjon, være åpen for dialog og innhente tilbakemeldinger fra brukerne. Vi kaller det å gå fra Hva er i veien med deg? til Hva er viktig for deg? Arbeidsdeling og forventningsavklaring mellom innbyggere og kommune Kommunen må prioritere det viktigste og bruke ressursene på de som trenger det mest. De aller fleste ønsker å klare seg selv mest mulig. Mange har også pårørende som strekker seg svært langt. 1

5 Pårørendeomsorgen i Norge utgjør ca. 50 % av all omsorg som gis i hjemmet (NOU 2011:17 Når sant skal sies om pårørendeomsorgen). Helse- og omsorgsseksjonen ønsker å styrke dialog og samarbeid med den enkelte og deres pårørende for sammen å finne gode løsninger. Selv om noen forventninger allerede er tydelige, kan kommunen bli enda tydeligere i sin kommunikasjon. Innbyggere som mottar helse- og omsorgstjenester forventes allerede i dag selv å ordne innkjøp av dosett, medisinskap og rengjøringsutstyr, kjøpe og installere håndtak på f.eks. badet eller i trappen, skaffe ny seng hvis man trenger det, anskaffe og tåle at hjelpemidler som anses nødvendig for utførelse av stell og pleie blir en del av ens hjem. Det forventes at man ikke røyker mens ansatte er til stede og at evt. husdyr er innelåst dersom ansatt har allergi. Hvilke forventninger som kommuniseres endrer seg i takt med faglig og teknologisk utvikling og tilbakemeldinger fra innbyggere. Dette er en pågående prosess i helse- og omsorgstjenesten. Rådmannen illustrerer her noen aktuelle problemstillinger og hvor innbyggerne vil kunne oppleve at praksis, kommunikasjon og forventninger endrer seg: Tilrettelegging av bolig De fleste ønsker å bo i egen bolig så lenge som mulig. For å klare det kan det være nødvendig å tilrettelegge boligen og ta i bruk hjelpemidler og teknologiske løsninger. Det kan oppleves dramatisk å gjøre endringer i huset som å flytte ned i 1. etasje, bygge om inngangspartiet, legge til rette skikkelige toalettforhold, sikre god oppvarming, installere alarmer etc. Det finnes både låne og tilskuddsordninger til slike tilpasninger. Det kan være vanskeligere å ha krefter til å tilpasse boligen, når hjelpebehovet allerede er blitt stort. Har man ikke gjort endringene i tide, kan det medføre at man opplever å være tvunget til å flytte i omsorgsbolig eller på sykehjem før det egentlig hadde vært nødvendig. I samarbeid med Nedre Eiker og Kongsbergregionen har helse- og omsorgsseksjonen utarbeidet en informasjonsbrosjyre som er vedlagt denne saken. Brosjyren har vi kalt: Bestem deg for hvordan du vil bo - før andre gjør det! Strømpepåtrekker Fastlegen foreskriver ofte bruk av kompresjonsstrømper til eldre. Strømpene bidrar blant annet til å forebygge sår. I dag har f.eks. hjemmetjenesten i Hokksund 40 oppdrag med slike strømper. I løpet av ett år bruker distriktet nesten ett årsverk til gjennomføring av 40 oppdrag to ganger for dagen. Regner vi med at halvparten av oppdragene kan kombineres med andre nødvendige ærend hos brukeren, utgjør det i dette ene distriktet omtrent 0,3 mill. kroner. Dette er en oppgave som, ikke alle, men en del brukere / pårørende kan løse selv ved hjelp av et nyutviklet hjelpemiddel, en strømpepåtrekker. Hjelpemiddelet er ikke kostbart og den enkelte forventes å kjøpe det selv. Kommunen kan bistå med opplæring til de som har forutsetninger for å klare det selv. Velferdsteknologi Velferdsteknologi er på full fart inn i omsorgstjenesten. Trygghetsalarm er veletablert. En rekke muligheter kommer nå i større omfang. Digital medisindispenser (Pilly), sporing ved GPS, sensorteknologi og flere alarmer som kan kobles til trygghetsalarmen, etter hvert også teknologi som overvåker medisinske tilstander. I samarbeid med brukere prøves nå flere slike hjelpemidler. Det er ønskelig at innbyggerne er villig til å ta utstyr i bruk, kjøpe nødvendig utstyr og legge til rette med internettilgang. Brukere og pårørende kan også ta i bruk hjelpemidler uavhengig av kommunens hjelp. Helse- og omsorgsseksjonen ønsker å bidra med mer informasjon og dialog med innbyggerne. Fastlegeoppgaver Det gis ikke hjemmesykepleie til sårbehandling, injeksjoner, blodtrykksmålinger, mv. til innbyggere som selv kan oppsøke legekontor for å ivareta behovet for helsehjelp. Medisiner og multidose skal som hovedregel hentes av den enkelte selv. Betaling for ikke-lovpålagte oppgaver 2

