SPORTSPLAN. Jenter/ Ungdom

Transkript

1 SAMMENDRAG Sportsplanen inneholder målsetning, virkemidler og retningslinjer som alle involverte i Malvik fotball bør kjenne til, herunder trenere og støtteapparat, foreldre og spillere. For trenere vil planen være et uvurderlig hjelpemiddel og rammeverk. SPORTSPLAN GRUNNLENDE MÅLSETTING: «Alle som har lyst til å spille fotball skal få gjøre det i Malvik, og alle som har lyst til å bli gode til å spille fotball skal få bli det i Malvik!» Jenter/ Ungdom

2 Innhold 1. Innledning Hvem planen omfatter Hvorfor sportsplan Prosess Målsetning og virkemidler Målsetning Hva må til? Differensiering spilleren i sentrum Hvordan differensiere Differensiering i økta Antall treninger Tilrettelegging for differensiering ved felles treningstid for flere årskull Hospitering Permanent oppflytting Ekstra utfordring for yngre spillere: Lån av spillere Trenings- og kamptilbud og organisering i de ulike årsklassene Generelt: Jenter Jenter Jenter 15-16: Jenter 19: Senior Damer: Malvik Ekstra Ferdighetsutvikling Overordnet mål: Hvordan skal det læres: Treningsinnhold i J13-14 år Noen karakteristiske trekk Mål for perioden Fokus i treningsarbeidet Keepertrening Taktikk Treningsinnhold i J16-J 19 og Senior Noen karakteristiske trekk Mål for perioden

3 5.4.3 Fokus i treningsarbeidet Keepertrening 15 år og oppover Taktikk Nærmere om ferdigheter som skal læres Trenerforum Fair play og holdninger Fair play: Spilleren i Malvik IL: Foreldre/ Foresatte i Malvik IL Treneren i Malvik IL Medbestemmelse Eksempler på hvordan tilrettelegge for medbestemmelse: Breddeformelen: Trygghet + Mestring = Trivsel Vedlegg

4 1. Innledning 1.1 Hvem planen omfatter Dette er en sportsplan for ungdomsfotballen på jentesiden i Malvik, fra 13 år til senior. Det finnes en tilsvarende sportsplan for guttefotballen, og det finnes også en sportsplan for barnefotballen fra 6 til 12 år. Det kan bli aktuelt å slå sammen de ulike sportsplaner etter hvert. Det legges opp til en flytende overgang mellom barne- og ungdomsfotballene, og en del av de tiltak som er skissert her vil også gjelde for åringene. F.eks. vil punkt 2 vedr. målsetting være relevant, likeledes punktene om differensiering i økta og ved felles treninger for flere årskull Hvorfor sportsplan Malvik IL skal være klubbstyrt med felles retningslinjer og holdninger på tvers av lag og årsklasser. Sportsplan er et rammeverk og et arbeidsredskap for at trenerne og lagledere i klubben skal tenke likt og at vi skal ha kontinuitet i treningsarbeidet som gjøres. Den skal gi alle en felles forståelse av hvordan vi ønsker at det sportslige arbeidet i klubben skal foregå, hvilke holdninger vi ønsker å ha, samt hvilke mål vi jobber for å nå. Sportsplanen har til hensikt å utvikle fotballspillere og lag, skape et godt fellesskap og forhåpentligvis også bidra til at vi vinner mange fotballkamper! Engasjerte foreldre er helt nødvendig for å drive en klubb som Malvik IL, og foreldre har en avgjørende betydning på holdninger, miljø og trivsel i klubben. Det anbefales at alle foreldre/ foresatt setter seg inn i sportsplanen, særlig i forhold til egen rolle, men også for å få økt forståelse for hvordan og hvorfor trening og kamp organiseres slik det gjøres. I planen vil du finne: Målsettinger med jentefotballen i Malvik Virkemidler i forhold til målsettinger Klubbens retningslinjer for differensiering og hospitering Organisering av trening- og kamptilbud i de forskjellige årsklassene Ferdighetsutvikling/ sportslige innhold Medbestemmelser, fair play og holdninger blant spillere, trenere og foreldre Du vil ikke finne forslag til øvelser til hvert alderstrinn i denne planen. Her henvises til øvrige kilder som treningsøkta.no, kurslitteratur fra trenerkurs og nasjonal rammeplan fra NFF. 3

5 1.3 Prosess Sportsplanen er utarbeidet av sportslig utvalg i Malvik, og vedtatt av styret i fotballavdelingen. Planen bygger på tidligere planer i Malvik IL, samt retningslinjer og målsettinger fra NFF. 2. Målsetning og virkemidler 2.1 Målsetning De grunnleggende mål med jentefotballen i Malvik IL er: - at så mange jenter deltar på fotball så lenge som mulig og blir så god som mulig - at alle opplever mestring gjennom personlig utvikling og trivelig samhandling/ sosialisering - å kontinuerlig utvikle nye spillere som kvalifiserer seg til å delta på tiltak i regi av kretsen - Malvik IL skal jobbe bevisst med klubbfølelse og tilhørighet for alle klubbens medlemmer «Alle som har lyst til å spille fotball skal få gjøre det i Malvik IL, og alle som har lyst til å bli gode til å spille fotball skal få bli det i Malvik!» Målsetningen er at klubben klarer å rekruttere og utvikle nok spiller til å stille lag i alle aldersbestemte årsklasser, fortrinnsvis lag både i 1 og 2 divisjon. Malvik IL er først og fremst en breddeklubb. Vi skal ha det så gøy sammen at mange av jentene velger å bli med helt fra de er små og helt til junior- og seniornivå. På et overordnet plan skal vi ved å skape et godt fotballmiljø bidra til å skape et godt oppvekstmiljø og trivsel for barn og voksne i vårt nærområder. En forutsetning for bredde og trivsel er imidlertid et godt sportslig tilbud, tilpasset hver enkelt spiller sine ønsker, nivå og forutsetninger. Bare ved å ha et godt sportslig tilbud kan vi beholde flest mulig lengst mulig! Erfaring viser at spillere fort faller fra og hele årganger kan rakne, dersom det sportslige tilbudet ikke er godt nok til at det oppnås både individuell ferdighetsutvikling og læring, og mestringsfølelse både på trening og i kamp. For å lykkes med både bredde- og ferdighetsutvikling hos spillere og lag kreves det samarbeid mellom årgangene, og at de enkelte trenere forholder seg til retningslinjer i sportsplanen. 4

