MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Fasaderehabilitering ved Høgskolen i Narvik Lodve Langes gate 2, Narvik

Transkript

1 Lodve Langes gate 2, Narvik November 2014 Dronningens gate 52/54, 8509 Narvik Telefon:

2 FP Rev MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: MSB Kunde: Statsbygg Nord Sammendrag: Sweco Norge AS er engasjert av Statsbygg Nord v/ Roger Ramstad for å utarbeide en miljøsaneringsbeskrivelse for Høgskolen i Narvik, med tanke på riving og rehabilitering av fasader på deler av bygningen. Det er tatt materialprøver av vindsperreskiver og ytterveggskledning, som er sendt til analyse i laboratorium. Utvalget av prøver til analyse er gjort av miljøkartlegger Mikael af Ekenstam. Funnene er som følger: Påvist innehold av asbest i vindsperreskiver (Internit). Avkreftet innehold av klorparafiner i ytterveggskledning (steni-plater). En del fraksjoner må på denne bakgrunn leveres som farlig avfall, og behandles deretter. Det stilles krav til håndtering, lagring, transport og levering. Vindsperreskiver i alle berørte fasader må håndteres som farlig avfall grunnet innehold av asbest. Garasjeporter i de berørte fasadene må håndteres som farlig avfall grunnet antatt innehold av KFK/HKFK. Vinduer og dører i alle berørte fasader må håndteres som farlig avfall grunnet antatt innehold av klorparafiner og/eller ftalater. Ved miljøkartlegging vil det alltid være en viss risiko for skjulte forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer som ikke avdekkes. Det er derfor viktig at entreprenør som skal utføre riving og rehabilitering har kompetanse på området og følger opp med flere materialprøver ved behov. Byggherre må være forberedt på at det kan komme uforutsette kostnader som følge av dette. Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Mikael af Ekenstam Kontrollert av: Sign.: Espen Vestbø Oppdragsansvarlig / avd.: Oppdragsleder / avd.: Ingrid Søraas / divisjon Energi, avd. 281 Liv Hilde Alm / divisjon Energi, avd ; Tera p:\281\ hin fasaderehabilitering. statsbygg nord\08 rapporter - notater\02 notater\miljøsaneringsbeskrivelse\ _msb01_hin fasaderehabilitering_b.docx

3 Innholdsfortegnelse 1 Oppdragsbeskrivelse Data om det kartlagte objektet Data om miljøkartleggingen Kart over eiendommen Bakgrunn for miljøkartleggingen Om bygningen Bakgrunnsinformasjon om miljøkartlegging Generelt Krav om kartlegging og analyser Grenseverdier farlig avfall Holdbarhet på rapport Miljøsanering og levering av avfall Gjenbruk av tunge rivemasser Funn av miljøfarlige stoffer Asbest PCB Ftalater Klorparafiner Metaller Bromerte flammehemmere (BFH) Olje og oljeforurensning (hydrokarboner/thc) PAH KFK/HKFK Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Dører og vinduer Oppsummering Tabell med alle registrerte forekomster av farlig avfall Referanser Vedlegg... 17

4 1 Oppdragsbeskrivelse 1.1 Data om det kartlagte objektet Eiendomsdata Gnr. Bnr. Festenr. Seksj.nr. Kommune 40 Bygn.nr. 177 Bolignr. Andelsnr. Aksjenr. Narvik Adresse Postnr. Poststed Lodve Langes gate Narvik Bygningsdata Byggeår Antall etasjer Hovedkonstruksjon kjeller Bærekonstruksjon i plassstøpt betong, Rehab år Bruttoareal (BTA) utlektet og isolert. Steni fasadeplater Ukjent utvendig. Nåværende eier Statsbygg 1.2 Data om miljøkartleggingen Analysetidspunkt Befaringsdato(er) Rapportdato / rev. dato Oppdragsgiver Navn Firma Funksjon Roger Ramstad Statsbygg Nord Prosjektleder E-post Telefon Roger.Ramstad@statsbygg.no Rådgivere RIM RIM Navn Firma Kompetanse Mikael af Ekenstam Sweco Norge AS Msc. E-post Telefon mikael.af.ekenstam@sweco.no Navn Firma Kompetanse Espen Vestbø Sweco Norge AS Ing. Bsc E-post Telefon Espen.vestbo@sweco.no Laboratorier Firma Org.nr. ALS Laboratory Group Norway AS

