Studieplan for Videreutdanning i ernæring og helse - ernæringsarbeid i folkehelse, utdannings- og helsesektoren

Transkript

1 Studieplan for Videreutdanning i ernæring og helse - ernæringsarbeid i folkehelse, utdannings- og helsesektoren Studieprogramkode: VIDERN Planen gjelder for: Kull 2017 HØST Studiepoeng: 30 Varighet: 2 Semester Undervisningsspråk: Norsk Ansvarlig: EVU - Institutt for sykepleievitenskap, Drammen Heltidsprosent: 50 Kort om studieprogrammet Studieprogrammet «Ernæring og helse» er rettet mot dagens og fremtidens folkehelsearbeid, ernæringsrelaterte helseutfordringer, samt ernæringsarbeid ved sykdom i ulike aldre. Målsettingen er å bidra til å sikre god kvalitet på ernæringsarbeidet og gi studentene handlingskompetanse for å følge opp folkehelsearbeid, ernæringsrelaterte utfordringer innen barnehage og skole- samt i helse- og omsorgssektoren (kommune- og spesialisthelsetjenesten). Dette omfatter kostveiledning og tilrettelegging for et godt og forsvarlig mattilbud basert på nasjonale kostholdsråd. Innholdet i studieprogrammet skal bidra til å styrke den ernæringsfaglige handlingskompetansen hos helsepersonell, kjøkkenfaglig personell, pedagogisk personale som barnehagelærere, lærere og andre hjelpefunksjoner i skolen og ansatte knyttet til folkehelsearbeid. Folkehelsemeldingen (2015) støtter opp under barnehagenes og skolenes tiltak for å tilrettelegge for gode mat- og måltidsvaner, og for arbeidet med å styrke kompetansen om hvordan et godt kosthold kan fremme helsen på kort og lang sikt. Godt kosthold beskrives i helsemyndighetenes anbefalinger for måltider i barnehage og skole, og god undervisning i faget mat og helse er viktig. Det er en utfordring at under halvparten av lærerne som underviser i faget mat og helse har fordypning i faget. Foreldre, private, frivillige aktører og helsestasjons- og skolehelsetjenesten er viktige samarbeidspartnere for å stimulere til gode kostvaner i barnehage og skole. Folkehelsemeldingen viser til at god organisering av måltidene, tilstrekkelig spisetid og hyggelige rammer er viktig både i barnehagen og skolen, og at måltidene har en viktig sosial funksjon og er av betydning for både helse, trivsel og læring. Det er et politisk mål å revitalisere arbeidet med skolemåltidene, herunder utfordringer knyttet til oppslutningen om abonnementsordninger for melk og frukt/grønt. Samtidig skal skolen bidra til utjevning av sosial ulikhet i helse. Faglig forsvarlig ernæringsarbeid i helsetjenestene fordrer både systemrettede tiltak og forståelse for den enkeltes livsvilkår, hverdagsliv og livsløp. Samarbeid med pårørende kan også være en viktig ressurs i ernæringsarbeidet i helse- og omsorgstjenestene. Ernæringsfaglige kompetanse fordrer derfor grundig vurderingskompetanse og evne til tverrfaglig samarbeid. Ernæringsfaglig kompetanse omfatter videre forståelse for sammenhengen mellom helse og sykdom og ofte sammensatte, uavklarte og langvarige behov for helsehjelp.

2 Studiet inneholder følgende temaer: Grunnleggende ernæringskunnskap - Næringsstoffene og deres omsetning - Matvarers næringsinnhold og matmerking - Allergener - Ernæringsbehov gjennom livsløpet (gravide, småbarn, ungdom, voksne og eldre) - Væske og elektrolyttbalanse - Kostholdsanbefalinger i ulike livsfaser Helse og ernæring - Hva er helse og faktorer som påvirker helse - Helseutfordringer i befolkningen, ernæringsmessig sårbare grupper - Mat og følelser i et livsløpsperspektiv - Alkohol og rusavhengighet Kosthold og matkultur - Kjennetegn ved det norske kostholdet - Ulike matkulturer/tradisjoner - Sosiale faktorer i måltidet - Matregler knyttet til religion - Mat og myter Krav til forsvarlighet, økologi og bærekraft - Lover, forskrifter og retningslinjer - Ledelsesforankring og ansvarsfordeling - Økonomi på individ-, gruppe- og systemnivå - Klima, miljø og livsstil

3 - Matproduksjon, sesongvariasjoner, økologisk mat - Kildekritikk Praktisk ernæringsarbeid - Næringsberegning og menyplanlegging i tråd med norske anbefalinger - Enkelt, raskt og sunt - Energiberikning - Mathygiene, mattrygghet og matsikkerhet Kartlegging og ernæringstiltak - Kartlegging og vurdering av ernæringsstatus - Helsefremmende ernæringstiltak på individ- og gruppenivå - Individuell ernæringsplan - Forebyggende ernæringstiltak ved helsesvikt og sykdom - Kostholdsråd ved ulike sykdomstilstander Brukermedvirkning, veiledning og kritisk tenkning - Kommunikasjon mellom helsepersonell og samarbeid med vekt på myndiggjøring - Kostholdsveiledning - Endringsfokusert veiledning - Etiske dilemmaer i ernæringsarbeid Opptakskrav Kravet til opptak er bachelorgrad eller 3-årig høyskoleutdanning som barnehagelærer, lærer på grunn- og ungdomstrinnet, innen sykepleie, vernepleie, ergoterapi eller sosialfag, og minimum ett års praksis. Søkere som har 2-årig høyskoleutdanning etter tidligere rammeplaner, gis mulighet for å søke på grunnlag av realkompetanse. For opptak på grunnlag av realkompetanse, kreves at søker dokumenterer likeverdige kunnskaper og ferdigheter, sammenlignet med søkere som får tilbud om opptak etter rangering på grunnlag av poengberegning. (jfr. Utfyllende

