VEILEDER FOR PANDEMIPLANLEGGING I

Transkript

1 UTKAST HELSEDIREKTORATET VEILEDER FOR PANDEMIPLANLEGGING I KOMMUNEHELSETJENESTEN

2 Innledning: 2 1. Målsetting med veilederen... 3 Målgruppe... 3 Målsetting Ulike aktørers roller og ansvar Lovgrunnlag Andre sentrale dokumenter De kommunale oppgaver under en pandemi... 8 Ansvar, rapporteringslinjer og mekanismer for forankring i kommunen Planforutsetninger:... 9 Talleksempel fra kommuner av ulik størrelse: Planleggingstema Diagnose og behandling Øvrige kommunale helse- og omsorgstjenester Andre kommunale tjenester Psykososial omsorg Samfunnskritiske funksjoner Vaksinasjon Øvrige smitteverntiltak... 23

3 Innledning: Kommunen skal ha beredskap for å kunne håndtere en influensapandemi. Dette følger av kommunens generelle beredskapsplikt. Planene for en pandemi skal forankres i kommunens smittevernplan og kommunens plan for helsemessig og sosial beredskap. Ved alvorlige beredskapssituasjoner som ved en influensapandemi, vil det kunne oppstå økt belastning på alle deler av samfunnet. Det er derfor viktig at pandemitiltak inngår som en integrert del av kommunens beredskapsplaner, slik at samfunnsviktige strukturer og tjenester ivaretas på best mulig måte. Ved en pandemi vil antallet personer som trenger ulike kommunale tjenester kunne øke betydelig på kort tid. Kommunens kriseledelse må derfor tidligst mulig få kunnskap om utviklingen og planlegge for ekstraordinær innsats, for rekruttering og omdisponering av personell, samt aktiverer kontakt med frivillige organisasjoner og liknende. Ansvaret for utarbeidelse av kommunal smittevernplan, inkludert kommunal pandemiplanlegging, ligger hos kommunelegen med ansvar for smittevernet i kommunen (benevnes kommunelegen i denne veileder). Kommunen skal samarbeide med de myndigheter som har oppgaver av betydning for smittevernet. Planen bør legge opp til å samordne eksisterende kriseplaner, varslingssystemer, nettverk og organisasjoner der disse eksisterer, og søke dem tilpasset situasjonen ved en influensapandemi. Behovet for å be om hjelp fra nabokommuner, eller muligheten for å yte støtte utenfor egen kommune i en pandemisituasjon, må vies særlig oppmerksomhet. Interkommunalt samarbeid vil kunne være særlig aktuelt i en slik krise. Fylkeslegen bør også konsulteres. Kommando- og rapporteringslinjer må beskrives i planen og være i samsvar med kommunens generelle beredskapsplan. Når første bølge av pandemien inntreffer, vil ikke en effektiv influensavaksine rettet mot det aktuelle pandemiviruset være tilgjengelig. Antiviralia kan være det eneste tilgjengelige spesifikke virkemiddel og vil sammen med generelle smitteverntiltak (hostehygiene, håndhygiene, isolering av syke) være viktig for å hindre unødig smitte og bremse smittespredningen. Denne kan likevel vanskelig forhindres. Planen må legge til rette for et offensivt kommunikasjonsarbeid og en rask og samordnet reaksjon når en influensapandemi er under utvikling. Denne veileder beskriver myndighetenes forventninger til hvilke tema kommunen bør planlegge for slik de fremkommer både i beredskapslovgivningen og i helselovgivingen. Den beskriver og kort de ulike aktørers roller og oppgaver knyttet til planlegging og håndtering av en influensapandemi, med vekt på kommunens ansvar og oppgaver.

4 En influensapandemi vil by på en rekke utfordringer og kreve en ekstraordinær innsats. Det er helt nødvendig at denne innsatsen er planlagt. Veilederen er ment som et hjelpemiddel i denne planleggingen. Sentralt i veilederen er kapittel 7. Der er alle vesentlige planleggingstemaer/aktiviteter samlet i tabellform og strukturert i forhold til kapasitet, organisering, samordning og informasjon. Meningen er at denne tabellariske fremstilling kan fungere som et utgangspunkt for det lokale planarbeidet. Kommunen har en rekke relasjoner til offentlige og private institusjoner, etater og bedrifter. Dette må kommunen ta hensyn til i sin planlegging. Det innebærer og at kommunen må samordne sin pandemiplanlegging med andre sentrale aktører Fastlegene vil ha en sentral rolle i håndtering av influensasyke og kan også bidra i vaksinasjonsarbeidet. Det er en ekstra utfordring at fastlegene ikke er under direkte kommunal styring og fastlegenes deltakelse i en pandemi bør være avtalt i god tid før pandemien oppstår. Omsorgssektoren i kommunen har i utgangspunktet svært liten reservekapasitet og kan under en pandemi få store kapasitetsproblemer. Dette er en utfordring som bør vies stor oppmerksomhet under planleggingen. Under alle kriser er informasjonsarbeidet viktig for utfallet av hendelsen. Under en pandemi vil befolkningen utsettes for helseinformasjon i alle medier, det er viktig derfor at det planlegges for lokalt tilpasset informasjon i tråd med nasjonale føringer. En gjennomarbeidet kommunal pandemiplan forankret i kommunens ledelse og implementert av alle aktuelle kommunale tjenesteområder vil være et godt utgangspunkt for håndtering av en pandemi. Regelmessige øvelser vil være et helt nødvendig virkemiddel for å få til en slik forankring og implementering. 1. Målsetting med veilederen Målgruppe Kommunelegen og andre i kommunen med ansvar for smittevernplanlegging og beredskap. Målsetting Målsettingen med denne veilederen er å gi kommunen/kommunelegen et verktøy til å utforme en lokal pandemiplan som gjør kommunen best mulig forberedt til å håndtere influensapandemier av ulik omfang og alvorlighet.