6 Kommunen har mulighet til å ta betalt for flere oppgaver innen praktisk bistand. For eksempel er utkjøring av hjelpemidler i dag gratis. Hjemmetjenesten strekker seg ofte langt og yter tjenester utover vedtaket. Administrasjonen vil vurdere mulighet for å ta betalt for ekstratjenester for å øke inntektene og redusere etterspørselen. Eksempler er å fyre i ovn, bære ved, vaske opp, bytte lyspærer, følge til lege mv. Dette er forhold administrasjonen vil komme tilbake til i forbindelse med budsjett 2018 og fastsettelse av kommunens gebyrhefte. Elektrisk varmeovn Det kan ikke forventes at hjemmetjenesten skal bære ved og fyre i ovn, selv om helsetilstanden gjør det vanskelig for den enkelte å gjøre dette selv. Kommunen forventer at det ved behov legges inn flere strømkurser og kjøpes inn elektriske ovner, slik at behovet for vedfyring bortfaller. Matlaging En mikrobølgeovn er gunstig å skaffe seg for enkel oppvarming av ferdigmat. Informasjon og dialog med innbyggerne I forbindelse med søknad om helse- og omsorgstjenester foretas det kartlegging og samtaler med søker. Helse- og omsorgsseksjonens mestringsteam har også dialog med brukere om tilrettelegging av bolig, trening mv. I en del saker benyttes metoder med familie-/nettverksmøter og tverrfaglige samarbeidsmøter i tjenesten. Rådmannen mener metodene kan utvikles ytterligere og helse- og omsorgsseksjonen skal, i samarbeid med seksjon kultur og livskraft, prøve ut brukerrettet innovasjonsmetodikk i utvikling av ulike tjenester og prosesser, herunder styrke samarbeid med de ulike ressursene som finnes i lokalsamfunnet Helse- og omsorgsseksjonen planlegger Trivselssenter for eldre (jf. Økonomiplan , kap ). Et slikt senter vil gi administrasjonen mulighet for direkte kontakt med mange innbyggere. Rådmannen legger i denne møterunden også frem en sak om forebyggende hjemmebesøk for eldre. Informasjon om helse- og omsorgstjenestene på kommunens hjemmesider skal forbedres. Informasjonsbrosjyre om velferdsteknologi er vedlagt. Vedlegg 1 Bestem deg for hvordan du vil bo - før andre gjør det! Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) RS 160/14, Kommunestyret , Grunnlagsdokument for helse- og velferdsplan. PS 136/16, Kommunestyret , Kommunens planstrategi PS 162/16, Kommunestyret , Økonomiplan PS 113/16, Kommunestyret , Prinsipper for helse- og omsorgstjenester Meld. St Morgendagens omsorg NOU 2011:17 Når sant skal sies om pårørendeomsorgen Rådmannens anbefaling Kommunens helse- og omsorgstjeneste skal lytte til og ha god dialog med innbyggere som mottar tjenester. Kommunen kan på sin side forvente at innbyggeren, etter dialog, så langt det er mulig følger faglige råd som gis ved tildeling og gjennomføring av tjenester i hjemmet. Det forventes at innbyggere selv skaffer nødvendige hjelpemidler og i samspill med kommunen gjør det man kan for å tilrettelegge hjemmet og mestre egen hverdag. Begrunnelse For å bidra til at kommunen fortsatt kan gi bærekraftige og gode helse- og omsorgstjenester til de som trenger det, er det behov for å avklare forventninger om hva den enkelte kan gjøre selv som 3

7 forutsetning for å motta tjenester. Å bygge på den enkeltes mulighet til å mestre egen hverdag er en av forutsetningene for fremtidens helse- og omsorgstjeneste. 4

8 Hva er velferdsteknologi Velferdsteknologi er teknologi som skal understøtte og forsterke brukernes trygghet, sikkerhet og selvhjulpenhet. Eksempler Trygghetsalarm Sengealarm som varsler når noen ikke kommer tilbake til senga Medisindosett som varsler når tabletter ikke blir tatt GPS for personer med orienteringsvansker Nyttige tips og tiltak du ordner selv: Fjerne filleryer og småtepper og legge sklisikring under andre tepper. Male rom i lyse farger. Godt lys og forenklet lysstyring. Antisklimatte til dusjen Senger og stoler som er enkle å komme ut og inn av. Dette kan gjøres med f.eks heveklosser og spesialmøbler. Dusjkrakk Støttehåndtak i f eks dusj, ved toalett og seng Røykvarsler Komfyrvakt Brannspray for å slukke mindre branner Timer til stikkontakt som kan skru av elektriske apparater. Lokkåpner Tubeklemmer Bestikk med godt grep Brodder til sko, krykker og stokk Krykkeholder Stabiliserende skje som motvirker skjelvinger i hånda Strømpepåtrekker Gripetang Enklere fjernkontroll til TV Nettbrett Robotstøvsuger Dørvarsel Forenklet smarttelefon som tilpasses eget behov. Porttelefon med tale/video laget i forbindelse med innovasjonsprosjekt velferdsteknologi, et samarbeid mellom: BESTEM DEG FOR HVORDAN DU VIL BO - FØR ANDRE GJØR DET!

9 bestem deg for hvordan du vil bo - før andre gjør det! Innledning De fleste ønsker å klare seg selv og bo i egen bolig så lenge som mulig. For å klare det, kan det være nødvendig å tilrettelegge boligen og ta i bruk hjelpemidler og teknologiske løsninger. Denne brosjyren er laget i forbindelse med Innovasjonsprosjekt velferdsteknologi, et samarbeid mellom Øvre Eiker kommune, Nedre Eiker kommune og Kongsbergregionen. Hensikten med brosjyren er å informere om hva du som innbygger kan gjøre selv, og hva kommunen og NAV Hjelpemiddelsentral kan bistå med. 4 5

10 bestem deg for hvordan du vil bo - før andre gjør det!! Ved å ha internett, får du større mulighet til kontakt med omverdenen Å tilpasse en bolig betyr å gjøre den egnet til å bo i, selv om du har eller får nedsatt funksjonsevne. Husbankens funksjonsattest for bolig kan være et nyttig verktøy for å kartlegge din nåværende eller neste bolig. Hva kan jeg gjøre selv? Nyttige lenker Har du behov for å tilpasse boligen din, kan du søke om finansiering til små eller store ombygginger og tilpasninger. Tilpasningen må være hensiktsmessig, og behovet for tilskudd blir vurdert i sin helhet ut fra husstandens økonomiske situasjon på sikt. Det finnes et stort utvalg av hjelpemidler. Noe må du kjøpe selv, og noe kan du låne via kommunen eller NAV Hjelpemiddelsentral. Bestem deg for hvordan du vil bo, før noen andre gjør det! Det kan være lurt å tenke gjennom hva slags bolig du har og hvilke muligheter boligen har for tilpasning om du skulle få fysiske utfordringer. Er det her jeg skal fortsette å bo? Er alle beboelsesrom på en flate? Er det trappefri adkomst til huset? Bor du i gangavstand til for eksempel bussholdeplass, nærbutikk og lege? Hvordan er standarden på det elektriske anlegget (brannsikkerhet) Har jeg god nok internettlinje (gir mulighet til å benytte hjelpemidler som sender varsler ut av bolig)? Kan jeg være sosial med andre når jeg ønsker? Spennende muligheter med dagens teknologi. 6 7

