PILOTPROSJEKT TRANSPORT AV PSYKISK SYKE MED AMBULANSEFLY FRA FINNMARK TIL UNIVSERSITETSYKEHUSET I NORD-NORGE

Transkript

1 PILOTPROSJEKT TRANSPORT AV PSYKISK SYKE MED AMBULANSEFLY FRA FINNMARK TIL UNIVSERSITETSYKEHUSET I NORD-NORGE PROSJEKTLEDER TOR JOHANSEN 2012.

2 SAMMENDRAG Det har over lang tid etablert seg en holdnings skapende oppfatning om at det bare var politiet som kunne være følgepersonell under transport av psykisk syke med ambulansefly. Dette var begrunnet med at bare politiet kunne bruke nødvendig lovlig makt og dermed de eneste som kunne ivareta sikkerheten i flyet. Pilotene i Lufttransport har med bakgrunn i dette, nektet å transportere psykisk syke uten ledsagere fra politiet, selv om pasienten ikke utgjorde noen fare for flysikkerheten. I de senere år har det av ulike årsaker blitt vanskeligere for politiet å bistå Helse Finnmark HF, når behovet for følgepersonell har oppstått. Dette har resultert i at pasienter fra Finnmark, gjentatte ganger har måttet vente uakseptabelt lenge på transport til behandling ved UNN. Helse Finnmark HF har ved flere anledninger de siste årene invitert berørte instanser til møter for å finne løsninger som sikrer denne pasientgruppen en forsvarlig transport til behandling ved UNN. I 2010 utarbeidet en partssammensatt arbeidsgruppe alternative løsninger for følge under transport av psykisk syke med ambulanse fly. Det ble i samme møte besluttet at man skulle starte et pilotprosjekt fra luftambulansens base i Alta. Ordningen skal baseres på at politiet fortsatt skal ledsage pasienter som opptrer utagerende eller har en historikk som tilsier politifølge. Følgende tiltak er implementert gjennom pilotprosjektet: hjemtransport-, rekruttering -, og utdanning av følgepersonell. Organisering, arbeidstidsordninger og godtgjørelser for følgepersonellet er implementert for en avtaleperiode frem til 31. desember I tillegg er det avklart hvilken lovhjemler som gir følgepersonellet adgang til å bidra til flysikkerheten under transportene. Pilotprosjektet startet implementeringen den 15. februar Etter intervju og utvelgelse av personell ble det i tiden september 2011, gjennomført et intensivkurs på 30. timer for 15 personer. I tillegg ble det gjennomført ca. 10 timer hospitering i ambulanseflyet. Den 10. oktober 2011 var sivilt følgepersonell operative fra luftambulansens base i Alta. Etter en delevaluering av prosjektet i desember 2011, startet implementeringen av sivilt følgepersonell fra luftambulansens base i Kirkenes med samme innføringsløp som i Alta. Etter intervju ble det gjennomført kurs for 14. utvalgte personer i tiden april Den 28. april 2012 var følgepersonellet operative fra luftambulansens base i Kirkenes. I perioden 10. oktober 2011 til 10. mai 2012 er det gjennomført 42 transporter av psykisk syke med ambulansefly fra Finnmark med utgangspunkt fra basen i Alta. Politiet har vært følge ved 26 transporter(60,9 %) og 16 transporter (39,1 %) er utført med sivilt følgepersonell. I prosjektperioden er målsettingen oppnådd, med at psykisk syke pasienter i Finnmark skal få tilbud om transport umiddelbart etter beslutning om innleggelse er fattet, med ventetid på under seks timer. Etter en kvalitativ evaluering fra involverte parter i pilotprosjektet, har styrings- og prosjektgruppa konkludert med at ordningen med sivilt følgepersonell fungerer meget bra og bør videreføres som en permanent ordning. Innholdsfortegnelse

3 1. INNLEDNING Generelt Organisering av pilotprosjektet Resultatmål PROSESSEN Informasjon/samarbeid Møter i prosjektgruppa Møter i styringsgruppa Informasjonsmøter Utvelgelse og opplæring av følgepersonell Andre utfordringer Prosjektøkonomi BAKGRUNN Historikk Problemstilling: Avgrenset problemstilling TILTAK Generelt Hjemtransport av følgepersonell Rekruttering av følgepersonell Utdanning av følgepersonell Vurdering av behov for begrenset politimyndighet Luftfartslovens Luftfartslovens Straffelovens Straffelovens Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern Arbeidstidsordninger og godtgjørelse Organisatorisk tilknytning og tilkalling av følgepersonell EVALUERING Generelt KONKLUSJON VEIEN VIDERE VEDLEGG... 17

4 1. INNLEDNING 1.1. Generelt Pilotprosjektet er et praktisk prosjekt basert på å iverksette og gjennomføre løsninger som tidligere utredninger i arbeidsgrupper har konkludert med. I tillegg basert på teori om prosessen, beskrevet i en prosjektoppgave om transport av psykisk syke med ambulansefly fra Alta til Tromsø av klinikksjef Inger Lise Balandin ved Nasjonalt Topplederprogram. (vedlegg 1) Allerede i 2007 laget et partssammensatt utvalg rutiner og ansvarsfordeling i forhold til transport av psykisk syke. Rutinene og ansvarsfordelingen synes å være både tydelig og relevante. Problemene kan ligge i at dette dokumentet ikke er godt nok implementert som rutine hos de som til daglig har behov for å kjenne dokumentet - samarbeidsrutiner ved henvisning til innleggelse ved psykiatriske avdelinger av pasienter hvor lufttransport er aktuell transport måte.(jfr. vedlegg 2) Fra mars 2010 har en arbeidsgruppe representert av involverte parter, jobbet med problemstillingen å utrede muligheter for alternative løsninger som et alternativ eller supplement til dagens ordning for følgepersonell ved transport av psykisk syke til UNN med fly.(jfr. vedlegg 3) Arbeidsgruppa vedtok i møte å anbefale at det iverksettes et pilotprosjekt ved Luftambulansen i Alta. Prosjektansvarlig, Helse Finnmark HF, Klinikk for prehospitale tjenester, -søkte og fikk støtte fra foretaket, samt kvalitetsmidler fra Helse Nord for å iverksette pilotprosjekt fra luftambulansens base i Alta. For å sikre koordinering og samhandling mellom involverte parter tilknyttet pilotprosjektet, samt i implementeringsfasen ble det etablert en styringsgruppe forankret på ledelsesnivå i Helse Finnmark HF. Prosjektgruppa representerte ansvarlige aktører i pilotprosjektet med en referansegruppe avledet av den etablerte prosjektgruppa. Det ble engasjert prosjektleder for perioden 15. februar mai Pilotprosjekt Side 1