5 2. Ulike aktørers roller og ansvar Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har det overordnede ansvaret for å håndtere en pandemi i samarbeid med underliggende etater og den utøvende helse- og omsorgstjenesten. Denne rollen vil normalt delegeres til Helsedirektoratet fra krisen oppstår. Dersom en pandemi skulle kreve tverrsektoriell innsats, vil HOD som fag-/lederdepartement få ansvar for krisehåndteringen på departementsnivå. Dette betyr at HOD blir ansvarlig for å koordinere arbeidet med andre departementer og sektorer. Helsedirektoratet (Helsedir) og Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) har viktige roller som myndighets- og fagorganer på sentralt nivå. Ved en influensapandemi vil mange kommunale funksjoner rammes. Kommunen skal både ivareta personer som er influensasyke og andre pasientgrupper som i en normalsituasjon ville blitt behandlet på sykehus eller ivaretatt av pårørende. Kommunen har et hovedansvar for å forhindre og forsinke smitte gjennom råd og veiledning til publikum og når tilgjengelig også for vaksinasjon. Kommunen må samtidig sikre at alle nødvendige kommunale oppgaver og tjenester blir utført. Videre må ansvaret for tilstrekkelig og saklig informasjon til publikum ivaretas. Hvis helsemyndighetene definerer pandemien som en allmennfarlig smittsom sykdom, gis kommunene vide fullmakter etter smittevernloven til å iverksette tiltak for å begrense utbredelse av sykdommen. Kommuner og spesialisthelsetjenesten har et ansvar for å samordne sine planer. Dette understrekes i det nye samvirkeprinsippet i beredskapsplanleggingen. Andre viktige aktører er: Statens helsetilsyn (Htil), Statens legemiddelverk (SLV), Fylkesmennene, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Forsvaret, Politiet samt eventuelle frivillige hjelpeorganisasjoner.

6 3. Lovgrunnlag Kommentert [SHH1]: Hilde går gjennom Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret ( pålegger kommunene en generell beredskapsplikt. Loven pålegger også kommunene å utarbeide en helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). En influensapandemi vil være en hendelse som utgjør både en trussel for befolkningens helse og for samfunnssikkerheten og vil således kreve en ROS-analyse. Forskrift om kommunal beredskapsplikt ( beskriver hva en ROS-analyse må inneholde. Resultatet fra ROS-analysen skal følges opp i kommunens beredskapsplan,. Beredskapsplanen skal være en operativ plan for kommunens håndtering av kriser. Som et minimum skal den inneholde: plan for kommunens kriseledelse, ressursoversikt, varslingslister, evakueringsplaner og plan for informasjon til befolkningen og media. Samvirkeprinsippet blir poengtert i forskriften ved at beredskapsplanen skal være samordnet med andre relevante offentlige og private krise- og beredskapsplaner. Forskriften pålegger kommunene å ha en ressursoversikt som skal inneholde opplysninger om hvilke ressurser kommunen selv har til rådighet og hvilke ressurser som er tilgjengelige hos andre aktører ved uønskede hendelser. Kommunen bør på forhånd inngå avtaler med relevante aktører om bistand under kriser. Helse- og omsorgstjenesteloven ( nevner også kravet til beredskapsplanlegging: Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester, jfr helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 første ledd Plikt til beredskapsplan for sin helse og omsorgstjeneste i samsvar med helseberedskapsloven. Skal samordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner. Lov om helsemessig og sosial beredskap ( pålegger kommunene å ha planer som sikrer befolkningen nødvendige helse- og omsorgstjenester i krig og krisesituasjoner. Kommuner, fylkeskommuner, regionale helseforetak og staten plikter å utarbeide en beredskapsplan for de helse- og omsorgstjenester eller sosialtjenester de er ansvarlige for. Kommuner skal også utarbeide beredskapsplan for sine oppgaver etter folkehelseloven. Beredskapsplanen skal og omfatte tjenester som etter lov eller avtale tilbys av private

