MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Stange helse og omsorgssenter Dr. Thorshaugs veg 25, 2335 Stange

Transkript

1 Bilag 3 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Dr. Thorshaugs veg 25, 2335 Stange April/Mai 2016 Vangsvegen 143, 2321 Hamar Telefon:

2 Rev MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Miljøsaneringsrapp. Kunde: Stange kommune Sammendrag: Sweco Norge AS er engasjert av Stange kommune v/ Leif-Thore Holsether for å utarbeide en miljøsaneringsbeskrivelse for nytt kantine kjøkken ved, med tanke på renovering av kjøkkenområde. Det er tatt materialprøver av blant annet veggplater, veggbelegg og fuger, og prøver er sendt til analyse i laboratorium. De viktigste funnene er som følger: Kjøleanlegg med kjølemedium R134a Olje i dørpumper og kjølekompressorer Bromerte flammehemmere i cellegummi på rørisolasjon En del fraksjoner må på denne bakgrunn leveres som farlig avfall, og behandles deretter. Det stilles krav til håndtering, lagring, transport og levering. Kjølemedium E134a med avfallskode EAL-kode: andre halogenerte løsemidler og løsemiddelblandinger, må håndteres av et godkjent virksomhet som har det nødvendige utstyr til håndtering Olje må tømmes fra de nevnte enheter og leveres som egen fraksjon til godkjent mottak Ved miljøkartlegging vil det alltid være en viss risiko for skjulte forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer som ikke avdekkes. Det er derfor viktig at entreprenør som skal utføre riving har kompetanse på området og følger opp med flere materialprøver ved behov. Byggherre må være forberedt på at det kan komme uforutsette kostnader som følge av dette Innlegg negativt svar på asbest prøve NOYVON Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Yvonne Chr. Johansen Kontrollert av: Julie K. Nguyen Sign.: Oppdragsansvarlig / avd.: Oppdragsleder / avd.: Tom Sagbakken / divisjon Infra, avd. 231 Yvonne Chr. Johansen / divisjon Infra, avd ; Tera p:\231\ miljøkartlegging stange helse- og omsorgssenter\08 rapporter\01 rapporter\ miljøsaneringsrapport stange helse og omsorgssenter ferdig.docx

3 p:\231\ miljøkartlegging stange helse- og omsorgssenter\08 rapporter\01 rapporter\ miljøsaneringsrapport stange helse og omsorgssenter ferdig.docx

4 Innholdsfortegnelse 1 Oppdragsbeskrivelse Data om det kartlagte objektet Data om miljøkartleggingen Kart over eiendommen Bakgrunn for miljøkartleggingen Om bygninger og konstruksjoner Bakgrunnsinformasjon om miljøkartlegging Generelt Krav om kartlegging og analyser Grenseverdier farlig avfall Holdbarhet på rapport Miljøsanering og levering av avfall Gjenbruk av tunge rivemasser Funn av miljøfarlige stoffer Materialprøver Asbest PCB Metaller Bromerte flammehemmere (BFH) Olje og oljeforurensning (hydrokarboner/thc) Halogenerte hydrokarboner Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Dører og vinduer Oppsummering Tabell med alle registrerte forekomster av farlig avfall Referanser Vedlegg... 21

5 1 Oppdragsbeskrivelse 1.1 Data om det kartlagte objektet Eiendomsdata Gnr. Bnr. Festenr. Seksj.nr. Kommune 93 Bygn.nr. 302 Bolignr. Andelsnr. Aksjenr. Stange Adresse Postnr. Poststed Dr. Thorshaugs veg 25, 2335 Stange 2335 Stange Konstruksjonsdata Byggeår Antall etasjer Hovedkonstruksjon Ca Kun innvendig renovering som ikke Rehab år Bruttoareal tiltak (BTA) påvirker hovedkonstruksjon på bygget. Ukjent Ca. 120m 2 Nåværende eier Stange kommune 1.2 Data om miljøkartleggingen Analysetidspunkt Befaringsdato Rapportdato / rev. dato / Oppdragsgiver Navn Firma Funksjon Leif-Thore Holsether Stange kommune Prosjektleder E-post Telefon Leif-Thore.Holsether@stange.kommune.no Rådgivere RIM Navn Firma Kompetanse Yvonne Chr. Johansen Sweco Norge AS Ing. E-post Telefon Yvonne.johansen@sweco.no Laboratorier Firma Org.nr. Eurofins Environment Testing Norway AS

6 1.3 Kart over eiendommen Figur 1: Kart over eiendommen, med angivelse av kartlagt del av bygning med pil. Kartkilde: hedmarkenkart.no. 2

