Nr. 1 - Februar årgang. Velkommen til Blixdager i Gildeskål februar

Transkript

1 Nr. 1 - Februar årgang Velkommen til Blixdager i Gildeskål februar

2 Andakt Den sol gjeng aldri ned Utgitt av Gildeskål Menighet Gave kan sendes: Gildeskål Kirkeblad Bankgiro: Gildeskål Menighetskontor 8140 Inndyr Tlf.: Fax: Kontortid: Mandag - Onsdag Redaksjonskomité: Redaktør: Oscar Berg - oscar.berg@online.no Hansine Hansen - hansine@kig.no Kyrre Kolvik - kolkyr@gildeskal.kommune.no Gave kan sendes: Gildeskål Kirkeblad Bankgiro: Gildeskål Kirkelige Fellesråds leder: Øyvind Mevik, tlf oemevi@online.no Sokneprest: Kyrre Kolvik, tlf kolkyr@gildeskal.kommune.no Kirkeverge: Oddbjørn Nicolaisen, tlf nikodd@gildeskal.kommune.no Soknediakon: Randi Gjeset Ellingsen, tlf randi.ellingsen@gildeskal.kommune.no Organist: Anna Jellstad, tlf Vedlikeholdsarbeider (perm): Bjørn Olaf Jellstad, tlf jelbjo@gildeskal.kommune.no Vedlikeholdsarbeider (vikar): Einar Hermod Seljeset, tlf Prosjektleder trosopplæring: Gry Anita Hansen, tlf hangry@gildeskal.kommune.no Kontorfullmektig: Solfrid Åslid, tlf solfrid.aaslid@gildeskal.kommune.no Forsidebilde: Portrett av Elias Blix Malt av Harald M. Hanssen Gildeskål Gamle Kirke Foto: Oscar Berg Snart skal vi glede oss over våren. Den kommer med blomstring, sol og lyse tider. Da skal vi ta frem Elias Blix salme No livnar det i lundar i kirkene igjen og synge alle 12 vers med all den optimismen som ligger i dem. Enda har vi vinter og kalde dager ei stund, noen av dem klare og lyse med tusen stjerner når kvelden kommer. I skrivende stund legger sola et rødlig skinn igjen på toppen av Sandhornet en halvtimes tid på formiddagen, enda et par uker før vi kan se den i lavlandet. Det er fagre stunder, sier Blix, når våren kommer tilbake og lar det nye livet gro fram igjen, et under hver gang etter vintermånedene. I mørketida tenner vi mange lys og knytter mye religiøst til symbolikken i lysene. Blix lar seg ofte inspirere av lyset i diktingen sin og har flere gode bilde om lyset i denne salmen: Guds kirke skulle lyse som en by på et høyt fjell, sier han, der det alltid var sommer og hvor sola aldri gikk ned. Det er en drøm, et mål å strekke seg etter i menighetsarbeidet vårt. Slik er det vel ikke alltid, at kirken står lysende fram, verken i ytre glans eller i indre styrke. Vi som er glad i kirka vår må alltid spørre oss hvordan vi kan bidra til at lyset fra den kan skinne tydeligere. Men så kommer Blix til et viktig poeng: Guds ord vel alltid lyser, det er en sol som aldri går ned. Guds ord har en styrke og kraft i seg som det lyser av, uavhengig av en menighets anstrengelser og liv, og uavhengig av om kirken er inne i en lysende tid eller ikke. Gudsordet er som en sol som lyser hele tiden, det har sin indre kraft i behold uansett. Det er et lys å trekkes mot, en kilde å gå til. Et menneske som lar seg prege av Guds ord avspeiler noe av dette lyset. Det viser seg i livsførsel og personlighet, i stil og engasjement. Blix sier at det hus, og da mener han nok den person og kanskje den familie, som gir rom for Guds ånd ligger stødig i lys og fred. Guds ord vel alltid lyser, den sol gjeng aldri ned. Det hus som Anden hyser ligg støtt i ljos og fred. Så gleder vi oss over sol og vår som kommer, med lys og liv og varme. I Blix poetiske verden er denne årstida alltid et bilde på det som venter oss som Guds barn, ein betre vår ein gong Då me med vigsla tunge, med kjærleik heil og klår, alt utan brest og sprunge skal lova Herren vår! Kyrre Kolvik