7 virksomheter som en del av de respektive tjenester. Det skal også i nødvendig utstrekning utarbeides delplaner for aktuelle institusjoner og tjenesteområder. Loven beskriver videre kommunens muligheter til å pålegge tjenesteplikt og beordre helsepersonell. Smittevernloven ( pålegger kommunen å sørge for at alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen med hensyn til smittsom sykdom er sikret nødvendige forebyggende tiltak, undersøkelsesmuligheter, behandling og pleie utenfor institusjon og pleie i sykehjem eller annen kommunal helseinstitusjon. Kommunen skal - utføre de oppgaver innen smittevernet som pålegges i loven her eller bestemmelser i medhold av loven, herunder skaffe seg oversikt over arten og omfanget av de smittsomme sykdommer som forekommer i kommunen, drive opplysning om smittsomme sykdommer og gi råd og veiledning om hvordan de forebygges, sørge for at individuelt forebyggende tiltak blir satt i verk, sørge for at andre tiltak etter loven her, folkehelseloven eller helse- og omsorgstjenesteloven blir satt i verk. -Tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer eller motvirke at de blir overført skal utgjøre et eget område i planen for kommunens helse- og omsorgstjeneste. Helse- og omsorgstjenesten i kommunen skal samarbeide med myndigheter som har oppgaver av betydning for tiltakene. -Kommunelegen er i Smittevernloven gitt særlig ansvar og oppgaver: «Kommunelegen skal utføre de oppgaver innen smittevernet som pålegges i loven her. I kommuner med flere kommuneleger skal kommunestyret utpeke en av dem til å utføre disse oppgavene. Det bør også utpekes en stedfortreder for denne. I store bykommuner med bydelsforvaltning skal kommunestyret utpeke en lege til å utføre de av kommunelegenes oppgaver som angår hele kommunen eller store områder. Kommunelegen har ansvar for planlegging, mens innhold og gjennomføring er et kommunalt ansvar. Kommunelegen skal a) utarbeide forslag til plan for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer, herunder beredskapsplaner og - tiltak, og organisere og lede dette arbeidet,

8 b) ha løpende oversikt over de infeksjonsepidemiologiske forholdene i kommunen, c) utarbeide forslag til forebyggende tiltak for kommunen, d) bistå kommunen, helsepersonell og andre i kommunen som har oppgaver i arbeidet med vern mot smittsomme sykdommer, e) gi informasjon, opplysninger og råd til befolkningen om vern mot smittsomme sykdommer, f) utføre alle andre oppgaver som følger av loven eller bestemmelser i medhold av loven, og medvirke til effektive tiltak for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført» 4. Andre sentrale dokumenter Nasjonal beredskapsplan pandemisk influensa (2014) ( Pandemiplanlegging i spesialisthelsetjenesten (under revisjon) Veileder DSB kontinuitetsplanlegging pandemisk influensa (2009) ( Stortingsmelding 16: Beredskap mot pandemisk influensa ( ) ( Veileder til helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyser i kommunen fra DSB: (2014) Planveileder for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i kommuner og helseforetak (utkast 2015). ( % v1-Utkast_til_ny_planveileder_for_massevaksinasjon_(L)(390179).pdf)

9 5. Kommunale oppgaver under en pandemi Pandemien gir ikke kommunen nytt ansvar eller nye oppgaver, men den vil kreve ekstraordinær innsats fra helsetjenestene i forhold til deres ansvar for forebygging, diagnose/behandling og pleie/omsorg. Vaksinasjon, smitteverntiltak og kommunikasjonsarbeid vil og stille store krav til organisering og ressurser. Med mange influensasyke samtidig vil kommunen bli utfordret på å oppfylle sitt ansvar for å sikre de syke nødvendige legeundersøkelser, forsvarlig behandling og oppfølging. Samtidig skal kommunen yte ordinære helse-omsorgstjenester til kronisk syke og personer med store og sammensatte behov. Disse gruppene vil under en pandemi ha økt behov for tjenester samtidig som sykefraværet blant ansatte vil være høyere enn normalt. I første fase vil smitteverntiltak i kommunen og god lokalt tilpasset informasjon til befolkningen være avgjørende for å bremse utviklingen. Ved eventuell erklæring av pandemien som «allmennfarlig» kan kommunen ved kommunestyret vedta begrensninger i sosial omgang og eventuelt stenging av virksomheter der smittespredning særlig finner sted (for eksempel større arrangementer og andre større forsamlinger). Dette bør kun gjøres i tråd med nasjonale anbefalinger, da tiltakene iblant kan forverre situasjonen. Pandemien vil påvirke alle kommunale tjenester og alle sektorer må sikre at viktige oppgaver kan gjennomføres til tross for et høyt sykefravær. Som ved andre beredskapssituasjoner vil kommunen ha et viktig informasjonsansvar. Denne må være oppdatert, kunnskapsbasert og samordnet med informasjon fra sentrale myndigheter. Ansvar, rapporteringslinjer og mekanismer for forankring i kommunen En pandemi utgjør en alvorlig helsetrussel mot kommunens befolkning samtidig som den berører alle kommunens sektorer. Kommunens håndtering må forankres i kommunens kriseledelse. Det kan etableres tverrfaglige og tverrsektorielle «kriseutvalg» for den daglige håndtering av pandemien, men det er viktig å holde fast ved kommunens ordinære ansvarslinjer De alminnelige beredskapsprinsipper skal gjelde ved håndtering av en influensapandemi. De regulære ansvars- og rapporteringslinjer bør opprettholdes (ansvarsprinsippet), organiseringen bør