5 Involverte Navn Firma Rolle Liv Hilde Alm Sweco Norge AS Oppdragsleder hos Sweco 1.3 Kart over eiendommen Figur 1: Kart over eiendommen. Kartkilde: Narvik kommune 1.4 Bakgrunn for miljøkartleggingen Formålet med miljøkartleggingen er den planlagte rehabiliteringen av deler av fasaden ved Høgskolen i Narvik. Disse delene av bygget er fra 1969, og fasadene består av plasstøpt betong + 5cm isolasjon + lufting + steni fasadeplater. 2

6 Store deler av bygningsmassen var i bruk under kartleggingen, men gjennom gamle byggetegninger og prøvetaking av materialer har vi skaffet oss et godt bilde av hvilke bygningsmaterialer bygningen inneholder. En kartlegging som er gjennomført i en bygning i bruk må likevel anses som foreløpig, og det vil kunne avdekkes flere funn av helse- og miljøfarlige stoffer ved selve rehabiliteringen. Funn som er gjort er markert på vedlagte tegninger. Det er ikke gjort noen oppmerking av påvist farlig avfall i bygningen. Slik oppmerking må eventuelt gjøres av entreprenør ved oppstart riving. Kartleggingen er utført etter beste evne og faglige skjønn, og Sweco Norge tar ikke ansvar for følgekostnader på grunn av eventuelle skjulte forekomster av farlig avfall som ikke er avdekket. 1.5 Om bygningen Den delen ved Høgskolen i Narvik som omfattes av prosjektet er fra 1969, og fasadene består av plasstøpt betong + 5cm isolasjon + lufting + steni fasadeplater. På adm. fløyen er det bygd på en ekstra etasje rundt 1998, med trestenderverk og 15cm isolasjon. På nordsiden av gymfløyen er det bygd på en nyere klatrehall. Se figur 2 og 3 for en oversikt over bygget og de fasader som omfattes av rehabiliteringen. Det er planlagt utskifting av eksisterende fasadeplater og etterisolering med ca 10 cm isolasjon (isolasjonstykkelse skal vurderes i prosjektet). Fasadekledningen må fremstå som helhetlig og passe inn sammen med de nye delene av Høgskolen som ble bygd på slutten av 90-tallet, samt klatrehallen. I tillegg skal alle vinduene skiftes til vinduer med betydelig bedre U-verdi. De fleste vinduene er fra ca 1990, ved befaringen ble det påvist vinduer produsert i henholdsvis 1987, 1990 og Glassene er montert i aluminiumskarmer. Utenom utskifting av vinduer er det trolig ikke utført flere ombygninger siden byggeår. Opprinnelige detaljtegninger fra 1967 indikerer bruk av Internit som vindsperre i fasaden. Dette er et produkt som erfaringsmessig vil kunne inneholde asbest, noe som også ble bekreftet etter laboratorieanalyse av innsendt materialprøve. 3

7 Administrasjonsfløy Undervisningslokaler Gymfløy Kantine og bibliotek Figur 2: Plantegning for Høgskolen i Narvik. Hele de blåmarkerte fasadene omfattes av prosjektet. De rødmarkerte fasadene skal ikke rehabiliteres. Figur 3: Fasadetegninger for Høgskolen i Narvik. De blåmarkerte fasadene omfattes av rehabiliteringen. 4

