Sosiale ulikheter i oppvekst

Transkript

1 Sosiale ulikheter i oppvekst Levekårsutsatte barnefamilier og hverdagsliv. Fokus helse, økonomi, arbeid, utdanning. Praktiske eksempler fra utvalgte kommuneprosjekter. Karin Gustavsen, sosionom og sosiolog. Leder av Samfunnslaboratoriet Samfunnsforsker KoRus-Sør:

2 «Our Kids»: Statsviter Robert Putnam I sin nye bok «Our Kids» advarer Putnam mot økende klasseskiller i USA. Kort fortalt slår Putnam fast at barna til fattige mennesker ikke på langt nær har samme muligheter som barna til de rike. De får langt mindre kvalitetstid med foreldrene, opplever oftere skilsmisse, bor i dårligere nabolag, går på dårligere skoler, går på færre fritidsaktiviteter og kjenner færre ressurssterke voksenpersoner. Selv fattige skolelys har mindre sjanse til å fullføre en utdannelse enn rike skoletapere. Den amerikanske drømmen om at alle kan bygge seg opp fra bunnen av, er i krise, skal vi tro Putnam. Robert Putnam sannsynliggjør for det første at ulikhet i seg selv er et problem, også når alle får det bedre. Skal rike og fattige barn konkurrere om de samme jobbene, kan et økende gap dem imellom være et problem i seg selv. For det andre fastslår han at det er en sammenheng mellom ulikhet i resultater og ulikhet i muligheter. Er foreldrene dine fattige, har du ikke samme muligheter som når foreldrene dine er rike, uansett hvor hardt du selv jobber. Boka handler om USA, men bør være en tankevekker også her i Norge. Til tross for at vi relativt sett har små forskjeller, har forskjellene økt sammenhengende siden slutten av tallet. Det skjer uavhengig av hvem som sitter i regjering

3 Mitt tema er: Levekår som risiko Min bekymring er: Hvilken retning tar vi samfunnet dersom vi ikke makter å redusere omfanget av levekårutsatte barn og unge? Mitt poeng er: Vi må i langt større grad søke forklaringer og løsninger som ligger utenfor individet selv. Perspektivet jeg fremsetter er derved: Fra innover ( enkeltindivid) til utover (system- og samfunnsperspektiv) Foredraget omhandler:

4 Viktig: Ikke et deterministisk menneskesyn Ingen kausalsammenhenger Foredraget viser: Mønstre over tid Belastninger barn og unge fra levekårutsatte familier utsettes for som kan påvirke deres muligheter under oppvekst og senere i livet.

5 UNGDOM UTVIKLING ENDRING Forskning viser at ungdommers hjerne er svært formbar! Dette gir stort håp og mange muligheter! Hjernens U- sving : Tenåringstiden nt/2012/ny%20giv/konferanse% /magne% 20raundalen.pdf

6 SIMBA gutt 14 år Gutten er hjemme fra skolen når vi kommer til familien første gang. Han har da vært hjemme fra skolen i nesten 2 uker fordi han ikke har vinterjakke, lue, votter eller vinterstøvler. Han har for kort genser og for korte bukser på seg. Ute er det bort i mot 20 minusgrader. Han ler litt og sier; jeg drar sokkene utenpå buksa, så ser ikke de andre at den er så kort. Han har regulering, men de klarer ikke betale timene, så han får ikke gått til oppfølgingstimer. Han forteller at til helgen er det turnering med idretten han er med på, men han får ikke deltatt for han har ikke drakt lenger. Den han hadde er blitt altfor liten. Han kunne tenke seg å lære seg å spille gitar, men mangler gitaren

7 Konsekvenser for barn som opplever fattigdom; Helseutsatthet Majoriteten av de fattige er fattige i en periode av sitt liv. Det er til å bære for de voksne som må leve med dette en stund. Men de barna som opplever denne perioden må sannsynligvis leve med konsekvensene av dette hele Livet, sier Ole Rikard Haavet ( fastlege og førsteamanuensis ved UIO: Forskere i Japan og i USA har studert betydningen av negative livshendelser for immunapparatet, og funnet at slike opplevelser forstyrrer de deler av hjernen som styrer dette apparatet.

8

9 Begrepet fattigdom Absolutt fattigdom: Absolutt fattigdom innebærer at man ikke får dekket grunnleggende behov som mat, klær, hus, tilgang på grunnutdanning og primære helsetjenester. Grensen for absolutt fattigdom går ved Verdensbankens fattigdomsgrense på 1,25 amerikanske dollar (cirka 8 norske kroner) dagen. Med denne fattigdomsgrensa som utgangspunkt regnes 836 millioner mennesker som ekstremt fattige, eller absolutt fattige. Verdensbanken lager også et anslag på hvor mange som lever under 2,5 amerikanske dollar om dagen for å vise hvor mange mennesker som har et forbruk som er ekstremt lavt. Over 3 milliarder mennesker faller under denne utvidede fattigdomsgrensa. I Norge snakker i først og fremst om relativ fattigdom:

10 Hvem anses som fattig i Norge? Relativ fattigdom er fattigdom sett i forhold til størstedelen av befolkningen i et land. Grensen for relativ fattigdom fastsettes gjennom en nasjonal fattigdomsgrense. Det er stor forskjell på disse to formene for fattigdom. Grensen for relativ fattigdom i et rikt land som Norge ligger på 50 prosent av medianinntekten, det vil si for en husholdning (2008). Disse personene har ikke tilgang på en del goder som er vanlig i Norge, men ville vært velstående i mange av verdens fattigste land.