7 1.4 Bakgrunn for miljøkartleggingen Formålet med miljøkartleggingen er renovering av eksisterende kjøkkenavdeling, som skal bygges om til eget kantinekjøkken samt møterom. Gammelt kjøleanlegg i kjeller under kjøkken, som er knyttet til kjølerom på kjøkken, skal fjernes og erstattes. Begge kjølerom, tørrvarelager og kontor skal rives (fig.1). Kantineområdet, sentraloppvask, kaldt- og varmt kjøkken skal ribbes. Hvis mulig skal eksisterende fliser på gulv og belegg i kantineområde beholdes, og nytt gulv legges over det eksisterende. Dører inn til kjølerom er fra 2007 og skal fjernes. Vindu i fasade skal byttes ut. I kjeller skal gammelt kjøleanlegg fases ut (se plantegning over kjeller i vedlegg A). Figur 1: Plantegning over kjøkkenområde som skal renoveres. Inventar/løsøre som finnes på tiltaket er ikke vurdert i detalj, men medtatt der det ligger åpenbart risiko i forhold til helse og/eller miljø. Prøvepunkter som er utført er markert på vedlagte tegninger. Det er ikke gjort noen oppmerking av påvist farlig avfall på stedet, slik oppmerking må gjøres av entreprenør ved oppstart av riving. Kartleggingen er utført etter beste evne og faglige skjønn, og Sweco Norge tar ikke ansvar for følgekostnader på grunn av eventuelle skjulte forekomster av farlig avfall som ikke er avdekket. 3

8 1.5 Om bygninger og konstruksjoner Kantineområdet har linoleumbelegg på gulv, mens kjøkkenområdet har flisbelagt gulv. Skillevegg mellom kantine og sentral oppvaskrom består av pusset teglstein. Veggen i kantineområdet er delvis flislagt, mens den på andre siden har epoxybelegg på veggen. Tak i kantineområdet har metallhimling (spiler av aluminium/stål). Himling i kjøkken består av forskjellige materialer (systemhimling, takplater). Kjølerom er bygd opp med stålplater. Ved rivning må man være oppmerksom på inntak av propangass og ledninger som er observert med plassering over himling på kjøkkenet (Bilde 1 og 2). Bilde 1: Utvendig bilde av tiltaksområdet. Bilde 2: Propangass på kjøkken går over himling. Det er trolig gjort flere mindre ombygninger siden byggeår, men omfanget er ukjent. Ut fra byggeår og virksomhet er det stor sannsynlighet for at det finnes bygningsmaterialer som inneholder helse- og miljøskadelige stoffer som asbest, PCB, m.fl. 4

9 2 Bakgrunnsinformasjon om miljøkartlegging 2.1 Generelt Helse- og miljøfarlige stoffer har i flere år blitt brukt i bygningsmaterialer og tekniske bygningsinstallasjoner. Bruken av de meste kjente stoffene var på sitt høyeste mellom 1955 og Ved miljøkartlegging gjøres det destruktive inngrep for uttak av materialprøver og kartlegging av oppbygning, men omfang av slike inngrep avhenger av om bygningen/anlegget er i drift eller ikke. Det betyr at risiko for skjulte forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer normalt blir høyere når bygningen/anlegget er i bruk under kartleggingen enn om den er fraflyttet. Entreprenør har også et selvstendig ansvar for å varsle byggherre og skille ut farlige stoffer som egen fraksjon, om man får mistanke om ikke-kartlagte helse- og miljøfarlige stoffer under arbeidene. 2.2 Krav om kartlegging og analyser Avfallsforskriftens kapittel 15 om byggavfall trådte i kraft 1. januar Kravene ble senere flyttet til byggteknisk forskrift (TEK) kapittel 9, under plan- og bygningsloven. Forskriften har følgende grunnleggende formulering ( 9-1): Byggverk skal prosjekteres, oppføres, driftes og rives, og avfall håndteres, på en måte som gir minst mulig belastning på naturressurser og det ytre miljø. Forskriften setter blant annet krav om avfallsplaner og kildesortering ved oppføring, endring og riving av bygninger og konstruksjoner. Det er krav om en sorteringsgrad på 60 % for ordinært avfall på bygge-/riveplassen. Forskriften krever også at det skal foretas en miljøkartlegging og utarbeides en miljøsaneringsbeskrivelse før bygninger og konstruksjoner endres eller rives, dette gjelder følgende tiltak: Vesentlig endring eller reparasjon av bygning, dersom tiltaket berører del av bygning som overskrider 100 m 2 BRA (søknadspliktige tiltak). Riving av bygning eller del av bygning som overskrider 100 m 2 BRA. Endring eller riving av konstruksjoner og anlegg dersom tiltaket genererer over 10 tonn bygge- og rivingsavfall. Dette gjelder kun konstruksjoner og anlegg, ikke bygninger. Ved søknad om ferdigattest skal sluttrapport for avfallshåndteringen legges ved, og eventuelle større avvik mellom planlagte og faktiske mengder skal dokumenteres/forklares. Utførende riveentreprenør plikter å fremskaffe dokumentasjon på hvor avfallet er levert og hvor mye som er levert av de forskjellige fraksjonene. Dette må oppbevares i 3 år etter at prosjektet er gjennomført, for eventuelt tilsyn fra offentlige myndigheter. Miljøkartlegging er en del av godkjenningsområdet prosjektering av miljøsanering etter byggesaksforskriften (SAK), noe som innebærer klare ansvarsforhold og kompetansekrav til personell som skal utføre miljøkartlegging. 5

