Statsbygg Nasjonalbiblioteket, Mo i Rana Automatlager

Transkript

1 Statsbygg Nasjonalbiblioteket, Mo i Rana Automatlager Brannteknisk konsept Prosjekteringsunderlag på ytelsesnivå Prosjektnr: L12046 Dato : Revisjon/ revisjonsdato: 0/ Saksbehandler: Kontroll: Lars Petter Sjøvold Ole Jørgen Bragstad

2 0 SAMMENDRAG Generelt Ved Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana skal det oppføres et nytt automatlager. Dette lageret skal bygges inntil det eksisterende automatlageret. Automatlageret skal benyttes til lagring av bøker, film osv. I denne forbindelse etableres det en ny brannstrategi for både det nye og det eksisterende bygget. For den branntekniske prosjekteringen legges TEK10 som grunnlag. Som hovedregel er det i TEK fastsatt at byggverk skal utformes, utføres og utstyres slik at de ikke utgjør fare for personer og slik at de ikke ved sammenbrudd eller ulykke fører til uakseptabelt store materielle eller samfunnsmessige skader. Dette er utgangspunktet for denne brannsikkerhetsstrategien. Det er generelt gode innsatsmuligheter til bygningsmassen. Overordnet brannsikkerhetsstrategi Personsikkerheten blir vurdert etter den risikoklassen (rkl) den aktuelle bruken befinner seg i, lager medfører risikoklasse 2. Med bakgrunn risikoklasse 2 og 4 tellende etasjer plasseres bygget i brannklasse 2. Bæresystemet kan generelt utføres med 60 minutters brannmotstand. I selve automatlager hallen, settes R30 brannmotstand på grunnlag av at denne delen er en åpen etasje med 16 m takhøyde og hallene er utstyrt med røykventilasjon. Branncelleinndeling av rom med ulik brannenergi og -risiko og utføres med brannmotstand, EI60. Trapperom og pallelager, samt tekniske rom skilles ut som egne brannceller. Automatlagrene, eksisterende og nytt skilles med EI30 konstruksjoner internt. I byggene monteres brannalarmanlegg kat 2 med direktevarsling, samt at utganger merkes med makeringsskilt. I automatlagrene, i hver hall etableres røykventilasjon på 8 kvm. I tillegg skal det monteres egnet slokkemiddel i hvert rom. Rømningsretninger i bygget merkes. Side 2 av 19

3 0 SAMMENDRAG Innledning Innledning Prosjektopplysninger Revisjonsliste Tegningsliste Grunnlag og forutsetninger Regelverk og retningslinjer Grunnlagsdokumentasjon fra oppdragsgiver Beskrivelse av objekt og virksomhet Spesielle forhold Dokumentasjon av brannsikkerhet Sikkerhet ved brann ( 11-1) Dokumentasjon av brannteknisk prosjektering Forhold som må ivaretas ved detaljprosjektering Forhold som må ivaretas i byggefasen Forhold som må ivaretas i bruksfasen branntekniske løsninger Bæreevne og stabilitet ( 11-4) Sikkerhet ved eksplosjon ( 11-5) Tiltak mot brannspredning mellom bygninger ( 11-6) Brannseksjoner ( 11-7) Brannceller ( 11-8) Materialer og produkters egenskaper ved brann ( 11-9) Tekniske installasjoner ( 11-10) Generelle krav om rømning og redning ( 11-11) Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider ( 11-12) Utgang fra branncelle ( 11-13) Rømningsvei ( 11-14) Tilrettelegging for rømning av husdyr ( 11-15) Tilrettelegging for manuell slokking ( 11-16) Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper ( 11-17) Dokumentasjon av løsninger og fravik Litteraturliste, forkortelser Ansvarsliste for videre prosjektering Side 3 av 19