5 1.2. Organisering av pilotprosjektet Følgende var representert i henholdsvis styrings- og prosjektgruppa: Styringsgruppa:: Klinikk prehospitale tjenester v/klinikksjef Grete Bru (leder) Klinikk psykisk helsevern og rus v/klinikksjef Inger Lise Balandin Prosjektgruppa Tor Johansen, prosjektleder Siv Helene Rydheim, Brukerrepresentant fra Mental Helse Finnmark. Svein Tore Nilsen, politiet Frode Øvrejord, kommuneoverlege, Alta kommune Agneta Jensen, leder AMK Kirkenes Kirsten Skov, avdelingssykepleier v/ luftambulansen, Alta Unni Haug, fagutvikler AMK Tromsø Per Anton Utsi, ambulansesjåfør Alta-ambulansen Robert Kechter, leder DPS Vest-Finnmark Rita Wærness, leder for flykoordineringssentralen, ANS Knut Arne Moe, leder bilambulansen i Alta Vivi Kristin Johansen, flysykepleier v/luftambulansen Alta Kristian Nergård, lufttransport AS, sjefspilot v/basen i Alta 1.3. Resultatmål Helse Finnmark HF hadde forventninger om at arbeidet i prosjektgruppa skulle føre til konkrete forbedringer i transporttilbudet for psykisk syke med ambulansefly. Ut i fra foranstående utarbeidet styringsgruppa følgende konkrete målsetting for prosjektet: Bedret pasienttilbud ved at pasienter med akutt psykiske lidelser som skal sendes med ambulansefly til UNN, skal få tilbud om transport umiddelbart etter beslutning om innleggelse er fattet med ventetid på under 6 timer. Pilotprosjekt Side 2

6 2. PROSESSEN 2.1. Informasjon/samarbeid Det ble lagt betydelig vekt på god informasjon og samarbeid med de forskjellige aktørene som skulle delta under innleggelser og transport av pasienter fra Finnmark til UNN med ambulansefly. Særlig viktige aktører er piloter, flysykepleiere, kommuneleger og personell tilknyttet AMK. Deltakerne i prosjektgruppa var hver for seg ansvarlige for fortløpende informasjon til ansatte innenfor sin arbeidsplass og sitt fagfelt. Prosjektleder ble engasjert fra 15. februar 2011 til og med 25. mai Møter i prosjektgruppa Det har vært avholdt 5 møter der hele eller deler av prosjektgruppa har vært samlet. Prosjektleder har imidlertid hatt jevnlige møter og kontakt med enkeltmedlemmer i prosjektgruppa. Prosjektgruppe hadde sitt første møte i Alta, den 24. mars Tema for møtet var å følge opp arbeidsgruppas forslag til alternative løsninger til dagens ordning for følgepersonell. (Anbefalinger fra arbeidsgruppen jfr. vedlegg 2) I dette første møtet ble godtgjørelse, utlysning- og rekruttering av sivilt følgepersonell med helsefaglig bakgrunn et hovedtema. I tillegg ble også prioritering av returtransport for følgepersonell med ambulansefly et viktig tema. Prosjektgruppa la frem konkrete forslag til løsninger og gjennomføring av forannevnte temaer for styringsgruppa, som med små justeringer sementerte forslagene. Det andre møtet i prosjektgruppa ble avholdt den 3. mai Hovedtemaet på dette møtet var utarbeidelse av utlysningstekst. Det ble også besluttet at utlysningen skulle være intern ved ambulansestasjonen, samt ved helse- og omsorgsinstitusjoner i Alta. I dette møtet ble det også besluttet at sjefspiloten og avdelingssykepleieren ved flyambulansebasen i Alta skulle ha sentrale roller ved intervju og utvelgelse av følgepersonell. Det ble også besluttet at prosjektlederen skulle delta i disse prosessene. I møte den 15. juni 2011 ble prosjektgruppa informert om at det var 33 søkere fra Alta til ledsagerjobben. Av disse var 30 personer i utgangspunktet kvalifisert som følgepersonell. Det ble besluttet at alle de kvalifiserte søkerne skulle innkalles til intervju og at maksimalt 20 personer skulle inntas i ledsager- poolen. Det ble på dette møtet utarbeidet en intervjuguide. På dette møtet ble det besluttet at opplæringen/kurs for det utvalgte personellet skulle avvikles i Alta i tiden september I tillegg ble det besluttet at utvalgt følgepersonell skulle ha 1 dag med hospitering i ambulansefly før de ble godkjent. Torsdag, den 7. desember 2011 var prosjektgruppa igjen samlet for å foreta eventuelle justeringer i forhold til iverksatte tiltak. Noen piloter og ansatte ved AMK, hadde misforstått det slik at de sivile ledsagerne kun skulle kunne ledsage ved frivillige innleggelser. Det ble besluttet å sende partene et brev der det ble presisert at de sivile ledsagerne også skulle ledsage ved tvangsinnleggelser, forutsatt at pasienten ikke var urolig/utagerende eller hadde en historikk som gjorde det mest hensiktsmessig å bruke politiet.. Pilotprosjekt Side 3

7 Tilbakemeldingene fra pilotene, flysykepleierne og AMK var meget positive og ledsagerne fikk gode tilbakemeldinger. Pilotene understreket viktigheten av at det ble gjort gode vurderinger i trekant kommunikasjonen mellom kommunelege, overlege UNN og AMK, slik at riktig valg av følgepersonell til transportene blir gjort. Den 24. mai 2012, avholdt styrings- og prosjektgruppa et felles avsluttende prosjektmøte i Alta. Tema på møtet var gjennomgang og godkjenning av prosjektrapporten Møter i styringsgruppa Det har vært avholdt 8 møter i styringsgruppa, hvor prosjektleder har vært representert. Styringsgruppa har i disse møtene lagt fortløpende føringer, samt justert og sementert forslagene fra prosjektgruppa Informasjonsmøter Den 3. juni 2011, holdt prosjektlederen et informasjonsmøte med piloter og flysykepleiere ved flyambulansebasen, Høybuktmoen i Sør-Varanger. I møtet ble det lagt vekt på å informere om planlagte tiltak i pilotprosjektet, samt planen om implementering av annet følgepersonell enn politi ved basen i Kirkenes. Mandag, den 6. juni 2011 hadde prosjektleder, sjefspilot Nergård og politiets representant i prosjektgruppa et møte med politimesteren i Vestfinnmark på Alta lensmannskontor. Politimesteren uttrykte tilfredshet over at prosjektet med bruk av sivile ledsagere var igangsatt. Han ville i samarbeid med Politidirektoratet vurdere om nødvendigheten og behovet for begrenset politimyndighet for de sivile ledsagerne var tilstede. Møtet ble fulgt opp av et brev fra Helse Finnmark HF til politimesteren. Politimesterens vurderinger er beskrevet i rapportens pkt.4.5. Den 10. oktober 2011, avholdt prosjektleder et informasjonsmøte for flysykepleiere og piloter ved ambulanseflyets base i Alta. I informasjonen ble det lagt hovedvekt på bakgrunn -, utvelgelse - og opplæring av følgepersonellet. Den 19. januar 2012, inviterte prosjektleder til informasjonsmøte i Kirkenes om implementering i bruk av sivile ledsagere med ambulansefly fra basen på Høybuktmoen. Tilstede på møtet var representanter fra politiet, AMK, kommunelegen, pilotene, flysykepleierne og ambulansetjenesten. I møtet ble partene enige om fremdriftsplan for implementering av ordningen i Kirkenes., med utlysning, intervju og opplæring. I møtet ble deltakerne enige om å følge samme innføringsplan som i pilotprosjektet fra Alta Pilotprosjekt Side 4