10 2.3 Grenseverdier farlig avfall I Tabell 1 er det gitt en oversikt over grenseverdier for rene materialer (normverdier) og farlig avfall i henhold til forurensningsforskriftens kapittel 2 og avfallsforskriftens kapittel 11, for et utvalg miljøgifter som ofte forekommer i bygningsmaterialer. Tabell 1: Grenseverdier for rene materialer, og konsentrasjoner som er å anse som farlig avfall. Parameter Metaller: Grenseverdi, rene materialer * [mg/kg] Grenseverdi, farlig avfall * [mg/kg] Arsen Bly Kadmium 1, Kvikksølv Kobber Sink Krom (total) Krom (VI) Nikkel Organiske forbindelser PCB: (pr kongener og sum) PCB-total 0,01 50 Σ16 PAH 2 Sum: Benso(a)pyren 0,1 100 Hydrokarboner: THC C5-C6 THC >C6-C THC >C8-C10 10 THC >C10-C THC >C12-C Ftalater (for hvert enkelt stoff) DEHP 2, (0,5 %) DBP (0,5 % ) BBP (0,25 %) Bromerte flammehemmere HBCDD penta-bde okta-bde deka-bde TBBPA Miljøskadelige blåsemidler (for hvert enkelt stoff) (0,25 %) (for hvert enkelt stoff) KFK (0,1 %) HKFK * De fleste av verdiene stammer fra TA 2553:2009 Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn, som ikke skal benyttes til klassifisering av farlig avfall. Det pågår et arbeid i regi av Forum for miljøkartlegging og sanering i forhold til identifisering av korrekte grenseverdier, men det er enighet om at disse verdiene benyttes inntil nye foreligger. Det finnes også en rekke grenseverdier for andre stoffer, og disse behandles senere i miljøsaneringsbeskrivelsen der de er relevante. 6

11 2.4 Holdbarhet på rapport Miljøkartlegging er et fagområde som er i utvikling, og det kommer stadig «nye» stoffer som klassifiseres som helse- og miljøfarlige. Derfor vil en miljøsaneringsbeskrivelse alltid bli utdatert på et tidspunkt. Sweco Norges miljøsaneringsbeskrivelser har generelt en holdbarhet på ca. 2 år fra utført kartlegging, og hvis rapporten skal brukes senere enn dette bør det utføres en supplerende kartlegging for å sikre at den er á jour med gjeldende regelverk. Tilsvarende dersom det er kjent at det har skjedd vesentlige endringer innen fagområdet etter at dokumentet ble utarbeidet. 2.5 Miljøsanering og levering av avfall Sweco Norge har ikke laget noen detaljert beskrivelse av hvordan miljøsanering skal utføres eller hvor helse- og miljøfarlig avfall skal leveres. Bakgrunnen for dette er at vi ikke ønsker å låse gjennomføringen til bestemte metoder, samt at entreprenører ofte har egne preferanser i forhold til valg av metoder og leveringssted/avfallsmottak. Det forutsettes at gjeldende regelverk for sanering følges, og at avfallet leveres til mottak som har tillatelse til å motta den aktuelle fraksjonen. 2.6 Gjenbruk av tunge rivemasser Med tunge rivemasser menes betong og murverk, inklusive mørtel/puss. Slike masser er svært ofte forurenset med PCB og tungmetaller fra tilsetningsstoffer og maling, og i enkelte typer bygninger også med hydrokarboner (oljesøl på verkstedsgulv mm.). Masser med forurensning over normverdien (grenseverdi for rene masser) kan ikke benyttes fritt, på grunn av fare for spredning av forurensning, selv om de kan ha en nytteverdi til utfyllingsformål. Massene regnes som avfall, og skal i utgangspunktet leveres til godkjent mottak for deponering. Under visse forutsetninger kan det søkes til forurensningsmyndigheten (Miljødirektoratet eller Fylkesmannen) om gjenbruk av lett forurensede masser, og aktuelle formål er da som bærelag under veier/plasser, samt til støyvoller og lignende. Massene må da plasseres over grunnvannstand, og primært under tett dekke. En slik løsning vil normalt innebære en miljøgevinst i forhold til kjøring til deponi på grunn av utslipp/ressursforbruk til transport. Faktaark M-14/2013(Disponering av betongavfall) gir føringer om dette. Ved er gjenbruk av tunge rivemasser lite aktuelt da det er minimalt med slike typer avfall i dette prosjektet. 7