11 bestem deg for hvordan du vil bo - før andre gjør det! Hva er kommunens rolle? En av kommunenes oppgaver er å bistå innbyggere til å leve et selvstendig, aktivt og deltakende liv. Kartlegging av behov og omgivelser Kommunen gjennomfører individuell kartlegging, i nært samarbeid med deg, for å finne ut hva som er rett tiltak. Ved midlertidig/ akutt behov for enkle hjelpemidler som for eksempel dusjkrakk og toalettforhøyer, kan dette lånes fra kommunen. Ved varig behov for hjelpemidler, gjør kommunens ergo eller fysioterapeut en kartlegging. De bistår også med søknad om varig utlån av hjelpemidler fra NAV Hjelpemiddelsentral. Nyttige lenker Kommunens hjemmeside Teknologi for trygghet, selvstendighet og mestring Velferdsteknologi er et relativt nytt begrep på alt fra enkle produkter som du kan skaffe deg selv, til avanserte hjelpemidler som kommuniserer med omverdenen. Det er en nasjonal målsetting at velferdsteknologi skal være en integrert del av det kommunale tjenestetilbudet innen Ved å ta i bruk nye teknologiske løsninger, vil flere kunne bo hjemme og oppleve trygghet, selvstendighet og mestring. Den analoge trygghetsalarmen, som kun fungerer hjemme, vil byttes ut med digitale trygghetsalarmer som vil fungere også når du går ut. Fremtidens alarmer vil også kunne utnytte nye funksjoner for lokalisering og varsling, fallalarm mm. Flere kommuner prøver i dag ut ulike velferdsteknologiske løsninger. Ved å ta kontakt med din kommune, kan du få mer informasjon om hvilke løsninger vi tilbyr i dag. Tilpasning av bolig Det finnes både låne- og tilskuddsordninger som kan gjøre det mulig å finansiere tilpasning av boligen din. Kommunen kan hjelpe til med å finne fram til de mulighetene som finnes for deg. Kommunen vil bistå innbyggere til å leve et selvstendig og aktivt liv. 8 9

12 bestem deg for hvordan du vil bo - før andre gjør det! Hva er NAV Hjelpemiddelsentralens rolle? Alle som har langvarig behov (over 2 år) for hjelpemidler, kan søke om dette fra NAV Hjelpemiddelsental. Rettighetene ligger i Lov om Folketrygd 10-6 og Hjelpemidlene må være nødvendige og hensiktsmessige og hjelpe deg til å løse praktiske problemer i dagliglivet, eller for at du skal kunne bo hjemme så lenge som mulig. Hjelpemidler fra NAV Hjelpemiddelsentral Det finnes ingen fullstendig oversikt over alle hjelpemidler du kan søke om. Kanskje er det ikke ett hjelpemiddel du trenger, men en kombinasjon av flere? Kanskje holder det å tilrettelegge det du allerede har eller bruker, eller få andre tips og råd for å løse ditt behov? Nyttige lenker rampe. Hensikten er at du kan unngå omfattende hjelpemiddelløsninger, og i stedet tilrettelegge for eksempel alt på en flate og/ eller en trinnfri adkomst. Forskriften gjelder deg som fyller kriteriene for å få trappeheis, løfteplattform, sjaktheis eller rampe. Forutsatt at disse hjelpemidlene ikke installeres, kan denne ordningen bidra til at boligen blir tilrettelagt, og at du kan forflytte deg enklest mulig. Forutsetninger for tilskudd: Tilskuddet skal ikke overstige hjelpemiddelets kostnad Tilskuddet kan ikke brukes til kjøp/bygging av ny bolig eller som tilskudd til flytting Det er ingen begrensninger i forhold til brukergrupper. Kommunenes ergo- eller fysioterapeut bistår i søknadsprosess. Tilskudd i stedet for rampe- eller heisløsning Man kan få utbetalt Det kan utbetales tilskudd i stedet for hjelpemidler tilskudd i stedet for rampenår det gjelder trappeheis, løfteplattform, sjaktheis og eller heisløsning

13 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Ann-Kristin Dramdal Saksmappe: 2017/ /2017 Arkiv: Demensplan temaplan for demensomsorgen i Øvre Eiker kommune. Saksordfører: Eivind Molven Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 16/17 Fagkomite 4: Omsorg /17 Eldreråd Rådet for funksjonshemmede Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Demensplan 2020 er utarbeidet for å styrke kapasitet, kompetanse og kvalitet i demensomsorgen. Det er en helhetlig plan for demensomsorgen i Øvre Eiker kommune og den bygger på nasjonal demensplan 2020 Et demensvennlig samfunn. Demensplan 2020 er en temaplan som del av kommunens Helse og velferdsplan, under Kommuneplan. Planen bygger videre på kommunens forrige lokale Demensplan som ble laget i En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen, er at antallet mennesker med ulike demenslidelser sannsynligvis vil bli fordoblet i løpet av 35 år. Dette vil skape store utfordringer for helse- og omsorgstjenestene og stille store krav til planlegging av framtidens tjenestetilbud i kommunen. Planens formål er å videreutvikle demensomsorgen for de kommunale tjenestene som er rettet mot personer med demens og deres pårørende. For å oppnå et mer demensvennlig samfunn er det nødvendig med god, helhetlig planlegging og samarbeid på tvers av sektorgrenser, tjenestenivå og ansvarsområder. Nasjonal demensplan 2020 beskriver at dette blant annet handler om å bygge ned barrierer i de fysiske og sosiale omgivelsene for å sikre fortsatt deltagelse og likestilling for personer med demens. Et mer demensvennlig samfunn er et bedre samfunn for alle. Det er naturlig at man i en handlingsplan for Øvre Eiker kommune prioriterer de samme områdene som i nasjonal demensplan. Øvre Eiker kommune har derfor valgt å ha hovedfokus på følgende områder i ny lokal demensplan: 1. Diagnostisering og oppfølging 2. Fleksible og differensierte aktivitets og avlastningstilbud 3. Tilpassede tjenester gjennom sykdomsforløpet med involvering og deltagelse fra brukerne 4. Økt kunnskap og kompetanse. Med utgangspunkt i satsingsområdene er det utarbeidet en handlingsplan med mål og tiltak for perioden frem mot Planen er vedlagt 1

14 Vedlegg 1 Demensplan Øvre Eiker kommune Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling Demensplan 2020 for Øvre Eiker kommune vedtas. Begrunnelse I forhold til omsorgsutfordringer vi står overfor, er det vesentlig å planlegge framtidens tjenester til personer med demens. Demensplanen vil styrke kapasitet, kompetanse og kvalitet i demensomsorgen i Øvre Eiker kommune. 2