3 Velkommen til Blix-markering februar Lansering av ny Blix-biografi Helgen februar markerer vi at Anders Aschim kommer med sin nye, store biografi om Elias Blix. For oss i Gildeskål og for folk ellers betyr det at vi endelig får en gjennomarbeidet Blix-biografi som gir nye perspektiv på vår egen salmedikter. På de neste sidene kan du lese mer om boka og forfatteren. Tidspunkt for markeringen er ikke tilfeldig. 24.februar er Elias Blix fødselsdag. Han ble født på Våg 24.februar Av deltakere kan vi foruten forfatteren nevne biskop, ordfører, musikerne Magne Hanssen og Kristian Krokslett, Bodø Domkor, samt elever og lærere ved Sandhornøy skole. Arrangementet er et samarbeid mellom Gildeskål menighet, Salten Museum og Gildeskål kommune. Program for markeringen: Lørdag 23.februar Kl Kl (ca) Blix-dag i gymsalen, Sandhornøy skole. Hilsinger fra ordfører, biskop og forlag, foredrag ved forfatteren, rollespill v/sandhornøy skole, allsang, og musikalske innslag med Kristian Krokslett og Magne Hanssen, servering av kaffe og kaker. Fakkeltog til Blix-bysten på Våg (ca 1 km). Start ved Sandhornøy skole. Kransnedleggelse, tale, allsang. Søndag 24.februar Kl Kl Blix-gudstjeneste i Gildeskål Gamle Kirke ved Anders Aschim, biskop Tor B.Jørgensen og Kyrre Kolvik Blix-konsert med Bodø Domkor og Anders Aschim i Gildeskål hovedkirke. Entre kr. 100,- Velkommen til kirke Dato: Dag: Kl. Sted Fastelavn Sørarnøy bedehus s i faste Gildeskål hovedkirke s i faste Mevik kapell s i faste Blixgudstjeneste i Gammelkirka s i faste Saura kirke Maria budskapsdag Gildeskål hovedkirke Palmesøndag Nordstranda kapell Skjærtorsdag Mevik kapell Langfredag Sørarnøy bedehus Sportsgudstjeneste Sundsfjordfjellet Påskenattsgudstj Gildeskål gamle kirke Påskedag Høytidsgudstjeneste Gildeskål hovedkirke påskedag Saura kirke s e påske Sørfjorden kapell Gildeskål kirkeblad