6 2.2 Hva må til? For å kunne lykkes med å både ha med flest mulig, og å skape et godt sportslig tilbud er følgende faktorer viktige: Klar og tydelig ledelse av jentefotballen. Samarbeid på tvers av årgangene i klubben (også gutter/jenter). Involvering og engasjement av foreldregruppa i alle årskull. Involvering av spillerne slik at de får reell medbestemmelse og innflytelse på utformingen av sitt eget fotballtilbud. Dette betyr å ta jentene med på råd, slik at de får være med på å utforme aktivitetene. Kontinuerlig arbeid med gode holdninger blant, spillere, trenere/støtteapparat og foreldre. Samarbeid med forbund, krets, naboklubber, skole og sponsorer. God kommunikasjon internt i klubben og med interessenter utenfor klubben god markedsføring. Gode treningsfasiliteter. Gode trenere med relevant trenerutdannelse i forhold til alderstrinn o Alle hovedtrenere i ungdomsfotballen skal ha minimum C-trener utdannelse o Klubben bekoster C-trenerutdannelse for alle trenere og lagledere Et godt sportslig tilbud som setter den enkeltes forutsetninger og behov i sentrum for utvikling av ferdigheter og holdninger. 3. Differensiering spilleren i sentrum Differensiering betyr at vi i oppfølgingen av våre spillere er opptatt av å tilpasse treningstilbudene i størst mulig grad etter enkeltspillerens forutsetninger, lyst, ønsker og behov. Andreas Morisbak, NFF Malvik fotball ønsker å være aktive og gode på differensiering i henhold til NFF sine ønsker, både i barne- og ungdomsfotballen. Differensiering skal bidra både til at spillerne får utvikle seg på det nivået de befinner seg, og til trivsel og mestringsfølelse. Spillerne blir også kjent på tvers av årskull og får prøve seg i forskjellige roller (eldst/yngst), og på forskjellige ferdighetsnivå. Gjennomført på riktig måte skal differensiering bidra til målsettingen om at flest mulig spillere i Malvik blir værende i fotballmiljøet lengst mulig. Det er viktig å understreke at differensiering ikke bare handler om å gi de som er kommet lengst nok utfordringer, men er like viktig for utvikling og trivsel for dem som for øyeblikket har «lavest» ferdigheter. For denne gruppen gir differensiering flere ballberøringer, og de tar større ansvar, når de de spiller med og mot spillere på samme ferdighetsnivå. Dette bidrar til utvikling av ferdigheter, forståelse og mestringsfølelse. 5

7 For at vi skal lykkes med å gi et godt tilbud til alle er det viktig med et godt treningssamarbeid mellom lagene. Det forventes at alle lags ledere og spillere tar god imot spillere fra andre lag og støtter opp om de ordninger som gjennomføres med tanke på differensiering. Flytsonemodellen er godt egnet til å forstå og begrunne behovet for differensiert læring. Modellen viser sammenhengen mellom ferdigheter og utfordringer, og viser at de gode opplevelsene (flytsonen) kommer når utfordringene er tilpasset ferdighetene. Gjennom en differensiert aktivitet kan en tilpasse mengde, utfordring og kvalitetskrav til hver enkelt spiller, slik at en opplever det å lykkes og det å få testet ut sine grenser: 3.1 Hvordan differensiere Differensiering betyr å legge forholdene til rette for de forskjellige spillerne i klubben og innenfor hvert enkelt lag: - Mestring og utfordringer skal stå i forhold til den enkeltes kapasitet og mulige forutsetninger. - Mengde skal tilpasses den enkeltes ønske når det gjelder aktivitet og type trening. Differensiering kan man gjøre gjennom: - Tilpasset og differensiert trenings- og kamptilbud. - Hospiteringsordninger og eventuelt oppflyttinger. 6

8 3.1.1.Differensiering i trening og kamp Differensiering under trening kan gjøres både på øvelser og når det når det spilles kamper. Utgangspunktet for en god differensiering under trening er at vi utfordrer den enkelte spillers kapasitet, forutsetninger og fotballferdighet tilpasset spillerens utvikling. - Prøv å variere vanskelighetsgraden av aktiviteter slik at flest mulig blir utfordret ut fra sitt ferdighetsnivå. - Sett sammen grupper med likt ferdighetsnivå og tilpass Teknikkøvelser: Her er det mulig å tilpasse krav og oppgaver etter ferdighet. Økt fart, se opp, bruke begge beina, osv. er elementer som kan være med på å øke vanskelighetsgraden på en øvelse. Firkantøvelser Her er det enkelt å regulere krav etter ferdighet. Størrelse på spillområde, touchbegrensning og antall trekk kan varieres og tilpasses etter gruppenes ferdighetsnivå. Spill: Vi deler inn slik at de med samme ferdighetsnivå spiller mot hverandre. Dette bidrar til at spillere med høyere ferdighetsnivå skjerper seg optimalt hele tiden og de på lavere ferdighetsnivå blir mer involvert og dermed mer aktive i treningen. Merk at det anbefales at spillerne møter ulik motstand på trening, f.eks. 1/3 av tiden med og mot spillere som har kommet lengre enn en selv, 1/3 av tiden med og mot de som er på samme nivå, og 1/3 av tiden med mot spillere som ikke har kommet så langt i sin spillerutvikling. Differensiering i kamp: Hvem som skal spille den enkelte kamp bør vurderes ut fra jevnbyrdighetsprinsippet. Ingen er tjent med å vinne eller tape 12-0! Antall treninger Differensiering i forhold til antall treninger handler om at ungdom gjennom medbestemmelse får gi uttrykk for hvor mye de ønsker å satse på fotballen, og hvor ofte de har lyst til å trene. Konsekvensene av differensieringen blir at klubben må kunne tilby ulike opplegg til spillerne, ut fra de forskjellige ambisjonsnivåene. Noen ungdommer ønsker kanskje å være med 1-2 ganger i uka, andre 3-4 ganger i uka, andre enda mer. Differensiering er altså å tilby et opplegg som er tilpasset den enkelte spillers ønsker og behov Dette kan løses ved å tilby frivillige treninger innen et årskull, eller sammen med andre årskull, f.eks. gjennom tiltak som Malvik Ekstra. Egentrening, hospitering, deltakelse i andre aktiviteter/ idretter vil også være en del av et tilbud til de som har ønsker og ambisjoner. 7

