Denne PDF-filen er lastet ned fra Illustrert Vitenskaps nettsted ( og kan ikke gis videre til en tredjepart.

Transkript

1 Kjære bruker Denne PDF-filen er lastet ned fra Illustrert Vitenskaps nettsted ( og kan ikke gis videre til en tredjepart. På grunn av regler om rettigheter inneholder den ingen bilder. Mvh. Redaksjonen

2 Forskere borer ned i en supervulkan thinkstock Et vanlig vulkanutbrudd blir for et stjerneskudd å regne mot det ekstreme infernoet en supervulkan som Campi Flegrei vil komme til å utløse. 40 Av Niels Hansen. Illustrasjoner: Mikkel Juul Jensen

3 En gruppe geologer er i full gang med å bore seg ned i en sovende supervulkan sør i Italia. Et utbrudd kan i verste fall føre til hundretusenvis av døde i vulkanens nærområde og lamme resten av Europa med aske og kulde. Det er forskernes håp at måleutstyr inne i vulkanen vil gi en bedre varsling som kan begrense katastrofen. Bak boringen står organisasjonen ICDP (The International Continental Scientific Drilling Program) bestående av forskere og teknikere fra hele verden som er spesialister i å bore i kontinentalskorpe. Boreriggen InnovaRig, som blir betjent av 25 eksperter fra 18 land, er montert på et nedlagt stålverk der den avanserte riggen borer døgnet rundt. Man kan både skråbore og skifte borekrone underveis, noe som gjør det mulig å ta boreprøver og sette ut sensorer. Det nye avanserte boreutstyret er montert i et nedlagt stålverk i Bagnoli, øst for byen Pozzuoli. Området Solfatara er fortsatt aktivt. Askekjeglen Monte Nuovo. Byen Pozzuoli. InnovaRig Et vertikalt pilothull er 500 meter dypt. Utbrudd kan utløse katastrofe Helt i ro er Campi Flegrei altså ikke. Men det som bekymrer forskerne er ikke svoveldampen, men derimot at et område på tre kilometer i diameter rundt Pozzuoli har begynt å heve seg. Vulkanologen Giuseppe de Natale ved det nasjonale geofysiske og vulkanologiske observatoriet er ekspert på Campi Fleg rei. Han tror det er et tegn på at trykket i grunnen øker og at terrenghevingen godt kan tenkes å være et tegn på at et utbrudd er nær forestående. Giuseppe de Natale er hovedmannen bak boringen. Han har fulgt vulkanen i mange år og i samarbeid med kolleger forsøkt å fastslå hva som vil prege opptakten til det neste store utbruddet. Mange ting i vulkanens historie tyder på at utbruddene varsles på forhånd av perioder når en del av kalderaen hever seg. Den gjorde det som opptakt til utbruddet i Etter utbruddet sank hele området en til to centimeter per år i over 400 år. A. Jurczeyk/GFZ Potsdam G eologer borer seg for tiden rett ned i vulkanen Campi Flegrei nær storbyen Napoli på vestkysten av Italia. Boringen skal ikke bare gi ny viten om verdens farligste vulkanform, kalderaen, men også resultere i bedre varsling av eventuelle forestående utbrudd, som i verste fall vil ramme hele Europa. Campi Flegrei er en kalderavulkan, som altså sprengte seg selv til atomer før den sank sammen. Men det er ikke så lett å se i dag at man befinner seg midt i Europas kraftigste vulkan når man ankommer til den idylliske byen Pozzuoli som har innbyggere og ligger midt i krateret. Campi Flegrei hadde sist utbrudd i 1538, men et lite område i kalderaen er ennå aktivt selv om den ikke spyr ut magma, men avgir svoveldamp. Måleutstyr utplasseres i vulkanens indre Store mengder vann i grunnen kompliserer forskernes målinger. Mindre magmalommer kan ligge høyere oppe i skorpen. Borehullet skråner inn mot kalderaens sentrum og ender cirka 3800 meter under bakken. Det store magmareservoaret ligger på 7500 meters dyp. 41