12 3 Funn av miljøfarlige stoffer Kapitlet gir informasjon om hvilke funn som er gjort under kartleggingen. Analyserapporter fra laboratorium og tegninger med prøvesteder finnes i vedleggsdelen. 3.1 Materialprøver Her gis en oversikt over materialprøvene som er hentet ut, samt en kort vurdering av analyseresultater. Gjennomførte analyser er markert med «X». Enkelte materialer klassifiseres uten analyser, grunnet lite omfang eller kjent innhold av miljøfarlige stoffer over verdier for farlig avfall. For materialer angis det om avfallet er rent, forurenset eller farlig avfall, og dette markeres hhv. med fargene grønn, gul og rød i Tabell 2. Detaljerte analyseresultater finnes i vedlegg B. Tabell 2. Oversikt over prøver av materialer ID Sted/materiale Asbest PCB Metaller Anmerkning 1 Fuger i sokkel kjølerom X X 2 Gult epoxy belegg vegg X X Bly (67 mg/kg) Sink (260 mg/kg) 3 Veggplater lager X 4 Fuger i flis kantine vegg X X 5 Veggplater yttervegg kjøle X 3.2 Asbest Asbest finnes typisk i bygningsplater og i forbindelse med eldre isolerte varmerør, men forekommer også i forbindelse med isolérglassruter, i enkelte typer vinyl gulvbelegg mm. Vurderinger: På kjøkkenet er det en romfordeling som består av to kjølerom, kontor og lager. Her ble det observert veggplater og takplater av samme type som det ble uttatt en prøve av med tanke på asbest uten funn. Etter befaring ble det funnet byggebeskrivelser, der det kom frem mulig asbest plater i yttervegg mot kjøkken i kjølerom. En oppfølgingsprøve ble uttatt 27. mai Oppfølgingsprøve påviste IKKE asbest. Tabell 3. Oversikt over prøvetatt asbest. Sted Materiale Omfang Bilde Farlig avfall Lager på kjøkken Veggplater Nei Yttervegger kjølerom mot kjøkken Veggplater 5 Nei Miljøkrav til sanering: Materialer som inneholder asbest skal saneres/håndteres i samsvar med krav i forskrift om utførelse av arbeid, kapittel 4. Sanering kan kun utføres av firma som har nødvendig tillatelse fra Arbeidstilsynet. 8

13 Bilder: Bilde 3: Veggplater med mistanke uten funn. Bilde 4: Lagerrom. Pil for prøvetakingssted. Bilde 5: Yttervegger kjølerom. Asbest? 3.3 PCB PCB (polyklorerte bifenyler) ble benyttet i en lang rekke bygningsrelaterte produkter, samt i diverse tekniske installasjoner. Det finnes oftest i fugemasser, mørtel og maling, men også i eldre lysarmaturer, transformatorer, gulvbelegg mm. Isolérglassruter fra perioden regnes som PCB-holdige med mindre noe annet kan dokumenteres, se også eget kapittel. Funn: Det ble uttatt to fugeprøver med tanke på PCB forurensning i sokkel utenfor kjølerom og i fuger mellom flis på kantinevegg, uten funn. Vegg i kjøkkendel har et epoxybelegg som også ble analysert for mistanke om PCB uten funn. Alle vinduer i kjøkkenområdet har umerket isolerglass og som antas med innhold av PCB. Tabell 4. Oversikt over funn av PCB. Sted Materiale Omfang Bilde Farlig avfall Sokkel utenfor kjølerom Fuger - 5 Nei 9

14 Flisvegg i kantine Fuger - 7 Nei Vegg i kjøkkenområde Epoxybelegg - 6 Nei Yttervegg i kjøkkenområdet Umerket isolerglass 11 stk 8 JA Miljøkrav til sanering: Materialer som inneholder PCB over grenseverdi for farlig avfall skal sorteres ut i egne fraksjoner og leveres til godkjent mottak. Isolérglass skal ikke knuses eller tas ut av rammen før levering. Tunge konstruksjoner med overflater (maling/puss) som inneholder PCB over grenseverdi for farlig avfall behandles i utgangspunktet som farlig avfall i sin helhet. Dersom det vurderes som hensiktsmessig kan yttersjiktet fjernes separat, men da må PCB-innholdet i restkonstruksjonen dokumenteres før videre riving, og avfallet disponeres ut fra dette. Tunge materialer som er forurenset med PCB (over normverdi og under grenseverdi for farlig avfall) skal ivaretas for å unngå spredning av forurensning, og slutthåndtering er avhengig av den konkrete konsentrasjonen av metaller i materialet. Avfallet skal i utgangspunktet leveres til godkjent mottak. Bilder: Bilde 6: Fuger i sokkel til kjølerom Bilde 7: Epoxy belegg på vegg i kjøkkenområdet Bilde 8: Fuger mellom fliser på kantine Bilde 9: Umerket vindu med isolerglass 10