11 Begrepet fattigdom Uansett hvilke definisjoner som blir brukt, handler fattigdom om mangel på trygghet, forutsigbarhet, valgmuligheter og innflytelse. Dette er ikke alltid så lett å måle bare ved å se på hvor mye penger en person har. Derfor har FN utviklet andre målemetoder for å forstå hvordan fattigdom oppleves. En av disse er Multidimensjonal Fattigdomsindeks som i tillegg til å beskrive hvor mange fattige som finnes også måler hvor alvorlig fattigdommen er: Den største endringen er imidlertid hvordan man måler levestandard. Isteden for bare å spørre om hvor mye penger en familie har, spør man om de har tilgang til reint vann, toaletter og elektrisitet, om de bor i et hus uten jordgulv og om de har radio, sykler eller telefoner.

12

13 NrK 20. oktober 2014: Vi har et økende antall fattige i Norge og flere barn som ikke får gjøre det andre barn gjør Foreldre dropper middag for å spare penger, slik at barna deres skal få gå på kino. Barneombud Anne Lindbo slår alarm. Jeg er kjempebekymret.

14 Barn som lever i fattigdom Regjeringens strategi ( tiltak Kommentarer til strategiplanene: Mye bra Men mye av dette har kommunene fra før eller er i gang med. Slik sett lite nytt. For mange målrettet tiltak For lite universelle ordninger Lite om hva som skal gjøre for å redusere og bekjempe fattigdom, i hovedsak består strategiplanen av kompensatoriske tiltak.

15 Fattigdomsdugnad organisasjoner! Dialog, rådslag, utarbeidelse av praktisk veiledningsmateriell Redd Barna en av aktørene. Redd Barna har også gjennomført egen fattigdomshøring med barn i 2015: H%C3%B8ring-med-barn-om-fattigdom-2015.pdf

16 Barndommens Pris NrK Brennpunkt: Publisert 8. september 2015

17 Barn i Norden om fattigdom Bok der barn som har opplevd fattigdom, skriver om dette. Nordisk prosjekt: Boken kommer ut høsten 2016.

18 Riksrevisjonens undersøkelse av barnefattigdom Dokument 3:11 ( ) Overlevert Stortinget Flere barn vokser opp i familier med lavinntekt. Mange kommuner gjør for lite for at fattige barn skal kunne delta sosialt. Den statlige innsatsen for å redusere konsekvensene av fattigdom blant barn og unge er ikke godt nok koordinert. Behova til barna blir ikke godt nok kartlagt når foreldra søker om sosialhjelp. ( mrk: Tilsynsrapporter fra fylkesmennene sier det samme. )

19 Ungdata årets nasjonale rapport: Rapporten er en oppdatering av de to nasjonale rapportene fra Ungdata utgitt i 2013 og I all hovedsak bekrefter årets rapport det bildet som Ungdata allerede har gitt av norsk ungdom. Vi har en veltilpasset, aktiv og hjemmekjær ungdomsgenerasjon, samtidig som det fortsatt er mange unge som opplever bekymringer og stress i hverdagen. Det er særlig mange som sliter i familier med dårlig økonomi UNG i Oslo viser tilsvarende funn, der forskerne konkluderer som følger:

20 UNG I OSLO: Familiebakgrunn teller Resultatene bekrefter bildet av en by med store sosiale forskjeller, forteller prosjektleder Patrick Lie Andersen ved NOVA/HiOA. Forskjellene handler ikke bare om bosted eller innvandringsbakgrunn, men mye om hva slags ressurser ungdommene har tilgang på gjennom sin egen familie. Mange av de unge som vokser opp med færrest sosioøkonomiske ressurser, har en vanskeligere oppvekst enn mange andre ungdommer i Oslo. Gruppen kommer systematisk dårligere ut på de fleste områder.

21 De sosiale, økonomiske og utdanningsbaserte forholdene i familien som barn og ungdom vokser opp i, har betydning for helsen deres. De samme forholdene kan fremme eller hemme barnets sosiale, emosjonelle og kognitive utvikling. ( ) Det er en tendens til at fordeler og ulemper hoper seg opp gjennom livsløpet. Ulikheter i risikofaktorer og helseproblemer blant barn og unge kan derfor bli markante sosiale, økonomiske og helsemessige forskjeller senere i livet. Slik reproduseres ulikhetene mellom generasjonene. ( ) De fleste vil være enige om at det ikke finnes en god etisk begrunnelse for en slik ulikhet i livssjanser.