4 Ein betre vår ein gong. Elias Blix. Ein biografi. Kvifor ein ny biografi om Elias Blix? Fordi eg har interessert meg for Blix i mange år, og fordi det manglar ein utførleg biografi om han. Det finst fleire mindre bøker, og nokre av dei er gode, men Elias Blix er ein så interessant historisk person at han fortener ein stor vitskapleg biografi. Som regel kjem slike bøker ut i samband med jubileumsfeiringar, ofte på bestilling frå forlaga. Slik er det ikkje med denne. Eg har sjølv teke initiativet til boka, og no er den ferdig. Eg er glad for å kunne lansere boka på fødestaden hans i samband med fødselsdagen 24. februar, sjølv om det berre er 172-årsdagen. Det er for lenge å vente på neste Blixjubileum, synest eg. Kven er forfattaren? Eg er 49 år gammal og bur i Ytre Enebakk utanfor Oslo med kone og tre barn. Dei første leveåra mine budde eg i Tromsø, men familien min flytta sørover da eg var ni. Eg er utdanna teolog og har arbeidd som prest fleire stader på austlandet. Eg har òg hatt forskarstilling i bibelfag og undervist teologiske studentar i hebraisk. No arbeider eg som bibelomsetjar i Det Norske Bibelselskap og er med på å lage ei revidert utgåve av den norske bibelen. Den skal vere ferdig i I min eigen bakgrunn finst det mange tilknytingspunkt til Elias Blix. Det kan nok merkast i boka. Blix reiste til Tromsø som syttenåring for å gå på lærarskolen, og dei seks åra han var der i byen, blei heilt avgjerande for dei vegvala han gjorde seinare i livet. Det er godt kjent at Blix tok teologisk embetseksamen. Mange veit at han var sentral i arbeidet med den første bibelomsetjinga til nynorsk. Mindre kjent er undervisninga og forskinga hans som professor i hebraisk og andre semittiske språk, sjølv om dette var levebrødet hans. Kor lenge har du arbeidd med boka? Sidan Det året fekk eg eit stipend frå Det faglitterære fond som gjorde det mogleg å arbeide eitt år på heiltid med biografien. Seinare har skrivinga vore deltids- og fritidssyssel. Intervju med Blix-biografen Anders Aschim Kva kjeldemateriale har du brukt? Eg har nytta det Blix sjølv har skrive, både som diktar og som vitskapsmann. Så har eg undersøkt eit omfattande arkivmateriale frå inn- og utland, frå statsarkivet i Tromsø til byarkivet i Leipzig, frå universitetsbiblioteket i Bergen til kongefamiliens privatarkiv i Stockholm. Blix-familien har vore svært hjelpsame og venlege, dei har gjeve meg tilgang til private brev, dokument og bilete. Aviser frå samtida er ei viktig kjelde. Dessutan har det vore naudsynt å lese ein heil del faglitteratur på ulike område. Elias Blix var ikkje ein slik person som skreiv dagbøker eller ordna papira sine med tanke på at andre kom til å skrive om han, så det er eit stort puslespel å setje saman bitane av informasjon til eit heilskapleg bilete. Kva for nye perspektiv på Blix kjem fram i boka? Salmediktinga og omsetjararbeidet hans er område som er godt kjende frå før, men eg trur nok folk vil finne nye og overraskande innfallsvinklar til dette òg. Meir nytt har eg kanskje å fortelje om det politiske engasjementet hans i Venstre. Eg har vore så heldig å få tilgang til eit stort brevmateriale som ingen historikar før meg har nytta, og som kastar lys over interne tilhøve i Johan Sverdrups ministerium, den første parlamentariske regjeringa i Noreg. Elias Blix sin innsats i vitskapssamfunnet får for første gong ei grundig vurdering. Heimen og familien har fått større plass enn i noka tidlegare framstilling, det same gjeld samspelet med viktige aktørar i målrørsla som Ivar Aasen og Arne Garborg. Sjølv synest eg to delhistorier i den store livshistoria har vore særleg spennande å oppdage. Den eine gjeld Blix sitt forhold til samisk språk og kultur. Den andre handlar om det miljøet av nordlandske bondestudentar som Blix høyrde til. Han var slett ikkje den einaste nordnorske nynorskingen i hovudstaden, sjølv om han blei den mest kjende av dei. Og så ser eg ikkje bort frå at det finst eit og anna nytt å oppdage også om Gildeskål-samfunnet, for folk som er opptekne av lokalhistorie og slektshistorie. Kva kan vi seie om personlegdommen åt Elias? Professor Blix havde et godt Humør, var altid vel tilfreds og saa Tilværelsen fra dens lyseste Side, sa ein gammal ven om han. Han kunne verke beskjeden, nesten sjenert, sjølv om han òg var svært målbevisst. Det var nok dei som fann han keisam, både mellom studentar og politiske motstandarar. Men han hadde ein personleg integritet som gjorde at han fekk stor tillit i svært ulike politiske, kyrkjelege og kulturelle miljø. Dessutan var han eit ihuga friluftsmenneske, fjellvandrar og sportsfiskar. Det kan ein merke i diktinga hans òg. Og så hadde han eit uvanleg godt minne. Han kunne til dømes heile Ibsens Brand utaboks, fortalde ein leigebuar. Korleis ser du på han som salmediktar? Eg er vel nesten forplikta til å seie at Elias Blix er den største norske salmediktaren til denne dag, men eg meiner det jo òg. Det er ofte naturbileta i diktinga hans folk festar seg ved, og det er det all grunn til. For meg er det to andre trekk ved salmane hans som har gjort særleg inntrykk. Det eine er den tette kontakten med Bibelen. Alle salmediktarar nyttar ord, vendingar og bilete frå Bibelen, men Elias Blix har ei heilt spesiell evne til å la bibeltekstar få spele saman, ofte på nye og originale måtar. Det finst nesten ikkje ei linje utan eit bibelsk ekko i salmane hans. Det andre trekket er det livsnære. Orda i det religiøse språket har lett for å bli nokre nummer for store. Elias Blix var i stand til å formulere trua i passeleg store ord, ord som det går an for folk flest å ta i munnen. Elias er kjend som kyrkjeminister, korleis skal vi sjå på hans innsats her? Sverdrups regjering frå 1884 var prega av sterke personar som drog i ulike retningar. Blix var diplomat og gentleman, eigenskapar som var viktige for samhaldet i regjeringa. Ikkje sjeldan mekla han i interne konfliktar. Men Gildeskål kirkeblad 01-08