15 Demensplan 2020 Øvre Eiker kommune En handlingsplan for perioden 2020 med satsingsområdene; diagnostisering og oppfølging, fleksible og differensierte aktivitets og avlastningstilbud, tilpassede tjenester gjennom sykdomsforløpet med involvering og deltagelse fra brukerne og økt kunnskap og kompetanse. Planen bygger videre på Øvre Eiker kommunes lokale Demensplan Våren 2017

16 Innhold 1. Innledning Oppnevning og sammensetting Prosjektbeskrivelse Mål og føringer Metode Statusbeskrivelse Demens Demensomsorg i Norge Demensomsorg i Øvre Eiker kommune Lokalsamfunn og frivillig innsats Prinsipper for god demensomsorg Perspektiver for demensplan Et mer demensvennlig samfunn Åpenhet, forståelse og respekt Brukerinvolvering Kortsiktig handlingsplan Diagnostisering og oppfølging Fleksible og differensierte aktivitets og avlastningstilbud Tilpassede tjenester gjennom sykdomsforløpet og involvering/deltagelse Økt kunnskap og kompetanse Avslutning Lovverk og sentrale føringer

17 DEMENSPLAN 2020 ØVRE EIKER KOMMUNE 1. Innledning Som følge av økt levealder og endret alderssammensetning vil antallet mennesker med ulike demenslidelser sannsynligvis bli fordoblet i løpet av 35 år. Dette vil skape store utfordringer for helse- og omsorgstjenestene og stille store krav til planleggingen av framtidens tjenestetilbud i kommunen. Planens formål er å videreutvikle demensomsorgen for de kommunale tjenestene rettet mot personer med demens og deres pårørende. Det er utarbeidet en handlingsplan for perioden med satsingsområdene; diagnostisering og oppfølging, fleksible og differensierte aktivitets og avlastningstilbud, tilpassede tjenester gjennom sykdomsforløpet med involvering og deltagelse fra brukerne og økt kunnskap og kompetanse. Planen bygger videre på Øvre Eiker kommunes lokale Demensplan Oppnevning og sammensetting Arbeidet med ny lokal Demensplan ble igangsatt på bakgrunn av framtidens omsorgsutfordringer i forhold til demens og skal være en delplan av handlingsplan for omsorgstjenesten. Styringsgruppe og oppdragsgivere: Kari Hesselberg Helse- og omsorgssjef Ann Kristin Dramdal Tjenesteleder institusjonstjenesten Vigdis Sund Tveiten Tjenesteleder tjenester til hjemmeboende Kjersti Eide Tjenesteleder tjenestetildeling og samordning Linda Nedberg Tjenesteleder tjenester til funksjonshemmede Arbeidsgruppen sammensetning: Hilde Lobben - sykehjemslege Eikertun/ Grevlingstien Wenche-Lill Aakre - avdelingsleder Demens Ingjerd Pedersen avdelingsleder Grevlingstien Kristin K. Nilsen - sykepleier demensavdeling Eva Pedersen - hjelpepleier/demenskontakt hjemmesykepleien Anette Knive Torgersen demenskoordinator 1.2 Prosjektbeskrivelse Det skal utarbeides en helhetlig plan for demensomsorgen i Øvre Eiker kommune. Demensplanen skal bygge på nasjonal demensplan 2020 Et demensvennlig samfunn Planen skal inneholde mål og tiltak realiserbare innen 2020, med vekt på: Brukernes egne ønsker Samarbeid med frivillige Støtte til og samarbeid med pårørende Tiltak for å utsette behov for tjenester Kommunalt tjenestetilbud 2

18 1.3 Mål og føringer Nasjonal Demensplan 2020 identifiserer seks områder hvor det særlig er behov for en ytterligere innsats: Forebygging Kunnskap og kompetanse Diagnostisering og oppfølging etter diagnose Fleksible og differensierte aktivitets- og avlastningstilbud Tilpassede tjenester gjennom hele sykdomsforløpet Deltagelse og involvering Øvre Eiker kommune er en visjons- og verdistyrt kommune. Visjonen Sammen skaper vi et livskraftig lokalsamfunn inviterer til samarbeid og dialog om utviklingen. Bygging av inkluderende fellesskap, der generasjonene tar vare på hverandre, og der hver enkelt blir stimulert til å ta ansvar ut fra egne ressurser og muligheter, står sentralt. Dette er også i trå med Demensplan 2020, hvor det løftes frem som et hovedmål å skape et demensvennlig samfunn. Den enkelte innbygger i Øvre Eiker er den viktigste ressurs for å skape gode nærmiljø, gode levevilkår og livskraft gjennom å ta aktivt ansvar for sitt eget liv, egen helse, gi omsorg, delta i lokalt fellesskap og skape gode kulturtilbud og opplevelser. Kommunens tjenester skal bidra til et verdig liv for de som på grunn av høy alder, sykdom eller funksjonshemming har behov for hjelp. 1.4 Metode Brukerinvolvering har en sentral plass i nasjonal Demensplan 2020, vi har derfor også valgt å legge vekt på dette i utarbeidelsen av lokal Demensplan. For å involvere brukerne og pasientene med demens i Øvre Eiker har vi utarbeidet et spørreskjema med vekt på følgende spørsmål: Hvordan fikk du diagnosen, og på hvilken måte har fastlegen vært involvert? Hva slags oppfølging fikk du etter diagnosen ble satt? Føler du at du har fått tilstrekkelig informasjon om sykdommen? Hvem har du fått informasjon av? Hvilke ønsker har du for et dagtilbud? Hva skal til for at du kan opprettholde dine interesser og hobbyer? Det ble også sendt ut et spørreskjema til ansatte i helse og omsorg med hvor det var mulig å komme med innspill på planens fokusområder: Diagnostisering og tiltak Hvilke tiltak kan bedre dette? Fleksible og differensierte aktivitets- og avlastningstilbud h Hvordan kan dagens tilbud videreutvikles? Og hvilken for, for avlastning er viktig å tilby? Tilpassede tjenester gjennom hele sykdomsforløpet Hvordan sikre riktige og tilpassede tjenester? Hvordan involvere pasient og pårørende? Økt kunnskap og kompetanse Hvordan sikre riktig kompetanse hos ansatte? Og hvordan øke kunnskapen ellers i befolkningen? Det har jevnlig blitt avholdt møter i prosjektgruppen hvor vi blant annet har evaluert Demensplan Vi har valgt å videreføre mange av tiltakene fra denne planen som 3