15 3.4 Metaller Metaller forekommer ofte som rent metall, men også ofte som tilsetningsstoff i maling, belegg og ulike plastprodukter. Ett av de mest vanlige metallene med tanke på farlig avfall fra bygninger er bly, som i hovedsak ble benyttet i beslag, rørskjøter og som tilsetningsstoff i ulike produkter. Kvikksølv er et annet ofte forekommende metall, og finnes i lysstoffrør og andre lyskilder basert på kvikksølvdamp. Det ble også brukt som tilsetningsstoff i maling. Kvikksølv hadde også flere bruksområder, og det kan forekomme i rørsystem (vannlåser) der det har vært tannlegekontor (amalgam) og helseinstitusjoner (knuste termometere). Flere andre metaller forekommer ofte som tilsetningsstoffer i maling, særlig sink og kobber. Funn: Det ble prøvetatt 3 materialer med tanke på metallforurensing, uten funn av verdier over farlig avfall. Epoxybelegget på vegg i kjøkkendel var lavforurenset med bly og sink. Både kjøkken og teknisk rom i kjeller har en større mengde metall som kan leveres som rene metaller til metallgjenvinning. Tabell 5. Oversikt over vurdering av metallforurensing. Sted Materiale Omfang Bilde Farlig avfall Sokkel utenfor kjølerom Fuger - 5 Nei Flisvegg i kantine Fuger - 7 Nei Vegg i kjøkkenområde Epoxybelegg - 6 Nei* Kjølerom Kvikksølvtermometer Ca. 2 stk 10 JA * Lavforurenset Miljøkrav til sanering: Materialer som inneholder metaller over grenseverdier for farlig avfall skal sorteres ut i egne fraksjoner og leveres til godkjent mottak. Enheter som inneholder kvikksølvdamp eller flytende kvikksølv skal håndteres og emballeres slik at knusing unngås. Løse malingsflak på bakken skal samles opp og leveres som farlig avfall. Rene metaller sorteres ut og leveres til metallgjenvinning. Bygningsdeler/konstruksjoner av metall med malte overflater skal sendes til metallgjenvinning selv om malingen isolert sett kan være farlig avfall, ref. «Omforente bransjeløsninger for overflatesjikt på metallavfall med innhold av farlige stoffer» fra Forum for miljøkartlegging og sanering, I slike tilfeller skal det gjøres tiltak for å sikre et akseptabelt arbeidsmiljø og hindre spredning av farlige stoffer ved riving, håndtering og transport. Trykkimpregnert trevirke sorteres ut og leveres som egen fraksjon. Tunge materialer som er forurenset med metaller (over normverdi og under grenseverdi for farlig avfall) skal ivaretas for å unngå spredning av forurensning, og slutthåndtering er avhengig av den konkrete konsentrasjonen av metaller i materialet. Massene skal i utgangspunktet leveres til godkjent mottak. 11

16 Bilder: Bilde 10: Kjøkken med rene metallenheter Bilde 11: Kvikksølvtermometer i kjølerom 3.5 Bromerte flammehemmere (BFH) BFH finnes ofte i bygningstekstiler som gardiner og tepper, men også i noen typer plastisolasjon. Videre er de ofte forekommende i plast som inngår i elektriske anlegg. Funn: Det er observert cellegummi i teknisk rom i kjeller med kjøleaggregat. Dette regnes som farlig avfall med BFH uten videre prøvetaking. Tabell 6. Oversikt over funn av BFH. Sted Materiale Omfang Bilde Farlig avfall Kjeller, teknisk rom Cellegummi Ca. 10 lm JA Miljøkrav til sanering: Materialer som inneholder BFH over grenseverdier for farlig avfall skal sorteres ut i egne fraksjoner og leveres til godkjent mottak. Dette gjelder også materialer som mistenkes å inneholde BFH, uten at dette er dokumentert. Materialer med lavere konsentrasjoner kan håndteres som restavfall. 12

17 Bilder: Bilde 12: Cellegummi i tak teknisk rom. Bilde 13: Cellegummi i teknisk rom. 3.6 Olje og oljeforurensning (hydrokarboner/thc) Oljeforurensning finnes ofte i gulv i verksteder, fabrikklokaler og lignende. Enkelte installasjoner/maskiner inneholder også olje, for eksempel fyrkjeler. Det finnes ofte nedgravde eller synlige oljetanker, men også mindre fat/kanner/kar som inneholder olje. Asfaltprodukter til taktekning og lignende kan inneholde hydrokarboner over grenseverdi for farlig avfall. Typiske dørlukkere inneholder hydraulikkolje, ofte med ulike miljøfarlige tilsetningsstoffer. Funn: Det er observert 2 dørpumper i kjøkkendel på dører som skal fjernes. I teknisk rom i kjeller for kjøleanlegg, er det sterk mistanke at det kan finnes olje i kjølekompressorene. Olje må tappes av og pumpene leveres som metall eller elektrisk avfall etter hva det består av. Tabell 7. Oversikt over funn av olje og oljeforurensning. Sted Materiale Omfang Bilde Farlig avfall Kjøkken Dørpumper 2 stk 13,14 JA Kjeller, teknisk rom Kjølekompressor 3 stk 15 JA Miljøkrav til sanering: Beholdere/tanker med olje må ivaretas på en måte som forebygger og forhindrer forurensning. Dette gjelder også rør som inneholder olje; disse må tømmes på forsvarlig vis før selve røret håndteres som metallskrap. Dørlukkere skal behandles slik at lekkasjer unngås. Andre bygningsmaterialer med THC (totale hydrokarboner) over grenseverdi for farlig avfall sorteres ut i egne fraksjoner og leveres til godkjent mottak, mens materialer med lavere konsentrasjoner kan håndteres som restavfall. Tunge rivemasser som er forurenset med olje må leveres til godkjent deponi, og håndtering/levering er avhengig av konsentrasjonen av olje i materialet. 13