9 Som trener må man også være oppmerksom på at totalbelastningen for enkeltspillere ikke blir for stor. Dette må vurderes sammen med den enkelte spiller og foreldre, samt sportslig leder dersom det er snakk om hospitering Tilrettelegging for differensiering ved felles treningstid for flere årskull Malvik vil når det er mulig tilrettelegge for en flyt av spillere mellom ulike årskull ved at flere årganger har trening samtidig på Viksletta. Jenter vil ha egen treningsdag, og det kan da differensieres på tvers av flere årganger etter avtale mellom trenerne på feltet. 3.2 Hospitering Hospitering er et viktig differensieringstiltak som Malvik vil benytte som ledd ferdighetsutviklingen i ungdomsfotballen. Dette er kanskje det viktigste tiltaket i forhold til at vi skal klare å gi et godt tilbud til spillerne med det høyeste ferdighetsnivået. Hospitering skal derfor gjennomføres regelmessig på alle trinn i ungdomsfotballen. Det grunnleggende ved hospitering er at en gir spillere som har ferdigheter, gode holdninger og motivasjon et tilbud om trening (primært) og kamp(sekundært) på et høyere ferdighetsnivå enn det de får gjennom sitt ordinære lagsmiljø. I praksis betyr det at en spiller med eldre spillere, eller jenter på guttelag i trenings- og eventuelt kampsituasjon. Følgende understrekes i forhold til bruk av hospitering: Med hospiteringsspiller mener vi spillere som har behov for utfordringer utover det man klarer å gi i spillerens eget lag. Aktuelle spillere skal ha meget bra oppmøte på eget lags kamper og treninger. Spillere som skal hospitere må vise gode holdninger i trening og kamp i sin egen årsklasse. Dette gjelder særlig i forhold til å «ta med gode holdninger tilbake» til sitt eget lag. Hvis ikke, skal hospitering opphøre snarest. Er man i tvil om en spiller skal hospitere eller ikke, så skal hun ikke hospitere. Hospitering skal være klubbstyrt, ikke styrt av den enkelte spiller, og under ingen omstendighet av spillerens foreldre. Det er klubbens sportslige utvalg som formelt er ansvarlig for hospiteringsordningen, og ordningen skal styres av sportslig leder eller spillerutvikler: Trener for hvert jentelag må melde inn til sportslig leder hvem som har lyst/ forutsetninger Sportslig leder skal sammen med foreldre vurderer tiltak. o Sportslig leder har ansvar for å kvalitetssikre hospiteringen i forhold til det lag som tar imot spillerne, både i forhold til holdninger og opplegg o Det må være tilstrekkelig antall voksne på feltet, og klart definert hvem som har ansvar for hospiterende spillere 8

10 o Gutter som tar imot hospiterende jenter, bør ha differensiert trening. Jentene som hospiterer bør trene med den gruppen som er kommet lengst. Dette pga. antatt best holdninger på denne gruppen. o Sportslig leder fører lister over hvem som hospiterer. Hospiteringen skal evalueres underveis, også i forhold til spillerens totale treningstilbud og totalbelastning. Hospitering er et middel i forhold til ferdighetsutvikling, det skal ikke benyttes med hensikt å toppe et lag eller med formål å vinne en kamp. Hospitering er ikke et virkemiddel for å fylle opp et lag som i utgangspunktet har for få spillere. Det er enkeltspillerens behov for utfordringer i en prestasjonsgruppe med høyere nivå som skal være drivende faktor for hospitering. Hospitering skal være godt forankret og informert om i spillergruppen som spillerne kommer fra. Foreldregruppen skal være godt informert. 3.3 Permanent oppflytting Oppflytting på permanent basis betyr at en spiller viser et ferdighetsnivå som er vesentlig ut over sitt eget alderstrinn, flyttes opp et alderstrinn. Oppflytting på permanent basis skal som hovedregel medføre at spilleren ikke spiller/trener i sin egen klasse. I Malvik ønsker vi normalt ikke at permanent oppflytting skal gjennomføres. Dersom det i helt ekstraordinære tilfeller allikevel skal vurderes må dette godkjennes av styret, og konsekvenser må være grundig vurdert i samråd med foreldre og spilleren selv. Særlig må sosiale konsekvenser vurderes. Ansvarsforhold, saksgang og involverte parter blir her som ved hospitering. 3.4 Ekstra utfordring for yngre spillere: Fra og med 7er fotball (11 år) kan spillere som gjennom holdninger og ferdighet er moden for litt større utfordringer få prøve seg på treninger eller i enkeltkamper på års trinnet over. Dette avtales mellom trenerne på de respektive lag og sportslig leder. 3.5 Lån av spillere Lån av spillere må ikke forveksles med hospitering. Lån av spillere er situasjonsbestemt og ikke en permanent ordning. Lån av spillere fra et lag til et annet gjøres når laget mangler spiller til å gjennomføre kampen. Lån må skje i henhold til reglement fra krets og forbund Lån av spillere brukes ikke for å toppe lag eller vinne kamper Lån av spillere skal alltid skje etter avtale mellom trenerne på de respektive lag. Dersom det oppstår diskusjoner om lån av spillere har sportslig leder/ spillerutvikler beslutningsmyndighet. 9