19 av forskjellige årsaker ikke har blitt gjennomført. I tillegg er det flere tiltak som videreføres til den nye demensplanen på grunn av behov for kontinuerlig arbeid og fokus. 2. Statusbeskrivelse 2.1 Demens Demens er en fellesbetegnelse på sykdommer forårsaket av ulike sykdommer i hjernen. Kjennetegn for demens er ervervet intellektuelt svikt, svikt av emosjonell kontroll og sviktende evne til å utføre dagliglivets funksjoner. Personer med demens får problemer med å opprettholde innlærte ferdigheter og mestre dagliglivets aktiviteter. En del personer utvikler personlighetsforandringer med manglende innsikt og redusert dømmekraft. Andre symptomer kan være angst, depresjon, mistenksomhet, vrangforestillinger og tvangsmessig atferd. De som rammes vil gradvis fungere dårligere og tilslutt bli helt avhengige av hjelp. Demens har ulike årsaker og kan ramme alle. Demens inndeles i typer avhengig av årsaksforhold: Alzheimers sykdom ca 60 % Vaskulær demens (hjerneslagdemens) Lewy Body demens Parkinson sykdom med demens Frontallappsdemens Andre former (relatert til alkoholmisbruk, vitaminmangel, MS) 2.2 Demensomsorg i Norge Det er i dag ca personer med demens i Norge, og en regner med at ca personer, både demente og deres pårørende er berørt av sykdommen. Da antall eldre vil stige de neste tiårene, vil antall personer med demens i Norge kunne dobles til ca innen en periode på år (St.meld.nr.25). Forekomsten av demens er stigende med økende alder. Mens forekomst av demens i aldersgruppen år er 0,9 %, er den til sammenligning 17,6 % for gruppen år. Fra 90 år og oppover har hele 40,7 % utviklet en demenssykdom. Minst halvparten av personer med demens befinner seg i eget hjem og de fleste vil være avhengig av tilrettelagte omsorgstjenester. I de fleste tilfeller er familien den viktigste medhjelper og bærer av omsorgsbyrden. 4

20 Figur: Berger skala. «Omsorgstrappen» viser utvikling av tjenester ved demenssykdom i en års periode 2.3 Demensomsorg i Øvre Eiker kommune Med bakgrunn i fremskrevne befolkningstall vil forekomsten av demenssykdommer øke kraftig i årene som kommer. Den største økningen vil skje fra Av ca med demenssykdom i Norge, er ca personer under 65 år. For aldersgruppen år vil det i Øvre Eiker utgjøre en ny person i året med tidlig demens. Dette er personer som befinner seg midt i livet, kan være yrkesaktive og ha omsorg for barn og ungdom. Denne gruppen vil kreve et annet tilbud enn til eldre personer med demens. I Øvre Eiker har vi i dag en demenskoordinator ansatt i 40% stilling som har hovedansvar for utredning og oppfølging i kommunen. Demenskoordinator er også leder for kommunens demensteam som består av avdelingsleder for demensavdelingene på Eikertun, sykehjemsoverlege og spesialsykepleier på skjermet avdeling. Hjemmesykepleietjenesten i Øvre Eiker kommune er i dag organisert i tre tjenesteområder, Vestfossen distrikt, Hokksund distrikt og Skotselv distrikt. Denne tjenesten består av ulike yrkesgrupper, og slik tjenesten er organisert i dag medfører det at brukerne får mange hjelpere å forholde seg til. Det vil være hensiktsmessig å vurdere å redusere antall hjelpere som personer med demens må forholde seg til. På grunn av sviktende funksjonsevne i dagliglivet har personer med demens problemer med å huske og tilpasse seg hjemmetjenestens rutiner, og å skulle forholde seg til stadig nye tjenesteutøvere. Det er i tillegg viktig at ansatte i hjemmetjenesten har kunnskap om demens og kjennskap til pasientens bakgrunn og situasjon. I institusjonstjenesten er det pr. i dag 33 langtidsplasser og 4 korttids-/avlastningsplasser til personer med demens på Eikertun helsehus. 5 av disse er plasser på skjermet enhet for personer med demens med store atferdsutfordringer. Grevlingsstien bofellesskap har 20 omsorgsboliger til denne gruppen hvor det er heldøgns bemanning, og hører inn under institusjonstjenesten. Både demensavdelingene ved Eikertun 5

21 helsehus, Grevlingstien og tjenester til hjemmeboende har hatt stort fokus på kompetanseheving blant sine ansatte i de senere år. En av de store utfordringene for demensomsorgen er å sikre et tilstrekkelig antall boliger og sykehjemsplasser som er tilpasset personer med demens. Demensutvikling er den hyppigste årsaken til innleggelse i institusjon. Om dekningsgraden er tilstrekkelig, vil være avhengig av at kommunen har tilstrekkelig utbygd hjemmetjeneste og omsorgsboliger. 2.4 Lokalsamfunn og frivillig innsats Den familiebaserte omsorgen er nesten på størrelse med den kommunale omsorgstjenesten. Framtidens demensomsorg vil bli utfordret i møte med den formelle og uformelle omsorgen. Pårørende til mennesker med demens står ofte i en svært krevende omsorgssituasjon, ofte over flere år. Det er derfor viktig med et godt dagaktivitetstilbud og avlastningstilbud som er godt tilrettelagt. Pårørende skal også få faglig veiledning om sykdommen, Øvre Eiker har derfor gjennomført pårørendeskole i flere år. De siste årene har pårørendeskolen vært arrangert i samarbeid med Nedre Eiker kommune. I Øvre Eiker har man på mange måter lyktes med å spille på lag med frivillige organisasjoner og enkelt personer. Det gjøres en stor frivillig innsats som et konkret og verdifullt supplement til den kommunale og faglige innsatsen. Men dette skal på sin side ikke erstatte det kommunale tilbudet. Frivillig sosialt arbeid har sine egne verdier og er en arena for menneskelig vekst, hvor kontakt kan erstatte følelsen av ensomhet og isolasjon. Dette bidrar til å skape fellesskap og det blir derfor viktig at kommunen legger til rette for frivillighet. For personer med demens som bor i sykehjem eller tilsvarende, vil frivillige kunne være en stor ressurs. Mange undersøkelser tyder på at sosiale aktiviteter nettopp er et område som bør styrkes. Hvis vi skal gjøre oss nytte av frivillig innsats til personer med demens, må det være en person som har til oppgave å koordinere disse ressursene. Det er startet et arbeid med å øke kompetansen til de frivillige som arbeider med personer med demens. 2.5 Prinsipper for god demensomsorg Begrepet tilrettelagt tilbud er ofte benyttet når man snakker om tjenester og boliger til personer med demens. Det finnes imidlertid ingen klar definisjon av hva som ligger i begrepet tilrettelagt. Helsedirektoratets rapport Glemsk, men ikke glemt! viser til Miljøbehandling som et samlebegrep av de forhold i omgivelsene som vi tror påvirker mennesker. Det fremgår her viktigheten av både fysisk og miljømessig tilrettelegging. Tidlig i utviklingen av demens vil det muligens være tilstrekkelig med enkle grep i hjemmet som kan hjelpe til med orientering i hverdagen. Eller tilbud om sosialt stimulerende miljø som skaper aktivitet og samhandling med andre. Det kan også være informasjon og opplæring av pårørende som gir innsikt og kompetanse til å forstå hva som skjer. Mennesker som har kommet lenger i demensutviklingen vil være i behov av mer tilrettelegging for å kunne opprettholde flest mulig ferdigheter. Om botilbudet er tilrettelagt i forhold til personer med demens, kan man blant annet måle ut i fra noen kriterier som: 6