4 1. INNLEDNING 1.1. Innledning RG-Prosjekt AS v/ Lars Petter Sjøvold er engasjert av LINK arkitektur for å bistå med brannteknisk prosjektering i forbindelse med utvidelse av eksisterende automatlager med en ny lagerhall. Det eksisterende automatlageret er forbundet med Nasjonalbibliotekets øvrige bygningsmasse med en gangbro. Det nye automatlageret skal bygges sammen med det eksisterende automatlageret. Grunnflaten til det eksisterende automatlageret er ca 820 kvm. Etter utvidelsen på ca 1080kvm er det totale arealet ca 1900 m2. Dette dokumentet sammen med branntegninger inngår som en del av dokumentasjonen for den videre behandling av prosjektet. Brannsikkerhetsstrategien sammenstiller de forslag til branntekniske løsninger som vil gi tilfredsstillende brannsikkerhet iht. TEK. Ansvaret til RG-Prosjekt AS, som PRO brannteknisk prosjektering, begrenser seg til nivå A. Dette dokumentet er å betrakte som dokumentasjon på nivå A- Brannsikkerhetsstrategi og angir ytelser for helhetlig tilfredsstillelse av funksjonskrav gitt i TEK. Rapporten skal danne grunnlaget for videre detaljprosjektering (nivå B), bygging (nivå C) og bruk (nivå D). Fastsetting av ansvarsforhold og grensesnitt ved detaljprosjektering av brannsikkerhet henvises det til kap 7. Matrisen er basert på RIF publikasjon: Ansvar for planlegging av brannsikkerhet, Veileder for arkitekter og tekniske rådgivere Prosjektopplysninger Prosjektets navn: Automatlager Tiltakshaver: Statsbygg Tiltakshavers kontaktperson: Marthe Kollstrøm Adresse: Finsetveien 2, Mo i Rana Gårds- og bruksnummer: 20/378 Ansvarlig søker: Ikke avklart Ansvarlig brannteknisk prosjektering: RG-prosjekt AS Tiltaksklasse brannteknisk prosjektering: 3 Uavhengig kontroll brannteknisk prosjektering: Ikke avklart 1.3. Revisjonsliste Rev. Dato Tekst Saksbeh. Kontr Brannteknisk konsept, nivå A LPS OJB 1.4. Tegningsliste Branntegning Filnavn Dato Revisjon Revisjonsdato Brannplan 0.etasje P Brannplan 1. etasje P Brannplan 2. etasje P Side 4 av 19

5 Brannplan 3. etasje P Brannplan 4. etasje P Snitt P890 Mangler grunnlag Situasjonsplan P895 Se under Bro utgjør seksjonering mot øvrig bygningsmasse Eksisterende automatlager Nytt automatlager Situasjonsplan Angrepsvei Ankomstvei Brannkum (ikke plassert) 2. GRUNNLAG OG FORUTSETNINGER 2.1. Regelverk og retningslinjer Følgende regelverk og anbefalinger vil være regulerende for brannsikkerheten i bygningen: Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver Plan og bygningsloven av nr. 48 (PBL10) Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK 10) Veiledning til teknisk forskrift (VTEK 10) Side 5 av 19

6 Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (FOBTOT) Byggdetaljblader og anvisninger (NBI-blader) HO-2/98 Brannalarm (Temaveiledning) Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (Internkontrollforskriften) NS-EN 54- Brannalarmanlegg Del 1-25 NS 3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk 2.2. Grunnlagsdokumentasjon fra oppdragsgiver Ref Dokument Dato Revisjon Referanse 1 Rammetillatelse Ikke mottatt fra kommunen 2 Tegningsgrunnlag 2.3. Beskrivelse av objekt og virksomhet Virksomhet og bruk Prosjektet omfatter utvidelse av eksisterende automatlager med ny «lamell». Dette blir tilsvarende bygning som den eksisterende bygningen. Byggene benyttes til automatlager. Lagringen av bøker, tidsskrifter og filmer foregår i stålbokser i reoler som håndteres av roboter. Det nye bygget bygges inntil et eksisterende automatlager og behandles som samme brannseksjon. Det eksisterende automatlageret er bygget sammen med øvrig bygningsmasse i form av en bro som er forutsatt tilfredsstillende utført som seksjonerende skille. Det etablerte brannkonseptet til det eksisterende automatlageret danner grunnlaget for brannprosjekteringen og bygges videre på Forutsetninger og begrensninger Bygget skal i sin helhet benyttes til virksomhet i risikoklasse 2. Det forutsettes sporadisk personopphold i byggene med tilhørende rom. Maks 10 personer i bygget. Forutsetninger for røykluke beregning: Takhøyde er satt til 16 meter. Brannareal i automatlager 5 kvm, siden brannbelastningen er beskyttet i stålkasssetter. Maksimal røyktemperatur i røyksjiktet er 300 o C. Minimum høyde røyksjikt er 6 meter. Forutsetter at branntekniske mangler i eksisterende bygning oppgraderes slik at de branntekniske ytelser er iht til denne rapport. Gjeldene forskrifter legges til grunn for den branntekniske prosjekteringen Risikoklasse og brannklasse ( ) Etasje Bruk Tellende? Risikoklasse Brannklasse 0.etasje Kulvert og automatlager Ja etasje Pallelager i ny bygg og teknisk rom i eks bygg. Ja 2 2 Side 6 av 19