8 2 Bakgrunnsinformasjon om miljøkartlegging 2.1 Generelt Helse- og miljøfarlige stoffer har i flere år blitt brukt i bygningsmaterialer og tekniske bygningsinstallasjoner. Bruken av de meste kjente stoffene var på sitt høyeste mellom 1955 og Ved miljøkartlegging gjøres det destruktive inngrep for uttak av materialprøver og kartlegging av oppbygning, men omfang av slike inngrep avhenger av om bygningen er i drift eller ikke. Det betyr at risiko for skjulte forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer normalt blir høyere når bygningen er i bruk under kartleggingen enn om den er fraflyttet. Entreprenør har også et selvstendig ansvar for å varsle byggherre og skille ut farlige stoffer som egen fraksjon, om man får mistanke om ikke-kartlagte helse- og miljøfarlige stoffer under arbeidene. 2.2 Krav om kartlegging og analyser Avfallsforskriftens kapittel 15 om byggavfall trådte i kraft 1. januar Kravene ble senere flyttet til byggteknisk forskrift (TEK) kapittel 9, under plan- og bygningsloven. Forskriften har følgende grunnleggende formulering ( 9-1): Byggverk skal prosjekteres, oppføres, driftes og rives, og avfall håndteres, på en måte som gir minst mulig belastning på naturressurser og det ytre miljø. Forskriften setter blant annet krav om avfallsplaner og kildesortering ved oppføring, endring og riving av bygninger og konstruksjoner. Det er krav om en sorteringsgrad på 60 % for ordinært avfall på bygge-/riveplassen. Forskriften krever også at det skal foretas en miljøkartlegging og utarbeides en miljøsaneringsbeskrivelse før bygninger og konstruksjoner endres eller rives, dette gjelder følgende tiltak: Vesentlig endring eller reparasjon av bygning, dersom tiltaket berører del av bygning som overskrider 100 m 2 BRA (søknadspliktige tiltak). Riving av bygning eller del av bygning som overskrider 100 m 2 BRA. Endring eller riving av konstruksjoner og anlegg dersom tiltaket genererer over 10 tonn bygge- og rivingsavfall. Dette gjelder kun konstruksjoner og anlegg, ikke bygninger. Ved søknad om ferdigattest skal sluttrapport for avfallshåndteringen legges ved, og eventuelle større avvik mellom planlagte og faktiske mengder skal dokumenteres/forklares. Utførende riveentreprenør plikter å fremskaffe dokumentasjon på hvor avfallet er levert og hvor mye som er levert av de forskjellige fraksjonene. Dette må oppbevares i 3 år etter at prosjektet er gjennomført, for eventuelt tilsyn fra offentlige myndigheter. Miljøkartlegging er en del av godkjenningsområdet prosjektering av miljøsanering etter byggesaksforskriften (SAK), noe som innebærer klare ansvarsforhold og kompetansekrav til personell som skal utføre miljøkartlegging. 5

9 2.3 Grenseverdier farlig avfall I Tabell 1 er det gitt en oversikt over grenseverdier for rene materialer (normverdier) og farlig avfall i henhold til forurensningsforskriftens kapittel 2 og avfallsforskriftens kapittel 11, for et utvalg miljøgifter som ofte forekommer i bygningsmaterialer. Tabell 1: Grenseverdier for rene materialer, og konsentrasjoner som er å anse som farlig avfall. Parameter Metaller: Grenseverdi, rene materialer [mg/kg] Grenseverdi, farlig avfall [mg/kg] Arsen Bly Kadmium 1, Kvikksølv Kobber Sink Krom (total) Krom (VI) Nikkel Organiske forbindelser PCB: (pr kongener og sum) Σ7PCB 0,01 50 Σ16 PAH 2 Sum: Benso(a)pyren 0,1 100 Hydrokarboner: THC C5-C6 THC >C6-C THC >C8-C10 10 THC >C10-C THC >C12-C Ftalater (for hvert enkelt stoff) DEHP 2, (0,5 %) DBP (0,5 % ) BBP (0,25 %) Bromerte flammehemmere HBCDD penta-bde okta-bde deka-bde TBBPA Miljøskadelige blåsemidler KFK HKFK (for hvert enkelt stoff) (0,25 %) (for hvert enkelt stoff) (0,1 %) Det finnes også en rekke grenseverdier for andre stoffer, og disse behandles senere i miljøsaneringsbeskrivelsen der de er relevante. 6