8 2.5. Utvelgelse og opplæring av følgepersonell. Intervjuene ble gjort i Alta, over 4 dager i ukene 24/25, og opplæringen/kurset ble gjennomført som planlagt med 15. personer i uke 37. Etter gjennomført hospitering var følgepersonellet operativ med 13 personer fra 10. oktober I gjennomføringen av transportene ble det planlagt en kvalitativ fortløpende evaluering, jfr. Rapportens pkt. 5. I Kirkenes ble søknadsfristen satt til 17. februar 2012 og det innkom 22 søknader. 20 av søkerne var ansatt i 100 % stilling i Helse Finnmark HF og 2 var ansatt i kommunehelsetjenesten. Etter intervju av 16 personer den 23.- og 24. februar 2012, ble det inntatt 14 personer som fikk opplæring/kurs og hospitering på ambulanseflyet. Hospiteringen ble gjort i tidsrommet 27. februar 22. april Opplæring/kurs ble avviklet i Kirkenes i tiden april Fra 28. april 2012 var sivilt følgepersonell operative fra ambulansefly- basen på Høybuktmoen i Kirkenes Andre utfordringer Medio juli 2011, mottok styringsgruppa en juridisk betenkning fra jurist Line Haug i Helse- Finnmark HF. I betenkningen hadde hun kommet frem til at bruk av ansatte i 100% stilling i Helse-Finnmark HF ville være ulovlig. (Arbeidsmiljølovens 10-6 (1) jfr. Arbeidsmiljølovens 1-8 (1). (om planlagt overtid) På grunn av tidsplanen var det derfor nødvendig å ta en beslutning og informere personellet fra helseforetaket at de ikke kunne inntas som følgepersonell. Dette medførte at prosjektet stod igjen med 15 personer fra kommunens helse- og omsorgstjenester som kunne inviteres til opplæring. Den 21. november 2011, sendte Helse Finnmark HF en søknad til Arbeidstilsynet om dispensasjon fra Arbeidsmiljølovens 10-6 (1) for ansatte i 100 % stilling i helseforetaket. Medio desember 2011, ble søknaden innvilget av Arbeidstilsynet under forutsetning av at de totalt ikke arbeidet mer enn det lovlige antall overtidstimer pr. år Prosjektøkonomi Prosjektet er finansiert med tilskudd fra HOD kr ,-. Resterende kr er finansiert og fordelt mellom klinikk for Prehospitale tjenester og klinikk for Psykisk helsevern og rus. Forbruk av prosjektmidler i tiden Lønn prosjektleder kr ,- Annen lønn forelesere/prosjektmedarbeider m.fl. kr ,- Leie av kurs-, og møtelokaler kr ,- Reiser kurs/møter kr ,- Innkjøp og bruk av mobiltelefon kr ,- Innkjøp IKT (bærbar pc) kr ,- Totalt kr ,- Pilotprosjekt Side 5

9 3. BAKGRUNN 3.1. Historikk I Helse Finnmark HF har det over lengre tid vært store vanskeligheter i forhold til kvaliteten på behandling for pasientgruppen psykiatri og rus, når til gjelder prioritering og gjennomføring av transport for innleggelse på UNN. Lange avstander fører til at transport av psykisk syke fra Finnmark til UNN i all hovedsak skjer med fly. Tvangsinnleggelser gis høyere prioritet i forhold til flytransport m/følge enn frivillige innleggelser. Dagens praksis har vært at flykapteinen stiller krav om at polititjenestepersoner skal følge disse transportene for å ivareta flysikkerheten. Polititjenestepersonene stiller igjen krav om at de skal være minst to politipersoner på alle oppdrag. Politiets nye arbeidstidsreglement, beredskapshensyn og mindre interesse generelt fra tjenestepersoner for å delta som følge personell på sin fritid, har medført at det over tid har blitt vanskeligere å få gjennomført transportene. Konsekvensen har vært at pasienter ofte har måttet vente uforsvarlig lenge på transport og innleggelse på UNN. Pilotprosjektet skal følge opp og iverksette arbeidsgruppens konklusjoner og forslag til alternative løsninger til dagens ordning for følgepersonell Problemstilling: Det har over lang tid etablert seg en oppfatning om at det bare var politiet som kunne være følgepersonell under transport av psykisk syke med ambulansefly. Dette var begrunnet med at bare politiet kunne bruke nødvendig lovlig makt og dermed de eneste som kunne ivareta sikkerheten i flyet. Pilotene i Lufttransport har blant annet med bakgrunn i dette, nektet å transportere psykisk syke uten ledsagere fra politiet, selv om pasienten ikke utgjorde noen fare for flysikkerheten. Det er helsetjenesten som skal sørge for forsvarlige og likeverdige helsetjenestetilbud til befolkningen. Når det oppstår behov for transport over lange avstander av en akutt psykisk syk pasient representerer det ofte en utfordrende situasjon for både primærhelsetjenesten, og ambulansetjenesten. Mange andre instanser blir også involvert. Et hensyn som spesielt gjør seg gjeldende ved luftambulansetransport, er flysikkerhet. Noen av disse pasientene har en tilstand som utfordrer flysikkerheten på grunn av uro, forvirring m.v. Fartøysjefen kan avvise både passasjerer og gods av sikkerhetshensyn. Det medfører at politifølge ofte vil bli vurdert som nødvendig. Det er imidlertid viktig å merke seg at bistand fra politiet skal rekvireres etter en kvalifisert behovs vurdering. Innleggende lege har ansvaret for dette. Fartøysjefen forholder seg til diagnosen «psykisk syk», uten å vurdere alvorlighetsgraden på grunn av manglende medisinsk kompetanse. Pilotprosjekt Side 6