7 2.etasje Transportbånd Ja etasje Pallelager i ny bygg og teknisk rom i eks bygg. Ja etasje Nei 2 2 Brannklassen for et bygg fastsettes ut fra den konsekvens en brann kan innebære for skade på liv, helse, samfunnsmessige interesser og miljø. Iht tabell i TEK10 fastsettes brannklassen med utgangspunkt i risikoklasse og etasjeantall Personbelastning Etasje Virksomhet Bruttoareal Personbelastning 0.-4.etasje Rkl Sporadisk personopphold, maksimalt 10 personer Rømningsstrategi Etasje Rømningsveier 0.etasje Fra automatlagre rømmes det inn i kulvert og videre til det fri via trapperom. Alt til det fri via interntrapp, ved akse Q til plan 1. 1.etasje Fra pallelager rømmes det inn i en av to trapper og videre til det fri. Fra teknisk rom rømmes det inn i trapp og videre til det fri. 2.etasje Fra transport bånd nybygg rømmes det til det fri via en av to trapperom. Fra gammelbygget rømmes det alternativt over bro annen brannseksjon. 3.etasje Fra pallelager rømmes det inn i trapp og videre til det fri. Alt rømmes det via annen branncelle og til trapp. Fra visningsplatform i eks bygg rømmes det inn i trapperom og til det fri, alt via pallelager og til trapperom i eks bygning. 4.etasje Fra teknisk rom rømmes det inn i trapperom og til det fri Brannenergi Brannbelastningen i bygget er vanskelig å definere. Bygget benyttes som lager for film og bøker, men disse er svært oppdelt i mindre stålkasser som står i reoler betjent av roboter. Med utgangspunkt i dette legges en spesifikk brannenergi pr. m 2 omhyllingsflate mellom MJ/m 2 omhyllingsflaten til grunn for prosjekteringen Spesielle forhold Rednings- og slukkemannskap Brann og redningstjenesten i Mo i Rana har heltids mannskaper på brannstasjon i Mo i Rana, Myraveien 2. Innsatstiden vil være mindre enn 10 minutter Særskilte risikoforhold som er oppgitt av oppdragsgiver Ingen kjente eller oppgitte Særskilte driftsforhold Ingen kjente eller oppgitte Lokale rammebetingelser Ingen kjente eller oppgitte. Side 7 av 19

8 3. DOKUMENTASJON AV BRANNSIKKERHET 3.1. Sikkerhet ved brann ( 11-1) Hovedformålet med forskriftens krav til sikkerhet ved brann er å redusere sannsynligheten for tap av liv og helse ved brann til et akseptabelt, lavt nivå. Dette oppnås ved at det benyttes materialer og produkter som ikke gir uakseptable bidrag til utvikling av brann, og at byggverket, bygnings- og installasjonsdelene utformes slik at brannspredningen begrenses. Byggverk må dessuten utformes med sikte på rask og sikker rømning ved brann. Dette oppnås gjennom aktive og passive tiltak som reduserer den nødvendige rømningstiden og øker den tilgjengelige rømningstiden. Krav til sikkerhet ved brann i byggverk skal også ivareta sikkerheten for rednings- og slokkemannskaper. Tiltak som ivaretar personsikkerheten vil vanligvis også i stor grad bidra til å sikre materielle verdier og begrense miljø- og samfunnsmessige konsekvenser Dokumentasjon av brannteknisk prosjektering Prosjekteringsmodell Etter forskriftens kapittel 2 Dokumentasjon av oppfyllelse av krav kan det for områder hvor ytelser ikke er gitt i forskriften, verifiseres at forskriften er oppfylt på to måter: a) ved at byggverket prosjekteres i samsvar med preaksepterte ytelser (forenklet prosjektering) b) ved analyse som viser at forskriftens krav er oppfylt (analytisk prosjektering) Dette prosjektet prosjekteres etter blandingsløsninger Fravik fra preaksepterte løsninger I dette prosjektet prosjekteres det med følgende fravik fra preaksepterte løsninger fra VTEK: 1. Rømning via annen branncelle. 2. R30 konstruksjoner i Bkl 2 bygg. 3. Gangbro utgjør seksjonerende skille mellom brannseksjoner 4. EI30 konstruksjoner i bkl 2 bygg. 5. D-s3,d0 [Ut 2] i fasade Fravikene behandles ikke i denne fasen med det redegjøres for hvilke fravik som må dokumenteres i videre behandling i totalentreprise Forhold som må ivaretas ved detaljprosjektering De aktuelle prosjekterende må utarbeide en oversiktlig og lett tilgjengelig dokumentasjon som viser at de ytelser som er forutsatt og oppgitt i denne strategien er oppfylt. Ansvarslisten i kap 7 er et utgangspunkt for de videre ansvarsområdene for brannteknisk detaljprosjektering. I detaljprosjekteringen skal godkjente produkter og sertifiserte løsninger benyttes. Det henvises til produsentenes montasjeanvisninger for korrekt montasje av produkter og konstruksjoner med branntekniske krav. Side 8 av 19