5 han blei aldri nokon rå og handlekraftig maktpolitikar. Etter kvart blei tilhøvet mellom han og Jakob Sverdrup, nevø av regjeringssjefen, svært vanskeleg. Det var ingen løyndom at Jak. Sverdrup gjerne ville ha jobben hans. For universitetet og målsaka oppnådde Blix mykje som kyrkjestatsråd, dette var saker der han hadde sterke personlege interesser og høg kompetanse. Reformarbeidet i grunnskolen hadde Johan og Jakob Sverdrup meir av æra for. Dei ambisiøse kyrkjereformforslaga til Sverdrup-regjeringa blei ein fiasko, men her må nok òg Sverdrupfamilien ta det meste av skulda. Blix gjekk av som statsråd i februar 1888 etter sterk intern usemje i regjeringa om konsekvensane av nederlaget i kyrkjereformsaka. Blix. Boka er utstyrt med eit stort vitskapleg apparat av fotnotar og kjeldetilvisingar, men eg trur likevel at sjølve historia er fortalt på ein måte som er leseleg for vanlege folk, og i passeleg store ord. Anna? Historia om Elias Blix, den klassereisande bondeguten som gjekk frå fiskebåten i Gildeskål og til kateteret og statsrådstaburetten i Kristiania, er interessant i seg sjølv. Men ekstra spennande er den fordi han har fått med seg så mange av dei endringsprosessane som skapte den moderne norske nasjonen i åra fram mot unionsoppløysinga i På ein måte er biografien ei historie om Noreg, sett gjennom brillene til Elias Brev fra Elias Blix Tromsø, den 9de august 1854 Hr Kirkesanger H. Hansen! Omendskjønt tiden for øyeblikket falder meg knap, saa vil jeg dog ikke undlade herved at sende Dem nogle linier, da jeg ved, det er Dem om at gjøre, at faa underretning om de ting hvorom de bad mig. Idet jeg begynde min korte skrivelse, takker jeg Dem inderligen for den godhed De beviste mig, da jeg var i Deres hus, saavel som alt hva de har gjort for mig. Dette vil længe ihukommes af mig med varme følelser. Jeg har siden jeg kom til byen, udspurgt hvormeget kjøbmændene give for skindene og jeg maa derfor herved tilkjendegive Dem at priserne er meget daarlige. For et oksskind gives 3 spd og for et godt ræveskind 2 spd 24 sk, da nu melet er 1 spd pr.vog, saa ser De selv, at det ikke vil blive nogen fortjeneste i at sælge dem her. De faa russefartøyer som var her da jeg reiste syd, ere alle reiste og her kommer visst ingen flere russere i aar, derfor er det ikke at undres over at priserne ere lave. Jeg kan ikke faa Albertines pænge, førend jeg faar fuldmagt fra Dem. Denne gang har jeg liden tid, og maa derfor afbryde, idet jeg ønsker Dem alt held og lykke for fremtiden. Deres familie hilses flittig, ligesom jeg også hervede bede Dem hilse mine forældre og sødskende at jeg lever godt. Deres hengivne Elias Blix EBlix Føyd til med annen hånd: Besvaret 18de august 1854 Gildeskål kirkeblad

6 Diakonens hjørne: Julekrybba Søndag 6. januar hadde vi juletrefest for voksne på Kirkestua. Det kom så mange mennesker at det ble trangt om plassen for å gå rundt juletreet! Praten gikk livlig rundt bordene mens kaffe og julekaker ble fortært. Spesielt gledelig var det å sjå at så mange fra sykehjemmet kom. De bidro til skikkelig julesang! Takk dere som bidro til at julekrybba i Hovedkirka ble ferdig til 1. søndag i advent! Unni, Janny, Rolf Harry og Tove som strikket sauer, sydde esel, snekret stall og bidro med stoffrester og gode råd. Resultatet ble bra! Menighetens julelunsj i nyåpnet kirkestue! Tradisjonen tro, holdt menigheten den årlige julelunsjen i desember, denne gang i helt nyåpnet kirkestue. Både frivillige medarbeidere, ansatte, menighetsråd og gode samarbeidspartnere i kommunen deltok. Takk til alle som gjorde en kjempeinnsats for å få kirkestua ferdig og for god mat og hyggelig program! Kirkestua Vi satser på å ha åpent hver onsdag fra kl Da kan du komme innom for å slå av en prat og kikke litt i avisa. Det skal også bli mulighet for å kjøpe kaffe og noe spiselig for en rimelig penge. Vi starter ONSDAG 23. JANUAR. Stoppervika Konfirmantenes bolig under konfirmasjonsskolen. 6 Gildeskål kirkeblad 01-08