10 Politiet er en knapphetsressurs og organiseringen av politifølge medfører ofte betydelig administrativt arbeid og følgelig forsinkelser. Både av hensyn til pasienten, kommunen, politiet og luftambulansetjenesten er det derfor viktig at bruken av politiet begrenses til der det faktisk er nødvendig. Dersom transporten kan gjennomføres på en forsvarlig måte med annen type følgepersonell, skal dette alternativet vurderes nøye. Samarbeidsrutinen fra 2007 beskriver at følgepersonellet kan komme fra spesialist- eller primærhelsetjenesten og at AMK- og LV-sentralene skal ha en oversikt over slikt personell i sitt distrikt. Det bør organiseres en følgetjeneste bestående av personer som egner seg til slike oppgaver. Det kan være helsepersonell fra helsesenter, DPS, ambulansetjenesten osv. Målet må være at følgetjenesten bidrar til å skape trygghet for pasienten, og dermed forebygge uro. Det vil også være sentralt at følgepersonellet har en beredskap, som kan håndtere situasjonen dersom problemer oppstår. Et slikt følgeteam vil typisk bestå av inntil to personer og kommer i tillegg til flysykepleieren. Helse Finnmark HF dekker utgiftene til følgetjenesten. Det er viktig å merke seg at dersom innleggende kommunelege i samråd med spesialistoverlege ved UNN og AMK ønsker å bruke følg team som beskrevet, så må dette begrunnes og kommuniseres på en slik måte at fartøysjefen gis trygghet for den beslutningen som er gjort er velbegrunnet. I motsatt fall risikerer man at fartøysjefen med bakgrunn i sitt sikkerhetsansvar avviser løsningen, Avgrenset problemstilling Hvilke tiltak må iverksettes for at pilotene i Lufttransport skal føle at flysikkerheten blir ivaretatt under luftambulansetransport av psykisk syke ved bruk av andre ledsagere enn polititjenestepersoner? Pilotprosjekt Side 7

11 4. TILTAK 4.1. Generelt Prosjektgruppa ble enig om å starte arbeidet så bredt som mulig innenfor arbeidsgruppas foreslåtte tiltak. Det vil være svært viktig med god informasjon og et godt engasjement rundt denne problemstillingen slik at man oppnår bedre gjennomføring av denne type luftambulansetransporter slik at sikkerheten samtidig blir godt ivaretatt. Prosjektgruppa er enig om at det vil være avgjørende for å lykkes i prosjektet at piloter og flysykepleiere har en sentral rolle i utvelgelsen av ledsagere og i utarbeidelsen av kompetansehevende kursprogram. Like viktig er det å få avklart spørsmålet om lovhjemmel for ledsagernes bruk av makt hvis en situasjonen skulle kreve det. Andre utfordringer for prosjektgruppa er rekruttering - og hjemtransport av ledsagere. Det er også viktig å få avklart hvilke godtgjørelser som kunne tilbys ledsagerne. Likså er det viktig å avklare hvem som skal ha det operative - og administrative ansvaret for de sivile ledsagerne. Flere av tiltakene som iverksettes og implementeres må sees i sammenheng Hjemtransport av følgepersonell. Prosjektgruppa arbeidet opp mot ledelsen i Luftambulansetjenesten ANS (LAT, ANS) slik at følgepersonellet skal kunne bli regnet som en del av ambulanseoppdraget der oppdraget for følgepersonellet avsluttes ved flyets hjemmebase. Det ble gjort undersøkelser opp mot ledelsen i LAT ANS som ansvarlig, for om mulig å få en høyere prioritet på hjemtransport for ledsagere av psykisk syke. De ville imidlertid ikke gjøre endringer i forhold til eksisterende prioriteringer. De mente at en innskjerping og bruk av eksisterende prioriteringer ville være tilstrekkelig og føre til den nødvendige forutsigbarheten for ledsagerne. Tilbakemeldinger fra LAT ANS kan derfor tyde på at samarbeidsrutinene som ble utarbeidet i 2007 ikke er godt nok kjent. Tvil om ansvars- og rollefordeling kan ha ført til uheldige episoder. Luftambulansen har derfor bedt om at ledelsen i aktuelle virksomheter sørger for å informere alt aktuelt personell og spesielt sørge for at samarbeidsrutinen fortløpende gjøres kjent for nye medarbeidere. Rutinen for lokalt AMK og AMK Tromsø, som koordinerer ambulanseflyene, har vært at de ikke har tatt noe ansvar for retur av følgepersonell. Helse-Finnmark HF betaler regningen, men luftambulansekoordineringen isolert har ikke tatt ansvar for denne delen av den helsemessige beredskapen og infrastrukturen. Som resultat har ledsagerne fra politiet blitt forlatt i Tromsø etter avlevering av pasient. En stor andel av psykiatrioppdragene går på kveld og natt, med det resultat at ledsagerne fra politiet har blir strandet i Tromsø frem til neste formiddag når rutegående flytransport har blitt tilgjengelig. Det vil si at de fra politiet som takker ja til å bidra med ledsagertjeneste, regelmessig har måtte påregne timer før de har kommet hjem. Som et resultat av første erfaring som ledsager av psykisk syke med ambulansefly, er det få som gjentar tjenesten. Pilotprosjekt Side 8

12 Det resulterer at mange transporter av psykisk syke har blitt satt på vent og pasientene har måttet vente uforsvarlig lenge på behandling. Psykiatritransportene er spesielt sårbare for dette problemet, da transportene alltid går til Åsgård, Tromsø, og hvor kun rutefly tilgjengelig for hjemtransport dersom ikke luftambulansen bidrar. Ruteflytilbudet fra Tromsø til Finnmark er normalt begrenset og da spesielt i helgene. Hvis følgepersonell følger med fra flyenes hjemmebase vil retur av følgepersonell normalt være sikret samme forutsigbarhet som flyet for øvrig, da det skal tilbake til beredskap på hjemmebase. I prosjektet har det derfor vært en sentral oppgave å informere ansatte ved AMK om samarbeidsrutinene og prioriteringene ved retur av følgepersonell. En god returordning med ambulanseflyene vil også kunne redusere kostnadene ved transport av psykisk syke. I de tilfeller der ledsagerne må vente i Tromsø og returneres med rutefly, er ansvaret for å skaffe overnatting og billett med rutefly lagt til lokalt AMK Rekruttering av følgepersonell Prosjektets mandat var å rekruttere følgepersonell som i hovedsak har helsefaglig bakgrunn. I denne sammenheng ble det derfor sentralt i prosjektet å rekruttere følgepersonell fra de steder som ambulanseflyene har sin base for å øke mulighetene til at følgepersonellet får returnere med ambulanseflyet til hjemmebasen. Etter en intern utlysning blant ambulansepersonell, i kommune helsetjenesten og personell i spesialisthelsetjenesten var det 33 søkere fra Alta som meldte sin interesse som ledsagere til transport av psykisk syke med ambulansefly. Med dette som utgangspunkt ble det besluttet å innkalle 30 av søkerne til intervju.(vedlegg 4) I løpet av 4 dager i uke 25 og 26 ble 30 av søkerne intervjuet av sjefspilot Kristian Nergård, avdelings sykepleier Kirsten Skov og prosjektleder. Klinikksjef Grete Bru deltok under intervjuene første dag. 20 godt kvalifiserte personer ble valgt til å delta på planlagt kurs for ledsagere den september I begynnelsen av juli ble det gjort en juridisk vurdering av om ansatte i 100% stilling i Helse Finnmark HF hadde anledning til å delta som ledsagere. Juristen vurderte det slik at ordningen for de fast ansatte i Helse Finnmark HF ville bryte med arbeidsmiljøloven jf. 10-6(1) ved at ledsager jobben må betraktes som en fast ordning om overtid. (planlagt overtid). Den foreløpige juridiske vurderingen, (jf. Arbeidsmiljøloven) gjorde imidlertid at ansatte i foretaket ikke kunne tas i den videre planleggingen i pilotprosjektet inkl. kurs. Pilotprosjekt Side 9