22 Sosiale ulikheter i helse Til tross for et nett av ordninger og tjenester i offentlig regi, som er ment å skulle utjevne sosiale forskjeller, kommer de dårligst stilte fortsatt dårligst ut, sier Espen Dahl ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

23 Sosial ulikhet i helse i Norge forekommer i alle aldersgrupper gjelder for begge kjønn er store uansett mål på sosial status gjelder for mange ulike mål på helse har vedvart over tid danner en gradient: jo høyere sosioøkonomisk status, dess bedre helse

24 Sosial ulikhet i helse Ingen biologiske grunner til forskjellene Sosiale årsaker Det er mulig å gjøre noe med det

25 Økonomi og helse ( Det er mange grunner til at sammenhengen mellom økonomi og helse er såpass sterk. For det første påvirker personlig økonomi helsen mer eller mindre direkte, gjennom forskjellige former for helsefremmende eller -hemmende forbruk og levekår. God økonomi gir større tilgang til sunne boliger, rekreasjonsmuligheter, kosthold og helsetjenester. Dette kalles gjerne kausalitet: det er en direkte årsaksforbindelse mellom økonomi og helse. En annen forklaring er det som kalles helserelatert sosial mobilitet: Dårlig helse medfører ofte avbrutt utdanning, svakere eller ingen tilknytning til arbeidslivet og lavere inntekt. Dermed «sorteres» folk inn i ulike sosioøkonomiske grupper etter hva slags helse de har.

26 Økonomi og helse ( En tredje forklaring er at det kan finnes bakenforliggende, felles årsaker til både økonomi og helse. Ofte er for eksempel yrker med store arbeidsmiljøbelastninger også lavtlønnsyrker. Det er da ingen direkte årsakssammenheng mellom inntekt og helse, men yrke påvirker begge faktorer. En fjerde forklaring på økonomi-helse-sammenhengen er den såkalte inntektsulikhetshypotesen. I følge denne hypotesen er økonomiske forskjeller i seg selv skadelig for folkehelsen, fordi de medfører mindre samhold og solidaritet, sterkere følelser av utilstrekkelighet, mer kriminalitet osv. Et samfunn med store inntektsulikheter vil i følge denne hypotesen ha dårligere gjennomsnittshelse enn et samfunn med små inntektsforskjeller.

27 Forklaringsmodeller Hovedskille går mellom individuelle og strukturelle forklaringer Eks. vil individuelle forklaringer som helseadferdsteorien avstedkomme tiltak knyttet til denne forståelsen av helse ( eks. holdningskampanjer, kontroller )

28 Jon Ivar Elstaad (2005 ): Sosioøkonomiske ulikheter i helse. Teorier og forklaringer Ny kunnskap, nye forklaringer: Elstad oppsummerer at samfunnsforholdene genererer typiske livsmønstre og livskarrierer med særskilte typer muligheter og handlingsalternativer som strekker seg over hele livsløpet, fra barndom til alderdom. Det finnes mange individuelle avvik og variasjoner, mange har følelsen av at de selv velger sine liv, men alt i alt er det likevel dominerende sosiale mønstre strukturelle føringer som fordeler helserelevante påkjenninger på en bestemt måte. Og hver nye studie avdekker resultatet av disse mønstrene i form av vedvarende sosioøkonomiske helseulikheter.

29 Grunnlaget for helsemessig ugunstige levevaner er ofte skapt tidlig i et menneskes liv under innflytelse av forhold utenfor individet selv. De som mest trenger endring i livsstil, vil ofte være de som har minst handlingsfrihet til å gjennomføre nødvendig endring Gisle Roksund, allmennlege og samfunnsmedisiner, Telemark 7. mars 2013

30 Sosial ulikhet i helse - Barn Elstad ( 2008) viser til at den sosiale gradienten i helse ikke fremstår like tydelig i barndom som vi finner hos voksne og fremholder at forskningen gir et inkonsistent inntrykk og at det ofte er små forskjeller som er funnet. Andre studier peker på tilsvarende funn (West & Sweeting 2004). Elstad ( 2008) fant imidlertid fattigdom over tid påvirket helsen negativt, primært knyttet til psykosomatiske plager og vekst ( målt ved høyde).

31 Sosial ulikhet i helse Flere nordiske studier har vist at barn og unges helse er sosialt skjevt fordelt Med data fra alle de nordiske landene viste Grøholt og medarbeidere at forekomsten av flere kroniske barnesykdommer former en sosial gradient (Grøholt mfl. 2001).

32 Sosial ulikhet i helse - Barn Både for utdanningsnivå, inntekt og yrke fant man i denne studien høyere forekomst av astma, allergi og eksem hos barn i familier med lavest sosioøkonomisk status. Grøholt og medarbeidere har i en senere studie med data for alle de nordiske landene undersøkt ulike smertetilstander hos barn etter sosioøkonomisk status hos foreldrene (Grøholt mfl. 2003b).

33 Sosial ulikhet i helse - Barn De fant høyere forekomst av hodepine, magesmerter og ryggsmerter hos barn i familier med lavt utdanningsnivå og lav husholdningsinntekt. Man viste i denne studien en økt risiko på 40 prosent for at barna opplevde disse smertetilstandene dersom familien hadde lavt utdanningsnivå og lav husholdningsinntekt.