22 Gode rutiner og kompetanse i forhold til utredning og diagnostisering av demens og gode samhandlingsrutiner med spesialisthelsetjenesten. Medisinsk oppfølging i forhold til demens. Kompetanse om demens hos ansatte. Oversiktlig og enkle rammebetingelser i bomiljøet. Tilpasset i forhold til syn og hørselsproblematikk. Brannteknisk sikrede boliger. 3. Perspektiver for demensplan Et mer demensvennlig samfunn Et mer demensvennlig samfunn er et bedre samfunn for alle. Demensplan 2020 beskriver at dette blant annet handler om å bygge ned barrierer i de fysiske og sosiale omgivelsene for å sikre fortsatt deltagelse og likestilling for personer med demens. For å oppnå dette er det nødvendig med god og helhetlig planlegging og kontakt og samarbeid på tvers av sektorgrenser, tjenestenivåer og ansvarsområder. Det krever en universell utforming og individuell tilrettelegging av blant annet arbeidsplass, bolig, servicebygg, transportmidler, utearealer, tjenester, produktdesign og elektronisk kommunikasjon. For å komme frem til de beste løsningene er brukernes og pasientenes egen erfaringskunnskap nødvendig. Velferdsteknologi kan gi personer med demens og kognitiv svikt nye muligheter til å skaffe seg informasjon om sykdom og funksjonssvikt, hjelpemidler og tjenestetilbud. Velferdsteknologiske løsninger kan bidra til trygghet og mestring av hverdagsaktiviteter og avlastning for pårørende. Lokaliseringsteknologi, som GPS; kan for eksempel bidra til større bevegelsesfrihet og trygghet. 3.2 Åpenhet, forståelse og respekt Vi vet at mange som har demens isolerer seg og opplever ensomhet. Med et økende antall personer med demens, blir det er stort behov for å avmystifisere demenssykdommene, øke kunnskap og bevissthet og bygge ned samfunnsskapte barrierer. Det handler om den enkeltes mulighet til å bli møtt med forståelse og respekt, slik at det blir lettere å snakke åpent om hva sykdommen fører til. Det handler om tilrettelegging, slik at det blir mulig å holde et aktivt og selvstendig liv lengst mulig. Demens angår hele samfunnet og det er noe som alle må ha kunnskap om å forholde seg til. 3.3 Brukerinvolvering Det er de som har demens og deres pårørende som er eksperts på egen hverdag, og vet hva de har behov for. For at de skal kunne leve best mulig med sykdommen, er det viktig at personer med demens og deres pårørende involveres i beslutninger som angår dem og har innflytelse på utformingen av tjenestetilbudet. Dette trekkes frem som tiltak i nasjonal Demensplan 2020 og det skal blant annet tilbys brukerskole, samt utvikle verktøy for å involvere personer med demens og deres pårørende i større grad. 7

23 4. Kortsiktig handlingsplan Øvre Eiker kommune har valgt å ha hovedfokus på følgende områder i ny lokal demensplan: 1. Diagnostisering og oppfølging 2. Fleksible og differensierte aktivitets og avlastningstilbud 3. Tilpassede tjenester gjennom sykdomsforløpet med involvering og deltagelse fra brukerne 4. Økt kunnskap og kompetanse. Det vil være naturlig at man i en handlingsplan for Øvre Eiker kommune prioriterer de samme områdene som nasjonal demensplan. Handlingsplanen inneholder mål /delmål vi setter oss mot 2020, samt tiltak for å oppfylle målene i tråd med demensplan Diagnostisering og oppfølging En forutsetning for å kunne gi hensiktsmessig behandling og omsorg, er at pasienten er tilstrekkelig utredet. Diagnostisering er avgjørende for at personer med og uten demens får riktig behandling og oppfølging. En diagnose gir også pasient, pårørende og hjelpeapparatet en realistisk mulighet til å planlegge og iverksette nødvendige tiltak. I helse og omsorgstjenesteloven 7-1 og 7-2 plikter kommunen å skulle utarbeide en individuell plan og å tilby koordinator til pasienter/brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Dette er i Øvre Eiker kommune nærmere beskrevet i veileder for Individuell Plan (QM+). I nasjonal demensplan 2020 fremkommer det at det fortsatt er store mørketall når det gjelder demensdiagnose. Mål: Øvre Eiker kommune skal sikre at diagnostisering og utredning blir gjennomført når det er behov for dette. Tiltak Det skal gjennomføres utredning av brukere etter henvisning fra fastlege ved mistanke om demens ved hjelp av Verktøy for bruk i demensutredning i kommunehelsetjenesten Demensteamet skal koordinere det helhetlige demensarbeidet Flere sykepleiere/vernepleiere skal gis kompetanse på utredning, slik at ansvaret for utredningsarbeidet kan deles mellom flere. Demenskontaktene i hjemmetjenesten skal bistå ved fleregangs utredning, og følge opp videre demensoppfølging rundt pasienten den tiden pasienten bor hjemme. En av sykehjemslegene skal fortsatt være en del av demensteamet, og bistå i diagnostiseringen. Kriterier og rutiner for utredning skal i utarbeides og gjøres kjent for fastlegene ved at demenskoordinator deltar på møte i legerådet årlig. Utredning av personer med utviklingshemming med demenssymptomer 8

