Lagring av potet og grønsaker

Transkript

1 Lagring av potet og grønsaker ventilering og kjøling med små luftmengder Av Jon Olav Forbord etter Alf Johansson Gartnerdagene på Gjennestad 2011

2 Innlagring Jordavskilling kassefyller Lager ventilasjonsopplegg Tilpassa potetens biologi Ventilere i samsvar med naturlovane Utnytte god bygningsteknisk praksis Tilsyn Kontroll av automatikken Innstilling av rett utelufttemperatur Tiltak ved kondens

3 Biologi - potet ein levande organisme H 2 O Unødig vekttap Stivelse + H 2 O O 2 Til den blir kokt, fritert eller kvalt!

4 Noen ord og uttrykk Doggpunk Er den temperatur luft må avkjølast til, for å få utfelling av dogg/kondens. Relativ luftfukt (RF) Handlar om kor stor del ein viss lufts evne til å halde på vatn. 0 %RF = tørr luft, 100 % RF = fuktmetta luft. Evna til å halde på vatn aukar med temperaturen.

5 Jamnvektsfukt Handlar om ved kva for RF (og temperatur) som står i jamvekt med eit visst produkt. I denne tilstanden skjer det inga uttørking. Jamvektstilstanden for normale, saftspente, frisk og overflatetørr potet, er 97,8 % RH. Reint praktisk medfører det at poteten alltid prøver å fukte opp omliggande luft til 97,8 % RH. Einaste måten å redusere vasstapet frå potet så mye som råd, er å halde luftfukta i lageret så nære jamvektfuktnivået som råd.

6 Skorstenseffekten Varm luft stig opp Berre små temperaturskilnader har stor effekt om dei får vera uforstyrra. Varm luft mellom produkta gjør sterk motstand mot fallande kyla.

7 Aerodynamik i luftkanalar 5m/s 3m/s

8 Litt potetbiologi Reint generelt har poteten ein viss kvileperiode etter opptaking. I denne perioden som varer fram til november/desember, er det uråd å få poteten til å gro utan særskilde tiltak. Det enklaste og vanlegaste er å bryte kvilen ved å gi ei rask nedkjøling til 5 C, og etterpå lagre poteten ved noe høgare temperatur. Stress og særleg kveling utløyser for tidleg groing Kvileperioden varer lengst om temperaturen blir senka gradvis og kontinuerleg frå innlagring til 4 C seinast den 15. desember. For kvar time temperaturen får stige over 4,5, akkumulerast ein liten kvilebrytande effekt som etter kvart resulterar i synleg groing.

9 Respirasjon - varmeproduksjon Respirationsvarmen varierer mye avhengig av produkt og temperatur. Kcal/(txh) Brokkoli Potet Jordbær Gulrot Temp ºC

10 Respirasjon

11 Sårheling av potet Startar direkte etter innlagring - gunstig med høg luftfuktigheit. Tørr luft motverkar og DX-kjøling kan stoppe den heilt. Aldri påskynde oppvarming! Balanser luftmengdene med sjølvkonveksjonen! Takvarme hindrar kondens og med det sjukdomsutvikling Dagar Temperatur C Påbörjad Färdig

12 Nedkjøling Nedkjøling med uteluft bør skje med fuktmetta luft i små steg i takt med klimaet Tilpassa luftmengde. Cirka 12 m 3 /h i kasselager for å unngå kondens. Nedkjølinga bør vera avslutta til midt i desember. Særleg tidlegare er risikabelt - kakelinna

13 Lagringstap Lagringstapa kan delast i ein uunngåeleg del på grunn av naturens gang og eit meir eller mindre uunngåeleg kvalitetstap. Dei største årsakene til tap er respirasjon groing råter frost- /varmeskader uttørking

14 Respirasjon og uttørking Gir direkte tap av tørrstoff Indirekte vekttap gjennom den uunngåeleg uttørkinga som kjem av all kjøling med luft. Kjøling er nødvendig for å halde rett temperatur. I eit godt lager utgjer det 3-4% vekttap av innlagra mengde etter 6 mnd lagring.

15 Groing Groing kan gi ganske store tap direkte i form av vekta på groen indirekte på grunn av høgare respirasjon og varmeutvikling. Groing blir naturleg hindra av temperaturar under 4,5 C og ingen kondens.

16 Respirasjon og lagringstemperatur

17 Generelle temperaturkrav ved lagring Settepotet 3,0-4,0 C Matpotet 3,5-4,5 C Pommes frites 6,5 7,5 C Chips 8,0 9,0 C I prinsippet er heile lagringsprosessen eit langt kjølingsløp. Sjøl under konstant temperatur i sårhelingsprosessen er hovedprosessen kjøling. Opptørking av markfukt (vatn bunde til medfølgjande jord) skjer under kjølingsprosessen.