11 4. Trenings- og kamptilbud og organisering i de ulike årsklassene 4.1 Generelt: Aktivitetene på ungdomsnivå skal organiseres med både et breddetilbud og et satsingstilbud slik at spillerne: Finner et attraktivt aktivitetstilbud i klubben og slik at flest mulig spillere blir med fra barnefotballen og over i ungdomsfotballen. Får gode muligheter til å utvikle individuelle spillerferdigheter gjennom et differensiert treningstilbud tilpasset spillernes alder, ferdigheter og ønsker. Opplever at MIL er en god utviklingsarena for spillere som har ferdigheter og vilje til å satse mot toppfotballen. Opplever en videreutvikling av jentesatsingen i samarbeid med naboklubber, slik at MIL kan stille lag på alle års trinn og gi et differensiert treningstilbud til jenter i ungdomsfotballen. Opplever verdien av å delta i et lagspill, både gjennom utvikling av samspillferdigheter og det sosiale fellesskapet på eget lag. Hovedprinsippet er at enkeltspilleres utvikling og utvikling av spill er viktigere enn resultater! Lagssammensetning skal som hovedregel ta utgangspunkt i prinsippet om jevnbyrdighet. Til førstelagene velges de antatt beste spillerne, der ferdigheter og holdninger legges til grunn for uttaket. Det skal legges opp til at flest mulig spillere som viser innsatsvilje og gode holdninger, får prøve seg på førstelaget i løpet av sesongen, forutsatt noenlunde ferdigheter i forhold til nivået på lag og motstandere. Spillere på førstelagene som får lite spilletid på sitt lag skal få kamptilbud på andre lag. Det legges opp til en inndeling på breddelagene (miljølagene) som i varetar at alle får utfordringer på sitt nivå, og et godt kamptilbud. Hovedregelen er at på breddelagene skal alle som deltar på kamper få mye spilletid. Oppmøte, innsats og ferdigheter legges til grunn. Dette kan fravikes i enkeltkamper der det spilles om videre avansement og/eller at kampene er korte cupkamper. Når det gjelder cuper og differensiering i forhold til å stille jevne lag, henvises til nærmere beskrivelse under hver enkelt årgang. Det legges opp til minst en felles treningssamling per år for ungdomsfotballen. Det sosiale blir viktigere og viktigere utover i ungdomsfotballen. Det er lurt å legge litt langsiktige planer for å gi ungene noe å se fram mot, og gjerne også jobbe litt for. Det er også viktig å gjennomføre noen sosiale tiltak som utenom fotballen. Det skal gjennomføres en avslutning på sesongen med premieutdeling. Det kan også legges opp til andre type priser ferdighetspriser, f.eks. for gode holdninger, treningsoppmøte/ innsats osv. 10

12 For å beholde flest mulig lengst mulig, er det viktig å samarbeide med andre idretter, slik at de som vil drive med flere idretter har muligheten til det. Dette betyr at antall treningsøkter med fotball kan justeres slik at totalbelastningen ikke blir for stor for den enkelte. Det er ønskelige å involvere foreldre, også dem som ikke er i det faste trenerteamet. Dra med foreldregruppa på planlegging av reis bort cuper. Og hva med f.eks. å invitere foreldre til å komme med boller og kakao/ varm saft på vintertreningene? Det anbefales det å avholde foreldremøte minimum 1-2 ganger pr. år, hvorav ett før sesongstart, der planer, premisser og kjøreregler blir diskutert. Det er det viktig med spillermøter, og spillersamtaler gjennomføres 1-2 ganger i året på ungdomstrinnet. Trening og kamper skal gjennomføres med 4`er baller for J og 5`er baller for J og eldre. En må også stille krav til kvaliteten på baller/utstyr. 4.2 Jenter 13: Treningstilbud: To obligatoriske treninger i uken i sesong + et frivillig tilbud. Tre økter i vintersesongen, hvorav en til to kan være frivillig for de som har andre aktiviteter Det anbefales en liten treningspause f.eks. i desember etter Malvik cupen. Treneren kan notere treningsoppmøte, og kreve at spillerne gir beskjed ved fravær. Dårlig treningsoppmøte kan gis betydning for spilletid i kamp. Seriespill: Dersom det stilles to lag bør det stilles et lag i 1 div. og et i 2. divisjon. Det må rulleres spillere, slik at mange får prøve seg på førstelaget, og slik at 2. divisjonslaget også i størst mulig grad lykkes. Cuper: Hovedregelen for årsklassen er at en stiller med jevn gode lag, men det åpnes for at man i enkelte utvalgte cuper kan en velge å differensiere. Eksempler på «satsingscuper» kan være Malvik cup og/ eller Skandia cup. Det må informeres på foreldremøter dersom en ønsker å fravike regelen om at en stiller med jevngode lag (dersom flere lag). Det anbefales Storsjøcup som «reise bort cup». Her skal det sosiale aspekt vektlegges. Det betyr at alle må få betydelig spilletid, og at det bør stilles jevne lag hvis det stilles to lag. Anbefalt antall cuper kan være: o To cuper i vårsesongen o To cuper i høstsesongen, inkl. Malvik cup o En til to cuper i vintersesongen Sosialt: Det bør gjennomføres noen sosiale tiltak i løpet av sesongen 11

13 4.3 Jenter 14: Treningstilbud: Tre treninger i uken i sesong, tilpasses kampprogram i travle perioder Tre økter i vintersesongen, hvorav en kan være frivillig for de som har andre aktiviteter For de meste ivrige spillerne skal klubben tilby et tilpasset treningstilbud Det anbefales en liten treningspause (?) f.eks. i desember etter Malvikcupen. Treneren kan notere treningsoppmøte, og kreve at spillerne gir beskjed ved fravær. Dårlig treningsoppmøte kan gis betydning for spilletid i kamp. Seriespill: Målsetninger er å stille med minimum ett er lag. Deltagelse i KM- og Tilrettelegging til KM:, breddecup innendørs, treningstid i treningshall. Deretter sender trener inn de som skal delta i KM, basert på ferdigheter. Cuper: Hovedregelen for årsklassen er at en stiller med jevn gode lag, men det åpnes for at man i enkelte utvalgte cuper kan en velge å differensiere. Eksempler på «satsingscuper» kan være Malvik cup og/ eller Skandia cup. Det må informeres på foreldremøter dersom en ønsker å fravike regelen om at en stiller med jevngode lag (dersom flere lag). Det anbefales Storsjøcup som «reise bort cup». Her skal det sosiale aspekt vektlegges. Det betyr at alle må få betydelig spilletid, og at det bør stilles jevne lag hvis det stilles to lag. Dana cup eller Norway cup vurderes som alternativ dersom dette er valgt som en satsnings cup for ungdomsfotballen i Malvik IL det gjeldende år. Det er også mulighet til å delta i lokale cuper. Anbefalt antall cuper kan være: o To cuper i vårsesongen o To cuper i høstsesongen, inkl. Malvik cup o En til to cuper i vintersesongen Sosialt: Det bør gjennomføres noen sosiale tiltak i løpet av sesongen 4.4 Jenter 15-16: Treningstilbud: Tre obligatoriske treninger i uken i sesong, hvorav et frivillig tilbud. Antall økter totalt tilpasset kampprogram. Tre til fire økter i vintersesongen, hvorav en frivillig For de meste ivrige spillerne skal klubben tilby et tilpasset treningstilbud Treneren kan notere treningsoppmøte, og kreve at spillerne gir beskjed ved fravær. Dårlig treningsoppmøte kan gis betydning for spilletid i kamp. 12