24 skal skje i tett samarbeid mellom bolig, fastlege og spesialisthelsetjenesten. Der kommunen ikke har kompetanse for utredning skal det gis tilbakemelding til fastlegen som henviser videre til spesialisthelsetjenesten. Det skal sikres oppfølging av personer med demens. Tiltak som vurderes For å kvalitetssikre utredningsarbeidet bør det vurderes om det skal være to ansatte med kompetanse på utredning tilstede ved første gangs utredning Det skal vurderes å etablere 2 utredningsplasser på Eikertun, og et utredningsopphold skal være 3 uker. Utredning på institusjon skal først og fremst ha fokus på vurdering av bo-evne og vurdering av tjenester. 4.2 Fleksible og differensierte aktivitets og avlastningstilbud Et av hovedmålene i nasjonal demensplan 2015 var at landets kommuner skulle kunne tilby et tilrettelagt dagaktivitetstilbud for personer med demens. Denne målsetningen er også et av kjerneområdene i ny nasjonal demensplan Dagtilbudene skal aktivisere, stimulere, gi gode opplevelser og bidra til meningsfulle hverdager. Øvre Eiker kommune startet opp nytt dagaktivitetstilbud for denne brukergruppen med 7 plasser i I tråd med nasjonale føringer vil tilbudet utvides og videreutvikles frem mot Mange yngre personer med demens opplever å miste jobben på grunn av sykdommen/demensdiagnosen. Det er derfor viktig at aktiviteter til denne gruppen oppleves som et reelt alternativ til taptarbeidstid. Mål: Øvre Eiker kommune skal ha fleksible og differensierte aktivitets- og avlastningstilbud for hjemmeboende personer med demens. Delmål 1: Personer med demens skal kunne bo lengre hjemme. Delmål 2: Pårørende for personer med demens skal få avlastning. Delmål 3: Samarbeidet med frivillig sektor skal være styrket. Tiltak Avlastnings- og aktivitetstilbudet for personer med demens skal tilpasses den enkeltes behov. Det skal søkes statlige tilskudd for å kunne opprette flere plasser frem til Dag-/aktivitetstilbudet skal ha et tett samarbeid med korttids- /avlastningsavdelingen for personer med demens, for å sikre smidige overganger mellom tjenestene. Korttids-/avtalstningsavdeling for personer med demens utvides til 6 plasser. Aktivitetene på dag-/aktivitetstilbudet skal være tilpasset personer med demens og ha et personsentrert fokus. Aktivitetsvenn-ordning skal etableres i samarbeid med Nasjonalforeningen. Utarbeide gode systemer for å benytte frivillige ressurser fleksibelt. Tiltak som vurderes 9

25 I forbindelse med oppretting av trivselssenter skal det vurderes å utvide dag- /aktivitetstilbudet for personer med demens. Det skal vurderes fleksible åpningstider ut fra individuelle behov. Det skal vurderes Inn på tunet -aktiviteter og annen arbeidsrettet aktivitet ut ifra den enkelte brukers interesser og bakgrunn. Det skal vurderes ulike typer plass sammensetninger for å møte ulike brukeres behov for tjenester. Det vurderes om oppfølging av frivillige bør tillegges en fast person i kommunen og om mulig ses i sammenheng med det planlagte trivselssenteret. 4.3 Tilpassede tjenester gjennom sykdomsforløpet og involvering/deltagelse. Demenssykdommer er progredierende, og mange vil etter hvert oppleve atferdsmessige og psykiske symptomer i sykdomsforløpet. Dette kan være vanskelig å forholde seg til, både for pårørende og ansatte i tjenesten. Pasienten selv vil etter hvert oppleve forskjellige former for funksjonstap. Nasjonal Demensplan 2020 understreker viktigheten av at tjenestene som tilbys ivaretar disse aspektene på en god måte. Personer med demens kan, med tilrettelegging, selv utrykke hvordan de ønsker utformingen av sine tjenester og delta i planleggingen av egen fremtid. Det er viktig at de blir spurt til råds når det gjelder hvilke tilbud og tjenester de har behov for. Evnen og graden av brukerinvolvering vil avta utover i sykdomsforløpet. Etter hvert vil det være behov for at pårørende eller verge ivaretar personen med demens sine interesser. Mål: Øvre Eiker kommune skal ha tilpassede tjenester for personer med demens gjennom hele sykdomsforløpet. Delmål: Øvre Eiker kommune skal ha forutsigbarhet og kontinuitet i tjenestene til brukergruppen. Tiltak Det skal utarbeides kriterier for avdelingene som tar hensyn til pasientenes funksjonsnivå og behov på Eikertun. Tilby individuell plan, der hvor kriterier for dette er oppfylt, tidlig i forløpet for å oppnå involvering og forutsigbarhet i tjenestene. Arbeidet med differensiering av plassene mellom demensavdelingene på Eikertun videreføres. Benytte oppdatert kunnskap om velferdsteknologi og hvilke muligheter som finnes for den enkelte. Tiltak som vurderes Vurdere om det vil være hensiktsmessig å organisere hjemmetjenester til personer med demenssykdom i egne arbeidslag. 10