10 2.4 Holdbarhet på rapport Miljøkartlegging er et fagområde som er i utvikling, og det kommer stadig «nye» stoffer som klassifiseres som helse- og miljøfarlige. Derfor vil en miljøsaneringsbeskrivelse alltid bli utdatert på et tidspunkt. Sweco Norges miljøsaneringsbeskrivelser har generelt en holdbarhet på ca. 3 år fra utført kartlegging, og hvis rapporten skal brukes senere enn dette bør det utføres en supplerende kartlegging for å sikre at den er ajour med gjeldende regelverk. 2.5 Miljøsanering og levering av avfall Sweco Norge har ikke laget noen detaljert beskrivelse av hvordan miljøsanering skal utføres eller hvor helse- og miljøfarlig avfall skal leveres. Bakgrunnen for dette er at vi ikke ønsker å låse gjennomføringen til bestemte metoder, samt at entreprenører ofte har egne preferanser i forhold til valg av metoder og leveringssted/avfallsmottak. Det forutsettes at gjeldende regelverk for sanering følges, og at avfallet leveres til mottak som har tillatelse til å motta den aktuelle fraksjonen. 2.6 Gjenbruk av tunge rivemasser Med tunge rivemasser menes betong og murverk, inklusive mørtel/puss. Slike masser er svært ofte forurenset med PCB og tungmetaller fra tilsetningsstoffer og maling, og i enkelte typer bygninger også med hydrokarboner (oljesøl på verkstedsgulv mm.). Masser med forurensning over normverdien (grenseverdi for rene masser) kan ikke benyttes fritt, på grunn av fare for spredning av forurensning, selv om de kan ha en nytteverdi til utfyllingsformål. Massene regnes som avfall, og skal i utgangspunktet leveres til godkjent mottak for deponering. Under visse forutsetninger kan det søkes til Fylkesmannen om gjenbruk av lett forurensede masser, og aktuelle formål er da som bærelag under veier/plasser, samt til støyvoller og lignende. Massene må da plasseres over grunnvannstand, og primært under tett dekke. En slik løsning vil normalt innebære en miljøgevinst i forhold til kjøring til deponi på grunn av utslipp/ressursforbruk til transport. På Høgskolen i Narvik er gjenbruk av rivemasser foreløpig vurdert som lite aktuelt, da det ikke er egnede bruksområder for dette på tomten og det ikke vil bli store mengder tunge rivemasser i prosjektet. 7

11 3 Funn av miljøfarlige stoffer Kapitlet gir informasjon om hvilke funn som er gjort under kartleggingen. Analyserapporter fra laboratorium og tegninger med påførte funn og prøvesteder finnes i vedleggsdelen. 3.1 Asbest Asbest finnes typisk i bygningsplater og i forbindelse med eldre isolerte varmerør, men forekommer også i forbindelse med isolérglassruter, i enkelte typer vinyl gulvbelegg mm. Funn: Det er observert Internitplater inne i den gamle fasadekonstruksjonen, brukt som vindsperre utenpå isolasjonen. Det er sendt inn materialprøve til kjemisk analyse, der det ble konstatert innhold av krysotilasbest. 3. etasje i administrasjonsfløyen ble bygd i 1998, og inneholder derfor ikke Internit. Sted Materiale Omfang Bilde Farlig avfall Yttervegger Vindsperre/Internitplate 3,2 mm 1450 m 2 1 Ja Tabell 2: Oversikt over funn av asbest i bygningen. Miljøkrav til sanering: Materialer som inneholder asbest skal saneres/håndteres i samsvar med krav i forskrift om utførelse av arbeid, kapittel 4. Sanering kan kun utføres av firma som har nødvendig tillatelse fra Arbeidstilsynet. Bilder: Bilde 1:Vindsperreskive av Internit. 8

12 3.2 PCB PCB (polyklorerte bifenyler) ble benyttet i en lang rekke bygningsrelaterte produkter, samt i diverse tekniske installasjoner. Det finnes oftest i fugemasser, mørtel og maling, men også i eldre lysarmaturer, transformatorer, gulvbelegg mm. Isolérglassruter fra perioden regnes som PCB-holdige med mindre noe annet kan dokumenteres, se også eget kapittel. Funn: Det er ikke observert PCB-holdige materialer i konstruksjonene som skal rehabiliteres. 3.3 Ftalater Ftalater er mykgjørere som brukes i ulike plastmaterialer, særlig i vinyl gulvbelegg, vinyltapet (våtrom), vinyl gulvlister, vinyl håndlister, takfolie, etc. Funn: Det er ikke observert materialer med ftalater i konstruksjonene som skal rehabiliteres, annet enn hva som kan antas å finnes i vinduer og dører (beskrives i eget punkt). 3.4 Klorparafiner Klorparafiner erstattet PCB i mange sammenhenger, og er benyttet i en rekke myke produkter, som fugemasser og gulvbelegg. Isolerglassruter fra perioden inneholder ofte store mengder klorparafiner. Funn: Det ble sendt inn materialprøve av steni-platene i ytterveggskledningen til kjemisk analyse. Her ble det avkreftet innhold av klorparafiner. Det er ikke observert materialer med klorparafiner i konstruksjonene som skal rehabiliteres, annet enn hva som kan antas å finnes i vinduer og dører (beskrives i eget punkt). 9