4 bestemmelser 2-4 pkt.3). Likeverdige kunnskaper og ferdigheter kan bl.a dokumenteres gjennom relevant praksis utover minimumskravet på ett år. Relevans for arbeidsliv og videre studie Kandidaten kvalifiseres til arbeid med ernæringsfaglige problemstillinger, både helsefremmende ernæringstiltak på individ og systemnivå og ernæringstiltak i utsatte grupper. Etter bestått videreutdanning vil kandidaten være kvalifisert til å ivareta funksjonen som ernæringskontakt og inngå i ressursgrupper innen ernæring både innen helse- og omsorgssektoren, og i barnehage og skole. Fullført videreutdanning gir 30 studiepoeng. Bestått videreutdanning kan gi mulighet til, på individuelt grunnlag, å søke emnefritak og innpassing i relevante mastergradsstudier. Læringsutbytte Etter gjennomført studium skal kandidaten ha tilegnet seg følgende kompetanse: Kunnskap Studenten - har fordypet kunnskap om sentrale styringsdokumenter innen tema ernæring og folkehelse - kan redegjøre for ulike matvaregrupper, næringsstoffene og deres omsetning - har dybdekunnskap om kostanbefalinger for befolkningen generelt og sårbare grupper spesielt - har avansert kunnskap om sammenhengen mellom kosthold og sykdom (ernæringsepidemiologi) samt hvordan kostfaktorer kan forebygge og behandle ikkesmittsomme sykdommer - har kunnskap om når ernæringskartlegging skal gjennomføres - har avansert kunnskap om kostholdsveiledning i helsefremmende og forebyggende ernæringsarbeid - har forståelse for ulike matkulturer Ferdigheter Studenten - kan utføre selvstendig observasjon, kartlegging og vurdering av ernæringsstatus ved bruk av systematisk kartleggingsverktøy og -metoder

5 - kan planlegge og sette opp helsefremmende kostplaner og menyer for enkeltpersoner og grupper - kan anvende kunnskap om miljø- og kulturbetingelser for kosthold og ernæringsarbeid - kan anvende veiledningskompetanse på individ- og gruppenivå for å fremme et godt kosthold - kan sette sammen måltider i tråd med norske kostanbefalinger og klinisk ernæringsforskning - arbeider kunnskapsbasert i eget praktisk ernæringsarbeid - anvender arbeidsformer som fremmer samarbeid, myndiggjøring og medvirkning i samhandling med enkeltpersoner og familier med ernærings- og helseutfordringer Generell kompetanse Studenten - kan ta stilling til ernæringsfaglige problemstillinger og bidra til faglige diskusjoner og debatter om kosthold og helse gjennom en kunnskapsbasert tilnærming - reflekterer over muligheter og utfordringer i møte med etiske problemer i ernæringsarbeidet - viser kritisk refleksjon knyttet til anvendelsen av teorier, modeller og metoder i kostholdsarbeidet både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer - viser innsikt i muligheter og utfordringer knyttet til kulturforskjeller - har evne til kritisk refleksjon over egne verdier, holdninger og handlingsvalg i utøvelse av eget fag og i klinisk veiledning - synliggjør og utforsker egen rolle i tverrfaglig tjenesteutøvelse Læringsaktiviteter Undervisningen organiseres som deltidsstudium med seks samlinger av 3 dager fordelt på to semestre. Studiet fremmer aktiv læring og samarbeid på tvers av sektorer, og anvender digitale læringsformer som bidrar til å bygge og dele kunnskap og nødvendig kompetanse. Læringsaktivitetene omfatter aktiv bruk av høyskolens digitale læringsportal, gruppearbeid, praktiske oppgaver og ressursforelesninger. Studiet forutsetter bruk av og systematisk kunnskapsinnhenting i elektroniske databaser.

6 Studentene skal prøve ut ulike kartleggingsverktøy og metoder i egen praksis, samt gjøre praktiske oppgaver og vurderinger som dokumenteres i studentens arbeidsmappe og ved presentasjon i seminarer. Det er utarbeidet eget studiehefte som beskriver oppgaver, tidsfrister og kriterier for godkjenning av oppgaver underveis. Vurdering og eksamen i studieprogrammet Det er obligatorisk deltakelse i alle læringsaktivitetene. For å kunne fremstille seg til eksamen må studenten ha deltatt minimum 80 %. Mellom hver studiesamling gjennomføres arbeidskrav med utgangspunkt i egen praksis/case som innleveres i høgskolens digitale læringsplattform. Arbeidskravene vurderes til godkjent/ikke godkjent. Alle arbeidskravene må være godkjente for å kunne fremstille seg til eksamen. Studiet avsluttes med en individuell hjemmeeksamen over 5 dager. Eksamensoppgaven bygger på tidligere innleverte arbeidskrav. Omfanget er på 3000 ord. Det gis gradert karakter (A-F). Internasjonalisering og studentutveksling Ikke aktuelt. Innpassing Kontakt fakultetet om innpassing (godskrivning av tidligere utdanning) i studieprogrammet. Evaluering av studiet Studieprogrammet skal jevnlig evalueres for å holde høy kvalitet. Studentene forventes å delta aktivt i evalueringer, spørreundersøkelser, møter med mere for å bidra til å heve kvaliteten på studieprogrammet. Evalueringene skjer i tråd med HSNs kvalitetssystem. Annet Pensum har et omfang på totalt 2100 sider hvorav ca. 900 sider er selvvalgt. Godkjent studieplan med tilhørende emner Heidi Kapstad, dekan/ Anne Grethe Steinsvåg, studiekoordinator videreutdanninger.