14 Seriespill: Målsetningen er å stille med ett lag i førstedivisjon + antall breddelag ut fra antall spillere. Deltagelse i KM- og Tilrettelegging til KM:, breddecup innendørs, treningstid i treningshall. Deretter sender trener inn de som skal delta i KM, basert på ferdigheter. NM J16 vil være et resultatmål noe som medfører at en ønsker å stille med de antatt beste spillerne i dette mesterskapet. Cuper: Anbefalt antall cuper kan være: o To cuper i vårsesongen o To cuper i høstsesongen, inkl. Malvik cup o En til to cuper i vintersesongen Laget/lagene kan delta på én større cup pr år. Det legges opp til Norway cup et år, Dana cup et år. Det er viktig med spillermedbestemmelse i forhold til «reis bort cup». Alle som deltar på reis bort cup skal ha betydelig spilletid. Sosialt: Det bør gjennomføres noen sosiale tiltak i løpet av sesongen 4.5 Jenter 19: Treningstilbud: Spillerne må ha betydelig medbestemmelse i forhold til satsingsnivå, som igjen vil være avgjørende for antall treninger. For et breddelag kan 1-2 treninger i uken være passende, men for de som ønsker å trene mer må det legges til rette for dette. Dersom man ønsker å satse på juniornivå, bør det trenes 4-5 økter i uken i sesong, tilpasset kampprogram, samt at det trenes 3-4 økter i uken resten av året. For de meste ivrige spillerne skal klubben tilby et tilpasset treningstilbud. Treneren kan notere treningsoppmøte, og kreve at spillerne gir beskjed ved fravær. Dårlig treningsoppmøte kan gis betydning for spilletid i kamp. Seriespill: Det er et mål at vi skal stille lag i J19 hvert år. Divisjon avgjøres av spillegruppa. Men det er et mål om at vi har såpass stor bredde at vi i 2016 kan stille lag i 1. divisjon. I tillegg kommer eventuelt antall breddelag ut fra antall spillere. Deltagelse i KM- og Tilrettelegging til KM:, breddecup innendørs, treningstid i treningshall. Deretter sender trener inn de som skal delta i KM, basert på ferdigheter. 13

15 Når vi stiller lag i 1. divisjon, vil NM J19 vil være et resultatmål, noe som medfører at en ønsker å stille med de antatt beste spillerne i dette mesterskapet. Treningsleir: Treningsleir kan være et motiverende tiltak for å holde på spillerne. Her må spillerne ha medbestemmelse Cuper: Anbefalt antall cuper kan være: o To cuper i vårsesongen o To cuper i høstsesongen, inkl. Malvik cup o En til to cuper i vintersesongen Laget/lagene kan delta på én større cup pr å, forutsatt nok antall spillere. Spillerne bør ha klar medbestemmelse på valg av cup. Alle som deltar på reis bort cup skal ha betydelig spilletid. Sosialt: Det bør gjennomføres noen sosiale tiltak i løpet av sesongen 4.6 Senior damer: Sportslig sett er målet på kort sikt å gi et tilbud for de som ønsker å spille seniornivå. På lengre sikt må ambisjonsnivå vurderes ut fra tilgjengelige spillere og ressurser for øvrig. Klubben tar mål av seg til å være en attraktiv arena for egne spillere og spillere fra klubber i områdene rundt oss. Her er det ikke mange cup alternativer, men det er anledning til å delta på cuper, større og mindre, når det er ønskelig og tilbud finnes. Det kan også legges opp til treningssamling lokalt eller andre steder. 4.7 Malvik Ekstra Malvik Ekstra er et tilbud til alle spillere i ungdomsfotballen, og de eldste kullene i barnefotballen. Dette tiltaket vil kjøres noen ganger på våren og et noen ganger på høsten, antagelig på lørdager. Hensikten med dette tiltaket er å gi spillere som har et ønske om å trene mer, et tilbud med høy kvalitet, på tvers av flere års trinn. Dette vil også være kontaktskapende mellom årgangene. Det deles inn i to grupper, fra 11 til 14 år, og fra 15 til senior. Det vil bli stilt krav til at de som vil være med på Malvik Ekstra er ekstra konsentrert og lærevillig slik at vi får til gode treningsøkter. 14

16 5. Ferdighetsutvikling 5.1 Overordnet mål: Det overordnede målet er at hver enkelt spiller skal utvikle seg ut fra sitt nivå. Dette oppnås gjennom: - Homogene treningsgrupper - Differensiering innad i treningsgruppa når det er hensiktsmessig - Hospitering - Spillere som blir uttatt deltar på tiltak i regi av Trøndelag Fotballkrets og NFF - Egenutvikling 5.2 Hvordan skal det læres: Følge opp trenings- og oppmøte disiplin. Det skal gis et differensiert tilbud ut i fra ønsket aktivitetsmengde og oppnåelse av mestring. Spilleren utvikling i sentrum! Det er ønske om at hovedtrener for kullet periodiserer sesongen. Periodeplan skal forankres hos sportslig leder jentefotballen. Etterstreb så mange ballberøringer som mulig per spiller på de fleste treninger Skap stor aktivitet for at treningen med ball også skal utvikle fysiske egenskaper (gjelder spesielt J15-19) Hovedtrener forbereder hver treningsøkt, med en klar plan med definerte læringsmål og læringsmomenter/ ferdighetspunkter, som går igjen i øvelser og spill Coachingen skal fokuseres på dette. Prøv så ofte som mulig å legge til rette for øvelser hvor valget er med! Treneren skal ha en spørrende tilnærming ved coaching i spillsituasjon. Treneren skal ha kompetanse til å rettlede på utførelse og valg Gi mye ros. Jobb for å skape et godt miljø hvor det er lov å feile I «spille med og mot øvelser» og når det spilles kamp, bør det settes betingelser som får frem situasjoner og gode bilder i forhold til tema og læringsmomenter. Endre betingelsene i løpet om nødvendig, for å få frem bildene. Frys spillet og vis gode bilder, gjerne mesterlæring i forhold til de som lykkes med dagens læringsmomenter/tema. Forsterk kravene etter å ha vist bildene. Sett pasningstreningen i en sammenheng o Inkludert i spill varianter som f. eks firkant o I pasningsøvelser (relativt enkle, der man ikke må bruke mye tid på å forstå øvelsen, de eldste årsklassene i ungdomsfotballen kan eksponeres for mer avanserte øvelser). o I pasningsøvelser som er funksjonelle i forhold til spillemønster i kamp Sett også mye av innleggs-, og avslutningstreningen i en sammenheng 15