13 Prosjektet stod da igjen med 15 kvalifiserte personer fra kommunehelsetjenesten, sykepleiere, hjelpepleiere, vernepleiere, sosionomer og omsorgsarbeidere. I tillegg ble to deltids arbeidere fra ambulansetjenesten tatt opp som ledsagere. Av disse 15, fullførte 14 kurset for ledsagere og poolen består i dag av 13 operative ledsagere. I etterkant har Helse Finnmark HF søkt og fått tillatelse fra Arbeidstilsynet om dispensasjon fra AML 10-6, for ansatte i foretaket.. Det vil være meget viktig for pilotprosjektet og fremtidig stabilitet i ledsagertjenesten for psykisk syke at man også kan rekruttere blant ansatte i Helse Finnmark HF. En rekruttering blant ansatte i Helse Finnmark HF vil også kunne gi muligheter til å få inn flere samisktalende, samt mulighetene for å få en bedre kjønns balanse blant ledsagerne. Av de som er rekruttert som ledsagere i pilotprosjektet pr i dag, er 2/3 kvinner Utdanning av følgepersonell På grunn av at det valgte følgepersonellet allerede var i fast arbeid på heltid ble opplæringen organisert som en intensiv skolering over få, men intensive dager. Dette senket terskelen for å delta fra de som allerede hadde mange aktiviteter og ansvarsområder, og som må prioritere fravær ut fra en allerede hektisk hverdag. Det gjennomført 30 timer opplæring den september Tilbakemeldingene var udelt positive og viste at temaene og undervisningen var interessante for kursdeltakerne. Hovedinnholdet i opplæringen var kommunikasjon, konflikthåndtering og sikkerhet i ambulansefly. Lover og regler, samt opplæring om sikkerhet i ambulanseflyet. I tillegg ble det gitt opplæring om prosedyrer før beslutning om innleggelser ble fattet.. Representanter fra flysykepleierne og politiet, delte sine egne erfaringer som ledsagere under transport av psykisk syke i ambulansefly.(vedlegg 5) I tillegg til den teoretiske og praktiske kompetanseheving, ble det gjennomført en hospitering på ambulanseflyet før ledsagerne ble godkjent. Oppstarten i pilotprosjektet ble derfor utsatt fra 19. september til 10. oktober Vurdering av behov for begrenset politimyndighet. Det er i diskusjoner rundt dette tema kommet opp spørsmål angående politimyndighet og tilhørende tilgang til maktbruk hvis nødvendig, basert på antakelsen at det kun er politi som har anledning til bruk av fysisk makt. Det finnes flere juridiske innfallsvinkler både mht selvforsvar og preventiv inngripen som kan benyttes, men helt konkret så gir Luftfartsloven fartøysjefen myndighet og mulighet for å delegere denne myndigheten til besetningsmedlemmer og passasjerer ombord i følgende : Pilotprosjekt Side 10

14 Luftfartslovens 6-3. Fartøysjefens myndighet overfor besetningsmedlemmer og passasjerer. Fartøysjefen fører oppsyn med fartøy, besetning, passasjerer og gods. Når han finner det nødvendig, kan han midlertidig anvise besetningsmedlemmer annen tjeneste enn den de er tilsatt for. Passasjerer plikter å rette seg etter de anvisninger for god skikk og orden om bord som gis av fartøysjefen, den ansvarlige i kabinen eller andre besetningsmedlemmer som fartøysjefen bemyndiger. Passasjerer må ikke opptre slik at sikkerheten til fartøy, besetning eller andre passasjerer settes i fare. Fartøysjefen kan nekte å ta om bord og har rett til å sette av besetningsmedlemmer, passasjerer og gods når forholdene krever det. Luftfartslovens 6-4. Fartøysjefens iverksettelse av maktbruk m.v. Når det er nødvendig av hensyn til fartøyets sikkerhet eller for å beskytte person eller eiendom om bord eller for å opprettholde orden og lydighet om bord, har fartøysjefen rett til å bruke makt og iverksette andre tiltak i den utstrekning det etter forholdene kan ansees forsvarlig. Ethvert medlem av besetningen plikter å yte fartøysjefen hjelp. Etter oppfordring av fartøysjefen kan også passasjerer yte hjelp. Når det er påtrengende nødvendig av hensyn til fartøyets sikkerhet eller for å beskytte person eller eiendom om bord, kan besetningsmedlemmer og passasjerer uten oppfordring fra fartøysjefen iverksette forebyggende tiltak og herunder bruke makt, i den utstrekning det etter forholdene ansees forsvarlig. I Luftfartslovens 6-4, 3. avsnitt gis det altså ytterligere et selvstendig rett/ansvar for andre om bord i fartøyet til å gripe inn når det oppstår farlige situasjoner om bord. Formelt sett, så er det derfor ikke påkrevd med politi for å kunne benytte makt ved behov, da dette er fartøysjefens lovhjemlede myndighet. Evnen til å kunne utøve nødvendig og tilpasset makt etter behov er dog ikke noe som kan forutsettes fra en vilkårlig person, men krever kompetanseheving og trening som et minimum. Med følgepersonell som har dokumentert nødvendig kunnskap og evner til å håndtere en eskalerende sikkerhetstrussel, så kan fartøysjef underveis eller ved oppdragets start delegere ansvar og myndighet for maktbruk ved trussel mot flysikkerheten. At dagens følgepersonell er politi, kommer med andre ord som en konsekvens av manglende alternativ til annet kvalifisert personell. Følgepersonellet er således ikke betinget av å inneha politimyndighet for maktbruk dersom nødvendig. Det er sentralt i politiet strenge vurderinger for å gi begrenset politimyndighet. I samråd med politiet har prosjektgruppa kommet frem til at det ikke er nødvendig for ledsagere av psykisk syke å inneha begrenset politimyndighet for å utføre dette arbeidet. Politiet mener at bestemmelser innenfor andre gjeldende lover gir ledsagerne rett til å bruke nødvendig lovlig makt. Luftfartsloven, lov om psykisk helsevern og nødvergeparagrafen i straffeloven gir ledsagerne denne adgangen. (vedlegg 6) Pilotprosjekt Side 11