26 4.4 Økt kunnskap og kompetanse. I nasjonal Demensplan 2020 understrekes fremdeles behovet for å styrke kompetanse og kunnskap om demens både blant ansatte, pårørende og i samfunnet for øvrig. Man vil derfor prioritere tiltak for å støtte og veilede pårørende, gi opplæring til de ansatte i tjenestene og sikre et bedre kunnskapsgrunnlag for å planlegge, utvikle og forbedre tjenestene. Mål: Øvre Eiker kommune skal ha kompetansehevning i fokus for å sikre kvalitetsforbedring av tjenestetilbudet til personer med demens og deres pårørende. Tiltak Det skal søkes tilskudd gjennom kompetanseløftet Opplæring av nyansatte og ufaglærte: Demens, tidlige tegn og holdninger/etikk i arbeidet med målgruppen skal innarbeides i opplæringsrutinene Demensomsorgens ABC videreføres gis som tilbud for grunnopplæring Alle yrkesgrupper som kan komme i kontakt med personer med demens bør få tilbud om opplæring. Det skal gis kompetansehevning i forhold til smerter hos pasienter med demens, og i forhold til omsorg ved livets slutt hos pasienter med demensdiagnose Demensomsorgens ABC for personer med utviklingshemming som utvikler demenssykdom, opplæring av ansatte i boliger for utviklingshemmede Det skal gis opplæring i pasientrettighetslovens kap 4A for alle som arbeider med målgruppen. Det skal gjennomføres brukerskole årlig Plan for kompetansehevning av sykepleiere/vernepleiere og helsefagarbeidere skal ses som en del av kommunens kompetanseplan. Felles fagdag/inspirasjonsdag gjennomføres jevnlig for alle som jobber med målgruppen. Pårørendeskole skal videreføres Tiltak som vurderes Det skal vurderes om en sertifiseringsordning, som setter standard for hvilket kompetansenivå man ønsker for å sikre god kvalitet i demensomsorgen, skal utvikles. Det skal vurderes et samarbeid med Nasjonalforeningen for folkehelsen for å utarbeide en plan for et demensvennlig samfunn i kommunen. 11

27 5. Avslutning Gjennom Demensplan 2020 ønsker Øvre Eiker kommune å videreutvikle demensomsorgen for de kommunale tjenestene rettet mot personer med demens og deres pårørende. Det ligger mange utfordringer og oppgaver som ikke er nevnt i Demensplan 2020, som utføres i den daglige tjenesten. For å møte framtidige utfordringer vil nye løsninger, organisasjonsformer og arbeidsmetoder være sentrale satsingsområder. Disse områdene arbeides det med i tjenestene, men er ikke medtatt i demensplanen. Gjennom denne planen ønskes det et hovedfokus på fire satsningsområder; diagnostisering og oppfølging, fleksible og differensierte aktivitets og avlastningstilbud, tilpassede tjenester gjennom sykdomsforløpet med involvering og deltagelse fra brukerne og økt kunnskap og kompetanse. Det ligger mange muligheter for teknologiske løsninger i fremtiden. Kommunen har startet et arbeid for å gi sine ansatte kunnskap om velferdsteknologi. Dette er et område med stort potensiale som også personer med demens kan ha stor nytte av. Kommunen vil følge med på utviklingen og vurdere å ta dette i bruk der det er hensiktsmessig. 6. Lovverk og sentrale føringer Lover og forskrifter som er sentrale for planen: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Pasient og brukerrettighetsloven Lov om spesialisthelsetjenesten Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Helse- og omsorgsdepartementet Sentrale føringer: St.meld.nr. 25 Mestring, muligheter og mening Demensplan 2020 St.meld.nr. 47 samhandlingsreformen St.meld.nr. 16 Nasjonal helse- og omsorgsplan St.meld. nr. 29 Morgendagens omsorg H.dir. Rapport Glemsk, men ikke glemt! Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet

28 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Kari Hesselberg Saksmappe: 2015/ /2017 Arkiv: G00 Mat og måltidspolitikk i omsorgstjenesten. Saksordfører: Runar Andersen/ Adrian Tollefsen Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 17/17 Fagkomite 4: Omsorg /17 Eldreråd Rådet for funksjonshemmede Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger God næringsrik mat er noe av den beste medisin for mange skrøpelige eldre mennesker. Å spise god mat sammen med andre er en sosial aktivitet som mange greier opprettholde og ha glede av selv om demenssykdom og alderdom kan tære på. Samtidig er det vel kjent at mange eldre kan ha alvorlige problemer med under- og feilernæring (Helsedirektoratet: Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring (IS-1580)). Å smøre maten selv, handle selv og tilberede måltider er en viktig del av hverdagsmestring. Også på institusjon kan beboerne gjøre en del selv, men å bake eller lage mat fra grunnen av vil for de fleste være et forbigått kapittel når man er så syk at man har behov for institusjonsplass. De ansatte i helse- og omsorg må ha god kompetanse innen ernæring og systematisk kartlegge ernæringsmessig status. De må også ha stor oppmerksomhet om mat og måltidet som aktivitet og sosial arena for de gamle. Særlig ved Eikertun Helsehus er dette en viktig del av forsvarlige helse- og omsorgstjenester. En studie utført i en av våre store nabokommuner, viste en forekomst av underernæring blant 30 % av sykehjemsbeboere/ personer med daglig hjemmesykepleie 1, størst risiko for underernæring har institusjonsbeboerne. Andre studier viser at forekomsten varierer mellom 10 % og 60 % hos pasienter i sykehus og sykehjem avhengig av hvilke grupper som er undersøkt, hvilke metoder som er brukt og hvilke grenseverdier som er satt for å stille diagnosen. 2 Produksjon av maten på Eikertun følger nasjonale anbefalinger for kosthold i helseinstitusjoner 3. Kjøkkenet bruker kok server, hvilket betyr at maten blir laget samme dag som den blir servert. Dette i motsetning til «kok-kjøl» som innebærer at maten har lengre holdbarhet og må varmes opp. Ernæringssituasjonen ved Eikertun Helsehus Eikertun Helsehus har stor oppmerksomhet på ernæring. Det er nødvendig fordi beboerne som kommer til Eikertun er stadig skrøpeligere. Sykdom og generell svekkelse gir ofte dårlig ernæringsmessig status og dårlig appetitt. Å spise mindre og vise mindre interesse for mat og drikke er også en naturlig del av livets siste fase. Eikertun Helsehus har et godt kjøkken som legger til rette med næringstett kost (små porsjoner med høy ernæringsverdi) og ønskekost for å inspirere appetitten. Lukten av god mat kan man kjenne i middagstiden 1 Ernæringsstatus blant pasienter i sykehjem og i hjemmesykepleien kartlagt ved hjelp av Ernæringsjournalen. Bjørg Th. Landmark mfl. Klinisk Sygepleje, nr IS-1580 Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring 3 Kosthåndboken, veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten (Helsedirektoratet 2016) 1