13 3.5 Metaller Metaller forekommer ofte som rent metall, men også ofte som tilsetningsstoff i maling, belegg og ulike plastprodukter. Det mest vanlige metallet med tanke på farlig avfall fra bygninger er bly, som i hovedsak ble benyttet i beslag, rørskjøter og som tilsetningsstoff i ulike produkter. Kvikksølv er et annet ofte forekommende metall, og finnes i lysstoffrør og andre lyskilder basert på kvikksølvdamp. Det ble også brukt som tilsetningsstoff i maling. Kvikksølv hadde også flere bruksområder, og det kan forekomme i rørsystem (vannlåser) der det har vært tannlegekontor (amalgam) og helseinstitusjoner (knuste termometere). Funn: Opprinnelige detaljtegninger for fasadekonstruksjonen indikerer et mindre omfang av metaller, for eksempel i sålbenkbeslag. Det er også sannsynlig at det er et begrenset omfang av trykkimpregnert trevirke i fasadekonstruksjonene, se vedlagte detaljtegninger. Ved riving må man også være oppmerksom på andre funn av trykkimpregnert treverk, som må håndteres som farlig avfall. Miljøkrav til sanering: Materialer som inneholder metaller over grenseverdier for farlig avfall skal sorteres ut i egne fraksjoner og leveres til godkjent mottak. Enheter som inneholder kvikksølvdamp eller flytende kvikksølv skal håndteres og emballeres slik at knusing unngås. Rene metaller sorteres ut og leveres til metallgjenvinning. Bygningsdeler/konstruksjoner av metall med malte overflater skal sendes til metallgjenvinning selv om malingen isolert sett er farlig avfall, ref. «Omforente bransjeløsninger for overflatesjikt på metallavfall med innhold av farlige stoffer» fra Forum for miljøkartlegging og sanering, I slike tilfeller skal det gjøres tiltak for å sikre et akseptabelt arbeidsmiljø og hindre spredning av farlige stoffer ved riving, håndtering og transport. Trykkimpregnert trevirke sorteres ut og leveres som egen fraksjon. Tunge materialer som er lavforurenset med metaller (over normverdi og under grenseverdi for farlig avfall) skal ivaretas for å unngå spredning av forurensning, og slutthåndtering er avhengig av den konkrete konsentrasjonen av metaller i materialet. 10

14 3.6 Bromerte flammehemmere (BFH) BFH finnes ofte i bygningstekstiler som gardiner og tepper, men også i noen typer plastisolasjon. Videre er de ofte forekommende i plast som inngår i elektriske anlegg. Funn: Det er ikke observert materialer med innhold av bromerte flammehemmere i konstruksjonene som skal rehabiliteres. 3.7 Olje og oljeforurensning (hydrokarboner/thc) Oljeforurensning finnes ofte i gulv i verksteder, fabrikklokaler og lignende. Enkelte installasjoner/maskiner inneholder også olje, for eksempel fyrkjeler. Det finnes ofte nedgravde eller synlige oljetanker, men også mindre fat/kanner/kar som inneholder olje. Asfaltprodukter til taktekning og lignende kan inneholde hydrokarboner over grenseverdi for farlig avfall. Typiske dørlukkere inneholder hydraulikkolje, ofte med ulike miljøfarlige tilsetningsstoffer. Funn: Det er ikke observert materialer med innhold av olje i konstruksjonene som skal rehabiliteres. 3.8 PAH PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner) er tjærestoffer som finnes i eldre takpapp, membraner og lignende. Andre bruksområder er blant annet kreosotimpregnert trevirke og noen typer maling. Finnes også i pipeløp/fyringsanlegg. Funn: Det er ikke observert materialer med innhold av PAH i konstruksjonene som skal rehabiliteres. 11