7 1. klasse på besøk 1.klassingene får se på døpefonten I oktober fikk vi en henvendelse fra 1.klasse ved Inndyr skole. De ønsket et kirkebesøk i sin lokale kirke. Det ble en flott formiddagsstund i hovedkirka. Tusen takk for besøket, 1.klasse dere er en fin gjeng, altså! - GAH Vi så på, og snakka litt om, ulike symboler og gjenstander i kirka. Skolematen spiste vi på galleriet, og det ble også en tur opp for å se på kirkeklokka for de som ville det. Gildeskål kirkeblad 01-08

8 Vi brukte også anledningen til å tenne hvert vårt lys i lysgloben Nå er vi i gang med klubb-aktiviteten rundt om i kommunen. Vi fortsetter med perlene våre, og til sommeren vil hver enkelt ha sin Perlekrans det blir flott! Her følger semesterplanene til hver klubb gamle og nye klubb-medlemmer ønskes hjertelig velkommen til aktivitet og lek! Sørarnøy 2008 Klubbkvelder Tema Aktivitet Annet Februar Onsdag 27. Kl Respekt og toleranse. Kjærlighetsperlene. Bibelfortelling: Den barmhjertige samaritan. Deltagelse på gudstjeneste søndag 3. Fastelavnssøndag. Oppmøte kl.10.30, Sørarnøy bedehus. Mars Onsdag 26. Kl Påske. Mot og tilgivelse. Oppstandelsesperlen. Påskefortellinger. April Onsdag 30. Kl Felleskap. Nattperlen. Bibelfortelling: Den gode hyrde. Mai Onsdag 28. Kl Kirkens fødselsdag. Hemmelighetsperlene. Pinse. Den første menigheten. Juni Onsdag 25. Kl Vennskap og innkludering. Dåpsperlen. Bibelfortelling: Jesus velsigner barna. Vi fullfører perlekransen vår! 8 Gildeskål kirkeblad 01-08

9 Nygårdsjøen 2008 Klubbkvelder Tema Aktivitet Annet Februar Onsdag13. Respekt og toleranse. Stillhetsperlene og Kjærlighetsperlene. Bibelfortelling: Den barmhjertige samaritan. Mars Onsdag 12. Påske. Mot og tilgivelse. Oppstandelsesperlen. Påskefortellinger. April Onsdag 23. Felleskap. Nattperlen. Bibelfortelling: Den gode hyrde. Deltagelse på gudstjeneste søndag 27. Oppmøte kl , Saura kapell Mai Onsdag 21. Kirkens fødselsdag. Hemmelighetsperlene. Pinse. Den første menigheten. Juni Onsdag 18. Vennskap og innkludering. Dåpsperlen. Bibelfortelling: Jesus velsigner barna. Vi fullfører perlekransen vår! Storvik 2008 Klubbkvelder Tema Aktivitet Annet Februar Torsdag 28. Respekt og toleranse. Kjærlighetsperlene. Bibelfortelling: Den barmhjertige samaritan. Mars Torsdag 27. Påske. Mot og tilgivelse. Oppstandelsesperlen. Påskefortellinger. April Tirsdag 29. Felleskap. Nattperlen. Bibelfortelling: Den gode hyrde. Mai Torsdag 29. Kirkens fødselsdag. Hemmelighetsperlene. Pinse. Den første menigheten. Juni Torsdag 26. Vennskap og innkludering. Dåpsperlen. Bibelfortelling: Jesus velsigner barna. Deltagelse på gudstjeneste søndag 29. Oppmøte kl , Mevik kapell. Vi fullfører perlekransen vår! Sandhornøy 2008 Klubbkvelder Tema Aktivitet Annet Februar Mandag 11. Respekt og toleranse. Kjærlighetsperlene. Bibelfortelling: Den barmhjertige samaritan. Mars Mandag 10. Påske. Mot og tilgivelse. Oppstandelsesperlen. Påskefortellinger. April Mandag 7. Felleskap. Nattperlen. Bibelfortelling: Den gode hyrde. Deltagelse på gudstjeneste søndag 13. Oppmøte kl , Nordstranda kapell. Mai Mandag 19. Kirkens fødselsdag. Hemmelighetsperlene. Pinse. Den første menigheten. Juni Mandag 16. Vennskap og innkludering. Dåpsperlen. Bibelfortelling: Jesus velsigner barna. Vi fullfører perlekransen vår! Gildeskål kirkeblad