34 Sosiale forskjeller avgjør hvor mye søvn norske barn får, viser en ny undersøkelse gjennomført med 6000 barn i femte til sjuende klasse. Barn fra familier med dårlig økonomi får mindre søvn enn andre barn, i gjennomsnitt én time mindre søvn hver natt. Samtidig viser undersøkelsen en sammenheng mellom dårlig økonomi og psykiske vansker hos barn. Erfaringer fra SIMBA og muligheter for god søvn: Dårlige madrasser, trangboddhet, stuesoving, kalde rom osv.. Sosiale forskjeller og søvn

35 Ungdata om dårlig familieøkonomi: ( 2014) Ungdom som rapporterer om dårlig økonomi i familien: kun 48 % som er fornøyd med helsa si, mot 75 % av de som opplever god familieøkonomi og 47 % som har skulket skolen siste år, mot 20 % av dem som opplever god familieøkonomi Vi finner tilsvarende tendens i UNG i Oslo. Link til nasjonal Ungdata-rapport:

36

37 Budskap Ole Rikard Haavet Forum for barnefattigdomsbekjempelse Redd Barna, 8 sept 2009 Jeg vil i innlegget vise hvordan fattigdom er en alvorlig trussel mot barn og unges helse på kort og lang sikt. Helsa er truet av den virkning stress knyttet til fattigdom i oppveksten har på utvikling av hjerne og immunapparat. Denne type stress er vist å resultere i svekkede kognitive funksjoner, økt risiko for infeksjoner, hjerte kar sykdommer, diabetes type II og kreft. Stress på grunn av fattigdom kan ha ulik karakter. En type er ikke å ha råd til å delta sosialt. En annen type er negative livserfaringer, hvor antallet er vist å øke med økende fattigdom. Effekten av stress er avhengig av varigheten. - I Norge har i tillegg ikke alle fattige råd til å gå til lege eller til å kjøpe medisiner og de rapporterer å bli avvist når de ber om hjelp fra det offentlige. Å utrydde barn og unges fattigdom vil løse store helseproblemer og trolig ha en netto samfunnsøkonomisk gevinst. Ole Rikard Haavet 37

38 Fra SIMBA Drammen Levekår: Følgende sitater er uttrykk for kategorien svært dårlige levekår: Jeg lever i helvete, skal jeg være ærlig. Jeg er veldig glad for at jeg i det hele tatt kan sette mat på bordet for mine barn. Men ingen i familien har datamaskiner. Vi får problemer med lekser og slikt. Min sønn på 14 år går noen ganger til venner, men han synes det er litt ekkelt. Jeg kan heller ikke gå på nett ift. å følge med på nettsiden på skole og fotball. Alt går nå på nett, jeg har ikke datamaskin og må da ringe de andre som sender meg hva som skal skje på sms.

39 Barnas stemmer Barn som er utsatt for levekårsbelastende livssituasjon, må håndtere både fars og mors bekymringer og egne barndomsbekymringer

40 Fra SIMBA - Drammen Jente 9 år: Jeg merker at vi har lite penger. Jeg ønsker meg et penal, men jeg kan ikke få nytt, jeg har et gammelt penal. Jeg tenker mest på bursdagen min (6 mnd til). For man må ha bursdag! Da får man besøk, og så får man gaver. Jeg vet hva bekymre seg betyr. Jeg bekymrer meg for bursdagen min og for om vi kan feire den sånn som jeg drømmer om. (far får tårer i øynene og hvisker til oss at det bekymrer han seg for også)

41 SIMBA gutt 15 år Det er ganske irriterende. Det er vanskelig ikke å ha det samme som de andre på skolen. Jeg har ikke lyst til å ta med venner hjem fra skolen og sånt. Det er flaut å vise dette her. Jeg gjør alt jeg kan for at jeg ikke skal leve sånn som det her når jeg blir stor. Jeg gjør det jeg kan for å være flink på skolen. Det er veldig kipt at vi i familien aldri kan være med på kinobesøk eller å gå ut å spise sammen. Hvorfor kan vi ikke være en ordentlig familie, hvorfor kan ikke vi ha det hyggelig på lørdager sånn som andre? Jeg ønsker at mamma og pappa blir friske så de kan jobbe og tjene mer penger.

42 SIMBA 15 år Jeg er ikke med på noe, jeg kan ikke være med på kino på lørdagskvelder, jeg sier at jeg ikke kan. Jeg er da hjemme med min mor. Og denne turen til Polen. Det var foreldre som arrangerte, alle var med, jeg var ikke med, vi søkte om det i Drammen kommune, men jeg fikk det ikke. Jeg var tre dager på skolen, resten var helgen og høstferien. Vi var nesten ingen på skolen. Det var bare jeg og et par til. Jeg hadde lyst til å være med til Polen. Det var veldig grusomt å være igjen hjemme.

43 Jente 15 år Vi mangler så mye. Jeg har ikke egen seng fordi det ikke er plass til det på det ene soverommet vi har, og stua er for liten til både sofa og seng. Jeg må derfor sove i samme seng som mamma. Og så er det kaldt i leiligheten, vi må være forsiktig med strøm fordi vi har ikke råd til å betale det selv. Og så har ikke jeg vinterklær, jeg har heller ikke egen pc, jeg har ikke noe utstyr. Jeg synes alt er vanskelig og flaut ( informanten er på gråten når hun snakker).

44 En far fra SIMBA Vi har ikke pc. Vi har ikke pc, det har vi ikke råd til. Vi har ikke råd til å ha bursdag for egne barn. De får gå i andres bursdag, men da finner vi billigst mulig gave. Ingen av barna deltar i aktiviteter. Hadde vi hatt råd så hadde de fått lov til hva de måtte ønske. Eldste jenta vil gjerne gå på skøyter, men det går ikke, utstyr koster jævlig mye penger. Barna merker vi har dårlig økonomi.