10 være så lik den ordinære som mulig (likhetsprinsippet), håndteringen bør skje på lavest mulig nivå (nærhetsprinsippet) og planer og tiltak må være samordnet internt og mot eksterne samarbeidspartnere (samvirkeprinsippet). I evalueringen etter pandemien i ble samordning både internt i sektorene og mellom sektorene identifisert som de viktigste forbedringsområdene og har siden fått en sentral plass i alt beredskapsarbeid. Under en pandemi vil det være et stort behov for medisinskfaglig kompetanse i kommunene slik at beslutninger om behandling, vaksinasjon og andre smitteverntiltak er godt faglig fundert. Samtidig er det de samme styringslinjer som gjelder Under en pandemi er styringslinjene som ellers og og det er kommunen er ansvarlig for håndteringen. Kommunelegen vil være en sentral rådgiver under en pandemi. 6. Planforutsetninger: Nødvendighet av fleksible planer De anbefalte nasjonale tiltak vil endres under pandemiens utvikling. Før vaksine er tilgjengelig, vil smitteverntiltak som bremser og hindrer smitte prioriteres. Når vaksine blir tilgjengelig, vil gjennomføring av vaksinasjon bli viktigere. En pandemisk influensa vil oppstå i andre verdensdeler og det vil være tid til planlegging etter at den er varslet, men enda ikke nådd landet. Like fullt bør det foreligge konkrete og operative planer for ulike pandemiscenarier. Ansvarsavklaring mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten bør være avtalt, arbeidsdeling mellom fastlegene og legevakt bør være avklart og planer for gjennomføring av vaksinasjon, eventuelt massevaksinasjon bør være operasjonelle. Selv en ordinær influensaepidemi medfører at 5-10 % av befolkningen blir syke og gir en nasjonal overdødelighet på personer i løpet av sesongen. En pandemi karakteriseres av at langt flere smittes, men alvorligheten av pandemien vil bero både på smittsomheten og virusets evne til å gi alvorlig sykdom. Ved høy smittsomhet, men lav alvorlighetsgrad vil det være viktig å prioritere de samfunnsmessige konsekvensene av det store sykefraværet. Ved alvorligere sykdomsforløp vil fokus rettes mot optimale smitteverntiltak, isolering og oppfølging av de syke. De

11 nasjonale anbefalingene vil basere seg på disse egenskapene ved viruset og kommunen må ha fleksible planer som kan justeres både i forhold til tidsperspektivet og i forhold til ulik alvorlighetsgrad og smittsomhet av pandemiviruset. Noen scenarier og tall: Nasjonal beredskapsplan mot pandemisk influensa (2014) planlegger for et forløp som samfunnet bør ha en kapasitet til å kunne møte. Det baseres på at 25 % av befolkningen blir syke og får symptomer og vel 90 % av disse vil bli syke i løpet av en 8-ukers periode. Ca 20 % (av de 25 %) vil være syke i den uken pandemien er mest utbredt. Se Det vil gi ekstra legekontakter i primærhelsetjenesten, innleggelser på grunn av influensa hvorav vil kreve intensiv behandling. Talleksempel fra kommuner av ulik størrelse: Antall innbyggere Antatt influensasyke Antall som vil søke lege Antall som vil søke lege i topp-uke Bergen Halden Hurum Hasvik Kommentar: Antakelser ut i fra en moderat til alvorlig pandemi med middels smittsomhet. Jo mindre kommunen er, desto mer usikre vil antakelsene være

12 For kommunene vil det rent statistisk innebære at det må planlegges for mellom ekstra legekontakter pr 1000 innbyggere på grunn av pandemien. Jo mindre kommunen er, desto større blir usikkerheten og sannsynligheten for at den reelle utbredelse både blir større eller mindre vil være stor. Man må også være forberedt på det verste scenariet i pandemiplanleggingen, selv om dette scenariet er mindre sannsynlig. Her forventer man at 50 % av befolkningen blir smittet i løpet av et halvt år, og at 25 % av befolkningen blir syke og sengeliggende. Da vil om lag 8 % av befolkningen være syke og sengeliggende med influensa samtidig når pandemien er på sitt verste. Overdødelighet anslås til 0,4-1,1 % av de syke. Det betyr 1,2 millioner syke i løpet av perioden og ekstra dødsfall i forhold til en normal vintersesong. Scenariene beskrevet ovenfor gjelder landet som helhet. Andelen som er syke samtidig kan variere betydelig mellom ulike geografiske områder og miljøer. I en stor kommune kan det være mindre risiko enn i en mindre kommune for at alle medarbeidere i en gitt sektor skal bli syke samtidig. Dette må kommunen ta hensyn til i sitt arbeid med risiko- og sårbarhetsanalyser. Interkommunalt samarbeid bør vurderes for å sikre en best mulig utnyttelse av de samlede ressurser.