18 Bilder: Bilde 14: Dørpumpe med hydraulikkolje. Bilde 15: Dørpumpe med hydraulikkolje. Bilde 16: Teknisk rom, kjeller. Kjølekompressor. 14

19 3.7 Halogenerte hydrokarboner Kjølemedium R134a er en drivhusgass (klimagass) med kjemisk navn 1,1,1,2-Tetrafluoretan. Funn: Kjøleanlegg i to kjølerom har hovedanlegg i kjelleren som skal fjernes, og ifølge skilt på utstyret inneholder anlegget kjølemedium R-134a. Tabell 8. Oversikt over funn av halogenerte hydrokarboner. Sted Materiale Omfang Bilde Farlig avfall Kjeller og til kjølerom til 1. eta Kjølemedium R134 a Ukjent mengde JA Miljøkrav til sanering: Kjøleanlegg skal tømmes av godkjent firma, og når dette er utført kan anlegget defineres som EE-avfall og skrapmetall/restavfall. Elementer isolert med polyuretan demonteres hele og leveres til godkjent mottak, skader på elementene må unngås. Bilder: Bilde 17: Kjøleanlegg, «utedel» i gang kjeller Bilde 18: Merking på aggregat i teknisk rom kjeller Bilde 19: Kjølevifter i kjølerom Bilde 20: Kjølevifte i kjølerom 15

20 3.8 Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) Alle elektriske og elektroniske komponenter i en bygning defineres som EE-avfall. Slikt avfall kan inneholde en lang rekke helse- og miljøskadelige stoffer. Funn: Tabell 9. Oversikt over funn av EE-avfall i bygningen. Sted Materiale Omfang Bilde Farlig avfall Hele tiltaket Lysstoffrør Ca. 40 stk 23 EE Hele tiltaket Lysarmaturer, div. typer Ca. 30 stk 22, 23 EE Hele tiltaket Sparepærer Ca. 15 stk 22 EE Hele tiltaket Røykvarslere Ca.12 stk 23, 24 EE Hele tiltaket Varmekilder Ca. 4 stk 21 EE Hele tiltaket Kjøleanlegg kjeller 3 stk 20 EE Hele tiltaket Fastmontert elanlegg m/kabelnett, fordelinger, datanettverk, brannalarmanlegg, kanaler/ trekkerør, tele/data, stikk/brytere/termostater etc. Ca. 3 kg/m 2 ~ 0,4 tonn EE Miljøkrav til sanering: EE-avfall skal sorteres i følgende fraksjoner: - Lysstoffrør og sparepærer (skal ikke knuses). - Andre lyskilder - Røykvarslere - Små knuselige enheter - Store robuste enheter - Kabler og ledninger. Trekkerør og kabelkanaler i plast legges i samme fraksjon som kabler og ledninger. Alt EEavfall leveres til godkjent mottak. Større fordelinger/sentraler tømmes for installasjoner, og skap/rammer leveres som metallskrap. 16

21 Bilder: Bilde 21: Elektrisk fordeling i kjeller teknisk rom Bilde 22: Varmekilde Bilde 23: Sparepære på kjøkken Bilde 24: Lysstoffrør med armatur Bilde 25: Røykvarsler Bilde 26: Elektrisk fluefanger 17

22 3.9 Dører og vinduer Dører og vinduer kan inneholde en lang rekke farlige stoffer. Dette gjelder særlig eldre dører med branntekniske egenskaper, samt dører og vinduer med isolérglass, men enklere dører og vinduer kan også være farlig avfall. Generelt kan dører og vinduer inneholde følgende: Alle dører og vinduer: - Fugemasser med PCB/klorparafiner/ftalater ved innsetting. - Tungmetaller i impregnering og maling. - Ftalater i tettelister/pakninger. - Asbestholdig kitt ved glassinnsetting. Dører med branntekniske egenskaper: - Asbest innbakt i døren, særlig i ståldører. - Olje i dørlukker. Dører og vinduer med isolérglass: - Forseglingsmasse med PCB/klorparafiner/ftalater. I henhold til rutine fra Forum for miljøkartlegging og -sanering, 2012, skal isolérglassvinduer uansett skal behandles som farlig avfall, med mindre dette avkreftes med detaljerte undersøkelser av den enkelte vindustype. Eldre dører med branntekniske egenskaper undersøkes spesielt med tanke på asbest. Funn: Det er observert umerket isolerglassruter i yttervegg på hovedkjøkken som skal skiftes ut. Byggeår er ca Man kan da gjøre en antagelse av at isolerglassene inneholder PCB. Dører i kjølerom skal fjernes og disse er produsert i Det er da ikke er mistenkelig med miljøfarlige elementer som KFK/HKFK i eventuelt isolasjon med PUR-skum. Dørpumper er behandlet under avsnittet med olje. Tabell 10. Oversikt over funn av vinduer/dører som er farlig avfall i bygningen. Sted Materiale Omfang Bilde Farlig avfall Yttervegg for hovedkjøkken Vindu med isolerglass Ca. 11 stk 8 JA* * Vinduer som skal fjernes, behandles som farlig avfall inntil analyser viser noe annet. Miljøkrav til sanering: Isolérglass med ramme/dørblad leveres hele til godkjent mottak. Det finnes en egen returordning for vinduer med PCB, men vinduer med andre typer farlig materiale leveres i relevant fraksjon. Dører/vinduer med asbest leveres hele som asbestholdig avfall, ref. kapittel 3.1. Vinduer med enkelt glass leveres som behandlet trevirke, og glass kan tas ut før levering. 18