45 EN MOR FRA SIMBA Jeg skulle ønske sønnen min kunne ta med seg venner hjem, men de vil ikke bli med hit for vi har ikke internett eller gode møbler. KARIN GUSTAVSEN 27. NOVEMBER 2015

46 Deltagelse generelt: Barna dere nå har hørt, er et konkret utrykk for det vi finner i nasjonale studier av levekårsutsatte barn og unge: Ungdom som vokser opp i familier med dårlig råd, deltar mindre i fritidsaktiviteter og har mindre sosial omgang med venner enn annen ungdom. ( Kilde: Sletten, M.A. (2010). Social costs of poverty; leisure time socializing and the subjective experience and social isolation among year old Norwegians. Journal of Youth Studies, 13(3): Barnebefolkningen: Vi finner også en sosioøkonomisk gradient i: * Idrettsdeltagelse *Kulturskolebruk Kulturskolen: Kulturskole for alle? Pilotundersøkelse om kulturskoletilbudet Karin Gustavsen og Sigbjørn Hjelmbrekke TF-rapport nr Idrett: Tangen, Jan Ove (2007). Idrettsanlegg og idrettsdeltakelse : for de fleste eller for noen få?. I Andreas Hompland (red.), Idrettens dilemmaer : rapport fra forskningsprogrammet "Idrett, samfunn og frivillig organisering". Akilles, Oslo Artikkel i Framtida.no 22. august 2012: Idretten skyv fattige frå seg (Karl Henrik Sivesind)

47 Fra prosjektet til NOVA: Foreldrene skjermer barna Studier viser også at barn ofte merker fattigdommen mindre enn det foreldrene deres gjør Barns behov prioriteres høyt også i fattige familier.

48 Kunnskapsgjennomgang Utdanning og Helse, Jon Ivar Elstad Utdanning varierer sterkt med sosial bakgrunn. Jo høyere utdanning foreldrene har, jo høyere familie inntekten er, og jo høyere faren og moren er plassert i yrkeshierarkiet, jo mer utdanning tar barna i gjennomsnitt. Dette mønsteret finnes i alle vestlige land og er et sentralt tema i utdannings sosiologien ( Elstad 2011) (Boudon 1974; Bourdieu & Passeron 1977; Gambetta 1987; Goldthorpe 1996; Hansen 1999, 2005; Hansen & Mastekaasa 2006; Jaeger 2007; Jaeger & Holm 2007).

49 Kunnskapsgjennomgang Utdanning og Helse, Jon Ivar Elstad ( Flere studier viser at trang familieøkonomi er relatert til tenåringers rapportering om psykosomatiske plager. En svensk studie av over åringer viser at ikke familiens yrkesklasse, men først og fremst graden av økonomiske problemer i familieøkonomien, var relatert til høyere rapportering av psykosomatiske plager blant barna (Ostberg et al.2006).

50 Kunnskapsgjennomgang Utdanning og Helse, Jon Ivar Elstad En amerikansk studie fant en overhyppighet av dårlig helse blant lavstatusbarn, og denne dårligere helsetilstanden var relatert til et seinere lavt utdannings nivå (Haas 2006).

51 Ungdata: Skoleproblemer og økonomi ( BTV og Agderregioen rapport 2014 )

52 Fra pågående prosjekt: Læring for livet! Karin Gustavsen Jeg skulka gymmen hver gang i hele 8.klasse. Jeg orket ikke å ha det. Jeg hadde ikke gymklær og alle de andre kom i sånne proffe gymtøy og sånn. Og så hadde ikke jeg noen ting. Jeg fikk 2 minus i karakter. Læreren spurte meg en gang om fraværet. Jeg sa at jeg ikke likte gymmen. Det var det jeg svarte. Man har ikke lyst til å si at man er fattig, liksom. ( jente 15 år )

53 Fra pågående prosjekt: Læring for livet! Karin Gustavsen Så husker jeg en gang vi hadde heimkunnskap. Da hadde vi fem om dagen greier. Da skulle vi trene en time om dagen og så spise masse frukt og sånn. Og det koster mye penger. Og så gikk jeg og sa det til mamma, og vi har jo ikke penger til så mye frukt, så da måtte hun skrive melding til læreren at vi ikke hadde penger til frukt og det var skikkelig flaut. Og da sa lærer: Å nei, men gulrøtter er billig! Alle så det liksom. Det var skikkelig flaut. Grusomt. Jeg hadde bare lyst til å synke i gulvet.

54 Fra pågående prosjekt: Læring for livet! Karin Gustavsen På spørsmål om hun tror lærerne forstår den situasjonen hun og familien er i, svarte informanten: Nei, nesten ingen lærere forstår det, de er liksom mer sånn byfolk, de har masse penger og, de er ikke helt vant med at det finns folk som ikke har så mye penger, de er uvant med det, å møte på noen, det er ikke naturlig for dem liksom. Det er kanskje litt med holdninger å gjøre også, at de ikke er lært opp til at noen i det rike landet Norge har det sånn. De veit ikke bare helt åssen de skal takle det. Det er fremmed for dem.