9 3.4. Forhold som må ivaretas i byggefasen Utførelsen i byggefasen må dokumenteres forløpende i prosessen. Det anbefales at bildedokumentasjon benyttes. Spesielt gjelder dette for deler av byggverket som er vanskelig tilgjengelig for inspeksjon på et senere tidspunkt. Produsentenes montasjeanvisninger skal benyttes som grunnlag for montering, og skal være lett tilgjengelig sammen med den øvrige dokumentasjonen. Dokumentasjonen oppdatertes kontinuerlig i byggefasen Forhold som må ivaretas i bruksfasen Dette brannkonseptet sammen med dokumentasjon utarbeidet i detaljprosjekterings- og byggefase danner grunnlaget for dokumentasjonen som kreves for drift- og vedlikehold av det ferdige byggverket. Ominnredninger som berører branntekniske installasjoner og tiltak (rømningsveier, brannceller osv) eller bruksendringer er søknadspliktige tiltak. I denne sammenheng må brannkonseptet gjennomgås og eventuelt oppdateres. Eier må sørge for å etablere vedlikeholdsavtaler for alt av brannvernutstyr. 4. BRANNTEKNISKE LØSNINGER 4.1. Bæreevne og stabilitet ( 11-4) Bærende hovedsystem R60 D-s2,d0 [B60]* Sekundære bærende bygningsdeler, etasjeskillere og takkonstruksjoner R60 D-s2,d0 [B60]* som ikke er en del av hovedbæresystemet eller stabiliserende Trappeløp R30 D-s2,d0 [B30] Bærende bygningsdeler under øverste kjeller Ikke relevant Utvendig trappeløp, beskyttet mot flammepåvirkning og strålevarme Ingen krav *Bærekonstruksjoner i automatlagerrommene utføres med R30 konstruksjoner på grunnlag av stor takhøyde, spredt brannbelastning og at rommene er røykventilerte. Dokumentasjon utarbeides av totalentreprenør Sikkerhet ved eksplosjon ( 11-5) Branncellebegrensende konstruksjon Det er ikke opplyst at det skal oppbevares eller være aktivitet i bygget som medfører særlig fare for eksplosjon. Dersom dette endres må dette forelegges RIBr Trykkavlastningsflate Ikke relevant 4.3. Tiltak mot brannspredning mellom bygninger ( 11-6) Pkt Moment Kommentar Brannspredning mellom Automatlagerne har en avstand som er større enn 8 meter til nabobygg. Det er imidlertid en forbindelse mellom byggene i form av en gangbro. Dette er Side 9 av 19