15 3.9 KFK/HKFK KFK/HKFK (klorfluorkarbon/hydroklorfluorkarbon) finnes i kjølemedium i eldre kjøleanlegg, samt som blåsemiddel i ulike typer plastisolasjon, primært polyuretan (PUR). Slik isolasjon finnes oftest i garasjeporter og kjøle-/fryserom. Funn: Det er observert garasjeporter i administrasjonsfløy og gymfløy som må antas inneholde KFK/HKFK. Sted Materiale Omfang Bilde Farlig avfall Aministrasjonsfløy: vestfasade Garasjeporter 2 stk 2 JA Gymfløy: østfasade Garasjeporter 2 stk 3 JA Tabell 3 Oversikt over funn av KFK/HKFK i bygningen. Miljøkrav til sanering: Kjøleanlegg skal tømmes av godkjent firma, og når dette er utført kan anlegget defineres som EE-avfall og skrapmetall/restavfall. Elementer isolert med polyuretan demonteres hele og leveres til godkjent mottak, skader på elementene må unngås. Elementer som dokumenteres å ha lavere innhold av KFK/HKFK enn grenseverdi for farlig avfall kan håndteres som restavfall. Bilder: Bilde 2: Garasjeporter i vestfasade på administrasjonsfløy. Bilde 3: Garasjeporter i østfasade på gymfløy Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Alle elektriske og elektroniske komponenter i en bygning defineres som EE-avfall. Slikt avfall kan inneholde en lang rekke helse- og miljøskadelige stoffer. Funn: Det er ikke observert komponenter av elektrisk og elektronisk avfall i konstruksjonene som skal rehabiliteres. 12

16 3.11 Dører og vinduer Dører og vinduer kan inneholde en lang rekke farlige stoffer. Dette gjelder særlig eldre dører med branntekniske egenskaper, samt dører og vinduer med isolérglass, men enklere dører og vinduer kan også være farlig avfall. Generelt kan dører og vinduer inneholde følgende: Alle dører og vinduer: - Fugemasser med PCB/klorparafiner/ftalater ved innsetting. - Tungmetaller i impregnering og maling. - Ftalater i tettelister/pakninger. - Asbestholdig kitt ved glassinnsetting. Dører med branntekniske egenskaper: - Asbest innbakt i døren, særlig i ståldører. - Olje i dørlukker. Dører og vinduer med isolérglass: - Forseglingsmasse med PCB/klorparafiner/ftalater. I henhold til rutine fra Forum for miljøkartlegging og -sanering, 2012, skal isolérglassvinduer uansett skal behandles som farlig avfall, med mindre dette avkreftes med detaljerte undersøkelser av den enkelte vindustype. Eldre dører med branntekniske egenskaper undersøkes spesielt med tanke på asbest. Funn: Det er observert vinduer med produksjonsår 1987, 1990 og Det er ikke PCB i disse vinduene, men de må håndteres som farlig avfall grunnet antatt innhold av andre helse- og miljøfarlige stoffer. Sted Materiale Omfang Bilde Farlig avfall Administrasjonsfløy: øst-, nord- og vestfasade Vinduer og dører 412 stk* 4 JA** Kantine og bibliotek: nord- og sørfasade Vinduer og dører 107 stk* 5 JA** Gymfløy: vest- og østfasade Vinduer 77 stk* 6 JA** Undervisningslokaler: vest- og sørfasade Vinduer og dører 444 stk* 7 JA** Tabell 4 Oversikt over funn av vinduer/dører som er farlig avfall i bygningen. * Det er skilt mellom ulike glassfelter i samme enhet. ** Vinduer som skal skrotes behandles som farlig avfall inntil analyser viser noe annet. Miljøkrav til sanering: Isolérglass med ramme/dørblad leveres hele til godkjent mottak. Også fugemasser rundt vinduene må håndteres som farlig avfall. 13

17 Bilde 4:Vinduer på østfasade i administrasjonsfløy Bilde 5:Vinduer på nordfasade i kantine og bibliotek. Bilde 6:Vinduer på østfasade i gymfløy. Bilde 7:Vinduer på vestfasade i undervisningslokaler. 14