17 Smålagsspill bør ha høy prioritet. Likevel bør man bruke tid på spill på større baner med flere spillere. Dette er viktig for at spillerne får trent ferdighetene sine under høy funksjonalitet, Sørg for at spillerne scorer mest mulig på hver trening. Ingenting er morsommere! Spill øvelser skal utgjøre minst 50% av hver trening Oppmuntre til egentrening på fritiden Det skal gjennomføres personlig samtale med spilleren to ganger pr år (helst vår/høst) Fokus for samtalen kan være: o Hva spillerne synes om å spille fotball? o Diskutere punkter med utgangspunkt i spillerens hverdag o Identifisere 1-3 personlige utviklingsmål 5.3 Treningsinnhold i J13-14 år Noen karakteristiske trekk I denne alderen er både motorikk og konsentrasjonsevne i god utvikling, og læringsviljen er stor. Men det kan være store forskjeller i fysisk og mental utvikling, og det kan være store forskjeller i prestasjonsevne, humør og stabilitet. Aldersgruppen kjennetegnes av at spillerne er veldig bevisst i forhold til rettferdighet, og holdninger dannes lett Mål for perioden Videreutvikle tekniske basisferdigheter og være i stand til å anvende dem på hensiktsmessig måte i ulike spillsituasjoner Ha utviklet en taktisk forståelse som setter dem i stand til å gjøre hensiktsmessige valg både med og uten ball Kjenne til, og kunne utføre arbeidsoppgavene som 1., 2., og 3. forsvarer Kjenne til forskjellen på høyt og lavt press, og kunne gjennomføre begge deler på en tilfredsstillende måte i kamp Fokus i treningsarbeidet Teknisk trening skal fortsatt ha svært høy prioritet. Spillerne skal videreutvikle og automatisere alle de tekniske ferdighetene de har vært innom i barnefotballen. Mye trening av basisferdigheter med ball, med formål å øke tempo Den taktiske treningen skal vies en større del av treningen enn i barnefotballen. Man ønsker å skape interesse hos spillerne for de taktiske aspektene ved spillet. De relasjonelle offensive ferdighetene skal fortsatt ha første prioritet i treningen. Den strukturelle ferdighetsdimensjonen bringes på banen i tillegg til trening på individuelle-, relasjonelle og strukturelle defensive ferdigheter. I forhold til veiledning i taktiske momenter, skal spillerne oppmuntres til å finne løsninger selv. Innføre kamprelaterte øvelser med drilling av forsvars og angrepsspill 16

18 Fremdeles mye spill på små baner, gjerne med keepere slik at de får kamplik trening Keepertrening Fortsatt allsidighet som grunnprinsipp med åringer som viser interesse for rollen bør oppmuntres til å utvikle ferdigheter Det er viktig med keepertrening, for å få noen til å satse på å stå i mål. Grunnteknikker trenes i en funksjonell sammenheng, som krever beslutninger. Instruksjon på igangsetting, kommunikasjon/ beskjeder, fallteknikk, bevegelser sidelengs, fremover, bakover Keeper Ekstra skal arrangeres med et visst antall treninger vår og høst, for å fremme interesse for og skape trygghet/ mestring i rollen som keeper. Arrangeres på tvers av års kull fra 11 til 14 år Taktikk Forsvarstaktikk: Når mostander har ballen er alle på laget forsvarsspillere. Forståelse av samarbeid ved press og sikring Hvordan utføre riktig press, motstander føres bort fra eget mål i ufarlig område Prøv å holde motspilleren feilvendt. Sonespill i forsvar og samarbeid i forsvarsspillet, sone ned til 16 meter, deretter mann mot mann. Kompakt i forsvarsspillet, prøve å hindre motstander rom. Offside: forvaret må holde linja. Hvordan og hvem setter linja. Angrepstaktikk: Når vi vinner ballen er alle i angrep. Komme i stor fart overganger/ kontringer Stor bevegelse rundt ballfører Stort fokus på spill langs bakken gjennom ledd, vinklet pasningsspill Skape rom bruk bredde Angrepsspillere buer løp for å gjøre seg spillbar Etablere overtallsspill, f.eks. ved at back blir med opp. 5.4 Treningsinnhold i J16-J 19 og Senior Noen karakteristiske trekk I aldersgruppen 15 år og oppover er det fremdeles store forskjeller i kroppslig utvikling. Kreativitet og koordinasjonsevne er i fin utvikling. Ungdommen kjennetegnes av sterke sosiale behov, og varierende opptreden. Kritisk alder i forhold til at mange slutter med fotball! 17

19 5.4.2 Mål for perioden Gjennom et godt tilpasset opplegg styrke hver enkelt sin motivasjon til å fortsette med fotball Utvikle en taktisk forståelse som setter spillerne i stand til å gjøre hensiktsmessige og fornuftige valg både med og uten ball Utvikle individuelle og rasjonelle ferdigheter offensivt, samt gode kommunikasjonsferdigheter Skal forstå og kunne utnytte rom foran motstanders mål. Utvikle spillere som er aggressive og «først på ballen» i duellspillet Spillerne skal forstå for grunnprinsippene og kunne utføre arbeidsoppgavene som 1., 2., og 3. forsvarer i soneforsvar, og kunne gjennomføre spill med både høyt og lavt press Fokus i treningsarbeidet Medbestemmelse for spillerne i treningsarbeidet, spillersamtaler viktig! Differensiert treningstilbud viktig, særlig med hensyn på antall treninger. Det kan deles opp i treningsgrupper for å ivareta ulike ønsker om antall treninger De tekniske og taktiske ferdighetene skal i stor grad videreutvikles fra læringen i forrige aldersgruppe. Treningene bør gjenspeile at det er tøffere forhold i kampene etter hvert Styrketrening viktig for å forebygge skader og utvikle nødvendig styrke. Fryse spillet, slik at spillerne selv kan vurdere løsninger Intense spill økter med høyt tempo, gjerne 4 mot 4 eller 3 mot 3, på små baner med mange baller liggende i målene for å unngå pauser. Kondisjonstrening bør inn, gjerne på andre dager og ikke på banen. Fokus på hvordan utnytte medspillerne bevegelser, både for å slå på bevegelsen, eller for å utnytte bevegelsen til å gå selv, eller slå på andre spillere (2.bevegelsen) Keepertrening 15 år og oppover Klubben bør vurdere å la en kvalifisert trener ha hovedansvar for keepertrening Viktig å fokusere på valg/ avgjørelser i keeperrollen. Instruksjon på; o Feltarbeid o 1 mot 1 situasjoner o Keeper som sikringspiller og støtte o Keeper som sweeper o Igangsetting etter gjenerobring o Distribusjonsferdigheter o Utspill fra hånd og fot o Arbeide med teknikken i kampsituasjoner o Mental trening i forbindelse med kampsituasjoner (konsetrasjon, fokus mm) Taktikk Keeper/ igangsetting: 18