10 byggverk et fravik fra preaksepterte løsninger. Broen er utført i ubrennbare konstruksjoner og det er etablert brannskille i hver ende av broen. Risikoen for brannspredning er derfor liten pga broen og brannvesenet har gode innsatsmuligheter og kan forhindre brannspredning mellom byggene. Dokumentasjon utføres av totalentreprenør Brannseksjoner ( 11-7) Brannseksjoneringsprinsipp Automatlageret har en grunnflate på ca 1900 kvm og det benyttes brannalarmanlegg kat 2 med direktevarsling til brannvesenet. Bygget utføres også med røykventilasjon for å redusere sannsynligheten for overtenning og mulighet for økt seksjoneringsareal, samt fraviksvurdering knyttet til bæresystemet i automatlagerhallene. Benytter HO-3/2000 for dimensjonering av røyklukebehovet i hver hall. Takhøyde= 16 meter Brannareal = 5 kvm Røykfri sone= 6 meter Røykgass temperatur= 110 o C Røykluker= 8 kvm Brannseksjoneringsvegg I kulvert er det en eksisterende seksjoneringsvegg. REI120M mot kulvert/nabobygg Vinduer og dører Dører skal tilfredsstille EI120CS 4.5. Brannceller ( 11-8) Pkt Bygningsdel Løsning/kommentar Branncelleinndeling Følgende rom skal utføres som egne brannceller: 1. hvert automatlager 2. egne lagerrom 3. tekniske rom 4. trapperom Branncellebegrensende bygningsdel generelt Bygningsdel som omslutter trapperom, heissjakt og installasjonssjakter over flere plan EI60 [B60] Det benyttes EI30 [B30] mellom lagerhallene på grunnlag av bærekonstruksjoner R30, se pkt 4.1 EI60 [B60] Heismaskinrom Ikke relevant Fyrrom for sentralvarmeanlegg eller Ikke relevant varmluftsaggregat for fast brensel Side 10 av 19

11 4.5.6 Fyrrom for sentralvarmeanlegg eller Ikke relevant varmluftsaggregat for flytende og gassformig brensel Dører EI60S, selvlukkende dører til trapperom. Se branntegning for plassering av branndører Innvendige vinduer Ikke relevant Installasjonssjakter Evt sjakter tettes i dekke Heissjakt /-dør Ikke krav da det ligger i trapperom Trapperom Utføres som egen branncelle EI Røykkontroll Røykluke på min 1kvm i hvert trapperom, betjeningspanel i hovedadkomst for trapp Vertikal spredning mellom ulike brannceller Kjølesone i fasade mellom etasjer skal være større eller lik vindushøyden Horisontal brannspredning mellom vindu Innvendige hjørner er ivaretatt med tette vegger Kaldt loft og oppforet tak Ikke relevant da bygget utføres med varmt kompakt tak Brannceller over flere plan Ikke relevant Overbygde gater og gårder Ikke relevant Garasjer i byggverk med ulik virksomhet Ikke relevant Garasjer og rom som forbinder garasje og Ikke relevant rom for annet formål Brannsluse Ikke relevant Rom for lagring av brensel Ikke relevant Husdyrrom Ikke relevant 4.6. Materialer og produkters egenskaper ved brann ( 11-9) Innvendige overflater B-s1,d0 [In1] Innvendige kledninger K10 B-s1,d0 [K1] Nedforet himling i rømningsvei Kravet iht VTEK er B-s1,d0 [In1]/ K10 A2-s1,d0 [K1-A]. Nedsenket systemhimling av mineralull, betong og gips tilfredsstiller dette kravet Isolasjon i konstruksjoner A2-s1,d0 (begrenset brennbart) Utvendige overflater og kledninger Kravet er B-s3,d0 [Ut 1]. Eksisterende bygg er utført med trekledning, D-s3,d0 [Ut 2]. Dette videreføres og fravik må dokumenteres av totalentreprenør på grunnlag av innsatsmuligheter og vurdering av fare for brannsmitte pga brennbar kledning Taktekking B ROOF (t2) [Ta] 4.7. Tekniske installasjoner ( 11-10) Ventilasjonsanlegg Kanaler og ventilasjonsutstyr skal være festet slik at det ikke faller ned og bidrar til økt fare for brann- og røykspredning. Side 11 av 19