18 Lufthastigheit For stor lufthastigheit øydelegg for skorsteinseffekten, gir kondensproblem Varm luft er lettare enn kald luft stig Kald fuktig luft er lettare enn kald luft Kondensutfordring ved dårleg kjøleanlegg i vanleg ventilerte lager Lufta går minste motstands veg Stor lufthastigheit ingen garanti for opptørking

19 Opptørking I prinsippet er all potet tørr ved opptaking Unntatt i regnver Opptørking på lager Utfordringa er å fjerne kondens som følge av respirasjon I tillegg fjerne bunde vatn i jorda som følger med

20 Kondens på potet Potet svetter ikkje All fukt på ein potet er i prinsippet henta frå potet nedanfor eller ovanfor Fukta er avsatt som kondens

21 Kondensfenomen Førekjem i mange former Dråpar frå taket I toppsjiktet av eit lauslager Djupare nede i lauslagret I toppsjiktet på øverste kasse I toppsjiktet på kassar på alle nivå Runt om yttersjiktet på heile kassen! Lengre nede i enkelte kassar.

22 Kondens i heile lagret For stor luftmengde øydelegg skorsteinseffekten Stjørdal Tilpassa og omegn luftmengde forsøksring gir små temperaturskilnader

23 Kondens i kasser Drømmesituasjonen hender sjeldan. Sjokkjøling stenger inne fukta! Kald potet i varmt lager blir berre blautare til den når lagertemp.. Tilpass temperatur og luftmengde!

24 Kondens - kald potet på varm

25 Kondens ved naturleg ventilasjon og pustande himling

26 To temperaturar under opptaking

27

28 Kasselager med fristrømsventilation, køleanlæg, ingen blandefunktion Byggeri og Teknik Dansk Landbruksrådgiving

29 Ventilasjon mot naturen

30 Alf Johanssonmetoden Overtrykkslager med små luftmengder

31 Nøkkeldata potetlager med kontinuerlig ventilasjon ( Findus ) Lauslagring Luftfmengde 70 m 3 /(m 2. h) med frekvensomformer Luftfuktigheit 97 % RH med Muntersbefukter Alltid ventilering når det er kjøleverdi i utelufta eller kontinuerlig med kompressorkjøling. Takvarme 6-12 W/m 2 takflate Kasselager Luftmengde 12 m 3 /(ton. h), med frekvensomformer opp till 25 m 3 /(ton. h) Luftfuktigheit 97 % RH med Muntersbefukter Alltid ventilering når det er kjøleverdi i utelufta eller kontinuerlig med kompressorkjøling. Takvarme 6-12 W/m 2 takflate

32 Komplett lager med klimastyring Fråluft Tilluft Blandekammer Kaldluftterskel alltid over øversta potet. Kjølebatteri Luftfukter

33 Prioritering av inngåande komponentar 1. Takvarme. 2. Blandluftssystem og (temperatur-) styring med høg nøyaktigheit og rett funksjon. 3. Luftfuktning - integrert. 4. Kompressorkjøling - integrert i klimasystemet.

34 Styringssystem for ventilert kjøling og/eller kjølelager Omicron automasjon, Melhus har laga norsk versjon Blandluftstyring Viftehastigheit Takvarme (regulert frå 0 100) Luftfukting Frostvakt PC-basert og SMS-varsling Bruvik vifter og utstyr

35 Kjølelager i gamle hus

36

37

38

39

40

41

42 Nedkjølingsforløpet Starttemp Sluttemp Konstant temperaturmessig halveringstid. Tid

43 Produkt og lagringsklima - langtidskjøling Gulrot ºC >100% RH (tåke) Kålrot ºC >98% RH Raudbeter ºC >98% RH Selleri ºC >98% RH Kvitkål ºC >98% RH Kinakål ºC >98% RH Purre ºC >98% RH

44 Kjølemaskin Rask og enkel montering. Finst i alle storleikar. Produserar kall glykol og lever sitt eget liv med egen automatikk. Plassering utomhus.

45 Klimaanlegg for hurtigkjøling og langtidslagring av grønsaker Friskluftsintak Vifte Energisparande utslepp Kjølebatteri Tilluft i golvnivå Besta effekt på karbondioksid

46 Lagerklima - heilt avhengig av kjølebatteriets utforming og funksjon Den høga luftfuktigheita blir nådd ved å ikkje ta bort fukt! Medstrømsfunksjon og djupt batteri! Avriming først ved temp. 0.5ºC!!! Avriming med gennomstrømming.

47 Kjølesystemet Glykolløsning som kjølemedium, miljøvennlig løysing som klarer alla klimakrav. Enhetsaggregat med tank Tank

48 Prosjektering av lagerbygg Tenk langsiktig Analyser ønsker og behov. Vurder alt. bruk... Lag kostnadsoverslag Hent inn tilbod. Blir det lønsamt? Om ikkje, er det kanskje best å bruke pengane på noe anna?