18 4 Oppsummering Det er påvist farlig avfall i byggverket, og dette avfallet må saneres og leveres til godkjente mottak for den aktuelle avfallstypen. Tabell 5 gir en total oversikt over hva som er funnet og hvor det befinner seg. Videre finnes det tegninger med påførte prøvepunkter og forekomster av farlig avfall i vedlegg B. Miljøsanering skal utføres i henhold til gjeldende regelverk og utføres av firma som har godkjenning for den aktuelle typen sanering. Avfallet skal kildesorteres, og deretter oppbevares i lukket beholder eller låsbar container. Alt farlig avfall skal leveres til mottak som har gyldig konsesjon for den aktuelle avfallsfraksjonen. Entreprenør er ansvarlig for at avfallshåndteringen dokumenteres i form av en standardisert sluttrapport som leveres til ansvarlig søker og/eller byggherre snarest mulig etter at arbeidene er avsluttet. Faktiske avfallsmengder skal dokumenteres med veiesedler eller tilsvarende fra avfallsmottaket, og denne dokumentasjonen skal vedlegges sluttrapporten. Dersom det under rivearbeider avdekkes andre forekomster som kan ha helse- og/eller miljøskadelige virkninger skal arbeidet stanses og materialet undersøkes/analyseres. Entreprenør skal i slike tilfeller varsle byggherren og avtale nærmere undersøkelser, eller ansvarlig rådgiver skal utføre kartlegging av forekomsten. 4.1 Tabell med alle registrerte forekomster av farlig avfall I Tabell 5 er alle registrerte forekomster av farlig avfall samlet på ett sted Avfallsfraksjon Sted Materiale Omfang Asbest KFK/HKFK Yttervegger Aministrasjonsfløy: vestfasade Vindsperre/Internitplate 3,2 mm Garasjeporter 1450 m 2 KFK/HKFK Gymfløy: østfasade Garasjeporter 2 stk Vinduer og dører Vinduer og dører Vinduer og dører Vinduer og dører Administrasjonsfløy: øst-, nord- og vestfasade Kantine og bibliotek: nord- og sørfasade Gymfløy: vest- og østfasade Undervisningslokaler: vest- og sørfasade Vinduer og dører Vinduer og dører Vinduer Tabell 5 Oversikt over alle registrerte forekomster av farlig avfall. Vinduer og dører 2 stk 412 stk 107 stk 77 stk 444 stk 15

19 5 Referanser 1. Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift), Kommunal- og regionaldepartementet, mars Veiledning til Byggteknisk forskrift 2010, Statens Bygningstekniske Etat, Forskrift om byggesak (byggesaksforskriften), Kommunal- og regionaldepartementet, mars Veiledning om byggesak, Statens Bygningstekniske Etat, Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften), Miljøverndepartementet, juni Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (Forskrift om utførelse av arbeid), Arbeidsdepartementet, desember Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), Miljøverndepartementet, juni Rutine isolérglassvinduer, Forum for miljøkartlegging og sanering, mars Miljøkartlegging av bygninger og anlegg, sjekkliste, Hjellnes Consult as, oktober Omforente bransjeløsninger for overflatesjikt på metallavfall med innhold av farlige stoffer, Forum for miljøkartlegging og sanering, februar

20 6 Vedlegg Vedlegg A Vedlegg B Analyseresultater Tegninger 17

21 Rapport Side 1 (2) N AVN5V19LY6 Registrert Utstedt Prosjekt Bestnr : HIN Fasaderehabilitering Sweco Norge AS Mikael af Ekenstam Dronningensgt. 52/54 N-8509 Narvik Norge Analyse av material Deres prøvenavn Prøve 1- Internit Faststoff Labnummer Analyse Aktinolittasbest* Amosittasbest* Antofylittasbest* Krysotilasbest* KrokidoliUasbest* Tremolittasbest* NOO Resultater n.d. n.d. n.d. påvist n.d. n.d. Enhet Metode Utført Sign 1 ERAN 1 ERAN 1 ERAN 1 ERAN 1 ERAN 1 ERAN ALS Laboratory Group Norway AS Web: PS 643 Skøyen E-post: info.on@alsglobal.com N-0214 Oslo Tel: Norway Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av Erlend Andresen :41 :15 Clienl Service erlend.andresen@alsglobal.com