23 4 Oppsummering Det er påvist farlig avfall og EE-avfall på anlegget, og dette avfallet må saneres og leveres til godkjente mottak for den aktuelle avfallstypen. Tabell 11 gir en total oversikt over hva som er funnet og hvor det befinner seg. Videre finnes det tegninger med påførte prøvepunkter i vedlegg A. Miljøsanering skal utføres i henhold til gjeldende regelverk og utføres av firma som har godkjenning for den aktuelle typen sanering. Avfallet skal kildesorteres, og deretter oppbevares i lukket beholder eller låsbar container. Alt farlig avfall skal leveres til mottak som har gyldig konsesjon for den aktuelle avfallsfraksjonen. Det er også påvist lavforurenset avfall, og håndteringen av dette er avhengig av konsentrasjonen av farlige stoffer i det aktuelle avfallet. Entreprenør er ansvarlig for at avfallshåndteringen dokumenteres i form av en standardisert sluttrapport som leveres til ansvarlig søker og/eller byggherre snarest mulig etter at arbeidene er avsluttet. Faktiske avfallsmengder skal dokumenteres med veiesedler eller tilsvarende fra avfallsmottaket, og denne dokumentasjonen skal vedlegges sluttrapporten. Dersom det under rivearbeider avdekkes andre forekomster som kan ha helse- og/eller miljøskadelige virkninger skal arbeidet stanses og materialet undersøkes/analyseres. Entreprenør skal i slike tilfeller varsle byggherren og avtale nærmere undersøkelser, eller ansvarlig rådgiver skal utføre kartlegging av forekomsten. 4.1 Tabell med alle registrerte forekomster av farlig avfall I Tabell 11 er alle registrerte forekomster av farlig avfall samlet på ett sted Tabell 11. Oversikt over alle registrerte forekomster av farlig avfall. Avfallsfraksjon Sted Materiale Omfang PCB Yttervegg i kjøkkenområdet Umerket isolerglass 11 stk Metaller, Hg Kjølerom Kvikksølvtermometer Ca. 2 stk Bromerte flammehemmere Kjeller, teknisk rom Cellegummi Ca. 10 lm Olje Kjøkken Dørpumper 2 stk Olje Kjeller, teknisk rom Kjølekompressorer 3 stk Halogenerte hydrokarboner Kjeller og til kjølerom til 1. eta Kjølemedium R134 a Ukjent mengde Elektrisk avfall Hele tiltaket Lysstoffrør Ca. 40 stk Elektrisk avfall Hele tiltaket Lysarmaturer, div. typer Ca. 30 stk Elektrisk avfall Hele tiltaket Sparepærer Ca. 15 stk Elektrisk avfall Hele tiltaket Røykvarslere Ca.12 stk Elektrisk avfall Hele tiltaket Varmekilder Ca. 4 stk Elektrisk avfall Hele tiltaket Kjøleanlegg kjeller 3 stk Elektrisk avfall Hele tiltaket Fastmontert elanlegg m/kabelnett, fordelinger, datanettverk, brannalarmanlegg, kanaler/ trekkerør, tele/data, stikk/brytere/termostater etc. Ca. 3 kg/m 2 ~ 0,4 tonn 19

24 5 Referanser 1. Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift), Kommunal- og regionaldepartementet, mars Veiledning til Byggteknisk forskrift 2010, Statens Bygningstekniske Etat, Forskrift om byggesak (byggesaksforskriften), Kommunal- og regionaldepartementet, mars Veiledning om byggesak, Statens Bygningstekniske Etat, Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften), Miljøverndepartementet, juni Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (Forskrift om utførelse av arbeid), Arbeidsdepartementet, desember Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), Miljøverndepartementet, juni Rutine isolérglassvinduer, Forum for miljøkartlegging og sanering, september Miljøkartlegging av bygninger og anlegg, sjekkliste, Hjellnes Consult as, oktober Omforente bransjeløsninger for overflatesjikt på metallavfall med innhold av farlige stoffer, Forum for miljøkartlegging og sanering, februar

25 6 Vedlegg Vedlegg A Tegninger med anvisning av prøvesteder Gult Epoxy veggbelegg 2 Fuger mellom flis i vegg 4 Fuger i sokkel 1 5 Veggplater? 3 Veggplater Tiltaksområde 21