12 Ventilasjonsanlegg må utføres i materialer som tilfredsstiller klasse A2-s1,d0 [ubrennbare materialer] Vann- og avløpsrør, rørpostanlegg, sentralstøvsugeranlegg o.l Branntetting og isolering ved gjennomføring i brannskiller i ht produkt/ utførelses dokumentasjon. Rørgjennomføringer i brannskillende konstruksjoner må ha dokumentert brannmotstand. Det åpnes imidlertid for følgende unntak: - Plastrør med ytre diametere til og med 32 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner med brannmotstand inntil klasse EI90 A2-s1,d0 [A90] og isolerte lettvegger med brannmotstand inntil klasse EI60 A2-s1,d0 [A60], når det tettes rundt rørene med tettemasse. Tettemasse må være klassifisert for den aktuelle bruken og ha samme brannmotstand som konstruksjonen for øvrig. - Støpejernsrør med ytre diameter til og med 110mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner med brannmotstand inntil klasse EI 60 A2-s1,d0 [A60] når det tettes rundt rørene med tettemasse, eller støpes rundt og konstruksjonen har tykkelse minst 180 mm. Tettemasse må være klassifisert for den aktuelle bruken og ha samme brannmotstand som konstruksjonen for øvrig. Avstand fra røret til brennbart materiale må være minst 250 mm Rør og kanalisolasjon Rør- og kanalisolasjon kan bidra til rask brannspredning og produksjon av stor mengder røyk. Isolasjonen skal være ubrennbar med mindre annet er avklart med RIBr Elektriske installasjoner Kabler kan bidra til brannspredning og produksjon av store mengder røyk. Følgende ytelser må derfor minst være oppfylt: Kabler må ikke legges over nedforet eller andre hulrom i rømningsvei med mindre: - Kablene representerer liten brannenergi (mindre enn ca 50 MJ/løpemeter hulrom), eller - Kablene er ført i egen sjakt med sjaktvegger som har brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende bygningsdel, eller - Himlingen har brannmotstand tilsvarende branncellebegrensende bygningsdel, eller - Hulrommet er sprinklet Kabler som utgjør liten brannenergi (mindre enn ca 50 MJ/løpemeter korridor/hulrom), kan føres ubeskyttet gjennom rømningsvei Strømforsyning under Brannalarmanlegget må utføres med batteribakup. Side 12 av 19

13 brann 4.8. Generelle krav om rømning og redning ( 11-11) Forsamlingslokale med alkoholservering Ikke relevant Innredning av brannceller Ikke relevant 4.9. Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider ( 11-12) Automatisk Ikke relevant slukkeanlegg Brannalarmanlegg På grunnlag av byggets størrelse utføres bygget med brannalarmanlegg kat 2 med direktevarsling til brannvesen Røykvarslere Ikke relevant Ledesystem Ikke relevant, men rømningsretninger merkes Evakueringsplan Ikke relevant Merking av branntekniske installasjoner Installasjoner som har betydning for rømnings- og redningsinnsatsen, brannmeldere, brannalarm, nødlys samt sikkerhetsutstyr som brannslanger, brannslokkeapparat, branntepper skal merkes Utgang fra branncelle ( 11-13) Avstand til utgang i branncelle/ fluktvei Avstand til nærmeste utgang skal være under preakseptert avstand på 50 m for risikoklasse Trapperom, antall og type Trapperom Tr1. Fra bygget er det tilgang til to trapper Rømningsvindu (rkl 2,3 og 4) Luftevindu (rkl 6) Mellomplan/-etasje Rømning inn i trapp Dead end rkl 6 Ikke relevant Antall og plassering av utganger fra branncelle Rom med sporadisk opphold Fri bredde på utganger Det er lagt opp til rømning via annen branncelle fra nytt automatlager og via kulvert til trapperom i plan 0. Fra pallelager via visningsplatform og motsatt i plan 3. Dette er fravik som dokumenteres av totalentreprenør på grunnlag av sporadisk personopphold, kjente personer og oversiktlige forhold. Ikke relevant. Lav personbelastning gir ikke spesielle krav. Se branntegning for plassering. Hele bygget har sporadisk personopphold. Personbelastning er ikke dimensjonerende i bygget. Minimumskravet er 0,9 m. Normalt kan 10 M (modulmål utvendig karm) dør benyttes. Dette forutsetter at den endelige fri bredde, dvs i det ferdige byggverket er så nær opp til angitt fri bredde som mulig og ikke underskrider dette med mer enn 0,05 m. Side 13 av 19