13 7. Planleggingstema Influensapandemien er inndelt i prepandemisk fase, fase med høynet beredskap, pandemisk fase og overgangsfase. Pandemiplanleggingen må finne sted i prepandemisk fase. I fasen med høynet beredskap må planen gjennomgås, kvalitetssikres og eventuelt gjøres ytterligere operativ. Diagnose og behandling Oppgaver Kapasitet Organisering Samordning Informasjon Diagnose/ behandling Plan som sikrer at influensasyke får nødvendig lege/helsehjelp uansett omfang og alvorlighet Planen sier hvor legetjenesten/ helse-hjelpen skal utføres. Eventuelt alternative opplegg avhengig av omfang og smittsomhet. Planer for samordning med spesialist-helsetjenesten (avtaler) Avklare innleggelses-kriterier med spesialisthelse-tjenesten Det må foreligge planer både for intern og ekstern informasjon knyttet til diagnose/behandling Planer for kommunale døgnplasser med nødvendig og forsvarlig lege- og sykepleierdekning Eventuelt planer for samarbeid med andre kommuner (avtaler)

14 Kapasitet: Ved de årlige influensautbruddene blir nødvendig legebehandling utført av fastlegene og legevakt uten behov for ekstra legekapasitet eller endret organisering. I en pandemisituasjon kan pågangen til legetjenesten øke betydelig samtidig som kommunens legetjeneste kan være svekket på grunn av influensasykdom. Sammen med fastlegene og legevakt bør det legges planer for hvordan øyeblikkelig hjelp-kapasiteten kan økes. Fastlegene kan for eksempel i en periode redusere antall kontrolltimer og på denne måte frigjøre kapasitet til å ta seg av influensasyke. Kommunen bør også ha planer for å rekruttere andre leger til å bistå fastlege og legevakt. Dette kan være pensjonerte leger som fortsatt har autorisasjon. Medisinerstudenter og leger som venter på turnustjeneste kan også bistå, men må være under veiledning og supervisjon av fastlege eller legevaktlege. Hvis det blir nødvendig å etablere kommunale behandlingsinstitusjoner for influensasyke vil det kreve ytterligere lege- og sykepleiekapasitet for å ivareta behandlingsansvaret ved disse institusjonene. Organisering: Kommunen må ha planer for hvordan legetjenestene organiseres ved en pandemi. Planene bør være fleksible og tilpasset den aktuelle pandemisituasjon. Skal den økte pågangen i hovedsak takles av fastlegene eller legevakt, eller bør kommunen etablere egne mottak for influensasyke? Egne influensamottak kan være hensiktsmessig for å unngå smitteoverføring ved alle legekontor før vaksine er tilgjengelig. En utvidet sykebesøksordning bør og vurderes for å unngå smitte. Hvis fastlegekontorene skal ha hovedansvaret vil det være fornuftig å samle influensapasientene til begynnelsen eller slutten av arbeidsdagen. På legevakter bør det, om mulig, etableres egne mottak/venterom for influensasyke. Ved en kraftig pandemi bør kommunen ha planer for eventuell etablering av egen linje for telefonkonsultasjon eller medisinsk rådgivning. Mulighet for elektronisk konsultasjon bør også vurderes for at pasientene i størst mulig grad skal isolere seg hjemme. På grunn av manglende sykehuskapasitet kan det bli aktuelt å etablere kommunale behandlingsinstitusjoner for influensasyke eller andre som ikke klarer seg hjemme. Man kan eksempelvis utvide allerede eksisterende øyeblikkelig --hjelp-plasser eller korttidsplasser i kommunen. Man bør ha konkrete planer for lokalisering, bemanning, sengekapasitet og nødvendig medisinsk utstyr ved en slik enhet.