15 I gitte tilfeller kan også bestemmelsene om nødverge og nødrett i Straffeloven komme til anvendelse og brukes av ledsagerne. Straffelovens 47 Nødrett Ingen kan straffes for Handling, som han har foretaget for at redde nogens Person eller Gods fra en paa anden Maade uafvendelig Fare, naar Omstændighederne berettigede ham til at anse denne som særdeles betydelig i Forhold til den Skade, som ved hans Handling kunde forvoldes. Straffelovens 48. Ingen kan straffes for Handling, som han har foretaget i Nødverge. Det er nødverge, naar en ellers straffbar Handling foretages til Afvergelse af eller Forsvar mod et rettstridigt Angreb, saafremt Handlingen ikke overskrider, hvad der fremstillede sig som fornødent hertil, og det i Betraktning af Angrebets Farlighet. Angriberens Skyld eller det angrebne Retsgods ei heller maa agtes ubetinget utilbørligt at tilføie et saa stort Onde som ved Handlingen tilsigtet. Hvad ovenfor er bestemt om Afvergelse af rettstridig Angreb, kommer ogsaa til Anvendelse med Hensyn til Handlinger, der foretages i Hensigt at Iverksætte en lovlig Paagribelse eller hindre, at Straf- eller Varetægtsfanger rømmer. Har nogen overskredet Grænserne for Nødverge, er han dog straffri, hvis Overskridelsen alene har fundet Sted paa Grund af en ved Angrebet fremkaldt Sindsbevægelse eller Bestyrtelse. I tillegg har prosjektgruppa i samarbeid med politiet vurdert om bestemmelser i Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern, kunne anvendes av ledsagerne i gitte nødvendige tilfeller. Denne vurderingen ble gjort med tanke på å benytte ledsagerne til nødvendig vakthold ved legevakt, i påvente av transport og etter at beslutning om tvungen helsevern er besluttet. Prosjektet vurderte konkret lovens 3-5. Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern 3-5. Hva tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern kan omfatte Tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern kan gis ved døgnopphold i institusjon som er godkjent for disse formålene. Pasientene kan holdes tilbake mot sin vilje og hentes tilbake ved unnvikelse, om nødvendig med tvang. Dersom det er nødvendig av hensyn til forsvarlig helsehjelp, kan tvungent psykisk helsevern gis ved midlertidig døgnopphold i institusjon som ikke er godkjent etter første ledd. Den godkjente institusjonen skal i slike tilfeller være ansvarlig for det tvungne vernet. Tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern kan også skje uten døgnopphold i institusjon hvor dette er et bedre alternativ for pasienten. Ved vurdering skal det også tas tilbørlig hensyn til pårørende som pasienten bor sammen med. Tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern kan da bare omfatte pålegg overfor pasienten om frammøte til undersøkelse (tvungen observasjon) eller behandling (tvungent psykisk helsevern). Pasienten kan om nødvendig avhentes. Dersom det er nødvendig kan avhentingen gjennomføres med tvang. Tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold kan bare skje under ansvar av en institusjon som er godkjent for den aktuelle behandlingsformen. Kongen i statsråd gir forskrifter om tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern med eller uten døgnopphold i institusjon. Etter vurdering i prosjektgruppa og etter innspill fra UNN, har man kommet frem til at Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern 3-5,1.avsnitt, ikke uten særlige Pilotprosjekt Side 12

16 omstendigheter kan anvendes utenom godkjent institusjon. Det betyr at uten politimyndighet kan man ikke holde tilbake pasienter, eller bruke annen nødvendig makt utenom godkjent institusjon. Dette betyr at Luftfartsloven og nødrettsbestemmelsene i Straffeloven, er de lovene som gir adgangen for de sivile ledsagerne i gitte tilfeller å bruke nødvendig fysisk makt. Etter prosjektgruppas oppfatning, er disse lovene tilstrekkelig til å gi grunnlag for at de sivile ledsagerne kan bidra til å ivareta sikkerheten ombord i ambulanseflyet.. Bistand fra politiet vil fortsatt være nødvendig i de tilfeller det må brukes fysisk makt utenom godkjent institusjon. Psykisk syke pasienter som er utagerende eller har en historikk som utagerende vil fortsatt ledsages av politiet under transport med ambulansefly. Hvem som skal ledsage avgjøres etter en nøye vurdering av kommunelege og vakthavende overlege ved UNN i samråd med lokalt AMK. Bruk av sivile ledsagere under transport med ambulansefly, vil åpenbart begrense antallet psykisk syke pasienter som føler stigmatisering når de blir ledsaget av politiet. Pilotprosjekt Side 13

17 4.6. Arbeidstidsordninger og godtgjørelse. Dette vil være en tjeneste som må utføres på den enkeltes fritid, uten dedikerte vaktordninger. Helseforetaket må på forhånd etablere en gjeldende tariff som gir forutsigbarhet på den betaling som vil ytes for tjenesten. Dette må nødvendigvis ikke ses i sammenheng med de lønnssystemer og tilhørende tariffer som gjelder for de yrkesgruppene man søker å rekruttere. Samtidig må det tas hensyn til at man operer med timebasert betaling kun ved behov, og derfor kan legge seg noe over løpende faste betalinger for å sikre deltakelse. Dersom man klarer å rekruttere fra flybasestedene, så må man også se fordelen mot den alternative kostnaden ved å måtte fly via andre retursteder. Prosjektgruppa foreslo med bakgrunn i foranstående at timeprisen og øvrige betingelser for ledsagere i pilotprosjektet ble satt som følger: Følgepersonellet tilbys flg timesatser: - Kr , pr. time med minstetid på 3 timer. - Kr. 400,-, pr. time utover minstetiden. Ved overnatting mellom kl og kl dekkes hotell/nattillegg. Timelønn utbetales ikke i dette tidsrommet hvis overnatting er nødvendig i påvente av retur til basen. Disse satsene gjelder i pilotperioden fra 19. september 2011 til og med 31. desember Satsene vil bli evaluert som en del av pilotprosjektet før beslutning om ev videreføring av satsene blir tatt. I Finnmark utføres det pr. i dag ca.130 transporter av psykisk syke med ambulansefly til UNN Organisatorisk tilknytning og tilkalling av følgepersonell. Følgepersonellet skal være tilknyttet Helse Finnmark HF v/klinikk for prehospitale tjenester. Administrativt vil følgepersonellet være direkte underlagt klinikksjefen. Den operative virksomheten ledes av lokalt AMK, Kirkenes, som foretar oppringning og utkalling av følgepersonellet etter behov. I de tilfeller der følgepersonellet ikke kan returnere med ambulanseflyet, har lokalt AMK ansvaret for å organisere ev overnatting og retur med rutefly. Pilotprosjekt Side 14