10 Givertjeneste Vi samler hvert år inn mye penger gjennom kirkeofringene. Det er nå lagt godt til rette for at man kan få skattefradrag (28%) for slike gaver. For å komme inn i denne ordningen må du: - registrere deg på menighetskontoret så du får et givernummer - bruke giverkonvolutten i kirka og legge pengegaven din i denne - skrive givernummeret ditt på konvolutten Gavene dine blir registrert på ditt nummer og meldt inn til skattemyndighetene ved årets slutt. Du kan samlet få fradrag for inntil kr til ulike formål hvert år. Hilsen Gildeskål menighet Julesalg for misjonen 27.nov. 07 hadde vi julesalg på GIBOS til inntekt for Det Norske Misjonsselskap. Det var mange frammøtte som koste seg med kaffe, gode kaker og rundstykker. Vi solgte varer og lodd for kr ,50. Det var et meget gledelig julesalg. Liv Juel kom fra Bodø med varer fra Madagaskar, duker og lys. På dette salget kom det inn kr ,-. Hjertelig takk til alle som var med og hjalp til, og som gav oss varer til salg. Hilsen Ellinor, Irene og Aud. Slekters gang Døpte Gildeskål Hovedkirke Julian August Selmer Julie Helen Nilsson Olsen Gildeskål Gamle Kirke Ingjerd Margrethe Jelstad Sigrid Sundsfjord Nilsen Mevik kapell Noah Leander Grimstad Døde Sørarnøy kirkegård Bjarne Kristian Nilsen (76) Asbjørg Ludvigsen (78) Lillegjerdet kirkegård Aslaug Helene Mentzoni.....(86) Sandvik kirkegård Liv Kaspersen (57) Storgjerdet kirkegård Ann Mari Aunan (60) Saura kirkegård Einar Jacob Magnussen......(74) Bodin kirkegård Per Albert Myrnes (74) Tid for statistikk Ved inngangen til et nytt år ser vi alltid på statistikken fra i fjor for å hente ut noen tall som kan si litt om aktiviteten i menigheten og gi oss innspill til å tenke strategi for fortsettelsen. Menighetsråd og stab må studere tallene og se hva de sier oss. Her er noen utdrag fra 2007, med 2006-tall i parentes. I kirkene våre hadde vi: - 26 dåp (16) - 37 gravferder (29) - 8 vielser (5) - 21 konfirmanter (25) - kr innsamlet i offergaver (99.171) til stede på gudstjenester (4188) - ca 8000 kirkebesøk (alle arrangementer) - sammenlagt gjennomsnitt gudstjenestebesøk alle kirker/ kapell: 341 (328) - 14 gudstjenester hadde mer enn 100 til stede (9) Vi er alltid særlig opptatt av fremmøtet på søndagsgudstjenestene, fordi disse er det viktigste og mest omfattende arbeidet vi driver i menigheten. Slik er tallene: Hovedkirken: Gammelkirka: Mevik: Nordstranda: 20 gtj 1488 til stede (2076) 6 gtj 355 til stede (227) 6 gtj (7) 276 til stede (200) 7 gtj 499 til stede (275) Kirkens Nødhjelp kr Saura: 11 gtj 693 til stede (398) Sørarnøy: 6 gtj (7) 253 til stede (331) Sørfjorden: 4 gtj 177 (65) Antallet til stede på gudstjenester kan variere med antall dåp, antall konfirmanter, om vi har barnekor med og en del andre faktorer. I fjor hadde vi for første gang julaftensgudstjeneste i Saura kirke. Dette ble den best besøkte gudstjenesten av alle med 220 til stede. Det var hyggelig, og det viser at vi bør gjøre dette til fast ordning. For første gang samlet vi inn over kroner i offergaver, det er en fordobling siden år De høyeste beløpene kom: Saura julaften: kr 7007 Hovedkirka julaften: kr 6210 Sørfjorden 19/8 kapelljubileum: kr 4820 Gammelkirka Olsok: kr 4340 Offergavene våre fordeles slik: Andre formål kr Misjon kr Menighetens misjonsprosjekt kr Egen menighet kr Gildeskål kirkeblad 01-08