20 Sidebacker ut mot kantene for å motta ball fra keeper. Kast/ utspark til ledig medspiller, eller lange utspark i gunstig rom på banen Spillets gang: Bevegelse hos spillerne i forhold til ballen, medspillerne, motspillere og ledig rom Etter pasning, spilleren bevege seg i forhold til nye muligheter Utnytte spesialkompetanse hos enkeltspillerne Balanse i laget - avstand mellom lagdelene Kommunikasjon mellom spillerne. Forsvar: Høyt press/ lavt press Lede motstander riktig vei. Vurdere når det er riktig å takle, eller presse/ lede Sikring, presse motstanderen sammen, drilling av forsvarsfireren Keepers beskjeder til forsvaret Angrep: Oppspills mønster; lang ball fra forsvaret, gjennom midtbane, løse opp/ vende spillet, Holde ballen i laget Utnyttelse av bakrom; bevegelse, pasning, timing 5.5 Nærmere om ferdigheter som skal læres Individuelle ferdigheter: Kroppsbeherskelse Hurtighetstrening, spensttrening, stabilitetstrening Utholdenhetstrening implisitt i øvelser med ball Ballmestring økte krav til frekvens og blikk Vendinger innside, utside, såle (drag, step, u-sving), Cruyff med ekstratouch, v- kutt, stepovervending 1 & 2, slap-cut Finter skudd-, tofots-, tyngdeoverførings-, stepover, oversteg, dobbel oversteg, innside- utside med hink, stopp-kjør, touch-oversteg, slap-stepover, innside-utside, utside-innside, Zidane, Zlatan Drible- og skjermeferdighet Mottak (legge til rette) høy ball, lav ball, ulike kroppsdeler Pasninger innside, utside, halvtliggende vrist høy/lav Innlegg Heading til medspiller, på mål Skudd vrist, innside, halvsprett, 1. touch, volley 1. forsvarerferdigheter Taktiske ferdigheter: Bevegelse For å skape rom (dybde, bredde) 19

21 For å få ball (i støtte, feilvendt, halvvendt, rettvendt) Motsatte bevegelser Påfølgende/samtidige bevegelser Forståelse for breddeprinsippets betydning for muligheten for gjennombrudd på rettvendt spiller ( vinkel mellom ballfører og ballmottaker) Ballførers handlingsvalg: Når og hvordan drible, sentre og skyte? Forståelse for balanseprinsippets betydning for handlingsvalg. Men la spillerne gjøre egne valg!!! Skape og utnytte 2 mot 1 Orientering uten ball hvilke muligheter åpner seg? Enkel, men bevisst spillestil i kamp spillerne må få noen klare oppgaver i hver rolle 1.-, 2.- og 3.- forsvarerferdighet, forståelse for balanseprinsippet Bevissthet i forhold til presshøyde 5.6. Trenerforum Ansvarlig for trenerforum er sportslig leder. Deltagere er alle trenerne og lagledere i ungdomsfotballen og senior. Trenere har oppmøteplikt i trenerforum. Saker som forumet skal behandle er: Utvikling av sportslig retning i Malvik fotball Erfaringsoverføring Trenerrollen Planlegging og arrangering av ulike tema (FyFo, mental trening osv.). Hospitering (inklusiv evaluering). Andre saker av sportslig karakter 6. Fair play og holdninger Overgangen fra barnefotball til ungdomsfotball kan være utfordrende for spillere og trenere. Spillerne utvikler seg ulikt både fysisk, mentalt og ferdighetsmessig. Resultater blir for mange en viktigere del av spillet. Fotball handler om å vinne, men vi skal ikke vinne for enhver pris. Når vi feirer en seier, skal vi også være opptatt av måten vi vinner på. Fair play handler om alt som skjer på banen, både under trening og kamper, men det handler også om hvordan vi oppfører oss utenfor selve fotballbanen. Hovedfokus er uansett å utvikle spillere framfor å utvikle lag. Gode resultater er en bonus når vi utvikler gode spillere, men har ikke hovedfokus i ferdighetsutviklingen. 20

22 I denne fasen er det viktig å holde fast ved at vi skal gi et best mulig tilbud, til flest mulig, lengst mulig. Og selv om det blir gradvis mer alvor, er det viktig å holde fast ved at fotball skal være gøy! Respekt, toleranse og likeverd overfor med- og motspillere er sentrale verdier. Åpenhet i gruppa kan løse en del av utfordringene. Ta ungdommene med på råd! 6.1 Fair play: Spillere, trenere, ledere, dommere, foresatte/foreldre og andre aktører i fotballen har alle et ansvar for å forsterke det gode fotballmiljøet vi har i Malvik IL. Alle har også et ansvar for å endre og/eller påvirke holdninger der en opplever episoder preget av manglende respekt og toleranse. Gjennom dette skal vi bidra til å øke fotballens anseelse i vårt nærmiljø. Vi skal sammen sørge for at fotballen preges av fair spillende aktører, både på og utenfor fotballbanen. Trenernes og spillernes holdninger til medspillere, motspillere og ikke minst dommere, må preges av respekt og forståelse i alle sammenhenger. 6.2 Spilleren i Malvik IL: Samspillet mellom holdninger og fotballferdighet vil være helt avgjørende for ens egen utvikling som spiller, hvor godt miljøet på laget kan bli og hvor godt laget kan bli. Holdninger som angår krav til seg selv: kan bl.a. være: Være presis i alle sammenhenger Være godt forberedt til trening og kamp Meld fra i god tid dersom man ikke kan møte til trening eller kamp Ha ansvar for egen utvikling, møte på trening for å trene, ikke for å bli trent Tåle seier og tap Tilstrebe et mest mulig riktig kosthold Unngå røyking, alkohol og andre rusmidler Sørg for å få nok hvile og søvn i forbindelse med trening/kamp og gjennomfør nødvendige restitusjonstiltak Skolearbeid har alltid førsteprioritet, men sørg for å planlegge slik at dette påvirker treninger og kamper minst mulig Holdninger som gjelder forholdet til andre: Gi ros/oppmuntring til medspillere, unngå kjeftbruk og godta at andre gjør feil Vis respekt og god sportsånd overfor motspillere Tilstreb lojalitet overfor trenerne og trenernes beslutninger. Vær gjerne uenig, men vurder tidspunkt for å ta det opp Gi beskjed i så god tid som mulig ved forfall til trening og kamp 21