18 5. EVALUERING 5.1. Generelt Svakheten i evalueringen ligger i at prosjektperioden ikke har vært lang nok til å få nok tallmateriale til en god kvantitativ statistikk. Prosjektgruppa ble tidlig oppmerksom på dette og har lagt opp til en kvalitativ evaluering basert på forløpende tilbakemeldinger fra partene. Evalueringen ble gjort fortløpende og etter hver transport, slik at pilotprosjektets fremdrift fortløpende kunne justeres. En vil vurdere de ulike momentene som varsling fra AMK, samarbeidsrutiner, transport gjennomføringen, og koordinering for hjemtransport av ledsagerne. Evalueringen ble gjort i samarbeid med flybesetningen, ledsagerne og lokalt/regionalt AMK og politiet..(vedlegg7) I perioden 10. oktober 2011 til 10. mai 2012 er det gjennomført 42 transporter av psykisk syke med ambulansefly fra Finnmark med utgangspunkt fra basen i Alta. Politiet har vært følge ved 26 transporter(60,9 %) og 16 transporter (39,1 %) er utført med sivilt følgepersonell. I perioden er målsettingen om at psykisk syke pasienter i Finnmark skal få tilbud om transport umiddelbart etter beslutning om innleggelse er fattet, med ventetid på under seks timer. På grunn av den korte prosjektperioden og begrensede ressurser i prosjektet, var det ikke mulig å gjennomføre en ønsket evaluering med brukere og kommuneleger. Pilotprosjekt Side 15

19 6. KONKLUSJON Gjennom de iversatte tiltak i pilotprosjektet, mener prosjekt- og styringsgruppa at man har oppnådd konkrete forbedringer i transportilbudet for psykisk syke pasienter med ambulansefly fra Finnmark til UNN. Etter to måneder operativ drift med sivilt følgepersonell var det utført ca. 15 transporter av psykisk syke pasienter med ambulansefly fra basen i Alta. Ni (60 %)av disse transportene var utført med politi som følge og seks (40 %) transporter med sivilt følgepersonell. I prosjektperioden (10. oktober mai 2012) har det sivile følgepersonellet utført 39,1 % av transportene med Luftambulansens fly fra basen i Alta. Det er i perioden ikke registrert at pasienter har måttet vente mer enn 6 timer fra beslutning om innleggelse på UNN er fattet, til transporten er igangsatt. Bruk av sivilt følgepersonell vil også redusere den stigmatisering som mange psykisk syke pasienter føler ved å måtte ha politifølge under transport til behandling. ved UNN. Prosjektet hadde forventet at andelen transporter med sivilt følgepersonell var noe større enn 40 % ved prosjektets avslutning. Tilbakemeldingene fra aktørene sier at ordningen med sivile ledsagere ikke synes å være godt nok kjent blant kommunelegene i distriktene. Det synes også som at enkeltpersoner i blant noen av aktørene ikke aksepterer nyvinningen, og vil fortsatt bruke politiet som følgepersonell uavhengig av pasientens diagnose. Gjennom fortsatt god informasjon og instruksjon til aktørene, mener prosjektgruppa at det er realistisk å forvente at andelen transporter av psykisk syke med sivilt følgepersonell vil kunne utgjøre %. For å holde motivasjon- og for å øke kompetansen hos de sivile ledsagere, er det viktig at andelen av transporter med sivile ledsagere økes. Noen av pilotene var skeptiske i startfasen til om de sivile ledsagerne kunne ivareta sikkerheten ombord i ambulanseflyet. De iverksatte tiltak i prosjektet og pilotenes rolle i utvelgelsen og udanningen av følgepersonellet, har medvirket til at holdningene har endret seg positivt i prosjektperioden. Pilotene ønsker nå at ordningen med sivile ledsagere blir videreført. Politiet mener at ordningen har medført at de har fått en mindre arbeidsbelastning med følge under transport av psykisk syke pasienter. Innskjerpingen av returordningen for følgepersonellet med ambulanseflyet har fungert tilfredsstillende i prosjektperioden. Dette tiltaket er viktig for følgepersonellet som får en bedre forutsigbarhet om hvor lang tid som vil medgå når de takker ja til oppdraget. Tiltaket er samtidig viktig for å holde nede kostnadene med transportene. Med bakgrunn i foranstående vil styrings- og prosjektgruppa, anbefale Helse Finnmark HF å videreføre prosjektet med sivile ledsagere som en permanent ordning. Pilotprosjekt Side 16

20 7. VEIEN VIDERE Helse Finnmark HF v/ klinikk for prehospitale tjenester, anbefales å holde fokus på informasjon til kommunelegene om bruken av sivilt følgepersonell, og at politiet fortsatt skal være følge med urolige/utagerende pasienter og pasienter som har en slik historikk. Det vil være svært viktig for pasienten at man i fremtiden gjør en helhetstenking i prosessen frem til behandling. Prosjektet mener at første møte med pasienten i større grad må gjøres av helsepersonell. Dette vil kreve at foretaket gjør kompetansehevende tiltak blant annet innen ambulansetjenesten. For å redusere bistanden fra politiet og dermed stigmatisering av denne pasientgruppen, vil det også være av stor betydning at kvaliteten på pasientvurderinger blant kommunelegene blir satt i fokus. Jfr. Rundskriv 2012/007 Helsetjenestens og Politiets ansvar for psykisk syke oppgaver og samarbeid. Det vises spesielt til rundskrivets pkt. 4 om politiets bistandsplikt ve tvungen psykisk helsevern. (vedlegg 8) For å opprettholde forutsigbarheten om hjemtransport for følgepersonellet og for å holde kostnadene lave vil det være nødvendig å holde sterk fokus på dette tiltaket. For å videreutvikle- og beholde de sivile ledsagerne, anbefaler prosjektet at Helse Finnmark HF avholder en årlig samling for disse. Dette kan skje over noen timer, og gjerne sammen med piloter og flysykepleiere på respektive baser i Alta og Kirkenes. En slik samling der man deler erfaringer vil kreve små ressurser, men vil utvilsomt videreutvikle- og styrke samholdet mellom disse viktige aktørene. Prosjektgruppa mener at det også vil være av stor viktighet at de sivile ledsagerne i Alta og Kirkenes å føle en tilhørlighet med luftambulansen. Dette kan etter prosjektgruppas mening gjøres best ved at klinikksjefen for prehospitale tjenester delegerer denne administrative oppgaven til avdelingssykepleierne ved basene i Alta og Kirkenes. Prosjektgruppa ser at ordningen med sivile ledsagere også kan være særdeles sårbar ved at nyvinningen ikke aksepteres blant rekvirentene. Erfaringene fra utarbeidelsen av samarbeidsrutiner og ansvarsfordelingen mellom partene fra 2007, viser at fortløpende informasjon og annen oppfølging av rekvirentene er nødvendig for å sikre sementering av endringen. Helse Finnmark HF v/ klinikk for prehospitale tjenester videreutvikler sine registrerings systemer for transport av psykisk syke pasienter for å kunne gjøre kvantitative evalueringer. Pilotprosjekt Side 17

21 VEDLEGG 1 Kull 9 Utviklingsprosjekt Transport av psykisk syke fra Finnmark til UNN (Universitetssykehuset i Tromsø) Inger Lise Balandin Helse Finnmark HF Alta den Pilotprosjekt Side 18