4 r. ressmeyer/corbis/polfoto j. blair/corbis/polfoto Bildet er utelatt pga. copyright Serapis-templet i Pozzuoli lå i begynnelsen av 1980-årene delvis under vann, men fra 1982 til 1984 hevet sentrum av byen seg omkring 3,5 meter. Forskerne frykter at det kan være et tegn på at vulkanen Campi Flegrei forbereder et utbrudd. Men fra 1969 til 1971 og igjen fra 1982 til 1984 hevet sentrum av Pozzuoli seg plutselig tre og en halv meter. Særlig i den andre perioden gikk det fort. Da ble cirka 8000 bygninger og en rekke veier ødelagt, og frykten for at et større utbrudd var under utvikling, førte til at rundt innbyggere ble evakuert. Bekymringen for et snarlig utbrudd gjelder først og fremst Pozzuoli og Napoli bare 10 kilometer lenger øst. I alt bor det 1,5 millioner mennesker i eller like ved kalderaen. Får neste utbrudd samme styrke som det som skapte kalderaen for år siden, blir konsekvensene langt større. Et slikt utbrudd ville sannsynligvis kostet hundretusener av mennesker livet i Italia og påvirket hele Europa med askeskyer og temperaturfall. Det enorme destruktive potensialet skaffer følgelig Campi Flegrei plass på den korte og eks k lusive listen over supervulkaner. Nå overvåkes Campi Flegrei døgnkontinuerlig i et kontrollsenter i Napoli. Der viser 60 dataskjermer løpende informasjon fra utallige sensorer på havbunnen i Pozzuoli-bukten og inne på land. I tillegg er det også rigget opp et stort antall kameraer. Men det er problemfylt å overvåke en kaldera fordi vulkanen befinner seg nede i bakken og derfor ikke kan betraktes fra skråningene på samme måte som en tradisjonell vulkan. Umulig å vite noe om styrken Ifølge Giuseppe de Natale kommer man ikke lenger med studier og overvåking fra overflaten, så derfor vil han ha data fra undersiden. I første omgang bør boringen avklare hvorfor kalderaen hever seg rykkvis akkurat nå. For forskerne vet ikke om det skyldes stigende magma, økt vanntrykk eller en bergart som av ukjente årsaker utvider seg. Uansett hva det er, kan svaret bidra til å fastslå hvor nær et utbrudd Campi Flegrei er, og hvilket omfang det vil få når det kommer. Boringen skal også skaffe flere detaljer om vulkanens utbruddshistorie. Boreprøver fra de ulike lavalagene må analyseres for å få bedre forståelse av lavaens fysiske egenskaper og hvordan den oppfører seg under forskjellig påvirkning. Disse analysene kan samtidig avsløre hva slags utbrudd som bygger seg opp. Dessuten håper folkene bak prosjektet å få klarlagt hvor neste utbrudd kommer. Lokaliseringen av utbruddet er nemlig nok et forhold som gjør kalderavulkaner mer kompliserte enn ordinære vulkaner. Vanligvis skjer et Vulkanen kollapser etter voldsomt utbrudd De såkalte kalderavulkanene blir til når en ordinær vulkan får et voldsomt utbrudd som får den til å eksplodere og deretter bryte sammen. 1. Dannelsen av en kaldera starter 2. Vulkanen gjennomhulles av 3. Når magmakammeret er tømt, 4. Kalderaen, som oppstår med at en ordinær vulkan får et usedvanlig voldsomt utbrudd. utallige lavakanaler mens overtrykk tømmer magmakammeret nedenfra. kollapser vulkanens perforerte skall langs en ringformet forkastning. etter sammenbruddet, rommer som regel en stor eller flere små sjøer.

5 ItaliA Campi Flegrei utbrudd i et klart definert krater, men i Campi Flegrei kan magmaen bryte gjennom hvor som helst på det 130 km2 store området som utgjør omrisset av den opprinnelige vulkanen. Første boring er i gang Campi Flegrei-prosjektet er verdens til nå mest ambisiøse vulkanboring. Først må det bores 500 meter rett ned gjennom massive lag av vulkanske avleiringer. Denne delen av prosjektet startet i januar 2011 og omtales som et pilothull. Det skal gi svar på viktige spørsmål om blant annet bergartenes beskaffenhet og hvor raskt temperaturen og vanntrykket stiger med økende dybde. Opplysningene fra den første boringen brukes senere i planleggingen av fase to som etter planen skal innledes i Da skal det bores i vinkel fra bunnen av pilothullet inn mot sentrum av kalderaen. Boringen avsluttes cirka 3800 meter under Pozzuolis gater, der berget trolig holder en temperatur på 500 C og det ikke lenger finnes lommer med vann. Tørre forhold i den nederste delen av borehullet er en viktig forutsetning for å få mest mulig ut av de følsomme sensorene som skal levere data gjennom en fiberoptisk kabel og dermed bli en del av overvåkingen av Campi Flegrei. Med det nye utstyret kan man måle 1000 ganger mer nøyaktig enn i dag, mens målingene av deformeringen av grunnen kan gjøres ganger mer nøyaktig. Og dermed er nok fotlenken på plass på Europas mest dødelige vulkan. Italia ligger i et enormt vulkanfelt Napoli Epomeo Magnaghi Vesuv Vavilov Palinuro Marsili Campi Flegrei ligger vest for storbyen Napoli på den italienske vestkysten. Kalderaen er nesten sirkelrund og imponerende 13 kilometer i diameter. Ifølge kalium-argon-datering har området vært plaget av vulkansk aktivitet i minst år. Men Campi Flegrei er bare ett av flere vulkanfelter i området. De såkalt campanske vulkanene omfatter også Vesuv, den nærliggende Epomeo på øya Ischia, samt fire undersjøiske vulkaner sør og sørvest for Sicilia Campi Flegrei, nemlig Palinuro, Vavilov, Marsili og Magnaghi. Man har også de aktive vulkanøyene Stromboli, Lipari og Vulcano, og ikke minst Europas største aktive vulkan, Etna på Sicilia, som tilsynelatende ligger til det samme dype magmakammeret selv om de normalt ikke regnes som campanske vulkaner. Stromboli Lipari Vulcano Etna Flere utbrudd formet Campi Flegrei år siden: Et enormt utbrudd sprengte vekk den opprinnelige vulkanen og skapte en kaldera. Utbruddet ble satt i kategori seks på den internasjonale skalaen, og vulkanen spydde ut 200 km3 magma. Lavaen fra utbruddet ble over 100 meter tykk i og omkring kalderaen år siden: Et massivt utbrudd som nådde kategori fem, fikk kalderaens indre del til å bryte sammen og synke flere hundre meter. Det var det siste større utbruddet i Campi Flegrei. Senere har det forekommet rundt 60 mindre utbrudd i ti forskjellige og forholdsvis små kratre. År 1198: Solfatara, som ligger umiddelbart øst for Pozzuoli, oppsto. Utbruddet skapte blant annet en liten kratersjø. Området er fremdeles i dag preget av hydrotermisk aktivitet. År 1538: Under et utbrudd oppsto den 500 meter høye askekjeglen Monte Nuovo vest for Pozzuoli. Dette siste reelle utbruddet fra Campi Flegrei ble forvarslet av en rekke hevinger av sentrum av kalderaen på samme måte som dem forskerne har registrert siden shutterstock Finn mer om emnet på Kalderavulkanene skjuler seg ofte under sjøer, noe som gjør det vrient å overvåke dem.