11 Konfirmantkullet 1950 Det mystiske konfirmantkullet I forrige nummer etterlyste vi opplysninger om dette konfirmantbildet. Det er fra 1950, og takket være Kåre Danielsen i Asker har vi fått navnene på alle sammen. Det var 22 jenter og 39 gutter som sto til konfirmasjon dette året. Takk for hjelpen! Gutter: Jenter: Testamentariske gaver Arne Pedersen, Fleina Arne Førde, Lekanger Arne Edvardsen, Nordarnøy Arne Netskar, Sørarnøy Asbjørn Sundsfjord, Kvarsvik Bjarne Vindvik, Vindvik Bjørn Eriksen, Fleinvær Dagfinn Juliussen, Mårnes Einar Edvardsen, Femris Eldor Hansen, Sandvik Finn Hansen, Sørfugløy Harald Larsen, Sørfugløy Harry Jensen, Fleinvær Helge Magnussen, Ravik Helge Martinsen, Femris Henry Larsen, Lekanger Herbjørn Larsen. Sørfinnset Holter Seljeset, Seljeset Jan Iversen, Kjøpstad Johan Andreassen, Sørarnøy Knut Sundsfjord, Sundsfjord Konrad Sundsfjord, Rusåga Kyrre Karlsen, Sørarnøy Kåre Danielsen, Forstranda Leif Eggesvik, Sørarnøy Leif Johansen, Sørarnøy Leif Karlsen, Nordarnøy Leif Morsdal, Morsdal Paul Eilertsen, Mårnes Reidar Håkonsen, Sæter Roald Olsen, Ravik Rolf Sund, Sund Rolv Pedersen, Fleina Sigurd Ingebrigtsen, Sørfugløy Terje Eilertsen, Stokkbruvik Thorbjørn Johansen, Buvik Torbjørn Jørgensen, Mårnes Torvald Pettersen, Gjelset Åge Tverrli, Tverrli Alfhild Jelstad, Jelstad Lisbeth Hansen, Inndyr Aslaug Sørensen, Hustad Bjørg Jakobsen, Lekanger Dagmar Ågnes, Ågnes Edith Edvardsen, Mårnes Ellinor Hansen, Våg Elsa Thoresen, Følvik Elsa Maarnes, Mårnes Else Fredriksen, Mårnes Gerd Ann Holm, Nordarnøy Helene Ellingsen, Høgsetdal Jensine Pettersen, Nordfugløy Johanne Johannessen, Inndyr Jorun Ågnes, Ågnes Nanna Ågnes, Sørarnøy Oddbjørg Eilertsen, Inndyr Reidun Størkersen, Sørarnøy Solbjørg Olsen, Sørfinset Synnøve Hansen, Fleinvær Synnøve Hansen, Mårnes Torbjørg Karlsen, Hustad Det er ikke ukjent at formuer testamenteres til ideelle formål den dagen man selv ikke skal leve lenger. Det finnes mange gode formål, der pengene kommer mennesker til gode på forskjellig vis. Kirkelig arbeid har alltid vært avhengig også av gaver fra oss som er med. Det er edelt og godt at mennesker vil la formuen komme til nytte på denne måten når man selv ikke trenger den. Gildeskål menighet er i så måte et svært godt formål! Ta kontakt hvis du er nysgjerrig på hvordan slikt kan ordnes. Hilsen Gildeskål menighet. Bevilgning til Saura Kirkegård og Saura Kirke - men ikke rentekompensasjon til kirkereparasjonen I kommunestyrets møte ble det bevilget penger til Saura kirkegård og Saura Kirke. Det betyr at en i vår kan komme i gang med en helt nødvendig opprusting av kirkegården. Dette vil løse problemet med manglende gravplasser og dessuten gi en generell standardheving. Bevilgningen til reparasjon av Saura kirke ble gitt under forutsetning av at Staten gikk inn med rentekompensasjon for låneopptaket. Gildeskål kommune søkte om dette i desember, men dessverre var stortingets bevilgning brukt opp. I skrivende stund er det derfor usikkert hva som skjer med denne saken. Gildeskål kirkeblad

12 Informasjonsblad B Trykk og design: Bodø Industri AS Ivrige elever fra 1. klasse v/inndyr skole på vei opp til kirkeklokka.