22 Oppdragsgiver/Prosjekteier Helse Finnmark HF Bakgrunn for prosjektet Helse Finnmark HF har over lengre tid hatt store vanskeligheter og flere avviks meldinger tilknyttet pasientgruppen psykisk syke ved prioritering og kvalitet på behandlingen i forhold til transport fra Finnmark til UNN, som på grunn av lange avstander i hovedsak skjer med fly. Dagens praksis er at flykaptein stiller krav om to følgepoliti for å ivareta flysikkerheten. Det har over tid vært store utfordringer ved å skaffe til veie følgepersonell. Konsekvensen har vært at pasienter ofte må vente uforholdmessig lenge på transport og innleggelse på UNN. Flyene har sine baser i Alta, Kirkenes og Tromsø. Følgepersonell er primært politi fra pasientens hjemkommune eventuelt nabokommune. Transport gjennomføres når fly og følgepersonell er tilgjengelig. Den årlige kostnaden tilknyttet følgepersonell er på ca. 1 mill (2009) eksklusiv kostnader tilknyttet flysykepleiere. Antall oppdrag tilknyttet psykisk syke pasienter har økt fra 115 oppdrag i 2007 til 135 oppdrag i Bruk av følgepersonell utgjør 55,1 % politistilling pr. år. Da er kun effektiv flytid tatt med. Ekstra ventetid der returtransport med luftambulansen ikke er mulig er ikke medregnet. Ansvarlige i beslutningskjeden/transportkjeden beskrives i Vedlegg 1. Fra mars 2010 har en arbeidsgruppe representert ved involverte parter jobbet med å finne alternativ løsninger for følgepersonell. Utviklingsprosjektet Transport av psykisk syke fra Finnmark til UNN er forankret til dette arbeidet og arbeidsgruppa fungerer som prosjektgruppe. Hensikt og mål med utviklingsprosjektet Problemstilling: Utrede alternative løsninger som alternativ eller supplement til dagens ordning for følgepersonell. Løsninger skal gi et faglig forsvarlig tilbud basert på praktiske gode og forutsigbare løsninger for pasienter, ansatte i luftambulansen, følgepersonell og helsepersonell både i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Alternative løsninger skal vurderes i forhold til kost- / nytteeffekt. Hva vil du oppnå (effektmål): Målet med utviklingsprosjektet er at pasienter med akutte psykiske lidelser skal få tilbud om transport umiddelbart etter at beslutning om innleggelse på UNN er fattet med ventetid på under 6 timer. Pilotprosjekt Side 19

23 Hvordan vil du oppnå dette (resultatmål): 1. Etablere baser for følgepersonell på steder der flyene er stasjonert. 2. Øke tilfanget av følgepersonell 3. Bedre returordning for følgepersonell Hvordan og når skal du måle resultatene (realisering av effektmål): Etablere et pilotprosjekt i Alta der tiltak følges opp og resultatmål og effektmål dokumenteres. Analyse og argumentasjon rundt problemstilling (vurdering) Høst(2005) viser til koordineringsmekanismer som i et samspill benyttes for å oppnå ønsket samordning og koordinering av arbeidet slik at mennesker drar i samme retning. Alternative løsninger kan ifølge Høst (2005) betegnes som gjensidig tilpasning, direkte tilsyn (overvåkning), standardisering av arbeidsprosess, resultater og kompetanse (ferdigheter). Høst (2005) viser til at Mintzberg (1979) poengterer at en av formene blir dominerende. I prosjektet legges det opp til gjensidig tilpasning som dominerende mekanisme. Sørås (2007) viser til at kvalitetsforbedringsarbeid tar utgangspunkt i feil eller avvik som håndteres i et avviks- eller meldesystem mens organisasjonsutvikling retter seg mot strukturelle forhold, teknologi, kompetanse, kultur og resultater både tjenestekvalitet og økonomi. Måloppnåelse i prosjektet vil knyttes til kvalitetsforbedring for den enkelte pasient med hovedvekt på tiltak som forbedringsområder gjennom strukturelle tiltak. Transport av psykisk syke til UNN skjer ved at flere parter med ulik organisasjonstilknytning hver har et del ansvar i en helhetlig behandlingslinje (helsetjenestens tilbud til pasienten). Sørås (2007) viser til ulike metoder som beskriver pasientforløp (pasientens opplevelse av behandlingstilbud) forankret i ulike teorier for organisasjonsutvikling. Samtidig viser Sørås (2007) til Kotter (1996) som hevder at organisasjoner og organisasjonsutvikling kan fortolkes innen ulike rammer og at det er et poeng i seg selv å velge fortolkningsramme. Sørås (2007) viser videre til at endringskompetanse oppnås ved å frigjøre seg fra oppskrifter og tilpasser endringsarbeidet til aktuelle situasjon i egen organisasjon. I pilotprosjektet vil valg av metoder sikre at både kvalitetsmessige og strukturelle forbedringer ivaretas. Pilotprosjekt Side 20

24 Lederutfordringer i prosjektet vil være å forankre prosjektet på ledelsesnivå hos involverte parter både i pilotprosjektet og ved implementering i ordinær drift. Høst (2005) viser til nødvendigheten av ytre koordinering for å sikre synkronisering av arbeide for å unngå unødvendige forsinkelser, avbrekk og bortkastede anstrengelser. Pilotprosjektets måloppnåelse vil være avhengig av organisering av arbeidet og graden av samarbeid og samhandling mellom aktørene og på ledelsesnivå. Fremdriftsplan og leveranser Fremdriftsplan med milepæler: Fremdriftsplan med milepæler fremkommer i Vedlegg 2 Leveranser: Tiltak i utviklingsprosjektet følges opp i et pilotprosjektet i Alta i 2011 (Vedlegg 3). Det tas sikte på implementering i ordinær drift i Alta, Kirkenes og eventuelt Tromsø i Budsjettrammer Utviklingsprosjekt: Bruk av interne ressurser, målt i antall ukeverk: Møtetid / tidsbruk prosjektansvarlig / administrativ ressursbruk ca. 5 ukeverk. Reisekostnader / møtekostnader: ca. kr Evt. økonomiske kostnader: Pilotprosjektet har en beregnet kostnadsramme på kr. 1 mill. jfr vedlegg 4 Risikoanalyse Mulig problem/hendelse Oppnår ikke aksept for arbeidsgruppas forslag på ledelsesnivå hos involverte parter. Evner ikke å samordne og koordinere implementering og oppfølging av vedtatte tiltak mellom involverte parter. Evner ikke å rekruttere og lære opp alternativt følgepersonell. Uklare kommunikasjonslinjer kan bidra til at involverte parter ikke klarer å implementere nye tiltak i hht intensjon. Konsekvenser Tiltak kan ikke iverksettes / kun delvis iverksettes. Ventetiden for pasientene reduseres ikke Det blir vanskelig å oppnå optimal eller tilfredsstillende effekt av tiltak. Politiet må stille opp som tidligere. Tiltak blir ikke operasjonalisert. Pilotprosjekt Side 21