55 Børnehaven gør en forskel : Charlotte Palludan: Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag En feltstudie fra Danmark av hverdagslivet i en barnehage, viste at pedagogene i barnehagen gjør forskjell på barna. Studien viser at barna gis ulike muligheter og spor ut av barnehagen, og at dette henger nøye sammen med møtet mellom pedagogene og barnehagebarna SNAKKE MED SNAKKE TIL : Barn fra lavere sosioøkonomiske lag, ble i større grad snakket TIL. Barn fra mellomklassenivå og oppover, ble snakket MED. Snakke MED = en anerkjennende kommunikasjonspraksis Snakke TIL = en instruerende og reduserende kommunikasjonspraksis. Denne undersøkelsen gir oss svært viktig kunnskap som er av stor betydning: Alle vi som jobber med utsatte grupper, må ransake vår egen praksis: Snakker jeg MED eller snakker jeg TIL?

56 Kan fagpraksis bidra til å reprodusere sosiale ulikheter? Snakke MED Snakke TIL Meninger, synspunkter, løsningsforslag blir tillagt vekt Anerkjennelse Likeverd Meninger, synspunkter, løsningsforslag blir ikke tillagt vekt Underkjenne Underlegen

57 Levekår og risiko Levekår påvirker muligheter under oppvekst Levekår har innvirkning både på somatisk, psykosomatisk og psykisk helse. Derved kan også skolegang påvirkes. Levekår har innvirkning på utvikling av kognitive ferdigheter. Derved kan også skolegang påvirkes. Levekår har innvirkning på mulighet for deltagelse i nærområdet. Derved kan også følelse og opplevelse av tilhørighet svekkes. Levekår påvirker dermed både personlig utvikling og sosial inkludering. Summen av dette øker farene for reproduksjon av dårlige levekår. Dersom vi fortsetter å individualisere dette problemkomplekset og ikke søker løsninger på strukturnivå, står vi i fare for å forsterke den negative utviklingen. Og, dersom faglig praksis bidrar til å sementere dårlige levekår og sosiale ulikheter, er det en vanskelig oppgave levekårsutsatte barn og unge står overfor.

58 Kompenserende vs bekjempende tiltak Kompenserende tiltak: Kan bidra til å øke livskvaliteten til barn og unge som lever i inntektsfattigdom. Eks. Tilgang på fritidsaktiviteter, ferie, utstyr. Når vi setter inn kompenserende tiltak, er foreldrenes situasjon og familiens objektivt målte levekårsituasjonen som sådant, uendret. Bekjempende tiltak er rettet mot å redusere og/eller fjerne årsaken til dårlige levekår. Eks. tilgang på lønnet arbeid, tilgang på bedre bolig.

59 Målgruppe vs Universelle tiltak og tilbud Universelle tiltak fremmer inklusjon og integrering. Viktig at barn av levekårutsatte familier får tilgang til arenaer der barn av ikke- levekårutsatte er. Gjennom dette bygges nettverk på tvers av sosiale lag. Jmf. Robert Putnam: Barna til fattige mennesker bor i dårligere nabolag, går på dårligere skoler, går på færre fritidsaktiviteter og kjenner færre ressurssterke voksenpersoner. Dersom vi kun målgruppeorienterer tiltak, kan vi stå i fare for å bidra til å øke avstanden mellom sosiale grupper, stikk i strid med det som kanskje var hensikten med tiltaket..

60 Faglig praksis Avgjørende at vi er bevisst vår egen faglige praksis: Snakker jeg MED eller snakker jeg TIL Faglig praksis utspilles i en kontekst: Aktører som inngår i denne, må ha en omforent forståelse av roller og ansvarsområder En nødvendig forutsetning for å lykkes, er nettopp felles forståelse for oppdraget. Myteknekkere: Vi produserer forestillinger om hverandres faglige praksis, avgjørende at vi knekker myter og åpner opp for fellesfaglig plattform.

61 Ledelse Ledelse: Om vil vi unngå tidslekkasje, opphopning av misnøye og drenering av energi i organisasjonen, er det nødvendig med ledelse som begriper betydningen av og essensen innen området som er gjenstand for tematisering. Levekår er et område som i liten grad har blitt oppfattet å være et felles ansvarsområde for ledere på kommunalt nivå ( eller regionalt og sentralt ) Levekår er etter mitt syn det område som i størst grad påkaller fellesledelse på kommunalt nivå

62 Styring Manglende styring i en organisasjon kan medføre forvirring og forvitring i og av organisasjonen. Styringskraft: Dette forutsetter tilslutning til den retning organisasjonen navigerer etter. På kommunalt nivå sikres tilslutning først og fremst gjennom demokratiske prosesser. Medvirkning er et ledd i dette.

63 Ansattemedvirkning og brukermedvirkning Både ansattemedvirkning og brukermedvirkning er lovregulert og faglig anerkjent. Likefult utfordrer dette området en rekke organisasjoner. Hva med brukermedvirkning rettet mot levekårutsatte familier? Dette er en gruppe som verken har pårørende organisasjoner, andre organisasjoner eller frivillige, som «står opp» for de og taler deres sak. Levekårutsatte familier er kanskje den gruppen som i aller minst grad har noen form for ekstern støtte. Dette påkaller etter mitt syn en særlig årvåkenhet for å sikre en medvirkende praksis overfor denne gruppen

64 Brukermedvirkning i tjenesteutvikling Flere kommuner har gått i gang med å legge til rette for at levekårutsatte familier skal bidra til utvikling av levekårtjenester. Samfunnslaboratoriet har bidratt til å utvikle konsepter for dette i følgende kommuner: Vesterålen ( 6 kommuner ), Askim ( Østfold ), Drammen ( Buskerud ), Nordstrand ( Oslo ). Konseptene er basert på aksjonsforskningsprosjektet SIMBA, i Drammen som resulterte i etablering av Levekårteam i Drammen:

65 Rapporten Sosiale ulikheter i oppvekst - en humanitær utfordring ( Gustavsen 2011) Sentralt: Behov for både kompenserende og strukturelle tiltak. Avgjørende at foreldre får tilgang til kvalifisering og arbeid. I påvente av kvalifisering og arbeid, må familien sikres en forutsigbar og verdig hverdag.