15 Samordning: Det er viktig at fastlegenes rolle og oppgaver ved en influensapandemi er avklart i forkant av en pandemi, enten gjennom individuelle avtaler eller gjennom legenes samarbeidsutvalg. Fordelingen av det diagnostiske og behandlingsmessige ansvar må og være avklart mellom kommunens egne leger (sykehjemsleger, eventuelt legevaktleger) og fastlegene. På grunn av sprengt sykehuskapasitet kan det bli nødvendig å ivareta sykere pasienter i kommunen enn til vanlig og å etablere egne behandlingsinstitusjoner. Dette bør i forkant være avtalt og avklart mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten slik at det er enighet om innleggelseskriterier både for influensasyke og for andre lidelser, og om hvilke pasienter som kan overflyttes til kommunen.. Dette tilsier at det er viktig at kommunens og spesialisthelsetjenestens pandemiplaner er samordnet og at planleggingen skjer mest mulig i dialog. Nærliggende kommuner bør inngå samarbeidsavtaler i forhold til gjensidig bistand ved en pandemi. Pandemien kan ramme ulikt og til ulik tid og det bør derfor planlegges for eventuell gjensidig bistand ved stor pågang eller ved legefravær. Mindre kommuner bør vurdere å samarbeide om etablering av kommunale behandlingsinstitusjoner. Nasjonale helsemyndigheter vil kontinuerlig gi råd om influensasituasjonen, og om hvilke hensyn som bør ivaretas i forhold til legediagnostikk og legebehandling. Det er viktig at den kommunale organiseringen og håndteringen tilpasser seg disse råd. Informasjon: Kommunen må ha planer for hvordan befolkningen best kan informeres om hvordan de skal forholde seg når de blir syke og hvor de kan henvende seg for å få nødvendig legehjelp i kommunen. Det vil bli viktig å gi god og saklig informasjon til publikum om når det er hensiktsmessig å oppsøke lege og når det anbefales å benytte seg av antiviralia. I tillegg kan lokal informasjon benyttes til å gi anbefalinger om telefonisk eller elektronisk kommunikasjon med helsetjenesten for å minske smittetrykket.

16 Øvrige kommunale helse- og omsorgstjenester Oppgaver Kapasitet Organisering Samordning Informasjon Øvrige kommunale helse- og omsorgstjenester Plan som sikrer at befolkningen får nødvendig pleie/omsorg uansett høyt sykefravær og større behov hos befolkningen Planen sier hvordan helsepersonell/ frivillige kan omdisponeres/ mobiliseres for å utføre helt påkrevede oppgaver overfor syke og omsorgstrengende i kommunen uansett omfang og alvorlighet på influensapandemien. Sørge for oversikt over tilgjengelige ressurser. Avtaler med frivillige organisasjoner. Planer for hvordan skaffe til veie ekstra senger/lokaler. Samordning spesialisthelsetjenesten (avtaler) Samordning interkommunalt (avtaler) Planer for intern og ekstern kommunikasjon

17 Kapasitet: Mange innbyggere i kommunen er avhengig av omsorg. Ved en pandemi kan deres behov øke.i tillegg vil flere vil bli syke og hjelpetrengende. Det må og påregnes ekstra fravær blant ansatte innen omsorgstjenestene.. Dette vil gjelde på sykehjem, innen hjemmesykepleien, innen rusog psykisk helsefeltet i kommunen og innen omsorgen for både fysisk og psykisk utviklingshemmede. Mobilisering av ressurser for å dekke nødvendige behov i denne situasjonen må være et sentralt punkt i kommunens pandemiplaner. Dette kan innebære lengre arbeidstid, utvidelse av deltid til heltid, omplassering av kommunalt helsepersonell og ikke minst mobilisering av andre som for eksempel pensjonert helsepersonell og helsefagstudenter. Kommunen bør ha planer for mobilisering av pårørende og frivillig personell som kan bistå helsearbeidere (Røde Kors, Norsk Folkehjelp m.fl.) Organisering: Selv om oppgavene vil øke og behovet for personell kan kan øke bør organiseringen og ansvarslinjene være som normalt. Ved omgang med influensasyke vil beskyttelsesutstyr stå sentralt (se under smitteverntiltak).når helsepersonell som har vært influensasyke returnerer til arbeid, kan det være fornuftig å organisere de i egne «team» som tar seg av influensasyke da de vil være immune. Samordning: Kapasiteten innen pleie/omsorg kan i perioder bli svært kritisk, spesielt hvis spesialisthelsetjenesten overfører mange pasienter til kommunen. Dette tilsier at planene må være samordnet med spesialisthelsetjenestens planer. Gjensidig bistand mellom nabokommuner i krevende situasjoner kan også tas med i planleggingen. Det bør være konkrete planer for intern omfordeling av arbeidskraft i kommunen. Informasjon: Det bør være planer for hvordan det kan gis løpende informasjon til pasienter, brukere og pårørende om hvordan kommunen sikrer dem tilstrekkelig og forsvarlige helse- og omsorgstjenester.