14 Fri høyde på dør Min. 2,0m Åpningskraft på dører Maks. 20 N. Dette gjelder også dører med selvlukker og dørautomatikk. Dersom dette ikke kan dokumenteres skal døren Bredde på dør til rømningsvei utføres med dørautomatikk. 0,9 m. Normalt kan 10 M (modulmål utvendig karm) dør benyttes. Dette forutsetter at den endelige fri bredde, dvs i det ferdige byggverket er så nær opp til angitt fri bredde som mulig og ikke underskrider dette med mer enn 0,05 m Tilbakerømning/ Ikke smekklås, da det hindrer tilbakerømning. Låsesystem Slagretning på dør Pga sporadisk personopphold (mindre enn 10 personer) kan slagretning være mot rømningsretning Rømningsvei ( 11-14) Rom i rømningsvei Ikke relevant Avstand fra dør i branncelle til Ikke relevant nærmeste trapp eller utgang til sikkert sted Samlet fri bredde på rømningsveier Sporadisk personopphold gir minimum gir ikke krav over minimumskrav på 900mm fri bredde Universell utforing i boligbygninger/ Ikke relevant sengetransport Dimensjonerende antall personer for Ikke relevant rømning av to etasjer samtidig Innsnevring i rømningsvei Ikke relevant Svingt trapp Ikke relevant Svalganger Ikke relevant Røykskiller i rømningsvei Ikke relevant Dør i rømningsvei Ikke relevant Automatiske dører Ikke relevant Dør i rømningsvei for rkl 5 og 6 Ikke relevant Rømning via overbygget gård/gate Ikke relevant Tilrettelegging for rømning av husdyr ( 11-15) Ikke relevant Tilrettelegging for manuell slokking ( 11-16) Brannslanger Ikke krav -plassering -slangelengde Håndslukkeapparat Minimumskravet er håndslokkere som dekker alle arealer Merking Stedene hvor slokkeutstyr er plassert skal være tydelig markert med skilt. Skiltene skal være etterlysende eller belyst med nødlys. Tilvisningsskilt for slokkeutstyr skal stå på tvers av ferdselsretningen. For utstyr som krever bruksanvisning skal denne finnes på eller ved materiellet, også på de mest aktuelle fremmedspråkene. Side 14 av 19

15 4.14. Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper ( 11-17) Tilgjengelighet for brannvesenets materiell Når en brann oppstår, er det viktig at forholdene i og rundt bygningen er lagt til rette for at brannvesenet skal kunne utføre effektiv rednings- og slokkeinnsats uten unødvendig risiko for skader på personell og utstyr. Bygninger der en forutsetter innsats fra brannvesenet ved brann, må derfor ha kjørbar atkomst for brannvesenets biler frem til bygningen. Der det er nødvendig for rednings- og slokkeinnsatsen, må det i tilknytning til bygningen være oppstillingsplass for brannvesenets biler og utstyr. Behovet må avklares med brannvesenet mht. veiens minste kjørebredde, maks Adkomst for brannvesen/ Nøkkelsafe Innvendig stigning, minste fri kjørehøyde, svingradius og akseltrykk. Nøkkelsafe plassers ved hovedangrepsvei for bygget. Ikke relevant radiodekning Loft Ikke relevant Oppforede tak Ikke relevant Hulrom Hulrom skal være tilgjengelig for inspeksjon. Tilgjengelighet til hulrom over nedforet himling kan ivaretas med luke i himling, eller ved at himling består av nedfellbare elementer. Avstand mellom inspeksjonsluker i himling bør ikke være større enn 10 meter Plan under øverste Ikke kjeller kjellergulv Parkeringskjellere Ikke relevant Automatiske garasjeanlegg Ikke relevant Brannmannsheis Ikke relevant Vannforsyning utendørs Vannforsyning Ikke relevant innendørs Orienteringsplan Ikke relevant Brannkum/hydrant bør plasseres innenfor meter fra inngangen til hovedangrepsvei. Det må være tilstrekkelig antall brannkummer/hydranter slik at alle deler av bygningen dekkes. Kapasiteten må være minimum 50 l/s for anlegget fordelt på to uttak. 5. DOKUMENTASJON AV LØSNINGER OG FRAVIK Dokumneteres ifb med detaljprosjektet. Side 15 av 19

16 6. LITTERATURLISTE, FORKORTELSER [1] Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver [2] Plan og bygningsloven av nr. 48 (PBL10) [3] Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK 10) [4] Veiledning til teknisk forskrift (VTEK 10) [5] Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (FOBTOT 04) [6] Byggdetaljblader og anvisninger (NBI-blader) [7] HO-2/98 Brannalarm (Temaveiledning) [8] NS-EN 54 Brannalarmanlegg del [9] NS-3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk [10] Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg [11] Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (Internkontrollforskriften) Side 16 av 19