66

67

68

69

70

71 Barnekonvensjonen som rettningsgivende Sjumilsteget: Barnekonvensjonen i praksis: Et felles løft for å iverksette FNs barnekonvensjon i kommunene i Norge. I Nordland: Sjumilsteget blitt til Vårre Unga Vårre Framtid

72

73 LEVEKÅRSTEAMET Partene anerkjenner ethvert barns rett til en levestandard som er tilstrekkelig for barnets fysiske, psykiske, åndelige, moralske og sosiale utvikling FNs barnekonvensjon Artikkel 27

74

75 Kort oppsummert Levekårsteamet jobber både på individnivå og på systemnivå Levekårsteamet skal bidra til kompetanseinnhenting og kompetansedeling Levekårsteamet skal bidra til økt samhandling og koordinering men Å bekjempe fattigdom og levekårsutfordringer er ett felles prosjekt for hele kommunen!

76 Vesterålen Askim Nordstrand Andre eksempler:

77 Closing the gap in a generation - how? What were the Commission's findings? Even within countries, there are dramatic differences in health that are closely linked with degrees of social disadvantage. In the Calton area of Glasgow life expectancy at birth for men is 54 years, while in Lenzie, a few kilometres away, it is 82. These inequities in health arise because of the circumstances in which people grow, live, work, and age, and the systems put in place to deal with illness. The conditions in which people live and die are, in turn, shaped by political, social, and economic forces. Closing the health gap requires concerted action across sectors by national governments, WHO, UN agencies, and civil society organisations. Better health and its fair distribution should be adopted as shared goals. What does it recommend? The Commission makes three main recommendations: 1. Improve daily living conditions 2. Tackle the inequitable distribution of power, money, and resources 3. Measure and understand the problem and assess the impact of action

78 Ufortent fattigdom Eit problem når det gjeld fattigdom, er oppfattinga av at det ofte er fortent. I velferdssamfunnet vårt er tanken at alle har like mogelegheiter for å klare seg. Slik er det gjerne ikkje, seier professor Kjell Underlid. Boken «Sosial rettferd. Fattigdom og rikdom i det moderne Noreg» av professor Kjell Underlid, tar for seg en rekke problemstillinger på området. Professor Underlid har forska på sosial rettferd når det gjeld omgrepa fattigdom og rikdom i Noreg. Han meiner at samfunnet må ta meir ansvar for å jamne ut dei økonomiske skilnadene mellom fattig og rik i Noreg. Ofte er det viljen det står på. nspill%20til%20hod%20om%20barn%20og%20unge(1).pdf

79 I diskusjonen om hvordan fattigdom skal bekjempes: Tenketank foreslår skatt på fattigdom I dag er det nesten gratis å være fattig Kan man utjevne forskjeller med skattesystemet? Ja, mener den skattepolitiske tenketanken TAXI:

80 Litteraturtips i tillegg til øvrige tips: Dahl, Espen og Jon Ivar Elstad (2009). Kan helserelatert seleksjon forklare sosial ulikhet i helse? I Mæland, J.G., Elstad, J.I., Næss, Ø. & Westin, S. (red.): Sosial epidemiologi. Sosiale årsaker til sykdom og helsesvikt. Oslo: Gyldendal Akademisk, s Dahl, Espen, Harsløf, I og K.van der Wel (2010). Arbeid, helse og sosial ulikhet. Oslo: Helsedirektoratet Elstad, Jon Ivar (2008). Helse blant lavinntektsbarna i Sandbæk (red.) mfl. (2008): Barns levekår. Familiens inntekt og barns levekår over tid. Rapport 7/08, Oslo NOVA Fløtten, Tone (red.) (2011). Kunnskap om fattigdom i Norge en oppsummering. Fafo-rapport 2011:11 Fløtten, Tone (red.) (2009). Barnefattigdom. Gyldendal akademisk Fløtten Tone, Hansen Inger Lise Skog, Grødem Anne Skevik, Grønninngsæter Arne Backer, Nielsen Roy A. (2011). Kunnskap om fattigdom i Norge. En oppsummering. Fafo-rapport 2011:21 Gustavsen, Karin (2011). Sosiale ulikheter i oppvekst en humanitær utfordring. TF -rapport 283/ 11. Telemarksforsking Gustavsen, Karin, Dalen Hilde, Myhre-Haug Siri, Kruuse Meyer Sissel (2012). Hortensia. Fra levekårsprosjekt til sosial innovasjon: I partnerskap for fattigdomsbekjempelse. Lærings- og resultatrapport fra arbeidet med å bekjempe barnefattigdom i Horten kommune, Rapport Telemarksforsking (publiseres september 2012) Gustavsen, Karin. Van-der Meij Ranveig, Braathen Heidi, Nilsen Jøndahl Heidi (2012). SIMBA - sammen i innsatsen mot barnefattigdom i Drammen kommune. Praksisutvikling i utforskende partnerskap TF rapport : Larsen, Hege og Sissel Seim (red.) (2011). Barnefattigdom i et rikt land. Kunnskapsoppsummering om fattigdom og eksklusjon blant barn i Norge. HiO-rapport 2011 nr. 10 Hjelmtveit, Vidar (2008). Langvarig, økonomisk sosialhjelp i barnefamilier. I Harsløf, Ivan og Seim, Sissel (red.) (2008). Fattigdommens dynamikk. Perspektiver på marginalisering i det norske samfunnet. Universitetsforlaget 2008 Elstad, Jon Ivar ( 2005 ): Sosioøkonomiske ulikheter i helse. Teorier og forklaringer. Sosial- og helsedirektoratet ( 2005)