22 Rapport Side 2 (2) N AVN5V19LY6 etter parameternavn indikerer uakkreditert analyse. n.d. betyr ikke påvist. n/a betyr ikke analyserbart. < betyr mindre enn. > betyr større enn. Metodespesifikasjon 1 Bestemmelse av asbest Metode: Deteksjon og kvantifisering: Note: SEM Scanning-elektronmikroskop (SEM). Intrumentet er utstyrt med en energidispersiv detektor for bestemmelse av element med atomnummer >5. Analysen er kvalitativ. 1 )dersom asbest ikke påvises, vil dette fremgå av resultatene som "n.d". 2)dersom asbest påvises, vil dette fremgå av resultatene som "påvist". ERAN Godkjenner Erlend Andresen Underleverandør 1 Ansvarlig laboratorium: Akkreditering : ALS Scandinavia AB, Maskinv.2, Taby, Sverige SWEDAC, registreringsnr Denne rapporten får kun gjengis i sin helhet, om ikke utførende laboratorium på forhånd har skriftlig godkjent annet. Angående laboratoriets ansvar i forbindelse med oppdrag, se aktuell produktkatalog eller vår webside lobal.no Den digitalt signert PDF-fil representerer den opprinnelige rapporten. Eventuelle utskrifter er å anse som kopier. 1 Utførende teknisk enhet (innen ALS Laboratory Group) eller eksternt laboratorium (underleverandør). ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel: Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av Erlend Andresen :41:15 Clien! Service erlend.andresen@alsglobal.com

23 Rapport Side 1 (2) N CH4CRUCQPS Registrert Utstedt Prosjekt Bestnr : HIN Fasaderehabilitering Sweco Norge AS Mikael af Ekenstam Dronningensgt. 52/54 N-8509 Narvik Norge Analyse av material Deres prøvenavn Prøve 2- Steni Faststoff Labnummer NOO Analyse Kortkj.klorerte parafiner SCCP Mellomkj.klor. parafiner MCCP Resultater Enhet Metode <100 mg/kg 1 <100 mg/kg 1 Utført 1 1 Sign ERAN ERAN ALS Laboratory Group Norway AS Web: Dokumentet er godkjent Erlend Andresen PS 643 Skøyen E-post: info.on@alsglobal.com og digitalt signert av :47:52 N-0214 Oslo Tel: Clienl Service Norway Fax: erlend.andresen@alsglobal.com

24 Rapport Side 2 (2) N CH4CRUCQPS * etter parameternavn indikerer uakkreditert analyse. n.d. betyr ikke påvist. n/a betyr ikke analyserbart. < betyr mindre enn. > betyr større enn. Metodespesifikasjon 1 Bestemmelse av klorerte parafiner. Metode: ISO Deteksjon og kvantifisering: GC-NCI/MSD Kvantifikasjonsgrenser: 0,10 mg/kg Note: SCCP er kortkjedede klorerte parafiner (C10-C13) MCCP er mellomkjedede klorerte parafiner (C14-C17) Kvantifiseringsgrensen kan variere med prøvematriks. ERAN Godkjenner Erlend Andresen Underleverandør 1 Ansvarlig laboratorium: GBA, Flensburger StraBe 15, Pinneberg, Tyskland Lokalisering av andre GBA laboratorier: Hildesheim Gelsenkirchen Freiberg Hamein: Hamburg: Akkreditering: Daimlerring 37, Hildesheim WiedehopfstraBe 30, Gelsenkirchen MeiBner Ring 3, Freiberg BrekelbaumstraBe 1, Hameln GoldschmidstraBse 5, Hamburg DAkks, registreringsnr. D-PL Kontakt ALS Laboratory Group Norge, for ytterligere informasjon Måleusikkerheten angis som en utvidet måleusikkerhet (etter definisjon i "Guide to the Expression of Uncertainty in Measurement", ISO, Geneva, Switzerland 1993) beregnet med en dekningsfaktor på 2 noe som gir et konfidensinterval på om lag 95%. Måleusikkerhet fra underleverandører angis ofte som en utvidet usikkerhet beregnet med dekningsfaktor 2. For ytterligere informasjon, kontakt laboratoriet. Denne rapporten får kun gjengis i sin helhet, om ikke utførende laboratorium på forhånd har skriftlig godkjent annet. Angående laboratoriets ansvar i forbindelse med oppdrag, se aktuell produktkatalog eller vår webside no Den digitalt signert PDF-fil representerer den opprinnelige rapporten. Eventuelle utskrifter er å anse som kopier. 1 Utførende teknisk enhet (innen ALS Laboratory Group) eller eksternt laboratorium (underleverandør). ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen N-0214 Oslo Norway Web: E-post: info.on@alsglobal.com Tel : Fax: Dokumentet er godkjent og digitalt signert av Erlend Andresen :47:52 elien! Service erlend.andresen@alsglobal.com

25 f ' I I Il Il

26