26 Vedlegg B Analyseresultater 22

27 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Sweco Norge AS Vangsveien Hamar Attn: Yvonne Johansen ANALYSERAPPORT Tlf: Fax: AR-16-MM EUNOMO Í%R5vÂÂS;~oÎ Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Oppdragsnummer: Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Yvonne C. Johansen Prøvemerking: 1 Fuger i sokkel Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode b) Arsen (As) 3.2 mg/kg % NS EN ISO b) Bly (Pb) 18 mg/kg % NS EN ISO b) Kadmium (Cd) mg/kg % NS EN ISO b) Kobber (Cu) 7.2 mg/kg % NS EN ISO b) Krom (Cr) 24 mg/kg % NS EN ISO b) Kvikksølv (Hg) mg/kg % NS-EN ISO b) Nikkel (Ni) 11 mg/kg % NS EN ISO b) Sink (Zn) 76 mg/kg 2 25% NS EN ISO b)* PCB(7) - Betong, teglstein, maling, puss, trevirke b)* PCB 28 b)* PCB 52 b)* PCB 101 b)* PCB 118 b)* PCB 153 b)* PCB 138 b)* PCB 180 b)* Sum 7 PCB N.D. 25% ISO mod Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 1 av 3

28 AR-16-MM EUNOMO Í%R5vÂÂS;~oÎ Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Yvonne C. Johansen Prøvemerking: 2 Gult epoxy belegg vegg Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode b) Arsen (As) 2.3 mg/kg % NS EN ISO b) Bly (Pb) 67 mg/kg % NS EN ISO b) Kadmium (Cd) 0.23 mg/kg % NS EN ISO b) Kobber (Cu) 37 mg/kg % NS EN ISO b) Krom (Cr) 12 mg/kg % NS EN ISO b) Kvikksølv (Hg) mg/kg % NS-EN ISO b) Nikkel (Ni) 6.1 mg/kg % NS EN ISO b) Sink (Zn) 260 mg/kg 2 25% NS EN ISO b)* PCB(7) - Betong, teglstein, maling, puss, trevirke b)* PCB 28 b)* PCB 52 b)* PCB 101 b)* PCB 118 b)* PCB 153 b)* PCB 138 b)* PCB 180 b)* Sum 7 PCB N.D. 25% ISO mod Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Yvonne C. Johansen Prøvemerking: 3 Veggplate Lager Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a)* Asbest - Materialer (PLM) ikke påvist Guide HSG Appendix 2 Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 2 av 3

29 AR-16-MM EUNOMO Í%R5vÂÂS;~oÎ Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Yvonne C. Johansen Prøvemerking: 4 Fuger flis kantine vegg Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode b) Arsen (As) 6.6 mg/kg % NS EN ISO b) Bly (Pb) 5.7 mg/kg % NS EN ISO b) Kadmium (Cd) 0.18 mg/kg % NS EN ISO b) Kobber (Cu) 49 mg/kg % NS EN ISO b) Krom (Cr) 46 mg/kg % NS EN ISO b) Kvikksølv (Hg) mg/kg % NS-EN ISO b) Nikkel (Ni) 19 mg/kg % NS EN ISO b) Sink (Zn) 75 mg/kg 2 25% NS EN ISO b)* PCB(7) - Betong, teglstein, maling, puss, trevirke b)* PCB 28 b)* PCB 52 b)* PCB 101 b)* PCB 118 b)* PCB 153 b)* PCB 138 b)* PCB 180 b)* Sum 7 PCB N.D. 25% ISO mod Utførende laboratorium/ Underleverandør: a)* Eurofins LEM (Saverne), 20, rue du Kochersberg, BP 50047, F-67701, Saverne Cedex1 b)* Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping b) ISO/IEC SWEDAC 1125, Eurofins Environment Sweden AB (Lidköping), Box 887, Sjöhagsg. 3, SE-53119, Lidköping Kopi til: Julie Kollstrøm Nguyen (julie.kollstrom@sweco.no) Moss Stig Tjomsland ASM/Bachelor Kjemi Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 3 av 3

30 Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss) F. reg MVA Møllebakken 50 NO-1538 Moss Sweco Norge AS Vangsveien Hamar Attn: Yvonne Johansen ANALYSERAPPORT Tlf: Fax: AR-16-MM EUNOMO Í%R5vÂÂTo0&Î Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Oppdragsnummer: Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Bygningsmaterialer Prøvetaker: Yvonne C. Johansen Prøvemerking: A Oppfølging Veggplate Stange Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a)* Asbest - Materialer (PLM) ikke påvist Guide HSG Appendix 2 Utførende laboratorium/ Underleverandør: a)* Eurofins LEM (Saverne), 20, rue du Kochersberg, BP 50047, F-67701, Saverne Cedex1 Kopi til: Julie Kollstrøm Nguyen (julie.kollstrom@sweco.no) Moss Stig Tjomsland ASM/Bachelor Kjemi Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 1 av 1