81 Nettips:

82 Nettips Økonomi lokalt folkehelsearbeid - Helsedirektoratet jun Husholdningenes økonomi, lavinntekt og fattigdom kan ha stor betydning for folkehelsen. Kommunene har mange virkemidler som kan brukes. Folkehelse i Norge Folkehelseinstituttet og smittsomme sykdommer dominerte på 1800-tallet. Utover... Dette kapitlet beskriver utviklingen i folkehelse i 200-årsperioden fra 1814 til Kampen for folkehelsa, Legeforeningen en%2520-%2520kampen%2520for%2520folkehelsa% pdfhva karakteriserte 1800 tallets folkehelse? Nød, sult og fattigdom. Store epidemier. Oppdagelsen av mikrobene. Sinnsykdom ble 'sykdom'...

83 Netttips: Økende forskjeller dårligere folkehelse -Tidsskrift for Den norske... aug Negative helseeffekter av en politikk som gir økende økonomiske ulikheter mellom befolkningsgrupper er tydelige, både i fattige og rike land. Ulikheter i helse konsekvenser for det lokale folkehelsearbeidet entasjoner/folkehelsekonferansen% /elisabeth%2520fosse%2520storefejell% pdf4. mar Norsk politikk for å redusere fattigdom og sosiale ulikheter i helse... sine sektorer for å fremme folkehelse, ikke bare helsesektoren. sbrev-folkehelsearbeid pdf NrK Filmen: Barndommens Pris:

84 Takk for meg

85 Karin Gustavsen: / blogg: samfunnslab.com. Mobil: Karin Gustavsen er utdannet sosionom og sosiolog, og har gjennomført flere forskerkurs på phd-nivå. Gustavsen har i mange år arbeidet med sosiale ulikheter, fattigdomstematikk og levekår, med vekt på å synliggjøre levekårssituasjoner blant barn og unge i Norge, herunder reproduksjonsmekanismer. Gustavsen har i flere kommuneprosjekter arbeidet som aksjonsforsker der ambisjonen er å finne frem til tiltak, organisasjonsformer og praksisformer som bidrar til å øke potensialet for fattigdomsbekjempelse. Hun har også ledet evalueringsprosjekter, kartlegginger og andre forskningsprosjekter knyttet til blant annet velferd og levekår. Hun har dessuten ledet forskningsprosjekt omhandlende tidlig intervensjon rettet mot barn som bekymrer, samt utprøving av nye former for reaksjon overfor ungdom som har begått straffbare handlinger. Karin Gustavsen har i tillegg mangeårig arbeidserfaring fra ledelse, prosjektledelse og utviklingsarbeid på kommunalt, regionalt og sentralt nivå knyttet til levekår- og velferdstematikk, samt fra høyskolearbeid. Hun har blant annet vært sosialsjef i Skien kommune, prosjektutvikler- og leder ved Fylkesmannen i Vestfold, prosjektleder og seniorrådgiver i daværende Sosial- og Helsedepartementet og i Sosial- og Helsedirektoratet, hvor hun blant annet arbeidet med NAV-reformen. Hun har også vært høyskolelektor og faglig leder av Henær-senteret ved Høyskolen i Vestfold, et forskningssenter i helsefremmende arbeid. Karin har i tillegg i flere år vært ansatt som samfunnsforsker ved Telemarksforsking og en periode som førstelektor ved Diakonhjemmets Høgskole. Karin Gustavsen er også etablerer og leder av Samfunnslaboratoriet som først og fremst arbeider med levekårtematikk knyttet til fattigdom og sosiale ulikheter, samt driver Barn og Unges Samfunnslaboratorium ( BUS ), som er et utforskningssenter for barn og unge. Karin var initiativtaker til og etablerer av Samfunnslaboratoriet og BUS.: Karin er også førstelektor, og er tilknyttet KoRus-Sør som samfunnsforsker: Hun medvirker dessuten i nordisk arbeidsgruppe oppnevnt av Nordisk Ministerråd knyttet til området sosialt entreprenørskap og sosiale innovasjon ( ). Karin er også medlem av en nordisk forskergruppe som ser på Unge i Risiko, som gir ut antologi våren Karin er mye benyttet som foredragsholder, veileder og seminarleder, og hun har skrevet en rekke rapporter, kronikker, artikler og fagbok.