17 7. ANSVARSLISTE FOR VIDERE PROSJEKTERING Bæreevne og stabilitet Bærende hovedsystem RIB Sekundære bærende bygningsdeler, etasjeskillere og takkonstruksjoner som RIB ikke er en del av hovedbæresystemet eller stabiliserende Trappeløp RIB Bærende bygningsdeler under øverste kjeller RIB Utvendig trappeløp, beskyttet mot flammepåvirkning og strålevarme RIB Sikkerhet ved eksplosjon Branncelle begrensende konstruksjon RIB Trykkavlastningsflate RIB Tiltak mot brannspredning mellom bygninger Brannspredning mellom byggverk ARK/RIB Brannseksjoner Brannseksjoneringsprinsipp ARK Brannseksjoneringsvegg ARK Vinduer og dører ARK Brannceller Branncelleinndeling ARK Branncellebegrensende bygningsdel - generelt ARK Bygningsdel som omslutter trapperom, heissjakt og installasjonssjakter over ARK flere plan Heismaskinrom ARK Fyrrom for sentralvarmeanlegg eller varmluftsaggregat for fast brensel ARK Fyrrom for sentralvarmeanlegg eller varmluftsaggregat for flytende og ARK gassformig brensel Dører ARK Innvendige vinduer ARK Installasjonssjakter ARK Heissjakt/ -dør RIE Trapperom ARK Røykkontroll ARK/RIV Vertikal spredning mellom ulike brannceller ARK Horisontal brannspredning mellom vindu ARK Kaldt loft og oppforet tak ARK Brannceller over flere plan ARK Overbygde gater og gårder ARK Garasjer i byggverk med ulik virksomhet ARK Garasje og rom som forbinder garasje og rom for annet formål ARK Brannsluse ARK Rom for lagring av brensel ARK Husdyrrom ARK Materialer og produkters egenskaper ved brann Side 17 av 19

18 4.6.1 Innvendige overflater ARK Innvendige kledninger ARK Nedforet himling i rømningsvei ARK Isolasjon i konstruksjoner ARK Utvendige overflater og kledninger ARK Taktekking ARK Tekniske installasjoner Ventilasjonsanlegg RIV Vann- og avløpsrør, rørpostanlegg, sentralstøvsugeranlegg o.l RIV Rør og kanalisolasjon RIV Elektriske installasjoner RIE Strømforsyning under brann RIE Generelle krav til rømning og redning Forsamlingslokale med alkoholservering ARK Innredning av brannceller ARK Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Automatisk slukkeanlegg RIV Brannalarmanlegg RIE Røykvarslere RIE Ledesystem RIE Evakueringsplan Byggeier Merking av branntekniske installasjoner RIE/RIV Utgang fra branncelle Avstand til utgang i branncelle/ fluktvei ARK Trapperom, antall og type ARK Rømningsvindu (rkl 2,3 og4) ARK Luftevindu (rkl 6) Mellomplan/-etasje ARK Dead end rkl 6 ARK Antall og plassering av utganger fra branncelle ARK Rom med sporadisk opphold ARK Fri bredde på utganger ARK Fri høyde på dør ARK Åpningskraft på dører ARK/RIE Bredde på dør til rømningsvei ARK Tilbakerømning/ Låsesystem ARK/RIE Slagretning på dør ARK Rømningsvei Rom i rømningsvei ARK Avstand fra dør i branncelle til nærmeste trapp eller utgang til sikkert sted ARK Samlet fri bredde på rømningsveier ARK Universell utforing i boligbygninger/ sengetransport ARK Dimensjonerende antall personer for rømning av to etasjer samtidig ARK Innsnevring i rømningsvei ARK Svingt trapp ARK Side 18 av 19

19 Svalganger ARK Røykskiller i rømningsvei ARK Dør i rømningsvei ARK Automatiske dører RIE Dør i rømningsvei for rkl 5 og 6 ARK Rømning via overbygget gård/gate ARK Tilrettelegging for rømning av husdyr Antall utganger ARK Bredde på utganger ARK Avstand til utgang ARK Tilrettelegging for manuell slukking Brannslanger RIV -plassering -slangelengde Håndslukkeapparat RIV Merking RIE Tilrettelegging for rednings- og slokkemanskaper Tilgjengelighet for brannvesenets materiell LARK Adkomst for brannvesen/ Nøkkelsafe RIE Innvendig radiodekning RIE Loft ARK Oppforede tak ARK Hulrom ARK Plan under øverste kjellergulv ARK Parkeringskjellere ARK Automatiske garasjeanlegg ARK Brannmannsheis RIE Vannforsyning utendørs RIV Vannforsyning innendørs RIV Orienteringsplan byggeier Side 19 av 19