18 Andre kommunale tjenester Oppgaver Kapasitet Organisering Samordning Informasjon Andre kommunale tjenester innenfor og utenfor helsesektoren Alle enheter i kommunen må ha planer som sikrer at nødvendige tjenester kan utføres til tross for stort frafall av ansatte på grunn av egen influensa eller omsorg for egne pårørende. Planen sier hvordan personell kan rekrutteres når mange ansatte er borte. Samarbeid andre sektorer? Samarbeid andre kommuner? Planer for interkommunal samordning Informasjon om endret tjenestetilbud Obs. nøkkelpersonell Kapasitet organisering og samordning Alle kommunale tjenester kan bli berørt på grunn av redusert personell. Ansatte kan være borte på grunn av egen sykdom eller på grunn av sykdom i familien. Alle tjenester bør ha planer som sikrer forsvarlig drift ved høyt sykefravær. Planene må definere kritiske nøkkelfunksjoner og ha avbøtende tiltak hvis nøkkelpersoner blir borte (Vann, renovasjon, IT, finans, mat, kommunikasjon o.l.). Samordning mellom etater og virksomheter internt i kommunen, samt eventuelt samarbeid over kommunegrenser bør innlemmes i planene. Informasjon Hvis funksjoner rammes og tjenestetilbudet reduseres eller endres må befolkningen få beskjed om det.

19 Psykososial omsorg Oppgaver Kapasitet Organisering Samordning Informasjon Psykososial omsorg Planer som sikrer nok personell uansett alvorlighet Organiseringen av den psykososiale omsorg ved en pandemi beskrives i planen. Samordning med spesialisthelsetjenesten og frivillige Informasjon til befolkningen om kommunens tilbud Kapasitet: Ved en alvorlig pandemi kan kommunen oppleve flere dødsfall, også blant yngre personer. Nærstående kan derfor ha behov for støtte og helsehjelp. Kommunen må ha planer for sikring av tilstrekkelig kapasitet for psykososial omsorg og behovet for dette kan bli langt større enn normalt. Organisering: Denne tjenesten bør organiseres på samme måte som ved andre beredskapssituasjoner og under den samme ledelse som ellers. Det bør planlegges for hvordan andre ressurser kan rekrutteres til det psykososiale arbeid. Samordning: Planen bør omtale samordning av kommunens psykososiale omsorg med spesialisthelsetjenesten og de frivillige organisasjonene Informasjon: Kommunen må ha planer for informasjon til befolkningen om hvor de kan få nødvendig psykososial omsorg under en pandemi.

20 Samfunnskritiske funksjoner Oppgaver Kapasitet Organisering Samordning Informasjon Samfunnskritiske funksjoner utenfor kommunen Planen bør beskrive bedrifter/ institusjoner i kommunen med samfunnskritiske oppgaver Planen bør si noe om kommunens kunnskap om viktige bedrifters pandemi-planlegging Vurdere behov for samordning av planen med viktige bedrifter Planer for samordnet informasjon hvis viktige samfunnsfunksjoner utenfor kommunen skulle stå i fare for å svikte Et stort sykefravær i befolkningen kan føre til svikt i samfunnskritiske funksjoner som rammer kommunen. Det kan være leveransesvikt av viktige varer, store datasystemer kan falle ut og offentlig transport kan bli hardt rammet. Dette må kommunen være forberedt på og bør være ivaretatt i kommunens generelle beredskapsplaner. Kommunen må holde seg orientert om at sentrale samfunnsviktige virksomheter i kommunen har beredskapsplaner som ivaretar drift ved stort fravær, og etablere kontakt med tanke på evt samordning med bedriftshelsetjenesten om eksempelvis vaksinasjon av nøkkelpersonell.

21 Vaksinasjon Oppgaver Kapasitet Organisering Samordning Informasjon Vaksinasjon Planen må sikre nødvendig kapasitet til å gjennomføre massevaksinasjon Planen må si hvem og hvor vaksinasjon skal finne sted og hvordan nødvendig helsepersonell og frivillige kan mobiliseres. Mulig med alternative opplegg avhengig av omfang og smittsomhet. Planer for mottak og distribusjon av vaksiner Samordning av nasjonale myndigheters planer for vaksinedistribusjon og kommunens planer for vaksinering Samordne planene med spesialist-helsetjenesten og private aktører Formidling av nasjonale anbefalinger og ikke minst informasjon om hvor befolkningen skal henvende seg for vaksinasjon Det skal foreligge oppdaterte lister over antall personer i ulike prioriterte grupper (se veileder massevaksinasjon) Planer for forsvarlig håndtering av vaksine

22 Kapasitet: En massevaksinasjon vil kreve stor innsats fra helsetjenesten i en situasjon der oppfølgingen av syke allerede utfordrer kommunens kapasitet. Kommunen må ha konkrete planer for hvordan nødvendige helse- og hjelperessurser kan mobiliseres for å kunne gjennomføre vaksinasjon i