23 Godta dommerens avgjørelser, det er unødvendig å få kort for protester og kjeftbruk Spilleren skal være kjent med begrepet Fair Play, og bidra til at dette blir praktisert Vær stolt av klubben din og tenk på at det er mange som jobber for at du skal ha det gøy med fotballen 6.2 Foreldre/ Foresatte i Malvik IL Malvik IL drives av frivillig innsats, og det er derfor nødvendig at foreldre involverer seg i klubben gjennom verv eller på andre måter. Engasjerte foreldre skaper trivsel og engasjerte unger, og bidrar til at vi beholder flest mulig lengst mulig. Engasjerte foreldre er viktig for å sikre et godt sportslig tilbud og sosialt tilbud, og bidrar til at å sikre en trygg og god oppvekst. Det forutsettes at foreldre setter seg inn i foreldrevettreglene se vedlegg A. Videre skal Sportsplanen være tilgjengelig for foreldre, og det er ønskelig at foreldre har kjennskap til sportsplanens innhold, særlig i forhold til vanskelige tema som differensiering og hospitering. 6.3 Treneren i Malvik IL Hovedtrener utpekes av klubben. Hovedtrener skal ha fullført C-lisens. Alle trenere skal få tilbud om minimum aktivitetslederkurs og skal tilbys videreutdanning til C- lisens kostnadsfritt for den enkelte. Trenere skal sette seg inn i lover og regler som gjelder barnefotballen. Alle trenere skal følge opp de holdninger og retningslinjer som er beskrevet i sportsplan til MIL. For å kvalitetssikre treningen ønsker vi om mulig 1 trener pr 5. spiller. Hovedtreneren rapporter til sportslig leder for jentefotballen. Treneren i Malvik IL skal være både faglig og pedagogisk dyktig. Kravet til å drive god ferdighetsutvikling blir stadig større, og vi må utvikle trenere i tråd med dette økende kompetansekravet. Treneren skal kunne sitt fag, og sette sammen et treningsopplegg tilpasset gruppen. Treneren må kunne tenke helhetlig for å skape et godt miljø og utvikle spillernes ferdigheter. Treneren skal ikke bare være opptatt av å utvikle gode fotballspillere, men også sette fokus på grunnleggende verdier og holdninger. Et læringsmiljø med god trivsel er nøkkelen til dette, og treneren er en viktig ressurs i den forbindelse. Treneren vil bli evaluert ved sesong slutt ut fra: 1) resultater (ref. målsetning for jentefotballen og sitt lag), og 2) holdninger og adferd. 22

24 Treneren i ungdomsfotball må være bevisst på at spillerne har ulike motiv, behov og målsettinger. Her står medbestemmelse, differensiering og trivsel/trygghet sentralt. 7. Medbestemmelse Medbestemmelse betyr å involvere ungdom; - spørre ungdom ta ungdom med på råd bruke ungdommen til selv å være med på å utforme aktiviteten. Medbestemmelse handler om at ungdom må få være med på å bestemme over sin egen idrett på aktivitets- og organisasjonsplan. Konsekvensene vil være at ungdom må få reell innflytelse på utformingen av sitt eget fotballtilbud. Trener og utøver må samarbeide når aktivitetene planlegges. I forbindelse med konkurranser må det også vektlegges sosial aktivitet og egenutvikling. Utøvere skal møte et positivt, trygt, sosialt og motiverende idrettsmiljø Eksempler på hvordan tilrettelegge for medbestemmelse: Antall treninger: Hvor mange treningsøkter ønsker du i uken? Hva annet enn fotball driver du med? Tell med antall økter i annen idrett Hvis dette medfører at en spiller ønsker å trene fotball 3 ganger i uken, kan han ved slik involvering ansvarlig gjøres i forhold til dette. Spillersamtale/ selvvurdering: Hva synes du at du er flink til? Hva bør du trene mer på? I planlegging av cupdeltagelse: Hva er viktig for at dere skal ha det bra? Når synes dere at det skal være ro på rommet? 8. Breddeformelen: Trygghet + Mestring = Trivsel Trivsel har et ganske romslig innhold som omfatter mange viktige følelsesbegreper. Både fellesskap, glede, inkludering og tilhørighet skaper trivsel eller er forutsetninger for trivsel. Trygghet vil også helt klart være et sentralt element i det å trives. At barn/ ungdom føler den rette tryggheten både i forhold til aktiviteten, sine medaktører og ikke minst til de voksne i idrettsmiljøet. Som grunnlag for frigjøring av energi og utfoldelse er 23

25 trygghet et grunnleggende behov. Mestring handler om å få til noe, greie en oppgave, ta en utfordring og beherske den, oppnå et mål alene eller i samarbeid (samspill) med andre. Dette er et meget sentralt behov for oss mennesker også for ungdom! Det å mestre noe utløser positive og gode følelser som både glede, selvverd, stolthet og selvtillit. Og så passer det selvfølgelig utmerket i idrettssammenheng der mestringen både kan betraktes som et middel og et mål. For ungdom blir det derfor fundamentalt å tilpasse aktivitetene slik at mestringsfølelsen blir mest mulig positiv også for dem som ikke er så flinke idrettslig. 9. Vedlegg Vedlegg A: Foreldrevettregler Vedlegg B: Stillingsinstrukser for hovedtrener, lagleder og foreldrekontakt 24