23 stor stil. Planene må i tillegg sikre kapasitet for mottak og lagring av vaksinene. Planveileder for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i kommuner og helseforetak gir mer detaljerte råd om planlegging og gjennomføring av massevaksinasjon. Organisering: Ved en pandemi vil normalt de samme gruppene prioriteres for vaksinering først som ved vanlige influensaepidemier.. Kommunen må ha planer for hvem som skal gjennomføre vaksinasjonen, hvordan den skal gjennomføres og hvor den skal gjennomføres. Vaksinene vil også distribueres ujevnt og over tid.det betyr at man kan ha forskjellige planer for forskjellige grupper. Eksempelvis kan risikopersoner vaksines hos fastlegene, mens den øvrige befolkning vaksineres av helsepersonell på utpekte vaksinasjonssteder i kommunen. I en situasjon med behov for vaksinasjon av mange over kort tid (massevaksinasjon) kan det være effektivt å rekruttere både helsesøstre, andre sykepleiere og helsesekretærer til å gjennomføre vaksinasjonen. I tillegg kan det etableres egne vaksinasjonsteam som vaksinerer hjemmebundne pasienter og pasienter på sykehjem og bedriftshelsetjenesten i større bedrifter kan vaksinere sine ansatte Ved en massevaksinasjon vil frivillige kunne gi avgjørende hjelp i forhold til organisering av køer, registrering m.m. og dette bør inn i planene. Samordning: Arbeidsdelingen mellom fastlegene og kommunen bør avklares og avtales i god tid før et pandemiutbudd. Det samme gjelder samarbeidet med bedriftshelsetjenestene i større bedrifter.. Informasjon: Kommunelegene og andre lokale helsemyndigheter bør støtte opp om de nasjonale vaksinasjonsanbefalinger gjennom lokale medier for å sikre optimal vaksinasjonsdekning. Kommunen må sørge for at befolkningen blir grundig informert om hvem som kan vaksineres hvor og dette kan skje gjennom kommunens nettsider, gjennom lokalaviser og lokalradio.

24 Øvrige smitteverntiltak Oppgaver Kapasitet Organisering Samordning Informasjon Smittevern-tiltak Råd og veiledning Antiviralia Basale smittevernrutiner i helsetjenesten Beskyttelsesutstyr Smittevern-tiltak basert på vedtak i Smittevern-loven Planen må sikre at kommunen til enhver tid har tilgang på kommunelege eller andre med smittevernkompetanse Planer for å sikre nok beskyttelsesutstyr til bruk for personell som er i kontakt med influensasyke Smittevernråd formidles fra fastleger, legevakt, smittevernansvarlig lege i kommunen. Også annet helsepersonell bør bidra med smittevernråd Planer for mottak og distribusjon av antiviralia og beskyttelsesutstyr Samordne lokale råd og tiltak med nasjonale anbefalinger Viktige smittevernråd, inkludert hjemmeisolering og bruk av beskyttelsesutstyr må formidles til befolkningen. Informasjon om hvor og hvordan antiviralia utskrives må formidles til befolkningen. Råd og veiledning til befolkningen: Under pandemiens vil det gis konkrete smittevernråd fra nasjonale helsemyndigheter. Særlig viktig vil råd om god hoste- og håndhygiene være og dette må støttes av de kommunale helsemyndigheter. I tillegg kan det gis råd om hvordan syke kan unngå smitte til andre og om hvordan

25 familiemedlemmer kan beskytte seg best mulig for å unngå smitte fra den syke. Det vil være naturlig at det er kommunelegen som formidler smittevernrådene til lokalbefolkningen. Fastleger og legevaktleger og annet helsepersonell som møter de influensasyke vil og a en avgjørende rolle som formidlere av fornuftige smittevernråd for å forhindre unødig smitte til nære personer. Antiviralia: Antiviralia kan benyttes for å forkorte sykdomsvarigheten og vil være et viktig tiltak før vaksine foreligger. Anbefalinger om riktig bruk og indikasjon vil bli gitt fra nasjonalt hold. Normalt skal dette forskrives av lege for deretter å hentes ut fra apotek, men under en pandemi kan det åpnes opp for andre måter for forskrivning og utlevering. Tidligst mulig diagnose vil stå sentralt for maksimal effekt av antiviralia, og vil kreve god kapasitet i legetjenesten, mulighet for diagnostisering over telefon kan her være en god metode. Det bør unngås at utleveringssteder av antiviralia blir smittesteder. I særlige tilfelle kan det bli gitt anbefalinger om antiviralia i forebyggende hensikt til nøkkelpersonell. Dette vil i utgangspunktet ikke distribueres via apotek og rutiner for mottak og utdeling av dette bør inn i planene. Beskyttelsesutstyr og basale smittevernrutiner.: Helsepersonell som omgås influensasyke må bruke beskyttelsesfrakk, munnbind og hansker for ikke å bli smittet.kommunen må sørge for at det er planlagt for at dette er tilgjengelig. Det er viktig at også fastlegekontor og legevakt har tilgang og bruker dette. Videre er det sentralt at alt personell som kommer i direkte kontakt med influensasyke har god kjennskap til basale smittevernrutiner. Dette kan være håndhygiene; hostehygiene, plassering av influensasyke (avstand), renhold, avfalls- og skittentøyhåndtering.